NEE NORSK ENØK OG ENERGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NEE NORSK ENØK OG ENERGI"

Transkript

1 NEE NORSK ENØK OG ENERGI Varmeplan Mjøndalen og Krokstadelva Oppdragsgiver: Nedre Eiker kommune og Miljøvarme AS Utført av: Tom Friberg Kontrollert av: Bjørn A. Mosskull Dato Prosjektnr Norsk Enøk og Energi AS Norsk Enøk og Energi AS Norsk Enøk og Energi AS PB 4101 Gulskogen PB 614 Listeby Øvre Langgate Drammen 1616 FredrikstaØ 3110 Tønsberg Tlf: Tlf: Tlf: www. nee.no

2 1. SAMMENDRAG INNLEDNING FORVENTET ENERGIFORBRUK KJENT KUNDEGRUNNLAG FOR VANNBÅREN OPPVARMING MULIGE KUNDER INSTALLASJONER FOR OPPVARMING GENERELT NÆRINGSBYGG BOLIGER DISTRIBUSJONSSYSTEM FOR OPPVARMING GENERELT FJERNVARMENETT VARMESENTRAL GENERELT BRENSELTYPER UTSLIPSKRAV VALG AV BRENSEL OG KJELE...19 VALG AV SPISSLAST- OG RESERVEKJELER TILKNYTNING AV BYGGENE ØKONOMI INVESTERINGER DRIFTSKOSTNADER LØNNSOMHET RISIKOMOMENTER VEDLEGG ØKONOMIBEREGNINGER MULIG KUNDEGRUNNLAG MED VARMEPRIS 65 ØRE/ KWH VARIGHETSKURVE FOR FYRINGSANLEGGET

3 1. Sammendrag Denne varmeplanen for sentrumsområdene er et arbeid innenfor den prosess som Nedre Eiker kommune har satt i gang ved utarbeidelse av en Energi- og Klimaplan for kommunen. I visjonen til Nedre Eiker kommune heter det at " Innbyggernes livskvalitet skal forbedres uten at det skjer på bekostning av fremtidige generasjoners livskvalitet." I kommuneplanen for er det i samfunnsdelen kapittel 3.5 Miljø og energi satt mål for miljøvern og naturforvaltning i kommuneplanperioden: 1. Miljøvern skal være en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. 3. Stimulere til folkelig deltakelse og engasjement til miljøriktig atferd hos den enkelte. Redusere veksten i energiforbruket gjennom energibesparende tiltak. For å nå målene er blant annet disse strategiene nevnt: Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og etater for å sikre et best mulig miljø- og naturforvaltningsarbeid. Energibesparende tiltak i form av lavenergiboliger og krav ti! energiplan ved feltutbygginger. Utrede muligheter for infrastruktur for fjernvarme og gassforsyning gjennom et samarbeid med statlige/regionale aktører og nabokommuner. Nedre Eiker kommune ønsker i sammen med Miljøvarme AS å undersøke muligheten for å bygge ut alternative energiløsninger med et fremtidig varmesalg til eksisterende og planlagte utbygginger i Mjøndalen og Krokstadelva. Det er samfunnsmessig ønskelig å benytte fornybar miljøvennlig energi i størst mulig grad til oppvarmingsformål. På den måten frigjøres verdifull elektrisk energi til andre formål i Norge eller på kontinentet. Dette gjør det mulig å redusere de totale utslipp av klimagassen CO2 fra alternativ forbrenning av fossilt brensel til oppvarming eller kraftproduksjon. Enkleste steder å få lønnsomhet i overgang til oppvarming med miljøvennlig fornybar bioenergi er tettsteder med konsentrert kundegrunnlag. 3

4 Norsk Enøk og Energi AS (NEE) har vurdert kundegrunnlaget og beregnet lønnsomheten for å investere i en bioenergibasert varmesentral med et tilhørende fjernvarmenett for oppvarming av et utvalg av bygningsmassen. Mjøndalen og Krokstadelva er under stadig utvikling, og det er planlagt flere store utbygginger i de nærmeste årene. Dersom det installeres vannbårne oppvarmingssystemer i disse bygningene, vil det være mulig å etablere et fjernvarmenett med akseptabel forretningsmessig avkastning. Her er et kommunalt krav til vannbåren varme i nye bygg over m2 et viktig virkemiddel. I dag er det få bygninger med vannbåren varme i Mjøndalen og spesielt Krokstadelva. Den totale energibruken er relativt lavt og det er lang avstand mellom bygningene. Noe som resulterer i dårlig fortjeneste i etablering av et fjernvarmeselskap. I økonomiberegningene i rapporten er det benyttet gjennomsnittlig 25 års økonomisk levetid og 6 % rente som krav til avkastning. Med en avkastning på investeringen lik 6 % fås således en nåverdi lik 0. Dette oppnås ikke på dette prosjektet. Med dagens kundegrunnlag og energipriser oppnås kun 4,3 % avkastning forutsatt en solgt varmepris på 65 øre/kwh eks. mva. I vedleggene er det presentert en følsomhetsanalyse. Denne viser at antall kwh varmesalg er den variabel som gir størst utsalg på avkastningen i et mulig fjernvarmenett. For å få akseptabel økonomi i et fjernvarmenett bør Nedre Eiker kommune beslutte krav om vannbåren varme i nye bygg samt garantere at kommunen vil gå inn for en tilknytningsplikt når fjernvarmenettet realiseres. Kommunen vil være en stor kunde i et fjernvarmenett. En kjøpsavtale med kommunen vil derfor være nyttig for en fjernvarmeutbygger. Andelen av fornybar energi ved denne første utbygging av fjernvarmenettet er omkring 6,9 GWh (ca. 80 %). 4

5 2. Innledning Nedre Eiker kommune ønsker å legge til rette for fjernvarmeutbygging i deres sentrumsområder i Mjøndalen og Krokstadelva. I denne sammenheng har de engasjert Norsk Enøk og Energi til å gjøre en forstudie for å avdekke de økonomiske og tekniske mulighetene for å realisere et slikt prosjekt. Dersom rapporten avdekker et aktuelt potensial, vil kommune invitere utbyggere til å søke konsesjon for området for å realisere prosjektet. 3. Forventet energiforbruk De kommunale bygningene har fungerende energioppfølging og kan derfor presentere historiske tall på energibruken. Flere av byggene til Nedre Eiker kommune har inngått i et større energiøkonomiseringsprosjekt. For disse benyttes graddagskorrigerte forbrukstall for Det er også innhentet forbrukstall for de fleste bygg som ikke er kommunalt eid. Der dette ikke har vært mulig å få, er normtall for bygningstype og aktuelt byggeår benyttet. For de forventede utbygningene er situasjonen annerledes. På dette stadiet i prosessen foreligger det ikke detaljerte tegninger og energiberegninger på byggene. Vi har for noen av prosjektene fått utbyggers prognoser, men i de Øvrige har vi gått ut fra planlagte arealer for utbyggingene og normtall for den aktuelle bygningstypen. Tabellen under viser et overslag over den delen av energiforbruket som kan dekkes av energi fra fjernvarme, dvs. oppvarming, ventilasjon og varmt tappevann. Resten av energiforbruket krever elektrisitet. 3.1 Kjent kundegrunnlag for vannbåren oppvarming For å få en oversikt over det langsiktige potensialet for tilknytning til et fjernvarmenett har vi funnet fram til alle større bygg som i dag har vannbåren oppvarming, slik at de med moderate investeringer kan utnytte fjernvarme. På grunn av kostbar elvekryssing for fjernvarmerør har vi gruppert dette i to tabeller: Kundegrunnlag syd for elva (Mjøndalen) og kundegrunnlag nord for elva (Krokstadelva). 5

6 Kart- Navn merke M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M12 M13 M15 M16/17 M18... M19 Idrettshall, Vassenga... Stadion/flerbrukshall/næring/hotell Mjøndalen skole Samfunnshuset... Nedre Eiker Legesenter 50 nye leiligheter Rådhuset Eiker Garn og Hobbysenter Torget Vest.. 1 byggetrinn... Walter Kristiansen møbel Lensmannsetaten / Eiker Tre N. t...bolig.prosjekt... Veiavenyen skole Bråta bo- og aktivitetssenter 2 nye boligprosjekter (11O leiligh.) Næringsområde (nybygg)..pla.ntasjen.... Biltema... (... Eibelo AS Rosendal skole Teknisk sentral _valid_us.._(ny..yg_ g..1ager ) Adresse Kjent Effekt kw Hagatjernveien 19, 3050 Mjøndalen Hagatjernveien 3050 Mjøndalen Stadiongata, 3050 Mjøndalen Nedre Torggate 5, 3050 Mjøndalen Nedre Torggate 3, 3050 Mjøndalen.100 Parkveien 4, 3050 Mjøndalen.340 Rhusgata åd 2, 3050 Mjøndalen Arbeidergata 37, 3050 Mjøndalen 60 Arbeidergata 30, 3050 Mjøndalen 79..._ Arbeidergata 28, 3050Mjøndalen 90..._ Arbeidergata 24-26, 050 Mjøndalen.100 Rådhusgata 9 / Drammensveien 1, 3050 Mjøndalen... Kroksalleen / Nedbergkollveien / Verksveien 350 Løkkeveien 2, 3050 Mjøndalen _400 Bråtaveien 2, 3050 Mjønda315 Mellom Arbeidergt. 600 Orkidehøgda Orkidehøgda Mjøndalen 290 Orkidehøgda Mjøndalen Fjerdingen Mjøndalen Orkidehøgda Mjøndalen Orkidehøgda Mjøndalen,150 Nærin.gslokaler... Strandveien Mjøndalen 350 ABS Maskin Strandveien 20A 3050 Mjøndalen,300 M26 Planlagt økt næringsareal Strandveien Mjøndalen 50 Sum Mjøndalen 7030 Effekt med Energi tapp( veksler GWh kw 590 0, , , , , , ,1 80 0, ,1 0, , , _0, , ,5 0, ,53 0, , , , , , , , ,21 Tabell 1 Kundegrunnlag vannbåren oppvarming i Mjøndalen (syd for elven) Status for bygget... Plant. i bruk høst 2010 Eksisterendẹ... Byggestart trolig i 2009 Ferdig regulert våren Utbygges og konverteres trol i g..i Ukjent Planlagt innen 3 år 6

7 Kart som viser plasseringen av byggene i tabell 1 Mjøndalen ( syd for elven) I både tabell 1 (Mjøndalen, syd for elva) og tabell 2 (Krokstadelva, nord for elva) inngår alle planlagte og kjente bygninger med vannbåren oppvarming. Utover disse er det mulig at bygninger med elektriske varmebatterier vil konvertere til vannbårne varmebatterier dersom et fjernvarmenett blir realisert i området. Grunnet konservative økonomiske betraktninger, er de mulig konverterbare bygninger ikke tatt med i kundelisten (unntak er Veiavangen skole der dette vil inngå som del av et utbyggingsprosjekt). Spesielt i Krokstadelva er det neppe mange slike aktuelle bygg fordi området er dominert av enkeltboliger med store hager slik at grunnlaget blir svært spredt. 7

8 Kart- merke Navn K7... K8 Nytt sykehjem..._... Leiligheter, 200 planlagte... boenheter... K13 Sum Sum Ekneshallen / Eknes skole _ Krokstad barneskole _ _ _Lei lig hetsb.y _..._..._... Leilighetsbygg.,.s,portsbutikk KontorbYg.g... Leiliahetsbvaa Barnehage _.. Badeland Boliger... Nye.næringslokaler Adresse Trelleborg Viking Krokstadelva uten Trelleborg Viking Krokstadelva med Trelleborg Viking Gamle Riksvei 246, Krokstadelva..._ _... _... _.._......_ Skoleveien 5, 3055 Krokstadelva... _... _..._...._.._..._... A. J Horgens vei 5-7, 3055 Krokstadelva 11._... _... _... A. J Horgens vei 2-4 (Tråkka), 3055 Krokstadelva Ved Tråkka 1, 3055 Krokstadelva _ _ Sandsgata 4-10, 3055 Krokstadelva _ Bedehusgata, 3055 Krokstadelva... Bedehusgata, 3055 Krokstadelva Krokstad senterområde, Krokstadelva Krokstad senterområde, 3055 Krokstadelva _ _... Krokstad senterområde, 3055 Krokstadelva _ Kjerraten, Krokstad senteromr.3055 Krokstadelva..._... Kalosjegt. 15, 3055 Krokstadelva Kjent Effekt kw Effekt med tappeveksier kw _ Energi GWh 0,74 0,61 0,04 0,06 0,3 0,15 0,04 0,8 1 0,4 0,5 10 5,64 15,64 Status for bygget Plan innen 5 år Plan innen 5 år _... Byggestart Planlagṭ... _ _.. _ _.._... Ca Reguleringssak nå Reguleringssak... nå_... Reguleringssak n å... _.. Reguleringssak... _.._nå..._._... Mulig varmeselger Tabell 2 Kundegrunnlag vannbåren oppvarming i Krokstadelva ( nord for elven) De store handlesenterne i området har uttalt at pga. av stor indre varmelast i byggene fra belysning og teknisk utstyr sao har de ikke behov fra varme fra et fjernvarmeanlegg. Deres behov ligger evt. pao tilførsel av kjøleenergi. Handlesenterne er derfor ikke ført opp i tabell 2. Kart som viser plasseringen av byggene i tabell 2 Krokstadelva (nord for elven) 8

9 3.2 Mulige kunder For å komme frem til de mulige kundene ut fra totaloversiktene har vi gjort følgende betraktninger: I Mjøndalen vil hovedgrunnlaget for et fjernvarmenett innen nærmeste fremtid ha sitt viktigste kundegrunnlag ut fra Stadionområdet hvor MIF har et betydelig prosjekt der selve stadion skal være ferdig høsten Fra før er idrettsanlegget på Vassenga en betydelig bruker av vannbåren varme som nå dekkes av en liten lokal biovarmekjel (400 kw) som grunnlast. Mjøndalen skole ligger i samme området og er godt egnet for tilkopling til et fjernvarmenett. For å oppnå et Økonomisk bærekraftig fjernvarmealternativ er det viktig å finne en trase som har en akseptabel nærhet til egnede kunder med vannbåren oppvarming. Mjøndalen sentrumsområde er foreløpig litt vanskelig fordi det i de nyeste fullførte byggeprosjektene i Arbeidergataområdet har blitt valgt direkteelktrisk oppvarming. På litt sikt finnes det flere aktuelle planlagte prosjekter som kan bli aktuelle dersom et fjernvarmenett finnes. Vi har funnet fram til en mulig trase med mulige kunder ved å gå fra stadionområdet langs Nedre Torggate fram til Rådhuset som er Ønsket kunde. Denne traseen fanger opp aktuelle kommunale og private bygg og et leilighetsbygg som skal bygges nå. To stikkledninger opp til Arbeidergata vil fange de byggene som nå har vannbåren varme samtidig som de kan fange potensielle nybygg eller konverteringer. Siste sentrumsnære område med et interessant varmebehov er i Veiaområdet. Ved å legge fjernvarmeledningen dit fanges også bygget med Lensmannskontoret opp som mulig kunde. Vår foreslåtte fjernvarmeledning avsluttes ved Veia - området. Pr. i dag synes området langs Strandveien å bli for kostbart å tilkople på grunn av vanskelig kryssing av jernbane. Det finnes bygg med vannbåren varme der, men største varmeforbruker har i dag et varmepumpeanlegg som gir billig og miljøvennlig varme. Dette anlegget vil utbedres og mulig utvides slik at det kan tenkes å bli en lokal leverandør til nærliggende bebyggelse. Strandveien kan på sikt tenkes inn i et større sammenbygget fjernvarmenett spesielt fordi det her antas å komme ny bebyggelse. I området på Orkidehøgda er det noen få næringsbygg med vannbåren varme, men de har begrenset behov pga. høy intern varmelast fra lys. Spar Kjøp har vellykket varmepumpeløsning med grunnvarme som gir billig og miljøvennlig varme uten eksternt varmebehov av betydning. Teknisk sentral har varmepumpeanlegg med varme fra renseanlegget og i tillegg gass fra søppelfyllinga på Mile. Etter en fornying og evt. utvidelse av varmepumpen 9

10 vil bygningene være fullt dekket og antagelig vil også varme kunne leveres til nærliggende næringsbygg. Det ligger et potensielt kundegrunnlag på sikt til nye næringsbygg på Orkidehøgda. Dagens bygg vil alene ikke forsvare en fjernvarmeledning. Vi finner pr. i dag ingen økonomi i å legge kostbar fjernvarmeledning over elva til Krokstadelva, men i fremtiden kan det bli en aktuell løsning for evt. å knytte sammen to fjernvarmenett. Det er ikke funnet grunnlag for å foreslå et eget fjernvarmenett for Krokstadelva ennå, men her kan det oppstå aktuelle muligheter. Trelleborg Viking har et betydelig forbruk av vannbåren varme som dekkes av et stort kjelanlegg for dampproduksjon. Det finnes noe overkapasitet i dag, men det vurderes endringer i produksjonen som kan gi et stort varmeoverskudd som kan være aktuelt å levere eksternt i et fjernvarmenett. Ekneshallen og Krokstad barneskole er de nærmeste aktuelle avtagerne, men det finnes dessverre ingen aktuelle bygg med vannbåren varme langs den aktuelle rørtraseen som kan gi god økonomi. Selv de nyeste leilighetsbyggene og bygg som settes opp nå har direkteelektrisk oppvarming. Det finnes mindre planlagte boligbygg som kan tenkes med vannbåren oppvarming, men pr. nå foreslår vi ikke et fjernvarmenett. Handlesenterne som er der i dag er heller ikke aktuelle for varmeleveranse fordi de har så høyt internt varmeoverskudd fra belysning og tekniske anlegg. De er mer interessert i kjøleenergi. Slik kjøleenergi vil trolig gunstigst skje som en lokal løsning der evt. elven brukes som en ressurs for kjøling. En utbygging av et Badeland og omfattende boligbygging på Krokstad senterområde vil kunne gi et mulig varmegrunnlag for et mindre fjernvarmenett som også kan dekke et planlagt sykehjem høyt opp i Bedehusgata. Det finnes en ny barnehage i samme område og to planlagte næringsbygg kan også ha et lite behov. På sikt kan Krokstadelva være interessant med en lokal fjernvarmeløsning rundt Krokstad senterområde opp til Sykehjemmet og evt. en lokal fjernvarmeløsning med Eknes og Krokstad skole opp mot Trelleborg Viking. Dersom produksjonsendringer ved Trelleborg Viking fører til store endringer i varmeoverskudd kan det hele tenkes sammensatt til ett fjernvarmenett. I enda lenger tidsperspektiv kan det bli aktuelt å sammenkople til et sammenhengende nett over elva til Mjøndalen. Da vil sannsynligvis Strandveienområdet i Mjøndalen være aktuell som en del av dette. Kartmerke M1 Kjent Navn Adresse Efekt f Effekt med Energi Status for tappeveksier kw GWh bygget Hagatjernveien 19, Idrettshall....._... Våss...ga Mjøndalen ,

11 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 M11 M12 Stad ion/flerbrukshall/ næring/hotell Mjøndalen skole _._......_..._. _... Samfunnshuset Nedre. Eiker Legesenter 50 nye leiligheter _... Rådhuset Eiker Garn og Hobbysenter Torget Vest 1. byggetrinn Sparebanken Øst... Walter Kristiansen møbel _... _... _ Lensmannsetaten I Eiker Tre... _ _...._... NYtt boligprosjekt Veiavangen skole M15 Bråta bo - og aktivitetssenter Sum Mjøndalen Hagatjernveien 3050 Mjøndalen Stadiongata, 3050 Mjøndalen Nedre Torggate 5, 3050 Mjøndalen Nedre Torggate 3, 3050 Mjøndalen Parkveien 4, 3050 Mjøndalen Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen... _... Arbeidergata 37, 3050 Mjøndalen Arbeidergata 30, 3050 Mjøndalen Arbeidergata 28, 3050 Mjøndalen Arbeidergata 24-26, 3050 Mjøndalen Rådhusgata 9 / Drammensveien 1, 3050 Mjøndalen Kroksalleen / Nedbergkollveien / Verksveien Løkkeveien 2, 3050 Mjøndalen Bråtaveien 2, 3050 Mjøndalen ^e? _.. 0.,6.^......_ _, , _ , , , _80... _....0,1_ _ ^ , _ _o,zz _0, , , ,03 Plant. i bruk høst _.._... Byggestart trolig i _..._._..._... Ferdig regulert våren 2008 Utbygges og konverteres trolig i 2009 Tabell 3 Mulige kunder i et felles fjernvarmenett for Mjøndalen sentrum Forslag til fjernvarmenett som dekker de mulige kundene i tabell 3 4. Installasjoner for oppvarming 11

12 4.1 Generelt For å kunne benytte alternativ energi til oppvarming må byggene ha et vannbårent oppvarmingssystem også kalt sentralvarmeanlegg. Mest vanlig er radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Noen bygninger har vannbårne varmevifter eller varmebatterier i ventilasjonsanlegget. 4.2 Næringsbygg I næringsbygg er det mer vanlig å benytte radiatorer for oppvarming. Dersom man velger denne løsningen i nybygg så er det viktig å installere lavtemperatur radiatorer som ikke trenger høyere temperatur enn C på turvannet. Dette vil medføre litt større overflate på radiatorene. Det er fullt mulig å benytte gulvvarme også i næringsbygg, men her får man gjerne en dyrere løsning enn ved installasjon av radiatorer dersom gulvvarmen skal legges i en lett konstruksjon. Et alternativ er å støpe ned varmerør som en grunnoppvarming og så bruke radiatorer for å ta variasjonene over døgnet. For oppvarming av ventilasjonsluft må det installeres varmebatterier for varmt vann. Det er viktig at også disse er basert på lave temperaturer, C Alternativet for oppvarming av næringsbygg, dersom det ikke blir et sentralt distribusjonsnett for området, er ofte panelovner og elektrisk varmebatteri i ventilasjonsaggregatet. Næringskunder har tariffer på nettleien som gjør at de betaler mye for hver kw effekt de tar ut. Nettleien kan reduseres dersom kunden kjøper uprioritert overføring også kalt tilfeldig kraft. De må da ha en alternativ varmekilde for å oppnå denne tariffen. Derfor har de største kundene ofte installert vannbårne varmesystemer med oljebrenner i tillegg til elektrokjelen. De største kundene i Mjøndalen betaler i dag i gjennomsnitt 60 øre/kwh + mva. for oppvarming med uprioritert tariff. I tillegg kommer kostnader til drift og vedlikehold. Alternativet til et fjernvarmenett er således at hvert bygg installerer vannbåren varme med egen fyrsentral, som krever vedlikehold, en god del plass og skorstein. For slik nyinstallasjon vil kjelanlegget i praksis få en ekstra varmekostnad for nedbetaling av fyrsentralen. Kunder som varme bygget med prioritert tariff har en kostnad på opp mot 100 Øre/kWh + mva. 4.3 Boliger Vannbårne oppvarmingssystemer i nye boliger er som oftest basert på vannbåren gulvvarme. Eldre boliger har som regel radiatorsystemer. Byggforsk har i sin rapport "Energifleksible varmeanlegg" pekt på en rekke 12

13 fordeler ved lavtemperatur varmeanlegg. Blant annet gir vannbåren gulvvarme et bedre innemiljø ved Redusert avgassing fra byggematerialer pga lavere lufttemperatur Høyere relativ luftfuktighet om vinteren pga lavere lufttemperatur Ingen støvforbrenning Lettere renhold Behagelig overflatetemperatur på gulv Ingen forbrenningsfare for barn I tillegg så er det et fullstendig skjult varmeanlegg, noe som gir en enklere møblering. Dersom det ikke blir lagt opp til felles forsyning av varme for området må hver leilighet produsere varmen i egne anlegg. Dersom det installeres vannbåren gulvvarme så må det installeres en kjel i hver boenhet for produksjon av varmet vann. Dette kan for eksempel være en elkjel eller gasskjel. For å benytte gass eller olje må det besørges pipe eller røykgasskanaler for hver leilighet. I noen tilfeller koples en varmepumpe med delvis gratisvarme fra naturen ( elektrisitet til drift ) til varmeanlegget. Det blir stadig vanligere at enkle luft til luftvarmepumper står for deler av oppvarmingen i småhus og leiligheter. Disse kan ved dårlig planlegging medføre estetiske og støymessige ulemper fra utedelen. Det positive er at varmepumper utnytter elektrisitet mye bedre til oppvarming da normalt en tredel strøm gir to tredeler varme fra naturen. Rimeligste installasjonsalternativ for boligene er panelovner for oppvarming og ventilasjonsaggregater med elektriske varmebatteri eller rene avtrekksanlegg. Dette er samfunnsmessig en uønsket oppvarmingsform som ikke bidrar til reduksjon i klimagassutslippene. 13

14 5. Distribusjonssystem for oppvarming 5.1 Generelt Beste samfunnsmessige løsning for oppvarming fra miljøvennlig biovarme er et stort fjernvarmesystem tilgjengelig i hele området, men med dagens bygningsmasse er dette ikke økonomisk gjennomførbart. Beste løsning er da og starte med et område hvor det økonomisk kan forsvares og senere bygge ut videre på dette. På Krokstadelvasiden av elva kan det bli aktuelt med mer lokale løsninger i energisentraler for mindre områder, men tiden synes foreløpig umoden for et sentralt fjernvarmenett der. Dette skyldes rørkostnadene. Dette kan endre seg, spesielt dersom det legges krav til nye byggeprosjekter om vannbårne varmeanlegg. Men med full utbygging så vil en felles sentral gi mer rasjonell drift og mindre vedlikehold i forhold til å ha flere energisentraler på området. For å forsyne byggene med varme fra felles energisentral må det legges rør til hvert bygg, med kundesentraler i hvert bygg. 5.2 Fjernvarmenett Dimensjoneringskriterier For å oppnå best mulig økonomi bør nærvarmenettets tur- og returtemperatur være lavest mulig. Temperaturen er bestemt av energikilden som benyttes for varmeproduksjon og temperaturbehovet i byggene. Til nye lavtemperatur radiatoranlegg er det tilstrekkelig med C og til gulvvarmeanlegg er C tilstrekkelig. Gamle eksisterende varmeanlegg kan kreve opp mot C. Temperaturkravet til varmt tappevann vil også være med å bestemme nødvendig temperatur i nærvarmenettet. Bruk av lavtemperatur anlegg gjør at man står friere ved valg av energikilde, rør - og isolasjonsmaterialer, samtidig som varmetapet blir lavt. Vannet i det primære systemet blir kjølt ned av vannet i det sekundære systemet, dvs. byggets system. Dermed er det returtemperaturen i det sekundære systemet som bestemmer minimum returtemperatur i det primære systemet. Flertallet av bygningene har varmeanlegg som er dimensjonert for C (tur/retur). Laveste returtemperatur i fjernvarmeanlegget er dermed fastslått å være 60 C på den kaldeste dagen. Turtemperatur i fjernvarmesystemet skal være minst 90 C for å garantere 80 C i det sekundære systemet. Dette betyr at de dimensjonerende temperaturene i fjernvarmesystemet er C (tur/retur). Rørdimensjonene skal velges ut fra disse temperaturene og en delta T på 30 grader. Dette gjør det også 14

15 mulig å Øke turtemperatur (og dermed delta T ) i fremtiden for å få høyere kapasitet i rørsystemet. Vi har derfor i denne utredningen gått ut fra en turtemperatur i nettet på 90 C og returtemperatur 60 C. Dette gir gode driftsforhold i bioenergisentralen. Det er dermed ingen problemer med å produsere varmt tappevann i kundesentralene, som har kravet 55 C Trase Endelig trase for fjernvarmerør må koordineres med vann og avløp og annen infrastruktur som ligger i området. Vi har foreslått en hovedtrase som i hovedsak følger veier og fortau. Det er mye å spare på å legge fjernvarmerørene i samme grøft som annen infrastruktur, som vann, avløp og kommunikasjon. Selv om grøftebredden må utvides så reduseres kostnadene til graving, planlegging og byggeledelse ved at flere kan dele på utgiftene. Rørlengder er i denne fasen kun grovmålt på plantegninger, da vi ikke har detaljerte planer der de nye bygningene er tegnet inn Materialvalg og grøft Aktuelle materialkvaliteter for varmerør i grunnen er stål eller plast (PEX). Plastrør er spesielt fordelaktige ved mindre dimensjoner, da de kan legges som twin - rør (to- i-ett) og rulles ut. Dermed reduseres kostnader for montasje og sveising. En begrensning for plastrør er at de tåler maks 6 bar og at maksimal overført vanntemperatur er 90 C. Det finnes også løsninger for fleksible stålrør som kan rulles ut og legges uten sveising. Disse tåler opp mot 180 C og 25 bar. Det er viktig med godt isolert rør for å hindre varmetap. Rørene leveres preisolerte. I beregningene har vi gått ut fra preisolerte stålrør. Stikkledningen legges med en overdekning på cm avhengig av hvilken trafikkbelastning de vil bli utsatt for. Hovedledningene må ofte legges dypere for å få tilstrekkelig overdekning på avgreningene. 15

16 6. Varmesentral 6.1 Generelt Varmesentralen kan enten bygges som eget bygg, eller i tilknytning til ett av byggene. Det er gunstig med en plassering sentralt i nettet, men samtidig å unngå plassering midt i eller nært et boligområde. Vi har for foreslått fjernvarmeanlegg tatt utgangspunkt i plassering ved Mile gjenvinningsanlegg ut fra bolighensyn. Dette medfører en ikke ubetydelig merkostnad (2,5-3 millioner kroner) i hovedrør ut til første forbruker (ca. 800 meter) som reduserer lønnsomheten i anlegget. På sikt vil plasseringen kunne være en ressurs med hensyn til tilknytning av nye næringsbygg på Orkidehøgda og evt. Mile nær denne gjenvinningsstasjonen evt. flyttes. Det bør vurderes om en fyrsentral kan plasseres nærmere Stadionanlegget for å få ned rørkostnadene. Varmesentralen skal romme biokjele og spisslastkjeler, samt nødvendig utstyr som ekspansjonskar, pumper, ventiler og el- automatikktavler. Nødvendig areal er anslått til ca 500 m2. Varmesentralen må også ha pipe. Det er viktig å ta hensyn til transportbehov for biomasse (flis) til fyrsentralen. En plassering ved Mile synes i denne sammenheng fornuftig. Der finnes også kommunal tomtemulighet. Med elven og renseanlegget som energikilde kunne en tenke seg å utnytte varme derfra med en varmepumpe. Eller det kunne være aktuelt å bore hull ned til grunnvannet og bruke varmen derfra. Fordi man hos en del kunder må påregne å levere relativt høy temperatur lar varmepumpe seg vanskelig innpasse i dette fjernvarmenettet. Varmepumper kan derimot være en bra lokal løsning der bygningenes varmesystem er tilpasset et lavere temperaturnivå. Dette skjer også flere steder i området. Fjernvarmesentralen baseres på bioenergi som hovedvarmekilde. Bioenergi er den energikilden som oftest gir best økonomi i energisentraler i Buskerud. Dette er også en god løsning for å bruke lokale ressurser fra skogen og redusere miljøbelastende transport. 16

17 6.2 Brenseltyper En fyrsentral i Mjøndalen vil kunne hente brensel fra et geografisk område med stor tilgang på flere typer biobrensel. Undersøkelser av brenselpriser viser at de mest aktuelle brenslene er briketter eller fuktig skogsflis Skogsflis : Briketter : Pris: Øre/kWh. Flere leverandører aktuelle (skogeierforeninger og lokale skogbrukere). Fuktighet %, krever anlegg som klarer å brenne fuktig flis. Pris: Øre/kWh Flere aktuelle leverandører Dagens pris øre/kwh Kraftig prisvariasjon grunnet oppbygging av produksjonsanlegg og variert kundegrunnlag sommer og vinter Krever "store" innmatingsskruer, men kan fra noen leverandører kombineres med flis. Lav fuktighet, normalt omkring 8-10 %. Prisutviklingen på biobrensel har vært svakt stigende de siste 5 årene, ettersom bruken øker. Det er ikke forventet at prisen skal stige i forhold til prisen på olje og elektrisitet. Forskjellige typer brensel krever forskjellige type kjele og brenseltransportsystemer. Det er derfor meget viktig å avgjøre typen brensel før kjelen bestilles/spesifiseres. Ofte blir det brukt for lite resurser på design og kravspesifikasjoner av transportsystemet av brensel til kjelen. Normalt er omkring % av driftsproblemene ved en biokjele relatert til brenselhåndteringen Transportsystem for brensel Foredlede biobrensler som briketter og pellets er lettest å transportere til kjelen og å styre forbrenningen av. Grunnen er at de er relativt homogene brensler med lite fremmedlegemer, jevn fuktighet, brennverdi og størrelse. Fyrkjeler med denne type brensel er ofte enklere og har lave vedlikeholdskostnader. Lave vedlikeholdskostnader og god regulering med modulerende forbrenning kan ofte rettferdiggjøre de relativt høye brenselkostnadene. Størrelsesforskjellen, og ofte forskjellig forbrenningsteknikk, mellom briketter og pellets gjør at de som regel ikke kan brennes i samme kjele. Særlig er det transportsystemet til kjelen som skaper problemer ved overgang til andre typer brensler. 17

18 Flis er også relativt enkelt å transportere inn i en kjele. Problemene oppstår gjerne dersom det følger med urenheter i form av steiner, metalldeler og lignende. Eller det kommer flis som er større enn det transportsystemet er bygget for, så kalte stikkere. Lange barkrester kan også skape problemer fordi de legger seg rundt aksler og lager Kjelen Type kjele bestemmes også av type brensel, samt av krav til utslipp, effektnivå og økonomi. Den største forskjellen mellom kjelene er å finne i forbrenningssonen. Brenselet kan brennes på en stoker/skubberist, på plane eller skrå bevegelige rister, eller i sandbad (bed combustion). Den siste typen forbrenning er brukt på meget store forbrenninganlegg og ikke aktuell i Mjøndalen. De billigste kjelene, såkalt Stokerkjeler, er en enkel type kjele der brenselet skyves inn i forbenningskammeret. Dette gir dårligere mulighet til styring av forbrenningen og anbefales kun brukt i kjeler under ca kw. En slik kjele vil normalt ha høyere vedlikeholdskostnader grunnet flere mannetimer for styring og rengjøring enn en kjele der forbrenningen styres bedre. Dårlig styring av forbrenningen vil dessuten kunne gi unødige utslipp til luft. Kjeler av den størrelse som er aktuell i Mjøndalen bør ha bevegelig rist. Om risten skal være plan, skrå, varm eller vannavkjølt, avhenger av valg av brensel og automatiseringsgrad samt utslippskrav. Ved valg av type rist må det også fokuseres på lufttilførselen i forbrenningssonene. En godt styrt lufttilførsel vil gi bedre virkningsgrad og mindre utslipp. Leverandører av fyrkjeler kan levere kjeler som er designet for fuktig brensel, men som kan bygges om for fyring med briketter. Dersom kjelene skal kunne brenne fuktig brensel må den ha murverk og være designet for store røykgassmengder. Det er derfor meget krevende og dyrt å bygge om en kjele designet for tørt brensel til fuktig brensel, om det lar seg gjøre. Utslipskrav SFTs grenser for biokjeler på 0,5-4MW: Støv: 150 mg/nm3 NO.: ingen krav CO: 250 mg/nm3 Kravene ventes bli skjerpet i løpet av noen år. Nye forbrenningsanlegg bør derfor bygges for å slippe ut mindre enn SFT-kravene. I sentrumsnære strøk kan utslippskravene skjerpes ytterligere av miljøavdelingen i fylket. Dette vil 18

19 bli avgjort i sammenheng med utslippssøknaden. Utslippsspesifikasjonene er derfor en meget viktig del ved bestilling av et biobrenselanlegg. For bioenergisentraler er støvutslipp ofte en utfordring. Avhengig av type brensel, kan en multisyklon klare mg/nm3. Noen leverandører vil ikke kunne garantere dette. Posefilter kan installeres for å redusere utslippene til under 10 mg/nm3. Det koster omkring kr. Posefilter vil kunne skape driftsproblemer dersom fuktig flis benyttes. Det vil bli noe økte driftsutgifter med posefilter grunnet økt trykkfall i røykgasskanalene og økt vedlikehold og utskifting av poser. Asken må normalt deponeres på fyllplass. Kostnaden er omkring til 1000 kr/tonn. Dersom bunnaske og flyaske skilles, er det mulig å få tillatelse til deponering av bunnaske på åker, da denne inneholder mindre tungmetaller og skadelige stoffer enn flyasken. Analyser av asken må gjøres før deponering. Det bør utføres spredningsberegninger av utslipp til luft før anlegget bygges. Kostnad ca eks. mva. Valg av brensel og kjele Fuktig skogsflis krever større investeringer enn en kjele for briketter, ca 20 % mer. Men den store forskjellen i brenselprisen og god tilgang i området gjør det likevel riktig å velge kjelen for homogen fuktig skogsflis, % fuktighet. Kjelen i Mjøndalen bioenergisentral skal være ubemannet. Den er ikke plassert i umiddelbar nærhet av bemannet industri eller andre bedrifter med døgnvakt. Hver time som brukes til vedlikehold gir dermed unødige kostnader. For å holde driftskostnadene lave må en kjele med høy automatiseringsgrad velges. Valg av type kjele og brensel henger sammen med maksimal effekt og varmebehov. Derfor blir det forskjellige kjeleløsninger avhengig av størrelsen på fjernvarmenettet i Mjøndalen. En biokjele kan normalt kjøres med godkjent virkningsgrad og utslipp ned til 20 % av maksimal effekt. Da effekttoppene har kort varighet, er det ikke gunstig å installere en biokjele som skal dekke hele effekten. Derfor er det meget viktig å få oversikt over hvor lang tid den installerte effekten benyttes og hvilken fordeling effekten har over året. Dette illustreres enklest i en varighetskurve. Varighetskurvene er vist i vedlegg. For å beregne kjelens størrelse må vi kjenne varmetapet i systemet og kjelens virkningsgrad. Midlere effekttap i rørnettet er normalt på 2-3 % av 19

20 maksimal effekt. Varmetapet i rørnett og biokjelens virkningsgrad gjør at totale systemvirkningsgrad blir omkring 80 % over hele fyringssesongen. Valg av spisslast- og reservekjeler Biokjelen vil kun dekke omkring 80 % av varmebehovet. Ved høye effektuttak vil det være nødvendig å bruke en spisslastkjele. Denne kjelen vil også kunne benyttes som reservekjele ved bortfall av biokjelen. Det finnes i hovedsak tre forskjellige løsninger for å dekke opp spisslasten: eikjel, oljekjel og gasskjel. Elkjel har lavest investering. Oljekjelen krever større investering. Den består av flere enheter; oljekjele med brenner, oljetank, rør og skorstein. En gasskjele er dyrere enn en oljekjele, men er stadig oftere installert som spisslast i nye fjernvarmeanlegg grunnet lav gasspris. C02-utslippene fra gasskjel er 30 % lavere enn for en oljekjel og driftskostnadene er lavere. Økonomiberegningene videre forutsetter en gasskjelinstallasjon med to kjeler i tillegg til en fliskjel. 7. Tilknytning av byggene Generelt Det er flere aktuelle tekniske løsninger for tilknytning av byggene til fjernvarmenettet. Hovedprinsippene går på direkte eller indirekte tilknytning. Ved direkte tilknytning vil vannet som sirkulerer i fjernvarmenettet komme direkte inn i byggenes varmeanlegg. Ved indirekte system er vannet i byggenes varmeanlegg skilt fra fjernvarmenettet ved en varmeveksler. Ved bruk av direkte system så må man ikke investere i vekslere til hvert enkelt bygg, noe som reduserer investeringskostnadene en god del. Vi anbefaler imidlertid at det benyttes indirekte system for leveranse til de ulike byggene. Dette for å unngå at problemer ute i systemet hos en kunde skal måtte medføre lufting, nedtapping og andre problemer for distribusjonsnettet. Et slikt system vil også sikre at man ikke kan få for høyt trykk eller store lekkasjer fra nettet inn til kunden. Vi har tatt utgangspunkt i et indirekte system i de videre beregningene Kundesentraler for oppvarming For hvert bygg må det ved indirekte system installeres en kundesentral med en eller to varmevekslere samt reguleringsventiler og energimåler. For varmtvannsberedning til tappevann kan man enten benytte varmeveksler for momentan tappevannsberedning eller varmtvannsbereder. 20

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951 Innhold

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 1 av 10 Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Definisjoner... 3 1.3 Grensesnitt... 4 2

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri_I

Sluttrapport for Gartneri_I PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Varmepumpe eller bioenergi? Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.aug 2012 Kriterier for valg, erfaringer frå konkrete prosjekt. Berekning av totalpris for varme Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard

Detaljer

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Forstudie om energileveranse til Modumheimen Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer