CHAOS-SYMPOSIET 2010, TROMSØ MAI SAMANDRAG. Religious symbols as boundary markers in physical landscapes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CHAOS-SYMPOSIET 2010, TROMSØ 7. 8. MAI SAMANDRAG. Religious symbols as boundary markers in physical landscapes"

Transkript

1 CHAOS-SYMPOSIET 2010, TROMSØ MAI SAMANDRAG Thomas Lundén Religious symbols as boundary markers in physical landscapes Geography is the study of struggles over power of the entry of phenomena and events into space and time (Torsten Hägerstrand, 1986). Like history, geography does not concentrate on specific objects or subjects but on the conviviality of them, with the emphasis on the question of their spatial (re)arrangement. The physical landscape is thus an outcome of invisible decisions and rules, including the imposition of symbols. A cultural landscape is an artefact where the spatial arrangement can be interpreted as symbols. Landscape symbols may help to alleviate cultural stress through creation of shared symbolic structures that validate, if not actually define, social claims to space and time, but in contested areas they may also cause stress and conflict. In formally non-religious statehoods as the United States of America, accepted symbols underline nationalism and statism whereas religious symbols are absent from the public sphere. Just as symbols may serve to unite they also define otherness. Religious symbols cover a wide range of aspects including abstractions, pictorials, persons (heroes, saints), places, organizations and others. In the physical landscape religious symbols range from direct messages of denomination (e.g. places of worship, graveyards, shrines etc.) to more indirect messages such as flags or coats of arms of states with symbols of religion or even the indirect results of religious practices (vineyards, pig farms or the orientation of sacred buildings). Their messages range from fossilized markers of historical events to direct dichotomization of in-group-out-group. Symbols are often markers of domination of a territory or of the translation of one domain into another, as at state or cantonal boundaries. In few places like the former East-West divide in Europe are the symbols in the landscape so visible, and so full of messages still forceful today. Knut A. Jacobsen Har hinduismen et geografisk sentrum? Hinduismen er et navn på en mosaikk av religiøse tradisjoner uten en felles kjerne. Mangfold preger religionen, men det er også noen forenende elementer. Et av de forenende elementene i hinduismen er de omfattende helligsteds- og pilegrimstradisjonene. I dette foredraget tar jeg opp spørsmålet om hinduismens helligsteds- og pilegrimstradisjoner gjør det mulig å identifisere et geografisk sentrum for denne religionen.

2 Susanne Olsson Lokaliserad och universell islam: Var är islams boning? Mitt paper diskuterar nutida tolkningar av islam i relation till aspekter som rör lokalisering och universalisering. Jag avser att visa hur lokala islamtolkningar samtidigt bör ses som lokaliserade i en transnationell och global kontext och hur universella islamtolkningar utgör lokala uttryck. Mitt paper vill visa hur islam transformeras beroende av uttolkarens kontext. Det illustreras genom att visa hur kontext har implikationer för juridisk och teologisk omtolkning av islam, som även påverkar synen på vart muslimer geografiskt sett kan bo. En huvudfråga i nutida islamtolkningar är ofta hur de som inte bor i det som kan kallas islams boning förhåller sig till sina diasporiska lokala kontexter och hur det påverkar islamtolkningarna. Hur förhåller de sig till den mängd av valmöjligheter och krav som uppstår i multikulturella, och ofta sekulariserade, miljöer, såsom det är i flertalet europeiska länder? Det är intressant att notera hur diskussioner som rör kontinuitet och förändring i förhållande till den islamiska traditionen uppstår och hur de formuleras. Vissa hävdar kontinuitet med en tradition och andra förkastar kontinuitet, av olika skäl och på olika vis. Som en följd av detta är det några återkommande aspekter inom islamtolkningar som rör synen på identitet, individ och grupp liksom hur religion och kultur förstås, som påverkar hur tolkningarna utformas och legitimeras. Mitt paper frågar således: 1) Hur aspekter såsom lokalisering och universalisering påverkar islamtolkningar. 2) Hur uttolkare av islam har omformulerat den klassiska synen på islams boning, som domineras av muslimer och styrs av islamisk lag (ideellt sett). Cecilie Endresen Religiøs geografi blant muslimske og kristne ledere i Albania Muslimske, ortodokse og katolske ledere i Albanias ser forholdet til Gud og verden, nabofolk og hverandre gjennom nasjonalistiske briller og tolker teologiske og sosioreligiøse spørsmål i lys av geografiske stridstemaer på Balkan. De geistliges symbolske universer har klare himmelretninger, og religion forankres geografisk som vestlig eller østlig eller assossieres med naboland. Elementer fra globale, nasjonale, regionale og lokale debatter og tradisjoner plasseres systematisk i dette mytiske landskapet som har både himmelretninger og tidsakse. Ironisk nok preges de geistliges retorikk dermed av kommunistiske konspirasjonsteorier og ateistisk nasjonalisme. Iht. denne tankegangen må Albania alltid forsvare seg mot imperialistiske konspirasjoner som manipulerer religion for å splitte og herske. Ledernes egen religion og tradisjon forstås som mest vestlig, EU-vennlig og sentral for nasjonale verdier og albansk identitet, men samtidig tidløs og universell. De andres religion fremstiller derimot som mer østlig, fremmed, antialbansk og barbarisk, og perifer ift. albansk kultur. Således mistenker trossamfunnene hverandre for å stå i ledetog med fremmede makter og dermed være mindre patriotiske, tolerante og sekulære enn ens eget. Slik kan f.eks. muftier se vestlig demokrati, Schengen-samarbeid og EU-standarder som uttrykk for islamske verdier, eller hevde at ortodokse serbere og grekere er korsfarere og sionister som vil bekjempe islam, tvangskristne albanerne og annektere deres territorium gjennom f.eks. å undergrave demokratiet, albansk-ortodoks autokefali eller skillet stat-religion. Sufiledere frykter arabisk innflytelse og politisk islam fra Midtøsten, mens kirkeledere mener den østlige

3 arven, islam, har forstyrret albanernes vestlige identitet og ført nasjonen bort fra sin naturlige plass i Europa. Mads Damgaard Guder, gener og geografi - at skille Blut fra Boden En international Asatro-sommerlejr blev i år 2009 årsag til en markant debat i det danske asatrosmiljø. Debattens centrale teologiske stridspunkt var to forskellige måder at argumentere for denne revitaliserede religion: Troen som udtryk for tilhørsforhold til landskab, natur og kultsteder - eller troen som udtryk for folk, blod og forfædre. Dilemmaet mellem geografisk og genealogisk asatro, som Fredrik Gregorius i sin doktorafhandling fra 2008 identificerer som to mulige teologiske positioner, blev i debatten om sommerlejren i Mols Bjerge gjort til de eneste anvendelige positioner, der på en gang afgrænsede og indfangede de asatroende i politiske, sociale og religiøse kategorier. Diskussionen om geografi versus gener involverede samtidig europæiske og amerikanske asatro-organisationer, der optrådte i debatten som skræmmeeksempler eller forbilleder, afhængigt af positionen. Men mobiliseringen af dikotomier i asatroen peger også mod interessante veje ud af revitaliseringens national-romantiske klichéer: Mod eksilreligion, der ikke nærer ønske om at generobre hjemlandet, og mod rekonstruktioner af oprindelige religioner, der kæmper sig fri af race-teoriens lange skygger. Cato Christensen & Siv Ellen Kraft Religion i Kautokeino-opprøret: en analyse av urfolksmytologisk retorikk Vinteren 1852 drepte en gruppe reindriftssamer lensmannen og den lokale handelsmannen i Kautokeino. Hendelsen går under navnet Kautokeino-opprøret, og har helt siden de knusende rettsoppgjørene som fulgte vært en belastning for den samiske befolkningen i Norge. Det er i stor grad samene alene som har båret skylden for tragedien, med religiøs fanatisme i rollen som nøkkelforklaring. Den samiske filmskaperen Nils Gaup tar i Kautokeino-opprøret (2008) et oppgjør med dette bildet. Opprøret fremstår her som en legitim reaksjon på norske myndigheters undertrykkelse av den samiske befolkningen, og ikke minst på statskirkekristendommens korrupte og ondskapsfulle regime. Den læstadianske vekkelsestradisjonen (som filmens samer tar del i) presenteres derimot i positive, om enn diffuse vendinger, og fremstår som forenelig med tradisjoner fra samenes religiøse fortid. Det er denne slags bilder av religion - av kristendom, læstadianisme og samisk religion - vi i dette innlegget fokuserer på. Vi er opptatt av representasjoner av de spesifikke religionene som presenteres i filmen, hvilke samtidig diskurser om religion de trekker på, og hvilke diskurser om religion de kan sies å ha avstedkommet. Et overordnet argument er at filmens religionsvarianter må ses i lys av en global diskurs om urfolksspiritualitet, som i løpet av de siste par tiårene har slått rot både i internasjonale urfolksfora og i det samiske politikk- og kulturapparatet.

4 Siv Rasmussen Svensk misjonsvirksomhet i indre Finnmark. I en 200 års periode, fra midten av 1500 og fram til riksgrensa mellom Norge og Sverige ble fastlagt i 1751, lå mesteparten av dagens indre Finnmark under svensk kirkelig og verdslig administrasjon. Området var en del av Torne lappmark, som var den nordligste av de svenske lappmarker. Fokus vil her bli rettet mot tiden før Kautokeino ble eget pastorat i 1674, med Utsjok som anneks. Sentrale spørsmål er når den svenske misjonsvirksomheten startet i området og på hvilke måter den verdslige administrasjonen bidro med kristen påvirkning. Sarah Iselin Frydenlund Sacred land as obstacle to peace? Based upon studies of Pali chronicles, as well as on ethnographic data, I will discuss sacred geography in Buddhist Sri Lanka. What are the basic tenets of this sacred land ideology? Moreover, if, and it what ways, is this ideology relevant for our understanding of the ethnic conflict in Sri Lanka? My concern is to show how Buddhist sacred land-ideology developed during the colonial period, and moreover how it got renewed relevance during the recent Sri Lankan civil war. Kristin Joachimsen Flytende grenser i Esra 6:21 I Esra- og Nehemja-bøkene i Den hebraiske Bibelen finner vi flere kriser knyttet til grenser og grensesettinger. Det har på et overordnet plan i disse bøkene vært vanlig å kontrastere mellom en gruppe kalt de som hadde vendt tilbake fra eksil som det sanne Israel og folket fra landet som deres motstandere. Som det vil komme frem i denne presentasjonen, er bildet langt mer sammensatt enn en slik polarisering representerer. I Esra 6:21 presenteres en forening av Israels barn, som hadde vendt tilbake fra eksilet og alle som hadde skilt seg fra urenheten til folkene i landet for å dyrke YHWH, Israels gud. Her inkluderes folkene i landet i felleskapet av de som hadde vendt tilbake fra eksil, hvor grenser krysses og sanksjoneres gjennom at de sammen spiser påskelammet. Forskere har brukt ulike forestillinger for å forklare hva dette dreier seg om, som konvertering og proselytisme. Men de kulturelle transformasjoner vi har å gjøre med i persisk tid er langt mer subtile enn som så. Andreas Baumann Ude på landet... - geografisk stratificering af religiøsitet i Danmark Det har længe været konventionel visdom at de perifere områder optog de dispriviligerede, og i forlængelse af en moderniseringshypotese at religiøsitet - specielt de mere tradionelle

5 varianter heraf - var størst i disse dispriviligerede strata og i landområderne, hvad der også er bekræftet gennem en række undersøgelser. Imidlertid viser data fra den seneste Danske Værdiundersøgelse at denne tendens til geografisk stratificering er udblødt endog meget kraftigt. Hvorvidt respondenten befinder sig i centrum eller periferi af Danmark er ikke længere en hovedvariabel i forhold til religiøs tro. I dette paper præsenterer jeg en skala som udfra tværsnitsvariable i de Danske Værdiundersøgelser giver et mål for religiøs ortodoksi og herudfra viser hvordan tendensen til geografisk stratificering er opblødt. Der diskuteres herefter forskellige mulige forklaringer på denne opblødning. Overordnet vil der blive argumenteret for en decentraliseringshypotese med udgangspunkt i en ændring af demografiske variable over tidsfølgen. Denne hypotese diskuteres derefter i forhold til den overordnede tendens til værdifrisætning der ses i perioden, og denne perspektiveres til forholdet mellem center og periferi vs. forholdet mellem by og land. Hege Kristin Widnes Dette år i Jerusalem Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) regnes som en av de mest innflytelsesrike og kontroversielle kristen-sionistiske organisasjoner. I følge IKAJ er Løvhyttefesten den viktigste religiøse fest, og den eneste av de jødiske pilegrimsfestene som ikke har fått en kristen oppfyllelse, slik som pesah (påske) og shavout (pinse). Denne oppfyllelsen vil først skje i endetidens Tusenårsrike, da alle nasjoner skal komme til Jerusalem for å tilbe. Som en foregripelse og antesipering av dette, har IKAJ siden 1980 arrangert en kristen feiring av Løvhyttefesten. Feiringen har økende oppslutning og bringer hvert år flere tusen pilegrimer til Jerusalem. Paperet vil undersøke hvordan feiringen med sine ritualer orienteres i tid og rom, og hvordan dette belyser sentrale aspekter i den kristensionistiske kosmologi. Det vil også vise hvordan festen understøtter den kristne sionismens mest sentrale geopolitiske mål: Staten Israels opprettholdelse, ekspansjon og suverenitet. James R. Lewis Fit for the Devil: Toward an Understanding of Conversion to Satanism With the exception of a certain subgenre of professional literature that focuses on the problem of adolescent Satanism, there have been no systematic analyses of how people become Satanists. The present article brings data from questionnaire research to bear on this issue, and draws on discussions of conversion to other alternative religions particularly to contemporary Paganism as lenses through which to interpret conversion to Satanism. The paper s conclusion also raises the question of whether declaring oneself to be a member of an anarchistic Internet religion should properly be considered conversion or whether it would be more appropriate to regard the adoption of the label Satanist as being a form of identity construction.

6 Asbjørn Dyrendal Satanic Landscapes: Satanic Identities in Scandinavia, United States and Germany. Satanists, like everyone else, construct their identities according to both personality and their socio-cultural background. The satanic scene is small, and thus also highly influenced by a few active spokespersons. This paper takes a brief look at some of the different constructions of Satanism and satanic identities in Scandinavia, the United States, and Germany. Jesper Aagaard Petersen The Heart of Darkness? The "Satanic Milieu" as Religioscape Because of its decentralized and fragmented nature, Satanism can fruitfully be studied as a milieu supporting individuals and groups. A. Appadurai has suggested that we analyze cultures as flows or scapes, but in his list, one is missing: The sacroscape (Th. Tweed) or religioscape (M. Waters). This paper will elaborate on what I have dubbed the satanic milieu through some reflections on "territoriality" between the abstract and the concrete. Eli-Anne Vongraven Eriksen Muslim Society Trondheims plass i den trønderske offentligheten. Med omtrent 1300 medlemmer fra over 30 land, er Muslim Society Trondheim (MST) den største muslimske organisasjonen i Trondheim. De har kjøpt en av de gamle tradisjonelle bryggene i sentrum av Trondheim, og gjort den om til en moské. På denne måten har MST lokalisert seg i hjertet av byen og i umiddelbar nærhet til både Nidarosdomen, Nidelven, NTNU, kjøpesentra og de travle handlegatene. MST samarbeider også med flere offentlige og religiøse institusjoner. Selv om de fleste medlemmene til MST er sunnimuslimer, har organisasjonen proklamert at de ønsker å være en åpen moské for alle muslimer i Trondheim. De to andre muslimske organisasjonene i Trondheim har ikke en like inkluderende profil. Darusselam Islamsk Kulturforenings (DIK) medlemmer er også sunnimuslimer, men organisasjonen er dominert av tyrkere og kurdere. Mens Ahl O beat center (AOB) er en organisasjon for shiamuslimer. Både DIK og AOB har færre medlemmer enn MST, og er i tillegg lokalisert et godt stykke utenfor byen. De deltar ikke aktivt i noe samarbeid med offentlige eller religiøse institusjoner, og gjennom sitt navnevalg indikerer de heler ikke noen regional tilknytning. Med dette foredraget ønsker jeg å vise hvordan MST som en nylig etablert religiøs institusjon tar plass i Trondheim gjennom lokalitet og samarbeid med andre religiøse og offentlige institusjoner. Dette vil jeg gjøre ved å se nærmere på MST lokalisering, hvilke offentlige institusjoner de samarbeider med, hva de samarbeider om og hvordan dette samarbeidet

7 fungerer. Videre ønsker jeg å vise hvordan lokaliteten og samarbeidet bidrar til å gi MST en både geografisk og institusjonell plass i den trønderske offentligheten. Torjer A. Olsen Natur og lavvo, kirke og tradisjon. Sápmi som mytisk sted på Den norske kirke har lansert et eget nettsted som et ledd i trosopplæring for samiske barn og unge. I framstillingen spiller landskapet en viktig rolle, sammen med et bestemt bilde av tradisjon og fortid. Paperet undersøker nettstedet, og setter det inn i en større sammenheng av kirkas måte å forholde seg til det samiske på. Både "natur" og "historie" er viktige størrelser. Janne Egholm Hansen Natur, geografi og religion på Færøerne Blev et antal mennesker med lidt indblik i det færøske samfund, bedt om at lave en kort karakteristik af Færøernes religion og religiøsitet, ville udfaldet med stor sandsynlighed kunne opsummeres således: - Færøerne er i modsætning til de andre nordiske lande ikke et sekulariseret samfund - Færøernes manglende sekularisering skyldes landets isolerede placering ude i Atlanterhavet og/eller de barske natur og klimaforhold og de deraf hårde livsbetingelser, der har eksisteret og til en vis grad stadig eksisterer på Færøerne. Hvorvidt Færøerne er et sekulariseret samfund eller ej, er en diskussion som jeg ikke i længde vil komme ind på i denne sammenhæng. Blot skal det noteres, at udgangspunktet for mit arbejde er, at religionen stadig fylder mere i det færøske samfund end i de øvrige nordiske samfund. I forlængelse heraf, kan spørgsmålet stilles, hvorfor det forholder sig således? Kan barsk natur og/eller geografiske isolation alene eller delvist forklare religionens stadige dybe forankring i det færøske samfund, eller er dette snarere faktorer, der hører fortiden til, dvs. som er mere forklaringsgivende for fortidens end for nutidens religion og religiøsitet på Færøerne? Såfremt sidstnævnte er tilfældet, altså at naturen og geografien ikke kan bruges som forklaringsgivende faktor for færingernes nutidige religiøsitet, skal spørgsmålet om dette narrativs udbredelse dernæst adresseres: hvem opretholder dette narrativ om naturen og den geografiske placering som afgørende for Færøernes religion og religiøsitet? Og hvorfor? Kai Arne Nyborg Mediert(e) kulturmøte(r) i lærebøker for faget Religion og etikk: En analyse av fremstillinger av ulike religioners etikk og syn på andre religioner og livssyn.

8 PETER STRANDBRINK, JENNY BERGLUND & THOMAS LUNDÉN TRATEBBB or: TEACHING RELIGION AND THINKING EDUCATION ON THE BALTIC-BARENT BRIM RESEARCH PROJECT FUNDED BY THE BALTIC SEA FOUNDATION, /13 The TRATEBBB project is designed to study religious education in four sets of twin schools on either side of four state boundaries in the Baltic-Barent area. Whilst any two national educational systems may be expected to collide in terms of content, orientation, and bias in any border area, one main project rationale is that religious education in northeastern European border communities provides an exemplary case. Along this divide, different combinations of religious and educational thought and organisation intersect. Here, Lutheran- Protestant, Russian Orthodox, and Catholic traditions interact in a multiplicity of ways with post-communist, secularist, liberal democratic, statist and federal political systems. Both denominational and religious (or civic, as the case may be) studies approaches to religious education are present; and the responsibility for syllabi and schooling alters between state and church at different local sites. The purpose of the project is to trace and analyse the role and impact of liminality in religious teaching and educational policy implementation i.e. how religion is taught and education thought in northeastern European border communities. This theme will be approached from different directions: political, geographical, religious-, and educational studies, creating a cross-disciplinary panoply arching the entire project. One ultimate project aim is to develop a conceptual framework for understanding the interplay between liminal identity and educational practice. Another to empirically investigate to what extent liminality affects religious education in post-mauer society. The project will enhance current levels of knowledge on the way religious education is politicised, thought, taught, spatialised, and practised in the chosen border areas. Comparison between the cases will enable conclusions about prevalent logics and tenuous patterns of religious/civic teaching in northeastern European comprehensive school systems. Key words: religious education, liminal identity, citizenship, boundaries, educational systems, post-mauer society Bengt-Ove Andreassen RE in Sami administrative areas: Emancipatory education or just ethno-politics? Theoretical framework: Post-colonial perspectives Methodology/research design: Curriculum research. Analytical strategy inspired by discourse analytical perspectives from Foucault (1973, 1999) and Stephen J. Ball s distinction between policy as text and policy as discourse in curriculum research. Expected conclusions/findings: The Norwegian educational system has since 1997 consisted of two parallel systems of curriculums. One set of curriculums for the so called national

9 educational system and one for the Sami administrative areas. Curriculums for the Sami administrative areas are, compared to the curriculums of the national educational system, oriented towards Sami culture, as a means to make Sami children aware of their Sami cultural heritage. In the paper I will argue that the emphasis of the Sami curriculum for RE constructs a Sami religion which today, supposedly, exists separate from other religions, especially Christianity, and as a qualitative different contemporary religious belief. Through curriculums (from 1997, 2005 and 2008) from a period of ten years, a development or change in the construction of Sami religion can be detected, in terms of emphasising the possibility of continuity from the Sami pre-christian shamanistic religion to a Sami religion of today. The paper will discuss how the political discourse on indigenousness seems to effect the development of curriculums for the Sami administrative area. A main argument is that the development and use of the term Sami religion is not based on academic research but is rather a result of a strategic political construction closely related to interests of re-describing and revitalisation of the Sami cultural heritage when it comes to religion. The curriculums for the Sami administrative area now creates a possibility for Sami religion to be treated as an individual religion in relation to other circumpolar indigenous people s religions and not as a pagan or heathen in relation to Christianity. The empirical basis for this paper is i) three curriculums for RE in primary and secondary school and ii) two curriculums for RE in upper-secondary school and iii) a resource book with guidelines for the Sami curricula called Gávnos, published in 2007 by the Directorate for Education and Training (the executive branch of the Ministry of Education and Research). The analytical strategy will be based in Ball s terms policy as text and policy as discourse and the construction of Sami religion will be discussed in a post-colonial theoretical perspective which draws on the work of Stuart Hall, Ania Loomba and Richard King. Relevance for Nordic Educational research: Curricula for the Sami administrative area parallel to curricula in the so-called National administrative area is of specific relevance for Nordic Educational research. A similar situation exists also in Sweden and is exclusive in a European context. However, the curricula in the Sami administrative area have been paid very little attention in research. Nevertheless, the topic is of relevance to an international context regarding indigenousness, religion and education. Aslak Rostad HELLIG ROM I FRATERNALE ORGANISASJONER I NORGE Et økende, men svært lite studert fenomen i Norge er det som med en fagterm kalles fraternalisme eller ordensmystikk, dvs. den virksomheten som drives innenfor de såkalte lukkete ordensselskapene eller losjeorganisasjonen som Den Norske Frimurerorden og Odd Fellow Ordenen. I den grad det har blitt forsket på dette fenomenet, har denne forskningen i første rekke tatt sikte på å avsløre innholdet i hemmelige ritualer og framheve spesielt frimureriet som skadelig. Spørsmålet om fraternalismens plass i det norske religiøse landskapet, hvilke verdier den formidler, hvorfor noen velger å bli ordensmedlemmer og hva ordensmedlemskapet betyr for deres religiøsitet, har vært fraværende. Dette skyldes delvis at ordensselskapene har vært lite villige til å gi opplysninger om seg selv, men dette ser ut til å være i endring: De fleste lukkete ordensselskaper informerer nå om sin virksomhet på internett og mange av dem legger ut medlemsblader på sine nettsider. I tillegg har studiet av fraternale bevegelser de seneste årene blitt utviklet til en internasjonal akademisk disiplin (The Study of Freemasonry

10 and Fraternalism), noe som gjør at mulighetene for seriøs forskning på feltet er til stede i langt større grad enn tidligere. Spørsmålet om hvilken rolle rom og sted spiller innenfor norsk fraternalisme kan være en av flere innfallsvinkler til dette fenomenet. Den rituelle aktiviteten som disse organisasjonene er sentrert rundt, utføres i rom som skal være atskilte fra verden utenfor og hvor bare innviete har adgang. I dette innlegget vil jeg undersøke hvordan forholdet mellom losjen og samfunnet utenfor blir forstått og uttrykt innenfor ordensselskapene. Hvordan blir opplevelsen i losjesalen beskrevet og hvordan beskrives samfunnet utenfor? Kan losjesalen beskrives som et hellig rom? Kort oppsummert kan vi si at de lukkete ordensselskapene forstår sin virksomhet i til dels skarp kontrast til verden utenfor losjen: samfunnet beskrives som preget av materialisme, norm- og verdioppløsning, tap av hevdvunne tradisjoner osv. Ordenen og losjen derimot beskrives som en motvekt til dette ved å være et sted med klare moralske normer, hvor tradisjoner og verdier ivaretas, og hvor de konfliktene som preger samfunnet ellers, settes til side. Samtidig understreker ordensselskapene at medlemskap ikke skal stå i motsetning til deltakelse i samfunnet som ellers beskrives i negative termer. Tvert i mot forventes medlemmene å skulle bidra til å bevare samfunnets kjerneverdier. Ordensmedlemmene blir framstilt som en moralsk elite med en særlig innsikt i samfunnets kjerneverdier som de får gjennom muligheten til å tre ut av samfunnet og inn i losjesalen som deltakere i fellesskapet der. Når de går tilbake til samfunnet, er det deres oppgave å fungere som moralske forbilder for verden utenfor losjen. Både skillet og kontakten mellom losjesalen og samfunnet har derfor en fundamental betydning i ordensselskapenes virkelighetsforståelse. Kildene til innlegget er artikler i norske ordensselskaps medlemsblader som nå er tilgjengelige på internett. Dette innebærer at jeg vil presentere en analyse av ordensselskapenes offisielle syn på losjesalen og dens funksjon, ikke nødvendigvis hvordan ordensmedlemmene faktisk opplever den. Hovedfokus vil ligge på det største ordensselskapet i Norge, Odd Fellow Ordenen, som jeg har publisert to artikler om, men eksempler fra andre ordensselskaps medlemsblader vil også bli behandlet. Astrid Molaug Muslimske identiteter i Tromsø Hva vil det si å være muslim i Tromsø? Hva har skjedd med de enkeltes ulike muslimske identiteter etter at de flyttet fra et samfunn hvor de som muslimer var en del av majoriteten, og deretter bosatte seg i et vestlig samfunn hvor de utgjør en minoritetsgruppe? Hvordan har deres ulike muslimske identiteter endret seg i møtet med samfunnet her? Hvilke faktorer påvirker? Hvilke betydninger har moskeene? Hvilke forestillinger har de med hensyn til ikkemuslimers holdninger til, og medias fremstillinger av, muslimer og islam, og hvordan påvirker dette deres forståelse av det å være muslim? Med andre ord: Hva innebærer det for den enkelte å være muslim i Tromsø? Dette var blant annet spørsmål jeg stilte i min mastergradsoppgave i religionsvitenskap. Min hovedproblemstilling var: hvordan forstår syv personer ulike rammer og forutsetninger for sine ulike muslimske identiteter i Tromsø? På bakgrunn av intervju med syv muslimer født og oppvokst i et samfunn hvor majoriteten av befolkningen regnes som muslimer, analyserte og sammenlignet jeg hvordan den enkelte orienterer seg som muslim i og i forhold til ulike rom og tider. Ved å bruke kronotoper (som kroppen, hjemmet, moskeen, arbeidsplassen, byen, media, hjemlandet og kosmos) som analytiske kategorier, illustrerer avhandlingen at det

11 finnes et mangfold av ulike rammer og forutsetninger den enkelte forstår sine ulike muslimske identiteter i og i forhold til, og et mangfold av måter å forstå dem på. Altså, hva det vil si å være muslim i Tromsø, for den enkelte, avhenger av tidelige og stedlige sammenhenger. Hanne Stenvaag Kirka som hellig rom? Teologisk debatt om kirkeasyl i Norge. Kirkeasyl som praksis, særlig på 1990-tallet, førte til teologisk debatt, ikke minst om forståelsen av kirka som hellig rom. Framlegget vil ta for seg henholdsvis kultiske og etiske begrunnelser for kirkeasyl. Det vil peke på og drøfte hvordan forståelsen av kirkeasyl blant de som engasjerte seg i kirkeasyl på grasrotplan skilte seg fra forståelsen som kom til uttrykk gjennom offisielle kirkelige dokumenter. Trude Fonneland Det magiske Arktis Nysjamanar i Noreg si tilknyting til det nordnorske landskapet synleggjer ein prosess der særskilde område vert lada av minne og symbol og omforma til kulturelt tette og meiningslada stader. I innlegget skal eg sjå på korleis moderne sjamanar sine forteljingar skapar eit hierarki av stader og landskap med det nordnorske landskapet i front. Jonas Wellendorf Middelalderlige perspektiver på norrøn mytologi Efter indførelsen af kristendommen nød de norrøne guder godt af et rigt og varieret efterliv på pergament. Mytologien var et sted de lærde og de mindre lærde kunne boltre sig; den var veletableret, velafgrænset og alligevel tilstrækkelig plastisk til at man kunne formen den i sit eget billede. Blandt de velkendte lærde elementer i den yngre Edda er udvandringsmyten som fortæller hvordan aserne, de norrøne guder, udvandrede fra Troja. Det ses tydelig hvordan man med denne myte forsøgte at knytte norrøn mytologi sammen med den almindelige middelalderlige vesteuropæiske forestilling om den Trojas som de vesteuropæiske folks oprindelsessted. I mit foredrag ønsker jeg at diskutere videreudviklingen af denne myte i håndskriftet Codex Wormianus (c1350), et håndskrift som er en af de vigtigste kilder til middelalderens islandske poetik og grammatiske litteratur. Codex Wormianus version af udvandringsmyten spinder videre på forhistorien og viser ved at sidestille Óðinn med velkendte skikkelser som Saturn og Zoroaster hvordan historier om forflytninger over store afstande, tab af sprog og opkomsten af afgudsdyrkelse til stadighed gentager sig selv.

12 Jesper Østergaard Mytologisk tid og geografisk rum: Kosmologi og topografi i tibetansk pilgrimsfærd Landskab udgør en central del af tibetansk pilgrimsfærd. Ikke blot er pilgrimsfærd funderet i en fysisk bevægelse gennem et landskab til et bestemt sted i landskabet, som besidder en særlig relation til den religiøse kosmologi, men selve interaktionen med landskabet betones i pilgrimsritualet. Det fysiske landskab berøres, betydningssættes og aflæses, analyseres, til tider spises endog jord og småsten fra landskabet og dets lyde og synsindtryk lader pilgrimme indoptage landskabet på andre måder. Derudover udgør det organiserede og konceptualiserede landskab omkring pilgrimsstedet en perceptuel adgang til pilgrimsfærdens religiøse indhold. Dermed bliver landskab også det redskab hvorigennem pilgrimsfærden får en vigtig kognitiv virkning. At interagere med det geografiske landskab er at interagere med det konceptuelle landskab. Der er således et sammenfald mellem territory og map i pilgrimsstedets landskab. Men hvordan sker et sådan sammenfald? Og hvilke muligheder giver det for pilgrimme? Med udgangspunkt i indsamlet feltmateriale fra Maratika, et buddhistisk pilgrimssted i det østlige Nepal, vil oplægget vise, hvordan landskabet omkring Maratika udfolder sig mellem religiøse specialisters etablering af det religiøse landskab og pilgrimmes rituelle interaktion med dette landskab. Gennem fortællinger om landskabets domesticering og pilgrimsstedets etablering indlejres buddhistisk mytologi i det fysiske landskab. Mytologiske tid gøres til geografisk rum. For pilgrimme er dette geografiske rum en indgang til en ellers transempirisk mytologi. I Maratika betones perceptuel indtagelse og interaktion med landskabet, der ses, høres, spises, drikkes og føles. Dermed argumenteres for at integrere landskab som en væsentlig faktor i det religionsvidenskabelige studium af pilgrimsfærd. Der ønskes således en topografisk religionsvidenskab. Bjørn Ola Tafjord Religionar og urfolk på bibliotek 15. mai 2008 opna Universitetsbiblioteket i Tromsø eit eige urfolksrom. Dit vart diverse litteratur om og av urfolk flytta, frå ulike fagspesifikke bibliotekhyller, også religionsvitskaplege. I det nye biblioteklandskapet har noko vorte meir synleg, medan anna har vorte mindre synleg. Måtar somme religionar vert sett på i høve til andre har vorte annleis. Men i staden for å bryte med ein nedarva religionsvitskapleg klassifikasjonsmodell (1. verdsreligionar; 2. daude religionar; 3. nye religionar; og 4. urfolk sine religionar), vert eksisterande kategoriseringar her vidareført, om enn i ei anna rekkjefølgje og med ein annan valør. Eg vil i innlegget mitt freiste å peike på nokre av problemstillingane som har kome til syne i samband med denne flyttinga.

13 Rannveig Haga The Career-Builders. Somali Women Traders on the Move Since the outbreak of the Somali civil war an increasing number of women are traveling to the Gulf. Through trading in places like Dubai they provide for their relatives at home, and many have taken the place of men as the breadwinners of the family. During my research in Dubai and Hargeisa in 2004 and 2005 I have observed and interviewed a number of women traders. According to interpretations of Islam prevalent among my informants, women should limit their appearance in public space and should not travel without a mehram (a husband or an unmarriageable male relative). Preferably, they should be a housewife and a caretaker. In this paper I introduce two female traveling traders who represent themselves as career-builders. They seek to enhance their social status by accentuating qualities such as independence, courage, mobility and inventiveness. This paper assesses whether these sorts of women challenge current attitudes regarding how a proper woman and a proper man should behave when representing themselves as career-builders. Moreover, it considers whether their representations differ according to the resources they are able to access. My primary aims are: 1) to examine the image of a career-builder relative to its implications for the agency and mobility of women traders; and, 2) to explore how women traders that represent themselves as career-builders employ tradition the content of Somali culture and Islam that exists within discourse (as articulations and re-articulations) as a resource that enables them to do so. Rolf Inge Larsen Kristendom i konflikt med statsgrenser? Læstadianisme og den finske fare Roald Kristiansen Hellige steder i læstadiansk vekkelsestradisjon Den læstadianske vekkelsen er en kristen hellighetsbevegelse som har sitt opphav i samiske områder (Sápmi), men som svært raskt vokste og ble vidt utbredt over hele det nordlige Fennoskandinavia. Gjennom den interne organiseringen av vekkelsen oppsto der gradvis geografiske sentra som man internt i vekkelsen tolket i analogi med begivenhetene i de bibelske skriftene. Slik konstruerte man nye "Jerusalemer" - maktsentra - i Lappmarken som knyttet bevegelsen sammen i både nasjonale og overnasjonale strukturer og bandt den organisatorisk sammen.

14 Britt Istoft I Frodos fodspor. New Zealand som aktualiseret mytisk landskab for Tolkien-fans. Skaberen af Ringenes Herre J.R.R. Tolkien havde så vidt vides ikke noget særligt forhold til New Zealand, men efter Peter Jacksons filmatisering af Ring-trilogien ( ) er New Zealand, hvor filmene er optaget, for mange blevet identisk med Midgård. Det har betydet, at fans af såvel bøger som film valfarter til de steder, hvor optagelserne til filmene foregik, fra Hamilton på New Zealands nordlige ø, hvor optagelserne til begivenhederne i Herredet foregik, til den sydlige ø, hvor Jackson bl.a. placerede filmens Lothlorien. Galadriels elverrige. Valget af New Zealand til filmenes Middle-earth (Midgård) er da også velvalgt. De to øer, som udgør New Zealand, har bjerge, aktive vulkaner, store floder, sletter, søer, skove, vådområder og ikke mindst store vidder. Kort sagt et lige så varieret landskab som bøgernes Midgård. Spørgsmålet er imidlertid, hvad det er, der helt grundlæggende tiltrækker så mange fans. Er det historien bag filmatiseringen, håbet om at gense særlige locations og kulisser fra filmen, optagelsesstederne som trigger for en indre rejse? Eller noget helt fjerde? De bygninger, som kan ses i filmen, eksisterer ikke længere, eller kun i begrænset omfang, så det kan i hvert fald ikke være det, der får Tolkien-fans fra hele verden til at rejse til New Zealand for at gå i Frodos fodspor. Der kan naturligvis være mange individuelle grunde til at foretage en sådan rejse. Jeg vil imidlertid argumentere for, at det alt overvejende er det new zealandske landskab i sig selv, som har betydning for fans, fordi det opleves som identisk med det mytiske landskab fra Ringenes Herre. Ved at gennemrejse selve landskabet, evt. i skikkelse af foretrukne figurer fra Tolkiens univers og under udførelse af særlige rollespilsritualer, genskaber fans således Midgårds forgangne tredje tidsalder og de begivenheder, der indvarslede den fjerde tidsalder, som ifølge forordet til Ringenes Herre netop ikke er et sekundært univers i traditionel fantasy-forstand, men den mytiske fortid, der ligger forud for vor egen verden. Det for fans meningsgivende mytologiske landskab, der findes i bøgernes univers, ses gennem filmens locations og det new zealandske landskab, og bliver derved til en virkelighed, man kan agere i forhold til, bl.a. i forhold til temaer som naturbevarelse. Lisbeth Mikaelsson, Pilegrimsvandringer i indre og ytre landskap Å bevege seg som pilegrim innebærer vanligvis å gå, sykle, ri eller kjøre langs en bestemt trasé mot et gitt mål. Veien, landskapet og målet utgjør de ytre geografiske forholdene, som gir opphav til ulike opplevelser. Aktuell pilegrimsdiskurs i Norge handler mye om at pilegrimsvandringer ikke bare skjer på det ytre plan, men at de også åpner opp et indre landskap. Dette indre landskapet er individuelt og variert, og det næres av opplevelser og erkjennelser som oppstår under pilegrimsferden. Det er forbindelsen som skapes mellom de ytre omgivelsene og det indre landskapet som er tema i dette innlegget. Hva slags relasjoner mellom jeget og omgivelsene blir tematisert? Hva kommuniserer de ytre omgivelsene om pilegrimen selv? Hva betyr natur og kulturarv som personlige meningskilder? Kildematerialet vil være aktuell, norsk pilegrimslitteratur.

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008

Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 Førebuing/ Forberedelse 28.05.2008 ENG1002/ENG1003 Engelsk Elevar/Elever Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg:

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove.

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove. UK Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning Produkt nr. / Product no. / Produkt nr. 60-162-300 Ordr. nr. Dato. Sign. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +7 35 9 65 65 www.sove.no

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Jobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse

Jobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse Jobs bok En vis manns respons til meningsløs lidelse Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap. Ordspråkene 14:23 Jeg er garantert fortjeneste hvis jeg jobber hardt. Ingenting kan gå galt

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Catalina Thomsen Natur og miljø Hvorfor stiller du til valg? Gjennom dette året har jeg har jeg fått mulighet til å bli kjent med mange av de internasjonale som går på HSN og fått et lite innblikk i hvilke

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Faglig kontakt under eksamen: Jan Ketil Rød Tlf.: 99556432 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng:

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Permittering diverse info lønn Spørsmål Svar Lønnsslipp ved permittering Sjå eksempel på lønnsslippar - side 3-6 Lønnspliktdagar Sjukmelding Fagforeningskontingent

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Anders Breidlid, HIOA

Anders Breidlid, HIOA Anders Breidlid, HIOA Kan bidra til Fred og forsoning, men også Konflict og strid (se Bush and Saltarelli 2000; Smith og Vaux 2003; Davies 2004). Økende utdanningsnivå har som regel en forsonende effect

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

ARBEIDSPLAN FOR : 10C

ARBEIDSPLAN FOR : 10C ARBEIDSPLAN FOR : 10C VEKE 46 OG 47 : INFO Oppsette prøvar: o 13. november: N&M o 11. november: Matte o 17. november: Krle Epost-adresser: o Erlend: erlend.spurkeland@lindas.kommune.no o Berit: berit.lilleokdal@lindas.kommune.no

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer