Lørenskog kommune Skedsmo kommune Veilysnorm for Lørenskog kommune og Skedsmo kommune Juli 2003

Transkript

1 Veilysnorm for Lørenskog kommune og Skedsmo kommune Juli 2003 Side: 1 av 20

2 Forord Lørenskog kommune og Skedsmo kommune har i samarbeid utarbeidet en veilysnorm for nyanlegg, standardforbedringsanlegg og generelle vedlikeholdsarbeider. Veilysnormen legges til grunn for arbeider med anlegg som kommunene eier eller overtar for videre drift og vedlikehold. Dette omfatter vei- og gatelysanlegg på fylkeskommunale veier med tilhørende gang- og sykkelveier, kommunale veier og gater, gang- og sykkelveier, plasser og turveier som vedlikeholdes av kommunen samt enkelte private veier. I tillegg anbefales at veinormen legges til grunn for arbeider med belysningsanlegg på andre trafikkarealer som er åpne for allmenn ferdsel. Som følge av endringer i Energiloven, som trådte i kraft 1991, og den senere privatisering av tidligere kommunale energi-verk, er det behov for å klarlegge eiernes krav til veilysanlegg. Hensikten med normen er å sikre anlegg med god kvalitet på materiell og utførelse, slik at det blir driftssikkert. Derved ivaretas hensyn til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, trivsel, trygghet og økonomi på en bedre måte. Normen består av 5 kapitler med ulike tema. Kapittel 6 består av vedleggene definisjoner, stikkordsregister, krav til trekke-/kabelrørtrasèer og detaljtegninger for veilysanlegg. Veilysnormen skal som hovedregel også følges, når det gjelder anbefalinger som ikke er formulert som bindende krav. I plan- og byggesaksprosessen kan det gjøres unntak fra bestemmelsene innenfor de rammer som er gitt i bindende forskrifter og vedtekter, men alle unntak skal begrunnes særskilt og godkjennes av kommunen. Normen er utarbeidet av en interkommunal prosjektgruppe bestående av: Lørenskog kommune v/ Lyder Alnes og Per Arne Olausen, tekniske tjenester. Skedsmo kommune v/ Roger Solli og Frode Hofset, teknisk sektor. Hafslund Installasjon AS v/ Roger Storbråten og Arve Utsigt, rådgivere. Skagerak Energi AS v/ Svein Ove Sunde har kvalitetssikret innholdet. Prosjekt- og teknologiledelse AS (PTL) v/ Morten Woldseth, engasjert som prosjektleder. Oslo, juli 2003 Side: 2 av 20

3 INNHOLD Side Innholdsfortegnelse: Forord Innledning Generelt Målsetting Omfang Lover og forskrifter Etablering av veilysanlegg Dokumentasjon og kvalitetssikring Finansiering Utforming av veilysanlegg Generelt Estetikk Miljø Lystekniske krav Elektrotekniske krav Tekniske krav Generelt Grøfter Kabler Fundamentering Skap Master og stolper Armaturer Merking Referanser, henvisninger Generelt Vedlegg Definisjoner Stikkordsregister Krav til trekke-/kabelrørtrasèer Detaljtegninger for veilysanlegg Side: 3 av 20

4 1 Innledning 1.1 Generelt Normen skal være retningsgivende for alle som planlegger og utfører arbeid på veilysanlegg tilhørende Lørenskog kommune og Skedsmo kommune og på trafikkarealer som den respektive kommune har drift og vedlikeholdsansvar for. Dette omfatter planlegging, godkjenning og utførelse av anlegg, som kan overtas av kommunene for videre drift og vedlikehold. Normen beskriver også generelt finansiering, drift og vedlikehold av veilysanlegg. Ved detaljer innen planlegging, godkjenning, kontroll og overtakelse av veilysanlegg, henvises til de til enhver tid gjeldende kommunale prosedyrer. 1.2 Målsetting Normen skal sikre vei- og gatelysanlegg med god kvalitet på materiell og utførelse, slik at anleggene blir driftssikre og med vekt på estetikk og økonomi. Dette for å ivareta hensynet til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, trivsel og trygghet. Veilysanlegg som planlegges og bygges skal ha en teknisk levetid på min. 25 år. 1.3 Omfang Normen gjelder for anlegg som bygges, standardforbedres eller vedlikeholdes på veier, gang- og sykkelveier, gater og plasser, offentlige gang- og sykkelveier, turveier og enkelte private veier, som kommunen har drift og vedlikeholdsansvar for. Disse er vist på de til enhver tid gjeldende veilyskart og -register i kommunene. I tillegg anbefales normen lagt til grunn for øvrige trafikkarealer som er åpne for allmenn ferdsel. 1.4 Lover og forskrifter Etablering av veibelysning reguleres av bestemmelser er hjemlet i vegloven. Også naboloven (Lov om rettshøve mellom grannar) har aktuelle bestemmelser. Arbeider med veilysanlegg omfattes av forskriftene: NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Komitè) nyanlegg FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning) vedlikehold FEA-F (Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg) - vedlikehold 2 Etablering av veilysanlegg 2.1 Dokumentasjon og kvalitetssikring Den som skal forestå utførelse og vedlikehold herunder reparasjoner av veilysanlegg, skal være kvalifisert iht. 11 i FKE (Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, fastsatt av Produktog Elektrisitetstilsynet 24. desember 1993). Fra og med kreves det at virksomheter som utfører arbeider på veilysanlegg er registrert i DSBs (Direktoratet for samfunnssikkerhet og Side: 4 av 20

5 beredskap) register over elektroinstallatører. For vedlikeholdsarbeider på fellesføringsanlegg kreves i tillegg godkjenning av netteier. Aktuelle leverandører skal fremlegge dokumentasjon på godkjent internkontroll, HMSerklæring og attest for skatter og avgifter. Det skal utarbeides veilysplaner for nyanlegg og standardforbedringsanlegg som ivaretar gjeldende forskrifter og gjeldende norm. I plangrunnlaget (N-tegning) utarbeides plan i målestokk M1:500 og detaljplaner i målestokk M1:50. De skal vise nye og eksisterende master/lyspunkter, grøfter, kabeltrasèer, tilknytningspunkter, koplingsskjema med mer, med tilhørende spesifikasjoner på materiell. Videre lysberegninger, kortslutningsberegninger og kabelplaner. Anleggsdeler skal merkes etter de til enhver tid gjeldende kommunale prosedyrer og bestemmelser fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Alle veilysanlegg skal tilrettelegges styreteknisk for fremtidige styringsanlegg. For veilysanlegg med bestykning 250 W eller mer, gjelder dette også fremtidige demping og differensiert styring. Dokumentasjonen skal forelegges den respektive kommunes representant for godkjenning før igangsetting av anleggsarbeider. Samsvarserklæring oversendes den respektive kommunes representant i henhold til NEK 400. Før idriftsettelse av nyanlegg eller standardforbedringsanlegg, skal den respektive kommunes representant være varslet og ha gitt godkjenning til påsetting. Ved etablering av nyanlegg, standardforbedringsanlegg eller endringer av anlegg, skal det gis beskjed om dette til veilysansvarlig ved respektive netteier, med kopi til den respektive kommunes representant. Veilysanlegg meldes av ekstern installatør / leverandør til DLE (Det lokale el-tilsyn). Det skal utarbeides ferdig bygget dokumentasjon som skal overleveres av leverandøren til den respektive kommunes representant for ajourføring i veilysdatabase. Dokumentasjonen skal inneholde evt. ajourførte N-tegninger, innmåling av alle veilysmaster, kabelkummer og retningsendringer på kabel-/ trekkerørstrasèer. Det skal utarbeides en koordinatliste over innmålte punkter. Nummerering i koordinatliste må referere til veilystegning. Dokumentasjonen skal være overlevert og godkjent før kommunal overtakelse. Forut for godkjent tiltransportering og tilkopling av nyanlegg til veilysanlegget, må anleggene tilfredsstille kvalitetskrav gitt i NEK 400 og denne norm. Dette kan først skje, når hele veilysanlegget er godkjent og overtatt til drift og vedlikehold av de respektive kommuner. Leverandøren utarbeider og overleverer forvaltning, drift- og vedlikeholds-dokumentasjon FDV til den respektive kommunes representant. FDV-dokumentasjonen skal være i henhold til Norsk Standard NS 3451 Bygningdsdeltabellen og RIF FDV-norm. Dokumentasjonen bør være godkjent før kommunal overtakelse. Godkjenning og kommunal overtakelse av anlegg skjer i henhold til den til enhver tid gjeldende prosedyre. Side: 5 av 20

6 2.2 Finansiering Planlegging og utbygging av nye eller standardforbedrete veilysanlegg skal tas med i kostnadene for utbyggingen av leverandøren, som kostnad på lik linje med annen pålagt infrastruktur på trafikkarealer. Veilysanlegg overleveres kostnadsfritt til anleggseier (den respektive kommune) for videre drift og vedlikehold. 2.3 Garantier Forhold vedrørende garantier / reklamasjoner skal følge bestemmelsene i den enkelte kontrakt. Generelt settes garantiperioden til 3 år fra tidspunkt for overtakelsesforretningen. I denne perioden svarer leverandør for utførelsen av garantiarbeider. Dersom leverandør har utført garantiarbeider i garantiperioden, har leverandøren garantisansvar for de deler av arbeidene som utbedringen omfatter. Under garantiperioden avholdes årlige befaringer med føring av protokoller, frem til ferdigattest som utferdiges ved utløp av garantiperioden. 3 Utforming av veilysanlegg 3.1 Generelt Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal normalt være dimensjonerende for vei- og gatelysanlegg, men miljøhensyn og estetisk tilpasning til omgivelsene skal også vektlegges. Anlegget skal utformes og driftes så energieffektivt som mulig. Tabell 1 viser ulike faktorer som er avgjørende for belysningskvaliteten på vei og gater: Faktor Belysningskvalitet Lyskilde Lampetype og -effekt Armatur Lysfordeling og virkningsgrad Geometri Armaturplassering og veibredde Vei- og gatedekke Refleksjonsegenskaper 3.2 Estetikk I byrom og sentrumsområder skal utforming av master og valg av farge på master eventuelt armaturer være i henhold til gjeldende planer for området og/eller tilpasses visuell profil for området. Valg av farge på master eventuelt armaturer skal godkjennes av den respektive kommunes representant. I utgangspunktet gjelder standard grønn RAL 6009 eller den farge som er vedtatt for ulike områder i kommunene. Side: 6 av 20

7 I sentrumsområder vurderes fasadebelysningen som en integrert del av, eller som et supplement til vei- og gatebelysningen, slik at lysforurensning unngås. Utendørsbelysningens utforming og karakter kan være med på å gi by og sentrumsområder identitet. Det tilstrebes at veilysanlegg i størst mulig grad harmonerer med veiens utforming og omgivelsene. 3.3 Miljø Det tilstrebes rette master uten utligger, da disse gir mindre dominerende lysanlegg. Det vektlegges valg av materialer og utførelse av anleggsarbeider skjer etter miljømessige kriterier. Håndtering av eventuelle miljøskadelige anleggsdeler skal følge de til enhver tid gjeldende offentlige pålegg og retningslinjer. 3.4 Lystekniske krav Krav i Håndbok 017, Statens vegvesen, til luminansnivå (enhet cd/m²) og blendingskrav gjelder normalt for veinettet. Tabell 2 er en sammenstilling av lystekniske krav for trafikkerte arealer. Kategori Lysnivå Jevnhet Lampetype* Mastehøyde (m) Hovedvei 1 2 cd/m² 0,4 ST/SE Samlevei 0,7 cd/m² 0,4 ST/SE 5 8 Adkomst, boligvei 7-10 lux 0,4 ST/SE 5 8 Gåarealer i sentra lux 0,1 ST/SE 4 5 Gang- og sykkelveier, turveier 7-10 lux 0,1 ST/SE 4 6 Kundeparkeringsplasser 10 lux ST/SE 4 8 * Lampetypen betegnes etter ILCOS-koden (International Lamp Coding System). Andre lampetyper kan vurderes og skalgodkjennes av den respektive kommunes representant. Underganger og overbygde transportgater i tilknytning til parkeringsområder og gågater tilstrebes å få samme krav som vei- og gateanleggene de blir tilknyttet. Dette gjelder krav til belysningsstyrke, estetikk og miljøtilpassing. I villa- og boligstrøk skal blendingskontroll, begrensing av lysforurensning og hærverk vektlegges ved valg av mastehøyde, armatur og avskjerming. 3.5 Elektrotekniske krav Ved etablering av nytt veilysanlegg skal dette i størst mulig utstrekning tenne bestående veilysanlegg. Ved etablering av nytt veilysanlegg tas tenning fra siste mast inn i eget fordelingsskap. Side: 7 av 20

8 Der man plasserer fotocelle, plasseres denne på topp av armatur nær plasseringen av fordelingsskapet, eller dertil egnet plass. Fordelingsskap skal etter avtale med netteier etableres utenfor trafokiosker, der avlåsning kan skje ved OL eller OLH lås. Utgående kurser fra skap sikres med automater med treg karakteristikk C. Mastesikringer skal være på min. 10 Amp C. Alle nyanlegg prosjekteres og bygges eller klargjøres for 400 V nettspenning. Forsyningsspenningen for området må avklares med netteier før prosjektering. 4 Tekniske krav 4.1 Generelt Energiforeningens Fellesorganisasjons ENFO publikasjon nr. 358 skal følges der ikke annet er beskrevet. Tilsvarende gjelder for REN-publikasjoner som er relevante for veilysanlegg med tilhørende arbeider. Alle master og ferdigfundamenter skal tilfredsstille krav i henhold til REF-publikasjon nr. 12 1/94 Kravspesifikasjon - Gatelysmaster. Alle stålfundamenter og -master eventuelt armaturer skal være varmforzinket og pulverlakkert i godkjent farge før montering. Fordeling skal skje fra aluminiumskap type Hydal Flexi eller tilsvarende, IP5.5 og doble vegger. Anleggsdeler skal merkes etter avtale med den respektive kommunes representant, jfr. kap Grøfter Grøfter som etableres for veilyskabler skal være etablert etter REN publikasjon nr 4.1.v5 Kabelforlegging opp til 145 kv, med unntak som fremkommer i denne norm. Kabelpløying tillates ikke. Overdekning skal være min. 800 mm. Ved grøfter i fjell etableres det grøft med omfyllingsmasse med handelsbetegnelse 8 12 mm i filterduk. Trekkerøret legges i omfyllingsmassene, og det fylles på mer omfyllingsmasse. Duken lukkes på toppen, og grøften kan fylles. Det er viktig at man her tilbakefyller på en slik måte at store steiner fra sprengningen, maks. 200 mm, ikke legges i grøft på en slik måte at de skader trekkerør eventuelt kabler. Varslingsrutiner for graving i og langs offentlig vei skal følge den respektive kommunes retningslinjer for graving. Graving av og beskrivelse av grøftearbeider for kabler skal utarbeides i henhold til Håndbok 017, Statens vegvesen, med eventuelle tilleggskrav til prosjektet fra den respektive kommunes representant. Grøfter gravet for fellesføring med kabler fra det øvrige fellesnett til den lokale netteier, skal utføres i henhold til netteiers instruks og tegninger. Side: 8 av 20

9 4.3 Kabler Kabel som etableres er: TFXP min. 4x25 mm² Al ved 230 V IT og PFSP min. 4x25 mm² Al + jord ved 400 V fordelingssystem på master med diameter mm. Det skal etableres en utjevningsforbindelse mellom mastene og hovedjord. Det legges gjennomgående jordline min 25 mm² Cu-wire i kabelgrøft mellom mastene. Alternative kabeltyper kan benyttes etter godkjenning av den respektive kommunes representant. Ved bruk av tremaster benyttes: EX min. 3x25 mm² Al ved 230 V IT og EX min. 4x25 mm² Al ved 400 V TN-S. Kabellegging skal varsles den respektive kommunes representant senest 3 virkedager før kabellegging. Legging av jord- eller hengekabel, når temperaturen er lavere enn + 5 C, skal godkjennes av den respektive kommunes representant. Hengkabelanlegg på stålrørsmaster godkjennes ikke. Der kablene føres inn i mast sammenkobles de med isolerende klemmer, eller dertil egnet koblingsstykke, i koblingshuset på masten. EX hengekabel monteres med utløser mellom mastene og PNN inn i mast / armatur. Videre kabelføring opp til armatur i den enkelte mast, utføres med PFSP min. 2x1,5 mm² Cu + jord. Kabel og armatur skal sikres med sikring i mast. Der forholdene tilsier det må det etableres gjennomgående jordline, min. 25 mm² Cu-wire i kabelgrøft mellom mastene. Veilyskabel skal legges i trekkerør i henhold til krav i vedlegg 6.3 Krav til trekke-/kabelrørtrasèer. Disponering av tverrprofilet i veibanene for kabler skal utformes i henhold til Håndbok 017, Statens vegvesen og gjeldende kommunale normer. 4.4 Fundamentering Nedsetting av fundamenter skjer ved at det graves ut et hull tilpasset fundamentet, med diameter 1,0-1,5 m, med dybde ca. 1,5-1,7 m. I svært bløte jordarter legges impregnert bord eller flat stein under fundamentet. Det fylles tilbake med grus og/eller finpukk/pukk. Massen lagkomprimeres godt rundt fundamentet med vibroplate til det gjenstår 800 mm før bakkenivå. Forbi dette partiet legges kabel i rør som føres inn i fundamentet. Det skal etterfylles med masse, som også skal komprimeres, helt til det gjenstår 100 mm til topp bakkenivå. Videre fylles det på tilstedeværende masse de siste 100 mm til topp bakkenivå. Innvendig i fundamentet fylles det med grus og/eller finpukk/pukk evt. singel. Dette gir god drenering og er gunstig korrosjonsmessig. For stålfundamenter skal fotplata ligge ca. 50 mm over ferdig bakkenivå. Dette er spesielt viktig ved master med avskjæringsledd. Side: 9 av 20

10 Fundamentene settes i linje og to av boltene settes parallelt med kjørebanen. Fundamenter i stål skal dimensjoneres etter den aktuelle mast, men ha min. høyde 1000 mm. Fundamenter skal stå i lodd og fotplata skal ligge ca. 50 mm over ferdig bakkenivå. Ansvarlig utbygger/entreprenør er ansvarlig for riktig plassering. Ved fundamenter i harde dekker (asfalt, stein, betong med mer) i byrom, sentrumsgater, parkeringsplasser eller liknende, skal det monteres pyntesokkel. Der felles plassering er naturlig, monteres veilysfundameter / master ca. 500 mm fra fordelingsskap. Fundament for master montert i veigrunn eller terreng skal være mast med fotplate. Fundamentering ved jordstikkfundament eller nedstikkfundament godkjennes ikke. Kfr. REFpublikasjon nr. 12 1/94 Kravspesifikasjon - Gatelysmaster. 4.5 Skap Fordelingsskap og koplingsbokser skal plasseres på veigrunn i formålsgrense. Plassering i grøftebunn skal unngås. Skap skal inneholde nødvendig sikringsmateriell, kontaktorer, styrevendere, rekkeklemmer, varmeelement m/ termostat, stikk og lys etc. og skal inneholde plass for komplett målerarrangement. I tillegg skal skapet dimensjoneres for 50 % utvidelse. Dette for å sikre plass for eventuelt fremtidig utstyr for styring av veilysanlegget. Fordelingsskapet skal være i fabrikkferdig utførelse og skal være dobbeltvegget. Det skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium for utendørs bruk og med tilstrekkelig stivhet og mekanisk styrke av anerkjent merke, IP 55. Farge godkjennes av den respektive kommunes representant. Skap skal stå i lodd og leverandør er ansvarlig for riktig plassering. Alle automatsikringer skal leveres med hjelpeblokker for mulighet for signaluttak. 4.6 Master Tabell 4 viser lyspunkthøyde og masteplassering i ulike veikategorier. Lyspunkthøyde (meter) Plassering 5 8 Kommunale adkomstveier i boligområder, på tun og gangstier/turveier. 5 8 Kommunale samleveier samt større gang- og sykkelveier, som er mye benyttet. 10 og 12 Fylkeskommunale veier og kommunale hovedveier samt andre veier med høy trafikk. Ettergivende master eller avskjæringsledd benyttes der hastigheten er 50 km eller høyere, og der nødvendig rekkverk i henhold til håndbok 017, Statens vegvesen ikke er tilfredsstilt. Ved bruk av stålrørsmaster skal det benyttes master med fotplate. Stålrørsmaster skal være rette koniske eller teleskop varmgalvaniserte og pulverlakkerte. Side: 10 av 20

11 Ved bruk av tremaster inkl. fundamentering skal relevante REN Publikasjoner legges til grunn. Ved plassering av master i boligfelt vurderes forhold som følge av vinterdriften, slik at brøyteskader unngås. Master skal stå i lodd og leverandør er ansvarlig for riktig plassering. Topp master inkl. armaturer skal følge veiens vertikalkurvatur. 4.7 Armaturer Armaturer skal være godkjent i sin helhet av Norges Materiell kontroll (NEMKO) eller tilsvarende nøytralt laboratorium. Det tilstrebes armaturer som tilfredsstiller EUs krav om lysforurensning. Armaturer som benyttes må være rimelig solide, enkle å vedlikeholde og hensiktsmessige ved skifting av lyskilder. Utskiftbar optikk anses fordelaktig. Deler til reparasjoner bør være rimelige og lette å få tak i. Det legges vekt på energieffektive armaturer. Armaturene skal ha solid utførelse i korrosjonsbestandig materiale, som primært skal være metall. Nye lyskilder skal være tilpasset serieskift med 4 års-syklus (min timer) med minimalt utfall og med godt lysutbytte i perioden. Lyskilder med ST/SE skal ha forhøyet lysutbytte. Hvis høytrykksspyling benyttes til rengjøring, settes det krav til minste avstand avhengig av det trykk som benyttes. Armaturer skal tilfredstille klasse II av elektrisk sikkerhet. Armaturer skal tilfredstille følgende krav til beskyttelsesgrader mot ytre faktorer: Armaturer i underganger skal ha min. IP for lampehus/reflektordel og være vandalsikre. For øvrige armaturer gjelder: Armaturer med lyspunkthøyde 5 m skal ha min. IP for lampehus/reflektordel og min. IP 4.4 for elektrodel. Armaturer med lyspunkthøyde < 5 m skal ha min. IP for lampehus/reflektordel og min. IP 4.4 for elektrodel. Type armatur skal godkjennes av den respektive kommunes veilysansvarlig. På kjøreveier benyttes det armaturer med plane glass. I byrom og sentrumsområder videreføres eksisterende armaturvalg eller tilsvarende, dersom det ikke er vedtatt egen standard for områdene. 4.8 Merking Generelt Alt kontrollpliktig materiell skal være godkjent av NEMKO eller tilsvarende godkjent utenlandsk institusjon. Alt merkemateriell som leveres og monteres skal være nytt og av førsteklasses kvalitet. Merking skal godkjennes av den respektive kommunes representant. Side: 11 av 20

12 Kabler Alle jordkabler skal merkes med kursnummer i begge ender, fundamenter/master og i trekkekummer. Merking av hengekabler mm i fellesføringsanlegg skal godkjennes av netteier. Armaturer Armaturer skal merkes iht. spesifikasjoner bestemt for den respektive kommune. Merkingen skal vise lyskildetype og styrke og løpenummer. I Lørenskog kommune er lyspunktene nummerert i veilysdatabasen, og data kan oversendes fra Lørenskog kommune. Nummeret består av et løpenummer (4 siffer). I Skedsmo kommune er lyspunktene nummerert i veilysdatabasen, og data kan oversendes fra kommunen. Nummeret består av veinummer + løpenummer (inntil 9 siffer). Skiltene for merking på armatur skal leveres i plast. Det benyttes merkeskilt av plast med farge som angir lampetype, og merke av plast som angir løpenummer som brennes inn. Tall og bokstaver skal være preget inn i skiltet. Merkingen skal ikke endres eller påvirkes av ultrafiolett lys i armaturens levetid. I underganger festes skilt som beskrevet ovenfor evt. utarbeides av aluminium og festes under armaturet med skruer. Annen merking må godkjennes av den respektive kommune. Merkingen skal monteres slik at den er lesbar fra veien. Fordelingsskap Alt utstyr og kabler i skapene skal merkes med tydelig og varig merking. Kursfortegnelse skal leveres i laminert utførelse og plasseres i lomme i dør. Fordelingsskap skal merkes utvendig med skapnummer gravert inn i skilt. 400 V skilt skal monteres rett over koblingsluke og synlig fra vei, når 400 V er brukt. Det samme gjelder skapene. Merkingen skal monteres slik at den er lesbar fra veien. Kummer Kummer skal merkes med kumanviser. Merkingen må godkjennes av den respektive kommunes representant. Side: 12 av 20

13 5 Referanser, henvisninger 5.1 Generelt Følgende utvalg av gjeldende dokumenter inngår som referanser og henvisninger ved arbeider med veilysanlegg i Lørenskog kommune og Skedsmo kommune. Andre relevante dokumenter / publikasjoner for veilysanlegg med tilhørende arbeider skal legges til grunn. Ved endringer eller ajourføringer av dokumentene, skal gjeldende versjoner legges til grunn. Felles for kommunene: 1. NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Komitè) 2. FEL - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning. 3. FEA-F - Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (vedlikehold). 4. REF publikasjon nr 12 1/94. Gatelysmaster REF kravspesifikasjoner fra Energiforsyningens Fellesorganisasjon. 5. REN publikasjon nr. 4.1.v5 Kabelforlegging opp til 145 kv. 6. Veg- og gateutforming, håndbok 017. Statens vegvesen Krav om gravetillatelse for arbeider i eller langs offentlig vei. 8. Arbeidsvarsling Tillegg for Skedsmo kommune: 1. Vei- og gatenorm for Skedsmo kommune, mars Teknisk veinorm for Skedsmo kommune, mars 2001 Side: 13 av 20

14 6 Vedlegg 1. Definisjoner 2. Stikkordsregister 3. Krav til trekke-/kabelrørtrasèer 4. Detaljtegninger for veilysanlegg. Side: 14 av 20

15 6.1 Definisjoner Belysningsstyrke angir hvor mange lumen som faller på hver kvadratmeter av en flate. Candela Klasser av elektrisk sikkerhet enhet for lysstyrke (cd) og defineres som 1/60 av den lysstyrke en hulromsstråler har pr. cm² overflate ved størknende platinas temperatur. 1 candela tilsvarer omtrent lysstyrken på et stearinlys. Dette er en av grunnenhetene i det internasjonale enhetssystemet, SI-systemet. Lysarmaturene bør beskytte mennesker mot elektrisk støt, og armaturene er klassifisert etter isoleringsgraden de er produsert i. Aktuell klasse II har armaturer med dobbel isolering, og følgelig ingen jordingsklemme. De benyttes som alternativ til klasse I, når jording ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. Formålsgrense Betegner her grense for veiformål i reguleringsplaner. ILCOS Internasjonal lyskildebetegnelse International Lamp Coding System. S = høytrykksnatrium lamper, Q = kvikksølv lamper, F = lysrør. IP Beskyttelsesgrader i armaturer mot ytre faktorer. Normen UNE 20324, som samsvarer med CE 529 og EN 60598, angir beskyttelsesgraden med bokstavene IP, etterfulgt av tre beskrevne tall. Tall 1 angir beskyttelsesgraden for mennesker ovenfor kontakt med deler under spenning, eller bevegelige deler, og beskyttelsesgraden mot inntregning av partikler og støv. Tall 2 angir beskyttelsesgraden mot inntregning av væsker. Tall 3 angir beskyttelsesgrad mot mekaniske skader (slag). Luminans er mål på hvor lys en flate er. Den angir hvor lys en flate er ved forholdet mellom lysstyrken, målt i candela, normalt fra flaten og flatens tilsynelatende størrelse i kvadratmeter (cd/m²). Luminansnivå (enhet: cd/m²) er mål på hvor lys en flate er i en bestemt retning. Lux enhet for horisontal belysningsstyrke. Lyspunkthøyde lyskildens høyde over terreng / veidekke målt i meter. Veibelysning belysning innrettet for å belyse vei- og gategrunn. Side: 15 av 20

16 6.2 Stikkordsregister Armaturer... 3; 8; 11; 12 Lysforurensning... 7; 11 Blendingskrav...7 NEK ; 5; 13 DLE (Det lokale el-tilsyn)...5 N-tegninger... 5; 18 Driftssikre...4 REF... 8; 10; 13 DSBs...4 REN... 8; 11; 13 ENFO...8 Samsvarserklæring... 5 Estetikk...4; 6; 7 Styringsanlegg... 5 Farge...6; 8; 12 Stålfundamenter... 8; 9 FDV...5 Stålrørsmaster FEA-F...4; 13 Teknisk levetid... 4 FEL...4; 13 Tenning... 7 Fellesføring...8 Trafikkavvikling... 2; 4 FKE...4 Trafikksikkerhet... 2; 4 Fordelingsskap...8; 10; 12 Tremaster... 9; 11 Forsyningsspenningen...8 Trivsel... 2; 4 Garantier...6 Trygghet... 2; 4 IP...10; 11; 15 Veilyskabel... 9 Kommunale prosedyrer...4; 5 Veilyskart og -register... 4 Kvalitet...2; 4; 11 Økonomi... 2; 4 Luminansnivå...7; 15 Side: 16 av 20

17 6.3 Krav til trekke-/kabelrørtrasèer Utforming og innhold teknisk spesifikasjon Forord I dette vedlegget spesifiseres krav til hvordan en kabelrørstrasé skal utformes og hva den skal inneholde. Vedlegget tar spesielt for seg hovedveier og samleveier, men andre veier og trafikkarealer er også aktuelle. For hvert enkelt prosjekt må tas kontakt med den enkelte kommunes representant for å avklare omfanget. 1 Kabelrørtraseèr Trekke-/ kabelvernrør skal ha utvendig diameter = 110 mm, og innvendig diameter = 101 mm, veggtykkelse 4,0 mm, og være glatte både innvendig og utvendig iht. NS Rørene skal ha pakning i skjøtemuffen og ender skal tettes.. Materialet skal være PP (Polypropylen) og ringstivhet minst iht. SN 8. Fargen skal være rød. Antall rør: Generelt skal det legges kabelrør som antallet under viser. Det gjøres oppmerksom på at antallet betyr antall rør med ledig kapasitet ved ferdigstillelse. Dette gjelder også for kulverter. Langs nye veianlegg: 2 felts fylkesvei: 3 stk. rør langs høyre skulder i kilometreringsretningen 2 felts øvrige hovedveier og samleveier: Eksisterende veier: 1 stk rør fortrinnsvis langs høyre skulder i kilometreringsretningen Ved etablering av grøfter langs eksisterende vei er det viktig å sørge for fremtidig rørkapasitet. Langs eksisterende vei legges det ned minimum 2 stk. 110 mm rør i grøften. Under planleggingen skal det vurderes om det skal legges 1 stk. DL-rør 3 x 40 mm som da erstatter 1 stk. 110 mm rør. DL-rør er et rør som består av 3 enkeltrør i en pakke som kan legges direkte i grøften. Denne er spesielt egnet for fiberkabel. DL-rør skal ha minimum ringstivhet som tilsvarer 50 kn/m². Rørene skal være sorte med fire langsgående oransje striper. Stripene skal ha minimum 5 mm bredde. Utførelse Kabelrørene skal legges iht. NS 3420-H og spesifikasjoner i denne norm. Rørene legges i rette lengder uten bend, på en avrettet pute i grøften. Rørene skal ha minimum masseoverdekning på 800 mm. Massen rundt rørene skal være komprimert masse med handelsbetegnelse 4-8, 8-11, 8-16 mm med evt. kombinasjoner. Minimum overdekning på 150 mm. På strekninger hvor grøfta etableres i grøntområder, gjenfylles det med gravemasser opp til 100 mm under ferdig bakkenivå. Påfylling av matjord og tilsåing med gress utføres innen arbeidene avsluttes. Leverandøren må selv skaffe plass til overskuddsmasser og betaling av eventuelle fyllplassutgifter. Side: 17 av 20

18 Godkjenning Den respektive kommune skal ha tegninger av traseen og rør/grøftesnitt til godkjennelse før utførelse. Tegninger som skal følge med er I- og N-tegninger. Ved sluttdokumentasjon skal rørene være digitalt innmålt i åpen grøft og presentert i format etter avtale med den respektive kommunes representant. Lyttebånd Sammen med kabelrørene i grøften skal det legges et lyttebånd over det midterste røret. Kontroll av kabelrør Prøving av deformasjon av kabelrørene skjer etter reglene i NS Kravene gjelder etter gjenfylling. Kontroll utføres ved hjelp av en tolk med utvendig diameter Du=0,94 x Di (der Di er rørets innvendige diameter). Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør i grøfta ved hjelp av nylontau, som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av trykkluft. Deformasjonene skal ikke være større enn at en prøvetolk kan kunne dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Ved trekking av tolken, skal det alltid trekkes med et nytt tau, slik at det, når deformasjonsprøvingene er avsluttet, ligger et nylontau i hvert kabelrør mellom kummene. Svamp skal være blåst gjennom røret, som skal tåle 10 bar trykk. Ved tolking og blåsing av svamp, skal den respektive kommunes representant informeres slik at vedkommende kan være tilstede. Varsling må skje minst 2 virkedager i forveien. Oppfylles ikke kravet på strekningen, skal leverandøren bære alle omkostninger i forbindelse med legging av vedkommende kabelrør. Nummerering av kabelrør For kabelrør i skulder, vil rør nr. 1 være det nærmest veibanen. Hvis det ligger rør fra før og i flere høyder, vil rør nr. 1 være nederst nærmest veibanen. For rør i neste høyde vil første nr. være tilsvarende nærmest veibanen. Dokumentasjon ved kontroll Etter at traséen er kontrollert/tolket, dokumenteres dette på trasé-tegningene med eventuelle merknader hvor oppgraving ble utført p.g.a deformasjon og skjøting for utbedring. Dokumentasjonen sendes den respektive kommunes representant sammen med tegningene. 2 Kummer Kummer skal være helstøpte i betong med flyteramme, kjøresterke støpejernslokk, trekkekroker og trompetmuffer. Prefabrikerte kumelementer av betong skal tilfredsstille spesifikasjoner gitt i NS 3126 Elementer med not og fjær eller NS 3127 Elementer med fals eller spesifikasjoner gitt av produsenten med samme eller høyere kvalitetskrav enn angitt i NS. Rammer skal være ihht. NS Trekkekummer trykk og deformasjonsprøves og rapport leveres oppdragsgiver. Side: 18 av 20

19 Kummene skal ha innstøpte trekkekroker ca. 50 mm under topp og på motsatt side av disse. Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Grøftebunn under kummer skal avrettes på et lag med H=150 mm med steingrusmasser med maks steinstørrelse 8 16 mm på stabile masser. Hvis massene er ustabile, skiftes disse ut med stabile masser. Dette avklares i samråd med oppdragsgiver. Omfyllingsmasser skal plasseres forsiktig ned og fordeles lagvis rundt. Utenfor kummene skal det brukes masser med handelsbetegnelse 8 12 mm, opp til min. 100 mm over kabelrørene. Fordeling og komprimering skal utføres slik at trekkekummen ikke skades eller forskyves. Ved komprimering skal det ikke brukes tyngre utstyr enn 100 kg. Masser til underlag og omfylling må tilfredsstille filterkriteriene mot de omkringliggende masser, og ikke inneholde noe som kan skade kablene. Kummer plasseres med en avstand på maks 250 meter langs traséen, og i tillegg ved kryssende vei. Der hvor det er ramper og planfrie kryss skal det være kum ved splitten før og etter krysset. Rørkrysning langs vei Ved rørtrasé hvor kryssing av vei er nødvendig, settes det ned kum. Innføring av kabelrør i kummen Alle rør som kommer inn i kummene skal avsluttes umiddelbart på innsiden av kumkanten og avfases. Der det blir brukt DL-rør skal rørene gå rett igjennom kummen. Det må tas hensyn til krymping av rør. Når rørene kommer inn i kummen, skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføring skal det være minimum 200 mm fra bunn av trekkekum og til underkant kabelrør. Inngangen til kummen skal tettes slik at det ikke kommer løsmasser inn i kummen. Alle rør må blendes med endelokk for ikke å få løsmasser i rørene. Kabler i rør og kummer Før kabelrørstraséen tas i bruk skal det foreligge en kabelplan som definerer utnyttelse og fordeling av sterkstrøm, svakstrøm og fiber i kabelrørene. Det skal ikke forekomme kryssing av kabler underveis i rørtraseen. Alle kabler som trekkes inn i rør og legges i grøft skal være beregnet for denne forlegningen. Dette gjelder også kabler i samme forlegningsmåte (kabelrør) i underganger og kulverter. Inntrekking av kabler i rør skal utføres med strekkstyrke i.h.t kabelens spesifikasjon. Side: 19 av 20

20 6.4 Detaljtegninger for veilysanlegg Side: 20 av 20