Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Kåfjord hovedutvalg drift

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Kåfjord hovedutvalg drift Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf eller pr. sms , husk forfallsgrunn og avsender. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, Olderdalen Britt Pedersen leder HDU Ina Engvoll (s) e.f. sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/15 Referatsaker: Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter 2015/27 RS 2/15 Hydrografi Kåfjord 2015/192 RS 3/15 PS 5/15 Klage på svar på henvendelse om revisjon av skuterløypenettet i Kåfjord Politiske saker: Delegerte vedtak hovedutvalg drift fra / /945 PS 6/15 Orientering til utvalget 2015/1007 PS 7/15 Klage på faktura 2015/738 PS 8/15 PS 9/15 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark, for kjøring fra bru ved Guolasjohka - Gamma ved Magerelva, i perioden august - september ) Frakt med traktor og tilhenger 2) Frakt av arbeidsmateriell og persontransport med ATV Søknad om dekning av tilknytning kommunalt vannverk Kjerringdalen. 2015/ /15 PS 10/15 Vaktordning Kåfjord kommune 2015/932

3 Kommunene Fylkeskommunene KS Deres ref Vår ref Dato 15/ Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter I løpet av de siste månedene er det kommet flere undersøkelser og medieoppslag som viser at en rekke kommunale og fylkeskommunale reglementer på enkelte punkter ikke er i tråd med gjeldende rett. Dette gjelder særlig regler om rekkevidden av de folkevalgtes taushetsplikt når et folkevalgt organ behandler en sak i et lukket møte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil på denne bakgrunnen minne kommunene og fylkeskommunene om departementets rundskriv som beskriver den rettslige adgangen til å pålegge folkevalgte taushetsplikt om forhandlingene i lukkede møter gjennom lokalt vedtatte reglementer (såkalt instruksbasert taushetsplikt). I mars 2000 ga departementet ut rundskriv H-2112 om taushetsplikt for folkevalgte. I rundskrivet redegjøres det for gjeldende regler om taushetsplikten for de folkevalgte og adgangen til å pålegge taushetsplikt om opplysninger som ikke er taushetsbelagt i lov eller i medhold av lov. Når det gjelder forholdet til lukkede møter står det klart i rundskrivets punkt 3.3 at det kun er de taushetsbelagte opplysningene som fremkommer i et lukket møte de folkevalgte har taushetsplikt om. Det at møtet er lukket innebærer i seg selv ikke at de folkevalgte får taushetsplikt om alle opplysninger som fremkommer på møtet. Det spesifiseres at det heller ikke er adgang til å innføre en slik taushetsplikt i et kommunalt reglement, jf. rundskrivets punkt 5.5 og 5.6. Kommunene og fylkekommunene ble i rundskrivet anmodet om å endre sine reglementer i den grad de gikk lenger i å pålegge de folkevalgte taushetsplikt enn det som følger av lov. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Edvard Aspelund NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

4 I departementets normalreglement om folkevalgtes innsynsrett som ble utgitt i 2004 (Veileder H-2142), er det også inntatt bestemmelser om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter. I normalreglementets punkt 4.2 annet ledd står det følgende om taushetsplikten ved lukkede møter: Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Det presiseres i merknadene til bestemmelsen at de folkevalgte kun har taushetsplikt om opplysninger som er taushetsbelagte i lov eller i medhold av lov. Det er ikke anledning til å pålegge folkevalgte en generell taushetsplikt om opplysninger selv om disse er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Det er heller ikke slik at opplysninger blir taushetsbelagte kun fordi de er unntatt offentlighet eller gjelder saker som behandles i lukkede møter. Før rundskrivet fra 2000, var det i juridisk teori og tidligere rundskriv fra departementet, lagt til grunn at kommunestyret kunne vedta at de folkevalgte hadde taushetsplikt om forhandlinger i lukkede møter. Ved årtusenskiftet ble det på bakgrunn av nye juridiske utredninger fastslått at kommunene likevel ikke har rettslig adgang til å pålegge de folkevalgte en slik utvidet taushetsplikt. Som nevnt er det fremdeles flere kommuner og fylkeskommuner som ikke har endret sine reglementer slik at de er i samsvar med gjeldende rettsoppfatning. Disse kommunene og fylkeskommunene har bestemmelser i sine reglementer som pålegger de folkevalgte taushetsplikt om forhandlinger i lukkede møter, og dermed går lenger enn det som følger av lov og rundskriv fra departementet. En slik reglementsbasert taushetsplikt som gjelder alle forhandlinger i lukkede møter, vil da gjelde for opplysninger som ikke er omfattet av den lovbestemte taushetsplikten i for eksempel forvaltningsloven 13 første ledd. Departementet minner derfor om de ovennevnte rundskrivene, og oppfordrer kommunene og fylkeskommunene om å ta en gjennomgang av sine reglementer og foreta de nødvendige endringene. Rundskrivene er tilgjengelige på departementets hjemmeside Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Edvard Aspelund seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/1777_fix.html Side 1 av Fra: Aspelund Edvard Thorolf[Edvard-Thorolf.Aspelund@kmd.dep.no] Dato: :34:49 Til: Aspelund Edvard Thorolf Tittel: Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter Vedlagt følger brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Med vennlig hilsen, Edvard Aspelund Seniorrådgiver Juridisk seksjon, Kommunalavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet e-post: edvard-thorolf.aspelund@kmd.dep.no Telefon:

6 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/3692_fix.htm Side 1 av Fra: Hans Petter Mannvik (hans-petter.mannvik@akvaplan.niva.no) Sendt: :42:55 Til: Stine Pedersen Kopi: yngve.johansen@norconsult.com; Guttorm Christensen; Roger Velvin Emne: Hydrografi Kåfjord Vedlegg: weblogo_akvaplan.png;fb-icon.png;tw-icon.png;in-icon.png;resultat hydrografimålinger indre Kåfjord.docx Hei Stine Her er resultatene fra siste måling 23. februar lagt inn i rapporten. Som det fremgår har sprangsjiktet, som ble registrert i de tre første målingene, blitt borte og hele vannsøylen har nå oksygenrikt vann på begge prøvepunktene. Angående en eventuell sedimentundersøkelse som vi snakket om i forrige uke, kan vi anslå en kostnad på rundt ,- kr. Undersøkelsen vil inkludere bunnfauna- og sedimentanalyser på prøver som er samlet inn på de samme stasjonene (fire faunaprøver pr stasjon). Jeg gjør oppmerksom på at dette er et anslag, og skulle det bli aktuelt kan vi komme tilbake med et konkret tilbud til dere. Vi takker for oppdraget og håper vi kan stå til tjeneste ved senere anledninger. Mvh Hans-Petter Hans Petter Mannvik Seniorrådgiver, Koordinator, offshore overvåking Tel: (+47) Mobil: (+47) Lync: hans-petter.mannvik@akvaplan.niva.no Akvaplan-niva AS, Framsenteret, Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø true

7 Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO MVA Tlf: Skrevet av: Hans-Petter Mannvik Fax: Direkte tlf: Norge Island Frankrike Russland Spania E-post: E-post: Notat Til: Stine Pedersen, Drift- og utviklingsavdelingen, Kåfjord kommune Kopi: Yngve Johansen, Norconsult Dato: Vår ref: /HPM Sak: Resultater fra hydrografimålinger i indre Kåfjord Til orientering Vennligst kommenter Svar imøteses innen: Bakgrunn Innenfor fjordterskler og i terskelbasseng kan det ved økte organiske belastninger oppstå oksygensvikt i bunnvannet om sommeren og utover høsten. Vannsøyla har gjerne sprangssjikt på denne tiden. Dette gjør at oksygenrikt overflatevann ikke omrøres og når bunnen. Etterhvert som overflatelaget blir kaldere vil det bli tyngre og synke ned. Det betyr at en vertikal omrøring som oftest finner sted utpå senhøsten/tidlig vinter. Det oksygenfattige bunnvannet skiftes ut og vannsøyla blir homogen igjen mht. saltholdighet, temperatur og oksygenmetning (vintersituasjon). Et annet vanlig terskelfjord-scenario er såkalt estuarin sirkulasjon. Da river det ferske overflatevannet innenfor terskelen med seg underliggende vannmasser over terskelen, som må erstattes med innsig av oksygenrikt utenforliggende dypvann innover terskelen. Det er oksygensvikten som er årsak til råtne sedimenter uten liv og dannelse av H2S- og metangass. Det tas sikte på å utføre tre målinger i perioden oktober desember 2014 i indre Kåfjord og delrapporter oversendes Kåfjord kommune etter hver måling. På dette grunnlag kan det foreslås eventuelle oppfølginger ut fra resultatene. Posisjoner og dyp for de to hydrografistasjonene er som følger (se også kart på siste side): Stasjonsnr Posisjon Omtrentlig dyp (registrert med ekkolodd) Kåfjord 1 (ytre stasjon) 69º31,532 N 20º38,594 Ø 126 m Kåfjord 2 (indre stasjon) 69º30,674 N 20º46,385 Ø 85 m Akvaplan-niva AS Tromsø ref: /HPM - Side 1 av 6

8 Måling Profilene av de to hydrografimålingene er vist i Figur 1. På stasjon 1 (ytre stasjon) er oksygenmetningen i sjøvannet 100 % ned til et dyp på ca. 70 m der det synker gradvis til 77 % ved bunnen. Temperaturen følger i stor grad den samme profilen med i underkant av 8 ºC de øverste 70 metrene for deretter å synke gradvis ned til 5 ºC ved bunnen. På stasjon 2 (indre stasjon) er oksygenmetningen i sjøvannet 100 % ned til et dyp på ca. 30 m der det synker noe ujevnt til 42 % ved bunnen. Temperaturen følger en litt annerledes profil med i overkant av 7 ºC de øverste 35 metrene for deretter å synke raskt ned til 4 ºC på 45 m og deretter holde jevn temperatur ned til bunnen. Sprangskiktet er tydeligst på stasjon 2 og under dette er oksygenforholdene dårligere enn lengre ut i fjorden. Dersom dette er oksygenminimum for dypvannet tilsvarer det tilstandsklasse III (Mindre god) i hht. Miljødirektoratets klassifisering (SFT 97:03). Neste måling i fjorden er planlagt medio november. Kåfjord Kåfjord Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 1: Hydrografimålinger i indre Kåfjord Akvaplan-niva AS - Tromsø ref: /HPM - Side 2 av 6

9 Måling Profilene av de to hydrografimålingene er vist i Figur 2. Pga is i indre del av fjorden ble målingen utført noen lengre ut, men er fremdeles innenfor terskelen og på tilsvarende dyp. Posisjoner for denne målingen er: Stasjonsnr Posisjon Omtrentlig dyp (registrert med ekkolodd) Kåfjord 1 (ytre stasjon) 69º31,520 N 20º38,597 Ø 128 m Kåfjord 2 (indre stasjon) 69º30,994 N 20º44,581 Ø 95 m På stasjon 1 (ytre stasjon) er oksygenmetningen i sjøvannet 100 % ned til et dyp på mellom 70 og 80 m der det synker gradvis til 80 % ved bunnen. Temperaturen følger i stor grad den samme profilen med mellom 6 og 7 ºC de øverste 70 metrene for deretter å synke gradvis ned til 5 ºC ved bunnen. På stasjon 2 (indre stasjon) er oksygenmetningen i sjøvannet rundt 100 % ned til et dyp på ca. 50 m der det synker til 50 % ved bunnen. Temperaturen følger en litt annerledes profil med 6-7 ºC de øverste 60 metrene for deretter å synke raskt ned til litt over 4 ºC på 70 m og deretter holde jevn temperatur ned til bunnen. Sprangskiktet er nå svakere, men fremdeles tydeligst, på stasjon 2 og under dette er oksygenforholdene dårligere enn lengre ut i fjorden. Imidlertid har oksygennivået økt noe siden oktober og ligger nå i grenseområdet mellom tilstandsklasse II (God) og tilstandsklasse III (Mindre god) i hht. Miljødirektoratets klassifisering (SFT 97:03). Neste måling i fjorden er planlagt medio desember. Kåfjord Kåfjord Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Dybde (m) Figur 2: Hydrografimålinger i indre Kåfjord Akvaplan-niva AS - Tromsø ref: /HPM - Side 3 av 6

10 Måling Profilene av de to hydrografimålingene er vist i Figur 3. Pga. is i indre del av fjorden ble målingen utført noen lengre ut, men er fremdeles innenfor terskelen og på tilsvarende dyp. Posisjoner for denne målingen er: Stasjonsnr Posisjon Omtrentlig dyp (registrert med ekkolodd) Kåfjord 1 (ytre stasjon) 69º31,485 N 20º38,635 Ø 129 m Kåfjord 2 (indre stasjon) 69º31,078 N 20º43,289 Ø 98 m På stasjon 1 (ytre stasjon) er det en svak reduksjon i oksygenmetningen fra 100 % i overflaten ned litt over 90 % på 90 m dyp. Deretter tiltar reduksjonen ned til 80 % på 120 m dyp og 50 % ved bunnen. Dette tilsvarer tilstandsklasse III (Mindre god) i hht Miljødirektoratets klassifisering (SFT 97:03). Temperaturen er jevnt rundt 6º C fra overflaten ned til 120 m og synker videre en halv grad ned mot bunnen. På stasjon 2 (indre stasjon) er oksygenmetningen i sjøvannet i underkant av 100 % ned til et dyp på ca. 40 m og synker deretter ned litt over 60 % på 70 m dyp. Videre synker oksygenmetningen til i underkant av 55 % på 90 m dyp for deretter å bli redusert til 25 % ved bunnen. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV (Dårlig) i hht Miljødirektoratets klassifisering (SFT 97:03). Temperaturen på denne stasjonen er jevnt rundt 6º C fra overflaten ned til 60 m dyp og synker deretter ned til 4º C på 75 m dyp. Herfra og ned til bunnen hloder temperaturen seg jevnt. Dette viser at sprangsjiktet fremdeles er tydelig på stasjon 2. Neste måling i fjorden er planlagt i siste halvdel av januar Dybde (m) Kåfjord Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Kåfjord Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3: Hydrografimålinger i indre Kåfjord Akvaplan-niva AS - Tromsø ref: /HPM - Side 4 av 6

11 Måling Profilene av de to hydrografimålingene er vist i Figur 4. Pga. is i indre del av fjorden ble målingen utført noen lengre ut, men er fremdeles innenfor terskelen og på tilsvarende dyp. Posisjoner for denne målingen er: Stasjonsnr Posisjon Omtrentlig dyp (registrert med ekkolodd) Kåfjord 1 (ytre stasjon) 69º31,534 N 20º38,536 Ø 125 m Kåfjord 2 (indre stasjon) 69º31,092 N 20º42,940 Ø 95 m På stasjon 1 (ytre stasjon) er det en økning i oksygenmetningen fra omtrent 70 % i overflaten til i underkant av 90 % ved bunnen. Temperaturen varierer fra 2º C i overflaten til 3,5º C ved bunnen. Det tidligere observerte sprangsjiktet er nå borte og oksygenmetningen er naturlig i hele vannsøylen. På stasjon 2 (indre stasjon) er det også en økning i oksygenmetningen fra 70 % i overflaten til litt under 90 % ved bunnen. Temperaturen varierer fra 2º C i overflaten til 3º C ved bunnen. Det tidligere observerte sprangsjiktet er også her nå borte og oksygenmetningen er naturlig i hele vannsøylen. Dybde (m) St1 Skardalen Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) St2 Iskant Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 4: Hydrografimålinger i indre Kåfjord Konklusjon Det er utført fire hydrografimålinger på to stasjoner i Kåfjord i perioden til Resultatene viste at sprangsjiktet (vist ved tydelige sjikt i temperatur og oksygenmetning) beveget seg nedover i vannsøylen i de tre første målingene og var i februar 2015 helt fraværende. Dette er en normal vintersituasjon i fjorder der kaldt, oksygenrikt overflatevann synker ned til bunnen av fjorden og på den måten tilfører oksygen til de dypere delene av vannsøylen. Det opptrer med andre ord ikke oksygenkritiske forhold i fjorden i vinterperioden. For Akvaplan-niva AS Hans-Petter Mannvik Seniorkonsulent Akvaplan-niva AS - Tromsø ref: /HPM - Side 5 av 6

12 Vedlegg stasjonskart Stasjonskart hydrografistasjon 1 i Kåfjord. Stasjonskart hydrografistasjon 2 i Kåfjord (opprinnelig posisjon). Akvaplan-niva AS - Tromsø ref: /HPM - Side 6 av 6

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Drift og utvikling Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Klage på svar på henvendelse om revisjon av skuterløypenettet i Kåfjord Viser til deres svarbrev datert , med henvisning til Kåfjord kommunes oversendelse datert 30. september 2014, om revisjon av kommunens scooterløypenett. Fylkesmannen fattet slikt vedtak: Med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr 82, og nasjinal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann 8 godkjenner ikke Fylkesmannen gjenåpning av Nomedalsløypa, eller etablering av tre nye løyper. Vi aksepterer mindre justeringer av løypene for å gjøre de mer sikre. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Fylkesmannen har fattet vedtak om ikke å stadfeste kommunens forslag til vedtak med den begrunnelse at dagens løyper i kommunen dekker transportbehovet og at nye løyper er i strid med reindriftsinteresser, grunneierinteresser, friluftsinteresser og hensynet til sikkerhet. Kåfjord kommunes begrunnelse for klagerett: Kåfjord kommune har klagerett på Fylkesmannens vedtak. Fylkesmannens vedtak om ikke å fastsette løyper er et enkeltvedtak. I alle tilfeller er fylkesmannens vedtak et vedtak som er hjemlet i legalitetskontrollen Fylkesmannen fører med kommunene, og etter kommunelovens kapittel 10 A bør kommunes derfor gis klageadgang, jf 60 d som må anvendes analogisk i denne saken. Som det fremgår av tredje ledd i 60d gjelder forvaltningslovens regler om klage på enkeltvedtak når Fylkesmannen fatter vedtak om pålegg etter legalitetskontroll av en kommune. Dette er i forarbeidene begrunnet i tiltakets inngripende karakter og hensynet til det kommunale selvstyret, Ot.prp. nr. 97 ( ). Etter vårt syn gjør de samme hensyn seg gjeldende i denne saken: Fylkesmannen har etter kommunens omfattende arbeid med forslag til nye løyper, omlegging av gamle løyper mv., vedtatt ikke å fastsette forskriften kommunen har foreslått uten å tilkjennegi sitt syn på forskriften underveis i prosessen. Dette er et vedtak som er meget inngripende for kommunen og som følgelig i stor grad griper inn i det lokale selvstyret. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

14 I senere forvaltningsrettsteori og teori om domstolsadgang (rettslig interesse) er det lagt stor vekt på behovet for klage. Også kommunens behov for klageadgang er sterkt i denne saken og taler for å gi klagemulighet til overordnet organ i en sak som denne. Kommunen har ved utarbeidelsen av sitt forslag til forskrift gjennomført en grundig prosess med høring av berørte parter, uten at Fylkesmannen har kommet med innsigelser. Dersom kommunen avskjæres klageadgang står kommunen igjen uten rettsvern der Fylkesmannen går utover sin myndighet. Behovet for klagemulighet er dermed stort. Etter forvaltningsloven er klagefristen 3 uker etter at kommunen er underrettet om vedtaket. Imidlertid har fylkesmannen selv uttrykt at vedtaket er endelig og ikke kan påklages/at kommunen ikke har klagerett. Derfor bør kommunen få klagen til behandling, fordi vi ikke er å laste for fristoversittelsen, jamfør 31 første ledd bokstav a og b. Begrunnelse for klagen: Kåfjord kommune har gjennomgått en konkret faglig solid saksbehandling av det reviderte løypenettet. Vårt fagpersonell har støttet seg også til fylkesmannen i vurderinger gjort for revisjon av løypenett, både med tanke på naturbelastning og på sikkerhet, jamfør tidlig dialog og møter. Kåfjord kommune har i sin saksbehandling tatt hensyn til vilt og dyreliv, til ulike typer friluftslivsutøvere, inklusive de som søker stillhet og ro i naturen. Det kan synes som om Kåfjord kommunes kvalitative vurderinger ikke er hensyntatt av fylkesmannen. Fylkesmannen har vurdert lengden av løypenettet totalt sett og antall løyper fremfor å vurdere belastningen på naturmangfoldet, miljøet, kultur eller verdier rundt bolyst, sikkerhet og beredskap.herunder skriver FMTR på side 7 i sitt vedtak: "I henhold til Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 er det en forutsetning at det bare skal opprettes et fåtall løyper i hver kommune og at løyper legges slik at de dekker et reelt transportbehov. Kommunen har i dag 8 løyper på totalt 164 km. I forslaget til nye løyper har kommunen tatt bort en løype på 10 km, men samtidig foreslått å åpne for 4 løyper på til sammen 29 km." Etter kommunens syn har ikke FMTR gått konkret inn og vurdert transportbehovet ved de nye løypene. En ren henvisning til at antall kilometer med løyper øker, er ikke tilstrekkelig, men FMTR må blant annet gå inn og vurdere om nye løyper faktisk reduserer belastningen i enkelte områder, slik kommunen har tenkt. Det er ikke antall kilometer som er avgjørende, men løypenes innvirkning på naturmangfold og andre interesser kvalitativt vurdert. Videre kan ikke kommunen se at FMTR har vurdert transportbehovet konkret for de foreslåtte løypene. Vurderingene fremstår derfor etter kommunens syn vilkårlige. Kåfjord kommune mener de nye løyper bidrar til økt sikkerhet og bedre miljøforhold. Ved å få til nye løyper bidrar det til sikker kjøring og økt bolyst. Det viser også til at nye traseer medfører mindre kjøring og derav mindre miljø og naturbelastning på andre løypestrekk. Kåfjord kommune viser til at ulykker og uønskede hendelser i de aller fleste tilfeller skjer utenom godkjente løyper. Å ha et godt utbygde løypenett i tråd med kommunestyrets vedtak er i seg selv et godt og solid sikkerhetstiltak. Side 2 av 2

15 Kommunen viser også til at der ikke har kommet innsigelser til saken som ble vedtatt av Kåfjord kommunestyre, og at de innspill som er kommet fra høringsinstitusjonene er vurdert og har gjennomgått god sakbehandlingsskikk. Fylkesmannen har i sin vurdering anbefalt at man ikke gjenåpner Nomedalsløypa på grunn av rasfare. Kåfjord er blant de mest rasutsatte av alle kommuner i fylket, både når det gjelder jordskred, leirskred, sørpeskred, snøskred, steinskred og fjellskred. Nomedalen er på ingen måte annerledes enn de fleste andre områder i kommunen med tanke på snøforhold. Det er rasfare i de fleste områder av kommunen. Kåfjord kommune har derfor etablert et godt kvalifisert system for åpning og stenging av løyper. Vi har to ansatte som rapporterer daglig til værvarslinga og Nordnorsk skredovervåkning i perioden desember til slutten av april på snømengde og værforhold. Disse data tolkes deretter av NGI som en instans vi anser har stor faglighet på området. Kommunen har samarbeid med Røde Kors for å ta prøver ute i felt dersom vi er usikre. Og vi har ansatt en egen person med mastergrad i kartlegging av snøforhold for at vi skal gi gode data ut til brukere av vår natur. I tillegg har NVE også egen ansatt i Kåfjord for å gi varsler for nettstedet varsom.no, slik at kommunen anser at dette med ras og vurderingen i denne sammenheng er tilfredsstillende for åpning av løyper. Når det gjelder fare for ulykker knyttet til skred frykter kommunen i langt større grad ferdsel av toppturister i våre områder uten godkjente guider og uten lokalkunnskap. Når det gjelder fylkesmannen vurdering av tre nye løyper tar fylkesmannen ikke hensyn til de vurderinger kommunen har gjort. Det har ikke kommet innspill fra friluftsorganisasjoner i kommunen som taler mot nye løyper. Her har det kommet innspill fra en enkeltperson. Vår forståelse av fylkesmannens vurderinger er at de stiller seg tvilende til at vi har vurdert tradisjonell friluftsliv, støy og naturkvaliteter, og at de er har vurdert kvantitet høyere enn kvalitet. Kåfjord kommune øker noe på løyper for å kunne demme opp for økt kjøring på «bygdeløpa», og vi ser gjennom dette en miljøgevinsts og en gevinst for naturmangfoldet, og derigjennom dyrelivet. Når det gjelder værutsatte strekk viser vi til at kommunen tar sikkerhet svært alvorlig i kommunen, og at vi stenger løyper dersom vi mener det er uforsvarlig å holde disse åpne. Kommunen anser derfor ikke noen sikkerhetsrisiko ved vårt forslag til revidert løypenett. Og vi mener vi har en kvalifisert tilrådning for å revidere scooterløypenettet i kommunen. De forhold fylkesmannen vurderer omkring kommende lovverk tar vi ikke stilling til, da kommunen til enhver tid forholder seg til det lov og regelverk som til enhver tid er gjeldende. Oppsummert mener Kåfjord kommune at Kåfjord kommunestyre sin revisjon av løypenettet er forsvarlig og tar hensyn til friluftsinteresser, sikkerhet, næringsinteresser og allmenn bruk av kommunens naturgitte arealer på en god måte. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Gunn Andersen Leder drift og utvikling Side 3 av 3

16 Intern kopi: Einar Pedersen Svein Oddvar Leiros Bjørn Inge Mo Birger Olsen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/652 Side 4 av 4

17 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/945-1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/15 Kåfjord hovedutvalg drift Delegerte vedtak hovedutvalg drift fra Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Delegasjonssakene tas til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 18 - Delegert Driftsutvalg, Journaldato: Rapport generert: ephorte Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Status Saksbehandler HDU- DEL 1053/2015 1/15 DS J Birger Olsen Tittel Søknad om dispensasjon motorferdsel i utmark - Alf Johansen Vedtak: Alf Johansen, 9146 Olderdalen, innvilges dispensasjon til å kjøre brensel fra Rolf Slettli`s eiendom i Olderdalen ned til søker bopel, gjeldende fra og til , jfr. 5 e nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann. Kjøringen gjelder for inntil 5 turer per sesong og ikke på søn-/helligdager. For at dispensasjonen skal være gyldig forutsetter kommunen at grunneiere på strekningen har gitt tillatelse. HDU- DEL 1396/2015 2/15 DS J Karin Karlsen Fritak feieavgift Henny Jensen Utgått. HDU- DEL 2355/2015 3/15 DS J Karin Karlsen Fritak feieavgift gnr 9 bnr 11 Anton Olsen Vedtak:

18 Eiendommen gnr 9, bnr 11 gis fritak for feieavgift fra og med Eier plikter å melde fra dersom eiendommen igjen tas i bruk. Dersom dette ikke etterkommes kan kommunen på vanlige måte kreve full avgift fra den tid eiendommen ble innvilget fritak. HDU- DEL 2359/2015 4/15 DS R Karin Karlsen Søknad om fritak feieravgift gnr 2/2 i Djupvik - Henny Jensen Utgått. HDU- DEL 2363/2015 5/15 DS R Karin Karlsen Søknad om fritak feieavgift, gnr 2, bnr 2 - Henny Jensen Utgått. HDU- DEL 2625/2015 6/15 DS J Birger Olsen Søknad/melding om motorferdsel i utmark i forbindelse med elgtelling Vedtak: Manndalen og Skardalen elgvald v/wilmar Johnsen, 9144 Samuelsberg, kan med direkte hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, jfr. 3 f. gjennomføre telling av elgbestand på Nordnesfjellet jfr. inntegna kart. Det må tas særlig miljøhensyn og ikke påføre naturen større belastning enn høgst nødvendig. HDU- DEL 2748/2015 7/15 DS J Karin Karlsen Søkand om frita feieavgift, gnr 2, bnr 2 Henny Jensen Vedtak: Eiendommen Gnr 2, Bnr 2 gis fritak for feieavgift fra og med Eier plikter å melde fra dersom eiendommen igjen tas i bruk. Dersom dette ikke etterkommes, kan kommunen på vanlige måte kreve full avgift fra den tid eiendommen ble fritatt for avgiftene. HDU- DEL 2749/2015 8/15 DS J Karin Karlsen Søknad om fritak for feieavgift - Gnr 29, Bnr 83 Ina Engvoll Vedtak: Eiendommen gnr 29, Bnr 83 er pga dødsfall ikke lengre i bruk, og eiendommen gis fritak fra og med Det pliktes å melde fra dersom eiendommen igjen tas i bruk. Dersom dette ikke etterkommes kan kommunen på vanlig måte kreve fulle avgifter fra den dato eiendommen ble fritatt for avgiftene. HDU- DEL 2750/2015 9/15 DS J Karin Karlsen Søknad om fritak feieavgift, Gnr 13, Bnr 3 Hallgeir Rundberg Vedtak: Eiendommen Gnr 13, Bnr 3, innvilges fritak for feieavgift fra og med , da eiendommen er i bruk mindre enn 6 uker pr år. Eier plikter å melde fra dersom eiendommen igjen tas i bruk. Dersom dette ikke etterkommes kan kommunen på vanlig måte kreve fulle avgifter fra den tid eiendommen ble fritatt for avgiftene. HDU- DEL 2855/ /15 DS J Karin Karlsen Vannavgifter hytter Robert Simonsen Vedtak: Eier vil få sitt abonnement fakturert på en faktura fra og med 2. termin 2015.

19 Vurdering

20 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/15 Kåfjord hovedutvalg drift Orientering til utvalget Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Hovedutvalget tar informasjonen til orientering. Saksopplysninger Kortfattet orientering fra leder drift og utvikling om status investering og drift, for at hovedutvalget skal ha betryggende informasjon om status på driftssiden og på de ulike investeringer vi står overfor. Investering: Helsesenter - vedtak om prosjektgruppe. Utlyst prosjektledelse for fornying. Idrettshall tomtearbeider igangsatt. Rivning starter mai. Stedsutviklingsprosjekter i rute, Olderdalen og Manndalen/Løkvoll Toaletter i sluttfase Olderdalen Kaier, utbedring, brystningsverk Djupvik i rute Investering varebil, levering primo mai Renovering klasserom/rom på Olderdalen og Manndalen skoler: Gjennomføres i hovedsak under ferietiden (når barna ikke er til stede) Investeringer på skolebygg og rådhus, under vurdering. Ny sak kommer da vi ønsker noe omprioritering av midler til adgangskontroll som er mer kostnadskrevende enn opprinnelig budsjettert. Rassikring: