Energi- og klimaplan for Oppdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi- og klimaplan for Oppdal 2008-2013"

Transkript

1 Energi- og klimaplan Energi- og klimaplan for Oppdal Vedtatt i Oppdal kommunestyre , sak 08/125 1

2 Innhold Innledning 4 Bakgrunn 4 Prosessen 4 Sammendrag 5 Klimautfordringene 6 Drivhuseffekten 6 Klimagassene 6 Lokal luftkvalitet 7 Virkemidler for reduksjon av utslipp 7 Lokale konsekvenser av klimaendringene 8 Internasjonale føringer 9 Nasjonale føringer 9 Kommunefakta 10 Befolkningsstruktur i Oppdal 10 Næringsstruktur i Oppdal 10 Generelle utviklingstrekk, mål og utfordringer 10 Pendlere 11 Bygningsmasse 11 Kommunale vedtak og virkemidler 12 Overordnede føringer 12 Kommunale vedtak 12 Kommunen som forvaltningsmyndighet 12 Eier og forvalter av bygg og arealer 13 Lokalpolitisk aktør 13 Innkjøper 13 Eier av energiselskap 13 Klimautslipp i Norge 14 Klimautslipp i Oppdal 14 Klimautslipp i landbruket 15 Skogbruket 16 Økologisk eller konvensjonelt landbruk 16 Utslipp fra veitrafikk 17 Utslipp fra avfallsdeponi 18 Utslipp fra forbruk i husholdninger 20 Lokal luftkvalitet i Oppdal 20 2

3 Energibruk i Norge 21 Energibruk i Oppdal 21 Energikilder og bruk 21 Distribusjonsnett 22 Energiproduksjon 22 Enøkpotensialet i Oppdal 22 Stasjonært energiforbruk i Oppdal 23 Energibruk til transport i Oppdal 24 Utbredelse av vannbåren varme 24 Energibruk i fritidsnæringen i Oppdal 25 Energibruk i alpinanleggene 26 Forbruk av energi i kommunale bygg 27 Klimautslipp fra kommunale bygg 32 Framskrivning av stasjonært energibruk i Oppdal 33 Framskrivning av klimautslipp i Oppdal 34 Potensielle energikilder i Oppdal 35 Små kraftverk 35 Vindkraft 37 Solenergi 40 Avfall 40 Bioenergi 41 Varmepumper 43 Fjernvarmeanlegg i Oppdal 44 Framtidig forbruk og produksjon av energi i Oppdal 46 Mål og tiltak 47 Tiltakenes effekt på klimautslipp i kommunen 50 Ordforklaringer 52 Energi- og klimaplan

4 Innledning Bakgrunn Klimaendringene er en av vår tids største miljøutfordringer. Mye tyder på at endringene skjer raskere enn antatt og at de vil påvirke miljøet og vår hverdag i stor grad framover. Vi må alle bidra til å snu denne utviklingen, selv om våre bidrag kan synes små i den store sammenhengen. Oppdal kommune ønsker å gjøre noe for å redusere de menneskeskapte klimagassutslippene. Klimagassutslipp henger nøye sammen med energibruk. Koblingen mellom klimaplan og energiplan forventes å gi flere fordeler. Her kan nevnes lavere driftsutgifter, større mulighet for statlig støtte til lokale energiprosjekter, økt kunnskap om energispørsmål, økt lokal verdiskapning gjennom utnyttelse av lokale energikilder, lavere CO 2 -utslipp, mindre lokal forurensning og et bedre miljørennomè. I tillegg vil vi kunne være bedre forberedt på framtidas forventede økning i energipriser på elektrisitet og olje. Gjennom bedre planlegging vil vi kunne identifisere handlingsbehov, bevisstgjøre våre valg og gjøre det mulig å redusere klimagassutslipp og energiforbruk. Prosessen Kommunestyret i Oppdal vedtok (sak K. 07/32) følgende: Kommunestyret ber rådmannen igangsette arbeidet med en energi- og klimaplan for Oppdal. Energi- og klimaplanen skal fastsette mål og tiltak for energibruk og avklare muligheter for alternative energikilder. Planarbeidet har vært gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av: Jan Kåre Husa, leder spesialrådgiver utviklingsenheten, Oppdal kommune Eirik Kvål enhetsleder, bygg og eiendom, Oppdal kommune Tor Sæther fagansvarlig landbruk, Oppdal kommune Eli Grete Nisja fagansvarlig miljø, Oppdal kommune Ståle Rian daglig leder, Oppdal Everk Kåre Hoelsetstuen daglig leder, Oppdal næringsforening Styringsgruppe for arbeidet har vært kommunestyret, representert ved gruppelederne for de politiske partiene i Oppdal under ledelse av ordfører Ola Røtvei. Arbeidet har fått støtte av Enova ved programmet kommunal energi- og miljøplanlegging, og er dermed utformet med tanke på de rammene dette gir. Oppdal Everk har vært med og finansiert bruk av Tempero Energitjenester ved Øyvind Moe, slik at planen også oppfyller de krav som stilles til lokal energiutredning. Vi har også hatt god hjelp av å delta i nettverksamlinger for kommuner i Sør-Trøndelag som arbeider med klima- og energiplaner arrangert av Kommunenes Sentralforbund, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Energi- og klimaplanen er en kommunedelplan som skal rulleres i forbindelse med kommuneplanen. Planen vurderer historikk og utvikling innen energibruk og klimautslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer. I tillegg har kommunen som egen virksomhet blitt satt under lupen. Det har også blitt utredet og vurdert kommunens rolle i energiplanarbeidet, tilgjengelige virkemidler og hva som er tidligere vedtatt og planlagt innenfor området klima og energi. De ulike naturgitte forutsetningene for ulike energikilder har også blitt vurdert. Å sette realistiske mål krever både oversikt og innsikt i klima og energisektoren, i tillegg til en forståelse av hva som er faglig og politisk mulig. For en del av tiltakene vil det være kurant å kvantifisere effekten av tiltakene i antall tonn redusert CO 2 -utslipp, antall GWh spart elektrisitet eller tilsvarende. For andre tiltak kan det være vanskelig og beheftet med stor usikkerhet å beregne virkningen av tiltakene som er satt opp. Dette er på grunn av at utslippstallene, utregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke er nøyaktige nok på kommunenivå til at eventuelle endringer i utslippsmengden fra Oppdal kommune registreres eksakt. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Oppdal kommune. Miljødata er hentet fra SSB, Statens forurensningstilsyn (SFT) og nettstedet Miljøstatus i Norge. Det er også brukt relevante fagrapporter og planverktøy, samt blitt konferert med fagmiljøer innen klimaforskning og innen ulike deltemaer for planen. Forklaringer på klima- og energiuttrykk, ligger som vedlegg. Audhild Bjerke, sekretær, arealplanlegger, Plankontoret 4

5 Sammendrag Energi- og klimaplanen gir en oversikt over historikk, status og utvikling av klimautslipp og energibruk i Oppdal kommune. Den beskriver forutsetningene som finnes for å ta i bruk fornybare, alternative energikilder, og lister opp mål og tiltak for å redusere energibruken og klimautslippene. Oppdal hadde i 2006 et samlet utslipp av klimagasser (CO 2 -ekvivalenter) på rundt tonn. Historiske data viser at størsteparten av klimautslippene i Oppdal kommer fra landbruk og transport. Landbruket står for nær halvparten av klimagassutslippene i Oppdal, først og fremst gjennom utslipp av metan og lystgass som er svært kraftige klimagasser. Trafikkutslipp står for nesten halvparten av klimautslippene i Oppdal. En stor del av transporten i kommunen skyldes lokaltrafikk. Hvis veksten skal reduseres, må det gjøres en innsats også lokalt. Hvis vi ikke iverksetter tiltak, vil utslippene totalt øke med nesten 9 prosent fra 2006-nivå til 2020, og vil komme over tonn. Trafikken vil stå for den største økningsandelen. Det stasjonære energiforbruket totalt i Oppdal har steget fra 123 GWh i 1994 til 167 GWh i 2005 en økning på 35 %. Totalt enøk-potensial for hele kommunen er beregnet å utgjøre 13 GWh. en tung bidragsyter til den framtidige kraftforsyningen i Oppdal. Som et lokalt tiltak for å styrke næringsgrunnlaget på eget gårdsbruk kan det fortsatt finnes muligheter for utbygging av enkeltmøller, forutsatt et det tas tilstrekkelige hensyn til de negative konsekvensene. Solenergi kan utvikles som et mer lønnsomt alternativ i årene framover, og må vurderes fortløpende. Det produseres ikke nok avfall i Oppdal til at det vil være lønnsomhet i et lokalt avfallsforbrenningsanlegg. Satsing på bruk av varmepumpe ved nybygg/rehabilitering anbefales for å utnytte alternativ, fornybar energi fra luft, berggrunn eller vann. Grunnvann er også en alternativ energikilde, men vil sannsynligvis vike til fordel for bioenergi i valg av energibærer for et fremtidig fjernvarmenett i Oppdal sentrum. Oppdal har mer enn nok virke tilgjengelig, som vil kunne danne grunnlag for lokal næringsutvikling. Med visjon om at Oppdal kommune skal sikre en miljøvennlig og bærekraftig energibruk, er det laget tre hovedmål og delmål: 1. Effektivisere og redusere energibruken Delmål: Total energibruk i Oppdal skal reduseres med 10 % med utgangspunkt i 2006-nivå i løpet av Det er innen sektorene tjenesteyting og husholdning det brukes mest energi i Oppdal. Vi kan forvente en fortsatt økning i stasjonært energiforbruk på over 5 % til 176 GWh i Størst prosentvis økning forventes innen fritidsboliger. Her har veksten i energiforbruk vært på hele 185 % de siste ti årene. Kommunen som egen bedrift skal feie for egen dør og bidra til reduksjon i energibruk og klimautslipp. Kommunen hadde i 2007 et samlet energiforbruk på 10,8 GWh. Flere av bygningene har hatt en stor økning i energiforbruket, sammenlignet med normtall. En stor andel av kommunens bygninger har vannbåren varme, som er et godt utgangspunkt for tilknytning til et fjernvarmeanlegg. Per i dag forbrukes det mer enn det produseres av energi i kommunen. Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet, og samtidig bli mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Tar en i bruk potensielle, nye fornybare energikilder, vil en kunne komme opp i en sum på 166 GWh. Dette er 10 GWh mindre enn forventa forbruk på 176 GWh i Øke andelen og bruken av nye, fornybare energikilder Delmål: Med utgangspunkt i 2006-nivå skal andelen av ny, fornybar energi utgjøre 8 GWh i løpet av Redusere skadelige utslipp for klima og lokalt miljø Delmål: Totalt klimautslipp i Oppdal skal reduseres med 10 % med utgangspunkt i 2006-nivå i løpet av Foreslåtte tiltak er beregnet å føre til en reduksjon i utslipp av CO 2 på tonn. En del av tiltakene er ressurskrevende, og kan ikke dekkes innefor budsjettrammene i dagens handlingsplan. Gjennomføring av de ulike tiltakene må derfor konkret vurderes i sammenheng med utarbeiding av årsbudsjett og handlingsplan. Energi- og klimaplan Det ligger et betydelig uutnyttet energipotensial i små kraftverk i kommunen. Vindforholdene og de visuelle konsekvensene tilsier at vindkraft ikke vil bli 5

6 Klimautfordringene FNs Klimapanel (IPCC) regner det som mer enn 90 prosent sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. Det er også meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule var høyere i perioden enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. De fleste utslippsscenarioene fra klimapanelet spår vekst i CO 2 -utslippene utover i vårt århundre. Dette vil gi fortsatt vekst i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det er beregnet at dette vil føre til en økning i den globale middeltemperaturen på så mye som mellom 1,1 og 6,4 grader celsius innen år 2100, og en økning i havnivået på mellom 19 og 58 cm. Klimaendringene vil gi seg utslag i mer ekstremvær der det forventes heving av havnivå, endring av vind- og nedbørsmønstre og uante virkninger på det biologiske mangfoldet. For Norge vil dette føre til økt temperatur om vinteren, økt årsnedbør, økt vindhastighet og flere stormer. Drivhuseffekten Atmosfæren består mest av oksygen og nitrogen, men inneholder også mindre enn 1 prosent drivhusgasser. De viktigste naturlige klimagassene er vanndamp, karbondioksid (CO 2 ) og metan (CH 4 ). Disse gassene har sine naturlige kretsløp innen atmosfæren, eller mellom atmosfæren og havet, jordsmonnet og biosfæren. Klimagassene slipper igjennom det meste av energien fra sola i form av kortbølget stråling, samtidig som de bremser tilbakestrålingen fra jorda i form av infrarød, langbølget stråling. Uten disse gassene ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 18 o C og verdenshavene ville vært dekket av is. Menneskeskapte utslipp av klimagasser har forårsaket en uballanse i dette kretsløpet. Klimagassene De viktigste klimagassene er CO 2 (karbondioksid), CH 4 (metan), N 2 O (lystgass) og KFK (klorfluor og fluorholdige gasser). Disse gassene har svært ulik drivhuseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne gassene er CO 2 satt som basis og de øvrige gassene regnes om til CO 2 -ekvivalenter. oppvarmingsverdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode: CO 2 : 1 CH 4 : 21 N 2 O: 310 HFK: 1300 SF 6 : Et lite utslipp av en gass med høy verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lavverdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at en gass som CH 4 (metan) vil forårsake 21 ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO 2 sett i et hundreårsperspektiv. Karbondioksi d er den viktigste klimagassen og oppstår først og fremst ved forbrenning av organisk materiale. Et tre tar opp like mye CO 2 gjennom sin levetid som det avgir ved forbrenning, og gir dermed ingen nettoutslipp av klimagasser. Energiproduksjon der fossilt brensel inngår i produksjonsprosessene blir annerledes. Mens CO 2 har blitt bundet i fossilt brensel gjennom en lang tidsepoke, sørger vi nå for at CO 2 blir frigitt tilbake til atmosfæren i et høyt tempo. De viktigste kildene til CO 2 -utslipp i Norge er transport, industri- og petroleumsvirksomhet. Andre store kilder er avfallsfyllinger, landbruk og oppvarming av bosted. Metan dannes når organisk materiale brytes ned. De viktigste kildene til metanutslipp i Norge er avfallsfyllinger og husdyrhold (fordøyelsesgass). Lystgass blir i hovedsak produsert i forbindelse med jordbruks- og industriaktiviteter, og da først og fremst gjennom bruk av kunst- og naturgjødsel. KFK er en gruppe svært alvorlige klimagasser. Tidligere har KFK vært brukt som medium i kjøle- og fryseanlegg eller i isolasjonsmateriale for høyspenningsanlegg og i ekspanderende byggeskum/isolasjonsmateriale. Tross bruks- og omsetningsforbud og innsamlingsordninger, finnes det fortsatt KFKholdig materiale i bruk i eldre anlegg. 6

7 Lokal luftkvalitet Flere gasser og partikler har stor påvirkning på den lokale luftkvalitet. Selv om disse i utgangspunktet ikke er definert som klimagasser med direkte innvirkning på det globale miljøet, er de likevel relevante i denne planen. Svevestøv er en av de viktigste komponentene, i tillegg til gasser som NOx, VOC, SO 2 og CO. Veitrafikk (eksosutslipp og veislitasje) og vedfyring er de viktigste lokale kildene. Det er svevestøv som gir de største negative helseeffektene. Helseeffektene er avhengig av konsentrasjonen av stoffene og hvor lenge vi blir utsatt for dem Lokal luftforurensning kan også gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NOx og SO 2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO 2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO 2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner. Virkemidler for reduksjon av utslipp Virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser kan deles inn i følgende grupper: Samfunnsvitenskapelige/økonomiske virkemidler som internasjonale klimaforhandlinger, CO 2 - avgifter, kvoter, støtteordninger etc. Teknologi som direkte reduserer eller fjerner utslipp innen olje- og energisektor, industri, transport, avfallsdeponi etc. Nye energikilder/energibærere som reduserer eller fjerner utslipp, nye fornybare energikilder, eller mer effektiv energiteknologi. Handling og holdning til forbruk, energibruk, enøk, transportvaner, generell miljø- og energipolitikk, effektivisering av energiforsyninga, energieffektive bygninger/teknologi etc. Det er kommunene som har ansvaret for at de vedtatte grensene i forurensningsforskriften om lokal luftkvalitet holdes. Arealplaner som setter premisser for etablering av bolig og næring. Det er viktig at disse blir utformet med tanke på bærekraftig utvikling. De mest effektive virkemidlene skjer gjennom internasjonale og nasjonale forhandlinger, avgifter, kvoter, felles gjennomføringer etc. Her settes viktige premisser for det lokale arbeidet med reduksjon av klimagasser, som denne planen fokuserer på. De lokale målene bør følge opp og reflektere nasjonale mål der dette er naturlig. Å redusere lokale klimagassutslipp betyr å særlig redusere forbrenning av fossile brensel og utslipp av metan og lystgass fra avfallsdeponi og jordbruk. En del av tiltakene vil også ha positive effekter på det lokale miljøet. Tiltak som reduserer oljefyring og bensinforbruk vil i tillegg kunne gi bedre luftkvalitet, mindre støy og høyere livskvalitet. F.eks vil et enøktiltak kunne redusere forbruk av fossilt brensel, som igjen vil føre til mindre utslipp av NOx, SO 2 og støv. Energi- og klimaplan

8 Lokale konsekvenser av klimaendringene Det er usikkert hvordan klimaendringene vil slå ut for Oppdal. Landskapet i kommunen inneholder store variasjoner med daler og høye fjellpartier. Dette gjør at vi kan forvente større variasjoner og store værutslag. Det vil sannsynligvis komme inn varmere, fuktigere og raskere vind fra sørvest, som gjør klimaet mer likt det vi finner langs kysten i dag. Særlig vintrene vil kunne få en mer skiftende værtype med høyere temperatur og mer nedbør. Dette kan føre til mer snø i høylandet, men den legger seg senere (RegClim-rapporter). Disse endringen vil kunne medføre at lengden på vekstsesongen øker. Samtidig vil temperatursummen i vekstsesongen sannsynligvis bli vesentlig høyere, ifølge Bioforsk. Dette vil medføre økt produksjon generelt. Et våtere klima vil også slå gunstig ut for gras og vier/barskogsarter. 8 Jordbruket på verdensbasis vil kunne få vanskeligere forhold på grunn av nedbørunderskudd, vannmangel og konkurranse mellom mat og bioenergi. Dette vil føre til mangel på mat og dyrere mat. Bioforsk spår at landbruket i fjellbygder som Oppdal kan komme til å få større betydning på grunn av klimaendringene. En høyere årsmiddeltemperatur vil ikke nødvendigvis bare slå ut positivt for landbruket i Oppdal. Ifølge NINA vil somrene få færre godværsperioder, de vil bli kaldere og fuktigere - mer likt det vi i dag finner i skotsk høyland. Selv om lengden på vekstsesongen vil kunne øke, kan vi få større innslag av isbrann og skadedyr/sykdommer som også vil påvirke landbruket. For Oppdal vil klimaendringene altså kunne medføre større risiko for flom og stormskader, flere usikkerhetsfaktorer i landbruket, kortere sesong for alpinanleggene med ustabile snøforhold og høyere snøgrense og dårligere levekår for villrein, moskus og andre høyfjellsdyr.

9 Internasjonale føringer En internasjonal avtale om drivhuseffekten, Kyotoprotokollen, ble ferdigforhandlet og vedtatt under FNs Klimakonvensjon i desember 1997, og trådte i kraft 16. februar Norge skal redusere klimagassutslippene så de ikke er høyere enn 1 prosent over utslippene i 1990 i perioden I tillegg til å iverksette tiltak innenlands, kan forpliktelsene oppnås med investeringer i prosjekter i utlandet og internasjonal kvotehandel. Neste globale avtale om drivhuseffekten skal fremforhandles i København i Nasjonale føringer Norges forpliktelser i Kyotoavtalen er nedfelt i Stortingsmelding nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Gjennom klimaforliket av er forpliktelsene i meldingen ytterligere skjerpet. Noen hovedpunkter: Norge skal være karbonnøytralt innen Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal skjerpe sin Kyotoforpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. To tredeler av kuttene skal tas nasjonalt. Bidrag til forskning på fornybar energi skal økes gradvis til å bli likestilt med bidrag til petroleumsforskningen i Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen Det skal satses på kollektivtransport, bevilgningene til investeringer i jernbane økes mens avgiftene på diesel og bensin økes. Det blir krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg. Det forberedes også et forbud mot oljefyring i offentlige bygg og næringsbygg over 500 m 2 ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg. Regjeringen arbeider dessuten for å: - få til en overgang fra elektrisitet til bruk av vannbåren varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. - få folk til å spare energi. Regjeringen har som mål at satsningen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare energikilder. Det er store usikkerhetsmomenter rundt effekten av eksisterende og nye tiltak for å oppnå disse målene. Dette avhenger blant annet av teknologisk utvikling, utvikling i karbonprisen og omstilling av forbruksmønster. Det anslås i klimameldingen at bare 20 % av nasjonale klimagassutslipp er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Kommunene må selv utarbeide lokale klimatiltaksplaner. Meldingen legger blant annet vekt på følgende i forhold til kommunalt klimaarbeid: Kommunens bruk av plan- og bygningsloven for å styre arealbruk og dermed redusere transportutslipp og avskoging (påvirke bundet karbon i skog), tilrettelegge for fjernvarme mv. Kommuner som eiere av egne energiverk har mulighet for å initiere støtteordninger (for eksempel enøk-fond) for reduksjon av klimagassutslipp. Klimavennlige innkjøp i kommunal sektor. Kommunene er altså ikke pålagt å utarbeide klimaog energiplaner. Statlige myndigheter oppfordrer likevel sterkt til at kommunene utarbeider strategier for å redusere klimagassutslipp på frivillig basis. Dette gjenspeiles i støtteordning som er etablert gjennom ENOVA til utarbeidelse av slike planer samt verktøy til hjelp i utarbeidelse av klimaregnskap. Energi- og klimaplan

10 Kommunefakta Befolkningsstruktur i Oppdal Folketallet i bygda er i vekst, per var antall innbyggere Over halvparten av disse bor i Oppdal sentrum. Befolkningsveksten forventes å gi et folketall på tett oppunder i Næringsstruktur i Oppdal Oppdal er ei fjellbygd med over 94 % av arealet høyere enn 600 moh. Landbruket står sterkt og er en viktig del av næringsgrunnlaget. Over 13 % av total sysselsetting i kommunen skjer innenfor jordbruket der melkebruk, sauehold, mandelpotet og pelsdyr er de viktigste næringene. Skogsdriften er derimot svak. Med over dekar i drift er Oppdal arealmessing fylkets største jordbrukskommune. Oppdal er landets største saukommune med ca sau på beite. Utviklingen går i retning færre og større bruk. Antall melkebruk har blitt redusert med over 30 prosent siden 1985 og er nå nede i 105 bruk. Antall melkekyr har blitt redusert med ca 20 prosent i samme perioden. For sau har antall bruk blitt redusert med 37 % til 131 bruk i Antall vinterfora sau har derimot holdt seg relativt stabilt i perioden, de siste tre åra har Oppdal faktisk hatt en økning i antall vinterfora sau. Oppdal har et allsidig næringsliv uten noen dominerende næring eller bedrift, som gjør kommunen til et robust regionsenter. Det satses på reiseliv, men deler av næringen sliter på grunn av tapte markedsandeler og manglende samarbeid. Den kraftige hyttebyggingen har vært den viktigste vekstimpulsen i kommunen de siste 10 årene. På grunn av mange fritidsinnbyggere og øvrige tilreisende står varehandelen svært sterkt i Oppdal. Med gjestedøgn og hyttegjestedøgn har Oppdal et handelstilbud som langt overgår det antall fastboende kan forsvare. Det er mange nyetableringer som vitner om et dynamisk og nyskapende næringsliv. Generelle utviklingstrekk, mål og utfordringer Oppdal har som mål å videreutvikle bygda med tanke på å være attraktiv for etablerere og som framtidig bosted. Utfordringene er spesielt innen områdene infrastruktur/kommunikasjon, tettstedsutvikling, kompetanse og næringsmiljø. Et fortsatt godt/forbedret tilbud for pendlere via offentlige kommunikasjonslinjer som tog og buss vil derfor være svært viktig. Det planlegges å etablere E6 i tråd med gjeldende reguleringsplan. Planen blir ivaretatt gjennom forslaget til ny nasjonal transportplan Beliggenheten av E6 har vært en viktig premiss for den framtidige tettstedsplanleggingen av Oppdal sentrum. private tjenester: 5 % off. tjenester: 31 % transport og kommunikasjon: 4 % hotell og restaurant: 8 % Næringsstruktur målt i sysselsetting. (figur fra kommuneplan ) jordbruk: 13 % industri: 14 % Bygg og anlegg: 9 % varehandel: 16 % Oppdal kulturhus har hatt sitt første driftsår, og vil med fortsatt gode besøkstall få positive ringvirkninger både for kulturmiljøet generelt og for næringslivet. Plassering av kulturhuset legger også premisser for transportbehovet i kommunen. Kommunen legger ut nye boligområder i tilknytning til sentrumsområdet, og nye barnehager er planlagt/under utbygging i nærheten av disse. Det pågår en debatt om bevaring av grendeskoletilbudet som vil kunne ha betydning for bosettingsmønsteret og transportbehovet i kommunen. Mye tyder på at reiselivet i Oppdal er inne i en viktig endringsfase. Heisanleggene er nå samlet på en eier, det planlegges storhotell i sentrum, leilighetsanlegg ved Hovden, og flere investorer vurderer å gå tungt inn i Oppdal. Dette vil få betydning for fremtidig arealutnyttelse og pressnivå på fritidsnæringen, som igjen vil påvirke energibruk og klimagassutslipp i Oppdal. 10

11 utpendlere innpendlere 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jordbruk, skogbruk, fiske Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off. administrasjon, helse og sosial, undervisning m.m Figuren viser sysselsatte med pendlerstatus i Oppdal fordelt etter næringstype (kilde: SSB, 2001) Pendlere Antallet pendlere i kommunen har holdt seg relativt stabilt og er nå oppe i rundt 700 (SSB per 1.januar 2006). Antall utpendlere er høyere enn innpendlere, og utgjør ca 400 personer. Dette indikerer at generering av nye arbeidsplasser i kommunen ikke klarer å holde tritt med befolkningsveksten. Pendling forårsaker betydelige CO 2 -utslipp på grunn av transport, såframt det ikke reises kollektivt. 174 personer drar til Trondheim, mens 65 drar til Rennebu. Av innpendlerne kommer 140 personer fra Rennebu og 33 fra Trondheim. Hele 25 % av inn- og utpendlerne jobber innen samme type næring. Et grovt regnestykke belyser konsekvensen av pendling for veitrafikkutslipp: Vi tar utgangspunkt i to innbyggere som pendler fra Oppdal til Rennebu på jobb (ca 3,5 mil pr vei) med hver sin privatbil. Dersom disse to, ved hjelp av kompiskjøring, kan kjøre en bil istedenfor to vil dette redusere bilbruken med ca 250 turer i året, dvs ca 1700 mil. I perioden har de spart samfunnet for utslipp av ca 3 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som NOx og svevestøv. I følge pendlerstatistikken i underlagsdelen pendler ca 200 personer daglig mellom Oppdal og Rennebu. Om 30 % av disse begynte med kompiskjøring ville det bety en reduksjon i utslipp lik ca 180 tonn. Bygningsmasse Hovedvekten er private boliger, og andelen eneboliger er høy. De senere år er det oppført/under oppføring flere rekkehus og kjedehus i sentrumsområdet. Gjennomsnittlig husstørrelse ligger over landsgjennomsnittet. Flest boliger ligger mellom m 2, mens Sør-Trøndelag fylke og Norge har prosentmessig flest boliger mellom m 2. Det er også grunn til å tro at energiforbruket per husstand er høyere enn landsgjennomsnittet. Det var ved årsskiftet 2007/08 registrert fritidsboliger i Oppdal. Med en årlig vekst på rundt 130 hytter, forventes andelen fritidsboliger snart å overstige andelen bolighus i Oppdal. Snittstørrelsen på fritidsboliger ligger på 87 m 2. Brukstiden per hytte ligger på 58,5 døgn i året. Kapitlet om energibruk i fritidsnæringen i Oppdal behandler temaet mer detaljert. Enebolig 2312 Tomannsbolig 308 Rekkehus, kjedehus, andre småhus 195 Boligblokk 90 Bygning for bofellesskap 39 Andre bygningstyper 123 Sum 3067 Energi- og klimaplan Boliger i Oppdal kommune (SSB 2007). Kategorien andre bygningstyper inkluderer boliger i garasjer, næringsbygg og andre bygnignstyper som ikke er boligbygninger. 11

12 Kommunale vedtak og virkemidler Gjennom sine ulike roller og oppgaver har kommunen en rekke muligheter til å påvirke utviklingen av den lokale energistrukturen. Kommunen har virkemidler som kan utnyttes i større grad enn i dag, om man velger å sette fokus på klima og energi. Overordnede føringer Oppdal kommune ble tilsluttet Fredrikstaderklæringen i Dette innebærer at kommunen skal satse på miljøvern og bærekraftig utvikling i årene fremover. Lokal Agenda 21-arbeidet forutsetter at drivkraften for bærekraftig utvikling skal komme fra folk flest. Kommunen skal sørge for at alle innbyggere og aktører skal medvirke aktivt i prosesser for å bedre det fysiske og sosiale miljø. Oppdal kommune bør skape et folkelig engasjement og samtidig gå foran med et godt eksempel i klimaarbeidet. Statlige føringer - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR) gir blant annet føringer for: Samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Fortetting i sentale strøk i kommunen Klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder Avveining av forholdet mellom jordvern og effektiv transport Kommunale vedtak Kommuneplan , hovedmål 3.7 Energibruk: Kommunen skal redusere energibruket per arealenhet i kommunale bygg, og prioritere bruk av energikilder i bygg med liten miljøpåvirkning. Det skal også oppfordres til bruk av alternative energiformer, spesielt i fritidsboliger. Kommuneplan , delmål 3.3 Utfordringer og muligheter, miljø- og ressursforvaltning: Kommunen ser positivt på å utnytte de mulighetene som finnes til å etablere minikraftverk der det ellers ligger til rette for det. I møte vedtok Utvalg for plan, miljø og kultur følgende tilleggsforslag i forbindelse med at utvalget avslo søknad om oppføring av vindmølle på et gardsbruk: Utvalget for Plan, miljø og kultur ber rådmannen om snarest å ta initiativ til utarbeidelsen av planer for utbygging av mikrokraftverk og vindmøller for el-produksjon i Oppdal. Kommunestyret fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av kulturhuset : Kommunestyret ber rådmannen undersøke muligheten for å satse på nye energiløsninger (f.eks bioenergi) og utnyttelsen av fjernvarme mellom kulturhuset og ungdomsskolen samt utrede muligheten for å koble Aune barneskole og idrettshallen sammen til en felles energisentral. Kommunen som forvaltningsmyndighet Kommunen har ansvaret for at delegerte lover og forskrifter blir fulgt. Dette kan være lover som direkte angår energibruk eller utslipp til luft, eller det kan være lover som indirekte regulerer slike forhold. Plan- og bygningslovens Kommuneplanlegging I tekstdelen til kommuneplanen kan det nedsettes holdninger om målsettinger vedrørende energibruk. Dette er også gjort i Oppdal. PBL Kommuneplanens arealdel Arealdelen skal i nødvendig utstrekning angi: - Trafikknutepunkter, veier, sykkelstier mv. - Utfyllende bestemmelser for områder avsatt til utbyggingsformål. Her kan det fastsettes at utbygging skal skje i en viss rekkefølge, og at utbygging ikke kan skje før blant annet tekniske anlegg, gangog sykkelveinett med mer er på plass. Gjennom arealdelen har kommunen stor innflytelse på lokalisering av skoler, serviceinstitusjoner, boligfelt og næringseiendommer for å kunne minimalisere trafikkbehovet, Nye byggefelt kan for eksempel planlegges plassert tett nok slik at fjernvarme er et realistisk alternativ. Plan- og bygningslovens Reguleringsplan I reguleringsplan avsettes i nødvendig utstrekning blant annet spesialområder som inkluderer områder for drift og bygging av fjernvarmeanlegg. Plan- og bygningslovens Bebyggelsesplan Har relevans for vindeksponering, mikroklima etc. Plan- og bygningslovens 66a. Tilknytningsplikt Bestemmelsen gir hjemmelsgrunnlag, med kommunal vedtekt, til å bestemme at alle nybygg innenfor et område hvor det er gitt fjernvarmekonsesjon, skal knytte seg til fjernvarmenettet. Ofte blir det satt en arealgrense for nybygg som får tilknytningsplikt. Teknisk forskrift i medhold av plan- og bygningsloven (nytt fra med overgangsperiode til ) Stiller nye energikrav til framtidens bygninger gjennom 40 % innskjerpelse av kravene til isolasjon og varmegjenvinning. Skal føre til gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Minimum 40 % av energibehovet til oppvarming av rom og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning hvis ikke dette medfører betydelige merkostnader. 12

13 Innskjerpingen av energikravene gjør at alle nye boliger oppført innen planperioden, vil måtte bygges innen kravene til lavenergihus, som igjen sikrer lånefinansiering fra Husbanken (ref Dette vil anslagsvis gi en reduksjon i energiforbruk pr bolig lik 59 kwh/m². Det er flest eneboliger i Oppdal med en størrelse på ca 160 m², som er benyttet ved senere beregninger. Eier av energiselskap Gjennom aktivt eierskap i Oppdal E-verk kan kommunene påvirke energiforsyning og energibruk i kommunen og regionen. Forutsetningene for å drive forvaltning av energi ble imidlertid betydelig svekket med den nye energiloven som kom i 1991 med større fokus på økonomiske krav og målsettinger. Eier og forvalter av bygg og arealer Som byggeier forvalter Oppdal kommune en stor og variert bygningsmasse. Hvordan kommunen bygger og rehabiliterer for eksempel Aune barneskole og idrettshallen kan ha en stor signaleffekt, og også stimulere lokale entreprenører og leverandører til å utvikle gode miljøvennlige løsninger. Innen teknisk drift er en rekke beslutninger og oppgaver knyttet til valg og bruk av transportmidler, energibærere og valg av produkter og tjenester. Som tomteselger kan kommunen sette betingelser for energiløsninger. Lokalpolitisk aktør Kommunen kan formidle kunnskap og holdninger gjennom for eksempel hjemmeside, post, næringsvirksomhet, bibliotek, kampanjer, voksenopplæring osv. Skole og barnehage er svært viktige arenaer. Kommunen kan også være med å legge premisser for valg av energiløsninger ved for eksempel konsesjonssaker. Innkjøper Oppdal kommune er som offentlig oppdragsgiver forpliktet til å følge det regelverket som er gitt gjennom Lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter. Her står det blant annet: 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Kommunen har inngått avtale med fylkeskommunen om tilknytning til innkjøpsavtalen, og denne er forpliktende for kommunens innkjøpere. Avtalen gjelder til den blir sagt opp. Oppdal kommune må forholde seg til avtalen og kan følgelig ikke operere med egne sett av krav. Kommunen kan imidlertid komme med ønsker om endrede krav for vurdering i fylkeskommunen, dersom det skulle være aktuelt. Strategiske vurderinger Kommunen bør fokusere på realistiske og oppnåelige mål, som er etterprøvbare og som har finansiell og ressursmessig dekning. Kommunen bør skape bredde i mål og tiltak, slik at ulike grupper blir involvert. Tiltak som kan gi lokal næringsvirksomhet og verdiskapning skal vektlegges. Det er viktig at Oppdal kommune framstår som et godt eksempel og vil feie for egen dør, men samtidig er en aktiv pådriver i forhold til private og offentlige aktører. Dette gjøres ved bruk av delegerte lover og forskrifter, tilrettelegging ved etablering av ny næring og etablering av fond og tilskuddsmidler. Arbeidsgruppen anbefaler at kommunen oppretter et enøk- og klimatiltaksfond som et viktig redskap i gjennomføring av ulike tiltak i handlingsplan. Et slikt fond vil primært gi investeringsstøtte eller lån som toppfinansiering til elektrisitetsbesparende og klimagassreduserende tiltak. Fondet skal ikke konkurrere med, men supplere, eksisterende ordninger som Enovas nasjonale tilskuddsprogram. Energi- og klimaplan

14 Klimautslipp i Norge Klimautslipp i Oppdal De totale klimagassutslippene i Norge i 2006 er beregnet til 53,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene i Norge økte med rundt 8 prosent fra 1990 til De tre største kildene til utslipp i Norge er transport, prosessindustri og petroleumsindustri. Den største klimautfordringen nasjonalt er anslått å være veitrafikken. Fra 1991 til 2006 har de nasjonale utslippene i veisektoren økt med 31 %. Hele 50 % av økningen skyldes vare- og godstransport. Vi har en økning på 7 % fra personbiler, som skyldes flere ferie- og jobbreiser og pendling. Selv om vi har fått en mer miljøvennlig bilpark, spises denne gevinsten opp fordi trafikkvolumet er så stort. Tall for 2006 viser at det totalt i Oppdal slippes ut ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Fordelt på antall innbyggere (per er dette 6 553) blir dette rundt 10,7 tonn per innbygger per år. Tilsvarende utslipp per innbygger per år på nasjonalt nivå er på rundt 12 tonn. Oppdal ligger altså litt under snittet for norske kommuner. Oppdal har økt utslippene med over 11 prosent fra 1991 til 2005 som ligger litt under snittet for norske kommuner på 13 prosent. I disse tallene er utslipp fra olje- og gassvirksomhet på sokkelen, skip i havområdene og våre utenlandsreiser med fly og båt holdt utenom. Holdt utenom er også det hver enkelt av oss bidrar med av indirekte utslipp gjennom forbruk. Stasjonær forbrenning 5 % mobile kilder 44 % Prosessutslipp 51 % Figuren viser utslipp fra alle sektorer i Oppdal for 2006 i tonn CO 2 ekvivalenter, fordelt på mobile kilder (veitrafikk), stasjonær forbrenning (industri, husholdning, annen næring) og prosessutslipp (industri, deponi og landbruk). 14

15 De viktigste kildene til utslipp i Oppdal landbruk og veitrafikk. Landbruket i Oppdal står for det største utslippet med i alt tonn CO 2 ekvivalenter. Dette er det største klimagassutslippet fra landbruket av kommunene i Sør-Trøndelag. Trafikkutslipp står for over 44 % av klimagassutslippene i Oppdal med tonn i Trafikkutslippene totalt har økt med 32 prosent fra 1991 til 2006, i tråd med de nasjonale endringene. Utslippene fra stasjonær forbrenning (bolig, industri med mer) har derimot blitt redusert i samme periode med 14 prosent. Oppdal har ingen industri som er dominerende når det gjelder energiforbruk og klimautslipp sammenlignet med for eksempel Sunndal Stasjonær forbrenning Industri Annen næring (off. og priv. tjenesteyting) Husholdninger Prosessutslipp Industri Deponi avfall Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Andre mobile kilder Totale utslipp Figuren viser utvikling i klimagassutslipp i Oppdal i tonn co2 ekvivalenter (kilde SFTs klimatabell) Klimautslipp i landbruket Som statistikken viser står landbruket i Oppdal for 47 prosent av klimagassutslippene totalt i kommunen og 8 prosent av energiforbruket. Det er særlig utslipp av metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) som bidrar til de høye utslippstallene. Tall fra SSB for 2006 viser at landbruket står for 85 % av alt utslipp av metan, og ca 90 % av utslipp av lystgass i Oppdal. Siden metan regnes som 21 ganger verre enn CO 2 og lystgass hele 310 ganger verre, betyr små utslipp av disse klimagassene mye. Det er imidlertid heftet stor usikkerhet rundt beregningene av utslippstallene fra landbruket. Dette gjelder særlig utslipp av lystgass fra jord. I tillegg vil utslipp fra produksjonskjeden i landbruket også spille inn, som for eksempel CO 2 -utslipp ved produksjon av kunstgjødsel. Særlig drøvtyggere som kyr og sau, avgir betydelige mengder metangass når de fordøyer mat. I tillegg avgir husdyr metangass indirekte gjennom gjødsla de produserer. Metangassutslippene fra en sau utgjør bare 4 % av det ei ku slipper ut. I konvensjonelt landbruk tilføres jorda nitrogen gjennom kunstgjødsel. Det dannes også lystgass, metan og CO 2 ved kunstgjødselproduksjon. Utslipp av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Ved overgjødsling, klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg av alt tilført nitrogen. Overskuddet vil etter hvert omdannes til N 2 O eller N 2 til atmosfæren. I datagrunnlaget kan grensen mellom husholdning og jordbruk være uklar, og all transport er regnet inn i sektor for transport. Her vil begrepet kortreist mat, med økt lokal foredling og omsetning være sentralt. Det har til nå ikke vært satt i verk spesielle tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Myndighetene vil sannsynligvis fra 2009 innføre tilskudd for bruk av miljøvennlige spredeteknikker for husdyrgjødsel. SFT vurderer ulike lokale tiltak innen landbruket som vil bidra til å redusere klimagassutslippene: biogassproduksjon forbedret foring for redusere nitrogenutslipp i gjødselen ytterligere gjødseloptimalisering med reduksjon av nitrogeninnhold oppsamling av metangass i fjøs og gjødselkjellere (ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt for den enkelte bonde per i dag, men her gjør forskningen stadig framskritt) Energi- og klimaplan

16 Økologisk eller konvensjonelt landbruk Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir lavere utslipp av CO 2 per arealenhet enn konvensjonell drift fordi energiforbruket er lavere. Dette skyldes: Ingen bruk av lettløselig kunstgjødsel. Den mest miljøvennlige produksjonsmåten av kunstgjødsel ved Norsk Hydro forårsaker 1,5 tonn CO 2,- ekvivalenter for hvert tonn kunstgjødsel som produseres. (FIVH-rapport 2/2004) Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler Begrensa bruk av langtransportert fôr Bruk av lokale og fornybare ressurser, kortreiste matvaresystemer. Energiforbruket i landbruket kan deles i direkte og indirekte energibruk. Direkte energibruk er blant annet diesel til traktor og maskiner og strøm til melkemaskiner. Indirekte er energien som trengs til framstilling og transport av kunstgjødsel, sprøytemidler, bygningsmaterialer og andre hjelpemidler. Produksjonen av kunstgjødsel står for prosent av energiforbruket i konvensjonelt landbruk. Klima, terrengforhold, driftsmåte og transportbehov betyr mye for energibehovet og vil spille inn både for økologisk og konvensjonell driftsmetode. Det betyr altså mye hvor god bonde du er uansett driftsmåte. Nasjonale mål sier at 10 % av samlet jordbruksareal skal være omlagt til økologisk produksjon innen år 2010, og at 15 % av matproduksjon/forbruk skal være økologisk innen Tall fra Debio, en utøvende kontrollinstans for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat, viser at jordbruksbedrifter hadde lagt om til økologisk drift i 2006, i 1996 var tallet 950. I 2006 var det 16 kommuner som hadde nådd grensen på 10 % av samlet jordbruksareal til økologisk produksjon. Totalt ble det i 2006 drevet økologisk på 4,3 % av alt jordbruksareal i Norge. Tilsvarende tall for ST-fylke 7,7 % og MR-fylke 3,7 %. Markedet viser en stadig økende etterspørsel etter økologiske produkter, selv om markedsandelen av totalomsetningen er liten. Kun 1,5 prosent av jordbruksarealet i Oppdal er lagt om til økologisk fordelt på 6 produsenter. Oppdal kommune har registrert liten aktivitet innenfor området. Skogbruket Skogbrukets rolle i klimapolitikken er sterkt omdiskutert både politisk og faglig. Klimameldingen legger skogens CO 2 -opptak inn i klimaregnskapet som en del av de norske kuttene. I Norge opplever vi en tilgroing, og skoggrensen brer seg oppover i fjellet, ut mot havet og nordover. Noe av kritikken har gått på at meldingen bare tar hensyn til at skog binder CO 2, men neglisjerer at mer skog også øker innstråling av solenergi, noe som bidrar til høyere temperatur i nordområdene. For å sikre råstofftilførsel til lokalindustri, er det et mål i kommuneplanen i Oppdal om økt avvirkning på arealer med produktiv barskog samt bedre utnytting av lauvskogen. Økt bruk av trevirke som bygningsmateriell og i ulike andre produkter vil være klimagunstig gjennom lang tids binding av karbon. Dette er også gunstig når det erstatter produkt som bli framstilt ved mer energikrevende produksjonsprosesser, som for eksempel betong, gipsplater, aluminium og stål. Økt bruk av trevirke til oppvarming (bioenergi) vil bidra til å oppfylle klimapolitiske mål, og redusere utslipp av CO 2. Men det vil også kunne føre til økt lokal luftforurensning (svevestøv med mer). Strategiske vurderinger Utviklingen i landbruket kan være vanskelig å forutse. Man kan se for seg strukturelle endringer, med færre, større bruk, men det er ikke ventet dramatisk endring i total aktivitet de neste årene. Det er en stor utfordring å heve andelen økologisk produkjon i Oppdal. Med et mål om økoandel på 10 prosent vil det tilsvare dekar fulldyrka jord i Oppdal. Dette vil redusere behovet for kunstgjødsel med 220 tonn som igjen gir en reduksjon på 330 tonn CO 2 i forbindelse med produksjon av kunstgjødsel. Det er registrert en positiv utvikling i Oppdal der kjedebutikker åpner for lokalt produserte varer i stor skala. Kommunen som egen bedrift står også for en stor del omsetning av mat internt. Arbeidsgruppa foreslår at kommunen bør gå foran ved å velge lokalprodusert og økologisk mat i større grad, både for å oppmuntre økologiske produsenter, men også for å redusere transportutlipp. Arbeidsgruppa ønsker også å fokusere på informasjon og tiltak innen foring/gjødsling som kan bidra til å redusere lystgassutslipp. 16

17 Utslipp fra veitrafikk Transport sto samlet for 44 % (ca tonn CO 2 ekvivalenter) i Personbiler sto alene for ca 22,5 % og lastebil og buss ca 11 %. Datagrunnlaget omfatter privat transport, tjenesteyting, industri og gjennomgangstrafikk. Trafikkmengden øker betraktelig ved sentrumsområdet av Oppdal. Kjørevanene har endret seg, det kjøres til skole, jobb og fritidsaktiviteter i større grad enn før. Det har også blitt mer vanlig med flere biler innen en husholdning. Dette stemmer også overens med de nasjonale trafikktrendene. I energiplan fra 1991 ble det utført en nummerskiltundersøkelse av samferdselsadministrasjonen i Sør- Trøndelag. Undersøkelsen viste at hovedtyngden av trafikken var lokaltrafikk innen kommunen med en stor andel trafikk inn til sentrum. Gjennomgangstrafikken utgjorde en forholdsvis liten andel av den totale transporten i kommunen. Målsettinger i energiplanen var blant annet: - Vurdere å opprette servicelinje fra bostedsområdene rundt sentrum og inn til servicefunksjonene i sentrum. - Vurdere bestillingstransport der trafikkgrunnlaget er for lite til en ordinær kollektivrute. - Motivere til økt bruk av det eksisterende kollektivtransporttilbudet samt fortette sentrum ytterligere. Målinger av årsdøgntrafikken (ÅDT) utført i juli i 2007 underbygger undersøkelsen fra 1991 om at en stor andel av trafikken i Oppdal er lokaltrafikk. Samtidig er det også klart at en stor del av gjennomgangstrafikken stopper i Oppdal sentrum for handel/tjenester eller fylling av drivstoff. E6 ved Fagerhaug: ÅDT E6 ved Engan: ÅDT E6 ved O.Skasliens vei: ÅDT R70 ved Vognill: ÅDT R70 ved rundkjøring: ÅDT Oppdal har og ønsker fortsatt en desentralisert bosetting, og dette skaper naturlig nok noe lokaltrafikk. Kommunen kan gjennom god og gjennomtenkt planlegging sørge for å minimalisere transportbehovet og tilrettelegge for kollektivtransport og myke trafikkanter. Ut fra kommuneplanen er det ikke lagt til rette for større etableringer utenom allerede tettbebygde strøk som vil kunne endre trafikkbildet. Etablering av kulturhus med sentralisering av hovedkulturtilbudet i Oppdal vil kunne medføre mer kjøring fra grendene inn til sentrum. Fritidsnæringen i Oppdal genererer også økt lokaltrafikk. Hytteundersøkelsen utført i Oppdal i 1999 viste at hytteeierne etterlyste bedre kollektivtransporttilbud i kommunen. Det å kunne begrense bilbruken samtidig som en sikrer tilgjengeligheten og servicetilbudet er en utfordring. Oppdalinger er vant med å kunne kjøre bil og parkere i umiddelbar nærhet av butikker/servicetilbud. Handelsstanden har ved flere anledninger poengtert at parkeringsplasser anses å ha stor betydning for omsetningen. Parkering i Oppdal er gratis. Fra kommunen har vi fått oversikt over egen bilpark og antall kjørte km i tjeneste. Bilparken teller 34 biler og av disse kjører 71 % på diesel, mens de øvrige benytter bensin. Kommunen opplyser at disse bilene til sammen kjørte ca km i 2005, ca km i 2006 og ca km i Dermed kan det Energi- og klimaplan

18 se ut til at kommunen har redusert bilbruken med ca km i perioden Om vi ser på bilenes alder er ca 41 % (14 stk) av bilene nyere enn 5 år, 26,5 % (9 stk) er mellom 6-10 år gamle og ca 32 % (11 stk) er eldre enn 10 år. Om vi benytter en gjennomsnittsfaktor for utslipp fra mobile kilder får vi at kommunens egen bilpark i 2007 hadde et klimagassutslipp på ca 50 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som NOx og svevestøv. Vegtrafikkloven forskrift om trafikkregler 16 gir et generelt forbud mot tomgangskjøring. Tomgangskjøring kommer ikke til syne ved kjørelengdestatistikk, men gir betydelige uslipp. Et forbruk på mellom 0,9 og 1,1 liter drivstoff per time er normalt. Går motoren på tomgang 1/2 time om dagen, tilsvarer det et merforbruk på 121 liter i året og gir over 300 kg unødvendig CO 2 -utslipp. I tillegg forurenser det lokalmiljøet. Strategiske vurderinger Arbeidsgruppen har valgt å fokusere på lokaltrafikk, transport internt i kommunen og transport av varer og tjenester til og fra kommunen. Når det gjelder lokaltrafikk, har kommunen langt større handlingsrom enn for gjennomgangstrafikk. Tiltak for reduksjon av lokaltrafikk vil i stor grad være rettet mot areal- og transportplanlegging, kompiskjøring mm. Å innføre parkeringsavgift og/eller redusere antall tilgjengelige parkeringsplasser, vil kunne medvirke til å redusere bilbruken i sentrum. Arealer til parkering ville også kunne frigjøres til annen bruk. Kommunen sjøl må kunne gå foran med gode tiltak for mer miljøvennlig transport. Kommunens egen bilpark og kjørevaner blant ansatte må komme i fokus. Blant kommunens enheter meldes det om tilfeller av uheldig holdning til tomgangskjøring som ville kunne endres med større fokus på dette problemet. Antallet som pendler på jobb til/fra nærliggende kommuner er relativt høyt. Hvis flere pendlere benyttet kollektivtransport eller kompiskjøring, ville en fått en betydelig reduksjon i klimautslipp. Tiltak rettet mot transport av varer til og fra kommunen vil i stor grad handle om lokal foredling og omsetting, som for eksempel kortreist mat. Utslipp fra avfallsdeponi Utslipp fra deponi utgjorde ca 3,5 % av samlet klimagassutslipp i Oppdal i Utslippene har imidlertid blitt redusert med over 20 % siden 1991, og prognosene viser stadig nedadgående tall. Metangass oppstår ofte på avfallsdeponier når organisk materiale nedbrytes. Ofte fakles den av (brennes på stedet) for å unngå at metangassen slipper ut i atmosfæren. Når metangass brenner, dannes CO 2 som har langt lavere drivhuseffekt enn metan. På enkelte avfallsdeponier utnyttes gassen til varme. Etter å ha vært i bruk siden 1987, nedla Oppdal det siste restavfallsdeponiet i Etter 2000 har dette kun blitt brukt som deponi for inert avfall (stabilt avfall som ikke slipper ut metangass). Utsortering av matavfall begynte i 1995, og i samme periode stoppet nedgravningen av døde dyr. Det er derfor naturlig at utslippene stadig reduseres fra dette deponiet. Dette gjenspeiles også i utslippstallene som har blitt redusert med 25 prosent fra 1991 til 2005, og som kan forventes å fortsette i samme retning framover. Området på sørsiden av eksisterende deponi (11 dekar stort areal som i dag benyttes til jordbruksformål) ble brukt til deponering i perioden I tiden før 1975 ble det deponert avfall i et område ved Prestmoen som i dag benyttes av hestesportssenteret. Sommeren 2006 ble det gjennomført en registrering av private gårdsfyllinger i Oppdal kommune. På bakgrunn av registreringen er det laget en liste over tilfeller der det er størst behov for gjennomføring av ulike tiltak. Erfaringene fra registreringen viser at flertallet er flinke til å levere på søppelplassen, men noen få liker å bruke røsa enda. De totale avfallsmengdene innsamlet/privatlevert i Oppdal i 2006 var: Sortert Restavfall (til forbrenning) Totalt tonn tonn tonn Den kommunale innsamlingsordningen omfatter følgende typer avfall: Papir/papp Drikkekartong Matavfall Restavfall Farlig avfall (etter behov) Farget/klart glass/metallemballasje Restavfall 18

19 I tillegg kan følgende avfallstyper leveres ved miljøstasjonen: Papp/papir Drikkekartong Glass/metallemballasje Kvist/hageavfall/rent trevirke Hvitevarer/kuldemøbler Metaller Farlig avfall (eks PCB holdige glassruter) Elektrisk/elektronisk avfall Inert avfall (eks gipsplater, flis) Asbestavfall Restavfall Husholdningene i Oppdal produserte i snitt 433 kg/ person i 2006 (nettstedet Miljøstatus i Norge), som er en økning på 30 % siden Fra 2005 til 2006 har imidlertid avfallsmengden gått ned med 2,5 %. Noe av økningen fra kan skyldes bedre innsamlingsmetoder/rutiner/kontroll, og trenger ikke være relatert til faktisk økte avfallsmengder. Landbruksplast blir hentet gjennom avtale. Undersøkelsen av gårdsfyllinger 2006 viste at det er ganske utbredt og akseptert å brenne rundballplasten, til tross for etablert returordning. I rapporten fra registreringen spekuleres det i om flere ville latt være å brenne hvis det var gratis innlevering av landbruksplast. Annen plast går i restavfallet. Det finnes en nasjonal returordning for plast som foreløpig dekker litt over halve befolkningen. Av plasten som innsamles går ca 80 % til forbrenning, mens 20 % er av en slik kvalitet at den kan resirkuleres. Oppdal sender alt restavfall til forbrenningsanlegg og varmegjenvinning på Averøy via Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR). Matavfallet blir levert til forproduksjon ved Oppdal Dyrefor BA. Bedriften har en midlertidig dispensasjon fra forbud mot bruk av matavfall til dyrefor, da foret kun brukes til pelsdyr. I forbindelse med nedleggelsen av restavfallsdeponiet i 2000 ble det vurdert oppsamling av metangass. Det ble konkludert med at det var lite gass i deponiet og at dette var svært vanskelig å samle opp blant annet på grunn av porøse grusmasser (lekkasje ut i sidene) som omslutter deponiet. prosjektet var at mye av det som ble levert inn hadde for dårlig kvalitet. Det er også gode erfaringer ved å knytte reparasjon, oppussing og salg av gjenstander til virksomheter som driver med arbeidsmarkedstrening. Dette gjør at ordningen ikke har like strenge krav til økonomisk inntjening. NIR skal delta i Avfall Norges prosjekt om klimaregnskap for avfallshåndtering, der innsamling, transport og behandling av avfall vil inngå i vurderingene. Dette vil gi et mer detaljert og helhetlig bilde av klimagassutslipp i forbindelse med avfall og avfallshåndtering enn i dag. Dermed vil en kunne få klarere svar på hvilke tiltak en bør iverksette for å få størst utslippsreduksjon i forbindelse med avfallshåndteringen. Strategiske vurderinger Siden alt reestavfall i Oppdal går til forbrenning, har det til nå vært vurdert som lite å hente på å innføre returordning for plast i Oppdal. Imidlertid bør det ut fra holdningsskapende grunner vurderes å innføre kildesortering av plast. Arbeidsgruppa vil også anbefale å etablere et gjenbrukstorg i tilknytning til Oppdal Miljøstasjon. Skulle dispensasjonen for bruk av matavfall til dyrefor falle bort, kan en alternativ mulighet være å omdanne matavfallet til biogass. Energi- og klimaplan Det er ingen organisert ordning for gjenbruk av brukte gjenstander ved miljøstasjonen. Vekst Oppdal (tidligere ASVO) hadde gjennom samarbeid med Oppdal kommune et bruktutsalg i Høgmoveien kalt Loppa. Butikken ble nedlagt høsten 2003 da lønnsomheten ble vurdert for dårlig. Erfaringene fra 19

20 Utslipp fra forbruk i husholdninger Oppgitt mengde klimagassutslipp fra husholdning var i 2006 ca tonn CO 2 ekvivalenter, som utgjør 1,7 % av klimagssutslippene. I datagrunnlaget er ikke privatbilisme medregnet klimautslipp fra husholdninger, men er en del av sektoren transport. Det er imidlertid klart at dersom man skal få reduksjoner i klimagassutslipp fra biltransport, må en del av tiltakene rettes mot privat husholdning. Forbruk utgjør en stor kilde til indirekte klimautslipp. Dette inkluderer utslipp generert i andre land fra foredling, produksjon, transport med mer. Ifølge Grønn hverdag, er dette anslått å ligge på 6 tonn CO 2 -ekvivalenter i året per person. For eksempel genererer en mobiltelefon i snitt 75 kg CO 2 under produksjon. I snitt skifter hver nordmann ut mobilen sin annen hvert år. Uadressert reklame utgjør en betydlig kilde til indirekte klimautslipp i privathusholdninger. Beregninger som Grønn Hverdags deltakere har gjennomført viser at hver husstand mottar rundt 45 kg uadressert reklame årlig. Selv om % ikke ønsker å motta uadressert reklame, er det bare 32 % av husstandene i Norge som har reservert seg og satt en Nei takk til reklame -lapp på postkassa. I tillegg til produksjon av papiret kommer utslipp fra produksjon på trykkeriet, utslipp fra transport av reklamen og utslipp av metangass fra reklamebrosjyrer som havner på avfallsdeponi. Dessuten bidrar reklamen til økt forbruk, som igjen genererer klimagassutslipp. I Oppdal kommune er det i 2007 registrert 3067 husholdninger (SSB), dvs at det årlig distribueres ca 141 tonn med uadressert reklame i kommunen, noe som igjen betyr et klimagassutslipp på ca 98 tonn CO 2 ekvivalenter. Strategiske vurderinger Husholdninger og privatpersoner er en viktige nøkler i arbeidet med energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Arbeidsgruppen ønsker derfor å fokusere på husholdninger og holdningsskapende arbeid. Oslo og Trondheim kommuner vil speilvende reservasjonsretten for direkte reklame i postkassen, og har bedt om at endringen tas inn i lovverket. Dermed kan reklame kun bli lagt i postkasser merket Reklame, ja takk. Arbeidsgruppen mener dette bør gjennomføres også i Oppdal for å redusere mengde uadressert reklame. Avfall er et annet sentralt punkt i husholdinger. Fokus på kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Andre kommuner har satt fokus på vårt store forbruk av plasposer, som utgjør et betydelig miljøproblem. Lokal luftkvalitet i Oppdal I Oppdal er det veitrafikk og vedfyring som er de største kildene til utslipp av svevestøv og skadelige gasser. Utslipp fra vedfyring slippes ut høyere over bakken og fortynnes mer før det pustes inn. Eksos og oppvirvling av piggdekkstøv i en høyde der menneskene oppholder seg er derfor mer skadelig. Oversikten viser at det vedfyring sto for 83 % av svevestøvutslippene og det meste av CO-utslippene. 95 % av NOx-utslippene skyldes trafikk. Landbruket sto for nær all utslipp av NH 3 (ammoniakk). SO 2 NO x CO Partikler VOC NH 3 Husholdning, stasjonært energibruk (ved) Andre næringer, stasjonært energibruk (ved) Veitrafikk/snøscooter motorredskap Landbruk Løsemidler/bensindistribusjon Industri Sum Tabellen viser utslipp av partikler/svevestøv og lokale gasser i Oppdal i tonn fordelt på kilder. 20

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

energi og klima Rennebu kommune 2009-2020

energi og klima Rennebu kommune 2009-2020 K o m m u n e d e l p l a n energi og klima Rennebu kommune 2009-2020 Vedtatt i Rennebu kommunestyre Sak 46/09, 12.11.2009 1 Innhold Innledning 3 Bakgrunn 3 Prosessen 3 Sammendrag 4 Kommunefakta 6 Befolkningsstruktur

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE En visjon og en plan Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energibruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energibruk og klimagassutslipp

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 [200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Dokumentet er grundig diskutert i temagruppa, og legges frem enstemmig som gruppas forslag. Desember 2008. Temagruppen har bestått av:

Dokumentet er grundig diskutert i temagruppa, og legges frem enstemmig som gruppas forslag. Desember 2008. Temagruppen har bestått av: Forord Temagruppen for areal, klima og energi legger med dette frem sitt forslag til plankapittel. Det har vært lagt vekt på å begrense arbeidet til utfordringer og tiltak som angår flere eller alle kommunene

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer