MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 3 oktober 2007 n ALLE SKAL MED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 3 oktober 2007 n www.dna.no ALLE SKAL MED"

Transkript

1 MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 3 oktober 2007 n ALLE SKAL MED

2 Vi skal stille som ombud Vi har en flott valgkamp og valgseier bak oss. La oss gjøre denne perioden i kommunepolitikken til mer enn kommunestyremøter, befaringer og seminarer. La oss drive en kontinuerlig valgkamp ved å være ute og møte folk, stille opp som ombud. n Av Martin Kolberg, partisekretær Vi starter nå et omfattende rekrutteringsog skoleringsprogram som motor i vår organisasjonsutvikling. Vi setter i gang ambisiøse prosjekter for å rekruttere flere talenter, flere kvinner og flere med minoritetsbakgrunn. Vi skal bli Norges mest inkluderende parti. Under landsmøtet i april gjorde mediene et poeng av hvor få deltakere med minoritetsbakgrunn det var i salen. Dette skal ikke skje igjen. Skal vi lykkes i å tilpasse samfunnet til den nye flerkulturelle virkeligheten, må også politikken bli flerkulturell. Landsmøtet vedtok ambisiøse mål for organisasjonsutviklingen. Her har vi en stor oppgave som hele partiorganisasjonen må ta: Verv. Grip fatt i talentene. Sørg for at også mennesker med bakgrunn fra andre land enn Norge føler seg velkomne og ønsket i Arbeiderpartiet. Studiearbeid er et av våre viktigste verktøy i partiorganisasjonen. Vår folkevalgtskolering: Ombud for folket, hjelper våre folkevalgte til å levere politikk, for å lage et godt samarbeid i de folkevalgtgruppene og for å være aktive ombud for folk. Jeg utfordrer alle gruppeledere og ordførere til å ta lederansvar og sette i gang OMBUD FOR FOLK i sin kommune. Veien til organisasjonsutvikling går gjennom å utvikle menneskene. Derfor satser vi på å rekruttere, skolere og motivere framtidige ledere i Arbeiderpartiet. Vi setter i gang to nye program i Vi viderefører KVINNE PÅ TOPP for å gjøre flere kvinner tydelige og synlige som toppkandidater. Vi søker også aktive tillitsvalgte og politikere som deltagere i Lederrekrutteringsprogrammet Er dette noe for deg, bruk sjansen og søk! Vi skal forbli Norges største medlemsbaserte parti. Derfor lanserer vi snart en strategi for rekruttering og medlemspleie for Vi har passert over 4500 nye medlemmer og kan klare 5000 nye medlemmer i år! Samtidig ser vi at hvert kommuneparti, hvert fylkesparti må legge ned en større innsats for å beholde og engasjere våre medlemmer. Samlet mener jeg at vår organisasjon står sterkere enn på lenge, og at vi har gjenvunnet posisjonen som det partiet som er ubestridt best på skolering og utvikling av våre tillitsvalgte. Jeg har fått høre fra flere at de opplever at Arbeiderpartiet ikke har hatt en så harmonisk valgkamp på svært lenge. Jeg tror det først og fremst er et uttrykk for at vi i dag er et samlet parti. Jeg opplever at vi er samlet om hvilken retning vi ønsker å gå i. Dette har vært en styrke i valgkampen, og vil være en styrke både i kommunestyrenes og fylkestingenes arbeid og i programprosessen frem mot Som samlet parti har vi en unik mulighet til å styrke medlemsdemokratiet, til å bryte meninger innad, til å være en åpen organisasjon med bred kontakt utad som evner løfte inn nye saker. Dette er Arbeiderpartiet på sitt aller, aller beste. La oss alle bidra for å videreutvikle det. Organisasjonspanel skal skape debatt og utvikling For å virkeliggjøre landsmøtets mål har sentralstyret satt ned et organisasjonspanel. Organisasjonspanelet ledes av partisekretær Martin Kolberg. Sammen med seg har han Eva-Kristin Eriksen (Aust- Agder), Rune Bakervik (Hordaland), Elvis Chi Nwosu (Oslo), Bjørn Iddberg (Oppland), Rita Kumar (Sør-Trøndelag), Ingalill Olsen (Finnmark), Astri Aas Hansen, (Akershus) og Gro Mette Moen, AUF. Organisasjonspanelet skal utvikle et debattopplegg til bruk på årsmøtene i 2008 og fram til 1. mai. Debattverktøy for hvordan hvert enkelt kommune og fylkesparti skal utvikle seg til å bli en mer inkluderende, åpen, aktiv og lærende organisasjon kommer i januar. Sett av tid til dette allerede nå. Inviter gjerne organisasjonspanelets medlemmer til ditt årsmøte. Medlemsportalen har mer informasjon om dette allerede: Forside- og illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Utgiver: Arbeiderpartiet Ansvarlig redaktør: Sindre Fossum Beyer Utg.ansv.: Ingrid Sagranden Adresse: Sammen, Arbeiderpartiet, pb Youngstorget E-post redaksjonen: / (2 nr. 3 oktober 2007

3 Fornyet innsats mot fattigdom n Av Bjarne Håkon Hanssen, Arbeids- og inkluderingsminister Fra Regjeringen tiltrådte i 2005 har vi økt de spesielle bevilgningene til fattigdom med 1,6 milliarder kroner. Noe av utfordringen med fattigdomsdebatten i dag er at den er snever. Den handler om å være for eller mot oppjustering av sosialhjelpssatsene, eller for eller mot arbeid som virkemiddel mot fattigdom. Helhetsbildet, med en god skattepolitikk som fører til sosial fordeling, en skole for alle som utjevner forskjeller mellom fattig og rik, eller betydningen av sosial boligbygging, har lett for å forsvinne. Blir vår regjering bare målt på bevilgningen til direkte tiltak mot fattigdom, har vi likevel grunn til å være stolte. I statsbudsjettet for 2008 følger regjeringen opp handlingsplanen mot fattigdom med en ytterligere styrking på mer enn 330 millioner kroner. Dette innebærer at vår regjeringen gir 1,6 milliarder kroner mer enn den forrige regjeringen gjorde til dette formålet. Styrkingen i 2008 fordeler seg på flere områder. Bostøtten blir styrket med 19 millioner. Vi forsterker innsatsen overfor barn og unge i risikosoner som står i fare for å «arve» foreldrenes fattigdom, eller å tilegne seg en livsstil som over tid vil føre til fattigdom. Tiltak overfor rusmiddelavhengige styrkes med 76 millioner kroner. Men ikke minst, vi satser nye 183 millioner på ett av de viktigste direkte tiltakene mot fattigdom, kvalifiseringsprogrammet. Det starter opp allerede i høst, i de kommunene som har NAV-kontorer. Etter hvert som NAV-reformen rulles ut, vil flere og flere kommuner kunne tilby dette til sine innbyggere. Programmet er rettet mot personer man mener har mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Det er typisk personer som i dag er avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt over lengre tid. Sosialhjelp er en passiv ytelse. Kvalifiseringsprogrammet er aktivt og arbeidsrettet. I inntil to år deltar man på arbeidsrettede tiltak, mot en stønad på to ganger grunnbeløpet ( ) og kvalifiseres til å delta i arbeidslivet igjen. Trenger brukeren norskopplæring for å bli aktiv i arbeidslivet, så kan hun få det. Trenger hun medisinsk behandling og opptrening, kan hun få det. Programmet er unikt, fordi kombinasjonen av tiltak er tilnærmet ubegrenset og avhenger av hva som er nødvendig for at brukeren skal kunne komme seg videre og aller helst inn i arbeidslivet. I tillegg foreslår regjeringen et samlet nivå på arbeidsmarkedstiltak på plasser. Dette er mer enn den forrige regjeringen hadde i sin tid, selv om de styrte landet i dårligere tider. Vi tror at de som står i randsonen av arbeidslivet i høykonjukturer ofte trenger et ekstra løft for å kunne kjempe seg tilbake til arbeidslivet. Da er et godt tiltaksnivå avgjørende. Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte har flere personer blitt sysselsatt. Tenk på hva det betyr for livsvilkårene til den enkelte! Samtidig vet vi at ikke alle kan kvalifisere seg for arbeid. Noen er syke eller uføre. De må få lov til å være syke eller uføre i fred. Tidligere i år har arbeids- og inkluderingsdepartementet varslet at vi tar sikte på å evaluere erfaringene med dagens veiledende retningslinjer for sosialhjelp. I forbindelse med en slik evaluering vil departementet også vurdere om det er hensiktsmessig med en form for minstesats. Under vår regjering har vi dessuten hatt et historisk godt trygdeoppgjør. For en enslig minstepensjonist betyr det en økning på 7000 kroner i årlig pensjon. Selv om årets statsbudsjett viser at vi gjør mye for å bekjempe fattigdom, vet vi at det fortsatt er personer som er fattige og som sliter med å komme seg ut av fattigdommen. Det er viktig å ikke gå seg så vill i alle budsjettallene av man glemmer dette. I november vil Regjeringen avholde en fattigdomskonferanse, for å lytte til frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper. De vet hvor skoen trykker. Vi må fortsette å ta på alvor de tilbakemeldingene som gis til oss. nr. 3 oktober )

4 Sosialdemokrati 2020 Arbeiderpartiets programdebatt ALLE SKAL MED Gleder meg til programarbeidet Jeg gleder meg voldsomt. Dette blir Norges viktigste politiske debatt fram mot landsmøtet 2009, sier nestleder Helga Pedersen som for første gang skal lede Arbeiderpartiets programkomité. n Av Ingrid Sagranden Jeg håper på et stort engasjement i programdebatten både i partilag, blant enkeltmedlemmer og i fagbevegelsen. Vi er selvfølgelig opptatt av en prosess med partimøter, men også at partimedlemmer kommer med direkte innspill til oss, framholder nestlederen. Og i enda større grad enn vanlig har vi ambisjon om å involvere og inkludere brede miljøer også utenfor vårt eget parti. Det finnes flere tusen organisasjoner og organiserte miljøer her i landet. Det finnes hundretusener av engasjerte enkeltpersoner. Og det finnes mange som har mye viktig kunnskap. Dette skal vi benytte oss av. Desto flere hoder involvert, desto bedre. Sosialdemokrati 2020 Arbeidstittelen for programdebatten er «Sosialdemokrati 2020». Med det begrepet prøver vi å si særlig to ting: For det første at vi skal bygge og videreutvikle et program som er ideologisk orientert og tydelig sosialdemokratisk. For det andre sier denne overskriften at vi ønsker et langsiktig perspektiv på programmet. Vi må klare å løfte blikket. Selv om valgperioden er fire år, må vi ha et lengre perspektiv på politikken vår. Vi har sagt 2020, men kunne like gjerne ha sagt For vi står overfor endringer, utfordringer og utviklingstrekk som vil endre Norge. Nå må vi danne grunnlaget for neste generasjon sosialdemokrater, understreker Helga Pedersen. Store saker Størst, tyngst og mest overgripende av alle saksområder programkomiteen nå skal ta fatt på, er klima. Og helt klart vil det koste å bidra til å løse dette problemet. Tror du folk er innstilt på å ta denne kostnaden? Der har vi nok ikke noe valg. For gjør vi ingenting, vil verden slik vi kjenner den i dag, bli helt forandret. Og prisen blir langt høyere for oss alle. Vi får jo dårlige nyheter hver dag. Jeg er optimist og er helt sikker på at vi klarer dette, men det krever innsats. Partisekretær Martin Kolberg har helt rett i at vi må tenke nytt for å få et bærekraftig forbruk. Grønn vekst og rettferdig fordeling må bli vår rettesnor. De fleste har det godt i Norge, men fortsatt er det oppgaver som ikke er løst. Vi må hele tiden huske at dette gjelder enkeltmenneskers liv. Alle skal ha like muligheter til å oppfylle sine drømmer. Som visjon er «Alle skal med» et godt utgangspunkt. Vår hovedutfordring blir om vi klarer å ta vare på og utvikle videre solidariteten i et steinrikt samfunn. For det er noen som er fattige, og vi må bli flinkere i kampen mot fattigdom og økende forskjeller, sa Pedersen. Hun understreket også at det vil bli en kamp å sikre fellesskapet når stadig flere blir rike nok til å kjøpe sine egne tjenester. - Derfor må vi sikre kvalitet på alle områder, fra skole til helsetjenester og eldreomsorg. Personlig er jeg også svært opptatt av distriktspolitikk. Selv om vi og våre naboland har den nordiske velferdsmodellen felles, er Norge i en særstilling når det gjelder å opprettholde bosettingen. Det ser vi med en gang vi kommer over grensa. For å få alt dette til trengs mer styring, ikke mindre. Klare alternativer - Vi har siden 2005 sett at vi i norsk politikk har fått to veldig klare alternativer: Én høyredominert retning, og én sosialdemokratisk som er grunnlaget for dagens regjering. Vi vet at de som stemte på oss i 2005 gjorde det fordi de ønsket å få en slutt på skattelettepolitikken. De ønsket å bruke det Jens har kalt de store pengene på de store oppgavene. Min ambisjon er at det programmet vi nå starter arbeidet med, skal beholde og videreutvikle en slik sosialdemokratisk tydelighet. Fellesskapsløsninger og rettferdighet skal være våre viktigste kjennetegn. Alle skal med, er et godt utgangspunkt, sier nesteleder og leder for programkomitéen, Helga Pedersen. (4 nr. 3 oktober 2007

5 Programkomitéen ALLE SKAL MED Sentralstyret nedsatte i juni en programkomite som skal bruke tiden fra etter valget i høst og fram til neste jul til programdebatt. For organisasjonens vedkommende, betyr det at hovedtyngden av debatten i partiorganisasjonen vil være våren Komiteen har satt arbeidstittelen«sosialdemokrati 2020». Vi har ambisjoner om å gjøre programarbeidet til Norges viktigste politiske verksted i Elementer i debatten vil være: u Kortfattede debattopplegg u Konferanser og samråd u Egne nettsider u Bruk av «sammen-magasinet» (temanummer programdebatt vår 2008) u Henvendelser til organisasjoner og miljøer utenfor partiet - herunder fagbevegelsen u Årsmøtene i kommunepartier og fylkespartier Komiteen skal lage et utkast til program til sentralstyret innen nyttår Det er sentralstyret som skal innstille til landsstyret og landsmøtet i Komiteen består av: Helga Pedersen, leder Martin Kolberg, sentralstyret Anniken Huitfeldt, Akershus Torgeir Michaelsen, Buskerud Anne-Lise Bakken, Hedmark Hege Gagnat, Møre og Romsdal Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Odd Rambøl, Hordaland Martin Henriksen, AUF Slik kan du delta i programarbeidet: Programkomiteen ønsker at flest mulig av partiets medlemmer engasjerer seg og kommer med innspill til programarbeidet. Derfor legges det opp til en rekke forskjellige måter man kan delta på. Det skal utarbeides fire-siders debattopplegg på en rekke områder som partiorganisasjonen kan diskutere og komme med tilbakemeldinger på. Programarbeidet vil også bli et viktig tema for kommunepartienes og fylkespartienes åsmøter våren Nettsidene blir brukt aktivt, både for å presentere problemstillinger og legge til rette for debatt. Det legges opp til bred kontakt med organisasjoner og fagmiljøer utenfor partiet for å få gode innspill. Det vil arrangeres konferanser, samråd og reiser flere steder i landet for programkomiteen. I tillegg skal det lages et eget temanummer av magasinet SAMMEN våren 2008 som i sin helhet er viet viktige diskusjoner frem mot vårt nye program. Til slutt vil partiorganisasjonen som vanlig få sentralstyrets innstilling til nytt partiprogram til behandling frem mot landsmøtet våren Alle lokallag oppfordres til å delta i programdebatten på VG-blogg sammen med Helga Pedersen. Finn ut hvordan du registrerer deg på Ellen Stensrud, LO Hadia Tajik, Rogaland Raymond Johansen, Oslo nr. 3 oktober 2007 )

6 Alle kan bidra til et n Av Jørund Ruud Ingen kan løse klimautfordringene alene, men alle kan bidra. Også lokalt har vi betydelig ansvar og store muligheter. Alle kjente måter å produsere energi på, har miljømessige ulemper ved seg; det gjelder å minimalisere ulempene og finne de minst skadelige alternativene. Dette er hovedbudskapet fra nestlederen i Norges Naturvernforbund, Tone Skau Jonassen, i dette intervjuet med Sammen. Tone Skau Jonassen. Hun er aktiv i Arbeiderpartiet og står blant annet bak studieheftet om lokal klimapolitikk som Ap sentralt har fått utarbeidd og som er et nyttig verktøy for enhver lokalpolitiker og administrativt ansatt for den del. Sammen utfordrer Tone: Om du satt i kommunestyret, hva ville du med din engasjerte bakgrunn fra miljøbevegelsen prioritere høyest av klima- og miljøpolitiske tiltak? Kamp mot CO ² -utslipp Reduksjon i utslippet av CO ² har høyeste prioritet. Som stor eiendomsbesitter kan kommuner og fylker sørge for å kutte ut oppvarming med olje eller el, og satse på vannbåren varme basert på spillvarme eller biobrensel. Enøk-tiltak som isolering av bygningene, aktiv bruk av termostater og tidsbrytere for å redusere bruken av energi til varme og lys er andre eksempler. Som kommunepolitiker går det også an å lansere for eksempel kommunal støtte til å bytte ut gamle og sotende vedovner med moderne ovner og peiser som forbrenner langt reinere. ( nr. 3 oktober 2007 Foto: Kristin Kværnsveen

7 bedre klima Tones 10 tips Her er noen forslag til tiltak og bidrag man kan gjennomføre lokalt. Poenget er at vi må jobbe på en mengde arenaer og problemstillinger for å lykkes, og vi kan gjøre svært mye lokalt. Og mens vi vedtar enøk i rådhuset, sitter de ansatte i bilkø på veg til jobb Transport er en stor forurenser. Også her har ikke minst kommunene et enormt ansvar. I arealplanarbeidet kan en legge til rette for at folks hverdagsbehov for å handle, få ungene til skole og barnehage, komme seg på jobb og ut til kultur og fritidstilbud kan la seg ordne uten helt urimelig mye reising. Å legge til rette for trygge og gode gang- og sykkelstier slik at flere har et alternativ til bilen, og å sørge for et kollektivtilbud som kommer fram i rute er andre svært viktige tiltak som vi lokalpolitisk kan bidra til. Å sykle eller gå i stede for å bile, har i tillegg en gevinst for helsa til den enkelte som heller ikke kan overvurderes, framholder Tone. Noe nei MYE søppel Det er overordna viktig at vi legger til rette for at folk kan gjøre miljømessig gode valg, og belønner dem for det, sier Tone. En bør i hvert fall diskutere lokalpolitisk, når en har gjennomført for eksempel omfattende kildesortering, hjemmekompostering av matavfall og så videre, om ikke de som bidrar aktivt til miljøforbedringen også bør premieres av kommunen i form av redusert renovasjonsavgift. Mulighetene ligger der i den enkelte kommune. Men vi som forbrukere som kjøper oss en liten duppeditt på størrelse med en buljongterning får ofte emballasje med papp tilsvarende noen skoesker og noen metre bobleplast med på kjøpet. Den enkelte sitter jo i fella? Ja, men igjen blir det da opp til kommunen å gi folk muligheter til å oppføre seg miljømessig riktig: Gode ordninger for retur av emballasje, og for den saks skyld av annet en vil bli kvitt. Byttetorg der gammelt kan komme til nytte for noen. Gi sjansen til at noen kan få tak i billig brukt i stedet for dyrt og nytt. I store kvanta kan matavfall komposteres og produsere flott jord og, gjennom prosessen, gass som kan nyttes til energiformål. Du snakker om gass, du snakker om biobrensel som gjerne er trevirke, du snakker om spillvarme fra industrien det foregår mye brenning og dermed ganske mange utslipp også i dette intervjuet? Ja, men vi må ikke ha illusjoner om at produksjon av energi kan foregå uten ulemper. All kjent teknologi for å skaffe oss energi har ulemper. Uansett om vi snakker om vind- eller bølgekraft, gass-, olje eller vannkraft, bioenergi eller utnytting av spillvarme har de noen miljø- og klimasider. Vi må redusere energiforbruket, bruke den beste og minst forurensende teknologi, bruke ulike energikilder, og erstatte ikke-fornybar med fornybar energi. Eksempel: Å bytte ut olje og fyre med biobrensel, betyr at vi bruker fornybar energi, og det er CO ² nøytrale utslipp fordi vi gjennom å brenne for eksempel ved ikke slipper ut mer CO ² enn det veden/treet tidligere har tatt opp fra atmosfæren for å leve og vokse. Klimaengasjementet en bølge? Er du redd for at det klima- og miljøengasjementet vi nå ser, er en stemningsbølge? Nei. Fordi alvoret nå er så stort. Fordi stadig flere nå ser klimautfordringene. Fordi isen smelter, vindene blåser og regnet fosser på dramatisk endret vis. Fordi klimaendringene ikke er noe som vi frykter kan ramme barnebarna og oldebarna våre, det er noe vi ser her og nå. Det haster med handling, og vi har mulighetene til å bidra. Og jeg tror også stadig flere forstår at verken vi i kommunen vår, eller India eller Kina eller USA kan møte klimautfordringene aleine. Vi må møte dem alle sammen, hver på vår plass må vi bidra. I heimen, i kommunen, i landet. Bare slik kan vi være med og gjøre kloden bedre, sier Tone Skau Jonassen. 1. Lag klima- og energiplaner. ENOVA har støtteordninger til dette. 2. Tilrettelegg for vannbåren oppvarming. Dette gjør det mulig å bruke mer miljøvennlig energikilder som biobrensel, spillvarme og varmepumper. Kommunene kan stille krav om vannbåren varme i kommunalebygg. Fjernvarmeanlegg kan reguleres gjennom Plan- og byggingsloven. 3. Erstatt alle oljekjeler i kommunale bygg med biobrensel eller spillvarme. 4. Iverksett ENØK tiltak i egne bygg som f.eks. etterisolering, varmegjenvinning fra ventilasjonsanlegg, elektroniskstyring av belysning og varme. 5. Begrens transportbehovet i alt arealplanarbeid. 6. Gjennomfør planlegging og tiltak på kollektivtrafikkens, de gående og syklendes premisser. Ikke på bilens premisser. Dette gjelder spesielt i byområder. Eller sagt på en annen måte; tilrettelegg for kollektivtrafikk og gående og syklende. 7. Ha en restriktiv parkeringsplasspolitikk, hvor man har færre parkeringsplasser tilgjengelig i sentrum. 8. Tilrettelegg for hjemmekompostering og bioreaktoranlegg /biogassanlegg i kommunen. 9. Still miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester 10. Stimuler og samarbeid med industri og næringsliv for å få gjennomført tiltak. Flere utfyllende tips finnes i Arbeiderpartiet samrådsog skoleringshefte «Klimaarbeid i kommunene» som kan lastes ned på eller bestilles på tlf nr. 3 oktober )

8 Verdensrekord i Norge har verdensrekord i andel frivillige. 84 prosent av oss er medlem i minst en organisasjon og 58 prosent av alle nordmenn oppgir at de har vært aktive siste år. Likevel er det stort potensial for at mange flere kan ta del i lag og organisasjoner, og rammevilkårene for frivilligheten er et spørsmål som er til stadig politisk behandling. Regjeringen ved frivillighetsminister Trond Giske. la fram stortingsmeldingen «Frivillighet for alle» i august i år. - Frivillighetsmeldingen er den største gjennomgangen av frivillig sektor noen sinne. Den gir frivilligheten den anerkjennelsen den fortjener, og kan brukes som kunnskapsbase for frivillige over hele landet. Det var også et behov for å bedre rammebetingelsene for frivilligheten og å varsle hva som er satsingene framover. Blant annet sier vi i meldingen at vi skal satse på forskning på både frivillighet og idrett, vi varsler flere frivillighetssentraler, og at vi fortsatt skal satse på Frifond, sier Trond Giske. Hva betyr frivillig sektor for det norske samfunnet? Frivilligheten spiller en enormt stor rolle. Både gjennom arbeidet de gjør, men også fordi så mange mennesker ser på det som en meningsfull del av livet å være sammen med andre i idrettslaget, i kor og korps eller i en teatergruppe. Noe av det beste i livet er jo å dele opplevelser med andre, å spille på lag og få til ting sammen. Samtidig løser frivilligheten store og viktige samfunnsoppgaver. Idretten og friluftsorganisasjonene bidrar til en sunnere og friskere befolkning, vi har frivillige organisasjoner som driver leksehjelp, støttegrupper for mennesker i sorg, hjem for hjemløse, ferietilbud for barn fra vanskeligstilte familier, lista er nesten utømmelig. En sterk frivillig sektor er med å skape et godt samfunn å leve i. Størsteparten av midlene til frivillig sektor kommer fra overskuddet fra Norsk Tippings spill. Hva gjør Regjeringen for å sikre inntektene i framtida? Vi slår fast at vi skal ha nasjonale og strenge regler for spill i Norge. Jo flere av spillene som er samlet under Norsk Tipping, jo lettere er det å sette inn tiltak mot eventuelle problemspill, samtidig som vi sikrer at inntektene kommer frivillige lag og organisasjoner til gode. Vi har endret tippenøkkelen slik at idretten og de frivillige organisasjonene som hadde spillautomater tidligere også er sikret gode inntekter i framtida. I tillegg bevilger vi over en milliard fra Norsk Tippings fond for å hjelpe disse organisasjonene i overgangsperioden før inntektene fra den nye tippenøkkelen slår inn. Da slipper de å drive store nedskjæringer i viktige tiltak i 2008 og En sak jeg er stolt av er at vi innfører den såkalte «grasrotandelen». Det betyr at når du eller jeg spiller med Norsk Tippings spillkort, så kan vi oppgi vår favorittforening, slik at de mottar 5 prosent av det du spiller for. Hvis du spiller Lotto for 200 kroner en lørdag, går 10 kroner til fotballaget, korpset eller den foreningen du har valgt. Grasrotandelen kommer til å bety mye for lokale lag og foreninger over hele landet. Hva ser du som den viktigste utfordringen framover for norsk frivillighet? Jeg tror det viktigste er å få med dem som fortsatt står utenfor norsk frivillighet. Særlig er det mange med minoritetsbakgrunn som ikke er medlemmer i noen organisasjon, men som oppgir at de gjerne ville være med i en fritidsaktivitet. Det kan skyldes økonomi, at man ikke vet nok om tilbudet, eller at ingen man kjenner er med. Jeg tror at vi går et langt steg mot vel- lykket integrering hvis ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn deltar i frivillig arbeid sammen med andre. Ikke med mål om å bli integrert, men fordi det er morsomt og givende. Så kommer integreringen av seg selv. Vi oppretter en stilling i Frivillighet Norge som skal arbeide med inkludering, og barne- og ungdomsorganisasjonene er allerede godt i gang. Lykkes vi med dette så har vi kommet langt på veien mot en frivillighet for alle, mener kulturminister Trond Giske. (8 nr. 3 oktober 2007

9 frivillighet Frivillighet i Norge I 2004 utgjorde den frivillige innsatsen i Norge årsverk, og nesten 2 millioner mennesker deltok i frivillig arbeid. Uten frivillig innsats er det store deler av den aktiviteten som skaper innhold i folks hverdag som ikke kunne vært gjennomført. Frivillig arbeid defineres som arbeid utført for en frivillig organisasjon, gratis eller mot symbolsk betaling. Og frivillighet og frivillig innsats kan være så mangt: Dugnad eller loppemarked for idrettslaget Leksehjelp for skoleelever Frivillig på eldresenteret eller sykehjemmet Kasserer i skolekorpset Ungdomsleder i menigheten Tillitsvalgt i fagforeningen Styremedlem i din lokale velforening Presentere lokal historie gjennom historielaget Aktivist i miljøbevegelsen Pengeinnsamling for en bistandsorganisasjon og mye, mye mer. Kan det være god kommuneøkonomi å bli hjemme? I 2003 hadde sykefraværet i Mandal kommune blitt så høyt at kommunestyret besluttet at noe måtte gjøres. Med bistand fra KLP satte kommunen i gang et omfattende HMS-prosjekt. Knapt 2 år etter at Nærværsprosjektet ble startet opp, var sykefraværet redusert med nesten 30 %. Og den positive trenden har fortsatt. I disse dager lanseres Tillitsprosjektet, et fireårig pilotprosjekt der KLP også er med. SUMMEN AV MANGE SMÅ TING Aktivt HMS-arbeid dreier seg om tiltak på mange plan. I Mandal gis folk muligheten til jobbrotasjon. Alle ansatte som er helt sykemeldt i mer enn 3 uker blir invitert til en samtale med Bedriftshelsetjenesten. Siren Vetnes Johannessen leder HMS-prosjektene i Mandal kommune. Folk i faresonen får også tilbud om trening i arbeidstiden. Og det er til og med akseptert at folk i gitte situasjoner kan ha godt av å bli hjemme i stedet for å gå på jobben. INNSIKT OG KOMPETANSE - Poenget er at den enkelte tar ansvaret for sin egen helse, sier Siren Vetnes Johannessen, leder av prosjektene. Og legger til: - KLP har vært en viktig støttespiller. Deres innsikt og kompetanse på HMS-området har vært en av suksessfaktorene i prosjektet. I KLP tror vi det er de som kjenner hvor skoen trykker som vet best hva som kan hjelpe. Derfor støtter vi kundedrevne HMS-tiltak og har bidratt i mange vellykkede prosjekter innen forebygging, tilrettelegging og livsfasetilpasning. Bare i 2006 var vi involvert i 120 forskjellige HMS-tiltak. Les mer på Vi stiller gjerne vår erfaring og kompetanse til rådighet for enda flere. for dagene som kommer Foto: Sol Nodeland nr. 3 oktober 2007 )

10 Visste du at barn får hjelp fra barnevernet? Og at 85 prosent av de som får hjelp av barnevernet får hjelp fra det kommunale barnevernet? Foto: Vladimir Kondrachov/scanstockphoto Trenger politikere som er opptatt av barnevernet Og visste du at dette stort sett er hjelp man får hjemme for eksempel ved at barn får gratis barnehageplass, at foreldre får avlastning, eller at man på andre måter gjør hverdagen enklere for familiene? En av hovedutfordringene for barnevernet ute i kommunene i dag er at lokalpolitikerne ikke vet nok om hvordan situasjonen er. Det blir sjelden diskutert i kommunestyret og disse barna har heller ikke en sterk pressgruppe som kjemper for deres situasjon. For mange fremstår barnevernet som noe fjernt og litt skremmende. Fra regjeringens side har det vært fokus på viktigheten av at barnevernet blir mer åpent og er i tettere kontakt med lokalsamfunnet. Da er det viktig at lokalpolitikerne også engasjerer seg mer i barnevernet. Engasjerte og interesserte politikere og talspersoner som snakker barnevernets sak, er også en ressurs i arbeidet med å gjøre barnevernet mer åpent. I dag finnes det ikke noe eget kommunalt organ som er forpliktet til å følge opp barnevernet. Tiden er derfor inne for å finne nye måter å sette barnevernet på den politiske dagsorden. Tenk helhetlig Barnevernet har den lovpålagte oppgaven å sørge for å gripe inn hvis barn lider overlast. Men det betyr ikke at de er alene om oppgaven. Andre offentlige etater og fagpersoner har også et ansvar for at barn og familier som trenger det, kan få hjelp. En viktig oppgave for politikere som er opptatt av barns oppvekstvilkår, må derfor være å legge til rette for at alle som jobber med barn og unge i kommunen får gode muligheter for å samarbeide og tenke helhetlig. Sagene bydel i Oslo har fått mye oppmerksomhet fordi de har fått til å tenke helhetlig, og rive ned tette skott mellom tjenestene. Det første man må gjøre politisk er å sørge for at barnevern diskuteres sammen med resten av det som handler om barn og oppvekst, sier Tone Dahl, avtroppende Bydelsutvalgsleder fra Arbeiderpartiet. Vi flyttet ansvaret for barnevern (10 nr. 3 oktober 2007

11 administrativt fra helse- og sosialavdelingen til barne- og ungdomsavdelingen. Deretter opprettet vi et innsatsteam. Det består av barnevernet, helsestasjon, sosiallærer på skolen, barnehagen, bydelspolitiet og ungdomstiltakene, fortsetter Dahl entusiastisk. De diskuterer enkeltsaker anonymt eller hvis de har fått samtykke fra bruker. Barna får bedre tilbud når de som ser barnet i forskjellige sammenhenger kan diskutere hva de trenger. Dette har bidratt til å fjerne noen myter om barnevernet, og det har skapt større tiltro mellom tjenestene. På dagsorden i kommunestyret Det er også viktig at politikerne diskuterer barnevernet med jevne mellomrom, og har et godt faktagrunnlag for diskusjonene, fortsetter Dahl. - Vi får en årsrapport fra barneverntjenesten som vi debatterer hver vår. Der ser vi hva som er situasjonen og utfordringene. Også i andre kommuner har man tatt initiativ for å sette barnevern på den politiske dagsorden, og for å få fokus på barnevern i nærmiljøet. Barnevernet på Sør-Helgeland har for eksempel sendt ut informasjonsavisen «Barnevern er samfunnsansvar» til alle husstander i regionen. I Nittedal kommune dedikerte de et kommunestyremøte til innledninger og debatt om oppvekstvilkår og utviklingen i barnevernet. Kristiansand kommune ble nettopp kåret til årets barne- og ungdomskommune. En av årsakene var i følge juryen kommunens helhetlige tankegang og det tverrfaglig samarbeidet i kommunen. For nyvalgte og gjenvalgte kommunestyremedlemmer som ønsker å gjøre en politisk innsats for å bedre oppvekstvilkårene for de barna som trenger hjelp fra barnevernet er det altså en rekke muligheter og mye inspirasjon å hente fra partifeller andre steder. Tre gode råd fra en lokalpolitiker til en annen: 1) Flytt det administrative ansvaret for barnevern til den administrative enheten som har ansvar for resten av tjenestene til barn og unge. 2) Etabler et innsatsteam så de som jobber med barn og unge treffer hverandre og kan diskutere seg fram til de beste tiltakene for barna. 3) Diskutér barnevern i kommunestyret. Få en grundig årsrapport fra barnevernet som kan gi grunnlag for en god debatt om utfordringer og behov. Hilsen Tone Dahl Tre gode råd fra barneog likestillingsministeren til lokalpolitikere: 1) Be administrasjonen om bakgrunnstallene for barnevernet. Hvor mange barn får hjelp? Er det mange tidsoverskridelser i behandlingen av sakene i din kommune? 2) Reis en interpellasjonsdebatt i kommunestyret om forholdene for barnevernsbarna i kommunen din. 3) Sørg for at barnevernets ressurssituasjon blir en del av budsjettdebatten i din kommune. Husk at du som kommunestyrerepresentant faktisk kan gjøre en forskjell for disse barna. Lykke til med arbeidet. Hilsen Karita nr. 3 oktober )

12 - Dette våget vi aldri å kunne avslutte med god samvittighet, vel vitende om at vi hadde gjort vårt. Men 44 prosent, nei det turte vi aldri å tro på. I 1999 hadde Trondheim Arbeiderparti det som i ettertiden karakteriseres som en av tidenes beste valgkamper. Og selv om partiet tapte valget, så ble det da lagt et viktig grunnlag for hvordan senere valgkamper skulle drives. En av de viktigste årsakene til valgseieren i år, var at Trondheim Arbeiderparti kunne vise til at de hadde holdt lovnadene de ga i Haakon Lie sa en gang at Arbeiderpartiet alltid må gå til valg på en reformsak. Disse ord har Trondheim gjort til sine. I 2003 lovte de full barnehagedekning, noe de innfridde allerede i i tillegg ble også resten av hovedløftene fra 2003 kvittert ut i løpet av perioden. Arbeiderpartiet fikk derfor en troverdighet fordi de kunne vise til gjennomføringsevne. Når man så lovet full sykehjemsdekning i valget 2007, så stolte velgerne på Rita og hennes rødgrønne mannskap. 10. september kl NRK og TV2s valgdagsmålinger spriker. Folk holder pusten. Så begynner ryktene om bydelsresultatene å komme inn: Opp nesten 16 prosent på Sverresborg, til 44,3, opp 15 prosent på Flatåsen til 55. Vi begynner å ane konturene av en valgseier ingen hadde turt å tro eller håpe på. Og midt oppe i det hele står byens ordfører Rita Ottervik. Smilet blir bredere og bredere, og når hun endelig finner senga den natta vet hun at hun har gjort det beste valget for Arbeiderpartiet siden Hadde du drømt om 44 prosent, spør vi noen dager etter valget. Forhandlingene er gjennomført, den politiske plattformen klar, og Rita har endelig hatt litt tid til å summe seg. Vi startet denne valgkampen med meningsmålinger på 31 prosent i midten av august, svarer hun. Og selv om meningsmålingene etter hvert la seg på 40-tallet, så var hele valgkampmaskineriet inneforstått med at vi ikke måtte ha urealistiske forhåpninger. Vi visste at gode meningsmålinger kunne virke demobiliserende på våre egne velgere, og satte derfor inn et ekstra gir de siste ukene. De siste rosene ble delt ut søndag kveld kl Da følte vi at vi Dine politiske motstandere mener at dere hadde en lett jobb med å få til full barnehagedekning, grunnet pengestrøm fra staten og et godt grunnlag lagt av det tidligere høyre-styret. Hvordan har dere tenkt å få til full sykehjemdekning, hvor kostnadene er i en annen klasse? - At høyresiden påstår at vi kom til dekket bord er noe jeg rister på hodet over. I løpet av 14 år med høyrestyre i Trondheim, ble det bygget en barnehage. I løpet av tre år bygde vi over 50 barnehager. Vi viste en vilje og en evne til å gjennomføre hva vi gikk til valg på. Samtidig viser dette hva man kan få til når politikere setter tydelige mål for administrasjonen. At enkelte av våre motstandere hevder at vi har klart det grunnet pengestrøm fra Regjeringen, er noe jeg noterer meg, samtidig som jeg stiller spørsmål om hvorfor ikke de høyre-styrte byene Oslo og Bergen da kan vise til full barnehagedekning de også, poengterer hun. Når det gjelder full sykehjemsdekning (12 nr. 3 oktober 2007

13 tro på så er det klart at vi står foran en enorm utfordring. Det vil være svært kostnadskrevende, men vi har tro på at vi skal få det til, hvis vi drar lasset sammen. Nå har vi levert på barnehagesiden og sørget for at flere kan jobbe mer innen eldreomsorgen, med barna trygt plassert i barnehagen. Det var en tanke bak å gjennomføre disse to reformene i den rekkefølgen vi nå har valgt, konstaterer ordføreren. Overgår Marvin Wiseth I 2003 var Rita Ottervik en forholdsvis ukjent politiker, tross lang merittliste som generalsekretær i AUF, rådgiver på Statsministerens kontor og fire år som kommunalråd i Trondheim. I 2007 opplevde mange av valgkampmedarbeiderne at folk kom bort til dem og sa «Vi stæmme på a Rita». Hun fikk 4510 personstemmer, og hennes popularitet overgår den Høyres ordfører Marvin Wiseth hadde på 90-tallet. Folk vi har snakket med påpeker at Rita virker mye tryggere på seg selv nå, enn for fire år siden. Hun er tillitvekkende, stødig, rolig og poengtert i debatter. Hva har skjedd med deg som person de siste fire år? - Den første tiden som ordfører var fryktelig, sier Ottervik. Jeg skulle gjøre meg kjent med alt nytt og det var lett å si ja til alt. Representasjonsoppgavene stod i kø, og de hjemme ble altfor mye alene. Da det første halvåret var passert, falt ting på plass. Nå gleder jeg meg hver dag til å gå på jobb. Det startet allerede da vi kunne innfri det første løftet om gratis trygghetsalarm til de eldre, samt gratis hall og baneleie bare noen måneder etter at vi ble valgt. Tryggheten kom naturlig etter hvert som jeg ble sikker i rollen, og så at vi fikk gjennomslag for de løftene vi hadde gitt. Samarbeidet med de andre rødgrønne partiene gikk knirkefritt, og vi så verdien av å dra lasset sammen, understreker Rita Ottervik. Trondheims 6 tips for å vinne valget: Gå til valg på en reformsak dere vet dere kan gjennomføre om dere kommer til makta Vær offensiv ovenfor media Driv direktevalgkamp overfor folk Start planleggingen i god tid, og sørg for at dere har et stort valgkampapparat som kan dra lasset sammen med dere Vær positiv. Snakk om egen, ikke andres politikk. En partisekretær i Socialdemokraterna brukte å si «Gladast vinner». Og dette gjelder både innad i organisasjonen og utad til folk man møter og i media. Våg å vær tydelig på hva dere vil og hvilke verdier dere har. (Å gjøre alle til lags kan medføre at man blir utydelig). Kvinne på topp - et lederrekrutteringsprogram KVINNE PÅ TOPP skal gjøre deltakerne tydeligere og mer synlige som kandidater til topposisjoner i stortingsvalget 2009, og til andre topposisjoner i Ap Programmet skal rekruttere, skolere og motivere medlemmer til å bli ledere i Arbeiderpartiet som bidrar til fornying, mangfold og utvikling av vår organisasjon på alle nivå. Gjennom programmet får du mulighet til personlig utvikling, lederutvikling for ledere i en sosialdemokratisk kultur og oppleve betydningen av nettverksbygging. Hovedtemaer i Kvinne på Topp er: Sosialdemokratisk ledelse Synliggjøring og strategi for politisk innflytelse Nettverking i praksis Media og kommunikasjon Programmet har to obligatoriske samlinger sentralt. Mellom samlingene arbeides det i mindre grupper sammen med mentorer. Samling 1: Samling 2: mars september Kriterier for deltakelse: vilje og lyst til å ha lederposisjoner i Arbeiderpartiet eller du har lederverv i dag deltakelse på hele programmet, både på samlingene og i arbeidet mellom samlingene Pris pr deltaker kr. 2500,- inkl reise, opphold. Tapt arbeidsfortjeneste og diett dekkes ikke. Egenandelen forutsettes dekt av fylkespartiet eller kommunepartiet. Søknadsfrist 15. november 2007 Bruk eget søknadsskjema som sendes Ap på eller send til Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo. Søknadsskjema finner du på - medlemsportalen Kvinner med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Spørsmål kan rettes til: telefonnr: eller telefonnr.: Arbeiderpartiet, PB 8743 Youngstorget, 0028 Oslo, Foto: Scanstock photo nr. 3 oktober )

14 BUDSJETT Magasin for Arbeiderpartiets medlemmer, sympatisører og andre interesserte nr 4 desember 2006 Måne- landingen har begynt! Trenger ny månelanding s. 8 9 Debatt om eldreomsorg s. 3 Kamp om storbyene s Med regjeringens forslag til over 1,1 milliarder kroner til forskning, teknologiutvikling og arbeid med fangst, transport og lagring av CO ² til neste år, er vårt «månelandingsprosjekt» virkelig i gang. Det sier Aps energi- og miljøpolitiske talsmann, Tore Nordtun (bildet). Statsbudsjettet viser at regjeringen handler der andre partier bare prater om tiltak som virkelig vil redusere CO ² -utslippene. Prosjektet på Mongstad får nesten en milliard av pengene, mens resten går til forprosjektering, planlegging og forberedelser av fullskala CO ² fangst på Kårstø, sier en veldig fornøyd Nordtun. Vi vet hvor viktig CO ² -håndteringsprosjektene kan bli for både miljøet og for utvikling av norske industri. Derfor er det gledelig at vårt systematiske arbeid over tid for å få til en stor satsing nå settes ut i livet, framholder Nordtun. Tiltak hjemme Regjeringen vil samlet bruke 24,6 milliarder kroner på klima- og miljøtiltak i 2008, en økning på hele 3,3 milliarder fra i år. Bevilgningene til omlegging av energibruk og energiproduksjon øker sterkt. Det foreslås bevilget 690,5 millioner kroner til formålet neste år, en økning på 644 millioner kroner. Det blir satset på jernbanen med 5,8 milliarder kroner til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet, mot 5,4 milliarder kroner i år. Tiltakene skal blant annet øke kapasiteten og gi rom for å overføre mer gods- og persontransport til jernbane. Det nye arktis s. 11 Arbeidernes rockepoet s. 15 Over Miljøverndepartementets budsjett kommer det neste år 250 millioner kroner til nye tiltak, hovedsaklig innen naturvern, friluftsliv og kulturminner. For eksempel skal det brukes 45 millioner kroner mer i 2008 til bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder og friluftsområder. Innsatsen til kulturminnevern styrkes med 49,3 millioner kroner. Klimatiltak i utviklingsland Regjeringen foreslår en bevilgning på 505 millioner kroner til kjøp av klimakvoter. Dette vil redusere de globale utslippene av klimagasser med vel tre millioner tonn. Utslippsreduksjonene vil skje i utviklingsland, som på denne måten også får overført teknologi og kapital. Regjeringen foreslår dessuten en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover denne bevilgningen for inntil 3,6 milliarder kroner. I tillegg kommer kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningene til miljørettet utviklingssamarbeid med 475 millioner, hvorav 400 millioner er klimarettet utviklingssamarbeid. (14 nr. 3 oktober 2007

15 BUDSJETT Utdanning og forskning vinner Utdanning og forskning er vinnere i budsjettet for neste år, sier Aps utdanningspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt (bildet). Vi får flere forskere, og vi har bevilget mer penger til forskning. Vi har bevilget penger til 350 stipendiatstillinger som fordeles til alle landets universiteter og høyskoler. 2/3 av disse stillingene går til matematikk, naturfag og teknologiske fag. Vi fortsetter også vår satsing på nordområdene. Denne regjeringen har siden vi tok over regjeringsmakten for to år siden, doblet Forskningsfondet i forhold til hva Bondevik II forlot. Dette er et betydelig beløp, understreker Huitfeldt. Regjeringen satser også på studentene med 670 nye studentboliger og utvidet kostnadsramme på nye boliger. I tillegg rettes studiestøtten opp etter fire år med realnedgang år for år med Clemet. Studentene har fått 5000 mer i året siden Stoltenberg-regjeringen tok over i Også lærerutdanningen og førskolelærerutdanningen får økte bevilgninger, og småskoletrinnet styrkes med fem timer i uka. Dette betyr at vi er ett skritt nærmere heldagsskolen, sier Huitfeldt. I tillegg til å styrke grunnopplæringa, høyere utdanning og forskning, satser vi fullt på full barnehagedekning. Aldri før har det blitt bevilget mer penger til barnehager. I tillegg har vi innført skattelette for barnepass. Har man to barn eller mer i barnehage eller SFO, sparer en familie ca 4500 kr i året. Dette budsjettet viser at det ikke er noen motsetning mellom å satse på full barnehagedekning og samtidig styrke høyere utdanning og forskning, sier Anniken Huitfeldt. MER til sykehus Regjeringen satser enda mer på sykehus, psykisk helse og rusfeltet i tråd med Soria Moria-erklæringen. Vi skal få orden på sykehusøkonomien og fornye byggene, samtidig som vi skal behandle flere, holde ventetidene nede og sikre at brukerne får god hjelp, sier statsminister Jens Stoltenberg. - Med dette har denne regjeringen økt bevilgningene til sykehus med 3,9 milliarder kroner for 2008, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (bildet). Regjeringens viktigste satsinger på Helseog omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2007: Styrket sykehusøkonomi Fornyelse av sykehusbygg og -utstyr Opptrappingsplanen for psykisk helse Omsorgsplan 2015 Opptrappingsplan for rusfeltet Forskning Legemiddelinformasjon Kompetanse i tannhelsetjenesten millioner kroner millioner kroner 940 millioner kroner 136 millioner kroner 100 millioner kroner 16 millioner kroner 10 millioner kroner 6 millioner kroner nr. 3 oktober )

16 BUDSJETT 2000 nye årsverk i omsorg Regjeringen legger til rette for 2000 flere årsverk innen omsorg i løpet av neste år. Målet var at det skulle bli nye årsverk i omsorg i løpet av regjeringsperioden, og alt peker nå mot at dette tallet blir nådd før For 2008 kan det godkjennes inntil sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med en samlet utgift over statsbudsjettet med 500 millioner kroner. Regjeringen følger dermed opp Omsorgsplan 2015 som innebærer tilskudd til nye omsorgsplasser fram til 2015 som er et samlet løft med 6 milliarder kroner over statsbudsjettet. Forslagene innebærer en forpliktende plan helt fram mot 2015, nettopp slik regjeringen tidligere har lovet, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Vi vil gjerne ha flere lokale saker om stort og smått i SAMMEN. Derfor søker vi Frilansere over hele landet. Du må både skrive og ta bilder. Dersom du har lyst til å lage lokale saker for Arbeiderpartiets medlemsblad, kan du kontakte ansvarlig redaktør Sindre Fossum Beyer på eller utgaveansvarlig Ingrid Sagranden på Er du den rette? Lederrekrutteringsprogram 2008 Arbeiderpartiet søker framtidige sosialdemokratiske ledere til vårt nye lederrekrutteringsprogram. Programmet skal rekruttere, skolere og motivere aktive tillitsvalgte som innehar verv, og som ønsker å bli sentrale ledere i Arbeiderpartiet. Kriterier for deltakelse: vilje og lyst til å videreutvikle deg som politisk leder eller du har lederverv i dag på fylkes-eller kommuneplan deltakelse på hele programmet, både på samlingene og i arbeidet mellom samlingene Ledereprogrammet i 2008 deltar aktivt i programmarbeid og politikkutvikling mot neste stortingsperiode sentralt. Du får også mulighet til å: lære om sosialdemokratisk ledelse og utnytte egne lederegenskaper trene deg både i teori og praksis i retorikk og kommunikasjon og media bygge nettverk og få egen personlig utvikling Programmet går over et år, med tre samlinger og arbeid mellom samlingene. Alle samlingene er obligatoriske. Samling 1: februar Samling 2: juni Samling 3: november Egenandel pr deltaker er kr. 4500,- inkl reise, opphold. Tapt arbeidsfortjeneste og diett dekkes ikke. Egenandelen forutsettes dekket av fylkespartiet eller kommunepartiet. Søknadsfrist 15. november 2007 Bruk eget søknadsskjema som sendes Ap på eller send til Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo. Søknadsskjema finner du på - medlemsportalen. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Spørsmål kan rettes til: telefonnr.: eller telefonnr.: Arbeiderpartiet, PB 8743 Youngstorget, 0028 Oslo, (16 nr. 3 oktober 2007

17 Tidenes beste i Årdal I Årdal vant Arbeiderpartiet valget med 77,5 prosent av stemmene. Dette er trolig tidenes mest overlegne lokalvalgseier. Arild Ingar Lægreid er dermed klar for fire nye år som ordfører for kommunens 5500 innbyggere. Det nest største partiet i Årdal er Senterpartiet med 7 prosent. Ordføreren er ikke i tvil om at valgseieren er en tilbakemelding fra folket på det vellykkede omstillingsarbeidet i bygda etter at Hydro Aluminium trappet ned. Nå er det ensidige industrisamfunnet endret, og det er skapt mange nye arbeidsplasser. I stedet for arbeidsledighet som mange fryktet foran Hydros nedtrapping, trenger bygda nå flere innbyggere. En viktig oppgave for det nyvalgte kommunestyret blir derfor å gjøre kommunen attraktiv for innflyttere. GRØNNE TIPS Vi handler flere klær enn noensinne, og kaster 25% mer mat i dag enn for fem år siden. På nettsiden til finner du mye informasjon og nyttige tips om hvordan du kan bli en mer bevist forbruker. Miljøvennlige klær På nettsiden finner du oversikt over butikker som selger miljøvennlige klær. Miljøbevist rengjøring Du kan vaske rent uten kjemisk vaskemidler. Det beste er å bruke mikrofiberklut med kun vann. Les mer om miljøvennlig rengjøring og fakta om rengjøring og vaskemidler hos Bildeling Ønsker du å eie bil uten å bry deg om service og årsavgift? Da kan bildeling være noe for deg. Bildeling går ut på at en gruppe mennesker går sammen om å eie eller leie bil. Les mer hos Haiketorget matcher bilister med mennesker som trenger transport. Bolig og oppussing Nordmenn bruker mye tid og penger på boligen sin. Det å pusse opp medfører store miljøbelastninger gjennom transport, energibruk og produksjon av materialer. På nettsiden til Grønn Hverdag finner du tips og nyheter om bolig og oppussing Strømsparing Grønn Hverdag har laget tips til hvordan du kan spare strøm på disse områdene; isolering, kjøleskap og fryser, sparedusj, sparepærer, strømsparing på kjøkkenet og vannsparing. Les mer hos Økologisk satsing fra Regjeringen Landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen og Kommunal og regionalminister Åslaug Haga vil ha et et «Økoløft» i kommune-norge. Regjeringen vil bruke 20 millioner fordelt over to år til å øke produksjonen og forbruket av økologisk mat i kommunene. Dette er det største enkeltprosjektet som er igangsatt for å fremme økologisk matproduksjon her i landet. Les mer på Hva er klimaproblemet? Hva er klimaproblemet, og hva skyldes det? Les mer på FN-Sambandet sine nettsider Vil du vite mer om klimaforskning? Sjekk Cicero senter for klimaforskning sine nettsider Ta klimatesten! Regn ut ditt klimautslipp. Ta testen på Haakon Lie 102 år Den 22. september fylte Arbeiderpartikjempen Haakon Lie 102 år. Når vi ringer en formiddag for å høre hvordan det er å fylle 102 år, er det Haakon selv som tar telefonen. Hvordan det føles å bli 102 år? Det går på det samme, dagen i dag er lik dagen i går, men jeg anbefaler ikke folk å bli over 100 år, det blir mer slitsomt, ting går tyngre, sier han. Så må vi jo spørre hva mannen som regisserte og vant Ap-valgkamper i et kvart århundre, synes om årets valgkamp. Jeg syns det ble litt for mye fokus på enkelt saker, slik som skole og omsorg. Jeg syns ikke vi fikk tydelig nok fram de store skillelinjene i politikken. Men valgresultatet, er du fornøyd med det? Ja, jeg er fornøyd med det. Det er en klar framgang. Vi må huske på at ved kommunevalg ligger vi 2 3 prosent lavere enn ved stortingsvalg. Det betyr jo at vi ville hatt ca. 33 prosent ved stortingsvalg, og det er en framgang, sier 102-åringen med en fast og klar stemme. nr. 3 oktober )

18 Med nese for det eksplosive Øredøvende, begeistret hundeglam møtte sangeren Ane Brun da hun besøkte Norsk Folkehjelps minehundsenter (GTC) i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina. Her avles og trenes minehunder som etter bestått eksamen sendes ut til livreddende innsats verden over. De bosniske hundetrenerne har måttet lære seg litt norsk, for i treningen og selve mineryddingen brukes bare norske kommandoer. «Fiiiiiin» og «flink gutt» høres gjennom bjeffingen, selv når mottakeren åpenbart er en tispe. Vi har valgt å bruke hunder av rasen Malanois, fordi det har vist seg at de har kapasitet til å rydde 30 prosent mer enn for eksempel schæfere, forteller Terje Groth Berntsen, leder av GTC gjennom de siste ti årene. Hundene sendes ut i felt når de er mellom tolv og femten måneder gamle. Fordelen med å trene hundene her i Bosnia, er at forholdene er naturmessig vanskeligere enn i varmere land. Finner hundene minene her, med snø og tele i jorda, vil de også finne dem i Angola og Kambodsja. Norsk Folkehjelp har i dag 65 aktive minehunder i fem land, og mange flere er under opplæring. Målet er å levere 35 nye ferdigtrente minehunder i 2007 og 50 i løpet av Etter endt trening går hundene gjennom en kvalitetskontroll eller akkreditering før de er klare til å begynne å gjøre nytte for seg i et minefelt. Hundene gjennomgår denne klareringen to ganger i året i henhold til internasjonale standarder hvert år frem til de «pensjoneres». I snitt er hundene operative i sju år. Ca 75 prosent av hundene som blir født på senteret blir godkjente minehunder. Det viktigste for oss er sikkerheten, sier Terje. Vi skal sikre både hunden og hundeføreren, og ikke minst de menneskene som etterpå skal bevege seg på de områdene som vi har ryddet. Jeg Terje Groth Berntsen leder av GTC. må kunne møte meg selv i speilet hver morgen og vite at jobben er godt gjort. Kvinnelige hundeførere best Minehundsenteret har 24 ansatte; tre av dem er norske. Hit kommer også folk som skal bli hundeførere andre steder i verden. Ifølge Terje Groth Berntsen er det kvinnene som er de aller beste hundeførerne. Med fare for å generalisere, vil jeg si at de bryr seg om ting på en annen måte enn menn. Opplæringen av minehundene deles inn i to hovedfaser før hundene blir akkreditert og er klare til innsats i minefeltene. I en første fase på sju måneder gjennomgår valpen sosialisering og miljøtrening, og får grunnleggende opplæring i å følge spor. Dette er en generell trening som er relativt lik den som brukes for andre brukshunder som narkotikahunder og lavinehunder. I andre fase får hundene spesialopplæring i å markere ved lukt av ulike typer eksplosivstoffer i kombinasjon med minenes egenlukt plastikk og bakelitt. Maratonløp hver dag Hundesenteret bidrar også med ekspertise i forhold til andre humanitære mineryddeorganisasjoner. Britiske «Mines Advisory Group» (MAG), som sammen (18 nr. 3 oktober 2007

19 med Norsk Folkehjelp er blant de ledende aktørene innenfor humanitær minerydding, ønsker å outsource alt hundearbeidet sitt til Norsk Folkehjelp. Et sterkt internasjonalt donornettverk, med norsk UD og svenske SIDA i spissen, støtter senteret, men vektlegger at senteret i økende grad må få dekket sine driftskostnader gjennom andre aktører. Ane Brun koser med den aller søteste. Å drive med minerydding er som å løpe maraton hver dag, sier Terje Groth Berntsen. Kvalitetskravene til hundenes stamtre, selve treningsmetodene, treningssentrene, utstyret og trenerne er derfor ekstremt høye og ufravikelige. Markerer ikke hunden for en mine på trening, skjer det bare en beklagelig feil. Skjer samme feilen i feltet, kan akkurat denne minen skade eller drepe hunden og minerydderen. Hittil har vi heldigvis ikke opplevd det. nr. 3 oktober )

20 Den VIKTIGSTE dagen Jens Stoltenberg i Indonesia. Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix Hvert minutt dør en kvinne i barsel et sted i verden og hvert år dør nesten to millioner nyfødte babyer før de har opplevd sin første dag. FAKTA om Spedbarnsdødelighet: Av de 9,7 millioner barn under fem år som dør hvert år, dør rundt 3,6 millioner som nyfødte det vil si i løpet av første fire leveuker. Nesten 3 millioner av disse dør i løpet av første leveuke, og nær 2 millioner i løpet av første levedøgn. Risikoen for at et barn skal dø i løpet av de første fire ukene, er nær 15 ganger så stor som risikoen for å dø i resten av det første leveåret. Så godt som alle (99%) dødsfall blant nyfødte skjer i land med midlere og lavere inntekt. Nesten 3 millioner av alle barn som dør hvert år, kan reddes ved hjelp av behandling som koster lite og krever lite teknologi. Barn og mødre dør i lukkede rom. Vi må bidra til at kvinner kan føde sine barn i trygghet og at barn får leve opp, sier Jens Stoltenberg. Nylig lanserte han en internasjonal plan der Norge går i front for å bedre mødrehelse og kamp mot barnedødelighet. Jens Stoltenberg har i mange år jobbet for at alle barn i verden skal få tilgang til grunnleggende vaksiner. Innsatsen mot barnedødelighet begynner å gi resultater. Vi ser at barnedødeligheten går ned. Vi har kommet viktige skritt framover i forhold til FNs tusenårsmål om å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler innen Mange land har allerede nådd målet eller vil nå det. Men det går for sakte. Med dagens tempo vil barnedødeligheten bli redusert med en tredjedel, ikke to, sier Stoltenberg. I vår var han selv i Indonesia og besøkte et sykehus der de vaksinerte barn. Med internasjonal bistand har Indonesia gjennomført vellykkede vaksineringskampanjer som har fått barnedødeligheten ned fra 9,1 til 3,6 prosent. Vi må lære av land som får det til, om vi skal lykkes med dette, sier han. Kvinnene sviktes Sammen med en rekke allierte land og organisasjoner jobber Norge nå for å få økt oppmerksomheten rundt både barneog mødrehelse (se faktaboks). Mens det skjer viktige framskritt i kampen mot barnedødelighet, er det ingen bedring å se i forhold til mødrehelse. Fortielse og kvinners status gjør at kvinner dør i mørke og lukkede rom, de er ikke prioritert, sier Stoltenberg. Færre enn 60 prosent av alle kvinner i utviklingsland har tilgang på faglært fødselsmedhjelper, og enda færre føder på helseinstitusjon med faglært personale. Stoltenberg forteller at Norge nå samarbeider med India om et prosjekt der kvinner får betalt for å føde på helsestasjon eller sykehus. I altfor mange land er mødrehelse nedprioritert fordi kvinners status gjør at deres helsesituasjon ikke oppfattes som viktig. Det er en helt uakseptabel holdning. Altfor ofte blir mødrehelse og spedbarnsdødelighet ikke vektlagt slik det bør bli, mener han. Internasjonal allianse På vegne av Norge har Jens Stoltenberg lovet at 1 milliard dollar skal bevilges for å redde liv. Han har stor tro på at vi kan nå tusenårsmålene verden har satt seg til Dette skal vi få til gjennom bedre organisering og bedre finansiering. Legene skal behandle pasienter, ikke skrive rapporter. En sentral del av arbeidet vil være å få myndighetene, nasjonalt og lokalt, til å ta ansvar for de aller minste og deres mødre slik at de har reell tilgang til helsetjenester, sier han engasjert. Kontrastene berører Stoltenberg. I Norge er sjansen for at en kvinne dør i barsel en til I Afghanistan en til seks. Å få barn er noe av det farligste en kvinne kan gjøre. I vår del av verden er en barnefødsel en dag å feire. Jeg vil at det skal være sånn i alle deler av verden. Den dagen et menneske blir født er den viktigste dagen i livet. La oss gjøre det vi kan for at det skal bli en god begynnelse på resten av livet, avslutter han. (20 nr. 3 oktober 2007

SKOLERING FOR VALGSEIER

SKOLERING FOR VALGSEIER SKOLERING FOR VALGSEIER - Kompetanseplan 2011 1 1. Innledning 2011 er valgår og det legger premissene for kompetanseplanen. Kompetanseplanen må derfor ses i sammenheng med vår valgkampstrategi. Vår skolering

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Kåfjord Arbeiderparti

Kåfjord Arbeiderparti Kåfjord Arbeiderparti Program 2015 2019 Kjære velger i Kåfjord! Vi har nå en regjering utgått fra Høyre og FRP, og distriktene merker bortfall av arbeidsplasser og statlige virkemidler. Kåfjord AP vil

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Politikk er lagarbeid

Politikk er lagarbeid ALLE SKAL MED - en debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti Hvorfor? Arbeiderpartiet er stolte, men ikke fornøyde: Derfor vil vi at hele partiet, lokalt og sentralt,

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Vi skal vinne valget Svaneby Arbeiderparti vil bidra til at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Det er til det beste for vår kommune og

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

ALTAKVINNER OG LOKALPOLITIKK. Holdninger, erfaringer og rekrutteringsgrunnlag Spørreundersøkelser i Alta kommune gjennomført 2008 av NORUT

ALTAKVINNER OG LOKALPOLITIKK. Holdninger, erfaringer og rekrutteringsgrunnlag Spørreundersøkelser i Alta kommune gjennomført 2008 av NORUT ALTAKVINNER OG LOKALPOLITIKK Holdninger, erfaringer og rekrutteringsgrunnlag Spørreundersøkelser i Alta kommune gjennomført 2008 av NORUT Seminaret i Alta, juni 2008. NORUT Alta ble 2008 engasjert av Alta

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Forsidefoto: Norges Musikkorps Forbund Foto: Ilja C. Hendel Forord Norge er på verdenstoppen i frivillighet. Halvparten av den voksne befolkningen gjør en frivillig

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Organisasjonshåndboken skal være til hjelp for hele partiet og alle dets organisasjonsledd i hele Østfold.

Organisasjonshåndboken skal være til hjelp for hele partiet og alle dets organisasjonsledd i hele Østfold. Dagsorden sak 11 - Organisasjonsmessig handlingsplan Studieutvalget har utarbeidet en kombinert organisasjonsplan og kompetanseplan i form av en organisasjonshåndbok. Håndboken er ikke statisk, men skal

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Energi og klimaseminar 14. november 2010 Nils Tore Skogland daglig leder Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Stiftet i 1918

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SVs arbeids- og organisasjonsplan

SVs arbeids- og organisasjonsplan SVs arbeids- og organisasjonsplan Vedtatt av SVs landsstyre 24.-25. januar 2014 Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

VALGPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE SVALBARD

VALGPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE SVALBARD VALGPROGRAM FOR MILJØPARTIET DE GRØNNE SVALBARD Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN KOMMUNEVALG 07 SMÅBEDRIFTER ET STUDIEOPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TRINN 1 HEFTE 3 1 LAGET AV TORE NILSEN Et studieopplegg KOMMUNEVALG Dette studieopplegget

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Alle skal med VALGPROGRAM BERLEVÅG ARBEIDERPARTI 2011-2014

Alle skal med VALGPROGRAM BERLEVÅG ARBEIDERPARTI 2011-2014 Alle skal med VALGPROGRAM BERLEVÅG ARBEIDERPARTI 2011-2014 Hvorfor velge Berlevåg Arbeiderparti Arbeid Fiskeri - havn Reiseliv - kulturnæring Arbeidsplasser - næringsutvikling Ungdom Gode kommunale tjenester

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy IDA STUBERG ordførerkandidat Ole Anders Iversen 2. kandidat STEM SENTERPARTIET Kjære velger Senterpartiet i Mosvik og Inderøy går til valg med stor tro på at kommunen

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011 Samarbeidsplattform for det nye Sentrum-venstre samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - Lerkendal-erklæringen 2011 - - - - - - - - - - DET NYE SENTRUM-VENSTRESAMARBEIDET Arbeiderpartiet, Sosialistisk

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013 Utkast til program Tromsø SV 2011-2013 Programkomiteen Pål Julius Skogholt, leiar Gunhild Johansen Ingrid Kielland Ida Killie Kristian Mørkved Det er ingen dissensar i utkastet Hovudtema Kommunevalgkampen

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan.

Sakspapir. 1. Politikk. Sak 04/14 SVs arbeids- og organisasjonsplan. Sak 0/ SVs arbeids- og organisasjonsplan. Arbeids- og organisasjonsplanen er SVs overordnede strategi for vårt politiske og organisatoriske arbeid de neste fire årene. Prioriteringene i arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer