Forord. Biogass i Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Biogass i Hordaland"

Transkript

1

2

3 Forord I denne rapporten ser vi på hvilke muligheter som ligger i økt produksjon og bruk av biogass i Hordaland. Ambisjonsnivået i prosjektet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av alle aspekter ved biogass, men å gi en kort introduksjon til hva biogass er, hvordan den kan produseres og hvilke bruksområder som er aktuelle. Hovedfokus er på hvordan produksjon og bruk av biogass praktisk kan realiseres i Hordaland På grunn av avvikling av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, blir enkelte regioner som økonomisk kom dårligere ut, kompenserte med midler til utvikling av såkalte bransjerettede tiltak. I Hordaland er olje og gass et av satsningsområdene for bransjemidler, og følgende kommuner faller inn under ordningen: Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Bømlo, Etne, Tysnes, Kvinnherad, Masfjorden, Fedje og Modalen. Hovedvekten ligger altså på regionene Hardanger og Sunnhordland. Fordi hovedvekten av finansieringen av dette prosjektet kommer fra disse midlene og fordi det blant annet i Bergensregionen alt er etablert et forbrenningsanlegg for avfall, der varmeenergien blir brukt til fjernvarme, er den delen av rapporten som omhandler bruk av biogass konsentrert om de såkalte kompensasjonsområdene. Rapporten er et samarbeid mellom Naturvernforbundet Hordaland (NVH) og Hordaland Olje og Gass (HOG), og arbeidet er utført av Erlend Randeberg, John Martin Jacobsen og Astrid Håvik. Mange har kommet med innspill i prosessen, og vi takker med dette for hjelpen. Side 1 av 43

4 Sammendrag Biogass brukes som et samlebegrep for gasser som dannes ved anaerob (uten oksygen) nedbrytning av organisk materiale. Både deponigass og gass fra ulike reaktoranlegg er omfattet av begrepet. Biogass kan produseres av ulike avfallsressurser, og slik avfallsbehandling er blant de mest miljøvennlige måtene å utnytte avfall på. Biogass består hovedsakelig av metan, karbondioksid og små mengder av andre gasser. Trusselen om farlige klimaendringer tilsier at en vesentlig større del av energiforbruket må baseres på fornybare kilder. I dette bildet kan biogass spille en viktig rolle, både for produksjon av elektrisitet, varme og som drivstoff. I Norge finnes det til nå 65 anlegg som produserer biogass, de fleste fra deponier og renseanlegg av kloakkslam. Drøye 40 av anleggene er oppsamlingsanlegg fra deponier, der biogassproduksjonen skjer uten regulering. Disse anleggene er etablert primært etter pålegg fra miljømyndighetene om å ta hånd om metanutslipp, som et klimatiltak. Deponigassen fakles derfor i mange tilfeller direkte, men brukes også i begrenset omfang til elproduksjon og oppvarming. Ressurser som kan brukes til å produsere biogass omfatter en lang avfallsfraksjoner fra husholdninger, landbruk, fiskeindustri, næringsmiddelindustri og avløp. En verdikjede for oppsamling av avfallsressurser og distribusjon av biogassen er nødvendig for å realisere potensialet. Forbud mot bruk av matavfall fra storhusholdninger som fôr til griser blir innført i Norge fra Dessuten innføres trolig et deponeringsforbud for alt biologisk nedbrytbart materiale fra Dette betyr at betydelige avfallsmengder må behandles på alternativ måte i nær framtid, og at det kan bli frigjort råstoffer til biogassproduksjon. I tillegg er det ventet store endringer i rammebetingelsene for støtte til introduksjon av ny fornybar energi i årene som kommer, som følge av de nasjonale forpliktelsene innen klimaområdet. I denne rapporten er blant annet potensialet for produksjon av biogass i Hordaland gjennomgått. Det teoretiske potensialet for biogassproduksjon i fylket er anslått til minst 22 millioner m 3 metan, noe som tilsvarer energibehovet for omkring boliger. Det største potensialet finnes i matavfall, og deretter slam. I tillegg har man i fylket store ressurser i form av fiskeavfall, men for disse ressursene har det vært vanskelig å få en oversikt. I vurderingen av aktuelle produksjonssteder for biogass i fylket, er det derfor først og fremst fokusert på allerede etablerte slam- og avfallsbehandlingsanlegg. For at en tilrettelegging for bruk av biogass skal kunne forsvares økonomisk, er man avhengig av minst én stabil og relativt stor kunde. Aktuelle prosjekter kan være større, offentlige bygg med vannbåren varme installert, industribedrifter med behov for prosessvarme, nye utbygginger med vannbåren varme eller som drivstoff i transportsektoren. Det vil være en stor fordel dersom gassen kan brukes nær produksjonsstedet, og dersom den kan innføres i allerede etablerte naturgassystem. Mulighetene for produksjon og bruk av biogass i Hordaland er store. Det finnes flere kilder og potensielle brukere av biogass i fylket, men i første omgang vil vi råde til videre utgreiing og satsing på kommunene Odda og Stord/Fitjar. Side 2 av 43

5 1 Innhold Forord... 1 Sammendrag Innhold Innledning Energi og miljø Energibruk Avfall og ressurser Bioenergi og klima Biogass hva og hvordan Produksjon Sammensetning av biogassen Kvalitetskrav til biogass Kilder for produksjon Sammendrag Bruk av biogass og råtnerest Eksergi/ energikvalitet Biogass til varmeproduksjon Biogass til kogenerering Biogass som drivstoff Transport av energibærer Fiberrest Sammendrag Status og rammebetingelser for biogass Status for biogass i Europa Tyskland Sverige Danmark Norge Biogass i Hordaland Rammebetingelser for biogass Rammebetingelser for biogass i Europa Rammebetingelser for biogass i Norge Rammevilkår for bruk av biogass til energiproduksjon Avgifter og kvotesystem for CO Pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet Sammendrag Kilder og ressurser for biogass i Hordaland Matavfall Oversikt over behandling av matavfall i Hordaland Matavfall fra storhusholdninger og bedrifter Fiskeri Landbruksavfall, både gjødsel og planter Hestegjødsel Gjødsel fra høns Grasproduksjon i Hardanger og Sunnhordland Grasproduksjon i Bergen Slakteavfall Avfall fra næringsmiddelindustrien Slam, først og fremst fra kloakk Deponigass Andre kilder Side 3 av 43

6 6.9 Oppsummering av potensialet for biogassproduksjon i Hordaland Konklusjon Bruk av biogass i Hordaland Hva ser vi etter? Potensiale for bruk av biogass i tiltaksområdene Oppsummering Diskusjon og konklusjon Referanser Vedlegg A. Biogasspotensiale for ulike råstoffer Side 4 av 43

7 2 Innledning 2.1 Energi og miljø Nesten alle tenkelige aktiviteter i et samfunn trenger energi. Energien kan være brennstoff til oppvarming, drivstoff i kjøretøyer og utstyr, eller elektrisitet til maskiner og apparater. Energien kan komme fra mange ulike kilder, som kull eller vannkraft. Vi vil i denne rapporten se på produksjon av biogass til varme-, kraft/varme- og transportformål. Grovt sett kan man skille mellom to typer energikilder fornybare og ikke-fornybare. De fornybare er energikilder som konstant blir erstattet av naturens eget kretsløp etter hvert som de brukes. Eksempler på fornybare energikilder er vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgeenergi og solenergi. Strengt tatt er alle disse energiformene solenergi, fordi sola bidrar med innkommende energi og driver naturens kretsløp. Ikke-fornybare energikilder erstattes derimot ikke av naturens kretsløp i samme hastighet som de blir brukt, men trenger millioner av år på å bli fornyet. Blant disse har vi olje, gass og kull. 2.2 Energibruk Samfunnets behov for energi bestemmes gjennom en rekke forhold. Transportsektorens energibehov bestemmes av reisemønster, type reisemidler, reiseavstander, infrastruktur, arealbruk med mer. Mengden energi som kreves til oppvarming av bygningsmassen er blant annet bestemt av byggemønster, boligstørrelse, plassering i landskapet, klima, isolasjon og type oppvarming. Spesielt for Norge er den store andelen direkte elektrisk oppvarming: I Norge blir 77,7 prosent av energibruken i husholdninger dekket av elektrisitet, og av denne elektrisiteten går 65 prosent til oppvarmingsformål (SSB, 2005). Norge har også mye kraftkrevende industri, som bidrar til et høyt elektrisitetsforbruk, og Norge ligger dermed på en suveren førsteplass i verden når det gjelder forbruk av elektrisk energi per innbygger. I likhet med land det er naturlig å sammenligne seg med, øker energibehovet i Norge år for år. Begrensing av energiveksten er et politisk mål, og i Energimeldinga (St.mld.nr. 29 ( )) heter det: Regjeringen må føre en aktiv politikk for å begrense energiforbruket og redusere avhengigheten av elektrisk oppvarming. ( ). Energibruken må begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. 2.3 Avfall og ressurser Norge har et nasjonalt mål om at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og i 2010 skal mengden avfall til sluttbehandling være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde (Miljøverndepartementet, 2002). Figur 1 viser utviklingen i produksjon av våtorganisk avfall og slam i Norge. Veksten er særlig stor i produksjon av våtorganisk avfall (matavfall), og dette viser at vi har en stor utfordring i avfallshåndteringen. Samtidig som avfallsmengdene øker, øker dermed behovet for alternativ behandlingskapasitet som følge av et forbud mot deponering av alt nedbrytbart avfall fra Utnyttelse av både våtorganisk avfall og slam til produksjon av biogass er gode alternativer. Side 5 av 43

8 tonn Våtorganisk avfall Slam Figur 1. Uvikling i produksjon av våtorganisk avfall og slam i Norge. Foreløpige tall for 2003 og 2004, og framskrivning fram til Det er stor usikkerhet i tallene, særlig for slam. Kilde: SSB (2005). Den primære oppgaven for å skape et miljøvennlig avfallssystem dreier seg om redusere avfallsmengdene og å bruke ressursene mer effektivt. Det avfallet som oppstår må på sin side håndteres på en ressursvennlig måte, og det er et mål at minst mulig avfall må deponeres. Ut fra miljøhensyn kan man sette opp det såkalte avfallshierarkiet, som viser prioriteringsrekkefølgen i hvordan avfall bør håndteres: 1. Hindre at avfall oppstår 2. Ombruk 3. Materialgjenvinning, inkludert kompostering og biogassproduksjon 4. Forsvarlig behandling av restavfall, inkludert energigjenvinning 2.4 Bioenergi og klima Trusselen om farlige klimaendringer som følge av menneskeskapte utslipp av CO 2 og andre klimagasser fra fossile energikilder, tilsier at en mye større del av energiforsyningen må baseres på fornybare energikilder. I Kyoto-avtalen har Norge forpliktet seg til å begrense de samlede utslippene av klimagasser i perioden til et nivå som er maksimalt én prosent høyere enn 1990-nivået. På grunn av kraftig utslippsvekst også etter inngåelsen av avtalen i 1997, har vi en stor utfordring i å oppfylle våre internasjonale forpliktelser. FNs klimapanel (IPCC) mener at klimagassutslippene må reduseres med hele prosent de neste 50 årene for å unngå dramatiske endringer i klimaet 1. Utnyttelse av biologisk materiale til energiformål representerer et klimanøytralt alternativ til fossil energi, fordi frigjøring av CO 2 ved forbrenning ikke gir noe netto bidrag til atmosfæren. Dermed er 1 Som følge av dette og framtidige klimaregimer er et offentlig utvalg er satt ned for å undersøke hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp i tråd med forskernes anbefalinger. Mer informasjon om Lavutslippsutvalget finnes på Side 6 av 43

9 bioenergi en av energikildene vi kan basere oss på også i framtida. Biogass kan produseres ved nedbrytning av biomasse, og kan kategoriseres som bioenergi. Biogass representerer et fornybart alternativ til fossile energikilder, og kan produseres av en rekke tilgjengelige biologiske ressurser. Det er mange ulike kilder som kan utgjøre ressursgrunnlaget for produksjon av biogass i fylket. De viktigste er matavfall fra husholdninger og bedrifter, jordbruksavfall og avfall fra næringsmiddelindustri. I et kretsløpsperspektiv er det viktig å utnytte avfallsressursene, for å redusere miljøbelastningene ved uttak av naturressurser. Et eksempel på et kretsløp som involverer utnyttelse av avfall til energi- og jordforbedringsformål er vist i Figur 2. Figur 2. Et kretsløp for avfall. Hentet fra Ecopro (2005). Side 7 av 43

10 3 Biogass hva og hvordan Dette delkapittelet er i stor grad basert på informasjon fra Asplan Viak (Asplan Viak, 2002). Biogass brukes som et samlebegrep for blandingen av metan, karbondioksid og små mengder andre gasser som dannes ved ulike former for anaerob (uten oksygen) utråtning av organisk materiale. Biogass omfatter både deponigass og gass fra reaktoranlegg for ulike typer organisk stoff (kloakkslam, gjødsel, energivekster, våtorganisk avfall, m.m.). Biogassens brennverdi er gitt av metaninnholdet. Naturgass fra Nordsjøen inneholder for det meste metan, og i tillegg små mengder tyngre hydrokarboner. Det høye innholdet av metan gir gassen en brennverdi på nærmere 11kWh/Sm 3. Metanandelen i biogass er avhengig av råstoffene og produksjonsprosessen, men er betydelig lavere enn for naturgass 2. 1 Sm 3 : Standard kubikkmeter olje og gassmengder oppgis i Sm 3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på 15 C. 1 Nm 3 : Normal kubikkmeter gassmengder oppgis i Nm 3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på 0 C. 3.1 Produksjon Begrepet biogass brukes både om gass som utvikles i avfallsdeponier som følge av nedbrytning med dårlig lufttilgang, og gass som utvikles i egne reaktoranlegg for ulike typer organisk stoff. Den kjemiske prosessen er den samme, men kan bare kontrolleres og optimaliseres i en prosessreaktor. Fra et deponi vil det også være betydelig lekkasje av gass. Den anaerobe omdanningen fra biologisk materiale til metan skjer som et resultat av en rekke kjemiske reaksjoner på mikrobakterielt nivå (Asplan Viak, 2002). Grovt sett kan vi dele omdanningen inn tre trinn, der ulike bakteriekulturer utfører ulike prosesser: Hydrolyse Syreproduksjon Metanproduksjon 3.2 Sammensetning av biogassen Potensialet for produksjon av metan fra ulike typer avfall avhenger av den kjemiske sammensetningen av avfallet. Organiske forbindelser som inneholder lite oksygen (for eksempel fett) gir vesentlig mer gass enn forbindelser med mye oksygen (for eksempel karbohydrater). I vedlegg A er det gitt en gjennomgang av metanproduksjonen for forskjellige råstoff. 2 1 Sm 3 naturgass fra Trollfeltet tilsvarer 10,73 kwh ved virkningsgrad på 100 prosent. Side 8 av 43

11 Tabell 1. Biogassens sammensetning, typiske verdier (Asplan Viak, 2002) Biogass fra organisk Biogass fra kloakkslam Deponigass avfall Metan, CH % % % Karbondioksid, CO % % % Nitrogen, N 2 0 0, % Oksygen, O 2 0 Spor 0-2 % Hydrogen, H 2 Spor Spor spor Hydrogensulfid, H 2 S ppm <10 ppm ppm Brennverdi per Nm kwh 6-7 kwh 4,5-6 kwh ubehandlet gass Relativ densitet 0,9 0,9 1,0 Tabell 1 viser at deponigass har betydelig lavere kvalitet enn andre typer biogass; metaninnholdet er lavere, nitrogeninnholdet større og brennverdien betydelig lavere enn for biogass som produseres under forhold som kan kontrolleres. 3.3 Kvalitetskrav til biogass Innholdet og sammensetningen av gassen har betydning for hvilket bruksområde gassen har. Til varmeproduksjon kan gass med lavt metaninnhold brukes, mens motorer ofte krever en renere, rikere og tørrere gass. Dersom gassen i utgangspunktet ikke oppfyller kravene til den planlagte bruken, må gassen renses og/eller oppgraderes. Rensingen består i å fjerne svovel (hydrogensulfid), nitrogen og eventuelle andre sure fraksjoner. Disse komponentene kan føre til korrosjon, og hydrogensulfid blir konvertert til giftig dioksin ved forbrenning. Det finnes flere rensemetoder, for eksempel ved reaksjon med jernoksid, jernhydroksid eller sinkoksid 3. Oppgradering innebærer å redusere mengden CO 2 i biogassen, slik at metaninnholdet blir høyere, og dermed også brennverdien heves. Dette er spesielt viktig dersom gassen skal brukes i transport. I tillegg må gassen i noen tilfeller tørkes til den når et akseptabelt fuktighetsnivå, blant annet for å unngå korrosjon. For biogass til bruk i transport, er det utarbeidet en svensk standard, blant annet for å sikre samme kvalitet på ulike tankstasjoner. Denne standarden krever blant annet et metaninnhold på 97 ±1 volum% (Svenskt Gastekniskt Center, 2001). Rensing og omfattende oppgradering av biogass kan være dyrt, og må ses i sammenheng med bruksområdene gassen er tiltenkt. Et alternativ til omfattende rensing, kan være å blande ut biogassen med naturgass, slik at blandingsgassen får en høyere brennverdi. Slik vil man i mange tilfeller kunne nå et akseptabelt kvalitetsnivå, samtidig som tilgangen på naturgass sikrer stabilitet i forsyningen. 3.4 Kilder for produksjon Kildene for produksjon av biogass er organisk materiale i hovedsak fra følgende ressurser: matavfall, fiskeriavfall, landbruksavfall, slakteavfall, avfall fra næringsmiddelindustri og slam. I tillegg kommer deponigass. Dette kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 4. 3 For detaljer om rensemetoder, se Adding Gas from Biomass to the Gas Grid, 2001, GASTEC NV/ Danish Gas Technology Centre a/s /Swedish Gas Center Side 9 av 43

12 Organisk avfall kan alternativt behandles på følgende måter: Deponering Forbrenning Kompostering Tørking og fettutskilling (destruksjon) Deponering av organisk nedbrytbart materiale vil bli forbudt fra 2009, på grunn av dårlig ressursutnyttelse og dannelse av metan i deponiet. Som et klimatiltak er derfor redusert deponering gunstig. Forbrenning av organisk materiale sammen med restavfall kan gi en energigevinst, men for å få god avsetning på varmen, er man avhengig av et større fjernvarmesystem eller andre storbrukere med stabil varmeavsetning. Løsningen egner seg dårlig for mindre enheter, blant annet på grunn av strenge krav til utslipp fra forbrenningsanlegget. Forbrenningsproduktene må dessuten deponeres, og en del av disse er klassifisert som farlig avfall. Ved kompostering (aerob reaksjon med oksygentilgang) frigis store mengder energi i form av varme, mens ved anaerob omdanning frigis lite varme fordi mesteparten av energien er kjemisk bundet i form av metan. Biogassproduksjon gir altså en energigevinst sammenlignet med kompostering. For begge disse alternativene kan restproduktene benyttes som jordforbedringsmiddel, og deponering kan dermed unngås. 3.5 Sammendrag Biogass brukes som et samlebegrep for blandingen av metan, karbondioksid og små mengder av andre gasser som dannes ved ulike former for anaerob nedbrytning av organisk materiale. Biogassen kan dannes både i avfallsdeponier (ukontrollert prosess), og i egne reaktoranlegg for ulike typer biologisk avfall (kontrollert). Metaninnholdet i biogassen er avgjørende for energiinnholdet, og potensialet for produksjon av metan avhenger av den kjemiske sammensetningen av avfallet. Sammensetningen av gassen har betydning for gassens bruksområde. Til varmeproduksjon kan gass med lavt metaninnhold brukes, mens motorer krever en renere, rikere og tørrere gass, det vil si en høyere konsentrasjon av metan. En oppgradering av gassen er forbundet med visse kostnader. Side 10 av 43

13 4 Bruk av biogass og råtnerest Figur 3. Oversikt over produkt fra biogassproduksjon 4.1 Eksergi/ energikvalitet Ulike energiformer har ulike bruksmuligheter det vil si ulik kvalitet 4. Elektrisk energi dekker alle typer energibehov, fra belysning og drift av tekniske installasjoner til oppvarming. For energiformen varme er kvaliteten, eller bruksmulighetene, avhengig av temperaturen. Jo lavere temperatur man har, desto færre bruksområder har varmemengden. For ikke å sløse med energi(-kvalitet), bør man bruke energikilder med lavere kvalitet, som ved og middels varmt vann, til oppvarming. Elektrisitet bør reserveres til oppgaver som krever denne energiformen, som belysning og drift av elektronisk utstyr. Biogassen har en høyere energikvalitet enn mindre foredlede bioressurser, som ved og pellets. Dette gjør at gassen har flere bruksområder, og kanskje bør reserveres til mer kvalitetskrevende behov, som transport eller kraftproduksjon. Likevel må det vurderes om innsats for å rense og evt. transportere biogass er for ressurskrevende, dersom et rent oppvarmingsbehov er til stede i nærheten. 4.2 Biogass til varmeproduksjon Forbrenning av biogass til varmeproduksjon foregår prinsipielt på samme måte som når man bruker olje eller naturgass. Normalt vil man forsyne større enheter fra en kjele, der brennstoffet blir matet inn i en tilpasset brenner. Deretter blir det oppvarmede vannet distribuert til brukerne gjennom et system for vannbåren varme. Selv om brennere og kjeler normalt er noe mer robuste og ukompliserte enn en motor, vil både brenner og kjele være avhengige av en viss gasskvalitet for å fungere optimalt. Ulike brennere har ulike krav til gassen, men generelt bør metanandelen være på minimum 45 prosent for å unngå problemer med å 4 Energiens kvalitet (og dermed bruksområde) måles i andelen eksergi. Den resterende delen, som har få bruksområder kalles anergi. Side 11 av 43

14 tenne. Dersom metanandelen er lav, kan man benytte en pilotflamme med for eksempel propan for å sikre tenning. For mye fuktighet i gassen kan være problematisk, og kjøletørking av gassen kan være nødvendig. Dette kommer av at biogassen, og da spesielt deponigass, inneholder fraksjoner av stoff som ikke blir forbrent, deriblant svovel. Dersom returtemperaturen til kjelen er for lav det vil si under omtrent 60ºC, som tilsvarer gassens duggpunkt vil man kunne får problemer med kondensering i kjelen. De sure komponentene i gassen vil løse seg i vannet og kan føre til korrosjon. I det hele tatt må man påregne en del mer vedlikehold på en biogasskjel enn kjeler som går på andre brennstoff. Biogass kan brukes til høytemperatur-formål i industrien, på samme måte som olje eller naturgass. Metanandelen må være tilstrekkelig høy. Generelle, tekniske forutsetninger ved bruk av deponigass fra søppelfyllinger (Haider, 2005): Eksempel på sammensetning av deponigass: 45 % metan (CH 4 ) 44 % kulldioksyd (CO 2 ) 10 % nitrogen (N 2 ) 1 % oksygen (O 2 ) Gir en brennverdi (Hu) på ca. 4,485 kwh/m 3. Under drift kan metaninnholdet i gassen synke til rundt 40 %, kanskje mindre, uten at brennerdriften påvirkes annet enn ved at luftoverskuddet økes med fare for CO-dannelse. Blir imiddlertid luftoverskuddet for stort som følge av lavt metaninnhold, vil man risikere å få en så sterk pulserende forbrenning som medfører feilutkobling av brenneren pga. flammefeil. Da man vet at gass-sammensetningen i deponigasser kan variere noe, må brenneren normalt innstilles med et relativt stort luftoverskudd. Dette vil igjen innvirke direkte på den forbrenningstekniske virkningsgraden, slik at garantiverdier ikke vil kunne angis. Det er viktig at uttaket av gass skjer på en slik måte at en så stabil gassammensetning som mulig oppnås. Dette kan enkelt reguleres. Svovelinnhold (H 2 S) i tørr gass får ikke overskride 0,1 volumprosent eller 1,5 gram pr. m 3. Gassen bør være så tørr som mulig og relativ fuktighet bør hvis mulig ikke overskride 60 % ved +15 C, hvilket tilsvarer en duggpunktstemperatur på ca. +3 C. Denne fuktighetsgrensen er å betrakte som en anbefalt grense for å hindre kondensering i armaturgruppen med fare for korrosjon. Gasstilførselen må være stabil og uten pulserende trykkendringer. Nødvendig tilgjengelig gassmengde ved fullast (ved 45 % metaninnhold i gassen) er avhengig av kjelytelse. Deponigasstrykk frem til brennerens gassarmaturgruppe (ved 45 % metaninnhold i gassen) er avhengig av kjelytelse, brennerstørrelse og dimensjon på brennerens gassarmaturgruppe. Med et metaninnhold på under 45 % kan det ikke garanteres at flammen etableres ved start. 4.3 Biogass til kogenerering Begrepet kogenerering omfatter mange teknologier, der fellestrekket er at man i samme prosess produserer både strøm og varme. Dette er svært effektiv omforming av energi, siden man ved all termisk kraftproduksjon vil få varme som biprodukt. Samlet virkningsgrad kan ligge på over 90 prosent. Ved slik lokal strømproduksjon kan man både avlaste nettet, og få effektiv oppvarming på kjøpet. Side 12 av 43

15 Gassmotorer med varmeveksling på kjølevann og avgass er mye brukt som kogen-anlegg. Investeringskostnadene til slike motorer er en god del høyere enn for gasskjeler, og selve anlegget er mer komplisert, siden man både trenger system for distribusjon av varme og strøm. For at kogenereringsanlegg skal kunne fungere optimalt, bør de lokaliseres nær store forbrukere med jevnt forbruk. Det er viktig å ikke dimensjonere anlegget for stort etter varmebehovet, slik at man får en lang brukstid. Forbrukstopper og eventuell sommerdrift kan dekkes med kjeler. Det vil også være en forutsetning for økonomien å få en god avtale med netteier. Figur 4: Bilde fra deponiet i Rådalen, fra Rolls Royce. Gass til motordrift bør inneholde minimum 45 prosent metan (Aarbakke, 2005). I dag blir det produsert strøm fra motorer ved flere deponi i fylket, men det er problematisk å få avsetning på varmen, siden de fleste deponi er plassert langt fra folk. Utråtningsanlegg har varmebehov til prosessen, dermed kan kogenerering være interessant i kombinasjon med slike. 4.4 Biogass som drivstoff Dersom biogass skal brukes som drivstoff for kjøretøy, må en ta hensyn til at det ikke finnes så mange fyllestasjoner. Dette betyr at kjøretøyene bør gå i rute, som busser, renovasjonskjøretøy, industritrucker, eller drosjer som opererer innenfor et avgrenset område. Gassen må renses og trykksettes før den kan benyttes som drivstoff og metaninnholdet må være på minst 95 prosent. Kjøretøyene vil være de samme som kan gå på naturgass. Dette fører til at kjøretøyenes rekkevidde med tiden vil bli vesentlig større, etter hvert som flere fyllestasjoner for naturgass blir bygget ut. I tillegg til rene gasskjøretøy, finnes det også såkalte bifuelbiler, som kan benytte både gass og bensin. Når bilen går tom for gass, går motoren automatisk over til bensindrift uten at det merkes. Det blir per i dag ikke produsert rutebusser for Figur 5. Biogassbuss fra Fredrikstad. distrikt som går på gass, bare bybusser uten bagasjeplass og med lave trinn. På et senere tidspunkt kan det være aktuelt med flere ferjer og hurtigbåter på gass. Rutebåtdrift i fylket blir regulert av Fylkeskommunen, som kan legge føringer i anbudsrundene for de ulike ferje- og hurtigbåt-strekningene (Strand, 2005). Side 13 av 43

16 Det største hinderet for utviklingen er på kostnadssiden. Gasskjøretøy er dyrere en konvensjonelle bensin- og dieseldrevne biler. En gassbuss koster i størrelseorden kr mer enn en dieselbuss (mellom prosent merkostnad), og for en taxi må man ut med mellom kr mer om man ønsker gassdrift. En bonus er likevel at busser som går på biogass lager mindre støy (5-10 db) enn dieselbusser, og at utslippene er vesentlig lavere enn for dieselbusser. I tillegg er vedlikeholdskostnadene for en gassbuss opp mot 50 prosent høyere enn for en dieselbuss (Lilleng, 2005). Dette henger sammen med at man har kortere serviceintervall for gassbussene, og fordi reservedeler er dyrere, siden markedet er mindre. For å få lønnsomhet med gassdrift, er man altså avhengig av inntjening på gassprisen, i forhold til dieselpris, og for naturgass går regnestykket opp dersom man får investeringsstøtte. Biogassbusser i Fredrikstad I Fredrikstad går fire bybusser, en renovasjonsbil og flere mindre biler på gass utvunnet av byens kloakk. Fra ca innbyggere får en ca 14 mill m 3 kloakk/avløpsvann i året, dette gir ca tonn slam i året, og av dette fikk man ca Nm 3 biogass i Biogassen inneholder i utgangspunktet mellom 65-67% metan, og må derfor oppgraderes og trykksettes før den kan brukes til transportformål. Siden gassen blir komprimert til 250 bar (CNG) kan den relativt lett transporteres. Anlegget kostet ca 10,5 mill.kr, og merkostnaden per buss var på ca kr. Faste kostnader for anlegget er rundt 2,50 kr/nm 3, og i tillegg kommer produksjonsprisen på rundt 4,80 kr/nm 3, noe som gir samlet pris på godt under 8 kr/nm 3. De største driftsutgiftene er elektrisk kraft, vedlikehold og kjøp av rågass. Anlegget fikk investeringsstøtte av vegdirektoratet. (Lileng, 2005) 4.5 Transport av energibærer For å kunne utnytte biogass til kogenerering eller annen oppvarming, er det en forutsetning med system for vannbåren varme. Dette finnes oftest i store enheter, som sykehus, skoler eller store boenheter, som i blokker og andre borettslag. Bygg med installert vannbåren varme, kan tilknyttes fjernvarmeanlegg, eller ha en varmesentral i kjelleren. Investeringskostnadene ved vannbåren varme er noe høyere enn for direkte, elektrisk varme. Driftskostnadene vil likevel oftest være lavere. Varmen kan enten produseres på stedet, eller fraktes i et fjernvarmesystem. Dersom gassen må fraktes mellom produksjonssted og bruker, vil gassrør være førstevalget over kortere distanser. Gassrør er mye mindre og rimeligere enn fjernvarmerør. Dersom gassen skal brukes i kjøretøy, transporteres over lengre distanser eller lagres, kan den komprimeres til mellom bar, som CNG 5. I denne prosessen vil også en del av fuktigheten forsvinne. 4.6 Fiberrest Ved produksjon av biogass gjennom anaerob behandling av våtorganisk avfall, blir det også produsert en fiberrest, eller såkalt råtnerest. Sammensetning og innhold har naturlig nok sammenheng med råvarer og prosesstrinn, men råtneresten inneholder organisk materiale og næringsstoffer og har derfor interesse som gjødsel. Dersom råstoffet for biogassproduksjon inneholder miljøfarlige og ikkenedbrytbare elementer, må fiberresten deponeres. Siden jordmonn og gårdsdrift er gjennomgående annerledes på Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag, er gevinsten ved gjødselproduksjon trolig mindre på Vestlandet. På Vestlandet har man 5 Compressed Natural Gas komprimert naturgass. Side 14 av 43

17 ikke leirejord, og kornproduksjon er lite utbredt. Kjøtt- og melkeproduksjon i mindre enheter er det vanligste. Dette fører normalt til rikelige mengder husdyrgjødsel på hvert bruk. Et annet element er geografien: Bosetningsmønsteret er mer spredt, og det er tvilsomt om det vil være lønnsomt å distribuere en fiberrest til mange spredte brukere. Fiberresten kan også brukes i jordblandinger og vekstmedier, og slike produkter har også en mye høyere markedsverdi enn gjødsel. Det eksisterer flere rapporter om mulig bruk av fiberrest fra biogassanlegg, blant annet fra Senter for jordfaglig miljøforskning på Ås (Jordforsk, 2005). 4.7 Sammendrag Tre hensyn er viktige ved etablering av anlegg for bruk av biogass: Man trenger en stor og stabil bruker av gassen, og tilgang på biogass av rett kvalitet og til rett pris (enten levert som CNG eller som rørgass for transport over kortere distanser) og eventuell tilgang på naturgass til iblanding for å heve kvaliteten, og som topp- og reservelast. Store og stabile brukere av biogass er i hovedsak tre grupper: Transport, kombinert kraftvarmeproduksjon og ren varmeproduksjon til industriformål eller bygningsoppvarming. Til transportformål må gassen ha høyeste kvalitet, og man er avhengig av kjøretøy som går i rute, så fyllinga kan planlegges. Eksempel på slike kjøretøy er bybusser, renovasjonsbiler og drosjer. Til kraft- og varmeproduksjon kan mer varierende gasskvaliteter brukes, selv om virkningsgraden vil stige med økende metanandel. Her bør man ha stabile brukere med høyt og jevnt varmebehov, og med vannbåren varme innstallert. Industribedrifter med behov for prosessvarme er en annen interessant brukergruppe. Side 15 av 43

18 5 Status og rammebetingelser for biogass I dette kapitlet ser vi først nærmere på status for produksjon og bruk av biogass i Tyskland, Sverige og Danmark. Deretter ser vi på status i Norge og i Hordaland. Så får vi en rask gjennomgang av rammebetingelser i de andre nordiske landene, og tilslutt rammebetingelser i Norge. Mye av informasjonen i første del av dette kapitlet er hentet fra en presentasjon fra Norsk Renholdsverksforening, NRF (Lystad, 2005). 5.1 Status for biogass i Europa Finland, Sverige og Tyskland er store produsenter og brukere av biogass. I Norden blir det faktisk produsert langt mer energi fra biomateriale enn fra vannkraft. En viktig drivkraft i arbeidet for biogass i Danmark, Tyskland og delvis Sverige er mangel på spredearealer i jordbruket og problemer med forurensning av grunnvann (drikkevannskilder). Dermed har produksjon av biogass fra landbruket vært en måte å redusere miljøbelastningene knyttet til overgjødsling. Tyskland, og de øvrige landene i Norden har også elektrisitetsprisen vært en helt annen enn i Norge, noe som har ført til at elektrisitet i regelen ikke er aktuelt til oppvarmingsformål. Dette har i sin tur blant annet ført til en utbredt satsing på vannbåren varme Tyskland Tyskland er sammen med Danmark og Finland et av de ledende landene i verden når det gjelder satsing på biogass. Bare i Tyskland er det etablert over 1900 biogassanlegg. Tidligere DDR var langt framme i satsingen på biogass gjennom bruk av husdyrgjødsel fra store gårdsenheter til biogassformål. Kildene til produksjon av biogass i Tyskland er deponier, renseanlegg, husdyrgjødsel, landbruksavfall, husholdnings- og industriavfall Sverige Det er totalt 226 biogassanlegg i Sverige, flesteparten av anleggene er basert på kloakkrenseanlegg og deponier. 12 av anleggene håndterer blandet avfall. Siden 1960-tallet har biogass blitt produsert av kloakkslam. I begynnelsen var motivet primært å redusere slamvolumene, men etter hvert ble biogassens tilskudd til energiforsyningen tillagt større vekt. Oljekrisene på 1970-tallet stimulerte til forskning og utvikling omkring biogass, og både i industrien og landbruket ble produksjon av biogass vanlig. På 1980-tallet begynte også oppsamling av deponigass å bli vanlig, og fra omtrent midten av 1990-tallet har det blitt bygget flere nye biogassanlegg som behandler diverse organiske avfallsfraksjoner som matavfall og avfall fra næringsmiddelindustri og slakterier (Svenska Biogasföreningen, 2005) I Sverige finnes en del anlegg som i hovedsak behandler våtorganisk avfall fra husholdninger. Det pågår dessuten en omfattende planlegging og utbygging av biogassanlegg i Sverige drevet fram av deponiforbudet for organisk avfall. I perioden er det planlagt en kapasitetsøkning på ca 80 prosent for biogassanlegg totalt sett. Også slakteriavfall og matavfall fra storhusholdninger blir benyttet til biogassproduksjon i flere anlegg (Mepex, 2004). Sverige er et av de land som har kommet lengst i å bruke biogass til drivstoff. Rundt 7000 svenske biler går på biogass, og over 200 busser er tilrettelagt for gassbruk Danmark Følgende informasjon er hentet fra Biogasbranchen (2005). I Danmark er det få anlegg for behandling av våtorganisk husholdningsavfall, men som i Sverige finnes det flere biogassanlegg hvor matavfall fra industri og storhusholdninger behandles sammen med husdyrgjødsel. Vanligvis er fordelingen prosent husdyrgjødsel og prosent organisk avfall. For anleggene som primært mottar Side 16 av 43

19 husdyrgjødsel vil matavfall være et viktig råstoff for å heve gassproduksjonen på grunn av økt næringsinnhold. Det er bygget 20 såkalte fellesanlegg for biogass i Danmark i årene Selskapsorganisasjonen for disse anleggene er slik at bønder og avfallsselskaper eier anleggene sammen. I tillegg er det bygget mange gårdsanlegg de senere årene og antallet slike er nå nærmere 60. De største av disse er like store som noen av de minste fellesanleggene. I Danmark blir gassen for det meste benyttet til energiproduksjon i kraftvarmeanlegg eller rene varmeanlegg tilknyttet system for vannbåren varme. 5.2 Norge I Norge er det totalt 65 anlegg som produserer biogass, de fleste fra deponier og renseanlegg av kloakkslam. Biogass blir i liten grad utnyttet til varme, men noe strømproduksjon forekommer. Drøye 40 anlegg for oppsamling av biogass fra deponier er etablert, primært etter pålegg fra miljømyndighetene om å ta hånd om metanutslippene. Deponigassen fakles derfor i mange tilfeller direkte, men brukes altså i begrenset omfang til elproduksjon og oppvarming. Som følge av endrede rammebetingelser for deponering av biologisk nedbrytbart materiale, er biogassproduksjonen fra deponier fallende. En utfordring er i mange tilfeller at det er begrensede muligheter for avsetning av gassen, særlig fra små deponier. Avstand fra deponiet til potensielle avtakere for gassen er også en begrensende faktor når det gjelder å utnytte gassen til energiformål. Det er etablert 18 produksjonsanlegg for biogass fra avløpsslam. Anleggene skal primært virke stabiliserende og redusere volumet av slammet. Mange av disse anleggene har en sentral beliggenhet og kan gi muligheter for utnyttelse av gassen. Mange anlegg har god kapasitet på råtnetankene, og flere har mottak av industriavfall (fett, og lignende), men bare ett anlegg har mottak av husholdningsavfall. Sambehandling med husdyrgjødsel har heller ingen stor anvendelse i Norge. Det er etablert et anlegg ved Åna fengsel i Rogaland. Det kan være aktuelt å etablere flere anlegg i Norge, blant annet på Jæren i Rogaland hvor husdyrtettheten er høy Biogass i Hordaland Deponigass blir samlet opp ved de fleste fyllingene i Hordaland, og de fleste steder blir denne gassen faklet. I Rådalen i Bergen blir det produsert om lag 10 GWh elektrisitet hvert år fra en motor på ca 1,3 MW. Planen var at varmen skulle benyttes til oppvarming av et nærliggende gartneri, men dette gjøres foreløpig ikke. Vi er gjort kjent med at det eksisterer planer om å bruke biogassen fra den nedlagte fyllingen i Rådalen til oppvarming av Stend jordbruksskule som ligger like i nærheten av deponiet. I 2002 ble det bygget et anlegg for å bruke gassen fra Indre Hordaland miljøverk sitt deponi på Bjørkemoen på Voss. Gassen ble først faklet, men nå produseres kw strøm og 175 kw varme til egne bygninger (IHM, 2005). Strømmen som ikke brukes av avfallsselskapet, selges på nettet. Det er søkt om å etablere to anlegg for produksjon av biogass i fylket i Odda og på Osterøy. Ingen av disse prosjektene har blitt realisert ennå. Side 17 av 43

20 5.3 Rammebetingelser for biogass I dette delkapitlet vil vi gå igjennom rammebetingelsene for biogass i Europa og Norge. Til slutt vil vi si noe om hvordan rammebetingelsene for biogass kan bli i framtiden Rammebetingelser for biogass i Europa EU-landene bruker i dag ulike virkemidler for å ta i bruk ny fornybar energi. Disse virkemidlene må sees i sammenheng med det rammeverket som blir brukt for å redusere utslippene av klimagasser, samt den politikken som enten er gjeldende eller er i ferd med å bli utarbeidet innen områdene energi, avfall og jordbruk. Gjennom EUs rammeverk, som blant annet omfatter en temastrategi for avfall, oppfordres medlemslandene til å sette søkelyset på hele avfallskjeden, fra uttak av naturressurser til behandling av avfall som råvare for ny produksjon. EU har også et pågående strategiarbeid for områdene jordsmonn og avfall. EU-kommisjonen arbeider for tiden med at deler av bestemmelsene for biologisk behandling skal legges inn i vedlegg til det reviderte rammedirektivet for avfall (Waste Framework Directive). Det er uklart om det blir et eget direktiv om bioavfall eller om dette blir en del av rammedirektivet. Gjennom Forordningen om animalske biprodukter (ABP) som ikke er bestemt til konsum stilles det krav til behandling og regler for bruk av avfall fra dyr og fisk som ikke skal benyttes til matproduksjon (SNT, 2005). Forordningen gjelder også våtorganisk avfall fra husholdninger og matavfall fra storhusholdninger, og har som formål å forebygge overføring av smittsomme sykdommer til dyr og mennesker. Forbudet mot å bruke matrester til dyrefôr ble vedtatt i EU med virkning fra , mens de øvrige deler av forskriften trådde i kraft Dette har ført til en større interesse for biogassproduksjon. Direktivet for fornybar elektrisitet (RES-direktivet) stiller krav til EU-landene om en viss prosentvis økning i produksjon av fornybar energi fram mot Kravene varierer avhengig av dagens energitilførsel og potensial for ny produksjon av fornybar energi i det enkelte land. RES-direktivet er et viktig element i EUs arbeid med å redusere utslippene av klimagasser. Målet med direktivet er å fordoble andelen av energiforbruket fra fornybare kilder fra 14 til 22 prosent innen Trolig vil energiproduksjon fra biogass her kunne utgjøre en betydelig andel. Det er stor forskjell i bruken av virkemidler mellom de ulike land. I Tyskland er kraftselskapene ved lov (Energieeinspeisegesetz, EEG) forpliktet til å ta imot strøm produsert fra fornybare kilder til en fast subsidiert minstepris (10 Eurocent per kwh). En tilsvarende ordning finnes også i Danmark hvor selskaper som produserer ny fornybar kraft får en garantert minstepris i støtte fra staten, såkalte innmatingstariffer. I Sverige er det ingen tilsvarende ordning, selv om en ordning med såkalt grønne sertifikater nå prøves ut. Biogass til drivstoff er derimot fritatt for avgifter, noe som fremmer videreforedling av biogass til gass med drivstoff-kvalitet i Sverige, og likeledes gjenspeiles i bruksmønsteret. Ulike land har til dels store forskjeller i regelverk og løsninger, som kan ha betydning for valg av driftsøkonomi, valg av håndtering av avfall og så videre. Det er store forskjeller mellom ulike lands økonomiske støtteordninger for biogass Rammebetingelser for biogass i Norge Gjennom EØS-avtalen er også Norge omfattet av EU-direktiver relevante for produksjon og bruk av biogass. Norge kan forvente å få et forbud mot bruk av matavfall fra kjøkkenvirksomhet (catering waste) som fôr til griser senest fra Konsekvensen av det nye regelverket blir at deler av Side 18 av 43

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer