Konklusjon: Boring og brønn kommer ut som den sterkeste næringen i regionen med det høyeste næringsgrunnlaget, og et sterkt industrilederskap.

Transkript

1 1. Boring og brønn I næringen boring og brønn ligger aktiviteter og utstyr relatert til planlegging, boring og ferdigstilling av brønner. Brønnene kan være konstruert for leting etter eller produksjon av olje og gass, men også for å injisere eksempelvis vann for å øke utvinningen i et felt. Næringen er i økende grad eksportrettet, og dette gjelder spesielt teknologiske løsninger for brønner, samt for spesialiserte tjenester innenfor mottak og tolking av store mengder data for å gi et sikrere og bedre resultat i boreprosessen. Basert på erfaringer fra norsk sokkel har regionen opparbeidet seg en av de mest konsentrerte og innovative klyngene i verden innen boring og brønn. Alt ligger innenfor 10km fra Ullrigg, som er et unikt senter for testing og opplæring. Regionen har en komplett verdi- og forsyningskjede innenfor boring og brønn, med en underskog av SME er. Dessverre blir suksessfull teknologi ofte oppkjøpt av de store aktørene, enten for å inngå i deres tjenestesortiment, eller lagt på hyllen for å unngå konkurranse med deres egne produkter. Gjennom Stavanger offshore tekniske skole (SOTS) tilbyr regionen landets største miljø for utdannelse av fagarbeidere innen boring og brønn, og UiS tilbyr både bachelor-, master- og doktorgrad innen petroleumsteknologi. Et generasjonsskifte på norsk sokkel, kombinert med strengere regelverk og økt antall rigger driver næringen fremover. Norske krav til sikre og smarte løsninger gir eksportpotensiale til næringen. NOVs avdeling på Forus er en av Rogalands største eksportbedrifter. Det er der i mot en stor underdekning av riggmannskaper, og et sterkt behov for opplæring i næringen, noe som må dekkes for at næringen skal kunne ta nye markedsandeler. Næringen har begrenset relasjon til andre næringer, noe som må opprettes for å dra nytte av teknologi og ingeniører fra denne næringen. Boring og brønn er en anerkjent næring i energimiljøet, og bidrar til å videreutvikle energiklynger og å skape et høyt lokalt kompetansenivå. Det er et tett samarbeid mellom opplæringsinstitusjoner og det offentlige i næringen, men vi har ikke funnet gode eksempler på samarbeid utenfor næringen. Mer enn 9000 ansatte er tilknyttet boring og brønn i regionen, og næringen har en omsetning på over 50mrd kroner. Dette er en kunnskapsintensiv næring og ved å for eksempel satse på ned-i-hulls-teknologi, pilot oppdrag på land og robotisering og fjernstyring av boreoperasjoner kan kostnadene i næringen senkes, og lønnsomheten økes. Investeringen i testriggen Ullrigg er stor, og denne viser en villighet til å investere i ideer i næringen. Boring og brønn er viktig for energinæringen, og skaper derfor også positive effekter i resten av industrien og for regionen. Boring og brønn kommer ut som den sterkeste næringen i regionen med det høyeste næringsgrunnlaget, og et sterkt industrilederskap.

2 2. Drift- og vedlikehold Drift og vedlikehold dekker alt arbeid som går på å drive og vedlikeholde en petroleumsinstallasjon. Dette kan være alt fra engineering til fabrikasjon, isolasjon, stillas og overflatebehandling. Oljeinstallasjonene på norsk sokkel er plassert i noen av verdens tøffeste havområder. Dette, sammen med at økt utvinning er et sentralt mål i norsk petroleumspolitikk, gjør vedlikehold og drift av installasjonene til et stort segment. Potensialet for økt utvinning medfører at de fleste installasjoner blir ombygd og modifisert i flere omganger gjennom feltets levetid. Drift- og vedlikeholds-næringen har en stor ingeniørtetthet, og er viktig i alle faser av en installasjons liv. Selv i forbindelse med fjerning er mer enn 30 % av den totale kostnaden relatert til ingeniørtjenester. Drift og vedlikehold innehar, med utgangspunkt i Forus, sannsynligvis Norges høyeste ingeniørtetthet. 129 leverandørselskaper er lokalisert i regionen, og næringen har over ansatte. I tillegg er det et sterkt SME miljø i næringen, og det ligger 94 bedrifter med færre enn 50 ansatte i regionen. Det er også et godt utdannelsestilbud innenfor petroleumsfag i regionen, og UiS begynte å tilby offshoreteknologi utdannelse (design, drift og vedlikehold av offshoreinstallasjoner) allerede i 1971, som de første i Norge. Sammen med operatørselskaper og boring og brønn utgjør drift og vedlikehold hovedpilarene i oljeindustrien i regionen. Så lenge det er aktivitet på norsk sokkel vil det være behov for drift og vedlikehold. Et økende antall offshore installasjoner og landanlegg, som stadig eldes, gir også vekstpotensial for næringen. Kompetansen fra drift og vedlikehold er direkte overførbar til flere andre industrier, og et eksempel kan være design, bygging og drift av offshore vindparker, som dermed kan bli regionens springbrett til offshorevind. Regionen og Norge er kjent som et senter for drift og vedlikehold, og det ligger tung kompetanse innen petromaritime operasjoner i regionen. Det finnes ingen fellesprosjekter mellom næringen og kunnskapsaktører. Offshore Drift- og Vedlikeholdskonferansen (ODV) arrangeres årlig av Norsk Petroleumsforening. Regionens kompetanse innen drift og vedlikehold har blitt gradvis bygget opp over en periode på 50 år. Etterspørselen vil fortsette så lenge det er aktivitet på norsk sokkel. Likevel har det norske kostnadsnivået gjort at enklere fabrikasjonsoppgaver og volumengineering er flyttet ut av landet. Videre satsning på drift og vedlikehold er viktig, fordi betydningen av næringen er svært stor for regionen. Drift og vedlikehold scorer høyt i alle kategorier og havner på en sterk 2. plass i analysen. Næringen har et spesielt høyt potensial og er i en god posisjon til å vokse til nye markeder og industrier.

3 3. Subseateknologier- og operasjoner Subsea teknologi og operasjoner kalles ofte for den petromaritime klyngen, og var Norges nøkkel til å sette et sterkt fotavtrykk i den internasjonale petroleumsvirksomheten. Subsea omfatter all aktivitet relatert til utstyr som skal installeres, eller er installert, under vann og på havbunnen. Subsea næringen er en viktig del av oljeindustrien i regionen, med 2300 ansatte. Det er et sterkt innovasjonsmiljø i næringen, og regionen er ledende på nye løsninger knyttet til tøffe klimaforhold, og utstyr beregnet på høyt trykk og høy temperatur. Vår region har en sterk klynge som dekker flere ledd i verdikjeden med kunder, hoved- og underleverandører, men regionen har sterk konkurranse på dette området fra både Østlandet og Bergenstraktene. Videre avspeiles ikke industriens behov i tilbudene til UiS og IRIS, som i stor grad mangler kompetanse på området. Likevel tilbys en masterutdanning innen offshoreteknologi: marin og under vann ved UiS. I dag er mer enn 50 % av alle prosjekter på norsk sokkel subsea relaterte. Næringen har vært flinke til å gi opplæring til ressurser fra andre fagområder, og det finnes derfor muligheter for å levere tjenester innen flere industrier. I tillegg har subsea et stort selvstendig marked, hvor det også finnes eksportpotensiale. Ved å beholde norsk sokkel som en viktig testarena for ny teknologi blir vekstgrunnlaget enda bedre. Nye utfordringer knyttet til tøffere klima i arktiske områder gir behov for å finne løsninger som gjør intervensjon mulig, og dette må det jobbes med. Regionen og Norge er kjent som senter for subsea næringen og det er en sterk lokal kompetanseforankring og et sterkt innovasjonsmiljø i regionen. Derimot mangler fellesprosjekter på tvers av næringen, og samarbeid mellom kunnskapsaktører, offentlige instanser og private aktører. Et sterkt voksende marked på norsk sokkel og internasjonalt gir potensiale for vekst. Likevel utgjør kostnadsnivået på norsk sokkel en stor utfordring for næringen. Dette er dels drevet av regelverket, og dels av høye personalkostnader. Det høye kostnadsnivået gjør at subsea næringen er preget mer av kompetanse enn produkter og fabrikasjon i regionen. Subsea teknologi og operasjoner havner på en 3. plass i vår analyse, med et jevnt høyt nivå i de flest kategorier. Utfordringen for regionen kan være den sterke konkurransen fra andre regioner i landet.

4 4. Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap er kunnskap om trusler, risiko, sårbarhet og beredskapsbehov. Samtidig fokuserer næringen på krisehåndtering, og hvordan vi kan håndtere de mange utfordringene vi møter i krisesituasjoner. Vi har et samfunn og en industri som blir stadig mer kompleks og spesielt i petroleumsvirksomheten har det vært klart formulert en visjon om å eliminere risiko (0 visjon). Grunntanken er at risiko kan reduseres ved å systematisk analysere planlagt aktivitet, og ved å sette i verk tiltak som reduserer den kjente risikofaktorer. Inkluderes Haugalandet og Sjøfartsdirektoratet så har regionen landets bredeste kompetanseklynge innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Petroleumsvirksomheten har vært førende sammen med luftfarten, og ut fra dette arbeidet og det faktum at de Petroleumstilsynet og de alle fleste oljeselskapene har sitt norske hovedkontor i Stavanger, er det bygget opp et unikt miljø rundt forskning og operativt arbeid innen dette området. Regionen har et sterkt miljø innen forskning og opplæring, med utdanning ved UiS, som nå også har søkt om å bli nasjonalt senter for samfunnssikkerhet. En utfordring for næringen er at det er lite samhandling mellom offshore- og onshoremiljøene og mellom aktørene. Som følge av strengere regelverk både for private virksomheter og offentlig sektor er samfunnssikkerhet og beredskap et område som er i vekst både i Norge og som eksportvare. Ulykker får store konsekvenser, og derfor er dette relevant for de fleste industrier. Dette gir et potensial for spin-offs fra energisektoren til andre sektorer. Næringen preges av etterspørsel etter nye tjenester og forskning, og næringen kan relativt raskt omstille sine leveranser til å kunne levere til flere aktører og sektorer. Samfunnssikkerhet og beredskap er en anerkjent næring som står i en sterk posisjon til å ta større markedsandeler. Næringen har et godt rykte, og sørger for å skape integritet og god styring i ulike industrier. Det er også et tydelig samarbeid mellom oljeselskap, oljeservice, kunnskapsinstitusjoner og det offentlige innenfor næringen, blant annet gjennom Operatørenes Forening for Beredskap (OFFB). Det er verdifullt for regionen å ha noe som er kunnskapsbasert så vel som operativt forankret slik som denne næringen er. Veksten lokalt og internasjonalt i næringen kan føre til flere kompetansearbeidsplasser og dermed generere en markant inntektsstrøm. Samfunnssikkerhet og beredskap er et unikt samlet miljø, og næringen bør derfor beholdes selv om det vil koste tid og ressurser. Olje- og gassindustrien gitt oss et samlet miljø som er unikt, og næringen bør beholdes og synergier forsterkes for å satse på denne næringen videre. Næringen havner på en 4 plass totalt sett.

5 5. Robotisering og simulering Bruk av roboter og simulering handler i stor grad om å utføre komplekse arbeidsoperasjoner korrekt første gang. Bruk av roboter til å automatisere arbeidsoperasjoner er dermed viktig både i et HMS og kostandsperspektiv. Simulering og bruk av avanserte simulatorer/simuleringsverktøy brukes for å trene spesialister slik at offshore arbeiderene er helt oppdatert før de igjen går på jobb. Simulering brukes også til å trene på kommende arbeidsoperasjoner, for å sikre at planer og forberedelser understøtter gjennomføringen best mulig. Flere selskaper involvert i robotisering og simulering er tilknyttet regionen, og dette har gjort at norsk sokkel er blitt ledende i å ta slik teknologi i bruk. Næringen har til en viss grad et innovativt miljø, og det foregår både bruk og utvikling av teknologi, men miljøet er relativt lite med få ansatte. Næringen er preget av enkeltvis sterke aktører, men med liten grad av samarbeid. Forskningsmiljøene ved UiS og IRIS er knyttet opp til næringen, og bidrar til utvikling. Dette er et selvstendig marked med fellestrekk spesielt på området anvendelse og erfaringsoverføring. Bruk av roboter og simulering er et sterkt voksende segment. Behov for å rasjonalisere og bedre opplæring bidrar til veksten i næringen. Simulering og trening ligger i skjæringspunktet mellom IT og O&G, og det finnes derfor gode muligheter for å levere varer og tjenester til flere industrier. Virksomhetene i næringen er også tilknyttet ulike industrier, som luftfart, helse og O&G. Det finnes et bredt kundegrunnlag globalt, og gode muligheter for vekst. Nærheten mellom ingeniørkompetanse, IKT og operative miljøer i regionen gir en unik samhandlingsarena for næringen. Robotisering og simulering har positive effekter for oljeindustrien, og passer dermed godt inn i regionens satsning. Bruk av simulering vil være risikoreduserende for reelle operasjoner i oljebransjen og kan overføres til andre industrier. Robotisering og simulering er spredd over flere segment, men det er liten samhandling mellom disse. Bedre samarbeid mellom de ulike aktørene vil sannsynligvis gi synergier, og er derfor etterspurt. Det er sannsynlig at robotisering og simulering vil kunne generere en markant inntektsstrøm i fremtiden. Kostnadsnivået i Norge gjør det også smart å ta i bruk nye teknologiske løsninger tidlig, og industriens fokus på risikoreduksjon gjør også robotisering og simulering til en viktig næring for regionen. Samtidig vil det høye kostnadsnivået gjøre at roboter sannsynligvis ikke vil bli produsert her, men at fokuset vil ligge på de teknologiske løsningene noe som begrenser størrelsen på næringspotensialet. Robotisering og simulering er en spennende næring med et stort potensial og i en god posisjon til å vokse, likevel er ressursgrunnlaget relativt lite og det vil kreve mye arbeid og

6 et bevisst fokus for å skape store verdier i regionen. Næringen havner derfor midt i rangeringen. 6. IKT-system, software og brukerstøtte IKT kompetanse og kunnskap går som en rød tråd gjennom alle deler av næringslivet. Utviklingen har gått fra utvikling og salg av frittstående enkeltsystemer og applikasjoner, til krav om integrerte IKT-systemløsninger der informasjon innhentes og utveksles på tvers av systemer og enheter. Systemløsninger innebærer en betydelig større grad av endringskompetanse hos systemutviklerne, og systemleverandører blir i større grad involvert i implementeringsprosesser internt i organisasjoner for å sikre suksess. Det finnes et sterkt bruker- og kompetansemiljø innenfor system, software og brukerstøtte i regionen. Alle de store olje- og gasseselskapene er tunge IT-brukere, med Statoil som den største. Selv om det finnes et støtte-, utvikler og leverandørmiljø i regionen er dette lite synlig, og det ligger ingen hovedkontor i regionen. Ingen har tatt en ledende rolle for å drive frem et samlet løft, og IKT er heller ikke blant satsningsområdene til UiS. IKT næringen i regionen er hovedsakelig knyttet til olje og gass, og Roxar har utviklet en reservoarsoftware med høye markedsandeler i Russland, noe som illustrerer et potensiale for eksport i næringen. Det finnes også muligheter innen helse og omsorg, som er et voksende segment. Utfordringen til IKT næringen er at det mangler klyngebyggende samarbeid. IKT system, software og brukerstøtte er listet som et nøkkelområde for regionens satsning. Mye kompetanse er samlet i regionen, og det finnes muligheter for å utvikle næringen gjennom videreutvikling av system og for eksempel reservoar-software. Til tross for litt bransjespesifikt samarbeid, er det i dag manglende samarbeidsstrategier mellom de ulike aktørene som gjør det vanskelig å etablere en ledende næring. Det er unik kompetanse knyttet til IKT-systemutvikling for oljebransjen i regionen, og det finnes potensiale for eksport innen olje og gass industrien, men også videreutvikling til andre industrier. Etableringen av Green Mountain og Schlumbergers forskningssenter for reservoar har vist at det er en villighet til å investere i ideer som kan gi målbar og gjenkjennbar verdi. IKT-systemutvikling er konkurransemessig mindre sårbart enn ren software-utvikling, fordi det er vanskeligere å kopiere ettersom at implementering krever både IKT-kompetanse og organisasjonskompetanse. Det at det finnes få hovedkontor i regionen begrenser derimot lønnsomhetspotensialet for regionen. IKT system, software og brukerstøtte havner på en 6 plass av næringene. Til tross for et sterkt bruker og kompetansemiljø samt relevans til de fleste industrier, har ikke denne næringen klart å opparbeide seg et veldig sterkt ressursgrunnlag eller industrilederskap. Dette er hovedsakelig fordi IKT ikke er kjernevirksomheten til de største selskapene og at det er lite samarbeid på tvers av aktørene.

7 7. Helikopternæringen Helikopternæringen består av selskap som driver med transport, redning, drift, vedlikehold og trening med helikopter. Kompetanse på simulator og opplæring er også under oppbygging, og vil gjøre klyngen enda viktigere. Næringen har potensiale til å kunne tilby unike forhold for operativ opplæring med hav, skipsfart, fjorder og fjell innen kort rekkevidde. Ettersom offshore helikoptertransporten har økt, har Sola blitt et tydelig senter for helikoptertrafikk i nasjonal sammenheng. Sola har det største senteret for sivil helikopteraktivitet innenfor operasjon og vedlikehold. og dette sammen med operativ opplæring har bidratt til at innfasingen av nye redningshelikoptre også har blitt lagt til Sola. Helikopternæringen i regionen sysselsetter mer enn 1100 ansatte, og består av rundt 30 selskaper. Flere nyetableringer har skjedd innenfor næringen de siste årene, og bransjen har også ledende private aktører i CHC Helikopterservice og Bristow. Landslinjen for flyfag er tilknyttet Sola VGS, og regionen har også simulatortjenester for opplæring av piloter. Sammenligner man denne næringen med andre næringer, er ressursgrunnlaget til næringen relativt liten. Som følge av helikopterdrift til bemannede felt i Nordsjøen har helikopternæringen en sterk posisjon i regionen. Det finnes også et behov for fornyelse i næringen som vil drive den fremover blant økt sikkerhet og lavere kostnader. Viktige faktorer her vil være bedre opplæring og utstyr innen for SAR tjenesten. Helikopternæringen er i dag involvert i sikkerhet og beredskap, akuttmedisin, turisme, skipstrafikk og fiske. Likevel ser vi at det er få spill-over effekter fra helikopternæringen til andre industrier. Dette er også en veldig regional næring som gjør det vanskelig å ekspandere til nye markeder. Norske helikopteroperasjoner har svært høy kvalitet og en lavere ulykkes frekvens enn sammenlignbare marked, og Sola er ansett som senteret for sivil helikoptertrafikk i Norge. Det er godt samarbeid rundt opplæring og trening i regionen, men helikopternæringen har lite samarbeid mot andre utenfor klyngen. Basert på prognosene for aktivitet på norsk sokkel finnes det potensiale for 50% økning i helikopternæringen. Det høye kostnadsnivået i regionen gjør derimot at en del funksjoner blir dyre og konkurranseevnen svekkes. Helikopternæringen har en sterk klyngekarrakter og er per nå i en sterk posisjon til å utvikle seg videre, men sammenlignet med de andre omtalte næringene er ikke ressursgrunnlaget like stort og en helikopternæring vil heller ikke skape et høyt antall lokale arbeidsplasser i direkte sysselsetting. Næringen havner derfor på en 7 plass.

8 8. Fornybar energi Fornybar energi er definert som energikilder som kan fornyes i løpet av hundre år, og eksempler på dette er vannkraft, vindkraft og biomasse. Verdens økende energibehov og de raskt avtagende reservene av olje, naturgass og kull har økt fokuset på å utvikle andre fornybare energikilder. Fornybar energi får stadig økende betydning, og regionen vår er blant de mest ressursrike i Norge, med produksjon av nær 20% av all vannkraften i Norge. Også innenfor vindkraft har en rekke aktører fått konsesjoner, men kun en større vindpark er bygget. Som følge av uklarheter rundt sertifikatene for ny energi og markedssituasjonen, er det usikkert om resten av konsesjonene kommer til å bli utbygget. Miljøet rundt fornybar energi i regionen er sterkt, men konsentrert på få aktører. Markedet er preget av 2 store aktører, Statkraft og Lyse, som igjen er deleiere i Sira Kvina kraftselskap, og til sammen har disse 98% av volumet i næringen. Det finnes kun noen få gründere som jobber med fornybar teknologi, og et lite miljø som driver forskning, hovedsakelig rettet mot havvindkraft. Dalane VGS og UiS er til en viss grad knyttet opp mot næringen. Fornybar energi er svært viktig for regionens energiforsyning, og de naturgitte vilkårene er blant de beste i landet, både for vann- og vindkraft. Elektrifisering av norsk sokkel vil også kunne gi potensiale for vekst i næringen. Vår rene el-kraft er ønsket men samtidig prisutsatt på kraftbørsen og det er uklart hvor mye ringvirkninger en slik produksjon vil gi regionalt i form av arbeidsplasser over tid. Markedet sliter også med høye kostnader per KW produsert elektrisitet og for de nye fornybare kildene mangler vi et norsk marked, det er derfor et stort behov for fornyelse og omstilling i markedet. Fornybar energi er et satsningsområde med vekstpotensial, men det er vanskelig å si når denne veksten vil komme. Det å kunne referere til denne næringen skaper veldig positive effekter i markedet men per i dag mangler de politiske virkemidlene og en vilje til å betale for løsninger som koster mer. Elkraft mangler et nasjonalt marked og med høye lønnskostnader finnes det begrensede muligheter for å øke markedsandelen innen fornybarenergi. Det er også liten grad av nyskapning i næringen, og samarbeidet mellom bedriftene i næringen og kunnskapsaktører er begrenset. Kraftproduksjonsmarkedet preges av fallende priser og dermed fortjeneste. Det gjenstår å se om endringene i rammebetingelsene vil resultere i økt satsing på produksjon av vindkraft. Prognosene tilsier økende behov, men i kort og mellomlang sikt er bildet noe negativt. Per i dag finnes det begrensete muligheter for markant vekst innen fornybar energi. Kostnadsnivået i regionen er også høyt, og gjør at inntjeningen blir lavere for aktørene som opererer her. Fornybar energi er likevel en svært viktig næring for regionen, og det er viktig å bruke ressurser på næringen.

9 Fornybar energi har vekstpotensial men dette ligger nok relativt langt frem i tid. Per nå er denne næringen for liten, og ikke i en posisjon til å ta store markedsandeler på kort sikt. Næringen havner derfor nest nederst på listen av næringer. 9. Miljøteknologi Miljøteknologi bidrar til å løse sentrale miljø- og ressursproblemer, og utvikling, testing og anvendelse av ny teknologi står derfor sentralt. Miljøteknologi omfatter renseteknologi, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Miljøteknologi er et veldig lite, men voksende, miljø. De fleste selskapene i næringen har færre enn 50 ansatte, og det er kun rundt 10 selskaper i regionen som driver med miljøteknologi. Her jobber hovedvekten med rensing av vann og behandlingsteknologi. Det finnes ingen forankring mot UiS, men miljørelatert teknologi er et viktig område for IRIS. OD har et koordineringsansvar offshore, og det er også flere prosjekt og selskap som har gode forskningsforbindelser, mens det foreløpig ikke finnes en felles retning blant aktørene i næringen. Hensynet til klodens miljø er blitt en svært viktig driver i alle næringsutøvelser og i Stavanger-regionen har vi sett flere selskaper som har satset og lykkes innenfor miljøteknologi. Norge har et forholdsvis strengt regelverk på området, og selskaper som lykkes i Norge blir derfor ofte eksportører av sine løsninger. Etterhvert som produktene blir vanligere utenfor Norge, blir konkurransen derimot mer krevende som følge av det norske kostnadsnivået. Trenden ser ut til å være at design og ingeniørarbeid skjer lokalt mens produksjon skjer utenfor Norge. Per i dag er ikke miljøteknologi regnet som et separat miljø i regionen, og det leveres kun et lavt volum av prosjekter. Vekstpotensialet er derimot betydelig, og det finnes muligheter for ekspansjon til flere næringer og markeder som mot fiskeoppdrett og vannbehandling og rensing for oljeutvinning. Miljøteknologi er forankret i intensjonen om å bidra til grønn energi, og dette passer inn i regionens satsningsområder. Løsningene er ofte i forkant teknologisk, og noen av løsningene som er utviklet i regionen blir kjøpt opp av større grupperinger for å gjøre kommersiell suksess. Det er ikke observert samarbeid mellom bedriftene i næringen og kunnskapsaktører i regionen, eller mot andre industrier. Selskapene innenfor miljøteknologi i regionen er preget av å være smale, og konkurrere i et tøft marked, noe som gjør potensialet for betydelige inntektsstrømmer relativt lav. Det har heller ikke vært en samlet villighet til å satse på miljøteknologi i regionen, noe som gir begrensete muligheter. Miljøteknologi er likevel en fremtidsrettet og viktig næring med

10 smart bruk av teknologi på tvers av bransjer, som det derfor bør fokuseres på i fremtiden. Miljøteknologi havner nederst på listen av de foreslåtte næringene, dette er hovedsakelig fordi næringen har et veldig lite ressursgrunnlag, uten tydelig industrilederskap og samarbeid, og med begrenset mulighet for stor verdiskapning på kortere sikt.