VEILEDER I MEDIEkontakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDER I MEDIEkontakt"

Transkript

1 VEILEDER I MEDIEkontakt for mindre og mellomstore energibedrifter Synlig for et bedre omdømme

2

3 VEILEDER I MEDIEkontakt for mindre og mellomstore energibedrifter februar 2008

4 innledning Denne veilederen er en kortfattet sjekkliste for ledere i mindre og mellomstore energibedrifter som ønsker å arbeide bevisst og målrettet med sin kommunikasjon overfor mediene. Intensjonen er at dette skal være et generelt verktøy med råd og tips som vil komme til nytte i planlegging og praktisk mediekontakt. Opinionsmålinger som gjennomføres med jevne mellomrom viser at energibransjen samlet sett sliter med et dårlig omdømme. Helt siden kraftmarkedet ble åpnet for privatkunder i 1995, har bransjen vært utsatt for mye negativ omtale. Selv om det finnes gode unntak, holder mange av de mindre og mellomstore energibedriftene en lav profil og er lite synlige i lokalsamfunnet. Det er derfor store muligheter for den enkelte bedrift til å styrke sitt eget omdømme gjennom aktiv og planmessig ekstern kommunikasjon. Det vil bidra til å bedre hele bransjens renommé. Særlig er det viktig å møte den historiske oppfatning om at «e-verket» er folkets eiendom og forventningen om at bedriften skal vise samfunnsansvar. Nøkkelen er å vise at energibedriften drives med resultat for øye, men at den samtidig tar sin sentrale rolle i infrastruktur, næringsliv og øvrig lokalt/regionalt samfunnsliv på alvor. For nettselskapene vil det dessuten være et mål å skape forståelse for sin oppgave med beredskap og sikkerhet for kundene i sitt konsesjonsområde. Kontakt med lokale medier betyr svært mye for hvor godt den enkelte energibedrift klarer å bygge opp en tydelig profil. Sammen med god kundebehandling og kommunikasjon, vil viljen og evnen til å bruke mediene være helt avgjørende for å kunne skape et riktig bilde av bedriften ute i lokalsamfunnet. Det betyr at bedriften må bygge opp en mediestrategi og skaffe seg innsikt i hvordan mediene og journalister jobber. Innhold Omdømme 3 Om mediene 5 Analyse av sterke og svake sider 7 Praktisk mediekontakt 11 Ideer til mediesaker 15 Om kommunalt eide bedrifter 19 2

5 Omdømme 3

6 Omdømme Et omdømme er summen av alle oppfatninger som omverdenen har av en virksomhet. Hva som påvirker bedriftens omdømme er komplisert og sammensatt, men mediene har en sentral rolle i formingen av dette. Omdømmet er bedriftenes rykte. Et rykte kan være fortjent eller ufortjent, men det har uansett sterk innvirkning på rammebetingelsene. Energibedriftenes omdømme er viktig fordi de er i en konkurransesituasjon, dels om kunder, men særlig om kompetansen. Godt omdømme kan bidra til at bedriftene får gode rammebetingelser av sine eiere, som i mange tilfeller er kommuner og fylkeskommuner. Hva som påvirker bedriftens omdømme er komplisert og sammensatt. Eiere, kunder, konkurrenter og ansatte kan alle ha ulike oppfatninger av en bedrift. Mediene har en sentral rolle i formingen av en bedrifts omdømme. Mediene bidrar til synliggjøring på godt og vondt, de formidler skryt og kritikk og de har rollen som kritisk observatør. Uansett er mediene en aktør enhver bedrift må forholde seg til. For en energibedrift er omdømmet særlig viktig for >>intern lojalitet, motivasjon og effektivitet >>muligheten for rekruttering av nyansatte >>hvilken «arbeidsro» bedriften får fra eiere og premissgivere >>rammebetingelsene for virksomheten, bestemt av politiske organer både på lokalt og nasjonalt nivå >>medienes søkelys og vinkling på saker >>kundenes opplevelse av selskapet deres lojalitet >>forholdet til samarbeidspartnere >>salg og inntjening Et omdømme er summen av en rekke oppfatninger som omverdenen skaffer seg av en virksomhet. Noen forhold styrer man selv, mens andre forhold har man ikke kontroll over. Bedrifters omdømme påvirkes blant annet av det bedriftene selv styrer: >>lederes opptreden >>ansattes opptreden >>resultater/kvalitet/leveranse >>reklame og kommunikasjon >>håndtering av kriser og det bedriftene ikke kan styre selv: >>kundenes opptreden >>mediene >>jungeltelegrafen >>politiske forhold og debatter rundt selskapet/ bransjen >>hva andre bedrifter i tilsvarende situasjon gjør (smitte-effekt) 4

7 Om mediene 5

8 Om mediene Medieomtale har både positive og negative sider. Journalister velger selv hvordan de vil vinkle en sak og redaksjonen bestemmer hvordan oppslaget skal være. Kunnskap om medienes måte å arbeide og tenke på gjør det lettere å bygge relasjoner som bedriften kan ha glede og nytte av. Mediekunnskap I utgangspunktet arbeider alle medier ut fra de samme prinsipper, regler og arbeidsmetoder. Det er likevel i praksis forskjeller mellom riksdekkende medier og lokale/ regionale medier, mellom presse, etermedier og elektroniske medier, mellom nyhetsmedier og fagmedier og mellom tabloidmedier og mer seriøse medier. Kontakt med redaksjoner og journalister bør helst baseres på kjennskap til hvor i dette brokete landskapet de hører hjemme. Ideelt vil slik kunnskap gi mye bedre resultater for den som ønsker oppmerksomhet om seg eller sin sak. De færreste har likevel en slik bakgrunn, men det bør være en målsetting stadig å bli bedre til å forstå særtrekkene til de ulike mediene. Kontaktnett Uansett hvilke medier det er snakk om, vil det alltid være galt å forsøke å instruere redaksjonene i deres arbeid og vurderinger. Normalt er det snakk om et langsiktig og systematisk arbeid for å skape relasjoner til redaksjoner og journalister. Et godt kontaktnett i mediene kan ta lang tid å etablere og må baseres på gjensidig tillit og nytte. Vi må gjerne jobbe for å få den aktuelle journalist til å forstå bransjens og selskapets særtrekk, målsettinger og begreper mange redaksjoner vet lite om vår bransje. Men vi må være like villig til å sette oss inn i journalistens fag, arbeidsmetoder og arbeidsvilkår, jf redaktørplakaten. Hvis ikke kan resultatet bli at journalisten opplever seg brukt og reagerer med avstand og tvil om våre motiver. Virkemidler Samarbeidet med mediene bør ikke begrenses bare til intervjusituasjoner. Vi har et helt register å spille på med nyhetstips, reportasjer, pressemeldinger, faktaark, bakgrunnsartikler, kronikker, debattinnlegg og ikke minst annonser. Aktiv og strategisk bruk av alle disse virkemidlene til sammen vil over tid gi det beste resultatet. Åpenhet Mange har en oppfatning om at journalister bare er ute etter de negative nyhetene og de store førstesideoppslagene. Det er i beste fall et stereotypt bilde. Først og fremst er nyheter alltid det som avviker fra det normale. Samtidig styres journalister generelt av en ideologisk tanke om å avsløre saker som samfunnet har rett til å bli gjort kjent med. Derfor er åpenhet og ærlighet en dyd, og vi må ikke forsøke å skjule fakta eller mindre positive sider av en sak. En annen god evne i all kontakt med journalister er å være kort og spissformulert samt å kunne forenkle vanskelige ting. Vinkling Det er ingenting i veien for å presentere den gode historie, særlig i lokale medier som ofte vil speile hverdagen og er ute etter stoff. Men valg av vinkling og overskrifter skal vi være svært forsiktig med å blande oss inn i. Det er til slutt redaksjonen som avgjør hvilken nyhetsverdi saken har og hvordan oppslaget skal bli. En positiv effekt ved å få dekning i lokale/regionale medier er at saken kan påvirke stoffvalg og vinkling på riksplan i neste omgang. Relasjoner Relasjoner til medier og journalister må vedlikeholdes. Særlig i riksdekkende medier skifter ting fort og bransjerelaterte saker kan bli dekket av stadig nye journalister. Da blir summen av positiv kontakt mot den aktuelle redaksjon gjerne avgjørende for hvor kritisk man blir behandlet. Vi må fra tid til annen akseptere å bli brukt som faglig ressurs med innsikt i et tema for en sak der vi selv eller bedriften ikke blir dratt inn eller nevnt. Dette er et tegn på en god relasjon til nytte både for journalist og i aktuelle tilfeller for oss. Ofte verserer en sak i flere medier over en lengre periode. For å kunne nyansere, bli hørt og sitert, er det bra å ha evnen til å se nye poenger en ny vri. 6

9 Analyse av sterke og svake sider 7

10 Analyse av sterke og svake sider En slik analyse skal gi svar på hvilken situasjon bedriften er i akkurat nå. Før man gjør seg tanker om hva man bør ta fatt på i arbeidet med mediekontakt, er det viktig å kjenne sine egne sterke og svake sider. Den enkleste måten er å lage en oversikt over hvilke problemer og muligheter virksomheten har på kommunikasjonssiden. Med basis i disse, kan man eventuelt gjøre seg opp en mening om hva som er virksomhetens to-tre hovedutfordringer. Da blir det lettere å prioritere hva man skal gjøre videre. Bedriftens problemer Generelt: >>Usynlig «vare». Den blir først lagt merke til når noe går galt og strømmen blir borte. >>Lite omtale. Svært mange energibedrifter blir i liten grad viet oppmerksomhet i mediene. >>Energibedrifter blir lett koblet sammen med kommunal virksomhet, som tradisjonelt har hatt et rykte som ineffektivt og lite serviceinnstilt. >>AS-formen kan gi et inntrykk av at overskudd er viktigere enn service og kvalitet. >>Lav tenningsgrad. Journalister kan være forutinntatt og ha lave forventninger om at det kan komme spennende nyheter fra en energibedrift. >>Mindre, lokale energibedrifter lever i skyggen av de store, landsdekkende selskapene. De stores omdømme preger hele bransjen. Energibedriftens egne problemer: (Fylles ut av bedriften selv) Energibedriftens egne problemer er det den enkelte bedrift opplever som en utfordring for kommunikasjonen utad. Dette kan være høy nettleie, historiske hendelser som langvarige strømavbrudd, det kan være arbeidskonflikter, utfordringer knyttet til eierrollen, styresammensetning og liknende. 8 Bedriftens muligheter Generelt: >>Høyt engasjement >>Alle har et forhold til strøm som noe helt nødvendig i et moderne samfunn. >>Høy troverdighet Som en offentlig eller kundeeid energibedrift møter man ofte større grad av troverdighet, i motsetning til rene kommersielle interesser som møtes med mer skepsis fra journalister. >>Viktig rolle En lokal energibedrift har en viktig rolle som leverandør av en helt livsnødvendig infrastruktur og «vare» for samfunnet. >>Lave forventninger >>Svært mange lokale energibedrifter har begrenset dialog med media. Det skal med andre ord ikke så mye til før aktuelle medier opplever at kommunikasjonen blir betydelig forbedret. >>Økt konkurranse i mediebransjen >>Stadig flere medier gir økt konkurranse om de gode sakene. Dette gir muligheter for alle som har stoff de kan tilby mediene. >>Generelt vil det forhåpentligvis være slik at jo høyere kjennskap man har til en bedrift, dess bedre vil også omdømmet være. Med andre ord at bedriften faktisk er bedre enn sitt rykte.

11 Bedriftens egne muligheter: (Fylles ut av bedriften selv) Det bedriften er god på Bedriften er ofte omtalt i mediene. Omtalen i media er ofte positiv. Bedriften har svært fornøyde kunder. Bedriften har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Bedriften er viktig bidragsyter til kommuneøkonomien. Bedriften er sentral i sponsing av lokale aktiviteter. Bedriften har et godt arbeidsmiljø. Bedriften leverer en miljøvennlig «vare». Andre sterke sider ved bedriften (fyll ut): (kryss av) Dette er spesielle muligheter den aktuelle bedriften mener å ha i sitt lokalmiljø. Det kan for eksempel være at bedriften har en særstilling fordi det er en hjørnesteinsbedrift i kommunen, den har en viktig sponsorrolle, at elektrisk kraft er en «vare» alle trenger og at bedriften er en viktig økonomisk bidragsyter til kommunekassen. Hovedutfordringer På bakgrunn av diskusjonen over må den enkelte bedrift definere to-tre hovedutfordringer som man ønsker å jobbe spesielt med i en periode (for eksempel ett år frem i tid). Eksempler på utfordringer man ønsker å jobbe med kan være: >>Vår energibedrift opplever liten eller ingen omtale i lokale og regionale medier, og mediene er stort sett bare interessert i oss i de tilfellene der det er feil og mangler på strømleveransen. >>Det er liten eller ingen kunnskap blant våre kunder om hvordan prisen på kraft og nettleie blir fastsatt. >>Kunder og politikere tar det som en selvfølge at strømmen alltid blir levert til sikringsskapet hjemme uten å forstå den innsatsen som ligger bak. Se notatplass neste side Det bedriften er dårlig på: Bedriften er sjelden omtalt i mediene. Medieomtalen av bedriften er ofte negativ. Få eller ingen av kundene kjenner oss skikkelig. Det har vært mye diskusjon rundt eierskapet. Det har vært mye debatt rundt politikere og styrerolle. Det har vært mye kritikk fra eierne (politikere). Kritisert for dårlig arbeidsmiljø. Høy nettleie. Kraftpriser over landsgjennomsnittet. Andre svake sider ved bedriften (fyll ut): (kryss av) Sjekkliste på sterke og svake sider: Til hjelp i den interne diskusjonen om hva bedriften er god eller dårlig på, følger en svært enkel sjekkliste som kan brukes til å vurdere sterke og svake sider. Klarer bedriften å formidle et positivt inntrykk til omgivelsene? Se notatplass neste side 9

12 Notater 10

13 Praktisk mediekontakt 11

14 Praktisk mediekontakt Den enkelte bedrift må ha en plan for hvordan mediekontakten skal håndteres i ulike situasjoner. Hvem skal uttale seg, hvordan skal man forberede positive og negative nyheter og så videre. Hvem uttaler seg om hva? Budbringeren er en del av budskapet: Jo høyere administrativt nivå avsender ligger på, desto større viktighet signaliseres det at man tillegger saken. Journalister ønsker alltid høyest mulig nivå, men det er bedriften som har den soleklare rett til å avgjøre hvem som skal uttale seg. Informasjonsansvaret bør normalt følge den som har det faglige, operative eller saklige ansvaret. Ved store kriser er det likevel nødvendig å toppe laget for å vise tilstrekkelig grad av ansvarlighet. Generelt bør daglig leder fronte viktige/store saker som kan påvirke bedriftens omdømme positivt eller negativt. Tilsvarende bør han eller hun skånes for andre negative saker dersom det ikke er helt nødvendig å utvise særlig grad av ansvarlighet. Om bedriften har egen informasjonsmedarbeider, er hans/hennes oppgave å tilrettelegge bedriftens mediekontakt, gi råd i forhold til medieopptreden og å være «sparring-partner» eller «djevelens advokat». Om en ikke har egen informasjonsmedarbeider, vil det alltid være nyttig å ha en å diskutere mediehåndtering med. Det er viktig at bedriften har en klar plan for hvem som skal uttale seg i ulike spørsmål. Dette vil selvfølgelig avhenge av størrelsen på bedriften, men følgende rollefordelig kan være aktuell: Styreformann: >>Eierskapsspørsmål >>Store strategiske valg for bedriften >>Ansettelse/avskjedigelse av administrerende direktør/daglig leder Administrerende direktør: >>Resultatfremleggelser >>Saker som går på den daglige driften >>Utvidelse av virksomheten, nedleggelse og andre forretningsmessige tema >>Endringer i rammebetingelser >>Viktige/store saker som kan påvirke bedriftens omdømme positivt eller negativt (kontraktsinngåelser, kundeundersøkelser mv) Informasjonsansvarlig: ( om bedriften har dette) >>Saker av mindre viktig karakter stedfortreder for daglig leder eller avdelingsleder >>Tilrettelegge bedriftens mediekontakt og gi råd om medieopptreden >>Være «sparring partner» (djevelens advokat) for den som skal uttale seg Tillitsvalgte: >>Svarer på vegne av de ansatte om alt som går på arbeidsforhold: nedleggelser, utvidelse, lønn, hms og så videre Ansatte: >>Bør begrense uttalelsene til egen arbeidssituasjon Avdelingsledere: >>Saker som omhandler deres ansvarsområde 12

15 Jobb aktivt for å bli synlig Det er på ingen måte gitt at medier og journalister vil finne veien til din bedrift på egenhånd. Ofte må det aktiv jobbing til for å bli sett og hørt i dagens informasjonssamfunn. Kommunisér resultater og virksomhet Folk er ikke opptatt av hvordan oppgaven løses bare den blir løst. Etablér kontakter Det er viktig å etablere gode kontakter og opparbeide tillit i mediene, på generelt grunnlag. Det kan dessuten komme godt med når mindre positive saker skal håndteres. Lag aktivitetsplan Lag en aktivitetsplan for bedriften der det settes opp store og små begivenheter det nærmeste året som kan bli en medie messig mulighet. Når journalisten ringer >>Følg alltid opp henvendelser fra mediene uansett størrelse. >>Svar aldri uforberedt på spørsmål fra journalister. >>Kjøp deg tid - be om å få komme tilbake. >>Vurder hvem som bør uttale seg. >>Klargjør premissene, spør ut journalisten: Hva er utgangspunkt for journalistens interesse? Hva slags type sak? Skal andre intervjues i saken? Når er deadline, og når skal saken trykkes/sendes? Husk å notere viktige fakta - navn, medium, problemstilling. >>Ring alltid tilbake til avtalt tid. >>Det er lov å si at dette kan du ikke svare på akkurat nå, men vil sjekke opp. >>Se enhver kontakt mot mediene som en positiv mulighet. >>Gå selv ut med negative saker og sett dem i perspektiv. Da blir det lettere å styre informasjonen. Ved store kriser >>Krisekommunikasjon skal være serviceorientert og bygge på åpenhet og ærlighet. Det bør hurtig iverksettes kommunikasjonstiltak overfor mediene, ansatte, kunder og andre berørte grupper. >>Det overordnede målet med krisekommuni kasjonen er å sikre at bedriftens troverdighet ikke svekkes som følge av krisen. >>Sjekk saken grundig før du går ut eller gir uttalelser. >>Skad ikke egen troverdighet ved å holde tilbake informasjon. >>Ikke bagatelliser eller bortforklar ta ansvar vis alvor. >>Ta selvkritikk (hvis du har gjort en feil eller tabbe). >>Bekreft de faktiske forhold. >>Forklar hvorfor det ikke skulle ha skjedd. >>Fortell hva dere gjør for at det ikke skal skje igjen. 13

16 Notater 14

17 Ideer til mediesaker 15

18 Ideer til mediesaker Det ligger utrolige muligheter til medieomtale i alle virksomheter. Det viktigste er å trene oppmerksomheten på å se hva som kan være av interesse og så lage et opplegg for hvordan sakene kan presenteres for journalister. Faktaark Selskapet bør alltid utarbeide et kort, pedagogisk ark med fakta om bedriftens historikk, eierforhold, ansatte, verdiskapning, ansvarsoppgaver, resultater osv. Dette bør ligge klart til å gi til journalister ved henvendelser. Så sikrer man at disse raskt kan sette seg inn i virksomheten. I skjemaet nedenfor er det listet opp noen generelle saker de fleste energibedrifter bør vurdere medieomtale på samt forslag til ansvarlige i hvert enkelt tilfelle: Saksområde Ansvar Årsrapport/-regnskap Årsrapporten, som uansett skal fremlegges, bør gis til mediene sammen med noen kommentarer om høydepunkter og pedagogiske fremstillinger. Daglig leder/ Økonomiavdeling Nyansettelse Ved nyansettelse i høyere stillinger, bør det sendes ut kort informasjon til mediene med bilde og kort bakgrunn på vedkommende, og hva slags ansvarsområde personen har. Dette for å kunne fortelle litt om bedriften samtidig. Daglig leder/ Personalavdeling Statistikk En lokal energibedrift sitter svært ofte på mye statistikk eller annen informasjon som kan være svært interessant for journalister. Kan dere gjennom å finne denne informasjonen gi journalistene gode saker? (Kan være helt prosaisk informasjon om lokalt strømforbruk, kraftproduksjon, nye kraftlinjer, oppgradering av linjenettet osv.) Spesielle arrangementer Dersom bedriften skal ha spesielle arrangementer som kan være av interesse for allmennheten må mediene inviteres: Konferanser, interne seminarer, kurs, etc. Daglig leder/ Prosjektleder Daglig leder/ Prosjektleder/ Fagansvarlig Skjemaet bør utvides fra å inneholde slike mer eller mindre faste hendelser for en lokal energibedrift til også å omfatte andre saker som kan vurderes for å oppnå medieomtale. 16

19 Her er noen forslag og ideer: >>Investeringer Gjør bedriften en større investering som kan få direkte betydning for kundene så er dette noe som kan være av interesse for lokale medier. >>Rekruttering/ansatte Gjøres det noe spesielt for å holde på ansatte eller rekruttere nye ansatte? Dersom det er spesielle kreative løsninger knyttet til å skaffe nye folk i et presset arbeidsmarked så kan dette være en sak. >>Fravær/sykdom Har bedriften spesielt lavt fravær, gode ordninger for å sikre de ansattes helse og velferd? Inviter lokalavisen til neste treningsøkt! >>Invitere eiere/politikere Dersom energibedriften føler at lokale politikere vet lite eller ingenting om hvordan selskapet arbeider, kan det være en ide å invitere lokale politikere til et besøk. I særlig viktige saker for bedriften og lokalsamfunnet, kan også stortingsrepresentanter fra fylket inviteres. Dette er ofte stoff som også lokalavisen er interessert i. Et slikt arrangement kan dermed tjene to hensikter: Informere både politikere og innbyggere. >>Inviter skoleklasser Skoleklasser som får omvisning på den lokale energibedriften er ofte godt stoff. Dersom dere allerede har et opplegg med den lokale skolen, inviter mediene på neste besøk. Hvis ikke ta gjerne initiativ overfor skolen til et uformelt besøk. Server saft og boller og fortell litt om virksomheten. >>Kundeundersøkelser Har det vært gjort kvalitets- eller kundeundersøkelser der bedriften kommer godt ut, bør mediene underrettes. Bedriften kan også på egenhånd igangsette kundeundersøkelser dersom det er nødvendig. En slik undersøkelse viser for det første at man tar kundene på alvor noe som er en sak i seg selv. I tillegg vil årlige undersøkelser kunne vise en positiv trend og forbedring. >>Leserinnlegg Dersom det er tema som opptar bedriften som dere ønsker å formidle, kan et leserinnlegg i lokalavisen være et aktuelt grep. Dette sikrer full kontroll på budskapene og er dermed sikrere enn å gi et intervju til en aktuell journalist. >>Jubileum og andre milepeler Hvilke type begivenheter er det bedriften står overfor eller kommer bort i, som kan benyttes til å sette fokus på bedriften? Jubileum (5, 10, 20, 25, 50, 60 og 70) Åpning av ny kraftproduksjon, samarbeid med andre selskaper Bedriftsbesøk fra celebre gjester (rikspolitikere og andre kjente personer) Priser, utmerkelser, pilotprosjekter >>Sponsoravtaler Sponsoravtaler energibedrifter inngår er godt stoff. Når nye kontrakter inngås eller gamle fornyes bør også pressen inviteres til kontraktsinngåelse mellom bedriften og de som sponses. >>Sesongaktualiteter Noen saker er mer aktuelle i enkelte deler av året enn andre. Kraftbruk sommer og vinter, osv. Mediene har også sine sesonger som det kan være aktuelt å knytte seg opp til. Er det noe spesielt bedriften kan formidle f.eks. i forbindelse med jul, nyttår, påske, vår, sommerferie, osv. 17

20 Notater 18

21 Om kommunalt eide bedrifter En undersøkelse Agenda og Brynhildsen Woldsdal gjennomførte for KS Bedrift og KS i 2007 om kommunalt eide bedrifters omdømme, viste at: Kommunalt eide bedrifter generelt har et stort potensial når det gjelder å profilere seg i media. Om holdningene >>de fleste kommunalt eide bedriftene har godt omdømme, men den enkelte bedrift bør bli bedre til å kommunisere sin egen rolle og kvaliteten på tjenestene for å bedre sitt omdømme. Jo bedre kjennskap befolkningen har til en bedrift, desto bedre er omdømmet. (Generelt er det slik at brukere og folk med kjennskap til tjenestene er mer tilfreds enn de som ikke benytter seg av tjenestene. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at denne sammenhengen også gjelder for kommunale bedrifter.) > >9 av 10 sier at det er svært viktig eller ganske viktig at kommunalt eide bedrifter tar samfunnsansvar. Om lag 65 prosent av befolkningen sier at det er svært viktig at kommunalt eide bedrifter tar samfunnsansvar. >>40 prosent av de spurte forventet at de kommunalt eide bedriftene skal ta et større samfunnsansvar enn private bedrifter. >>om lag halvparten av de som har forventninger om at kommunalt eide bedrifter skal ta større samfunnsansvar enn private bedrifter, opplever at de faktisk gjør det. Her er det altså et forventningsgap. >>de fleste har et svært godt eller ganske godt inntrykk av bedrifter som driver med renovasjon, vann og avløp. >>halvparten av befolkningen har et svært godt eller ganske godt inntrykk av energibedriftene og kollektivtransporten. >>vel halvparten av de spurte har forventninger om at kommunalt eide bedrifter skal ta større ansvar enn private bedrifter for å støtte lokal idrett og kultur. >>de fleste sier at de kjenner til at det finnes en eller flere kommunalt eide bedrifter i deres kommune, men mange har relativt liten kunnskap om kommunalt eide bedrifter. Om bedriftene >>det finnes ca 2300 kommunalt eide bedrifter med en omsetning på over 80 milliard kroner og ansatte (2004). Dette gjelder bedrifter der kommunene har mer enn 50 prosent eierandel. >>aksjeselskapsformen er den dominerende organisasjonsformen blant kommunalt eide bedrifter (vel 66 %), men det er også en god del interkommunale selskaper (vel 6 %), kommunale foretak (vel 8 %) samt bedrifter etter kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid ( 27). >>i økonomiske omfang er den mest typiske kommunalt eide bedriften et kommunalt eid kraftselskap (AS) med 29 ansatte og 141 millioner i omsetning. De kommunalt eide kraftselskapene kontrollerer to tredeler av det norske energimarkedet. Samlet omsetning i de kommunalt eide kraftselskapene var 49 milliarder kroner i >>i antall er den mest typiske bedriften et kommunalt bolig- og eiendomsselskap med to ansatte og en samlet årlig omsetning på 5 millioner kroner. Det finnes nærmere 390 slike bedrifter. >>målt i antall ansatte er den mest typiske bedriften et arbeidssamvirke med 53 ansatte og 9 millioner kroner i årlig omsetning. Det jobber til sammen personer i slike kommunale bedrifter. >>mange av bedriftene leverer et bredt spekter av tjenester som brukes av så å si alle innbyggere. Hele undersøkelsen finnes på KS Bedrifts hjemmesider 19

22 Notater 20

23

24 Om KS Bedrift Den dominerende interesse organisasjonen for bedrifter i offentlig sektor eller i markeder etablert av det offentlige En selvstendig, medlemsstyrt del av KS-systemet med eget styre og bransjeutvalg Organiserer 500 kommunalt eide bedrifter innen en rekke bransjer med energi, avfall, revisjon, eiendom, brann og havner som de største Vårt mål er å bedre de politiske og økonomiske rammevilkårene for medlemmene våre Om FSN Forum for Strategisk Nettutvikling (fsn) en organisasjon for landets distriktsenergiverk med målsetning å arbeide for en samfunnsøkonomisk riktig infrastruktur og kraftdistribusjon. Organiserer i dag vel 60 distriktsenergiverk spredt over hele landet. Har fast plass i Statnetts Brukerråd, forhandlings-/ drøftingsrett med Statnett, er høringsinstans for alle relevante saker fra NVE og OED, og deltar i Kontaktutvalget for energisektoren (EU/EØS i OED).

VEILEDER I MEDIEkontakt

VEILEDER I MEDIEkontakt VEILEDER I MEDIEkontakt for bedrifter i det offentlige markedet Å gjøre de usynlige tjenestene synlige VEILEDER I MEDIEkontakt for bedrifter i det offentlige markedet februar 2008 Innledning Denne veilederen

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere.

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere. Profilering i media Nedenfor kommer noen små tips til hvordan kretsen og gruppene kan profilere seg i media. Nå står jo som kjent mange kretsleirer for tur og mulighetene er mange for å promotere KFUK-KFUM-speiderne

Detaljer

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Innsats, oppmerksomhet og omdømme Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Gjør det rette og fortell det! Dette er mitt selskaps visjon! Det er ikke hva du sier, men hva du gjør som teller. Har du først gjort

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Strømnett og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Pladsen Temadag Tariffer i distribusjonsnettet, 14. mai 2008 Bakteppet Når ingen spesiell forventning er skapt, vil folk

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er kundetilfredshet? "En følelse av glede eller skuffelse over hvordan man

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n. En veileder for ledere i Helse Midt-Norge

V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n. En veileder for ledere i Helse Midt-Norge V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n En veileder for ledere i Helse Midt-Norge Forord 1 Kommunikasjon i Helse Midt-Norge Åpenhet og ærlighet er en forutsetning for god kommunikasjon både Våre kommunikasjonsregler

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

KTI: Haugaland Kraft 2013

KTI: Haugaland Kraft 2013 Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft. Bakgrunnen for undersøkelsen

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS

Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Tre saker som har rystet selskapet de siste årene 1. Datterselskapet

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012 Mål og strategier kommunikasjonsstrategi 2009 2012 innledning Kommunikasjonsstrategien gir retningslinjer for hvordan DSB skal jobbe med kommunikasjon, og omfatter DSBs totale informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet,

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer

OMDØMME; forventning og opplevelse

OMDØMME; forventning og opplevelse OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte

Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte Om omdømme og omdømmebygging Evig eies kun et dårlig rykte Fagseminar Norsk Havneforening 23.4-25.4.2012, Daglig leder Kristin S. Storli Definisjon omdømme Hvordan måles omdømme Viktigheten av å ha et

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Kunnskapsledelse og omdømme En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er et samarbeid mellom Abelia og Madigan kommunikasjon, og tar for seg kunnskapsledernes

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Innlegg på El & Its landskonferanse på Gol 7. november 2005 Advokat ved Høyesterett Caroline Lund Disposisjon 1. Presentasjon

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri

GULL & GRÅSTEIN. - en synligere bergindustri GULL & GRÅSTEIN - en synligere bergindustri En synligere bergindustri > Bergindustrien leverer viktige og verdifulle bidrag til det norske samfunnet hver eneste dag men altfor få hører om det > En synligere

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Sentralstyremøtet Norsk Psykologforening 21.4.08 Rammer: skal være forankret i foreningens verdigrunnlag og vedtekter, og bygge opp om overordnede mål

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Etiske retningslinjer gjeldende for politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 48 /2008 og revidert

Detaljer

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse

17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse 17. Kommunikasjon og samarbeid Grunnleggende prosjektledelse Innledning Coming together is a beginning. Keeping together is progress. Working together is success. Henry Ford Et vellykket prosjekt møter

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Det har tatt bransjen 6 år å komme tilbake på samme nivå som før vinteren med de høye strømprisene Kilde: TNS Gallup Energibarometer 1934 2000

Detaljer

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF

Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Sørum i hjertet av Romerike Høy befolkningsvekst - Rundt 3 % årlig siste 5 år Sørum Kommunalteknikk

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer