GENERELL INFORMASJON TILLEGG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GENERELL INFORMASJON TILLEGG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING 2013"

Transkript

1 GENERELL INFORMASJON TILLEGG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

2 Innhold Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 7 B.1 SSBs energistatistikk på kommunenivå... 8 B.2 Energiforbruksdata Hafslund Nett sin elektrisitetsstatistikk... 9 B.3 Forbruksdata fjernvarme... 9 B.4 Behandling av energidataene - temperaturkorrigering...10 Vedlegg C: Bakgrunn for prognosen for stasjonært energiforbruk...11 C.1 Basisprognosen fra C.2 Kommunetilpasset prognose fra Vedlegg D: Biobrenselforbruk og potensial...12 D.1 Biobrenselforbruk i kommunene...12 D.2 Prognose for energipotensial tilvekst bakgrunn for modellen...12 Vedlegg E: Energikilder...14 E.1 Biobrensel...14 E.2 Avfall...15 E.3 Spillvarme...15 E.4 Solenergi...16 E.5 Grunnvarme...17 E.6 Uteluft...18 E.7 Vindkraft...19 Vedlegg F: Normtallsanalyse kommunale bygg...20 Vedlegg G: Energiløsninger...21 G.1 Generelt...21 G.2 Fjernvarme...21 G.3 Eneboliger...21 G.4 Boligområder og tettsteder...23 G.5 Bygg...25 Vedlegg H: Mer informasjon

3 Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser A Alternativ energi: Alternativ energi er en hvilken som helst energikilde som er et alternativ til fossilt brensel. B Balansekvantum: er det høyeste kvantum en kan avvirkes i dag uten at kvantumet må reduseres i framtiden (100 år) (Kilde Rapport Skogressurser i Sør-Østerdal utarbeidet av skog og landskap). Dette er en andel av tilveksten. Bioenergi/biobrensel: energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. C CO 2 -ekvivalent: For å kunne sammenligne utslipp av forskjellige typer gasser, regnes mengden gass om til CO 2 -ekvivalenter. Det vil si den mengden CO 2 som ville ha gitt tilsvarende effekt på atmosfæren og klimaet. E Effekt: energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W]. Energi: evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former, som potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk og så videre. Energianalyse: En gjennomgang av et bygg for å identifisere energieffektiviserende tiltak. Energibruk: bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, for eksempel energibruken til et bygg. Energibærer: fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: et mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet areal og energibruket. Energiforvaltning: styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energimerke: En karakter som forteller hvilket energibehov et bygg har. Energimiks: sammensetningen av ulike energibærere. Eksempelvis kan energibærere brukt i husholdningene i kommunene sammenlignet med historiske tall eller gjennomsnittet i andre kommuner, i fylket og landet. Energiplaner: fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert nytte, for eksempel å senke romtemperaturen. Energitjeneste: den tjenesten vi ønsker utført ved hjelp av energibruket vårt, for eksempel oppvarming, belysning og framdrift. Energiøkonomisering (ENØK): energiøkonomisering, alle de samfunnsøkonomiske forbedringene i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, redusert energiforbruk og mer fleksibilitet. Tiltakene vil føre til et bedre miljø. 3

4 Enova: statlig foretak, etablert for å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Virksomheten finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Se for mer informasjon. Enøkpolitikk: tiltak, virkemiddel og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak. Enøkpotensial: så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. Enøktiltak: atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. EOS: Forkortelse for energioppfølgingssystem. F Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp (sol- bio- og vindenergi). Fossilt brensel: Energi som kommer fra hydrokarbon, olje, kull og gass. Blir produserte over svært lang tid. G Graddag: differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: summen av antall graddager i en periode. Grotvirke: i dette uttrykket inngår kvist, topp og annet treavfall Grønne sertifikater: Produsenter av ny fornybar energi tildeles grønne sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Så forpliktes alle kraftleverandører til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. Norge har inngått samarbeid med Sverige om ordningen. H HN: Hafslund Nett AS Hvite sertifikater: Sertifikater utstedet av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker I ILE: Ikke levert energi Integrert energisystem: distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. K Konsesjon: er en tillatelse fra offentlig myndighet til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. Hensikten med slike konsesjonskrav er at myndighetene ønsker å regulere og kontrollere at virksomheten utøves i samsvar med samfunnets felles beste. Eksempel på selskap som må søke konsesjon er innen energi (nettselskap og fjernvarmeselskap), innen kollektivtransport (drosje, buss og ferger), innen forurensing (bedrifter som forurenser), innen telekommunikasjon (radio- og tv-stasjoner, mobiltelefonnett) Konsesjonsområde: er et geografisk område der et selskap har konsesjon. KILE: Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi (ILE) ble innført av NVE fra I følge NVE skal KILE-forskriften sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, at nettet utnyttes og utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Forskriften skal legge grunnlag for et effektivt kraftmarked og kontroll av nettvirksomheten som et naturlig monopol. 4

5 L LA 21: Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992, der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret til å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundret. Lavenergihus: Et hus som har et lavere energibehov til oppvarming enn kravet i teknisk forskrift. LNG: flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). M Massevirke: er tømmer som inneholder kvalitetskravene til sagbrukene, mindre trærne som må ryddes vekk for at de andre trærne skal vokse seg store. Massevirke sendes til treforedling der det kjemisk eller mekanisk blir behandlet til tremasse og cellulose. Kalles også slip. (Kilde Norske Skog) Mobil forbrenning: Utslipp fra mobil forbrenning omfatter utslipp fra forbrenning av energivarer i transportsektoren Det er kjøretøy, luftfart og skipstrafikken. Det er forbrenning av drivstoff som bensin og diesel. N Naturgass: Fellesbenevnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet. NGU: Norges geologiske undersøkelser NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: samlebenevnelse for energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet "nye" blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Nyttbart balansekvantum: er nettokvantumet som årlig kan tas ut av skogen for salg i overskuelig fremtid. Dette er en andel av balansekvantumet. Dette er gjort for å bevare et volum rot (rotnetto) i skogen. Normtall: Enøk normtall benyttes for å gjøre et estimat av innsparingspotensialet for bygg basert på sted, type og byggeår. Enøk normtall er veiledende verdier for hva energi- og effektbehovet i bygninger bør være etter at lønnsomme enøk-tiltak er gjennomført. O Omgivelsesvarme: I energiutredningen blir energibæreren omgivelsesvarme brukt for å henvise til energien som tas ut fra mediene grunnvarme, sjøvann, renset kloakk osv. Brukt i tilknytning vil fjernvarmeanlegg. Områdekonsesjon: en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi i distribusjonsnettet, det vil si lavere spenning enn 24 kv. Områdekonsesjonær: selskap/bedrift som har konsesjon for en gitt tjeneste i et konsesjonsområde. Oppvarmingssystem: et system som produserer, overfører og distribuerer varme. P Passivhus: Et hus som har et energibehov som er ca 25 % av normal byggestandard. Plusshus: Et hus som produserer mer energi enn det forbruker. Prioritert kraft: er kraft som gir kunden sikker levering, noe dyrere enn uprioritert kraft. Priselastisitet: en verdi som sier hvor mange prosent etterspørselen endrer seg, dersom prisen endrer seg med for eksempel en prosent (Kilde ). Prosessutslipp: utslipp som ikke er knyttet til forbrenning. Eksempler er utslipp fra industriprosesser, fordamping, biologiske prosesser og fra avfallsdeponier. I SSBs oversikt over klimagassutslipp inngår kategoriene olje- og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk og avfallsdeponigass under prosessutslipp. 5

6 S Sagtømmer: er rundvirke som skal anvendes til råstoff for produksjon av trelast (Kilde Samtidighetsfaktor: en faktor som tas hensyn til ved effektberegninger når det er flere tilknytningspunkter i nye felles radielle nett og stikkledninger. Samtidighet til nærings settes generelt til 1, mens det får husholdninger er en faktor som avhenger av antall boenheter (Kilde Hafslund Nett). SSB: Statistisk sentralbyrå Stasjonær forbrenning: Stasjonær forbrenning omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer i ulike typer stasjonære utslippskilder. I den stasjonære forbrenningen fra SSBs inngår utslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponigass. Stasjonære klimagassutslipp: Utslipp fra stasjonær forbrenning som omfatter utslipp fra all forbrenning av energivarer i ulike typer stasjonære utslippskilder. I den stasjonære forbrenningen fra SSBs inngår utslipp fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponigass. T Tilvekst: årlig tilvekst er det volumet den stående skogen øker med på ett år målt i kubikkmeter U Utkoplbar overføring: tidligere kalt uprioritert kraft eller tilfeldig kraft. Kunder som har denne typen tariffvilkår kan bli koblet ut med en viss frist eller momentant avhengig av om det tarifferes etter utkoplingsklausulene klasse I, klasse II eller klasse III. Mer informasjon om tariffvilkår for utkoblbar overføring finnes på: ul.pdf V Vannbåren varme: varmeanlegg som bruker vann til transport av varme. Omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg), og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (nærvarme/fjernvarmeanlegg). Vannkraft: elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi) for eksempel i en elv. Varmeplan: kan og bør være en del av arealplanleggingen for å se på energi- og varmefaktorer. Dette kan være lokale klimaforhold, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. En varmeplan kan inngå som del av en energiplan. Varmepumpe: En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, der varmen blir avgitt. En varmepumpe avgir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde. Benevnelser energi 1 kwh (kilowattime) = 10 3 Wh = Wh 1 MWh (megawattime) = 10 6 Wh = kwh 1 GWh (gigawattime) = 10 9 Wh = 1 million kwh 1 TWh terawattime = Wh = 1 milliard kwh Grunnenhet for effekt er watt, og følgende enheter blir brukt: 1 W (watt) = 1 J/s 1 kw (kilowatt) = 10 3 W = W 1 MW (megawatt) = 10 6 W = kw 6

7 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag De lokale energiutredningene benytter stasjonære forbruksdata på kommunenivå innhentet fra Hafslund Nett (HN), Høland og Setskog Elverk, Statistisk sentralbyrå (SSB). For kommuner med fjernvarme er informasjon hentet fra de aktuelle fjernvarmeselskapene. Statistisk sentralbyrå (SSB) har avsluttet statistikken som viste kommunefordelte forbrukstall for olje, gass, bioenergi og avfall. Statistikken gikk fram til og med år I 2013 utgaven av de lokale energiutredningene er det derfor ikke hentet forbruksdata fra SSB. Det er kun data for elektrisitet og fjernvarme som er oppdatert. For fjernvarme er energibærerne omgivelsesvarme, spillvarme og biogass inkludert, i tillegg til elektrisitet, biobrensel, avfall, olje og gass. Når det gjelder omgivelsesvarme er det i praksis storskala varmepumpeanlegg tilknyttet fjernvarmeproduksjon. Det er per dags dato ikke oversikter over verken antall eller energigevinst fra henholdsvis luft-til-luft, luft-til-vann og vann-til-vann varmepumper. Elektrisitetsforbruket er fordelt på fem brukergrupper. Det er husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Fjernvarme er også presentert i eget kapittel for kommuner der dette er aktuelt. Vedlegg B tar for seg: Informasjon om SSBs energistatistikk på kommunenivå Informasjon om Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverks elektrisitetsstatistikk Informasjon om forbruksdata fjernvarme Behandling av energidataene temperaturkorrigering 7

8 B.1 SSBs energistatistikk på kommunenivå Statistisk sentralbyrå avsluttet publiseringen av kommunefordelt energiforbruk etter publisering av 2009-tall, fordi de mener kvaliteten på dataene er for dårlig. Det samme gjelder klimastatistikken. Det jobbes med å få statistikkene opp igjen, blant annet i samarbeid med ulike offentlige instanser. SSB har offentliggjort at de har planer om publisering av statistikk over fylkesfordelte klimagassutslipp våren Statistisk Sentralbyrå (SSB) har for hvert år i perioden utgitt en statistikk over forbruk av fossilt brensel og biobrensel fordelt på alle landets kommuner. SSBs statistikker inneholder data for årene 1991, 1995 samt for årene SSB har uttalt at kvaliteten på forbruksdataene for årene 1991 og 1995 ikke holder samme nivå som forbrukstallene for de andre årene. Energiutredningen tar derfor for seg energiforbruket i årene I 2011 publiserte SSB tall for stasjonært energiforbruk av elektrisitet, fossil energi og biobrensel i kommunene for 2009, samt oppdatert statistikk for Dette er tilgjengelig i Statistikkbanken på Energiforbruket for 2004 og 2000 er hentet fra statistikken utgitt i Informasjon om forbruket i 2003 er hentet fra energistatistikken som kom ut i 2006, mens forbruket i 2002 er hentet fra statistikken som ble offentliggjort i 2005 og forbruket i 2001 er hentet fra statistikken som ble offentliggjort i Statistikken bygger på nasjonale tall, som er fordelt på kommunene. Fordelingen skjer ut fra faktisk kunnskap om forbruket i kommunen, og ved hjelp av fordelingsnøkler som bygger på relevant bakgrunnskunnskap. Bruken av slike nøkler øker usikkerheten i tallmaterialet. Endringer gjort siden første utgave av den kommunefordelte energistatistikken kom ut i 2004, gjør at forbrukstallene fra de ulike årlige statistikkene ikke er direkte sammenlignbare. Dette ble forbedret når statistikken ble lagt ut på statistikkbanken. Forbruket er fordelt på brukergruppene og energibærerne vist i Tabell B.1. SSB har tidligere ikke oppgitt forbrukstall for fritidsboliger. For årene har SSB oppgitt kun elektrisitetsforbruk for fritidsboliger i statistikkbanken. Fritidsboliger er derfor kun registrert med stasjonært elektrisitetsforbruk i energiutredningen. Elektrisitetsdata er hentet fra nettselskapet. Tabell B.1 Oversikt over brukergrupper og energibærere i SSBs statistikk Brukergrupper Husholdninger Tjenesteyting Industri og bergverk Primærnæringer Fritidsboliger (fra 2005, kun elektrisitet) Energibærere Petroleumsprodukter Kull, kullkoks, petrolkoks Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Biobrensel Ved, treavfall, avlut Gass Avfall 8

9 B.2 Energiforbruksdata Hafslund Nett sin elektrisitetsstatistikk Tallene for elektrisitetsforbruk er framskaffet av Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk. Elektrisitetsforbruket for perioden kommer direkte fra E-Rapp. Dette gjelder både prioritert og uprioritert kraft. E-Rapp er et elektronisk rapporteringssystem som blant annet energiselskapene bruker for å rapportere forbruksdata under ulike kategorier til NVE. Forbruket av prioritert kraft i 2003 er hentet fra de lokale energiutredningene fra Forbrukstall av prioritert kraft for årene 2000, 2001 og 2002 er oppgitt med rådata fordelt på tre brukergrupper, Se Figur B.1. For å kunne se utviklingen i forbruket innen hver brukergruppe, er dette forbruket fordelt på de samme brukergruppene som SSB har brukt i sin statistikk. For årene blir det brukt fordelingsnøkler basert på forbruket i Det vil si at dersom husholdningene i en gitt kommune brukte 95 GWh elektrisitet i 2003 og primærnæringene brukte 5 GWh, vil husholdningene få 95 % av forbruket i gruppen Husholdninger og jordbruk i årene 2000, 2001 og 2002, mens primærnæringer får 5 % av forbruket. Tidligere inndeling brukergruppe Før Lokal energiutredning 2006 Husholdninger og jordbruk Fritidsboliger Næring, prioritert kraft Figur B.1 Brukergrupper benyttet tidligere i forhold til årets inndeling Inndeling brukergrupper Lokal energiutredning 2011 Husholdninger Primærnæringer Fritidsboliger Tjenesteyting Industri og bergverk Forbruket av uprioritert kraft er for perioden registrert for hver kommune i sin helhet, og ikke fordelt på brukergruppe. Dette forbruket er fordelt på brukergruppene etter samme prinsipp som prioritert kraft. Her er det prosentvis andel av forbruket i 2004 som ligger til grunn for fordelingen i perioden B.3 Forbruksdata fjernvarme For å få historiske data og prognoser for fjernvarmeutvikling i aktuelle kommuner er det tatt direkte kontakt med de aktuelle fjernvarmeselskapene. Det har blitt oppgitt størrelse på energiproduksjon, fordeling av energibærere og prosentfordelig på type kundegrupper. 9

10 B.4 Behandling av energidataene - temperaturkorrigering De historiske forbrukstabellene i energiutredningen er temperaturkorrigerte. Med temperaturkorrigert forbruk menes at det målte energiforbruket for et gitt år med tilhørende klimadata korrigeres til et referanseår med normalt klima i perioden Slik kan energiforbruket fra år til år sammenlignes uten at det klimaavhengige energiforbruket til oppvarming influerer på resultatet. I beregningene er det benyttet klimadata for nærmeste målestasjon som referanse. Klimadata er hentet fra Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI). Energiforbruk som er temperaturkorrigert er blitt korrigert ved bruk av følgende formel: Temp.korrigert energiforbruk = Energiforbruk i aktuelt år x (Temp.avhengig %-andel) x (Grd normal år/ Grd målt år) + Temp.uavhengig %-andel Den prosentvise andelen av elektrisitetsforbruket som er avhengig av temperaturen, varierer mellom brukergruppene. Etter tilråding fra NVE er det benyttet følgende andeler: Tabell B.2 Temperaturavhengig andel for ulike brukergrupper Brukergruppe Temperaturavhengig andel Husholdninger 0,55 Tjenesteytende sektor 0,5 Primærnæring 0,5 Industri 0 Fjernvarme 1 Det er antatt at alt forbruk av biobrensel, petroleumsprodukter, gass og fjernvarme går til oppvarming, og hele dette forbruket er derfor temperaturkorrigert for alle brukergrupper bortsett fra industrien. Resten av andelen fylles opp med forbruk av elektrisitet. Graddagene (Grd) registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 C om høsten til den passerer 9 C om våren, se Figur B.2. Graddagene forteller hvor stort fyringsbehov det har vært i løpet av fyringssesongen. Figur B.2 Fyringssesongen Figur 1 Fyringssesongen 10

11 Vedlegg C: Bakgrunn for prognosen for stasjonært energiforbruk I henhold til NVEs veileder for de lokale energiutredningen ble det for Lokale energiutredninger 2011 laget en basisprognose der utgangspunktet er gitt av NVE. Det ble i tillegg utarbeidet en kommunetilpasset prognose som benytter kommunens befolkningsprognose der den er opplyst om, og som tar høyde for andre utviklingstrekk. Etter at SSB ikke lenger gir ut kommunefordelte forbruksdata for ved, olje og gass er det ikke lenger mulig å utarbeide tilsvarende prognoser for utviklingen i energiforbruket på kommunenivå. Den kommunetilpassede prognosen fra 2011 er derfor tatt med i 2013-utredningen. C.1 Basisprognosen fra 2011 Følgende forutsetninger fra NVE gjelder for prognosen: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden I tillegg er forbruket innen fritidsboliger satt konstant. For prognosen er det tatt utgangspunkt i det temperaturkorrigerte forbruket i Forbruksøkningen, eller forbruksreduksjonen for kommuner med negativ befolkningsvekst, er lagt til forbruket av elektrisitet. Forbruket av de andre energibærerne er satt konstant. C.2 Kommunetilpasset prognose fra 2011 For å utarbeide en alternativ prognose er det benyttet underlag fra NVE-rapport 9/2011 Energibruk. Energibruk i Fastlands-Norge. Den kommunetilpassede prognosen tar utgangspunkt i basisprognosen, men inkluderer: Kommunens egen befolkningsprognose Utbyggingsplaner for fjernvarme, både når det gjelder forbruk av alternative energikilder og fordeling på brukergrupper 50 % energieffektivisering per innbygger i husholdninger og 40 % innen tjenesteytende sektor for nye innbyggere (pga skjerpede krav til nye bygg, se NVE-rapport) Overgang fra petroleum til biobrensel Konstant forbruk innen primærnæringen Økt eller redusert aktivitet per innbygger innen tjenesteytende sektor der utviklingen de siste årene tilsier det 11

12 Vedlegg D: Biobrenselforbruk og potensial Dette vedlegget kommenterer tallmaterial for biobrensel i rapporten samt gir en forklaring på modellen som er benyttet for å beregne energipotensialet i tilveksten i kommunen. D.1 Biobrenselforbruk i kommunene SSBs forbrukstall for biobrensel per kommune er basert på SSBs forbruksundersøkelse, som er en årlig spørreundersøkelse til husholdningene. Tallene er brutt ned på fylkesnivå ved hjelp av spørsmål i Levekårsundersøkelsen. For å komme ned på kommunenivå benyttes sammenhengen mellom vedforbruk og kommunestørrelse. Mindre folkerike kommuner har lettere tilgang til ved og fyrer mer per ildsted. Les mer: /notat_ pdf. Statistikken ble avsluttet med publiseringen av 2009-tall. Skogvirke avvirket for ved til brensel er en statistikk som SSB har gitt ut for perioden og Statistikken ble avviklet i 2006 hovedsakelig på grunn av den store usikkerheten i tallmaterialet. Forbruksundersøkelsen viser i følge SSB at 1/3 av veden er kjøpt, mens resten er skaffet gratis (på nasjonalt nivå). Den veden som skaffes gratis er ved som er hugget på egen tomt, fått av naboer og kjente osv. D.2 Prognose for energipotensial tilvekst bakgrunn for modellen Årlig tilvekst er det volumet den stående skogen øker med på ett år målt i kubikkmeter. Tilvekst er en energiressurs og består av ulik råstoffer som: ordinært tømmersortiment (sagtømmer, massevirke, slip) heltrevirke grotvirke (hogstavfall, kvist, topp, avkapp og annet vrakvirke) Balansekvantum er det høyeste kvantum som kan avvirkes uten at kvantumet må reduseres i framtiden (100 år), gitt et bestemt skogbehandlingsprogram. Norsk institutt for skog og landskap er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Disse oppga høsten 2007 at balansekvantumet tilsvarte mellom % av tilveksten. Det er antatt at utnyttbart balansekvantum tilsvarer 80 % av tilveksten i beregningsmodellen. Antagelse av hvor mye av det nyttbare balansekvantumet som kan utnyttes er vist i Tabell D.1 sammen med brennverdiene for de ulike tretypene. Enkelte kommuner har oppgitt egne andeler for hva som er egnet til biobrenselformål. Tabell D.1 Grunnlagsdata for beregninger - tilvekst Gran Furu Lauv Prosentandel av nyttbart balansekvantum som kan utnyttes (%) 2, Effektiv brennverdi ferskt virke (kwh/fm 3 ) For gran er det kun tatt hensyn til potensialet for grotvirke, da massevirke regnes for kostbart og tynning ikke biologisk forsvarlig. Et uttak på ca. 0,025 fm 3 grotvirke per avvirket fm 3 gran (2,5 %) er antatt. Dette tilsvarer ca. 10 % av teoretisk beregnet mulig kvantum. For furu og lauvtrær er grotvirke ikke aktuelt, men det er potensial å ta ut både ordinært massevirke samt tynning/heltrevirke. For furu er det antatt 35 % av nyttbart balansekvantum kan tas ut i massevirke, og at tynning tilsvarer ca. 0,06 fm 3 heltrevirke per avvirket fm 3 (6 %). 12

13 For lauvtrær er det antatt at 50 % av nyttbart balansekvantum kan tas ut i massevirke, og at tynning tilsvarer ca. 0,06 fm 3 heltrevirke per avvirket fm 3 (6 %). 0,06 fm 3 heltrevirke per avvirket fm 3 tilsvarer ca. 25 % av teoretisk beregnet mulig kvantum. Datagrunnlaget om tilvekst samt prosentfordeling på tretype er innhentet fra skogbrukssjefene i de ulike kommunene. Energipotensial tilvekst KOMMUNEN = 0,9 x 0,9 x ((Tilvekst GRAN x Prosentandel GRAN x Brennverdi GRAN ) + (Tilvekst FURU x Prosentandel FURU x Brennverdi FURU ) + (Tilvekst LAUVTRÆR x Prosentandel LAUVTRÆR x Brennverdi LAUVTRÆR )) 13

14 Vedlegg E: Energikilder E.1 Biobrensel Alt biologisk materiale kalles med et samlebegrep for biomasse. Biomasse som brukes til energiformål kalles biobrensel, som er en fornybar energikilde. Ved, flis, pellets og halm er eksempler på biobrensel. Så lenge man tar ut mindre biomasse enn det som kommer til hvert år, vil man kunne bruke denne energikilden uten at den tar slutt. I Norge er den årlige tilveksten av biomasse så stor at det ikke er en reell begrensning. Når biomasse vokser i naturen tar det opp CO 2. Denne CO 2 -mengden slippes ut når man brenner biomassen. Den samme CO 2 -mengden hadde sluppet ut i den naturlige råtningsprosessen dersom man ikke hadde brent biomassen. Man ser derfor at biobrensel er en CO 2 -nøytral energikilde, det vil si at bruk av biobrensel ikke fører til økte utslipp av CO 2 til atmosfæren. Erstatter man bruk av 1 TWh fyringsolje med biobrensel, kan man regne at Norges totale CO 2 -utslipp reduseres med 1 %. E.1.1 Foredlet biobrensel Pellets og briketter er eksempler på foredlet biobrensel. Se Figur E.1 og E.2. Pellets er biomasse som er presset sammen til små sylindere med diameter mindre enn 20 millimeter. Dette gjør at energiinnholdet per volumenhet blir høyere enn for uforedlet biomasse. De vanligste størrelsene på pellets er 6, 8 og 12 millimeter i diameter. De små dimensjonene gjør at pellets kan håndteres omtrent som flytende brensel. De fraktes i tankbil og brennes gjerne i pelletskaminer. Pelletskaminene er enkle å bruke, de er termostatstyrt og har automatisk inntak av brensel samt en vifte som sprer varmen i rommet. Det vil si at styringen av pelletskaminen er avhengig av elektrisitet. Pelletskaminen har egen tank til lagring av pellets, og en full tank pellets rekker til mellom 10 og 50 timers fyring i husholdninger. Figur E.1 Pellets Briketter er større sylindere av sammenpresset treflis eller annen biomasse. Vanlig diameter på briketter er 50, 60 eller 75 millimeter. Den høye energitettheten gjør at briketter tar mindre plass og derfor er lettere å transportere og oppbevare enn ved. Briketter kan brennes i vanlige vedovner, men på grunn av at energitettheten er høyere enn for ved må man ta visse forhåndsregler. Man må blant annet ikke legge flere enn to eller tre briketter om gangen. Figur E.2 Brikettproduksjon i Åmli Figur E.3 viser en vedkubbe og en brikett med like høyt energiinnhold. Pellets og briketter produseres ofte av avfall fra trevareindustri. I 2010 ble det produsert i overkant av tonn briketter i Norge, dette er en økning på 3 % i forhold til Det ble importert tonn, en økning på hele 74% i forhold til Salget av briketter i Norge økte med 16% fra 2009 til Eksporten ut av Norge økte med hele 258 %. Figur E.3 Brikett og vedkubbe med samme energiinnhold 14

15 Pelletsproduksjonen ble redusert med 3,3 % fra 2009 til Salget av pellets i Norge gikk opp med over 36 %, mens eksporten ble kraftig redusert med 87 %. Dagens pelletskjeler har en virkningsgrad på 95 %. E.1.2 Halm Halm er et biprodukt fra kornproduksjon, se Figur E.4. Det blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. I Norge har vi kornproduksjon på omtrent 3,5 millioner dekar. Dersom man regner med at man får 350 kg halm pr dekar, og at brennverdien for halm er 4 kwh/kg, får vi potensiell varmeproduksjon fra halm i Norge på 4,5 TWh årlig. Svært lite av dette er utnyttet i dag, til tross for at mange gårdbrukere har problemer med å finne en fornuftig anvendelse av halmen. Figur E.4 Halmball Halmen kan utnyttes til energi i form av baller, briketter eller pellets. I Norge er det vanlig å presse halm til rundballer ved innsamling av halm. Disse kan brennes direkte som de er, men det krever en del lagringsplass. Dagens halmfyringsanlegg vil ofte ha en virkningsgrad på mellom 80 og 90 %. E.2 Avfall Avfall deles gjerne inn i husholdningsavfall og industriavfall. Husholdningsavfall hentes av renovasjonsselskapene, og er kommunens eiendom. Det er i dag et betydelig underskudd på forbrenningskapasitet med energiutnyttelse i Norge og resten av Europa. Avfall er transportfølsomt og det vil være gunstig for den videre utvikling av renovasjonsavgiftene at det finnes forbrenningskapasitet i rimelig nærhet til avfallets kilde. Loven har også krav om energiutnyttelse, det vil si at avfallsforbrennings-anlegget må ha mulighet for avsetning av energien, for eksempel til en industribedrift eller til et fjernvarmenett. Etablering av et avfallsforbrenningsanlegg medfører investeringer på flere hundre millioner kroner. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 er det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. Dette innebærer at avfallsbransjens infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Virkningsgraden i forbrenningsanlegg vil være avhengig av den tekniske løsningen i anlegget. E.3 Spillvarme Omtrent halvparten av den stasjonære energibruken her i landet foregår i industrien, først og fremst innen kraftkrevende industri og treforedling. En del av denne energien bindes i produktet, mens resten slippes ut som spillvarme i form av oppvarmet vann, damp eller røykgass. Temperaturen på spillvarmen kan være fra flere hundre grader til et par grader over omgivelsestemperaturen. Kvaliteten på varmen varierer tilsvarende. For at det skal være interessant å gjenvinne energi i spillvarme, må det være en etterspørsel etter energien. Figur E.5 Kraftkrevende industri 15

16 Energiprisen som kan oppnås må forsvare investeringer for å tilrettelegge for gjenvinning. Virkningsgraden i anlegg som utnytter spillvarme vil være avhengig av temperaturforhold og den tekniske løsningen i anlegget. E.4 Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon med solcellepanel, til oppvarming av varmt vann ved solfangere eller til belysning og oppvarming av rom ved direkte solinn-stråling. E.4.1 Solcellepanel Figur E.1 Solcellepanel Bruk av solcellepanel til elektrisitetsproduksjon i Norge har tidligere kun vært aktuelt i bygninger som ligger langt fra elektrisitetsnettet. I forbindelse med nye energiløsninger er solcelleproduksjon i boliger og bygg mer og mer aktuelt. I dag finnes det ulike typer solcelleløsninger hvor solcellene i større grad er integrert i bygningskroppen enn tidligere. Dette øker fleksibiliteten på hvor solcelle kan brukes. Bildet i Figur E.1 viser et tradisjonelt solcellepanel. Hvor mye elektrisitet som produseres i et solcellepanel avhengig av størrelsen på panelet og mengden sollys som treffer panelet. Solcellepaneler er derfor mer brukt i andre deler av verden med jevnere solinnstråling over året. Typisk virkningsgrad i et solceleanlegg er %. E.4.2 Solfangere Solfangere bruker energien i sollyset til å varme opp vann. De består av en svart plate, gjerne montert på hustaket, som varmes opp av sola. For at varmen ikke skal slippe ut, plasseres en glassplate over. Mellom disse to platene går det rør med vann som varmes opp av energien den svarte plata samler opp. I tillegg må man ha en vanntank, der man samler det varme vannet til det skal brukes. Vannet kan brukes både til varmt tappevann og til oppvarming av huset. Solfangere er ikke veldig utbredt i Norge, men de som er installert har gitt betydelige reduksjoner i elektrisitetsutgiftene. Se prinsippskisse i Figur E.6. Lenger sør er bruken mye mer utbredt, og i middelhavslandene dekker solfangere en betydelig del av varmtvannsbehovet til husholdningene. Figur E.6 Solfanger Virkningsgraden i et solfangeranlegg avhenger av forskjellen mellom varmemediets temperatur ut av solfangeren og omgivelsenes temperatur for noen ulike typer solfangere. Omlag 20 % av solenergien som treffer solfangeren går tapt gjennom refleksjon fra dekkflaten, jo flere dekklag desto større tap, se figur E8. 16

17 Figur E. 8 Virkningsgrad på solfanger E.4.3 Passiv solvarme Alle bygninger nyter godt av sollys til belysning og oppvarming, såkalt passiv solvarme. Er man litt bevisst, kan man utnytte større energimengder fra sola. Store vinduer mot sør og vest er et enkelt tiltak som vil øke utnyttelsen av energi fra sola. Et annet tiltak er å bygge den sydvendte veggen som en solvegg. Det vil si en tykk, svartmalt vegg av stein eller betong som absorberer mye varme i løpet av en dag i sola. Varmen transporteres langsomt gjennom veggen og inn i rommet, og på den måten vil den varme opp rommet også etter at sola har gått ned. Se Figur E.. Figur E.9 Passiv solvarme E.5 Grunnvarme Grunnvarme er energi som er lagret i grunnen under oss. Varmen som er lagret her kommer fra sola og fra jordas indre. Denne energien kan vi utnytte til å varme opp bygg og boliger ved hjelp av varmepumper. Varmepumper utnytter lavtemperatur varmekilder og hever temperaturen slik at vi kan bruke den til romoppvarming. Til dette trengs det elektrisitet. Varmepumper leverer mellom 2 og 4 ganger så mye varme som elektrisiteten de bruker, og er derfor et miljøvennlig og energieffektivt alternativ til helelektrisk oppvarming. Grunnvarmeanlegg kan brukes til oppvarmings- og/eller kjølingsformål. Grunnvarme kan utnyttes på tre forskjellige måter; jordvarme, borehull i fjell og grunnvann. E.5.1 Jordvarme En slange med frostvæskeblanding graves ned i grøfter som er mellom 60 og 150 cm dype. Slangen har vanligvis diameter på 40 millimeter. Frostvæsken henter varme fra jorda rundt slangen, og leverer den til varmepumpa. Grøftene må være 1,5 m fra hverandre. Se Figur E.10. Dette er en arealkrevende måte å utnytte grunnvarme på, for å dekke behovet til en vanlig enebolig vil man bruke et areal på m 2. Metoden har relativt lave investeringskostnader, men ved feil dimensjonering av systemet kan man oppleve forsinket vår, på grunn av at systemet trekker for mye varme fra grunnen. Figur E.10 Jordvarme 17

18 E.5.2 Borehull i fjell Her utnytter man varmen i fjellgrunnen. Dette gjøres ved at man borer et meter dypt hull i grunnen, en såkalt energibrønn. En slange med frostvæskeblanding monteres ned i hullet. Frostvæsken tar opp varme fra grunnfjellet og -vannet rundt slangen. Se Figur E.71. Denne løsningen krever lite areal, diameteren på borehullet er som regel 15 cm. På overflaten er et kumlokk det eneste som synes. Energipotensialet i en slik energibrønn er avhengig av temperatur og varmeledningsevne til grunnen. E.5.3 Grunnvann Figur E.7 Energibrønn Ved bruk av denne metoden pumpes grunnvannet opp fra meter dype brønner med diameter på cm. Grunnvannet varmeveksles direkte mot varmepumpen, uten å benytte frostvæske først. Dette gjør at man får utnyttet grunnvarmen bedre. Potensialet til slike brønner er avhengig av temperaturen på grunnvannet og mengden vann som pumpes opp. Det er vanlig å pumpe opp mellom 5 og 25 liter vann per sekund. Denne løsningen krever lavere investeringer enn energibrønner, men man får problemer ved frost, og vannkvaliteten må være god. Grunnvann har omtrent 20 ganger bedre varmeledningsevne enn luft. Dette fører til at det kun er den vannfylte delen av borehullet som kan utnyttes. Grunnvannsnivået ligger ofte 1 10 meter under terrengoverflaten. Denne måten å utnytte grunnvarmen på har relativt høye investeringskostnader, men har også lang levetid, er driftsikker og varmekilden har stabil temperatur. E.5.4 Utbredelse grunnvarme Til tross for at grunnvarme er en meget miljøvennlig varmekilde, er det fremdeles lite utbredt i Norge. En av årsakene til dette kan være de høye investeringskostnadene. Norges Geologiske Undersøkelse har en oversikt over alle grunnvarmeanlegg som finnes i Norge i dag. Disse forsyner enkelthusholdninger og over 200 større bygninger med grunnvarme. Større bygg er i hovedsak skoler, aldershjem, og kontorbygg, men det er også noen boligkomplekser. De fleste brønnene ble bygget etter tusenårsskiftet. E.5.5 Grunnvarmepotensial I prinsippet kan man bore energibrønner hvor som helst. Men prisen på brønnene avhenger av grunnforholdene på det aktuelle stedet. Er berggrunnen veldig kompakt, slik at det er lite vann i grunnen, vil varmeoverføringen bli lavere, og man må ha flere brønner. Brønnene må da også være lenger fra hverandre. Dersom det er mye sand over fjellet, vil man måtte fòre med rør. Det vil si at man borrer inne i et rør som forhindrer sanden fra å rase ned i brønnen. Dette er også svært fordyrende. E.6 Uteluft En luft-til-luft varmepumpe virker motsatt av et kjøleskap, det vil si at den tar varme fra kald luft og bruker den til å varme opp varm luft etter å ha hevet temperaturen. Dette bruker den elektrisitet til, og en typisk luft-til-luft varmepumpe avgir tre ganger så mye energi som den bruker. Ulempen er at den fungerer dårligst ved store temperaturforskjeller, det vil si når det kaldt ute. Blir det for kaldt bør varmepumpa slås av, og man bør derfor ha full tilleggsvarme. En varmepumpe som passer for en enebolig koster rundt kr

19 Dersom man har vannbåren varme kan man også bruke uteluft som energikilde, da må man benytte en luft-til vann varmepumpe. Her vil man ha de samme ulempene som ved en tradisjonell luft-til-luft varmepumpe. En varmepumpe av denne typen koster mellom kr E.7 Vindkraft Vindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskala elektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produsere strøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg i kombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned. NVE har fått utarbeidet et vindatlas som viser ressursene for vindkraft i Norge. Denne er tilgjengelig med informasjon om middel årsvind i kartutsnitt på nettsiden Figur E.8 Fra Fjeldskår vindmøllepark 19

20 Vedlegg F: Normtallsanalyse kommunale bygg I normtallsanalysen for å bestemme ENØK-potensialet for kommunale bygg benyttes ENØK Normtall fra Enova for skolebygg, barnehage, kontorbygg, sykehjem og boliger, dersom byggår er oppgitt. Dersom byggeår ikke er oppgitt er det benyttet tall fra 1997 i ENØK normtall. For idrettsbygg, kulturbygg, svømmehall benyttes Enovas Byggstatistikk 2011, siden disse byggtypene ikke er oppført i ENØK Normtall. ENØK Normtall er basert på referanseverdier som beskriver bygningstype etter at lønnsomme ENØKtiltak er gjennomført f.eks etterisolering, oppgradering av automatikk, varmegjenvinning, etablering av EOS osv. Det er tatt hensyn til at det i praksis ikke er mulig å oppnå en drift som er 100 %. ENØK Normtall fra Enova er delt inn etter kriterier vist i tabellen under: Bygningstype Byggeår Klimasoner Kontorbygg Sykehjem Lager 16 C Barnehage Barne- og ungdomsskole uten gymsal Universitet og høyskole uten gymsal Enebolig Rekkehus Boligblokk Byggforskrift 1997 Byggforskrift 1987 Eldre bygg Følgende to klimasoner benyttes avhengig av om kommunen ligger ved kysten eller i innlandet: 1. Sør-Norge, innland 2. Sør-Norge, kyst Enovas Byggstatistikk 2008 er basert på energiforbruk fra bygg som kommuner i Norge innrapporterer til Enova. I 2008 statistikken er det rapportert inn bygninger fra 245 kommuner. Bygningstyper i byggstatistikken er delt inn på følgende måte: Boligblokk Industribygning Lagerbygning Kontorbygning Forretningsbygning Ekspedisjons- og terminalbygning Telekommunikasjonsbygning Garasje- og hangarbygning Hotellbygning Bygning for overnatting Restaurantbygning Skolebygning Universitets- og høyskolebygning Museums- og biblioteksbygning Idrettsbygg Kulturhus Bygning for religiøse aktiviteter Sykehus Sykehjem Primærhelsebygning Beredskapsbygning 20

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Versjon 20.12.2011 Innhold Vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 8 B.1 SSBs energistatistikk

Detaljer

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011

Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Vedleggsdel Lokal energiutredning 2011 Versjon 05.01.2012 Innhold Vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer/ forkortelser/ benevnelser... 3 Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... 7 B.1 SSBs energistatistikk

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Vedleggsdel tilhørende Lokal energiutredning 2009 -Generell del

Vedleggsdel tilhørende Lokal energiutredning 2009 -Generell del Vedleggsdel tilhørende Lokal energiutredning 2009 -Generell del Innhold vedleggsdel Innhold vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer og benevnelser... iv Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag... vii B.1

Detaljer

Vedleggsdel tilhørende Lokal energiutredning 2007

Vedleggsdel tilhørende Lokal energiutredning 2007 Vedleggsdel tilhørende Lokal energiutredning 2007 Innhold vedleggsdel Innhold vedleggsdel Vedlegg A: Ordforklaringer og benevnelser...iv Vedlegg B: Informasjon om datagrunnlag...vi B1: Energiforbruksdata...vi

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune

Lokal energiutredning 2012. Namdalseid kommune Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213 Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE

ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Lokal energiutredning 2013 Rygge og Råde 11/2-2014 LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune

Lokal energiutredning 2012. Meråker kommune Lokal energiutredning 2012 Meråker kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 MERÅKER 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer