Årsrapport SAMSTEMT Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2002. SAMSTEMT Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi"

Transkript

1 Årsrapport 2002 SAMSTEMT Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi 1

2 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Hovedmål SAMSTEMT skal utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. Hovedmålet er utdypet i følgende delmål: Forskningen skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskapelige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av forskningsbasert kunnskap. Varighet og finansieringsplan Programperioden er fra og med 2001 til og med Finansieringsplanen er som følger: Fase 1 ( ) Kilde Totalt for 1. fase OED MD FIN NVE 9,1 (10,7) 1,5 (3,0) 0,4 (1,0) 0,1 (0,5) 9,1(12,0) 1,5 (3,0) 0,4 (1,0) 0,1 (0,5) 9,1(13,0) 1,5 (3,0) 0,4 (1,5) 0,1 (0,5) 14,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 56,3(64,7) 10,5(15,0) 4,2 (6,5) 2,3 (3,5) Totalt 11,1(15,2) 11,1(16,5) 11,1(18,0) 19,5 20,5 73,3(89,7) Tallene for er i henhold til bevilgninger. Tallene i parentes for disse årene samt i totalen angir finansieringsplan i hht. programplanen. For de resterende årene er tallene i henhold til finansieringsplanen i SAMSTEMTs programplan. Fase 2 ( ) Kilde Totalt for fase 2 OED MD FIN NVE 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 75,0 15,0 7,5 5,0 Totalt for fase 1 og 2 131,3 (139,7) 25,5 (30,0) 11,7 (14,0) 7,3 (8,5) Totalt 20,5 20,5 20,5 20,5 20,5 102,5 175,8 (192,2) 2

3 Faglige prioriteringer SAMSTEMT omfatter tre relativt brede hovedtema: Energimarkeder og energibruk. Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur. Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Ved programmets første tildeling av midler våren 2001 ble det igangsatt 7 prosjekter på det første hovedtema. Samlet beløp var her på 9,1 mill. kr. noe som tilsvarer 32,5 % av samlede prosjektbevilgninger. På det andre hovedtemaet ble det igangsatt 5 prosjekter med samlet beløp på 5,9 mill. kr. (tilsvarende 21 %). På hovedtemaet "Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk" ble det igangsatt 8 prosjekter med en samlet bevilgning på 13 mill. kr. (tilsvarende 46,5 %). Fordelingen på de ulike temaene har vært styrt av kvalitet og relevans på søknadene. Programstyret har m.a.o. ikke på forhånd avsatt bestemte deler av midlene til de enkelte områdene. Sammensetningen av prosjektporteføljen gjenspeiler også i stor grad den tematiske sammensetningen i søknadsporteføljen. Med bakgrunn i den relative sparsomme aktiviteten som ble satt i gang på temaet Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur tok programstyret initiativ til en felles utlysing Programstyret ønsket mer aktivitet knyttet til skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og teknologi. Våren 2002 ble det utlyst forskningsmidler til tverr- og flerfaglig energi- og miljøforskning. Dette var et samarbeid mellom programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi og SAMSTEMT. Programstyrene ønsket å få igangsatt prosjekter i grenseflaten mellom samfunnsvitenskapelig og teknologisk energi- og miljøforskning. Det var avsatt 5 millioner kroner fra hvert av programmene. I tillegg var det stillet krav om 20 % brukerfinansiering (i tråd med kravene til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning, KMB) slik at samlet planlagt ramme på utlysingen var 12 millioner kroner. De tre prioriterte forskningsteamene var Desentral eller lokal kraftproduksjon, Nye fornybare energikilder, samt Effektivisering av sluttbruk. Det kom inn 11 søknader. Samlet søknadsbeløp var på 26,5 millioner kroner. Bare et fåtall av søknadene kan sies å ligge innen begge eller mellom programmene. Flertallet av søknadene var tradisjonelle i den forstand at de enten hørte hjemme i SAMSTEMT eller EMBa. I programplanen heter det: "Programmets økonomiske ressurser vil bli konsentrert om et begrenset antall forskningsmiljøer og forskergrupper." I forbindelse med tildeling av midler våren 2001 identifiserte programstyret fire kjernemiljøer ut fra kvalitet og relevans på søknadene. Disse kjernemiljøene er CICERO Senter for klimaforskning, Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. De fire forskningsinstitusjonene har til sammen 67,1 % av samlede prosjektbevilgninger, men de resterende 32,9 % er fordelt på 7 institusjoner. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter SAMSTEMT arrangerte den 19. november 2002 sitt første seminar. Seminaret fant sted i Oslo og hadde tittelen Hva betyr liberaliseringen av kraftmarkedene for energi- og miljøspørsmålene? Utfordringer i lys av nyere samfunnsfaglig forskning. Seminaret samlet 75 deltakere. Sammendrag av presentasjonene samt de lysark som ble brukt er lagt ut på SAMSTEMTs hjemmeside. 3

4 I tilknytning til ovennevnte seminar ble det den 18. november 2002 arrangert en samling for stipendiatene i SAMSTEMT. I tillegg var det invitert doktorgradsstipendiater som arbeider på SAMSTEMTs felt, men som har finansiering fra annet hold. Deltakerne besto av åtte stipendiater, tre medlemmer av programstyret for SAMSTEMT, programkoordinator samt kontaktperson i Forskningsrådet. Stipendiatene presenterte sine prosjekter. Dessuten ble det avholdt kurs i skriving av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler ( General Writing Skills ). Endelig var det avsatt tid til erfaringsutveksling mellom stipendiatene og avklaring av gjensidige forventninger mellom stipendiatene og programstyret. Programstyret mener at erfaringene med stipendiatsamlingen var gode og vil gjøre dette til en årviss begivenhet. Ett av programstyrets fire møter i 2002 var lagt til Københavns universitetet. Møtet var kombinert med presentasjon av dansk samfunnsvitenskapelig miljø- og energiforskning. Programstyret har tidligere lagt et av sine møter til Trondheim og det første møtet i 2003 er lagt til Bergen. Også i de to siste tilfellene er møtene kombinert med presentasjon av forskningsaktiviteter. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: Menn Kvinner Totalt Antall avlagte doktorgrader: Menn Kvinner Totalt Andel Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < > Det er bevilget midler til 20 prosjekter. Bevilgningsperioden startet Noen av prosjektene hadde senere oppstart. Beløpene for de enkelte prosjektene er derfor større i 2002 enn i Én person (mann) har postdoktorstipend. Et doktorgradsprosjekt ble startet opp i andre halvår Én person (mann) har levert avhandling og forventes å disputere i mars

5 For ett av prosjektene ble det faglige ansvaret overført til programmet KlimaEffekter i SAMSTEMT har fremdeles det finansielle ansvaret. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid var vektlagt da programmet hadde sin første utlysing i 2000/2001. Av de 20 prosjektene under SAMSTEMT har 11 internasjonalt samarbeid. I fire av syv doktorgrads-/postdoktorprosjekter inngår internasjonalt samarbeid. Det er innvilget to utenlandsstipender for doktorgradsstipendiater. En av disse stipendiatene vil fra medio 2003 til medio 2004 oppholde seg ved University of California, Berkeley. Den andre stipendiaten har fått utenlandsstipend for å følge doktorgradsundervisning og få veiledning ved University of East Anglia, Norwich. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet er presentert i møter hos de finansierende departementer. Det er etablert hjemmeside for programmet. Publiseringsliste fra programmet er vedlagt (vedlegg 3). Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene i 2002 var som følger: Personal og driftskostnader (refusjon til administrasjonsbudsjettet; 41), kr Drift av programstyret mm. (43), kr Drift av komitéer/utvalg (44), - Øvrige administrasjonskostnader (46), kr Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Forskningsprosjektene under SAMSTEMT ble for en stor del startet i april Noen prosjekter hadde en noe senere oppstart. De fleste prosjekter er treårige. Noen få er av kortere varighet, mens doktorgradsprosjektene er av lengre varighet enn tre år. Grovt sett var prosjektene som er finansiert gjennom programmets første hovedutlysing kommet halvveis ved framdriftsrapporteringen høsten Presentasjonen av resultater fra noen av prosjektene nedenfor må ses i dette lys. I prosjektet Lokal klima- og energiplanlegging som utføres ved Vestlandsforskning (prosjektleder Karl G. Høyer) påpekes det at forsøk med klimaplanlegging i norske kommuner viser et potensial for sterkere involvering av kommuner i norsk klimapolitikk. Det at kommuner er villige til å ta på seg rollen som struktur for den nasjonale klimapolitikken er noe nytt i en kommunal miljøpolitisk sammenheng, der fokus så langt i hovedsak har vært retta inn mot kommuner som struktur for iverksetting av nasjonal miljøpolitikk som omfatter typisk lokale miljøproblem. Det er likevel knyttet noen viktige forutsetninger til det å utløse et slikt potensial: Det vil ventelig være avgjørende om kommunene får økonomisk støtte til klimaplanlegging i første omgang, og videre støtte til gjennomføring av lokale klimatiltak. Videre er det avgjørende at miljø- og klimapolitikk blir satt tilstrekkelig høyt på den lokalpolitiske dagsorden, og at kommunene har god nok administrativ kapasitet og miljøfaglig kompetanse. Nedgangen i antallet kommuner som har fast tilsatte miljøvernledere kan vise seg å være en alvorlig hindring for sterkere involvering av kommunene i klimapolitikken. Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i 5

6 tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken. I prosjektet Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning ved Samfunnsog næringslivsforskning AS (prosjektleder Eirik Schrøder Amundsen) har man sett nærmere på virkemiddelet grønne sertifikater. Bruk av grønne sertifikater er en måte til å subsidiere produksjon av elektrisitet basert på såkalt ny fornybar energi (f. eks. vind, biomasse, vannkraft) og vil kunne favorisere denne typen energikilder i forhold til andre energibærere (for eksempel naturgass). Selv om systemet er begynt å bli utbredt gjenstår det likevel en rekke problemer knyttet til en velfungerende utforming av dette virkemiddelet. Dette er problemer som knytter seg til: banking (lån og sparing av sertifikater), håndtering av produksjonsusikkerhet (spesielt for vindkraft), utøvelse av markedsmakt, utvikling av et fellesmarked for grønne sertifikater, allokerings- og fordelingsvirkninger (samfunnsøkonomisk effektivitet sammenliknet med alternative virkemidler), og samspillseffekter med andre virkemidler. I prosjektet så langt er ulike sider ved grønn elektrisitet og grønne sertifikater studert mer inngående. Spesielt er det foretatt en analyse av samspillet mellom grønne sertifikater og CO2-kvoter. I dette samspillet er det påvist en del uventede og uheldige sider ved bruk av grønne sertifikater. Dessuten vil også markedsmakt kunne virke uheldig i et system for grønne sertifikater ved at dette kan bli redusert til et rent subsidiesystem med enten maksimalpris eller minimalpris på grønne sertifikater. I samme prosjektet har man sett nærmere på effekten av å tildele gratis utslippskvoter til forurensende bedrifter. Dette oppfattes ofte som en ren gave. I prosjektet vises det at det å gi gratiskvoter kan være noe langt mer enn en inntektsoverføring, fordi det kan gi bedre miljøkvalitet. Å ha mulighet til å tildele gratis utslippskvoter kan nemlig gi myndighetene det armslaget som trengs for å føre en enda tøffere miljøpolitikk. Resultatet blir både bedre miljø og høyere velferd. Resultatene fokuserer på noe som det har vært lite oppmerksomhet på i diskusjonen om gratiskvoter; nemlig at slike virkemidler kan påvirke ambisjonsnivået i miljøpolitikken. I et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser Odd Godal på håndhevelsesmekanismene og effekten av Kyotoprotokollen. Under de mest realistiske forutsetningene vil håndhevelsesmekanismene som er vedtatt i Kyotoprotokollen ikke ha noen effekt på landenes utslipp/kostnader. Kyotoprotokollen vil ikke ha noen effekt på globale utslipp etter at USA trakk seg ut, gitt at kvotemarkedet fungerer perfekt (konkurransemessig) og det ikke blir noen oppfølgingsavtale for perioden Hvis Russland derimot utnytter sin markedsmakt på selgersiden vil avtalen føre til lavere utslipp enn ellers fordi Russland ikke vil selge all såkalt hot air for å oppnå en høyere kvotepris. I tillegg kan utslippene under Kyotoprotokollen bli lavere enn ellers fordi land da vil kunne ønske å spare kvoter fra Kyotoperioden til perioden etterpå. Dersom USA hadde undertegnet Kyotoprotokollen ville denne blitt dyrere for USA enn for alle landene (inkludert USA) til sammen. Dette fordi avtalen i stor grad medfører en betydelig finansiell overføring til Russland som tjener relativt 6

7 store beløp på avtalen. Det ville altså være rimeligere for USA å finansiere alle utslippsreduserende tiltak som må iverksettes for å tilfredsstille Kyotoavtalen i alle Kyotoland enn å bli med på det opplegget som var lagt til grunn i avtalen. Dette kan bidra til å forstå hvorfor USA mener at Kyotoavtalen var full av feil og senere trakk seg fra avtalen. I et annet doktorgradsprosjekt har Morten Søberg, Statistisk sentralbyrå og UiO, sett på design av markeder for omsettelige utslippsrettigheter. Avhandlingen ble levert i august og disputas ventes å finne sted i mars Design av markeder for utslippsrettigheter har blitt aktualisert høsten 2002 i og med at EU har vedtatt å tillate handel med slike rettigheter. Dette åpner for mer konkrete diskusjoner av hvordan en slik handel skal reguleres eller ordnes. Søbergs analyser trekker i retning av at organisering av handelsprosesser ikke nødvendigvis kan eller bør overlates til aktørene selv, spesielt ikke hvis transparente priser blir tillagt verdi. Samtidig er slike prissignaler viktige, spesielt med tanke på at priser på utslippsrettigheter, i et dynamisk perspektiv, vil kunne hjelpe aktørene til å fatte rasjonelle beslutninger med tanke på hvilke investeringer f. eks. i renseteknologi, som vil være lønnsomme. Politikkimplikasjonene er med andre ord at innføring av handel med utslippsrettigheter må kombineres med opprettelse av handelsinstitusjoner som sikrer offentlig informasjon om prisforhandlinger og priser. I en artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet regional kraftmarkedsmodell som utføres ved Statistisk sentralbyrå (prosjektleder Tor Arnt Johnsen) ses det nærmere på sammenhengen mellom flaskehalser i kraftnettet og mulighetene for bruk av markedsmakt i kraftmarkedet. Artikkelen som er skrevet sammen med Nils Henrik von der Fehr ved Universitetet i Oslo, ble supplert med et enkelt regneeksempel der tilpasningen til en dominerende vannkraftprodusent ble studert. Ved hjelp av en stilisert og enkel toperiode-modell blir det i artikkelen vist at en stor vannkraftprodusent uten spill av vann, kan utnytte den begrensede nettkapasiteten til å redusere det kraftkvantum som tilføres norske konsumenter. Den tilbakeholdte produksjonen dumpes i stedet i utlandet i perioder uten flaskehalser. Den regionale kraftmodellen vil egne seg godt for ytterligere studier av hypoteser knyttet til regional markedsmakt i kraftmarkedet. I en annen artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet Klimaavtaler og teknologisk utvikling (prosjektleder Snorre Kverndokk ved Frischsenteret) vurderer forfatterne (Kverndokk og Rosendahl) om det er fornuftig politikk å gi betydelig støtte fra myndighetene til CO2-frie gasskraftverk. Forfatterne ser spesielt på hvordan subsidier til CO2-frie gasskraftverk kan påvirke produksjonen av andre CO2-frie energikilder. De peker på momenter som har vært lite framme i debatten og konkluderer med at det må svært gode argumenter til for å gi subsidier til CO2-frie gasskraftverk i den målestokk regjeringen la opp til vinteren Subsidiering av eksisterende teknologier kan bremse utviklingen av nye teknologier fordi positive eksternaliteter ved bruk av disse (f. eks. læringseffekter) ikke blir verdsatt på samme måte som for de eksisterende. Det å subsidiere en eksisterende teknologi blir å plukke ut en vinner for de nærmeste årene. Man bør også merke seg at subsidiering av CO2-frie gasskraftverk ikke uten videre medfører lavere CO2-avgifter for å nå et bestemt utslippsmål: Tvert i mot viste analysen at resultatet kan bli høyere avgiftsnivå. Tilrettelegging for utstrakt bruk av CO2-avgifter (eller auksjonering av CO2-kvoter) bør i stedet prioriteres, både nasjonalt og i Europa. 4. Tilstands- og behovsvurdering 7

8 Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Det er igangsatt aktiviteter på alle tre tematiske hovedområder. Temaet "Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur" utgjør 21 % av bevilgningene som SAMSTEMT foretok i første runde i Aspektet er ganske godt representert, men programstyret var av den oppfatning at det var rom for mer forskning på dette feltet bl. a. med samarbeid mellom teknologiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Det ble holdt tilbake ca. 15 % av budsjetterte prosjektmidler for perioden Disse er nyttet i felles utlysing med programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi (jf. omtale på side 2) i Programstyret vil også se om det ligger tematiske utfordringer i skjæringsfeltet mellom SAMSTEMT og RAMBU. Samme vurdering vil bli gjort vis-à-vis programmene PETROPOL. Programstyreleder og programkoordinator deltok på programstyremøte i RAMBU i januar Det ble der avtalt å vurdere ulike samarbeidsmåter, bl.a. å avholde et felles seminar. Norges forskningsråd har i forslag til store satsinger for 2004 fremmet forslag om to store programmer som er av relevans for SAMSTEMT. Det ene er Fremtidens rene energisystem FremRen, det andre er NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Det må sikres en god koordinering mellom virksomheten i disse programmene og SAMSTEMT. Programmets første utlysing av midler i 2000/2001 var delt inn i en runde med skisser og en påfølgende runde med søknader fra inviterte miljøer. Det kom inn skisser med antydet samlet beløp på 130 mill. kr. Gjennom søknadsrunden ble det bevilget 28,1 mill. kr i prosjektstøtte til 11 miljøer for årene (25,9 mill. kr. for årene ). Programmets budsjett for 2001 var på 73 % av budsjettforslaget for dette året. Programstyret mener at det er behov for å komme opp på det finansieringsnivået som budsjettforslaget angir for å kunne møte de forskningsutfordringene man står overfor på feltet og for å kunne leve opp til programmets ambisjoner. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Programstyret har oppfordret til tverrinstitusjonelt og tverrfaglig samarbeid. Prosjektsamarbeid mellom ulike institusjoner er framtredende. Det dreier seg både om samarbeid mellom institusjoner som har bevilgning fra SAMSTEMT så vel som samarbeid mellom disse og andre miljøer. Når det gjelder samarbeid innad i programmet er det tre relativt omfattende samarbeidslinjer: Mellom Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret, mellom Samfunns- og næringlivsforskning og CICERO Senter for klimaforskning, og endelig mellom Fridtjof Nansens institutt, Institutt for offentlig rett, UiO og CICERO. Sistnevnte nettverk involverer statsvitere, jurister og økonomer. Deltakelse fra det juridiske miljø er nytt i SAMSTEMT i forhold til foregående program, SAMRAM. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Gjennom tildelingen av forskningsmidler til 11 miljøer har man lagt grunnlag for vedlikehold og videreutvikling av kompetanse frambrakt gjennom de foregående programmer med sammenhengende virksomhet tilbake til Gjennom den prosjektporteføljen som nå foreligger er det oppnådd kontinuitet i forskningsaktiviteter ved miljøene samtidig som nye problemstillinger er fanget opp. Programmets aktiviteter frambringer resultater av nytte for brukerne (primærbrukerne er sentralforvaltningen). Programmets aktiviteter innebærer samtidig en opprettholdelse av en kunnskapsbase som brukerne kan støtte seg på. 8

9 Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Dette vil bli drøftet i programstyret i februar 2003 i forbindelse med at innretningen på den kommende utlysing skal bestemmes. I lys av kraftsituasjonen og de høye kraftprisene vinteren 2002/2003 avtegner det seg foreløpig følgende udekkede forskningsbehov: Energisystemets sårbarhet overfor endringer i energitilgang og politiske rammevilkår i et integrert marked, Forholdet mellom nett og marked med hensyn til investeringsbeslutninger for optimal kapasitetsutbygging i et integrert markeds- og nettsystem, Innpassing av desentrale løsninger for ny fornybar energi i et markedsbasert system. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programmet har som målsetning om ti doktorgrader for hver av de to fasene ( og ). Ferdig utdannede doktorer må gis anledning til fortsatt å kunne satse på feltet. Således vil postdoktorstipender være et virkemiddel som programmet bruker. I forhold til programplanenes målsetning gjenstår det å sette i gang fire doktorgradsstudier i perioden Dette er kun mulig dersom programmets budsjettramme øker i forhold til nivået i Oppfølging av måltall Måltall dr.stip. Ansatte dr. stip. Måltall post. doc. Ansatte post. doc. Kvinner Menn Total I ett av tre prosjekter som er under oppstart etter fellesutlysingen SAMSTEMT/EMBa ligger det inne to doktorgradsstipender. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde I SAMSTEMTs programplan heter det: "Skjæringsfeltet mellom energi og miljø inneholder også problemstillinger som krever en videre tverrfaglig tilnærming, utover samfunnsvitenskapene og tradisjonelt tilgrensende fag. Teknologiske og naturvitenskapelige fag bør trekkes inn når problemstillingene tilsier det, og vil typisk kunne inngå i prosjekter med en samfinansiering fra andre programmer. Et fruktbart samarbeid krever at forskjellige fagmiljøer selv identifiserer behovet og utvikler relasjoner seg imellom." Flere av SAMSTEMTs prosjekter innebærer fler- og tverrfaglig samarbeid. Programstyret vil også ved kommende utlysing i 2003 oppfordre miljøene til fler- og tverrfaglig samarbeid der dette er relevant. Initiativet til slikt samarbeid må etter programstyrets mening komme fra miljøene selv. Programstyret har en viktig oppgave i å skape møteplasser for miljøer med ulik faglig innretning. SAMSTEMTs utlysing sammen med EMBa var i sin natur tverrfaglig. Det var noe skuffende at det ikke kom inn prosjektforslag som innbar flere nye koplinger av teknologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og miljøer. Programstyret vil se nærmere på dette forhold i forbindelse med at programmets andre hovedutlysing forberedes. 3 Gjelder 10 stipendiater for fase 1 ( ) og 10 stipendiater for fase 2 ( ). 9

10 Programstyret vil kunne vurdere om noen av de igangværende prosjektene kan videreføres i en tverrfaglig kontekst. Ved kommende utlysinger under programmet kan det vurderes å oppfordre til doktorgrader med tverrfaglig innretning. Det vil være naturlig for programstyret å evaluere igangværende prosjekter også mht. hva som er oppnådd av tverrfaglighet før neste hovedutlysing finner sted. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Bevilgningen til SAMSTEMT må heves til planlagt nivå for å kunne realisere mål og intensjoner på et område av helt sentral betydning for norsk økonomi og næringsliv, Betydningen av å etablere møteplasser og nettverk har vist seg vellykket og bør vektlegges mer, Den langsiktige satsingen på samfunnsvitenskapelig forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø begynner nå å bære frukter i form av gjennomgående bedre kvalitet på forskningen, noe som bl. a. kommer til uttrykk i mer publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter, Formidlingen av forskningen og kontakten med departementene og det politiske miljø kan med fordel forbedres. Potensialet for å utnytte forskningsresultatene som grunnlag for politikkutforming er ikke godt nok utnyttet. Kontakten med bransjen kan også med fordel forbedres. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Fire av tjue prosjektledere er kvinner. To av syv stipendiater er kvinner. I årsrapporten for 2001 opplyste programstyret at det er ikke satt i gang særskilte tiltak mtp. å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Områdestyret kommenterte dette på følgende måte: Det konstateres at det ikke er satt i verk særlige tiltak for å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Dette er for svakt. Programmet må vurdere hvordan de kan fremme likestilling innen programmet, særlig siden kvinnen er meget svakt representert blant både prosjektledere og blant stipendiatene. Programstyret vil legge vekt på de momentene som framkommer i brevet fra MU datert ved neste utlysing av midler våren Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Tre av prosjektene i porteføljen er relevante i denne sammenhengen. Det gjelder prosjektene Lokal klima- og energiplanlegging (Vestlandsforskning), prosjektet Regional kraftmarkedsmodell (Statistisk sentralbyrå) som begge er nærmere omtalt under punkt 3, samt prosjektet Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on Policies and Impacts (CICERO Senter for kllimaforskning). 5. Virksomheten kommende år Utlysing og søknadsbehandling Avklare innretning på utlysing av forskningsmidler for årene 2004 og Behandle søknader Oppfølging av igangværende prosjekter Behandle framdriftsrapporter (medio oktober) 10

11 Muntlige presentasjoner av prosjektledere for noen av prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapportene Arrangere en samling for doktorgradsstipendiater under SAMSTEMT (foreslått lagt i tilknytning til SAMSTEMT-seminar høsten 2003) Koordinering Vurdere samarbeidsmuligheter med RAMBU Vurdere samarbeidsmuligheter med PETROPOL Møte med KlimaProg Frambringe oversikt over relevante SIPer og SUPer og prosjekter i skjæringsfeltet energi og miljø finansiert av forskningsfondsmidler Vurdere kopling mellom SAMSTEMT-prosjekter og EU-forskning Formidling og informasjon Planlegge det andre SAMSTEMT-seminaret. Oppnevnt en seminarkomite på møtet den Temaet for seminaret er Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk Seminaret finner sted 27. mai 2003 i Asker. Gjennomføre SAMSTEMT-seminar høsten Temaet her vil være knyttet til programmets ene hovedtema Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur Vurdere formidlingskanal for klimarelevant forskning fra SAMSTEMT Vurdere formidling fra prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapporter. Vedlegg: Programstyrets sammensetning Prosjektportefølje Publikasjonsliste fra programmet per

12 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning Professor Einar Hope (leder), Norges Handelshøyskole Førsteamanuensis Margrethe Aune, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forsker Annegrete Bruvoll, Statistisk sentralbyrå Underdirektør Jon Dahl Engebretsen, Olje- og energidepartementet Seniorrådgiver Monica Havskjold 4, Norges vassdrags-og energidirektorat Fagsjef Ada Solberg, E-CO Vannkraft AS Lektor Jørgen Birk Mortensen, Økonomisk institutt, Københavns Universitet Professor Per Kristen Mydske (nestleder), Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Rådgiver Aarne Røvik, Finansdepartementet Rådgiver Tom Wiersdalen Karlsen 5, Miljøverndepartementet 4 Forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, var medlem av programstyret til medio Rådgiver Inger Johanne Wiese, MD, var medlem av programstyret til juni

13 Vedlegg 2: Prosjektportefølje SAMSTEMT Prosjekter (og fram til 2005 for doktorgradsprosjekter) CICERO Senter for klimaforskning Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on Policies and Impacts Bevilgning (inkludert doktorgradsstipend): kr Håndheving, verifikasjon og design av klimaavtaler Bevilgning (inkludert doktorgradsstipend): kr Fridtjof Nansens Institutt Implementerings-fremmende mekanismer i klimaregimet: Betingelser for effektivitet Bevilgning : kr Frischsenteret Klimapolitikk og markedsintegrasjon Bevilgning : kr Klimaavtaler og teknologisk utvikling Bevilgning : kr Institutt for energiteknikk Energihandel og klimatiltak i Nord-Europa Bevilgning : kr NLH, Institutt for økonomi og samfunnsfag Miljøkostnader av vindkraft i Norge Bevilgning : kr NTNU, Institutt for tverrfaglige kulturstudier Synlige hender? Om forholdet mellom politiske virkemidler og teknologiutvikling innenfor energi og miljø Bevilgning : kr Lavenergibygninger - fra visjon til realitet? Bevilgning (doktorgradsstipend): kr Statistisk sentralbyrå Regional kraftmarkedsmodell Bevilgning : kr Husholdningenes energietterspørsel adferdsanalyser på mikrodata Bevilgning : kr Grønne konsumenter og grønne produsenter Bevilgning : kr Design av marknader for omsetjelege utsleppsrettar Bevilgning (doktorgradsstipend): kr Vekst, miljø og teknologisk framgang Bevilgning : kr

14 Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning Robuste energimarkeder: Institusjoner, markedsarkitektur og markedsstruktur Bevilgning : kr Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning Bevilgning : kr Complying with Imperfectly Observable Emissions Targets: A Multi-Period Bilateral Approach Bevilgning (doktorgradsstipend): kr Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett "Soft" eller "hard" håndheving av Kyotoprotokollen Bevilgning : kr De fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen - samspillet mellom internasjonale og nasjonale regler Bevilgning (doktorgradsstipend): kr Vestlandsforskning Lokal klima- og energiplanlegging Bevilgning (inkludert doktorgradsstipend): kr SAMSTEMT/EMBa Prosjekter (og fram til 2006 for doktorgradsprosjekter) Handelshøyskolen BI Regulation of energy utilities and the development of new, and efficient energy sources for the future. Bevilgning (inkludert to doktorgrasstipender): kr SINTEF Teknologiledelse Improving end-user knowledge for managing energy loads and consumption Bevilgning : kr CICERO Senter for klimaforskning Green Electricity for Sustainable Energy Development: A comparative Analysis of European and U.S. Experiences and Implications for Norway Bevilgning : kr

15 Vedlegg 3: Publiseringsliste, SAMSTEMT (2001 og 2002 (til )) Aall, C., Groven, K. (2003): "Multi-level governance, the case of local climate policy planning in Norway". Paper presented to Workshop II of the EU Thematic Network project 'Regional Sustainable Development Strategies for Effective Multi-Level Governance' (REGIONET). Lillehammer, Norway, January Aall, Carlo (eds.) (2003): Local Climate Policy Research in Norway, Sweden and the Netherlands. Report from a seminar in Sogndal October VF-note 2/03. Sogndal: Vestlandsforsking. Alm, Leif Kristian, Betydningen av vannbåren varme for reduksjon av klimagassutslipp og effekttopper i kraftsystemet, IFE/KR/E-2001/004, IFE 2001 Amundsen, Eirik Schrøder og Gjermund Nese, Provision of renewable energy using green certificates: market power and limit prices, SNF-rapport 18/2002. Amundsen, Eirik Schrøder, Green electricity (in russian) in Electricity Economics Policies (ed. E. Hope, L. Melamed and M. Lychagin), Novosibirsk Publishing House of the Sibiran branch of he Russian sciences, , Amundsen, Eirik Schrøder, og Jørgen Birk Mortensen, The Danish green certificate system: some simple analysis results, Energy Economics, no. 5, 23, 2001, Andresen, Steinar and Lars H. Gulbrandsen, The Role of Green NGOs in Promoting Climate Compliance, FNI Reports 4, Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C. og K.E. Rosendahl: Liberalising the Energy Markets of Western Europe A Computable Equilibrium Model Aproach. Memorandum fra Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 14/01. Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C., Rosendahl, K.E. og O. Wolfgang: LIBEMOD LIBEralisation Model for the European Energy Markets: A Technical Description. Working paper fra Frischsenteret 1/2001. Aune, Margrethe, Users Versus Utilities the Domestication of an Energy Controlling Technology, in eds. A. Jamison and H. Rohracher, Technology Studies & Sustainable Development, Profil Verlag, München. Bjørndal, Mette og Kurt Jørnsten, Revenue Cap Regulation in a Deregulated Electricity Market: Effects on a Grid Company, SNF-arbeidsnotat 47/2002. Bye, B., S. Kverndokk og K. R. Rosendahl (2002): Mitigation costs, distributional effects and ancillary benefits of carbon policies in the Nordic countries, the UK and Ireland: A survey of model results, paper under revision for Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change. Christiansen, A. and J. Buen (2001), "Environmental Innovation in the Energy Sector: The Case of Photovoltaic and Wave Energy Development in Norway", Proceedings from 9th International Conference on Solar Energy in High Latitudes, "NorthSun Technology Meets Market in the Solar Age", Leiden, the Netherlands, 6-8 May, pp Christiansen, A.C Promoting environmental innovation in the energy sector: An analytical framework for dynamic efficiency assessments. Energy &Environment 13(6): Christiansen, A.C. and J. Buen Managing environmental innovation in the energy sector: the case of photovoltaic and wave power development in Norway. International Journal of Innovation Management 6(3): Christiansen, A.C. and Wettestad, J The EU as a frontrunner on GHG emissions trading: How did it happen and will the EU succeed? Climate Policy 3(1): Christiansen, A.C. Convergence or divergence? Status and prospects for US climate strategy. FNI Report 6/2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. 15

16 Groven, Kyrre og Carlo Aall, Lokal klima- og energiplanlegging. Kommuner som aktør i klimapolitikken? Vestlandsforskning, VF-Notat 12/02. Hagem, C., S.Kallbekken, O. Mæstad and H.Westskog "Tough justice for small nations. How Strategic behavior can influence the enforcement of the Kyoto Protocol, CICERO Working Paper 2003:1. Harang, M., LNG i det europeiske gassmarkedet En empirisk analyse av kostnadsutviklingen for LNG-anlegg. Hovedoppgave i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo, Haug, Trond Espen, Datagrunnlag for en regional nordisk kraftmodell. Produksjonsanlegg, overføringsnett og forbruk, Notater 2002, Statistisk sentralbyrå. Haug, Trond Espen, Eierkonsentrasjon og markedsmakt i det norske kraftmarkedet, Hovedoppgave, NLH, Helland, Leif, "Group size effects in two repeated game models of a global climate agreement." CICERO Working Paper 2002:05. Hoel, M. Allocating greenhouse gas emissions among countries with mobile populations. In J.A. List and A. de Zeeuw (eds.): Recent Advances in Environmental Economics. Edward Elgar Hoel, M. og L. Karp. "Taxes versus quotas for a stock pollutant", CESifo Working Paper Series No. 488, May Hoel, M. og L. Karp. Taxes and quotas for a stock pollutant under multiplicative uncertainty, Journal of Public Economics 82, pp (2001). Hoel, M. og P. Shapiro. Interregional interactions and population mobility, Department of Economics, UCSB, Working Paper No Hoel, M.: Domestic inefficiencies caused by transboundary pollution problems when there is no international coordination of environmental policies. Memorandum fra Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 17/2001. Hoel, M.: International trade and the environment: How to handle carbon leakage, in Frontiers of Environmental Economics, Folmer, Gabel, Gerkin and Rose, eds, Edward Elgar Hoel, Michael, Pro and contra: should taxes be reduced to offset a higher oil price? München 2000, CESifo nr. 4. Hovden, Eivind og Gard Lindseth (2002): Discourses in Norwegian Climate Policy: National Action or Thinking Globally? Report 10/02. Oslo: ProSus. Hovi, J "Decentralized Enforcement, Sequential Bargaining and the Clean Development Mechanism", Nordic Journal of Political Economy 27 (2): Johnsen, Tor Arnt, Økende knapphet i kraftmarkedet: Vil prisoppgangen påvirke forbruket?, Økonomiske analyser 6/2001, Statistisk sentralbyrå. Kolshus, Hans H., Carbon sequestration in sinks: An overview of potential and costs, Working Paper , CICERO Senter for klimaforskning Kverndokk, S., K. E. Rosendahl og T. Rutherford, «Climate policies and induced technological change: Which to choose, the carrot or the stick?», kommer i Environmental and Resource Economics, Kverndokk, Snorre og Knut Einar Rosendahl, Subsidiering av gasskraft fornuftig politikk? Økonomisk forum nr. 2/2002, 31-36, ISSN Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen, Hva koster det verden å kutte utslippene? Cicerone 2/2001, ISSN Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen: Ny hovedrapport fra FNs klimapanel: mer enn naturvitenskap, Økonomisk forum, nr. 3, 2001, ISSN: Lindseth, Gard, Norwegian Climate Policy , in Realizing Rio in Norway. Evaluative Studies of Sustainable Development, , ProSus, Universitetet i Oslo, 2002, ISBN Mæstad, Ottar, Allocation of tradable emission permits in a global economy, SNF Working Paper 48,

17 Malvik, Henrik og Hege Westskog: The Kyoto mechanisms and the quest for compliance: Unresolved issues and potential pitfalls, CICERO Working Paper 3/2001. Øines, Torgeir, Sofia-protokollen om NOx-utslipp: En økonomisk evaluering, SNF Working Paper 77, (Forprosjekt til SAMSTEMT) Sagen, E., Mot et liberalisert europeisk gassmarked. Økonomiske analyser 2001/6, 39-51, Statistisk sentralbyrå. Skjærseth, Jon Birger, Major Oil Companies in Climate Policy: Strategies and Compliance, FNI Reports 3, Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Søberg, Morten, A laboratory stress-test of bid double and offer auctions. Memorandum 5/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Søberg, Morten, Voting rules and endogenous trading institutions: An experimental study. Memorandum 17/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Stokke, Olav Schram, Trade Measures, WTO, and Climate Compliance: The Interplay of International Regimes, FNI Reports 5, Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Teigland, Jon og Carlo Aall, Lokal klima- og energiplanlegging. Noen nyere nordeuropeiske og nordamerikanske erfaringer, Vestlandsforskning, VF-Notat 2/02. Von der Fehr, N-.H.M, og Tor Arnt Johnsen, Markedskraft i kraftforsyningen, Økonomisk forum nr. 4, 2001, 20-28, ISBN Wettestad, Jørgen, Enhancing Climate Compliance: What are the Lessons to Learn from Environmental Regimes and the EU? FNI Reports 2, Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. 17

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling av Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Stikkordsmessig oversikt over presentasjon på Forskningskonferansen

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

EUs nye klima og energipolitikk

EUs nye klima og energipolitikk EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND Fagdag i fornybar energi 20/10-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Satsing på fornybar kraft =satsing på kullkraft*

Satsing på fornybar kraft =satsing på kullkraft* TEMA KLIMA CHRISTOPH BÖHRINGER Professor, Universitetet i Oldenburg KNUT EINAR ROSENDAHL Seniorforsker, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Satsing på fornybar kraft =satsing på kullkraft* I Norge

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

Grønt, hvitt og litt sort

Grønt, hvitt og litt sort 1 Grønt, hvitt og litt sort virkemidler i energi- og klimapolitikken av Torstein Bye, Professor, UMB Oslo 26. Mai 2010 1. Sammendrag Norge har underskrevet en intensjonserklæring med Sverige om et felles

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Tildeling av klimakvoter i Europa 1

Tildeling av klimakvoter i Europa 1 ARTIKKEL ROLF GOLOMBEK Nestleder, Frischsenteret SVERRE A.C. KITTELSEN Seniorforsker, Frischsenteret KNUT EINAR ROSENDAHL Seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Tildeling av klimakvoter i Europa 1 EUs har

Detaljer

et stort sprang framover

et stort sprang framover et stort sprang framover Sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Lasse Fridstrøm, TØI TEMPO er en KMB et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, under Norges forskningsråds program RENERGI,

Detaljer

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet Henrik Hasselknippe Avdelingsdirektør for Europeisk kvoteanalyse, Point Carbon Oslo, 7 mars 2008 About Point Carbon Providing critical insights into

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4

5. Aktivitetsrapport < 100.000 100.000 299.999 300.000 499.999 > 499.999 1 1 2 2 2 3 6 4 Årsrapport for 2001 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

2013 - orientering. nes NTNU. og teknologi. dagsorden. 10-12 M. The. Side 1 av 14. Til: Kopi til: Fra: Gjelder: Møtetid: Møtested: 1.

2013 - orientering. nes NTNU. og teknologi. dagsorden. 10-12 M. The. Side 1 av 14. Til: Kopi til: Fra: Gjelder: Møtetid: Møtested: 1. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet + Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for r kjemisk prosessteknologi Møteinnkalling Til: Kopi til: Fra: Gjelder: Instituttstyrett Fakultet

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN FRA 100 ÅR MED VANNKRAFT TYSSEDAL ET KRAFTMARKED I MINIATYR TIL VEKST UTE

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og UMB inviterer til. The Thor Heyerdahl. på ås. 27. juni. kl. 12.30 14.30

The Thor Heyerdahl Institute og UMB inviterer til. The Thor Heyerdahl. på ås. 27. juni. kl. 12.30 14.30 The Thor Heyerdahl Institute og UMB inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2011 27. juni på ås kl. 12.30 14.30 Tema: Klimapolitikk Må vi vente på FN? UMB satser på grønn forskning Forløperen

Detaljer