Møteinnkalling. Styret for Sølvberget KF. Utvalg: Kiellandrommet, 2. etg. Sølvberget Møtedato: Tid: kl

Transkript

1 Til medlemmer og varamedlemmer i Styret for Sølvberget KF og administrasjon Sølvberget KF Postadr.: Pb. 310/320, 4002 Stavanger Besøksadr.: Sølvberggata 2 Telefon: Faks: E-post: postmottak.solvberget@stavanger.kommune.no Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO SBO-12/ / Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Styret for Sølvberget KF Kiellandrommet, 2. etg. Sølvberget Møtedato: Tid: kl Med dette innkalles til møte. Eventuelt forfall må meldes snarest til utvalgets sekretær, telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. NB! Merk tida. Etter møtet vil prosjektleder Roar Houen orientere om arbeidet med ny 1. etasje.

2 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Side 20/12 12/11821 GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR STYREMØTE Innstilling: Protokoll fra møtet godkjennes. 21/12 12/4952 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2012 Innstilling: Styret for Sølvberget KF tar rapport for 2. tertial til orientering. 22/12 12/8966 FRAMTIDIG GALLERIDRIFT PÅ SØLVBERGET Innstilling: Styret for Sølvberget KF gir sin tilslutning planene for det videre arbeidet med galleridrift og kunstformidling på Sølvberget, slik det er oppsummert i saken. Driftskonsekvensene vurderes i Handlings- og økonomiplan for /12 12/11615 REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR ROGALAND - HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM Innstilling: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til uttalelse, slik den fremkommer av saksutredningen.. 24/12 11/8067 STATUSRAPPORT FRA PROSJEKTET "LESELYST, SPRÅK OG IKT" FOR PERIODEN HØSTEN HØSTEN 2012

3 Innstilling: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. 25/12 12/10481 MØTEPLAN OG ÅRSHJUL 2013 Innstilling: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til møteplan for /12 12/1461 KULTURHUSSJEFEN ORIENTERER 22. OKTOBER 2012 Innstilling: Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering

4 Sak 20/12 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LHAU-12/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 20/ GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR STYREMØTE Forslag til vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes.

5 Sak 20/12 Sølvberget KF Postadr.: Pb. 310/320, 4002 Stavanger Besøksadr.: Sølvberggata 2 Telefon: Faks: E-post: postmottak.solvberget@stavanger.kommune.no Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO SBO-12/ / Møteprotokoll Styret for Sølvberget KF Møtested: Kiellandrommet, 2. etg. Sølvberget Møtedato: Tid: kl Møtenr.: 7/12 Møteleder: Merete Eik Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Dessuten møtte: Merete Eik, Per A. Thorbjørnsen, Eilef A. Meland, Sigrun Hetland Grøtteland Gulale Samiei Marit Egaas og Susanne Borg Journalister: 0 Tilhørere: 1

6 Sak 20/12 17/12 12/9780 GODKJENNING AV PROTOKOLL FOR STYREMØTE Enstemmig vedtatt. Protokoll fra møtet godkjennes. 18/12 12/8987 ÅRSBUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Enstemmig vedtatt 1. Styret for Sølvberget KF tilrår bystyret å godkjenne forslag til årsbudsjett 2013 og Handlingsog økonomiplan for Sølvberget KF med følgende endringer: Budsjettforslag investeringer : 2. Etablering av Litteraturhus/Kiellandsenter i Kulturbanken fremskyndes. Det budsjetteres med 15 millioner i 2014 og 15 millioner i Budsjettforslag drift : Prioritet 1 Økte kostnader ikke kompensert føres fra Nye tiltak til Rammetilskudd. Teksten revideres i henhold til disse endringene. 2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialog med rådmannen. 19/12 12/1461 KULTURHUSSJEFEN ORIENTERER 4. SEPTEMBER 2012 Enstemmig vedtatt. Styret for Sølvberget KF tar saken til orientering. Merete Eik styreleder

7 Sak 20/12 Per A. Thorbjørnsen Gulale Samiei Eilef A. Meland Sigrun H. Grøtteland

8 Sak 21/12 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SBO-12/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 13/ Styret for Sølvberget KF 21/ TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2012 Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF tar rapport for 2. tertial til orientering.

9 Sak 21/12 Saken gjelder Tertialrapport 2. tertial I denne saken er rapportering om økonomi, HMS og statistikk samlet i en sak. I tillegg rapporteres det om status for viktige mål og tiltak i Økonomi Økonomisk status for Sølvberget KF : Budsjett (tusen) Regnskap (tusen) Forbruk 30 LØNNSUTGIFTER ,00 31 DRIFTSUTGIFTER ,00 32 INVENTAR, UTSTYR OG MASKINE ,00 33 KJØP AV TJENESTER ,00 34 OVERFØRINGER ,00 35 FINANSUTGIFTER ,00 Sum utgifter ,00 36 INNTEKTER ,00 37 REFUSJONER ,00 38 OVERFØRINGER ,00 39 FINANSINNTEKTER ,00 Sum inntekter ,00 T o t a l t Årsbudsjettet til Sølvberget, medregnet prosjektene, er kr 71,9 millioner. Av disse er tilskuddet fra kommunen kr 50,5 millioner. Ved utgangen av 2. tertial er samlet forbruk 55 %. Et snitt for 8 måneder tilsvarer et forbruk på 64 % på lønnsrelaterte konti og 66 % på øvrige driftskonti. På inntektssiden har vi fått inn 65 % av det som per i dag ligger inne i budsjettet. Finansinntektene er i hovedsak øremerkede midler for diverse prosjekter som er overført fra Budsjettet for 2012 er stramt. Sølvberget KF har innarbeidet siste års budsjettkutt samtidig som kostnadene på kjøpte tjenester øker på grunn av økte lønninger. Det er heller ikke kompensert for generell prisstigning de siste årene. Aktiviteten forbundet med utvikling av Nye Sølvberget og oppbygging av Kulturbanken krever stor arbeidsinnsats av mange ansatte på huset og gjør det ekstra utfordrende å holde lønnskostnadene nede. 2. tertial er forbruk på lønn litt under budsjett. Dette er et resultat av forsiktig bruk av vikarer samt at stillinger står vakante. Det ble foretatt en reduksjon i tilbudet til våre brukere i 2012 for å klare pålagte innsparinger i stillingsbudsjettet. Når det gjelder driftsutgifter og inventar holder vi igjen, men forbruket er noe høyt. Det er en treghet i fakturering av enkelte kostnader, som eksempel vaktmestertjenester, slik at kostnadene per 2. tertial er noe høyere enn tallene viser. Av erfaring vet vi at det påløper ekstra kostnader i forhold til våre store prosjekter i løpet av høsten, i takt med at aktiviteten øker. Kort oppsummert er kostnadene omtrent der de bør vær før høstens aktiviteter begynner. Inntektssiden er som budsjettert. Vi fortsetter å ha fokus på en god og effektiv styring av kostnadene samtidig som vi i større grad må sette fokus på inntektssiden og mulighetene for å øke ekstern finansiering.

10 Sak 21/12 Fra 1. februar avga Sølvberget alle arealer i 1. etasje. U1 og U2 til kinoutbyggingen. Dette er nettoarealer på om lag kvm eller nærmere 1/3 av Sølvbergets totale arealer (unntatt fellesarealer). Dette er foreløpig ikke kompensert i kommunens husleieavtale med Sølvberget KF, selv om SF-kino har fått økt sin husleie fra 1. mars. Helse, miljø og sikkerhet Kinoombyggingen har preget HMS arbeidet i Vi har lagt stor vekt på samarbeid med kinoprosjektet og på åpen dialog med ansatte. En stor utfordring så langt har vært sorteringsrommet i 1. etasje. Der har arbeidsforholdene vært dårlige pga støy og støv. Nytt dekke i 1. etasje er nå støpt og forholdene vil bli bedre. Det var forventet store utfordringer med støy når betonggulv mellom underetasjene skulle fjernes. Dette arbeidet har pågått om natta og blitt avsluttet kl. 10 som avtalt. Denne fasen ble et mindre problem en forventet. Det som imidlertid har vært en stor utfordring i 2. tertial, er ventilasjon og inneklima. Det ble varslet at ventilasjon i deler av bygget måtte kobles ut en kort periode. Dette arbeidet har tatt lenger tid en forventet. I tillegg er det oppdaget behov for større utbedringer som krever at ventilasjon igjen må kobles ut i en lengre periode. Uten ventilasjon er arbeidsforholdene på Sølvberget vanskelige. Brukere og ansatte plages av hodepine, tretthet og vi aner en tendens til økt sykefravær. Noen stikkord fra HMS-arbeidet så langt: - Sykefraværet hittil i år er 3,06 % - Det er gjennomført en ROS-analyse i forbindelse med kinoutbygging - Det avholdes månedlige møter i HMS-gruppen/AMU med hovedfokus å minimere ubehag og avvik forårsaket av kinoutbyggingen. - Det er avholdt flere 9-samlinger for å holde organisasjonen informert om utbygging og framdrift Nye Sølvberget - Vi deltar hver 14. dag på brukermøte for kinoprosjektet. - Tiltak som er innført for å begrense ubehag av støy og dårlig inneklima: hørselsvern, tilrettelegging av kontorplasser i 4. etasje, endring av rutiner i sorteringsrommet, mulighet for hjemmekontor, vifter. - Sosiale tiltak: frokostservering, gratis filmvisning, gavekort på aromaterapi til spesielt utsatt personale, fruktkurv fra HMS-avdelingen, utlodning av Ipad, is, foredrag om trening og ernæring, regelmessige omvisninger i byggeområdet. Aktivitet 2. tertial er vanligvis en rolig periode når det gjelder besøk og arrangement. Mye av planleggingen av høstens aktiviteter, ikke minst Kapittel 12, gjøres i denne perioden. Arbeid med handlings- og økonomiplan og arbeid med ulike søknader om prosjektmidler pågår også i denne perioden. Kort om noen av de viktigste tiltakene i årsplanen og en del andre saker: - Leiligheten i 5. etasje i Kulturbanken er pusset opp med enkle midler, og var klar til utleie fra september. I første omgang testes bruken på kulturaktører og leietakerne i bygget.

11 - Både Gladmat, Kammermusikkfestivalen og Domkirken hadde aktiviteter i 1. etasje i Kulturbanken i sommer. Sak 21/12 - Salg av festivalpass til Kapittel 12 startet allerede i slutten av mai. Dette resulterte i salg av totalt 100 pass. - De nordiske utenriksministrene deltok på Global morgen på Sølvberget i mai med tema Norden og den arabiske våren. Arrangementet var et samarbeid med utenriksdepartementet, FN-sambandet og ICORN. Samme uke fikk Stavanger besøk av flyktningeskipet M/S Anton. Dette var et kunstprosjekt som satte søkelys på verdens flytninger. Arrangør var Sølvberget og FN-sambandet. - Sølvberget samarbeidet med Gladmat om to aktiviteter: Fotoutstillingen «Vann til vann» (Knut Bry) og filmvisningen «Jiro dreams of sushi», med tilhørende matservering. - Hver fredag i juli var det lesestund i parken med formidlere fra Barne- og ungdomsbiblioteket på Sølvberget. - Sølvbergets årsmøte ble avholdt fredag 22. juni på Rogaland Teater. - Det var steik i Stavanger kommune og på Sølvberget fra fredag 25. mai til onsdag 7. juni. 30 ansatte ble tatt ut i første fase av streiken, og ytterligere 8 i fase 2. Det førte til at bibliotekavdelingene på Sølvberget hadde reduserte åpningstider fram til 31. juli, og at de deretter ble helt stengt fram til streiken ble avblåst. Madla bibliotek hadde åpent i hele streikeperioden. Statistikk 2. tertial tertial 2012 % utvikling Utlån alle bibliotekavdelinger % Besøk hovedbibliotek % Besøk Madla bibliotek % Besøk på Sølvbergets nettsider % Antall arrangement og brukerorienteringer % Utlån/besøk Trenden med nedgang både i utlån og besøk fra 1. tertial fortsetter. Ikke uventet er det Musikk- og filmbiblioteket som har den største nedgangen. Dette skyldes trolig både flytting til 2. etasje og den digitale utviklingen innen musikkfeltet. Besøket på Kultur- og faktabiblioteket øker fortsatt. Det er også gledelig at den negative utviklingen i besøket til Barne- og ungdomsbiblioteket ser ut til å snu. Etter en nedgang på 20 % første tertial, var besøket både i juli og august høyere enn i Generelt sett var sommeren en god periode, og det blir interessant å se om utviklingen fortsetter utover høsten. Men vi må nok innse at utlån og besøk vil være på et lavere nivå inntil vi åpner nytt tilbud i 1. etasje høsten 2013.

12 Arrangement Arrangementsaktiviteten er lav i 2. tertial. Lesestund i parken og samarbeid med Gladmat var vellykket og vil bli vurdert videreført til neste år. Sak 21/12 SØLVBERGET bibliotek- og kulturhussjef Saksbehandler: Vedlegg: Detaljert statistikk for 2. tertial 2011 og 2012

13 Sak 21/12 Besøk/utlån Besøk Sølvberget 2. Tertial tertial 2012 % utvikling Stavanger bibliotek, hovedbibliotek % Sølvberget Galleri % Sum % Besøk Stavanger bibliotek Kulturbiblioteket % Faktabiblioteket % Barne- og ungdomsbiblioteket % Musikk- og filmbiblioteket % Sum hovedbibliotek % Stavanger fengsel % Madla filial % Samlet besøk Stavanger bibliotek % Utlån Stavanger bibliotek totalt % Bruk av nett-tjenester Besøk på Sølvbergets nettsider % Besøk på Nord-Sør biblioteket % Fornying av lån på nett 73 % 1-27 % Reservering av bøker på nett 49 % 1 2 % Arrangement (antall) Arrangement for voksne % Arrangement for barn % Brukerorientering voksne % Brukerorienteringer barn % Arrangement totalt % Informasjonen, 1.etg har vært stengt i perioden for rapporten. Sølvberget Galleri har vært stengt fra juni 2011.

14 Sak 22/12 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MEG-12/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 22/ FRAMTIDIG GALLERIDRIFT PÅ SØLVBERGET Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF gir sin tilslutning planene for det videre arbeidet med galleridrift og kunstformidling på Sølvberget, slik det er oppsummert i saken. Driftskonsekvensene vurderes i Handlings- og økonomiplan for

15 Sak 22/12 Saken gjelder Framtidig galleridrift og kunstformidling på Sølvberget: organisering, rammebetingelser, arealbruk, omfang og profil Bakgrunn for saken I Sølvbergets årsbudsjett for 2011 ble det foretatt kutt på 3,4 millioner, noe som innebar en reduksjon med 3 årsverk og omfattende kutt i øvrige driftsutgifter. For galleridriften på Sølvberget fikk dette følgende konsekvenser: - Sølvberget Galleri ble stengt fra sommeren 2011 og fram til kinoutbyggingen er ferdig. - Videre drift av galleriet skulle ses i sammenheng med strategiprosjektet Nye Sølvberget. I sak 2/11 gjorde styret for Sølvberget følgende vedtak om videre galleridrift på Sølvberget: Galleridrift på Sølvberget videreføres. Organisering, rammebetingelser, arealbruk, omfang og profil gjøres rede for i forbindelse med prosjektet Nye Sølvberget I styresaken presiseres det bl.a. at dersom den økonomiske situasjonen for Sølvberget ikke bedrer seg, vil de økonomiske rammene for Sølvberget Galleri måtte reduseres i årene framover. Arbeidsgruppa Som en del av arbeidet med «Nye Sølvberget» ble det satt ned ei arbeidsgruppe som fikk følgende mandat: Mål: Foreslå løsninger for fremtidig organisering, rammebetingelser, arealbruk, omfang og profil for drift av Sølvberget Galleri. Formål: Galleriets videre drift etter gjenåpningen skal sees i sammenheng med Sølvbergets øvrige tilbud til publikum, dette gjelder særlig arealbruk og profil. Innhold: I følge vedtak i Sølvbergets styre skal galleridriften bygge videre på Sølvbergets kunstfaglige kompetanse. Galleriet er pr. d.d. stengt som resultat av kulturhusets budsjettkutt og i påvente av ombygging. Arbeidsgruppen skal se på galleriets arealbehov og muligheter for plassering. Videre skal gruppen vurdere muligheten for tilknytning til eksterne samarbeidspartnere, både på innholdssiden og økonomiske bidragsytere. Arbeidsgruppa besto av fire ansatte fra Sølvberget og to eksterne representanter, Ingrid Toogood Hovland og Jørund Aase Falkenberg. Innhold Stavanger har mangel på offentlige, ikke kommersielt visningssteder for visuell kunst. Sølvberget har en unik plassering i sentrum av Stavanger, og er en organisasjon som hver dag befester sin posisjon som regionens mest brukte kulturinstitusjon. I Sølvbergets mangfold av kulturtilbud fra bibliotektilbud for alle, friby for forfulgte forfattere, ICORN, Kapittel-festivalen, Kiellandsenter og litteraturhus m.m. ligger store mulighet for både bred og smalere kunstformidling. Det er i denne sammenhengen framtidas kunstformidling i Sølvberget bør utformes. I Nye Sølvberget vil det være flere arenaer som kan være aktuelle for kunstformidling:

16 Arena galleri - en motor i den visuelle kunstformidlingen i Sølvberget og i Stavanger. Et gallerirom på minimum 220 kva i 2. etasje. Arena Gråsonen - Et areal i nyinnredet 1. etg. For mindre, kortvarige utstillinger som for eksempel forfatterrelatert, arkitektkonkurranser, temabaserte plakatutstillinger osv. Sak 22/12 Arena verksteder - I Nye Sølvberget planlegges verksteder der innbyggerne selv deltar i ulike aktiviteter, for eksempel visuell kunstformidling, med særlig tanke på barn og unge. Dette er foreløpig ikke innplassert, men kan tenkes lagt til areal utenfor Arena Galleri Arena kunstbibliotek - Biblioteket har en omfattende samling av bøker innen kunst, håndverk, arkitektur, design o.a. Foreløpig ikke innplassert, men kan være naturlig å plassere i tilknytning til galleri. Arena digital kunst - Nyinnredet første etasje vil ha et område for digital formidling, som også kan brukes til å vise både visuell kunst og kunstfilm. Det er også andre områder på Sølvberget som gir mulighet for visning av digital kunst. I tillegg kan Sølvbergets nettressurser tenkes benyttet som arena for visuell kunst. Arbeidsgruppa har i tillegg foreslått at det etableres en biennale for samtidskunst og at det legges til rette for temporære satellitter for visning av kunst. Dette er foreløpig bare på idestadiet, og må utredes nærmere med tanke på omfang og økonomi Profil Profilen i Sølvbergets gallerilokale skal være profesjonell og holde høyt kvalitetsnivå. Den skal være i tråd med Sølvbergets visjon og det satses på visning og aktiv formidling av samtidskunst i ypperste klasse. Galleriets program bør innpasses den øvrige virksomheten på Sølvberget. Utstillinger knyttet til Kapittelfestivalen og opplevelsesutstillinger for barn er en viktig del av profilen. Det er ønskelig med god forankring i det lokale kunstmiljøet, for eksempel gjennom samarbeid med Kunstskolen, MUST, Rogaland Kunstsenter og Tou eller knytting av utstillinger opp mot kommunens kuratorstipend. Organisering Det er, etter Kulturhussjefens vurdering, to aktuelle modeller for galleridrift på Sølvberget: a) Sølvberget Galleri drives av Sølvberget KF og innpasses i en framtidig organisasjonsmodell. b) Sølvberget Galleri settes ut til en ekstern aktør, med visse føringer som gjelder profil o.a. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor om innhold og profil, er det ønskelig at Sølvberget driver gallerivirksomheten selv. Da kan utstillinger og aktiviteter knyttes opp mot øvrige aktiviteter i kulturhuset. Det er også mulig å se på sambruk av personalresursser på en helt ny måte enn tidligere. Samlet sett vil dette plassere Sølvberget som en sterk og svært spennende aktør innen visuell kunst i regionen. Det vil også muliggjøre programvirksomhet og aktiviteter knyttet opp mot visning av kunst, for eksempel i samarbeid med den kulturelle skolesekken. I tillegg vil kunstformidling og galleri på Sølvberget styrke utviklingen av Stavanger sentrum, og bør ses i sammenheng med Stavanger

17 kommunes politikk når det gjelder visuell kunstformidling. Sølvberget ønsker å være en viktig bidragsyter for at Stavanger skal være en kunstnervennlig by der publikum får oppleve et bredt spekter av nyskapende visuell samtidskunst på høyt nivå, skapt av norske og internasjonale profesjonelle kunstnere. Sak 22/12 Dersom det velges en løsning med å sette ut galleriet til en ekstern aktør, må det utredes nærmere hva som er realistisk å kreve i forhold til profil og samarbeid. Det kan trolig ikke forventes at en ekstern aktør ønsker en profil som retter seg mot barn og ungdom eller i særlig grad kan inngå i Sølvbergets ikke-kommersielle profil. Beliggenhet Arbeidsgruppa mener et gallerilokale bør være en hvit kube med minimumsareale på 220 kvm, og foreslår to ulike alternativer for beliggenhet: Alternativ a) Obstfelder rommet inkludert Vestbredden sine kontorer Alternativ b) Eksisterende galleri i andre etasje. I utviklingsprosjektet Nye Sølvberget er det lagt inn som en forutsetning at et gallerilokale på minimum 220 kvm innplasseres i andre etasje, der Musikk- og filmbiblioteket nå er. Økonomi Arbeidsgruppa har lagt til grunn at Stavanger kommune tilfører friske midler til gallerivirksomheten. De anbefaler at det ikke tas inngangspenger, og at det arbeides med å skaffe en hovedsponsor fra privat næringsliv. I tillegg nevnes det en rekke andre aktuelle samarbeidspartnere som ambassader, MUST, Kunstskolen, UiS, Stavanger Kunstforening, Norsk Kulturråd, Fritt Ord, OCA (Office for Contemporary Art). I Sølvbergets forslag til Handlings- og økonomiplan er det satt av investeringsmidler i 2013 til reetablering av Sølvberget Galleri på et mindre areal. Det er ikke lagt inn økte driftsmidler i 2013, fordi det ikke er realistisk av galleridrift kan reetableres før fra Før nedskjæringene brukte Sølvberget KF følgende på gallerivirksomhet årlig: Sølvberget Galleri - 1,5 årsverk Driftsutgifter Sølvberget Galleri Totalt De 1,5 årsverkene er midlertidig omdisponert, og midlene til driftsutgifter er kuttet. Dersom Sølvberget galleri skal reetableres, må nåværende driftsmidler omfordeles. Men det vil være svært vanskelig for Sølvberget å omdisponere midler som er tilstrekkelig til å etablere et galleri med den kvaliteten som er ønskelig. Når framtidige kostnader for gallerivirksomhet skal beregnes, gjelder dette i første fase drift av gallerilokale. Tankene om temporære satellitter og biennale for samtidskunst ligger der som en framtidig utviklingsmulighet for galleriet, men først er det viktig å etablere en solid base. Kostnadene for å drive et galleri på Sølvberget vil være følgende:

18 Sak 22/12 År 1 År 2 Utgifter Lønn Utstillinger og formidlingsaktiviteter i visningsåret (opplevelsesutstilling annethvert år) Administrasjon, diverse utgifter I dette kostnadsoverslaget legges det opp til en opplevelsesutstilling for barn annethvert år. Dette er utstillinger som er kostnadskrevende, men muligheten for ekstern finansiering er også stor. Det er lagt inn lønn tilsvarende 1 årsverk, som innpasses i framtidig organisering på Sølvberget. Det er ønskelig at det i tillegg til utstillingsvirksomhet, skal arbeides aktivt både med formidling og ekstern finansiering, og dette krever ressurser. Sølvberget galleri plasseres sammen med andre aktiviteter i 2. etasje, og det vil være muligheter for sambruk av personale. Det er ikke lagt inn midler til forprosjekt og lignende som må starte lang tid før galleriet reetableres. Dersom dette arbeidet skal starte i 2013, må midlene finnes ved omdisponering av nåværende budsjettramme. Tidligere utstillinger har kostet kr i forprosjekt. En realistisk finansieringsmodell for gallerivirksomhet på Sølvberget, kan etter kulturhussjefens vurdering være: År 1 År 2 Sølvberget, omprioritering Stavanger kommune driftsstøtte Annen offentlig støtte Sponsing Oppsummering Sølvberget er en unik arena for formidling av kunst, vi når ut til det etablerte kunstpublikummet, skoler og til mange av de grupper av befolkningen som ikke besøker kunstgallerier og -museer. Et gallerilokale på Sølvberget bør derfor, slik arbeidsgruppa anbefaler, være en base for kunstformidling. Flerbruksarealet som planlegges i første etasje vil også være egnet til utstillinger. Det kommer til å bli etablert ulike verksteder for egenaktivitet, som også kan brukes til kunstformidling, og det er aktuelt å vise digital kunst ulike steder i huset for å nevne noen andre arenaer. Hvis det avsettes investeringsmidler i Handling- og økonomiplan for til nødvendige investeringer i Nye Sølvberget, inkludert lokaler til galleri, må planlegging av driften starte snarest. Det foreslås at følgende hovedpunkt legges til grunn for det videre arbeid: - Det etableres et gallerilokale lokale på minimum 220 kvm i 2. etasje fra 2014, som skal være en base for kunstformidling på Sølvberget. - Galleriet drives av Sølvberget KF og som en integrert del av foretakets virksomhet.

19 Sak 22/12 - Det satses på visning og aktiv formidling av samtidskunst i ypperste klasse, med barn og ungdom som en viktig målgruppe. - Galleriets program skal innpasses øvrig virksomhet på Sølvberget. Utstillinger knyttet til Kapittelfestivalen og opplevelsesutstillinger for barn er en viktig del av profilen. - Det er ønskelig med god forankring i det lokale kunstmiljøet, bl.a. gjennom samarbeid med Kunstskolen, MUST og Stavanger kunstforening, knytting av utstillinger opp mot kommunens kuratorstipend og lignende. - Det arbeides langsiktig med eksterne finansiering, både fra offentlige og private organisasjoner. - Driftskonsekvensene av gallerivirksomhet på Sølvberget vurderes i forbindelse med Handlingog økonomiplan Det er ønskelig at kunstformidling finner sted på ulike arenaer på Sølvberget, og at det på lang sikt etableres en biennale for samtidskunst i Stavanger, der Sølvberget galleri en sentral aktør. SØLVBERGET bibliotek- og kulturhussjef Saksbehandler: Marit Egaas og Anne Liv Tønnessen Vedlegg: Sak 2/11 om videre drift av Sølvberget galleri Utredning fra arbeidsgruppa

20 Sak 22/12 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO MEG-10/ C / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF / VIDERE DRIFT AV SØLVBERGET GALLERI Forslag til vedtak: Galleridrift på Sølvberget videreføres. Organisering, rammebetingelser, arealbruk, omfang og profil gjøres rede for i forbindelse med prosjektet Nye Sølvberget

21 Sak 22/12 VIDERE DRIFT AV SØLVBERGET GALLERI Hva saken gjelder Vurdering av mulighet for eventuell videre drift av Sølvberget Galleri, som en oppfølging av vedtak på styremøte Bakgrunn for saken I Sølvbergets årsbudsjett for 2011 er det foretatt kutt på 3,4 millioner, noe som innebærer en reduksjon med 3 årsverk og omfattende kutt i øvrige driftsutgifter. Så store kutt kan ikke gjennomføres uten å ramme tilbudet til publikum. Nedskjæringene vil derfor bestå av en kombinasjon av innstramminger/effektivisering og nedlegging av tilbud. I forbindelse med behandling av sak om årsbudsjett 2011 (sak 25/10), fattet styret følgende vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner administrasjonens fremlagte årsbudsjett for 2011, men ber om at det finnes plass til eventuell videre drift av Sølvberget Galleri innenfor den gitte budsjettrammen, med bakgrunn i de tilbakemeldinger som er gitt i møtet. Antall årsverk på Sølvberget reduseres med 3. Årsverkreduksjonen skal gjennomføres ved naturlig avgang, uten oppsigelser. Det forutsettes at det i samarbeid med Sølvbergets organisasjoner finnes løsninger på eventuelle stillingsomplasseringer som blir en konsekvens av dette. På første møte i 2011 legges det frem en sak som viser hvordan eventuell fortsatt galleridrift kan gjennomføres. I denne saken vurderes følgende punkt fra vedtaket: - Hvordan kan det finnes plass til eventuell videre drift av Sølvberget Galleri innenfor den gitte budsjettrammen, med bakgrunn i de tilbakemeldinger som er gitt i møtet. Etter bibliotek- og kulturhussjefens oppfatning ble det gitt følgende tilbakemeldinger i møtet som det er viktig å ta hensyn til i den videre saksutredning: - Årsbudsjettet 2011 er vedtatt - Det vurderes en modell for modifisert drift av galleriet - Det er viktig å beholde den kunstfaglige kompetansen i organisasjonen Stavanger kommunes prioriteringer Stavanger kommunes politikk når det gjelder kunst og kunstformidling er nedfelt i Formannskapets vedtak, mht handlingsplan for visuell kunst Planen har følgende visjon: Stavanger skal være en kunstnervennlig by der publikum får oppleve et bredt spekter av nyskapende visuell samtidskunst på høyt nivå, skapt av norske og internasjonale profesjonelle kunstnere. De viktigste faktorene for å oppnå denne visjonen oppsummeres slik: - Økning av antall og standard på atelierer og arbeidsplasser for kunstnerne - Prioritering av samtidskunsten og rom for nye uttrykk - Bedring av kunstinstitusjonenes vilkår for produksjon, formidling og faglig utvikling - Sikring av fremvekst og utvikling av frie produksjons- og visningsmiljøer

22 Sak 22/12 - Stimulere til faglig debatt og kritikk i det offentlige rom - Fokusering på økt bevissthet om utvikling av byens uterom - Videreutvikling av internasjonalt samarbeid innen visuell kunst Produksjonssteder for kunstnere er et sentralt punkt i planen, og når det gjelder institusjonene, er det Rogaland kunstmuseum, Stavanger kunstforening, Rogaland kunstsenter og Tou Scene som vies størst oppmerksomhet. Når det gjelder Sølvberget Galleri, er det tatt inn følgende målformulering: Stavanger kommune vil bidra til at kulturhuset Sølvberget fremstår som en profesjonell og attraktiv arena for opplevelser og læring innen visuell kunst særlig med kvalitetsprosjekter rettet mot barn og unge. I kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger er En attraktiv by for kunstnere ett av de fire hovedinnsatsområdene. Kommunen skal legge til rette for at både unge og etablerte talenter skal kunne arbeide og bo i regionen. Dette skal skje bl.a. gjennom utviklingen av arbeids- og visningslokaler i Bjergsted og på Tou og styrking av tilskudds- og stipendordninger. Videre galleridrift på Sølvberget Sølvberget Galleri har i mange år vært et godt besøkt visningssted for visuell kunst. Den offentlige debatten om saken har tydeliggjort at galleriet er en verdsatt arena for utøvende kunstnere og publikum, og at Sølvberget Galleri er en merkevare med høyt faglig nivå. Dette er viktig å ta med seg når videre drift av Sølvberget Galleri skal vurderes. I tillegg er det to forhold til vil påvirke videre drift av Sølvberget Galleri i stor grad: - Utbygging av kinoen - Den økonomiske situasjonen Det er vedtatt at kinoen på Sølvberget skal utvides med tre saler. Byggeperioden skal etter planen starte primo oktober 2011 og vare ca 1 år. Det er ennå ikke avklart hvilke konsekvenser dette vil få for virksomheten i kulturhuset. Vi antar at foajéområdet må stenges en periode, slik at andre arealer vil være vanskelig tilgjengelig i lengre perioder. Det er også grunn til å tro at det vil bli en del støv og støy som også får innvirkning på bibliotekdriften og virksomheten i gallerilokalene i 2. etasje. Det er derfor ikke planlagt utstillinger i denne perioden. Budsjettet for galleriet i 2011 er betydelig redusert. Derfor er det ikke planlagt sommerutstilling. Kunstskolen i Rogaland har uttrykt ønske om å ha sin avgangsutstilling på Galleri Sølvberget i mai Vi bør gå i dialog med dem for å se om de kan bidra til finansiering og vakthold. Dersom den økonomiske situasjonen for Sølvberget ikke bedrer seg, vil de økonomiske rammene for Sølvberget Galleri måtte reduseres betydelig også i årene framover. Dagens gallerilokale er på 670 kvm. Det er personalkrevende og kostbart å produsere utstillinger for et så stort areal. Utgangspunktet for det videre arbeid med galleridrift på Sølvberget bør derfor være at nåværende areal kan frigjøres til andre formål, og at man finner et annet egnet areal til galleridrift eventuelt at det ikke finnes et fast lokale i det hele tatt, men satses på temporære kunstprosjekter. Det har vært flere slike prosjekter på Sølvberget de siste årene, initiert av eksterne samarbeidspartnere prosjektet Nabolagshemmeligheter i samarbeid med kunstneren Jørgen Svensson

23 Sak 22/12 - Kunstprosjektet GIVEMEMORE låner deg av Maria Manuela Rodrigues, i samarbeid med Rogaland kunstsenter våren Article 10- biennale for elektronisk og ustabil kunst har flere ganger valgt Sølvberget som en av sine arenaer ( Nye Sølvberget Sølvberget KF vil våren 2011 starte strategiprosjektet Nye Sølvberget. Målet er en samlet gjennomgang av de utfordringene som Sølvberget står overfor. I tillegg til konsekvensene av kinoutbyggingen gjelder dette: Nytenking, effektivisering og omorganisering av bibliotekets samlinger og arbeidsmetoder, eventuell overtakelse av Norges Bank-bygget, arbeid med Litteraturhuset Stavanger, eventuelle aktiviteter relatert til Internasjonalt Hus, og effektivisering og plassdisponering for galleri. Innenfor bibliotekområdet skjer det store endringer både når det gjelder nye medier og utviklingen av aktiviteter som er tillagt publikumstilbudet. Biblioteket mister dessuten betydelige arealer som en konsekvens av kinoutbyggingen. Det er søkt utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket til prosjektet. Styret for Sølvberget vil på sitt neste møte bli forelagt plan for prosjektets gjennomføring med hensyn til ressursbruk og tidsplan. Når det gjelder Sølvberget Galleri i dette prosjektet, er det et mål å opprettholde et høyt kvalitetsnivå, men gjennomgangen vil inkludere arealbruk, konsepter, organisering, omfang og profil. En slik gjennomgang, som både ses i sammenheng med Sølvbergets øvrige virksomhet, og kunst og kunstformidling i Stavanger, vil kunne åpne nye, spennende muligheter for kunstformidling på Sølvberget. I tillegg til Sølvbergets egen kunstfaglige kompetanse, er det derfor viktig å invitere kunstner(e) med i prosessen. Mulighetene for økt tilgang til ekstern finansiering av utstillinger og galleridrift må også inngå i prosjektet. Oppsummering Dersom den økonomiske situasjonen for Sølvberget ikke bedrer seg, vil de økonomiske rammene for Sølvberget Galleri måtte reduseres også i årene framover, på samme måte som mange andre aktiviteter på Sølvberget. Det er derfor naturlig å se videre drift av galleriet i sammenheng med strategiprosjektet Nye Sølvberget som vil pågå parallelt med prosjektering og utbygging av kinoen. Marit Egaas bibliotek- og kulturhussjef

24 SØLVBERGET GALLERI FOR ET LEVENDE KULTURHUS Lav terskel høy kunstnerisk kvalitet formidling lokalt engasjement Sak 22/12 Per dag er det et underskudd av offentlige, ikke kommersielle visningssteder i Stavanger. Arbeidsgruppe for Sølvberget Galleri ønsker at billedkunst skal få en sentral rolle i Sølvberget som kan styrke billedkunsten i Stavanger. Den fysiske plasseringen, tilgjengeligheten og vekselvirkningen med andre funksjoner gjør at kunstformidling ved Sølvberget når et bredt spekter av befolkningen. Dette setter Sølvberget Galleri i en unik posisjon med en potensiale som må utnyttes. Også de andre kunstuttrykkene i Sølvberget vil gagnes av en styrket tilstedeværelse for billedkunst. Det er nødvendig med en strategisk gjennomgang av kunstens og Galleriets rolle i Stavanger fra politisk hold og eventuelle organisatoriske endringer må vurderes. Arbeidsgruppen ønsker å påpeke problematikken ved dagens organisering og å komme med ulike forslag for å styrke galleriets og billedkunstens posisjon i Sølvberget. Vi må slå fast at hele dokumentet forutsetter at kommunen tilfører friske midler til gallerivirksomheten. Organisering Den sentrale plasseringen som Sølvberget har er like viktig for billedkunsten som for andre kunstuttrykk. I dagens organisasjon har galleriet blitt hardt rammet av de budsjettkutt som er blitt pålagt Sølvberget av Stavanger kommune. Hvis Stavanger kommune ønsker å ta ansvar for at billedkunsten skal ha et sentralt visningssted i byen, må det tas noen grep som gjør at billedkunsten likestilles med litteratur og film i Sølvberget. Målene for omorganisering: forutsigbar drift, autonomien, samtidig sikre samarbeid og helhetstanke på huset. Dette kan praktiseres ved: Alt.a.: Galleriet tas ut fra dagens organisering under Program og Marked og likestilles med andre avdelinger i huset med representant i ledergruppen og egne budsjettmidler. Alt.b.: at Galleriet på lik linje med Biblioteket og Kinoen blir leietaker i Sølvberget (bygget eies fortsatt av Stavanger kommune). Ved en organisering tettere knyttet mot Kulturavdelingen i kommunen vil det lettere kunne tenkes helhet for presentasjon og formidling av billedkunst i byen. I kulturavdelingen finnes det også kompetanse på billedkunst, noe vi ikke har i dagens lederteam for Sølvberget KF. Alt.c.: Sølvberget Galleri tilegnes organiseringsmodellen til ICORN som er en del av Sølvberget med autonomi og øremerkede midler fra Stavanger kommune til rådighet som sikrer forutsigbar drift. OBS! De overnevnte alternativene er ikke satt i prioritert rekkefølge. Beliggenhet I gruppen har vi skissert en firedelt modell arena- og organiseringsmodell for billedkunst: BASE/GALLERI KULTKIOSK TEMPORÆRE UTSTILLINGSSATELITTER - BIENNALE 1. Galleri: Alternativ a) Obstfelder rommet inkludert Vestbredden sine kontorer: Med forutsetning om at det vil bli en Biblioteksøyle på 4 etasjer og kafévirksomhet på 4. etasjen som sørger for en aktiv og uanstrengt publikumsflyt mellom husets ulike etasjer. Galleriareal bør ikke gå under 220 kvm da dette ansees for et minimumsbehov. Her burde det fjernes fysiske avgrensninger, slik som branndøren og kontorer for å skape innbydende lokaler. Alternativ b) Eksisterende galleri i andre etasje: Eventuelt med en avgrensning/»rendyrkning» av kunstformidling i lokalet. Det kan tenkes at den hvite kuben kan avgrenses enda mer og at arealene rundt den kan fylles med funksjoner som kan styrke kunstformidlingen: reoler med kunstbøker og foredragsvirksomhet etc. Det visuelle uttrykket og den sentrale beliggenheten i 2.etasjen gir huset et estetisk løft. OBS! De overnevnte alternativene er ikke satt i prioritert rekkefølge. 2. KULTKIOSK i 1.etasje, for eksempel Narvesen sine arealer. Vi mener at Narvesen må ut. Vi må kunne våge å kutte leieinntekter for så kunne satse på en enhetlig profil der kunst og kultur har en sentral rolle. KULTKIOSKEN kan fungere som et

25 Sak 22/12 samlingspunkt for alle funksjoner og kunstuttrykk i huset. Vi ser for oss Kultkiosken som et sted for visuell kunst og som kan skape forbindelser mellom husets alle sjangre ved å tilby produkter for salg og informasjon om aktiviteter på huset. Kultkiosken kunne styrke gallerivirksomheten på flere måter: kunstnerisk og markedsføringsmessig. Selve Narvesen sine arealer er for små for gallerivirksomhet. Kiosken skal til en hver tid fungere som en reklame /forsmak for aktuelle aktiviteter i huset. Det skal referer til utstillinger, festivaler etc. Kiosken skal også ha den oppgaven at den estetisk løfter plan 1 samt at den blir et utstillingsvindu for huset utad. Ved tettere samarbeid med Stavanger kommune kan og kiosken bidra til en mer helhetlig presentasjon av byens kunst -og kulturliv. Ved nye offentlig utsmykkinger etc. kan aktuelle kunstnere til slike oppdrag her gis rom for presentasjoner. Dette kan også bidra til bedre kunst- og kulturengasjement blant byens befolkning. Her blir offentlig satsing synliggjort. Profilen til en slik kiosk skal være i tråd med profilen og troverdigheten av Sølvberget og skal minne om et slags museumsutsalg der det rår en bevisst holdning til salgsinnholdet (kataloger, krus, t-skjorter osv.). 3. Temporære satellitter: I tillegg til disse faste lokalene forslår gruppen temporære satellitter for prosjektutstillinger med utgangspunkt i Sølvberget Galleri. Sølvberget Galleri kan være en sentral aktør i Stavanger for å skape et byrom, slik som «Rom for kunst» fra Oslo. Sølvberget råder over et flott bygg, Arneageren og tidligere Norges Bank bygget som kan være aktuelt for slike prosjektutstillinger, samt nisjer og avkroker inne i Sølvberget og takpartier. Til disse utstillingene kan inviteres eksterne kuratorer som til dels kan søke om midler selv. 4. Biennale i Samtidskunst Vi ønsker vi at galleriet skal ta initiativ til å arrangere et kunstarrangement som foregår hvert andre år, en internasjonal biennale for samtidskunst. En slik biennale har lenge vært et mål for kunstnere og kunstmiljøet i regionen. Den kan eventuelt initieres fra Sølvberget. Tanken er at Sølvberget Galleri kunne fungere som fokuspunkt for en biennale i Stavanger i tett samarbeid med lokale krefter. Galleriet kan ikke stå for hele arrangementet alene. Å arrangere biennaler er omfattende og kostbart. Ved å la et slikt arrangement bli et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, byens og regionens kunstinstitusjoner kan en kunst- biennale realiseres. En biennale vil kreve tilførte ressurser i form av såvel bemanning som økonomi. Naturlige samarbeidspartnere vil være Stavanger Kunstmuseum, Rogaland kunstsenter, Nuart, gallerier og kunstnerdrevne visningssteder. Erfaring viser at arrangemantsbaserte prosjektmidler er lettere å skaffe enn til generell drift og en slik biennale ville representere et stort løft for kunstfeltet i regionen og for formidlingen av samtidskunst til en bred befolkning. Den ville sette samtidskunst på agendaen, i sentrum, og også føre til økt interesse for Sølvberget Galleriets aktivitet i periodene mellom biennalene. Økonomi Arbeidsgruppen tilstreber høy kvalitet, samtidig lett tilgjengelighet. Det er ikke aktuelt med inngangspenger for å besøke Galleriet. Gallerivirksomheten sørger for tilgjengelig kunst til alle samfunnslag. 1. Kommunale midler må ligge i bunn for driften av galleriet. Disse midlene er forutsetning for videre initiering av andre eksterne midler. 2. Sølvberget Galleri burde kunne skaffe en hovedsponsor av betydning fra privat næringsliv. 3. KULTKIOSK skal være økonomisk forsvarlig. 4. Galleriet kan benyttes til eventuelle lukkede arrangementer og private foredrag som kan generere inntekter.

26 Sak 22/12 5. Internt samarbeid skal kunne prissettes og gjøres synlig i regnskapet slik at interne midler kan overføres til galleriet ved bruk av lokalene etc. 6. Aktivitetsbaserte prosjektmidler fra legater, privat næringsliv og eksterne offentlige institusjoner er kritiske for å kunne sørge for forutsigbar og sikker galleridrift. Samarbeidspartnere Stavanger kommune er den grunnleggende samarbeidspartneren, i tillegg har vi betydelige lokale og internasjonale samarbeidspartnere, slik som ambassader, MUST, Kunstskolen, UiS, Stavanger Kunstforening, Norsk Kulturråd, Fritt Ord, OCA og lignende. Innhold Arbeidsgruppen ønsket ikke å gå i detaljer når det gjaldt galleriets innhold. Hovedprinsippet vi ønsker at galleriet skal følge er rett og slett å satse på profesjonelle utstillinger i ypperste klasse, men kan gjerne legge opp et slags kalenderår som er gjenkjennelig for publikum og som skaper identitet. Eksempler på dette: - Kunstskolens avgangsutstilling - Stavanger kommunes kuratorstipend. Her kan man inngå et samarbeid med kommunen om at et av kriteriene ved stipendet er at kuratoren som vinner skal lage en utstilling på Galleri Sølvberget. Innforstått at kommunen må bidra med mer midler. - KAPITTELkunster. Invitere en kunstner om å jobbe frem en utstilling som omhandler samme tema som festivalen. Eller invitere en kunstner som allerede jobber innenfor samme tema om å ha utstilling. Dette kan gjøres til et prestisjefullt oppdrag som blir attraktivt å bli invitert med på. Det kan også trykkes opp en katalog/bok som publiseres under festivalen.

27 Sak 23/12 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MEG-12/ / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Styret for Sølvberget KF 23/ REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR ROGALAND - HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM Forslag til vedtak: Styret for Sølvberget KF godkjenner forslag til uttalelse, slik den fremkommer av saksutredningen.

28 Sak 23/12 Saken gjelder Rogaland fylkeskommune har sendt planprogram for regional bibliotekplan ut på høring, med frist 1. november. Sølvberget har fått oversendt saken fra Stavanger kommune. På grunn av den korte høringsfristen, er det avtalt at Sølvberget sender en eventuell uttalelse direkte til høringsinstansen, med kopi til Stavanger kommune. Alle dokument i planprosessen vil bli lagt ut på bloggen planrogaland.wordpress.com, slik at det blir anledning til å kommentere og debattere direkte. Forslag til uttalelse fra Sølvberget KF Sølvberget KF ser positivt på at det utarbeides en regional bibliotekplan. I gjeldende kulturplan for kunst og kultur i Stavanger kommune er interkommunalt biblioteksamarbeid en av de prioriterte oppgavene innenfor innsatsområde 7 (tettere regionalt samarbeid). Det er bra at det legges opp til en planprosess med gode muligheter for medvirkning underveis. Sølvberget med sin breie kompetanse innen bibliotek, digitale tjenester og litteraturformidling, vil ha mye å bidra med i hele planprosessen. Det viktigste i denne fasen, er å si noe om planens hovedtema. Etter vår oppfatning er planprogrammet noe snevert. - Planen bør ikke bare dekke kjerneområdet bibliotek, men også se på regionalt samarbeid og samordning når det gjelder litteraturformidling, forfattersentre og litteraturfestivaler/konferanser. «Hele Rogaland leser» er et godt eksempel på hvordan slikt samarbeid kan foregå. - Planen bør vurdere muligheter for interkommunalt samarbeid på bibliotekområdet, og fylkeskommunens rolle i slike prosesser. - Planen bør også behandle spørsmålet om det regionale senteret for pop og rock som er plassert i Stavanger. Bør dette være en del av et regionalt samarbeid på bibliotekområdet? - Bibliotekene er viktige arenaer for mangfold og integrering. Videreutvikling på dette området bør drøftes i planen. SØLVBERGET bibliotek- og kulturhussjef Saksbehandler: Marit Egaas Vedlegg: Høringsutkast

29 Regional bibliotekplan for Rogaland - høyringsutkast til planprogram Høyringsfrist: 1. november 2012 Sak 23/12

30 Sak 23/12 Innleiing I fylkestingssak 73/11 vedtok fylkestinget Regionalplan for museum I utgangspunktet skulle dette vera ein plan for ABM-feltet (arkiv, bibliotek og museum), men etter ei nærmare vurdering vart det gjort om til ein museumsplan. I museumsplanen vart det vedteke eit tiltak om å lage ein plan for utvikling av biblioteka i fylket. Bakgrunn Dei siste ti åra har fylkesbiblioteket og biblioteksektoren elles gått gjennom store endringar utan at dette har vore forankra i ein regional strategi. I St.meld. 23 ( ): Bibliotek : kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (Bibliotekmeldinga), blir det lagt vekt på at det kjem til å bli store endringar i korleis biblioteka arbeider frametter, både for seg sjølve og i nettverk med kvarandre. Difor trengst det både regionale og kommunale planar for å få utvikle gode bibliotek for framtida. Organisering av arbeidet Styringsgruppe Ny politisk styringsgruppe blei vald i FU-sak 107/12. Styringsgruppa er sett saman av medlemer i Regional- og kulturutvalet: Helene Barkved, H leiar Vara: Peter André Schwarz, H Inge Håvard Aarskog, FrP Vara: Wenche Haffnes Andersen, FrP Simon Næsse, AP Vara: Bjarne Kvadsheim, SP Prosjektgruppe/administrativ arbeidsgruppe Vidar Lund Stig Beite Løken Hilde Berg Nesse Kate Irene Jellestad Syversen Konsultative medlemer i prosjektgruppa: Representasjon frå Planseksjonen Representasjon frå Opplæringsavdelinga Plantype - planperiode - evaluering - revisjon Plandokumentet bør utarbeidast som ein regional plan etter retningslinjer frå 8 i Plan- og bygningsloven. Planperioden setjast til

31 Sak 23/12 Evaluering blir gjort årleg og fyrste gong i byrjinga av 2015 og spørsmålet om revisjon bør reisast seinast ved utgangen av 2017 Ideelt sett skulle bibliotekplanen vore bygd på Regionale Planstrategiar (fylkesplan). Sidan dette arbeidet ikkje er avslutta enno, vil arbeidet delvis skje parallelt, og ein vil arbeida for å samkøyra dette i størst mogeleg grad. Det blir avklara med dei som er ansvarleg for arbeidet med regional planstrategi på kva plannivå desse innspela skal liggje - dvs. visjon, hovudmål, delmål og/eller strategiar. Plangrunnlag Lovpålagde oppgåver Oppgåvene til Rogaland fylkeskommune innan bibliotekfeltet er definerte gjennom lover, politiske vedtak og avtalar med statlege styresmakter, kommunar og institusjonar. Omfanget til oppgåvene blir avklara gjennom skjøn og innarbeidd praksis. Dei viktigaste lovene som regulerer ansvaret til fylkeskommunen innan bibliotekfeltet er: Lov om folkebibliotek (Folkebiblioteklova) Lov om opplæring i grunnskolen og den vidaregåande skolen (Opplæringslova) Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningslova) Lov om pengespill m.v. (Pengespellova) (Fylkeskommunen er med heimel i kgl.res. av 3. april 1987 delegert å gjennomføre fordeling av dei spelemidlane som kvart år blir stilt til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet og lokale og regionale kulturbygg) Andre lover som vil leggja føringar for planarbeidet: Folkehelselova Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova Sentrale føringar Gjennom stortingsmeldingar og andre offentlege utgreiingar har dei statlege ambisjonane og forventingane til fylkeskommunane og biblioteksektoren blitt presisert innan ulike meldingar. Dei viktigaste av desse er Kulturpolitikk fram mot St.meld. nr. 48 ( ) Kulturell skulesekk for framtida - St.meld. nr. 8 ( ) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv - St.meld. nr. 24 ( ) Bibliotek - St.meld. nr. 23 ( ) Frivillighet for alle - St.meld. nr. 39 ( ) Kultur, inkludering og deltaking - St. meld. nr. 10 ( )

32 Sak 23/12 I tillegg kjem andre statlege meldingar ( tematiske ), planar og rapportar innan det kulturpolitiske feltet, samt årlege løyvings- og forventingsbrev frå staten. Regionale føringar Det er vidare utarbeidd eit sett av plandokument for Rogaland fylkeskommune som i større eller mindre grad legg føringar for arbeidet med regional bibliotekplan. Fleire av desse planane er under revisjon. Fylkesplan for Rogaland Regionalplan for museum (strategiar inn i regional kulturplan) Les for livet - Strategisk plan for lesing i Rogaland (Vil inngå i ny kulturplan) Fylkesdelplan for Universell utforming Regionalplan for eit inkluderande samfunn Utviklingsplan for Den Kulturelle Skolesekken (vil inngå i ny kulturplan?) Regional kulturplan Planprogram Plan- og bygningsloven (Pbl) føreset at det blir utarbeidt eit planprogram for alle regionale planar. Dette skjer som ledd i varsling av planoppstart og programmet gjev grunnlaget for arbeidet med sjølve planen. Planlova gjev ikkje nærmare reglar for korleis dette arbeidet skal organiserast. Her står fylkeskommunen fritt, men det er føresetnaden at kommunar, statlege styresmakter, organisasjonar og institusjonar deltek. Det er opp til fylkeskommunen å finne fram til eigna samarbeidsformer. Planprogrammet er eit fleksibelt verktøy for den tidlege fasen av planarbeidet og er utarbeidt etter retningslinjene i Plan- og bygningsloven (Pbl) 4-1. Planprogrammet skal gjera greie for føremålet med planarbeidet planprosessen med fristar og deltakarar opplegget for medverknad, spesielt i høve til grupper som ein reknar med vil ha særlege interesser i planen. kva alternativ som vil bli vurderte behovet for utgreiingar Framlegg til planprogram blir utarbeidt i samarbeid med aktuelle samhandlingsaktørar, kommunar og statlege styresmakter. Framlegg til planprogram blir sendt på høyring og blir ut lagt til offentleg ettersyn med minimum seks veker frist. Ordinært blir det fastsett av den regionale planstyresmakta som etter Plan- og bygningsloven er Fylkestinget. Fylkesutvalet delegerte fullmakt til den politiske styringsgruppa for å leggje framlegg til planprogram ut på høyring.