Energiutredning Tinn 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Tinn 2009"

Transkript

1

2 INNHOLD 1 BAKGRUNN SAMMENDRAG KORT OM KOMMUNEN GENERELT KOMMUNEFAKTA ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG OM NÆRINGSLIV OG DE STØRSTE BEDRIFTENE ATRÅ BARNE- OG UNGDOMSSKOLE LADEPUNKTER FOR EL-KJØRETØY DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI GRADDAGSTALL GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBÆRERE ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORER FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN TILGJENGELIGE ENERGIRESSURSER I TINN GENERELT VANNKRAFTRESSURSER BIOENERGIRESSURSER BIOENERGI FRA SKOGEN AVFALL ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE BYGG OG OMRÅDER GENERELT BAKGRUNN FOR VALG AV BYGG OG OMRÅDER AKTUELLE BYGG/OMRÅDER VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VIRKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGER STØTTEORDNINGER KOMMUNENS VIRKEMIDDEL HVA KAN EN UTBYGGER GJØRE KONSULENTER ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER LEVERANDØRER ALTERNATIV ENERGI VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE VEDLEGG 3: FAKTAOPPLYSINGER VEDLEGG 4: REFERANSELISTE

3 1 Bakgrunn Lovgrunnlag. I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på et offentlig møte. Første energiutredning forelå i desember 2004, og denne skal deretter oppdateres annet hvert år. Hensikt Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til beslutninger på energiområdet. Arbeidet skal blant annet bidra til å etablere en møteplass hvor man kan diskutere energiløsninger og få økte kunnskaper om energiforsyning og lokale energimuligheter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer. Sentrale aktører i tillegg til nettselskap er derfor kommuner, fjernvarmeselskap, større byggherrer, større energibrukere, med flere. Utredningen må også sees på som et ledd i å oppfylle nasjonale målsettinger på energi - området, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til et mer bærekraftig energisystem : Begrense veksten i energiforbruket. Øke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheten og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energiforbruk på nye fornybare energikilder. Øke bruken av naturgass. Konkrete mål frem til 2010: 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

4 2 Sammendrag Status Ser man bort fra energibruken i industrien, har Tinn kommune hatt et stabilt energiforbruk gjennom de siste år, selv om det har vært en liten nedgang i folketallet. Bruken av energi i tjenesteytinga har økt med ca 10 GWh fra 1991 til 2007, energibruken i husholdningene, inkl. hytter har gått ned med over 3 GWh i samme periode. Totalt stasjonært energibruk i Tinn var i 2007 ca 344 GWh, hvorav elektrisitet sto for ca 317 GWh. Industrien er den største forbrukeren, med et forbruk på 197 GWh, husholdningene bruker ca 93 GWh. Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Tinn. El-nettet har god kapasitet, det er relativt få avbrudd, stabil spenning og god leveringskvalitet. Man har investert mye i jordkabelanlegg i Rjukan og i andre områder med tett bebyggelse. I mer grisgrendte strøk benyttes det mer luftstrekk. Man forventer en jevn økning av energiforbruket i Tinn i årene framover (ser man bort fra industrien), basert på en forventning om stabilt/svakt økende innbyggertall og en betydelig utbygging av fritidsboliger og overnattingssteder i flere områder av kommunen. Muligheter til energiomlegging Det er flere interessante muligheter til energiomlegging i Tinn kommune, i tråd med myndighetenes målsettinger om mindre avhengighet av elektrisitet: Området Gaustablikk har hatt en betydelig utvikling, men står foran en videre storstilt utbygging av hytter og service/- overnattingsbygg. Tidligere intensjoner om alternativ oppvarming bør følges opp. Dette må skje ved at byggene planlegges for vannbåren varme og at man parallelt avklarer infrastruktur for energiforsyning, slik at dette kan legges samtidig med opparbeidelse av veier. Det er flere offentlige bygg i kommunen som er interessante for bruk av bioenergi: o Skolebygg i Attrå, i fbm. utbygging av ny barneskole (flis vurderes) o Rjukan videregående skole o Rjukan Barneskole o Rjukanbadet Telemark Bioenergiforum har et arbeid i gang med å vurdere bioenergi i disse byggene. Bedriften EKA Chemicals har et stort overskudd av spillvarme fra sin produksjonsprosess. Noe av spillvarmen benyttes i dag til oppvarming av en nærliggende fotballbane, men energimengden er tilstrekkelig til å varme opp flere store bygg i nærheten. Men en utredning i 2000 viste at en fjernvarmeutbygging som kan levere ca 3,0 GWh til omkringliggende bygg ikke ville være lønnsom i forhold til investeringen. Framtidig realisering vil være avhengig av høyere energipris, større kundegrunnlag eller mer støtte fra myndighetene. Området Gjuvsjå kan trolig være interessant i forhold til bioenergi. Spesielt tenkes det på hotell og service/- overnattingsbygg i et sentrumsområde, hvor varmebehovet kan bli betydelig. Man må da fra starten av legge til rette for vannbåren varme i bygningsmassen. For øvrig bør det legges større vekt på utnyttelse av enøkpotensialet i alle sektorer. Gjennomføring av privat- og bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10 %, eller ca 25 GWh. 4

5 3 Kort om kommunen 3.1 Generelt Tinn kommune er en moderne tradisjonsrik industrikommune med Rjukan by som administrasjonssenter. Byen var opprinnelig tuftet på kraftutbygging og Norsk Hydros virksomhet. Kommunen har et areal på ca km 2 hvorav det meste er høyfjell. Kommunen har engasjert seg sterkt innen kultur, stedsutvikling og næringsliv innen industri, reiseliv og primærnæringene. Av kommuneplanen for Tinn framkommer at Tinn kommune vil sette miljøet i fokus og framstå som en bærekraftig kommune. I planen sies det blant annet: Satsingsområde 4. Næringsutvikling og miljø: Bidra til etableringen av bærekraftig næringsmangfold og kontinuerlig næringsutvikling med spesiell vekt på reiseliv. Bidra til at landbruket fortsatt er en viktig del av næringslivet i Tinn. Satsingsområde 5 Energi: Arealinteresser, effektiv energibruk og energiøkonomisering i kommunale bygg er viktige tema. Utarbeide energiplan. Bruke tilgangen på energi som fortrinn for næringsetablering og utvikling. Satse på energiøkonomisering i kommunale og private bygg. Høsten 2009 ble Tinn kommunes klima- og energiplan vedtatt. 5

6 3.2 Kommunefakta Samlet landareal på 2200 km². Tinn kommune er eier av Tinn Energi AS Tettsteder: Rjukan, Attrå, Austbygdi Antall husstander var 3081 i Antall fritidsboliger i kommunen har økt fra 2365 i 2004 til 2694 i var det 6010 innbyggere i Tinn kommune. Av figuren nedenfor ser vi at antall innbyggere i Tinn gjennom 90-tallet har gått ned. Samlet folketall vil i følge befolkningsframskrivningen fra SSB holde seg stabilt i Tinn kommune de neste 20 år. Figur 3-1: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB 3.3 Energibruk i kommunale bygg Kommunen har om lag m² bygningsmasse, og bruker ikke fyringsolje, alt er elektrisk. Kommunen var med i et Enøk-nettverk i regi av Enøksenteret i Telemark sent på 90- tallet og det ble gjort noen enøkanalyser i den forbindelse. Tinn kommune har en enøkplan fra ca Denne er ikke fulgt opp, men det er likevel gjort en del enøktiltak i fbm nødvendig renovering av bygninger. Dette er f.eks. utskifting av vinduer, installasjon av SD-anlegg i noen bygg, utbedring av ventilasjonsanlegg. SD-anleggene reduserer energiforbruket og fører dessuten til mer rasjonell drift av byggene, ved at de i større grad kan fjernstyres i forhold til temperatur, ventilasjon m.v. 3.4 Om næringsliv og de største bedriftene Tinn har en stor andel sysselsatte i industri, bygg og anlegg, offentlig sektor, samt i turistnæringen. Utviklingen i disse virksomhetene har mye å si for sysselsettingen i kommunen. Kommunen satser mye på utvikling av reiselivet, særlig vinterstid. Utbygging av Gaustablikkområdet, med hytter, overnattingstilbud og andre servicetilbud, er i full gang. Kommunen har igangsatt tiltak for å gi området en grønn profil inkludert energiløsninger. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 6

7 3.5 Atrå barne- og ungdomsskole Skolen fikk installert SD-anlegg i Anlegget omfatter skole med svømmehall og idrettshall som begge styres fra en pc. Energibesparelse begge bygg: ca kwh per år, i forhold til det gjennomsnittelige forbruket fra før SD anlegget ble installert. Forbruk Skole/basseng [kwh] Idrettshallen [kwh] Sum for byggene [kwh] Maks effektuttak, begge bygg [kw] Snitt kw kw kw kw kw kw Besparelse fra 1999 til kw 3.6 Ladepunkter for el-kjøretøy Tinn kommune er blitt tildelt kr til etablering av 5 ladepunkter for ladbar motorvogn. Tilsagnet er gyldig til Beløpet er kroner per ladepunkt, og dette kommer som direkte tilskudd. Det bør derfor ligge godt til rette for å ta i bruk el-biler i løpet av

8 4 Dagens energisystem 4.1 Infrastruktur for energi Høyspenningsnettet Høyspenningsnettet består av luft- og jordkabelnett med driftsspenning inntil 24kV. Området vest for Rjukan til Vinje grense, er bygget i ulike tidsepoker. Driftsspenning er 10kV og består i alt vesentlig av luftlinje på tremaster, med innslag av spredte jordkabler til enkeltstående nettstasjoner (avgreninger). Totalt sett vurderes standard og driftssikkerhet til god, med relativt få utfall og små driftsproblemer. Forsyningen dekker spredte boliger, industriarbeidermuseet, hotell og hytteområder. I selve Rjukan og området ned til Miland er høyspenningsnettet i sin helhet bygget som jordkabelanlegg. Alder på anleggene er veldig variable, med de eldste i selve byområdet (10kV) og relativt nye anlegg til industriområdet (24 kv), samt strekningen i fra Dale til Miland (24 kv). Anleggene er svært driftssikre, rimelig godt dimensjonert og har lite utfall pga. feil. Forsyningen dekker Rjukan by, et industriområde og anlegg til gårdsbruk og boligfelter. Øst for Miland/Mæl består høyspenningsnettet i det vesentligste av luftledningsnett (24 kv). Internt blir dette nettet betegnet som bygdenettet, et strålenett med ensidig mating til Atrå, Husevoll, Gjøystdal, Gauset med Kalhovd, Austbygde, Tessungdalen med sidedaler og Hovin. Totalt har dette nettet en utstrekning på ca. 200 km, beliggende i skog og fjellterreng med innslag av åpne landbruksområder. Nettet er inne i en periode med omfattende reinvesteringer, der målet er økt leveringssikkerhet og mindre avbrudd. Tiltak i denne sammenheng er at blank tråd byttes med isolert line og selvbærende luftkabel, i tillegg til en del jordkabel i spesielle områder. Dessuten legges det betydelige ressurser i skogrydding, oppisolering og jordstrømbegrensende tiltak, som alt i alt skal bedre driftsforholdene i områdene vesentlig. Forsyningen dekker noe industri, landbruk, boligområder, offentlige bygg og til dels store hytteområder. Gaustaområdet har i dag delvis dobbel forsyning, en via jordkabel og den andre via en eldre luftlinje til forsvarets anlegg i Gaustatoppen. Det er en storstilt turistutbygging i området og i den sammenheng er og blir det bygget mye nytt. Anleggsløsninger blir i sin helhet valgt som jordkabelanlegg (24 kv). Driftssikkerheten betegnes som god i området og det registreres lite feil og avbrudd Lavspenningsnettet Som høyspenningsnettet, består lavspenningnettet av jordkabel og luftnett. Spenninger er 230V, 400V og 1000V, avhengig av tidspunkt for bygging og forsyningens bruksområde. Alder er veldig variabel, men generelt kan en si at feil og avbrudd som skyldes lavspenningsnettet, representerer en svært liten andel av de totale driftsavbrudd som energiverket har i løpet av et år. Generelt kan en si at luftlinjer nyttes i områder med lav kundetetthet, men at utviklingen går i retning langt større andel jordkabelanlegg enn luftlinjer ved nybygging. I tillegg bygges så godt som alle nyanlegg som 400V-anlegg og kvaliteten på nytt og bestående må totalt sett vurderes til stabilt og godt Nettstasjoner Avhengig av alder, er transformatoranlegg enten bygget som mastearrangementer (eldst) eller nettstasjoner plassert på bakken. Ved reinvesteringer og nyanlegg bygges det nå konsekvent nettstasjoner på bakken. Dette for å øke driftssikkerhet, personsikkerhet og at tilhørende 8

9 ledningsanlegg mer og mer bygges som jordkabelanlegg. Totalt er det pr. dato ca. 370 transformatoranlegg i drift innenfor forsyningsområdet Innmatingspunkter Tinn kommune er en relativt stor kraftutbyggingskommune med flere store kraftverk. Innmating til energiverket har dermed stort sett sin beliggenhet tett opp til produksjonsenhetene. Dvs. Frøystul, Vemork, Såheim, Moflot, Mæl, Tinnkraft og Stegaros kraftverker. Innmating foregår dels som transformering gjennom egne transformatoranlegg og dels via skilletransformatorer i mot den enkelte kraftstasjon. Kapasiteten har i dag gode marginer, men utvikling i blant annet Gaustablikkområdet, betinger kapasitetsøkning på enkelte innmatingspunkter. Nye utfordringer står en også overfor om potensialet for småkraft blir utnyttet fullt ut. Særlig er det deler av bygdenettet som ikke har kapasitet til innmating og overføring av de effekter som er beregnet som utnyttbare Nøkkeltall Uttak nivå 2 Statnetts topplasttime [MWh] Frøystul (Tinn Energi) 0,4 0,6 0,6 0,8 0,6 0,5 0,7 Frøystul (Rauland Kraft) 3,8 4,1 4,6 5,9 5,0 4,6 5,3 Hydro Rjukan Næringspark 14,2 11,6 12,8 9,8 10,5 12,1 13,3 Såheim (Tinn Energi) 8,3 8,6 9,0 11,5 8,4 8,8 9,9 Moflåt (Tinn Energi) 15,9 16,9 17,0 19,2 16,1 19,7 14,4 Mæl (Tinn Energi) 8,2 8,2 8,3 9,6 8,0 5,6 5,8 Sum 50,8 50,0 52,3 56,8 48,6 51,3 49,4 Uttak til Tinn Energi AS 32,8 34,3 34,9 41,1 33,1 34,6 30, Andre nett Ved siden av energiverket er Norsk Hydro den eneste som i dag har eget nett innenfor Tinn kommunes grenser. Dette anlegget består av høy og lavspentanlegg i Hydro Rjukan Næringspark, i hovedsak til forsyning av industrivirksomhet og utleielokaler. Samlet antas det et forbruk på ca. 60 GWh innenfor næringsparkområdet. 4.2 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Som vi ser er graddagstallene for Tinn, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vi si at den gjennomsnittelige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 4-1: Kilde: ENOVA År Normal Graddagstall

10 4.3 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 4-2: Graddagskorrigert energiforbruk i Tinn. Kilde: SSB Temperaturkorrigert forbruk 2007, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 4813 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk 2007 Forbruk GWh 147 GWh 4.4 Energibruk fordelt på energibærere Totalt energibruk Usikkerhet og forbehold med hensyn til SSB-tallene. Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2009 har man statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Tinn Energis statistikk t.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Tinn kommune var i 2007 på 344 GWh. Industrien sto for 197 GWh av dette, og hadde en økning på hele 80 GWh fra 2006 til Ellers har det totale energiforbruket i Tinn i perioden 1995 til 2007 vært rimelig stabilt på omkring 250 GWh årlig. Elektrisitet er den dominerende energibæreren og står for ca nærmere 92 % (ca 316 GWh) av det totale energiforbruket i Strømforbruket, utenom industrien, har holdt seg stabilt på rundt 120 GWh siden Øvrige energislag blir beskjedne i forhold, nærmest kommer bioenergi (ved, flis og lign.) med om lag 20 GWh årlig. Bruken av bioenergi har hatt en nedgang fra 2000 til 2007 grunnet et lavere forbruk i husholdningene og i industrien. Diagrammet nedenfor er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårsforbruk. 10

11 Figur 4-1: Kilde: SSB og VTK Elektrisitet Industrien i Tinn har et varierende energiforbruk. Tallene fra 2005, 2006 og 2007 er inkludert Hydros strømbruk, så disse tallene er høyere enn årene før. Vi ser allikevel at det har vært en stor økning fra 2006 til 2007, på over 80 GWh. Innbyggere og virksomhet i Tinn kommune nyter godt av avtalekraft som gir en gunstig pris i forhold til markedsprisen. I 2007 var strømprisen 23øre/kWh + mva. ( I tillegg kommer nettleia) Elforbruket i husholdningene(inkl. hytter) har holdt seg nokså stabilt på rundt 70 GWh per år. Tjenesteytinga har et strømforbruk på rundt 50 GWh, og bruken har økt noe de siste årene. 11

12 Figur 4-2: Kilde: VTK Fossilt brensel Det ble brukt ca 7,4 GWh fossilt brensel i Tinn kommune i Med fossilt brensel mener vi produkter som kommer fra petroleum: tungolje, fyringsolje, gass og parafin. I Tinn kommune har forbruket av fossilt brensel gått nedover i alle kategorier, utenom gass. Figur 4-3: Kilde: SSB Parafin Parafin er i hovedsak brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden. Parafinforbruket til husholdningen har gått jevnt nedover fra kwh i 1995 til kwh i Tjenesteytinga har et jevnt forbruk av parafin på ca kwh per år. Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativene er vanligvis elektrisitet og ved. I hht. SSB er det ca 185 husstander som har mulighet til å fyre med parafin. 12

13 Fyringsolje Fyringsolje brukes hovedsakelig i forbindelse med oppvarming av bygninger i tjenesteyting. I industrien blir fyringsolje også brukt i produksjonen. Industrien hadde et forbruk av fyringsolje på over 4 GWh i 2005, men i 2007 ligger forbruket på under 1 GWh. Tjenesteytinga har et nokså jevnt forbruk som ligger på omtrent 4 GWh per år. Gass Bruken av gass er beskjeden, men hadde en økning fra 1995 til 2005, fra 2005 til 2007 har forbruket gått ned fra 4 GWh til 2 GWh. Dette skyldes i hovedsak at industrien ikke lenger bruker gass. Tjenesteytinga har hatt et varierende forbruk av gass, og fra 2006 til 2007 gikk forbruket opp med 1,5 GWh. Husholdningene (inkludert hytter) har hatt en relativ stor økning i forbruket av gass på kwh siden Det er sannsynligvis hyttenes forbruk som er årsaken til den store økningen, men dette forbruket er redusert noe de seneste årene. Tungolje Tungolje brukes i produksjonen i industrien. Bruken er beskjeden Bioenergi Vedfyring er den dominerende bruk av bioenergi i Tinn og er utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Noe går det også med på hyttene og fritidsboligene. Forbruket i husholdningene har ligget på rundt 20 GWh de senere år. Det ble tidligere benytta bioenergi i industrien, men dette opphørte i mellom 2000 og Trolig har dette sammenheng med nedleggelse av sagbruk som tidligere benyttet flis og lignende til tørking. Det er ikke funnet større brukere av bioenergi i noen sektorer. Tjenesteyting har et lite forbruk av bioenergi på kwh i GWh ved tilsvarer ca fm 3 ved. Årlig uttak av ved for salg er stipulert til 3000 m 3. Det meste selges trolig innen kommunen, til boliger og hytter. I tillegg kommer ved til eget bruk. Figur 4-4: Kilde: SSB 13

14 4.5 Energibruk fordelt på sektorer Basert på tall for energibruken fra SSB fram til 2007 og el-tallene fra Tinn Energi kan utviklingen i energiforbruket vises. Tallene er ikke graddagskorrigerte, men skulle gi et godt bilde av utviklinga og fordelinga av energibruken på de ulike sektorene. Totalt energiforbruk i Tinn har i siste 10 års periode vært forholdsvis stabilt for alle sektorer, med uttak av industrien, som har hatt en kraftig økning på 80 GWh fra 2006 til Figur 4-5: Kilde: SSB og VTK Fossilt brensel Det ble benytta ca 7,5 GWh fossilt brensel i Tinn kommune i Med fossilt brensel mener vi produkter som kommer fra petroleum: fyringsolje, gass og parafin. I Tinn har industrien nesten sluttet å bruke fossilt, mens bruken i tjenesteyting og husholdninger er ganske stabil. Figur 4-6: Kilde: SSB og VTK 14

15 4.5.2 Energibruk i husholdningene Husholdningene har hatt et jevnt nedadgående totalt energibruk fra 1995 til Det har vært en nedgang i folketallet i Tinn kommune i denne perioden, men det har vært en økning i antall hytter og fritidsboliger. Bruken av bioenergi, sannsynligvis i form av ved, hadde en stor økning fra 1995 til 2000, men etter 2000 har bruken gått nedover igjen. I 2007 lå forbruket på omtrent 20 GWh. Andelen elektrisitet er ca 77 % av det totale energiforbruket i husholdningene. Forbruket av elektrisitet har blitt redusert med til sammen nesten 8 GWh fra 1995 til Forbruket av elektrisitet i fritidsboliger utgjør i 2007 ca 15,3 GWh av de totale 71,3 GWh, og dette utgjør litt over 21 % av bruken til husholdningene. Forbruket av parafin og fyringsolje utgjør henholdsvis 0,2 % og 0,1 % av det totale energiforbruket til husholdningene i Figur 4-7: Kilde: SSB og VTK Energibruken per innbygger har økt noe når man ser på de røde søylene, som viser energibruk per innbygger, inkludert bruken i hytter. Ser man på strømbruken per innbygger, uten hyttene (de blå søylene), er forbruket ganske stabilt pr. innbygger. 15

16 Figur 4-8: Kilde: SSB og VTK Tinn kommune ønsker å tilrettelegge forholdene for vekst i turismen, både hva gjelder hyttebygging og overnattingsbedrifter. Denne utviklingen er i full gang og vil trolig bidra til at energiforbruket i husholdninger (inkl. hytter) og tjensteytende næring vil øke jevnt i årene som kommer, selv om innbyggertallet skulle forbli stabilt Energibruk i industrien Industrien har hatt et varierende energiforbruk de siste årene, fra 91 GWh i 2000 til 196 GWh i Tallene fra før 2005 inkluderer ikke Hydros nett i Hydro Rjukan Næringspark. Elforbruket står for omtrent 100 % av det totale energiforbruket i industrien i 2007, og som diagrammet under viser har forbruket økt veldig fra 2006 til Det er økt energibruk på Hydro som er grunnen til denne økningen. Figur 4-9: Kilde: SSB og VTK 16

17 4.5.4 Energibruken i tjenesteyting Energiforbruket var rimelig stabilt fra 1995 til 2000, men etter dette har forbruket hatt en jevn økning, fra 46 GWh i 2000 til 55 GWh i Bruken av fyringsolje ligger stabilt på litt over 4 GWh per år. Gassforbruket har økt noe de siste årene, mens både bioenergiforbruket og parafinforbruket har ligget på samme nivå de siste årene. Elektrisitet står for 90 % av forbruket i 2007, fyringsolje står for 8 % og gass står for 2 %. Figur 4-10: Kilde: SSB og VTK 17

18 5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Utviklingen i energibruken i Tinn er vesentlig knyttet til utviklingen i befolkningsmengde og i industrien. Tinn kommune bestreber seg på å tilrettelegge for eksisterende og nye bedrifter og øke antall arbeidsplasser. Dette er selvsagt svært viktig for å opprettholde innbyggertallet og en tilfredsstillende kommuneøkonomi. Energimessig er Tinn kommune preget av noen store dominerende, konsesjonsbelagte industribedrifter. For øvrig er det en rekke mindre bedrifter av ulik art. Energibruken i industri og næring følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således avhengig av markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og bestreber seg derfor på å redusere energibruk per produsert enhet, dersom dette har en vesentlig betydning i kostnadsbildet. Energiprisene er således viktig faktor for energieffektiviteten i bedriftene. Elektrisitet er den dominerende energibærer. For Tinnsamfunnet som har konsesjonskraft, vil strømprisene være politisk bestemt og vil derfor trolig vesentlig lavere enn markedsprisene for øvrig. Utover prisendringer på energi kan endringer i produksjonen for de større bedriftene kan gi betydelige utslag i den totale energibruken i industri og næring i Tinn. Utbygging av turistnæringen vil gi økt energibehov framover. Uten at det er gjort nærmere undersøkelser om dette, forventer Tinn Energi at energibruken i industri framover mot 2020 blir på noen lunde samme nivå som i dag. Imidlertid vil Gaustautbyggingen alene bety en stipulert økning på 25 GWh, når den er ferdig, dvs. ca 10 % økning fra dagens nivå på totalt energiforbruk i Tinn. I tillegg foreligger det en del andre utbyggingsplaner, men realisering av disse er mer uviss. 18

19 6 Tilgjengelige energiressurser i Tinn 6.1 Generelt Tinn kommune er rik på energiressurser, særlig har enorme vannkraftressurser skapt grunnlaget for industriutviklingen og opprettelsen av Rjukan-samfunnet. Tinn har også betydelige bioenergiressurser innenfor sine områder, da særlig skog. Tinn har også gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien til å hente gratis varme fra omgivelsene (luft, innsjøer, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene knapt utnyttet. Rjukan har en større bedrift som har tilgjengelig spillvarme med moderat temperatur. Selv om Rjukan ligger ugunstig til i forhold til utnyttelse av solenergi, har andre områder av Tinn med sydvendt beliggenhet betydelig solinnstråling som kan utnyttes. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. 6.2 Vannkraftressurser Eksisterende kraftverk Statkraft, Hydro og Tinn Energi Produksjon er de selskapene som eier kraftverk i Tinn kommune. Oversikt over fall og kraftverk presenteres i underliggende tabeller. Store kraftverk. Kraftverk Eier Effekt MW Produksjon GWh Frøystul Hydro Energi Vemork Hydro Energi Såheim Hydro Energi Moflot Hydro Energi Mæl Hydro Energi Mår Statkraft AS Økende energipriser gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Små kraftverk Kraftverk Eier Effekt MW Produksjon GWh Stegaros Tinn Energi Produksjon AS 2, Vannkraftpotensial Økningen i kraftprisene den senere tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er nå avklart, etter flere år med uvisse har regjeringa gått inn for en støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år, for mindre vannkraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter

20 Figur 6-1: Kilde: NVE Det finnes i alt ca. 30 mulige fall for til dels lønnsom småkraftverkutbygging i Tinn. Tabellen representerer de anleggene som har kommet lengst i forhold til planer for utbygging. Kraftverk Vassdrag Effekt MW Produksjon Husvoll Husvollåe 1,6 GWh 5,8 Røysland Gjøyst 1,6 6 Lurefossen Lure 3 12 Strengen Mårvassdraget Behandlingsrutiner offentlige myndigheter NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. 20

21 6.3 Bioenergiressurser Generelt Tinn kommune har betydelige bioenergiressurser innenfor sine områder som ikke utnyttes, først og fremst skog. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av liten etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. 6.4 Bioenergi fra skogen Tinn kommune har ca dekar produktiv skog, dette er omtrent 10 % av Telemarks samlede skogsressurser. I følge skogbruksjefen har man i Tinn: Total årlig tilvekst på ca m 3 (all slags skog) Ca m 3 av dette er nyttbart virke. Ca m 3 årlig tilvekst av lauvskog. (Om lag 30 GWh/årlig brennverdi) Årlig uttak av ved for salg er stipulert til 3000m 3. I tillegg kommer ved til eget bruk. Bare tilveksten av lauvskog representerer en energimengde på omlag 30 GWh/årlig brennverdi. Så vidt men vet er det kun et våningshus som fyrer med flis, og det er ikke kjent om noen har anskaffet pelletskamin. Trebearbeidende bedrifter vil få flis / sagspon o. l som avfall fra sin produksjon. Dette er verdifullt råstoff som biobrensel direkte, eller for videreforedling til ulike typer biobrensel. ( briketter) Trebearbeidende bedrifter i Tinn: Haugen Treindustri Lurås E. Høvellast Det er ikke undersøkt nærmere hvilke flismengder eller kvaliteter disse har. Det kan også finnes andre, mindre sagbruk og trebearbeidende bedrifter utover disse. 6.5 Avfall Avfall er en ressurs, både når det gjelder til materialgjenvinning og til energigjenvinning. Samlet avfallsmengde fra Tinns husstander utgjorde tonn i Det er innført kildesortering på husstandsnivå i hele kommunen. Ordningen i dag består i kort trekk i henteordning for våtorganisk avfall og bringe ordning for andre fraksjoner som papp/papir, glass, metall etc. Dette gjelder fastboende. For hytter har det ikke vært en sorteringsløsning utover at disse også kan benytte returordningene for papir, glass/metall og restavfall. Tinn kommune innførte en ny innsamlingsordning fra Ny henteordning ble innført for fastboende og hytter der det skal hentes våtorganisk avfall, papp/papir, glass/metall, plast og farlig avfall ved husstandene. Om lag 43 % av avfallet fra husstandene fra Tinn, inklusiv hytter, ble gjenvunnet i Det ble deponert tonn i 2007 mot tonn i 2006 og tonn i Av mengden på tonn i 2007 kom tonn fra husholdningene. Dette blir deponert på Atrå fyllplass, inntil den blir fylt opp i løpet av 1-2 år. Senere vil det trolig bli aktuelt å sende restavfallet ut av kommunen. 21

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.0-2010-03-09 Vedlegg 2 A.1 Foredling av kalk i Verdal Hvorfor behandle dette spesielt? Klima- og energiregnskapene for Verdal skiller seg vesentlig ut

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune

Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Lokal energiutredning 2011 Stokke kommune Oktober 2011 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energiutgreiing Tokke 2009

Energiutgreiing Tokke 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Lokal energiutredning 2011 Sandefjord kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Enovas Støtteordninger

Enovas Støtteordninger Enovas Støtteordninger Fakta om Enova SF Stiftet i juni 2001 Drift fra og med 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad Ca 60 ansatte Kontor i Trondheim Forvalter Energifondet Rådgiver

Detaljer

Energiutgreiing Fyresdal 2009

Energiutgreiing Fyresdal 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune

Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune Lokal energiutredning 2011 Bamble kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2009

Energiutgreiing Vinje 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer