Energiutgreiing Vinje 2009

Transkript

1

2 1. BAKGRUNN SAMANDRAG KORT OM KOMMUNEN BEFOLKNING ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI GRADDAGSTAL GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORAR FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN TILGJENGELIGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN GENERELT VASSKRAFTRESSURSAR BEHANDLINGSRUTINAR OFFENTLEGE INSTANSAR BIOENERGIRESSURSAR ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDE GENERELT BAKGRUNN FOR VAL AV BYGG OG OMRÅDER VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VERKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGAR STØTTEORDNINGAR KOMMUNENS VERKEMIDDEL KVA KAN EIN UTBYGGAR GJERE KONSULENTAR ALTERNATIVE ENERGILØYSINGAR LEVERANDØRAR ALTERNATIV ENERGI VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIAR FOR ENERGIBERARAR FAKTAOPPLYSNINGAR REFERANSELISTE

3 1. BAKGRUNN Lovgrunnlag I følgje energilova 5B-1 pliktar alle som har anleggs-, område og fjernvarme- konsesjon å delta i energiplanlegging. Nærare bestemmingar om denne plikta er fastsett av Noregs vassdrags- og energidirektorat i Forskrift om energiutredninger gjeldande frå I følgje denne forskrifta er alle landets områdekonsesjonærar (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på eit offentleg møte. Første energiutgreiing skal føreligge innan 1. januar 2005, og skal deretter oppdaterast annakvart år. Føremål Lokale energiutgreiingar er i første rekke eit informasjonsverkemiddel og ei støtte til avgjerder på energiområdet. Arbeidet skal blant anna medverke til å etablere ein møteplass der ein kan diskutere energiløysingar og tileigne seg kunnskap om energiforsyning og lokale energimoglegheiter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlege løysingar. Innan lokal energiforsyning kan det vera aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vassboren varme og andre energialternativ. Sentrale aktørar i tillegg til nettselskap er difor kommunar, fjernvarmeselskap, større byggherrar, større energibrukarar, med fleire. Utgreiinga må ein også sjå på som eit ledd i å oppfylle nasjonale målsetjingar på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til eit meir bærekraftig energisystem : Avgrense veksten i energiforbruket. Auke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheita og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energibruk på nye fornybare energikjelder. Auke bruken av naturgass. Konkrete mål fram til 2010: 4 TWh meir vassboren varme basert på nye fornybare energikjelder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

4 2. SAMANDRAG Status Energibruken i Vinje kommune har auka jamt dei siste åra og ligg i 2007 på 118 GWh/år, og har ein aukande tendens. Elektrisitet er den dominerande energiberaren med omlag 99 GWh i 2007 og dette var ein auke på 8 GWh frå I tillegg kjem tap i distribusjonsnettet og i overliggande nett. Bioenergi, i hovudsak i form av ved, er ein viktig energiberar i hushald og hytter, med om lag 14 GWh. Bruken av parafin, gass og fyringsolje er beskjeden i forhold, med til saman 6 GWh i Det er ingen problem knytt til energiforsyninga i Vinje, el-nettet er solid og har god kapasitet. Det blir produsert mykje meir elektrisk kraft i kommunen enn det som blir brukt. Det venta en jamn vekst i energibruken i Vinje i åra framover, i samband med hyttebygging og turistnæring spesielt i Rauland- og Vågsliområdet. Innbyggjartalet kan ventast å halde seg stabilt i åra framover. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS og Rauland Kraftforsyningslag at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på om lag same nivå som i dag. Moglegheiter for alternativ energi. Nasjonalt er det ein målsetting å redusere avhengigheita og bruken av elektrisitet til oppvarming. Det er eit fåtal bygg med vassboren varme i kommunen, der overgang til annan fornybar energi er mogeleg, antageleg representerar dette om lag 2 GWh Vinje kommune sine moglegheiter til å påverke energibruken i ein retning med større bruk av lokale energikjelder og lokal verdiskaping, knyt seg difor først og fremst til ein langsiktig plan for vidare utbyggingar slik at dei har naudsynt energifleksibilitet til å kunne nytte til dømes flisfyring. Særleg vil ein peike på følgende områder: Utbyggingar i Åmot sentrum, som i flg. Kommuneplanen ønskes utvikla til eit regionalt handels og servicesenter. Raulandskrossen, som allereie har Raulandbadet og ny idrettshall som kan vera aktuelle i eit framtidig nærvarmeanlegg Den omfattande hyttebygginga som finn stad i Raulands-området Den omfattande hyttebygginga som finn stad på Vågslid, der energi kan vurderast i samband med reguleringsplanen. Vinje kommune har mange utbyggings- og rehabiliteringsprosjekt i gang i eigne bygg, og har fokus på enøk i dette arbeidet. 4

5 3. Kort om kommunen 3.1 Befolkning Vinje kommune er ein landkommune, med største delen av befolkninga busett i og rundt tettstadene Åmot, Rauland og Haukeli/Edland. Vinje har eit areal på 3117 km 2 og hadde eit innbyggartal per på

6 3.2 Energibruk i kommunens eigne bygg Vinje kommune gjorde mye i forhold til enøktiltak på 90-talet. Det var da satt av ressurser til oppfølging og gjennomføring. Etter fleire års stillstand er det nå fokus på dette igjen, og det er gjennomført en rekke tiltak, t.d. utskifting av lysarmaturar som bruker mindre energi ( bytte fra T8 til T5), utskifting av gamle varmtvannsberedere, panelovnar, o.a. Det er planar om investeringar i SD-anlegg (sentral driftskontroll) i løpet av Driftsavdelingen holder fokus på energikostnadene, men det er ikke noen tilgjengelig oversikt over totalt energiforbruk og totalt opvarma areal for bygningsmassen. I de seinere aår a Raulandsbadet g Rauland Idretthall bygd, begge disse har vassboren varme. Kommunen har fleire nybyggingsprosjekt på gang: omsorgsbustader på Åmothaugen, Planframlegget legg til rette for bygging av 8 omsorgsbustader i eit bygg i to etasjar, grunnareal om lag 570 m2 Bygging av ny skule i Åmot til over70 millionar kroner Barnehage på Øyfjell Disse blir bygd etter krava i ny TEK 07 og med vassbåren varme Vinje kommune er i gang med å utarbeide en klima- og energiplan, denne skal være ferdig i løpet av Kommunens eigne bygg og anlegg blir en del av denne. 6

7 4. DAGENS ENERGISYSTEM 4.1 Infrastruktur for energi Det er to selskap som har områdekonsesjon i Vinje kommune. Rauland Kraftforsyningslag har konsesjon for det som tidlegare var Rauland kommune. Vest-Telemark Kraftlag AS dekker resten av Vinje kommune. Distribusjon høgspenning 22 kv Rauland Kraftforsyningslag Vest-Telemark Kraftlag Totalt 265 km 189 km 454km Trafoar 22/0,4 eller 0,23 kv Vest-Telemark Kraftlag har 178 nettstasjonar i Vinje, med ei transformatoryting på 33,5 MVA. Rauland Kraftforsyningslag har 203 nettstasjonar i Vinje, med ei transformatoryting på 30 MVA. Distribusjon lågspenning Hovudspenninga i nettet er 230 V, men 400 V i nye utbyggingsområde. 400 V gir mindre tap i nettet. Tapet i nettet er om lag 8 % for Vest-Telemark Kraftlag og om lag 10 % for Rauland Kraftforsyningslag. 4.2 Graddagstal Graddagstal, eller energigradtal er eit mål på oppvarmingsbehovet. Det er talforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Viss for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtalet 17-10= 7. Negative tal settast lik null. Summen av tala i eit år blir graddagstal. Desto høgare tal, desto kaldare klima. Graddagstal brukast til å temperaturkorrigere energibruk til eit normalår slik at årsvariasjonane forsvinner, og energibruken kan samanliknast frå år til år. Som vi ser er graddagstala for 2004, 2005, 2006 og 2007 i Vinje vesentleg lågare enn det som regnast som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlege temperaturen over året har vært høgare enn normalt. Tabell 4-1: Graddagstall. Kjelde Enova År Normal Graddagstall Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligare har omtalt. Graddagstala for åra ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ). En temperaturkorrigering vil gi eit lite utslag på energiforbruket i dei overnemnte år, som vist på tabellen nedenfor: 7

8 Tabell 4-2 Graddagskorrigert energiforbruk i Vinje. Kjelde: SSB Temperaturkorrigert forbruk 2007, utan industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 5563 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk 2007 Forbruk GWh 113 GWh 4.4 Energibruk fordelt på energiberarar Uvisse og atterhald med omsyn til SSB-tala. Tal på kommunenivå er rekna ut frå nasjonale tal, og kommunetala vil som regel vera meir usikre enn dei nasjonale. Det føreligg ein uvisse i dei nasjonale berekningane, og når energiforbruket vert fordelt på kommunane, vert ein ny uvisse innført som følgje av fordelinga. Statistikken fangar i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tala bør kombinerast med lokalkunnskap. I 2009 har SSB ein statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er henta direkte frå VTK sin statistikk f.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidlegare er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Vinje har dei seinare år auka og er no på 118 GWh. Elektrisitet er den dominerande energiberaren i alle sektorar og står for omlag 83 % av det totale energiforbruket. Denne høge %-delen kan hende heng saman med at kommunen har tilgang på konsesjonskraft og dermed lågare prisar på kraft levert kundane. Det er også stort forbruk av ved i Vinje, denne delen er om lag 12 % av total energibruk. Figur 4-1: Kjelde: SSB og VTK 8

9 Under følgjer ei nærare orientering om bruken av dei enkelte energiberarar, fordelt på ulike sektorar Elektrisitet Figur 4-2: Kjelde: SSB og VTK Hytter har vist en jamn auke i energiforbruket. Auken skyldast i stor grad utbygging av hytter og turistnæring. Hushald, og hytter, er dei største forbrukarane av elektrisitet i kommunen, med om lag 65 % av det totale elforbruket. Av dette representerar hytter omlag 47%, altså meir enn 30GWh i Tenesteytinga har hatt ein liten auke i forbruket frå 1998 til

10 4.4.2 Fossilt brensel Figur 4-3: Kjelde: VTK Det nyttas i hht. SSB ca 5,5 GWh fossilt brensel i Vinje kommune i Med fossilt brensel meiner vi produkt som kjem frå petroleum: fyringsolje, gass og parafin. I Vinje kommune har bruken gått jamt nedover i alle kategoriar, utanom gass. Parafin Bruken av parafin i Vinje er beskjeden i forhold til totalen. Parafin er i hovudsak brukt som grunnoppvarming i bustader i den kaldaste årstida. Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativa er vanlegvis elektrisitet og ved. Bruken av parafin har hatt ein jamn nedgang og er i 2007 på om lag 0,3 GWh. I følgje SSB var det 62 husstandar i kommunen som har moglegheit til å fyre med parafin. Fyringsolje Bruken av fyringsolje har eit lite omfang i Vinje, og det har vore ein nedgang dei seinare åra. Fyringsolje er mest brukt i privat og offentlig tenesteyting i til oppvarming av bygningar. Dessutan vert fyringsolje brukt i industrien. Forbruket hadde ein liten auke i 2006, men har deretter gått ned til om lag 3,1 GWh i Etter dette har forbruket minka, blant anna har Austbø hotell erstatta sin oljefyr med elkjel. Gass Bruken av gass har vist ei jamn og stor auke dei siste åra, truleg er dette knytt til det auka talet av fritidsbustader. I forhold til totalen er bruken framleis liten, om lag 2 GWh Bioenergi Hushalda er den største brukaren av bioenergi. Svært mange bustader har vedfyring som hovud- eller tilleggsoppvarming. Bioenergi blir ikkje lenger brukt i industrien i kommunen. Bruken av ved i hushalda har variert litt opp og ned sida 2001, og ligg i 2007 på om lag 14 GWh. Noko av dette er truleg brukt i hytter. Mange har tilgong til eigen ved, så ein kan gå ut frå at bruken er noe høgare enn det SSB sine statistikkar viser. Det er ikkje registrert annan bruk av bioenergi med unntak av at Øyfjell sag og høvleri nyttar flis til tørke og oppvarming av lokalar, om lag 0,3 GWh/år. 10

11 Figur 4-4: Kjelde: SSB 4.5 Energibruk fordelt på sektorar Totalt energibruk i Vinje Figur 4-5: Kjelde: SSB og VTK Basert på tal for energibruken frå SSB fram til 2007 og el-tala frå VTK og Rauland Kraftforsyningsslag kan utviklinga i energibruken visast. Tala gir eit godt bilete av utviklinga og fordelinga av energibruken på dei ulike sektorane sjølv om fordelinga av energibruken før 2004 er usikker. Elbruk i hytter før 2004 er estimert, da dei tidligare låg inne i tala for hushald. 11

12 Totalt energiforbruk i Vinje har vist ein jamn auke frå 2005 til Hushald står for om lag 41 % av den totale energibruken og ligg stabilt. Hytter står for 22% og aukar framleis. Det meste skyldast auka hytteutbygging. Energibruken i dei andre sektorane er, etter 2004, nokolunde stabil. Fossilt brensel fordelt på ulike sektorar: Figur 4-6: Kjelde: SSB Når det gjeld bruken av fossilt brensel har tenesteytinga det største forbruket. Frå 1991 til 2000 blei forbruket her redusert frå ca 4,5 GWh til ca 3 GWh. Frå 2000 til 2006 auka forbruket igjen, for så å minke igjen i

13 4.5.2 Energibruk i hushald og hytter Energibruken i hushald har vore stabil frå 2000 medan hytter har hatt ein stor auke frå 2004 til Det er har vært betydelege hytteutbyggingar i Rauland og Vågsli i 2008 og 2009, noe som vil auke el-bruken ytterligare framover. Det har i flg. SSB statistikken vore om lag ein dobling av vedforbruket i hushalda frå 1991 til Bruken av parafin, fyringsolje og gass hatt ein auke på til saman kwh frå 1991 til Delen av elektrisitet utgjer om lag 69 % av den totale energibruken i hushald, og bioenergi utgjer ca 29 % av det totale forbruket. Figur 4-7: Kjelde: SSB og VTK Elbruken i hytter har meir enn dobla seg på 4 år. Det føreligg ikkje spesifiserte tall for andre energikjelder enn elektrisitet. Dette skyldes stor utbygging i Rauland og Vågsli-området samt at nye hytter bruker meir el enn gamle. Figur 4-8: Kjelde: VTK 13

14 4.5.3 Energibruk i industrien Industrien har minka sitt energiforbruk dei seinaste åra men fikk eit oppsving i 2006 og 2007.Bruken er no bare på ca 2,2 GWh. Bruken av fyringsolje er gått frå 2,2 til 0 GWh i perioden 1991 til Det er nesten utelukkande strøm som er energikjelda i industrien i Figur 4-8: Kjelde: SSB og VTK Energibruk tenesteyting Energibruken i tenesteyting har halde seg ganske stabilt på omlag 40 GWh i perioden 2001 til % av bruken er elektrisitet, 8 % er fyringsolje og 2 % er gass. Det er venta ein vekst i energibruken for tenesteyting i åra som kommer, grunna utbygging i forbinding med turistnæringa. Figur 4-9: Kjelde: SSB og VTK 14

15 5. FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Av kapittel 4 ser vi at utviklinga i energibruken i Vinje er vesentleg knytt til utviklinga i folketalet, hytteutbygging og industrien. Av figuren nedanfor ser vi at folketalet i Vinje har gått litt ned gjennom 90-tallet for så å stabilisere seg igjen etter Vinje kommune ønskjer sjølvsagt å oppretthalde og helst auke innbyggartalet og talet på arbeidsplassar. SSB har ulike prognoser for utviklinga i Vinje, kurven i figuren nedanfor er basert på alternativet MMMM (middels vekst). Figur 5-1: Folkemengde og framskrevet Færre innbyggere og rehabilitering av bygg med betre isolasjon samt andre enøktiltak vil redusere energibehovet. På den annen side vil fortsatt utbygging av hytter bidra til at energiforbrukt aukar. Det er forventa at innbyggartalet fram mot 2020 blir forholdsvis stabilt, med ein liten auke. Hyttebygginga vil fortsette, antatt med noko mindre intensitet enn i tidlegare år. Ein kan difor forvente at samla energibruk per innbyggar vil auke litt i åra som kjem, i takt med hyttebygginga. Delen elektrisitet vil også i framtida vere svært dominerande, også til oppvarming, lav pris tatt i betraktning. Industri og næring Vinje kommune ynskjer å oppretthalde og helst auke talet på arbeidsplassar. Dette er sjølvsagt svært viktig for å oppretthalde innbyggartalet og ein god kommuneøkonomi. Meieriet Sør Haukelid og boreriggprodusenten NEMEK i Åmot er dei einaste industribedriftene ne av nokon storleik i kommunen. I tillegg er det mange hotell og andre næringsbedrifter i kommunen. Det er en auke i bygningsmassen i Raulandskrossen og på Åmot, hva gjeld tenesteyting. ( privat og offentleg) 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). Kjelde: SSB 15

16 Energibruken i industri og næring følgjer vanlegvis svingingar i produksjonen og er soleis avhengig av marknaden og konjunkturane. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og prøver difor å redusere energibruk per produsert eining, - dersom dette spelar ei vesentleg rolle i kostnadsbiletet. Energiprisane er soleis ein viktig faktor for energieffektiviteten i bedriftene. Per i dag er elektrisitet den dominerande energiberaren og kraftprisen er fortsatt venta å vere låg. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS og Rauland Kraftforsyningslag at energibruken i næring framover mot 2020 vil auke litt i takt med utviklinga i turistnæringa. 16

17 6. TILGJENGELIGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN 6.1 Generelt Vinje kommune er rik på energiressursar, særleg vasskraft. Vinje har også betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Ut frå arealfordeling kan vi grovt gå ut frå at Vinje har 20 % av Telemark sine totale skogsressursar. Utover dette har Vinje mange soltimar, denne energien blir i dag berre utnytta i form av passiv solvarme - jamfør omtale solenergi i eige avsnitt. Vinje har også gode moglegheiter til å utnytte varmepumpeteknologi for å hente gratis varme frå omgivnadane (luft, vatn, jord, fjell m.m.) Førebels er desse moglegheitene knapt utnytta, men gjennom kommunens enøkfond har mange huseigarar installert varmepumpe. 6.2 Vasskraftressursar Små vasskraftverk blir delt inn i tre typar: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Småkraftverk 1-10 MW effekt Eksisterande kraftverk i kommunen Produksjonen er mykje større enn kommunen sitt forbruk av elektrisitet. Tabell 6-1: Kjelde: NVE Kraftverk Effekt (MW) Årsproduksjon (GWh) Smørklepp kraftverk 0,68 4,1 Vinje kraftverk Songa kraftverk Haukeli kraftverk 4,5 33 Kjela kraftverk Trollkraft 0,2 0,7 Straumstøyl Kraftverk AS 0,4 1,6 Totalt

18 6.2.2 Vassdragspotensial Auken i kraftprisane den seinare tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er no avklart, etter fleire år med uvisse har regjeringa gått inn for ei støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vasskraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Figuren under viser potensialet for små kraftverk i Telemark. Ein ser at Vinje har eit samla potensial på om lag 217 GWh. Dette potensialet utgjer 53,3 MW og fordelar seg på 102 kraftverk. Figur 6-1: Vasskraftpotensial i Telemark (i GWh). Kjelde: NVE 6.3 Behandlingsrutinar offentlege instansar NVE har forvaltningsansvaret for alle typar kraftverk. Utbyggingar er ein omstendeleg prosess og kjem inn under fleire lover, bl.a. Vassressurslova, Plan- og bygningslova, Energilova og Laks- og innlandsfisklova. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at dei ikkje er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringslova, men kvart enkelt prosjekt må vurderast individuelt ut frå skadeverknadane. NVE og Fylkesmannen ønskjer også gjerne synfaring i området saman med ein kommunal representant før saken vert behandla. NVE innhentar miljøvurderingar av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eigar- og brukargrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knytte til vassdraga. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for å utarbeide ein reguleringsplan med omsyn til Plan- og Bygningslova. Verna vassdrag er spesielt godt skjerma mot utbyggingar. 18

19 Det er utarbeidd rettleiarar i samband med Småkraftverk: NVE-Veileder nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Veileder Behandling etter vannressursloven Det er mykje annan informasjon om småkraftverk å finne på NVE sine heimesider Bioenergiressursar Generelt Vinje kommune har betydelege bioenergiressursar innanfor sine område, grovt kan vi gå ut frå at Vinje har 20 % av Telemark sine totale skogsressursar. Av dette blir berre brøkdelar utnytta, då først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikkje oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kjem andre bioenergiressursar som avfall som rivingsvirke, avfall fra trebearbeiingbedrifter, og slam / våtorganisk avfall (metangassproduksjon) Potensialet for auka utnytting av skogsressursane til produksjon av f.eks. flis, briketter og pellets er stort, men blir avgrensa av låg etterspurnad etter slike produkt på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringa er difor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukt. Vedproduksjonen er allereie stor, men kan også vidareutviklast Energi frå skogen Tal frå Telemark Skogselskap viser at produksjon av ved for sal i Vinje i 2004 var 300 m3 32. Dette representerer ein energimengde på om lag 0,6 GWh (2100 kwh/m 3 ). I tillegg kjem produksjon av ved til eige bruk. Det er ikkje etablert annan form for bioenergiproduksjon av verdi (pellets, briketter, tørka flis og liknande) i Vinje kommune. Samandraget nedanfor viser ressursmengder i Telemark basert på ei undersøking gjort av AT Treutvikling AS. I tala inngår også vedproduksjonen. Alle tal er i fastkubikkmeter dersom anna ikkje er nemnt. Type råstoff Volum ( m 3 ) Brennverdi/m 3 (kwh) Total brennverdi (GWh) Kommentar Furuslip Vurdert praktisk mulig volum Lauvtreslip Vurdert praktisk mulig volum Anna rundvirke Avvirket snitt 2002/03 Tynning Svært teoretisk/ antatt Kulturpleie/jordekanter Antatt Grotvirke Løs-m 3, 10% nytta Sum Antatt årlig energiressurs 2 I hht. Telemark Skogselskap. 19

20 Sjølv om tala er svært usikre og heng saman med mange forhold, som: energiprisar, virkesprisar, offentlege vilkår, transportavstander, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikta at bioenergiressursane i fylket er betydelege. Vi kan grovt gå ut frå at ca 20 % av dette er innanfor Vinje kommune sine grenser, dvs om lag 145 GWh Avfall Avfall er ein ressurs, både når det gjeld materialgjenvinning og energigjenvinning. Aktuelle fraksjonar for energigjenvinning: Rivingsavfall kan knusast/kuttast til flis. Restavfall kan brennast direkte eller vidareforedlast. Våtorganisk avfall (matrestar, slam og liknande) kan brukast til produksjon av metangass i spesielle råtnetankar. Det er strenge restriksjonar på forbrenning av avfall, både når det gjeld utslepp av forureiningar til luft og energiutnytting. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i samband med større anlegg og med jamn energietterspurnad året rundt. Soleis er dette mest egna som grunnlast i større fjernvarmeanlegg, eller som energiforsyning til prosessindustri med kontinuerlig, varmekrevjande produksjon. Frå overtok Renovest IKS ansvaret for renovasjonen i kommunane Kviteseid, Fyresdal, Seljord, Tokke og Vinje. Innsamla fraksjoner i 2008 som er aktuelle i forhold til energi, totalt for dei fem kommunane: Tabell 6-2: Kjelde: Renovest Vare Mengde (tonn) Ca brennverdi Energi Trevirke Papir og papp Våtorganisk avfall 585 Restavfall Totalt avfall ,5 GJ/tonn Ca 4,5 GWh Renovest IKS har inngått avtale med IATA Nissedal, for levering av restavfall og våtorganisk avfall. Restavfallet blir lagt i deponi, medan våtorganisk avfall vil bli tatt hand om i eit nytt system med råtnetankar, slik at det blir danna metangass. Trevirket blir kjørt til Sverige for utnytting til energiproduksjon. 20

21 7. ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDE 7.1 Generelt Vinje har, - som i resten av Noreg, - ein stor del bustader som er oppvarma direkte elektrisk. Eksisterande bustadmasse er difor lite interessant i forhold til omlegging av hovudenergikjelde, med mindre ein kan utnytte en luft luft varmepumpe til oppvarming av store deler av bygget, eller man skal utføre større rehabilitering av bustaden. Moglege alternative løysingar kan derimot vere å finne i større bygg. Spesielt i bygg med vassboren varme og i nye utbyggingsområde der ein kan planlegge alternative varmeløysingar frå starten av. Basert på oppvarming med lokale energiressursar som til dømes flis, vil dette kunne gi: arbeidsplassar lokal verdiskaping / produksjon miljøvennleg energiforsyning 7.2 Bakgrunn for val av bygg og områder Følgjande byggkategoriar er interessante når ein skal vurdere bruk av alternativ energi: Bygningar som representerer ein viss energimengde og som har luft- eller vassboren oppvarming. Bygningar der ein skal gjennomføre ein omfattande rehabilitering, fordi ein då har høve til å etablere vassboren oppvarming og alternativ energikjelde. Områder med større bygningar som har luft- eller vassboren oppvarming og som ligg i rimelig nærleik til kvarandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av ein felles varmesentral kan ein ved å fase ut eksisterande fyrhus oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssida og få moglegheit til å etablere rimeligare energiforsyning (til dømes bioenergi). Nye, planlagde utbyggingsområde der moglegheitene til å etablere infrastruktur som også omfattar nærvarmeanlegg, er til stades. Dette kan vere næringsverksemd eller bustad. Hovudsaka er at ein har ein viss varmetettleik, dvs. eit visst varmebehov innanfor eit avgrensa område, slik at investeringane i infrastruktur står i forhold til varmesalet og innteninga på same måte som annan obligatorisk infrastruktur. Bedrifter som bruker mykje energi i produksjonen Oversikt over aktuelle bygg Haukelid Ysteri har eit forbruk til elkjelen på nær 1 GWh, dette elforbruket kan mogelegvis erstattast med alternativ energi, til dømes bioenergi. Bygning/sted Energi forbruk til Kommentar varmeformål. (ca) Haukelid Ysteri kwh 1 GWh frå elkjel. Evt oljeforbruk kjem i tillegg Rauland Høgfjellshotell Ukjent Deler av bygget + symjebasseng er vassbårent. Varme frå elkjel Austbø hotell Ukjent Deler av bygget er vassbårent. Varme frå elkjel Kommunen har oppgradert og bygd ut Raulandshuset, med bl a symjebasseng. Det er nytta vassboren varme i deler av bygget og man får varme frå elkjel 21

22 7.2.2 Oversikt over aktuelle område Rauland sentrum Raulandbadet og ny idrettshall er bygg som kan vere aktuelle i eit framtidig nærvarmeanlegg, saman med framtidige bygg basert på vassboren varme. Dette kan danne eit grunnlag for til dømes flisfyring. Ein bør også tenke på ein eventuell framtidig plassering av varmesentral og trasear for nærvarmenett. Kommunestyret vedtok , sak 09/54, reguleringsplan for Rauland sentrum, men det ligg ikkje inne føringar som gjeld energi planen. Åmot sentrum Frå kommuneplanen er det eit mål å utvikle Åmot til eit regionalt handels og servicesenter gjennom å leggje til rette for næringsetablering og utviding av eksisterande tenestetilbod i Åmot. Servicesentret byggast ut i 2009, omsorgsbustader er regulert i nærleiken til Åmothaugen. ( stipla område) Det ligg ikkje inne føringar som gjeld energi planen. 22

23 Skitunet Leirgrav Holtar ved Rauland Skisenter Området står føre omfattande utbygging. Det er sett av 5 områder for realisering av næring, - såkalla varme senger. For begge parsellane er det opna opp for ein høg utnyttingsgrad (30%), samt at det er opna opp for å kunne bygge i 2 fulle etasjar pluss eventuelt sokkel. Samla energiforbruk er ukjent, men ein kan anta at det kan vere grunnlag for å tenke alternativt for levering av varmtvatn og oppvarming og kanskje nytte flisfyring til dette. Ei slik løysing bør difor vurderast i samband med planlegginga. Raulandsgrend Området ved alpinbakken er attraktivt for utbygging og nye prosjekt er planlagd. Blant anna er det planar om utbygging av om lag 9000m2 konsentrert bebyggelse. Det kan vere grunnlag for å tenke alternativt for levering av varmtvatn og oppvarming og kanskje nytte flisfyring til dette. Ei slik løysing bør difor vurderast i samband med planlegginga. Vågslid På Vågslid har det vore ein betydeleg utbygging. I områder med konsentrert utbygging og varme senger kan det kan vere grunnlag for å tenke alternativt for levering av varmtvatn og oppvarming og kanskje nytte flisfyring til dette. Ei slik løysing bør difor vurderast i samband med den videre planlegginga. Generelt Kommunen har også fleire område som er aktuelle for ny hytteutbygging og tilhøyrande anlegg. Desse utbyggingane kan innebere stor auke i energi- og effekt med korte brukstider. Utover dette har ein betydelege utfordringar i infrastruktur, avfallshandtering, med meir. Miljøverndepartementet har tatt tak i problematikken rundt dette, og fått utvikla ein idésamling og rettleiar til energi- og miljøriktig hytteutbygging. Denne finn ein på og kan vere eit utgangspunkt for både kommunen, everket og utbyggjar når det gjeld blant anna energiløysingar 23

24 8. VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VERKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGAR 8.1 Støtteordningar Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Telemark er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i forbindelse med lavkonjekturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse ( Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare 24