Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo"

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo Revidert 19. mai

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning prosess og nivåer Om tiltaksanalysen Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål De viktigste påvirkningene og største utfordringene i vannområdet Veivann og spillvann Bekkelukkinger og vandringshindre Miljøtilstand Miljømål Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsmålinger Tilførsler av fosfor (TotP) og nitrogen (TotN) Tilførsler av Miljøgifter Tiltak i vannområdet Forebyggende tiltak og pilotprosjekter Avhengighetsforhold og naturgitte/ samfunnsmessige begrensninger Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Klimatilpasninger Vedlegg 1: Organisering Vedlegg 2: ksmvf Vedlegg 3: Påvirkningstyper Vedlegg 4: Fosfor- og nitrogenmålinger Vedlegg 5: Bunndyrundersøkelser Vedlegg 6: Tiltakstabellen for Vannområde Oslo

3 1 Sammendrag Vannområde Oslo dekker størstedelen av Oslo kommune, og urbane påvirkninger slik som spillvann, veivann og bekkelukkinger utgjør hovedutfordringene i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Vannforekomstene i Marka har god tilstand, men tilstanden blir stadig forverret i jo nærmere fjorden man kommer. blir ført ut i fjorden via elver og tette flater (= asfalt). Halvparten av vannforekomstene i byen er «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). For de øvrige vannforekomstene i, vil vannområdet søke om utsettelse for å nå miljømålet. I de urbaniserte vannforekomstene, vil det være svært ressurskrevende å oppnå vannforskriftens miljømål. Kommunen har mye måledata, og det er gjennomført store tiltak gjennom årrekker, blant annet for å hindre kloakkutslipp til vassdragene. Likevel har vannområdet store utfordringer i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Gjenåpningsprosjekter i allerede utbygde områder kan være problematisk, og forurensning fra veivann og andre diffuse kilder er et annet eksempel på vannområdets utfordringer. Vannområde Oslo har besluttet å prioritere forebyggende tiltak, kartleggingsarbeid og pilotprosjekter som gir bedre beslutningsgrunnlag i neste planperiode. I tillegg ønsker vannområdet selvfølgelig å gjennomføre tiltak som man allerede har kunnskap om at gir gode resultater. Det er også viktig å se synergieffekter av tiltakene som iverksettes. Bekkeåpningsprosjekter vil blant annet bidra i arbeidet for å hindre flom, gjøre det enklere å «finne» forurensningskilder, bedre leveområder for fisk- og bunndyr, i tillegg til å gi innbyggerne levende vassdrag og turområder. Oslo er en by i sterk vekst, og det er viktig at det jobbes for å hindre flom, bedre nærmiljøet og gi innbyggerne tilgang til bade- og fiskeplasser. Bilde 6.2.1: Oslo Elveforum øvrige foto: Bymiljøetaten 3

4 2 Innledning prosess og nivåer Dette dokumentet gir en oversikt over vannmiljøet i vannområde Oslo, utfordringene med å nå vannforskriftens miljømål, i tillegg til å forklare de tiltakene som bør gjennomføres. Tiltakstabellen for Vannområde Oslo, sammen med den skriftlige delen av tiltaksanalysen, sendes til Glomma vannregion (= Østfold Fylkeskommune). Vannregionen skal videre sammenstille vannområdenes innspill til en regional forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette skal på høring sommeren 2014 og vedtas ved Kongelig resolusjon innen Som figuren under viser, vil detaljerte arbeider sammenstilles og mer overordnede dokumenter vedtas. Det er derfor viktig at vannområdenes faglige innspill til tiltak forankres i etater/sektorer, og at dette fremmes politisk, slik at man får gjennomført vannforbedringstiltakene. Forvaltningsplan vedtas ved Kongelig resolusjon Glomma vannregion sammenstiller til regional forvaltningsplan med tiltaksprogram Vannområdene utarbeider lokal tiltaksanalyse med tiltakstabell (Grunnlag: sektorvise planer) Vinteren 2015 Sommeren 2014 Vinteren 2013 Figur 1: Pyramiden viser at vannområdenes detaljerte tiltakstabeller sammenstilles og blir en del av Glomma vannregion sin forvaltningsplan med tiltaksprogram. Som underlag for tiltaksarbeidet som er gjennomført i vannområde Oslo, ligger sektorvise planer, slik som eksempelvis kommunedelplaner (se oversikt i kap. 7.4). I arbeidet med tiltakstabellen, har hver etat/sektor spilt inn tiltak innenfor sitt ansvarsområde. som er ansvarlig for negative påvirkninger til vannforekomstene har bidratt i arbeidet, slik som eksempelvis Bymiljøetaten og Statens Vegvesen som veieier, Vann- og avløpsetaten som ansvarlig for spillvannsnettet og Eiendoms- og byfornyelsesetaten som ansvarlig for nedlagte kommunale fyllinger (se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over de involverte). Bak etatenes og sektorenes innspill, ligger internt samarbeid mellom ulike avdelinger for å utarbeide beste tiltakspakke. I tillegg har alle blitt 4

5 utfordret av referansegruppa sine innspill. Administrativ prosjektgruppe har jobbet videre for å få en helhetlig tiltakspakke, som vil bedre vannmiljøet i vannforekomstene våre. Vannområde Oslo er i planperiode 2. Dette betyr at vannområdet leverer sin første tiltaksanalyse med tiltakstabell til Glomma Vannregion november Om tiltaksanalysen Vannområde Oslo er organisert med styringsgruppe, administrativ prosjektgruppe, temagruppe for karakterisering og temagruppe for miljøgifter. Ettersom det er i «Oslo-gryta» vi finner hovedutfordringene, har prosjektdeltakere vært representanter fra de ulike etatene i Oslo kommune (Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten), i tillegg til Oslo Havn og andre sektorer slik som Statens Vegvesen. Deltakende etater/sektorer finnes i vedlegg 1. I arbeidet med å finne ut hvilke tiltak som bør gjennomføres for å få et bedre vannmiljø, er det benyttet både vann- og avløpsetaten sine måledata tatt gjennom årrekker, i tillegg til kommunens og referansegruppas lokalkunnskap. Rapporter, planarbeid og måledata har vært grunnlaget for karakteriseringsarbeidet, der vi har sett på følgende: Hva er tilstanden i vannforekomstene? Hva påvirker vannforekomstene negativt? Hvilke tiltak bør gjennomføres for å bedre vannmiljøet? Dette karakteriseringsarbeidet har dannet grunnlaget for dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Bekkelagsbassenget vannområde» (tidligere navn på vannområdet), som beskriver de største utfordringene vi møter i arbeidet for å nå miljømålet i vårt vannområde. 5

6 3 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Oslo dekker størstedelen av Oslo kommune, i tillegg til mindre arealer i 8 nabokommuner. Grovt sett kan vi dele vannområdet inn i «Marka», og «fjorden». Hovedutfordringene i vannområdet finner vi i Oslos byvassdrag og i fjorden. Marka Byvassdragene i «Oslo-gryta», fra Mærradalsbekken i vest til Ljanselva sør-øst. Risiko for ikke å nå miljømålet innen Fjorden Risiko for ikke å nå miljømålet innen Oslo er en by i sterk vekst. Innen 2030 er det forventet at innbyggertallet øker fra ca til Det er stort press på grøntarealer, og allerede utbygde områder gjør det utfordrende å få til en byutvikling som ivaretar vannforekomstene, naturmangfoldet og gjør oss rustet til å kunne håndtere mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Administrativt skiller vannområde Oslo seg fra andre vannområder, ettersom det i hovedsak kun er Oslo kommune, i tillegg til sektormyndighetene som er «problemeiere». Dette betyr blant annet at de ulike etatene i Oslo kommune har vært deltakende i vannområdets tiltaksarbeid (se vedlegg 1). Det er viktig å jobbe for at innbyggerne i en storby skal ha gode bomiljøer. Det er betydningsfullt for folkehelsen å kunne bo i nærheten av turområder og ha bade- og fiskemuligheter, uten å måtte bekymre seg eksempelvis for kostholdsrestriksjoner på fisk. Oslofeltet er et av de mest interessante områdene for geologi i verden, med bl.a. kalkrik berggrunn som gir gode vekstområder for mange ulike arter. Det er registrert så mange som arter i Oslo av disse er rødlista arter, som vi har et spesielt ansvar for å ivareta. 6

7 Grøntområder og buffersoner langs vassdrag er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Klimaendringene vil kunne føre til flere flomhendelser i en storby som stadig fortettes på grunn av behovet for boligutbygging. Det er viktig at byutviklingen skjer med et stort fokus på lokal overvannshåndtering og bekkeåpninger, slik at Oslo blir rustet for å kunne håndtere mer ekstremvær. 7

8 4 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 4.1 De viktigste påvirkningene og største utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene i vannområde Oslo er forurensning fra veivann og spillvann, i tillegg til fysiske inngrep som kulverter/bekkelukkinger. I vedlegg 3 finnes en oversikt over flere påvirkningstyper. De viktigste påvirkningene i vannområde Oslo Spillvann Veivann Bekkelukkinger og vandringshindre Disse påvirkningene gir store utfordringer, spesielt når det skal håndteres i en by med befolkningsøkning og arealpress til utbyggingsprosjekter. Når vi i tillegg opplever mer ekstremvær som følge av klimaendringene, er det svært viktig at vi jobber strategisk og langsiktig for en byutvikling som kan tåle mer nedbør, og likevel gi innbyggerne levende vassdrag med gode bade- og fiskemuligheter. Påvirkningstyper og de største utfordringene, er beskrevet nærmere i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde». 8

9 4.1.1 Veivann og spillvann Figuren under viser noen av utfordringene med forurenset veivann og spillvann, i kombinasjon med stor andel tette flater og mangel på lokal overvannshåndtering. Figur 4.1.1: Veivann og spillvann forurenser vassdragene 9

10 Figur viser at forurenset veivann enten renner ut i terreng/vassdrag eller ned i ledningsnettet. I store deler av Oslo har vi fellesnett, noe som betyr at overvann og avløpsvann føres i samme ledningsnett til renseanleggene. Ved store nedbørsmengder, tilføres mye mer vann enn ledningene har kapasitet til å ta imot, og forurenset vann føres derfor via overløp og ut i vassdragene. Så lenge man har fellessystem på avløpsnettet vil det forekomme overløp når det regner mye. Renseanleggene er ikke laget for å rense miljøgifter (det holder likevel igjen en del), og dette betyr at miljøgifter når fjorden. Slammet (biprodukt etter renseprosessen) som kommunen ønsker å bruke som jordforbedringsprodukt, kan også bli ødelagt på grunn av miljøgifttilførsler. Figuren forklarer hvorfor lokal overvannshåndtering er essensielt for ikke å overbelaste ledningsnettet med rent regnvann, ettersom større vannmengder da vil føres til vassdragene via overløp. Dette er grunnen til at tiltakstabellen inneholder tiltak: Som vil føre til mer lokal overvannshåndtering Pilotprosjekter for å finne tiltak som mest effektivt hindrer veivann å renne ut i vassdragene Bekkelukkinger og vandringshindre I Oslo er ca. 200 km elver og bekker lagt i rør, men kommunen jobber med gjenåpning der dette er mulig. Bekkeåpningsprosjekter er et tidkrevende og kostbart arbeid, men dette er en type tiltak som vil virke positivt på flere områder enn for den økologiske tilstanden i vassdraget. Åpne vassdrag begrenser flom, letter arbeidet med å finne forurensende utslipp, er viktige viltkorridorer og skaper et bedre bomiljø for innbyggerne. Akerselva er et eksempel på en mye brukt turstrekning, som befolkningen engasjerer seg for å ivareta. Flere påvirkningstyper og mer detaljert informasjon finnes i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 10

11 5 Miljøtilstand Generelt sett kan man si at vannforekomstene i Marka har god tilstand, gradvis dårligere tilstand jo lenger ned i elveløpet man kommer, og at sedimentene i fjorden har dårlig tilstand. For å definere den kjemiske tilstanden gjennomføres målinger av miljøgifter, mens den økologiske tilstanden blir satt på bakgrunn av blant annet fisk- og bunndyrundersøkelser. Nitrogen og fosfor er eksempler på støtteparametere for den økologiske tilstanden. Klassifiseringsveilederen (01:2009- Klassifisering av miljøtilstand i vann), viser parametere og klassegrenser som setter vannforekomstenes tilstand. I (23 vannforekomster) har vann- og avløpsetaten målt kjemiske parametere som nitrogen og fosfor siden tidlig 80-tallet. Her har man også undersøkt bunndyr og fisk, slik at man har en god oversikt over miljøtilstanden og utviklingen gjennom de siste tiårene. Øverst i vassdragene er tilstanden god (unntatt Mærradalsbekken og Ljanselva som har moderat eller dårlig tilstand hele strekningen), mens tilstanden nederst i alle er svært dårlig. De fleste kommer fra Marka, og påvirkes gradvis av en økende grad av urbanisering nedover i elvestrengen. Nedenfor vises resultatene fra de siste bunndyrundersøkelsene som ble gjennomført i Alna. En oversikt for alle finnes i vedlegg 5. 11

12 I vassdragene i Marka (18 vannforekomster) er det stort sett god kjemisk tilstand, men det er ikke gjort undersøkelser på økologi. Det betyr at en klassifisering kun vil gjøres på bakgrunn av målinger på kjemisk tilstand. Naturtilstanden er ikke kjent, og det at noen av vannforekomstene har lav ph, kan like gjerne skyldes naturlige forhold som berggrunn, løsmasser og langtransportert luftforurensing. Når det gjelder vannforekomstene i Marka, antar vi at disse har en «svært god» eller «god» tilstand ettersom det ikke er noen menneskelige påvirkninger, bortsett fra reguleringene. NIVA har utredet hvilke innvirkning reguleringsregimet har for tilstanden i disse vannforekomstene, og konkluderer med at kun en vannforekomst har moderat tilstand per dags dato. Fordi vannforekomstene i Marka inngår i drikkevannsforsyningen til Oslo, vil man kunne se på reguleringsregimet først når en eventuell ny drikkevannskilde er på plass. Fra 1900-tallet begynte fjorden å bli forurenset av kloakkutslipp, og i 1950-årene var belastningen såpass stor at det gikk ut over blant annet badeplassenes bruksverdi. I ble det laget tre store renseanlegg, og kloakkutslippene ble kraftig redusert. Selv om tilstanden har blitt betydelig bedre, gjenstår det likevel mye arbeid for å få både god økologisk og kjemisk tilstand i fjorden. Ren Oslofjord-prosjektet bidro til betydelig bedre kjemiske målinger, men det gjenstår et godt stykke arbeid. Det er viktig å stoppe tilførslene via elvene, før det gjennomføres flere, større oppryddingsprosjekter i fjorden. Det har vært vanskelig å klassifisere vannforekomstene i Vann-Nett, ettersom det mangler klassegrenser for mange av de kjemiske (og økologiske) parameterne. 12

13 5.1 Miljømål I tabellen under vises en oversikt over: Tilstanden i vannforekomstene i Marka, byen og fjorden Hvilke vannforekomster som er i «risiko» for ikke å nå miljømålet Hvilke miljømål vannforekomstene har (God økologisk tilstand = GØT, Godt økologisk potensial = GØP) Antall vannforekomster Delområde Dagens tilstand Risikovurdering Miljømål 17 Marka God Ingen risiko GØT 1 Marka Moderat Risiko GØP, utsatt 10 Byvassdrag God Risiko Utsatt Svært dårlig 13 Byvassdrag (ksmvf) Moderat Risiko GØP, utsatt 1 Fjorden (utenfor havneområdet) 1 Fjorden (ksmvf) Svært dårlig Moderat Svært dårlig Moderat Svært dårlig Risiko Risiko Utsatt GØP, utsatt 5.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) I vannområde Oslo er 13 av 23 vannforekomster i såkalte «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). Grunnen til at de blir definert som SMVFer, er at disse vassdragene er så påvirket av urban påvirkning slik som bekkelukkinger eller mer enn 50 % nedbørsfelt fra trafikkerte områder. I vannforskriftsarbeidet skal man sette inn betydelige ressurser på å få et godt vannmiljø, men arbeidet skal være forsvarlig, slik at man ikke bruker «uforholdsmessige høye kostnader» som hindrer samfunnsutviklingen. Hva som er «uforholdsmessige høye kostnader» er det nå et konsulent-team som skal forsøke å finne svaret på. Oppdragsgiver for denne anskaffelsen er Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med bidrag fra vannområde Oslo, Vann- og avløpsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Halvparten av prosjektmidlene er gitt av Miljødirektoratet. Denne rapporten vil være tilgjengelige februar 13

14 2014, og konklusjonene vil kunne ha stor overføringsverdi til andre vannområder med byproblematikk. Kartet under markerer de delstrekningene av hovedelvene i Oslo som er kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (ksmvf). Det kan diskuteres om alle vannforekomstene i burde settes som ksmvf, fordi det som skjer oppstrøms vil ha innvirkning på hele elvestrengen. Et eksempel ser vi i Mærradalsbekken, der både øverste og nederste delstrekning er ksmvf, mens det midterste partiet av vassdraget ikke er foreslått som ksmvf. Det overnevnte prosjektet vil forhåpentligvis gi noen svar på om det vil være mulig å oppnå god tilstand nedstrøms et parti som er SMVF. Figur 5.2.1: Markerte områder viser delstrekninger av som er «kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster» (ksmvf). Se vedlegg 2 for en fullstendig liste over ksmvf vannforekomster. 14

15 5.3 Utsatt frist for miljømål For alle de 23 vannforekomstene i Oslos «bykjerne», søker vannområdet om utsatt frist for å nå miljømålet. Selv om miljømålet skal nåes, vil ikke dette være mulig innen Selv om disse vannforekomstene renner åpent i større grad enn ksmvf ene og eksempelvis er noe mer beskyttet av kantvegetasjon, er delstrekningene svært utsatt for negative påvirkninger fra en storby. Det jobbes med å få til en utbygging i Oslo som ikke forringer vannkvaliteten, men beskytter og bedrer vannmiljøet. Byutvikling er tidkrevende prosesser og interessekonflikter gjør dette arbeidet utfordrende. 5.4 Utviklingstrekk i vannområdet Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere innbyggere i byen. Befolkningsøkningen betyr blant annet at spillvanns-nettet (= kloakk) og renseanleggene må kunne håndtere større mengder avløpsvann. Avløpssystem er ikke, og kan ikke, bli dimensjonert for å ta imot alt flomvann. Ledningsnettet tar imot store mengder fremmedvann (= «rent» overvann som heller burde ledes direkte til terreng/vassdrag). Kommunen erfarer at arealbehov til byutvikling legger press på grøntområder og buffersoner langs vassdrag, som er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Hvordan vi skal rense og fordrøye forurenset veivann, er en stor utfordring. I tillegg kan mer nedbør, i kombinasjon med økt andel tette flater, føre til hyppigere urbane flommer. Mer informasjon finnes i kap

16 6 Tilførselsmålinger Vann- og avløpsetaten har gjennom årrekker tatt prøver av alger, bunndyr, fisk og fysiskkjemiske parametere. Som kapittel 6.2 påpeker, gjenstår mye kartleggingsarbeid når det gjelder miljøgifter. 6.1 Tilførsler av fosfor (TotP) og nitrogen (TotN) Tabellen under viser at fosfor- og nitrogenverdiene er for høye i alle, bortsett fra i Akerselva. VAV jobber kontinuerlig for å hindre spillvannslekkasjer og overløp til vassdragene i henhold til VAVs Hovedplan for avløp og vannmiljø. Fosfor og nitrogen er støtteparametere til den økologiske tilstanden, men dårlige verdier kan være en av forklaringene til hvorfor bunndyr ikke trives i. Elv Tot.N (snitt) Tot P (snitt) Mærradalsbekken 2,17 0,13 Hoffselva 1,31 0,07 Frognervassdraget 1,25 0,06 Akerselva 0,42 0,02 Hovinbekken 2,04 0,14 Alna 1,70 0,12 Ljanselva 1,08 0,05 Blå = Svært god Grønn = God Gul = Moderat Orange = Dårlig Rød = Svært dårlig Nedenfor vises de siste målingene for Alna mhp. støtteparameterne fosfor og nitrogen. Resultater for de øvrige finnes i vedlegg 4 og i vann- og avløpsetaten sin rapport «Vannkvalitet i byvassdrag og fjord 2012». 16

17 0,5 Vannkvalitet 2012 Næringsstoffer i Alna Tot-P PO4-P Grense Tot-P Tot-N NH4 5,0 0,4 4,0 0,3 P mg/l 0,2 3,0 N mg/l 2,0 0,1 1,0 0,0 0, Figur viser høye fosfor og nitrogen målinger, godt over grenseverdien. Grenseverdi for fosfor (TotP) er 0,021 mg/l, og for nitrogen (TotN) er grenseverdien 0,045 mg/l. Fosforkilder 2012 Tot-P fordelt på ulike kilder, Alna 1500 spillvann Overflate Naturlig Vannføring l/s P kg/uke l/s Figur viser at Alna blir forurenset av fosfor både via spillvannsnettet og via overflateavrenning. Det er naturlig at fosfortilførslene samsvarer med vannføringskurven, ettersom mer kloakk og veivann føres ut i vassdraget når det regner. Tallene i figuren er estimater. Se figur for en forklaring på hvorfor dette skjer. 17

18 6.2 Tilførsler av Miljøgifter Miljøgiftstilførsler er en stor utfordring i de urbane områdene av vannområde Oslo. Miljøgifter, spesielt fra trafikkerte veier, renner via elvene, tette flater (= asfalt) og ut i fjorden. Beregninger er gjennomført ved hjelp av tidligere studier og estimerte trafikkmengder. Tabellen under viser hvor mye av de ulike miljøgiftene som blir ført ut i fjorden: Parameter Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn PAH BaP PCB Tette flater (= f.eks. veier og 11, , ,6 1,19 1,2 parkeringsplasser) Renseanlegg 1,11 30, , , ,33? 0,23 Overløp i nett, i 2,51 41, ,42 33,4 50, ,09 0,21 0,21 renseanlegg og i transports. Sum Oslo 15, ? 1,6 Tabell 6.2.1: Miljøgifter oppgitt i kg/år, hentet fra «Rapport til miljøgiftprosjektet Indre Oslofjord 2012 kommunale kilder», Oddvar Lindholm. Vann- og avløpsetaten har måledata for tungmetaller i elvenes utløp til fjorden. I tillegg ble det gjennomført en omfattende miljøgiftsundersøkelse i Alna og Akerselva i 2009, men det viste seg å være vanskelig å spore de diffuse miljøgiftstilførslene tilbake til kilden. Selv om både Oslo Havn og Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid har sørget for mye informasjon om tilstanden i fjorden, mangler vannområdet data for organiske miljøgifter. Når det i tillegg mangler klassegrenser og nasjonale føringer for de nye miljøgiftene, er det fortsatt mye kartleggingsarbeid som må på plass. Dette er grunnen til at vannområdet ønsker å gjennomføre pilotprosjekter og mer kartleggingsarbeid (se kap. 7.1). Det er viktig å stoppe miljøgiftstilførslene før det gjennomføres større oppryddingsprosjekter i fjorden. 18

19 Bilde og 6.2.2: Miljøgifter kan lekke fra f.eks søppel eller komme fra diffuse kilder slik som fra veivann. Disse miljøgiftene kan renne via terreng og ut i vassdragene, eller føres via sandfangskummer og ledningsnettet før det ender i vassdragene. 7 Tiltak i vannområdet 7.1 Prioriteringskriterier I vannforskriftsarbeidet er det lagt vekt på at man skal prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene. Dette har vært utfordrende for de urbane vassdragene i vannområde Oslo på grunn av: 1. Manglende kostnadstall: o Erfaringstall fra tilsvarende prosjekter er benyttet. Tidsbruk for kommunalt ansatte er inkludert i kostnadstallene. I de tilfellene hvor det ikke finnes erfaringstall har vi satt «høy», «middels» eller «lav» kostnad. 2. Manglende informasjon om effekt av ulike type tiltak: o Spesielt når det gjelder veiavrenning, mangler vi kunnskap om effekten av ulike type tiltak. Vi vet eksempelvis ikke hvor mye forurensning som hindres i å renne ut i vannforekomstene dersom vi etablerer sedimentasjonsbasseng eller tømmer sandfangs-kummene oftere. 3. Manglende måledata: o Informasjonen om miljøgifter er mangelfull. Det er tidkrevende, kostbart og ofte vanskelig å måle miljøgifter, blant annet fordi enkelte miljøgifter kan være under deteksjonsgrenser for målemetodene eller vanskelig å måle på grunn av uttynning. Miljøgiftene kan likevel ha en opphopingseffekt som gjør at stoffene kan være svært skadelig for biota. Tar man punktmålinger i sedimenter, kan man være uheldig med punktutvalget og dermed ikke finne 19

20 de forurensende områdene. Det er også mangelfull informasjon om effekter av enkelte miljøgifter, i tillegg til manglende kunnskap om synergieffekter. Usikkerhetene som nevnt i punkt 1-3 over, har gjort at pilotprosjekter har fått høy prioritet i tiltakstabellen, slik at vi om noen år får svar på hvilke tiltak som vil være mest kostnadseffektive. Etter denne kunnskapsinnhentingen, kan vi sette inn flere prosjekter der vi vet at virkningen er størst. I administrativ prosjektgruppe har det derfor vært enighet om at tiltak som prioriteres høyest er: Tiltak som vi vet vil gi bedre økologisk eller kjemisk tilstand i en vannforekomst Kartleggingsarbeid og pilotprosjekter som gir oss bedre erfaringstall i neste planperiode Forebyggende tiltak 7.2 Forebyggende tiltak og pilotprosjekter En av de største utfordringene med å nå vannforskriftens miljømål i vannområde Oslo er forurensning fra veivann. Studier har dokumentert at det finnes miljøgifter slik som blant annet PCB, PAH, sink, kobber og bly i veivann. Utfordringen blir derfor å finne de mest kostnadseffektive tiltakene for å hindre at veivannet renner via elver og tette flater (asfalt) og ut i fjorden. Pilotprosjekter med god overvåking vil kunne påvise om det er mest effektivt å feie gatene oftere, tømme sandfangs-kummene oftere, etablere sedimentasjonsbasseng eller ha bredere buffersoner. Nasjonale myndigheter bør komme på banen for å finne tiltak mot kildene til miljøgifter i veivann (bilindustri etc.). 20

21 7.3 Avhengighetsforhold og naturgitte/ samfunnsmessige begrensninger For å kunne nå vannforskriftens miljømål om minimum «god økologisk og kjemisk tilstand», må tiltak sees i sammenheng. Vann- og avløpsetaten har i årrekker jobbet systematisk med å minimere spillvannslekkasjer og overløp. I enkelte vassdragsavsnitt har man likevel sett lite forbedring i fisk- og bunndyrundersøkelsene. Dette betyr at annet enn avrenning av organisk stoff kan være begrensende faktor for å nå god økologisk tilstand. En begrensende faktor kan være dårlig kjemisk tilstand på grunn av veivann som føres ut i vassdragene. Fysiske påvirkningstyper slik som bekkelukkinger og vandringshindre kan være en annen forklaring på hvorfor fisk- og bunndyr ikke trives. For den økologiske tilstanden i vassdraget er det viktig med kantvegetasjon og et naturlig bunnsubstrat, slik at fisk har både oppvekst- og gyteområder, i tillegg til skjulsteder og mulighet til å svømme fritt over lengre strekninger. I tillegg til menneskelige påvirkninger, er det viktig å se begrensende naturgitte faktorer, slik som eksempelvis naturlig kobbertilførsel til Alna. Enkelte tiltak vil ha positiv virkning på flere områder enn kun vannmiljøet. Et slikt eksempel er gatefeiing, som både vil fange opp forurensende masser, men som også vil virke positivt på en stadig forverret luftkvalitet i Oslo. Bekkeåpninger er som nevnt både viktig for vannkvaliteten og levevilkår for fisk og bunndyr, men også for å motvirke flom. Slike synergieffekter er det viktig å være oppmerksom på, slik at alle drar i samme retning. 7.4 Gjeldende planer Følgende planer har betydning for vannforekomstene i Oslo: Byøkologisk program Grøntplanen (Gjeldende plan er fra Den oppdaterte planen er ikke vedtatt.) Hovedplan avløp og vannmiljø Kommunedelplan for Akerselva miljøpark 21

22 Kommunedelplan for Alna miljøpark Kommunedelplan for fjorden og fjordområdet (Fjordbruksplanen) Kommuneplanen (Revideres i ). Den får bindende kart og bestemmelser, med hensynssoner og aktsomhetssoner. Reguleringsplan for Ljanselvdalen Reguleringsplan og naturreservat for Østensjø miljøpark Flere reguleringer er underveis for åpning av bekkekulverter og sikring av eksisterende åpne bekkedrag Tverretatlig samarbeid om bekkeåpninger Tverretatlig samarbeid om overvann For å få en oversiktlig tiltakstabell som vannområde Oslo kan jobbe etter, og for ikke å gjenta arbeidet som allerede gjennomføres i etater eller tverretatlige samarbeidsprosjekter, vil noen av tiltakene være av overordnet karakter. Et eksempel er tiltaket som heter «Gjennomføre bekkeåpningsprosjekter i tråd med Oslo kommunes strategi». Diverse bekkeåpningsprosjekter blir diskutert i den tverretatlige samarbeidsgruppen, og prioriteringslisten som blir utarbeidet vil være offentlig tilgjengelig. 7.5 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakstabellen for vannområde Oslo er delt inn i følgende hovedkategorier, etter alfabetisk rekkefølge: Avløp: o De fleste tiltakene er hentet fra Hovedplan avløp og vannmiljø, og går på utvidelse av renseanlegg, redusere antall overløp og utbedre feilkoblinger. Disse tiltakene er svært viktige for å redusere blant annet tilførslene av organisk stoff. Bekkeåpninger, vandringshindre: o Oslo kommune jobber med gjenåpningsprosjekter, både for å bedre den økologiske tilstanden, men også for å motvirke flom. I tillegg er det verdifullt for innbyggerne å få tilgang til turområder langs levende vassdrag i sitt nærområde. Utbedring av vandringshindre vil enkelte steder være svært kostnadseffektive tiltak for å få bedre gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk. 22

23 Fjorden: o For fjorden er det viktig at det gjøres miljøforebyggende arbeid i områder man vet er problematiske, slik som eksempelvis å kontrollere at båtpussing skjer på en miljøvennlig måte. I tillegg til tiltak på «hotspots», vil det være viktig å gjennomføre mer kartlegging og overvåking, samt avklare ansvarsområder. Det er nødvendig at vi stopper forurensningstilførslene fra elvene før det settes i gang større oppryddingsprosjekter i fjorden. Generell kartlegging, overvåking og administrative oppgaver: o Kartleggingsarbeid er viktig for å bedre beslutningsgrunnlaget. Kommunen skal blant annet utarbeide temakart, både for å kunne velge ut strategiske områder for prøveprosjekter, men også for å bedre beslutningsgrunnlaget for tiltak som skal gjennomføres i neste planperiode. Industri, fyllinger, oljetanker, gamle synder, hindre akuttutslipp: o Tiltak både for å kontrollere godkjente deponier, men også kartlegge ukjente forurensningskilder, er viktige tiltak for å hindre at miljøgifter renner ut i vassdragene. Landbruk: o Det er lite landbruksproblematikk i vannområdet, men det er viktig å gjennomføre tiltak både rundt Østensjøvannet og i Maridalen. Veivann og overvann: o I tillegg til veidrift (gatefeiing etc.), er det satt opp mange pilotprosjekter i tiltakstabellen. Det er viktig at vi finner ut hvilke tiltak som fungerer best i arbeidet for å hindre at veiforurensning renner ut i vassdragene. o For å kunne jobbe mer målrettet, vil ulike etater i Oslo kommune samarbeide om overvannshåndteringen i Oslo. Dette er viktig både for å hindre flom, men også for å minimere forurensningen som føres via overløp og ut i vassdragene. Østensjøvannet: o Østensjøvannet har fått en egen kategori ettersom denne miljøparken har store utfordringer med et kunstig reguleringsregime og vasspest. Tiltakstabellen finnes i vedlegg 6. 23

24 7.6 Status for tiltaksgjennomføring I vannområde Oslo er det gjennomført store prosjekter de siste årene. Disse prosjektene vil bidra til bedre vannkvalitet, noe vi vil kunne se i undersøkelser også de neste årene. Det er spesielt noen store prosjekter vi ønsker å løfte frem: 1. Ledningsnettfornyelse Gjeldende hovedplan for avløp og vannmiljø i Oslo, for perioden , ble vedtatt i Bystyret våren Satsningsområder var renere vassdrag og fjord, og mål om 10 % fornyelse av ledningsnettet under hele planperioden. Totalt i planperioden (år ) har VAV: tilstandsvurdert ca. 760 km avløpsledninger rehabilitert ca. 174 km avløpsledninger fornyet 12 % av totale avløpsledningsnettet lagt ned ca. 10 overløp bygget 9 fordrøyningsbassenger investert totalt 600 mill. kr. på avløpsledningsnettet Akkumulert fornyelse pr vassdrag Vassdrag (total investering i mill kr) Alna (170) Rehabilitert ledninger i meter Akerselva (125) Frognerelva* (102) Fjorden (87) Hovinbek. (80) Hoffselva (23) Ljanselva Lysakerelva Figur Akkumulert fornyelse i lengdemeter pr vassdrag i hovedplanperioden Tall i parentes er totalt investering per vassdrag. * Frognerelva inkluderer også Gaustadbekken. Til tross for store investeringer på ledningsnettet er det fortsatt dårlig vannkvalitet i de nedre delene av. For å forbedre vannkvaliteten i vannområde Oslo er det i tillegg gjort investeringer i store prosjekter som blant annet Midgardsormen de siste årene. 24

25 2. Midgardsormen Midgardsormen er et prosjekt som blant annet har som formål å samle alle overløpene i nedre del av Akerselva, og sende dette forurensede avløpsvannet til Bekkelaget renseanlegg. Prosjektet vil koste totalt 1, 3 milliarder kroner og skal fullføres i løpet av Optimaliseringstiltak gjennomført ved Bekkelaget renseanlegg for å unngå overbelastning av fjorden Det er gjennomført flere prosjekter for å optimalisere driften ved Bekkelaget renseanlegg, både for å møte kravene i konsesjonen og for å kunne ta i mot avløpsvannet fra Midgardsormen når den kobles til. 4. Ren Oslofjord-prosjektet I 2006 til 2009 ble Ren Oslofjord-prosjektet gjennomført, for å fjerne/tildekke forurensede sedimenter og dermed gjøre fjorden renere. Dette samarbeidsprosjektet kostet over 200 mill. kr. 5. Bekkeåpningsprosjekter Oslo kommune har jobbet med å gjenåpne bekke- og elvestrekninger siden Det er nå satt et enda større fokus på dette arbeidet, og i 2013 ble det opprettet en tverretatlig samarbeidsgruppe for bekkeåpningsprosjekter. 7.7 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget 1. Manglende klassegrenser i Vann-Nett Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo har lange måleserier på både fysisk- kjemiske parametere og for biologiske data. Disse dataene er lagt inn i vannmiljødatabasen, men fordi det mangler klassegrenser for et betydelig antall parametere, gir ikke Vann-Nett et riktig bilde av tilstanden i vårt vannområde. Vi har derfor forholdt oss til VAV sine rapporter og oversikter. 25

26 2. Manglende data om organiske miljøgifter Det er manglende oversikt over miljøgifter i vannforekomstene våre. Grunnen er at det er tidkrevende, kostbart og ofte vanskelig å måle miljøgifter (se mer i kap. 7.1). I tillegg er det mangelfull veiledningsmateriell og fastsetting av klassegrenser fra nasjonalt hold. 3. Miljømål for Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF) Vannforskriften sier at en vannforekomst kan utpekes som sterkt modifisert bl.a. dersom det må settes inn uforholdsmessig store kostnader for å få vannforekomsten i «god økologisk tilstand». Vannforskriften sier derimot ikke noe om hvor mye «uforholdsmessige store kostnader» er, eller hva miljømålet bør være for Sterkt Modifiserte Vannforekomster i byer. Et konsulent-team gjennomfører nå en utredning for Hovinbekken og Alna, der de nettopp tar for seg utfordringene med ksmvf er og hvilket miljømål disse vannforekomstene skal ha. Det er viktig å presisere at vannforskriften uansett stiller krav om god kjemisk tilstand. 4. Mangelfull kunnskap om effekten av tiltak Det finnes lite kunnskap om effekten av enkelte type tiltak, slik som for eksempel tiltak for å hindre at veivann forurenser vassdragene. Denne manglende kunnskapen er grunnen til at pilotprosjekter for å heve kunnskapsnivået har fått høy prioritet. Les mer i kapittel Usikre kostnadstall Enkelte kostnadstall som er satt opp i tiltakstabellen er gode anslag, fordi kostnadene enten er beregnet eller ved at erfaringstall er hentet tilsvarende prosjekter. Andre kostnadstall er derimot svært usikre. Det er viktig at vi gjennomfører pilotprosjekter for å ha et bedre beslutningsgrunnlag i neste planperiode. 8 Brukerinteresser og brukermål I en by som Oslo, vil det være samfunnsmessige begrensninger mot å få et godt vannmiljø i alle vannforekomstene. Selv om gjenåpning av lukkede bekker er en politisk prioritert strategi i Oslo, gjør eksisterende bygninger og infrastruktur det vanskelig å gjenåpne bekkeog elvestrekninger flere steder. Det finnes også eksempler på områder med press på å lukke 26

27 bekke- og elvestrekninger til fordel for utbygging. I tabellen nedenfor er det listet opp noen interessekonflikter man møter i Oslo. Brukerinteresse Tilgang til turområder og utsikt Fritidsbåter og marinaer Havner og skipstrafikk Utbygging av boliger, skoler etc. Infrastruktur Tabell 8.1: Interessekonflikter Interessekonflikter -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -Utsikt og turstier -God vannkvalitet på badeplasser og for fiske -Fritidsaktiviteter og forurensende båtpuss -God vannkvalitet og biologisk mangfold -Varetransport, turisme -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -Arealer til fordrøyning og flomsikring -Bekkelukkinger -Arealer til bygging av bl.a. bolig, barnehage og sykehus -God vannkvalitet -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -En hovedstad med spillvannsnett og gode transportmuligheter for en voksende befolkning 27

28 9 Behov for nye virkemidler Det mangler enkelte virkemidler for å få gjennomført prioriterte tiltak. Det er behov for å: Klargjøre ansvar for tanker med A og B væsker (fareklasse for eksplosive væsker slik som bensin og fyringsolje etc.) Klargjøre ansvar/tilsynsmyndighet i forhold til forurensningsloven. Utarbeide nasjonale veiledere for investering i renseløsninger for avrenning ved nyetablering og drift av vei, havn og bane. I dag er det få føringer for utslipp fra større veianlegg, havn og bane. Avklare myndighet i forhold til påslipp på avløpsanlegg. Nasjonale myndigheter bør komme på banen for å finne tiltak mot kildene til miljøgifter i veivann (bilindustri etc.). 10 Samfunnsøkonomiske vurderinger I vannforskriftsarbeidet skal man sette inn betydelige ressurser på å få et godt vannmiljø, men arbeidet skal være forsvarlig, slik at man ikke bruker «uforholdsmessige høye kostnader» som hindrer samfunnsutviklingen. Som nevnt i kapittel 5.2, ferdigstilles en konsulentrapport i februar 2014, som omhandler miljømål for byvassdrag som er sterkt modifiserte. Rapporten vil også gjøre en vurdering av økosystemtjenester og samfunnsnytten av tiltak. 11 Klimatilpasninger De fleste områdene i Oslos bykjerne er allerede utbygd, og ettersom det tidligere i stor grad har blitt lagt opp til et system der overvann føres ned i ledningsnettet, vil klimaendringene med mer ekstremvær kunne gjøre store skader. Når regnvann ikke håndteres lokalt, vil alt vannet renne samtidig (og svært hurtig) i et ledningsnett som ikke har mulighet til å ta imot de kraftigste regnskyllene. Det er i disse situasjonene vi opplever flomhendelser. På grunn av befolkningsøkning skal Oslo fortettes, og det er svært viktig at det legges opp til lokal overvannshåndtering i nye prosjekter. I tillegg må tiltak gjennomføres i allerede utbygde områder. Kraftige regnskyll vil ikke gjøre like store skader dersom vannet kan infiltrere i bakken, fordrøyes (=holdes igjen) i grønne arealer og/eller forsenkninger i terrenget, og videre ledes sikkert til nærmeste elv/bekk. Oslo kommune har startet et 28

29 overvannsprosjekt der nettopp disse utfordringene skal gjennomgås. Etatene skal samarbeide om å legge en strategi for hvordan vi på best mulig måte kan planlegge en byutvikling der flomhendelser ikke vil bli et stadig økende problem. 29

30 Vedlegg 1: Organisering Vannområdeutvalget: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo Havn KF, Byantikvaren, Mattilsynet, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Regionkontor landbruk, Akershus Fylkeskommune, Oppland Fylkeskommune, Buskerud Fylkeskommune og Jernbaneverket. I tillegg har det vært 3 observatører fra referansegruppen i vannområdeutvalgsmøtene. Administrativ prosjektgruppe: Kjernegruppe: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten. Utvidet prosjektgruppe: Oslo Havn KF, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens Vegvesen, Regionkontor Landbruk I tillegg har representanter i nabokommunene vært invitert og informert, men i mindre grad deltatt: Jevnaker, Lunner, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Ringerike, (Skedsmo og Ski). Temagruppe for karakterisering og klassifisering: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Vann- og avløpsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten. Temagruppe for miljøgifter: Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Vann- og avløpsetaten, Statens Vegvesen og Bymiljøetaten. 30

31 Vedlegg 2: ksmvf Kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (ksmvf) Vannforekomst nr R Vannforekomst navn Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Begrunnelse for ksmvf Lite vanntilførsel fra Marka. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater R Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei Urbanisert vassdrag med stor andel bekkelukkinger R Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken Urbanisert vassdrag. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater R Gaustadbekken Lukket bekk R R R Nedre del av Frognervassdraget Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Hovinbekken nedstrøms Økern Sterkt urbaniset vassdrag med menneskeskapte barrierer (Frognerparken) Sterkt urbanisert vannforekomst, med bl.a. mye menneskeskapte barrierer og lite kantvegetasjon Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger R Tokerudbekken med sidebekker Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger R Alna ved terminalområdet Bekkelukking under terminalområdet R Alnas fjelltunell Lukket i fjelltunnel R Sidebekker til Alna Stor andel bekkelukkinger 31

32 L Østensjøvannet Kunstig reguleringsregime R Sidebekker til Østensjøvannet Mer enn 50 % av sidebekkene er lukket C Bekkelagsbassenget Skipsfart og havneanlegg Vedlegg 3: Påvirkningstyper De viktigste påvirkningstypene i vannområde Oslo: Påvirkningstype Avrenning tette flater (asfalt) Spillvannslekkasjer (kloakk) Overløp (kloakk og miljøgifter) Akuttutslipp Bekkelukkinger Damanlegg Grunnforurensning Forbygningsverk Terskler Effekt, akutt dødelighet, tilslamming, habitatforringelse, eutrofiering, tilslamming, eutrofiering, akutt dødelighet Habitatfragmentering Habitatfragmentering, endret hydrologi, bioakkumulering, giftvirkning Habitatforringelse Habitatfragmentering 32

33 Vedlegg 4: Fosfor- og nitrogenmålinger 33

34 34

35 35

36 36

37 Vedlegg 5: Bunndyrundersøkelser ASPT-verdier benyttes for å vurdere den økologiske tilstanden til bunndyrsamfunnet. ASPT (average score per taxon) = Sum toleranseverdier alle familier/antall familier Figurene under viser ASPT-verdier for alle : Mærradalsbekken: 37

38 Makrellbekken: Hoffselva: 38

39 Frognerelva: Akerselva: 39

Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde

Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde 29. november 2013 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning prosess og nivåer... 4 2.1 Om tiltaksanalysen... 5 3 Kort presentasjon av vannområdet...

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Bekkelagsbassenget vannområde

Bekkelagsbassenget vannområde 1 Bekkelagsbassenget vannområde 1. Oppsummering hovedutfordringer Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere 800 000 innbyggere i byen. Nærhet til Marka, vassdrag, grøntområder og fjorden

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Heidi Kristensen er prosjektleder for Vannområde Oslo og jobber i Bymiljøetaten, Oslo kommune. Av Heidi Kristensen Basert på innlegg under seminar 17. september 2015.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016 Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene! Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Er åpne overvannssystemer løsningen? Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt

Detaljer

OPPBYGGING,INNHOLD M.M

OPPBYGGING,INNHOLD M.M OPPBYGGING,INNHOLD M.M v/ Simon Haraldsen FM-Miljøvernavd. Samfunnsutvikling Husk: Vi lager ikke tiltaksanalyser for året 2013, men for måloppnåelse i 2021. Samfunnsutviklingen ( økt nedbør, mer tette

Detaljer

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt Handlingsplan for gjennom av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt 2016 2018 Regional forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021 forventes iverksatt våren 2016. Når forvaltningsplanen

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015. Overløp

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015. Overløp Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015 Overløp Agenda 1. Krav 2. Risikoklassifisering 3. Saneringsplan 4. Instrumentering og driftsoppfølging

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell HOVEDKONTORET Se liste over mottakere Deres ref.: Vår ref.: 2014/2096-4 Arkiv nr.: 413.1 Saksbehandler: Elisabeth Voldsund Andreassen Dato: 19.12.2014 Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT : VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Norconsult og statusmøte i forbindelse med evaluering og revidering av "Tiltaksanalyse for 2009" Til stede: Fra Norconsult:

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag

VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag 14.03.2012 Vannforvaltning i Ski - tiltaksretter vannovervåking Program i mange år med bruk av både kjemiske og biologiske parametre Sentralt er biotilgjengelig

Detaljer

Overvannsprosjektet i Oslo

Overvannsprosjektet i Oslo Overvannsprosjektet i Oslo Fra strategi til handling Teknas seminar om blågrønne verdier Gardermoen 14-10 - 2014 Prosjektleder Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Agenda 1. Overvannsstrategien 2. Handlingsplanen

Detaljer

Vann en status og et innblikk. - Kommunedelplan vann - Oppfølging av nedbørshendelsen 6. august Vannmiljø og EU s vanndirektiv - Benchmarking

Vann en status og et innblikk. - Kommunedelplan vann - Oppfølging av nedbørshendelsen 6. august Vannmiljø og EU s vanndirektiv - Benchmarking Vann en status og et innblikk. - Kommunedelplan vann - Oppfølging av nedbørshendelsen 6. august 2016 - Vannmiljø og EU s vanndirektiv - Benchmarking Komité TKF 16.02.2017 Per Øystein Funderud HOVEDPLAN

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp Tønsberg renseanlegg IKS Postboks 47 3166 Tolvsrød Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/6230 02.01.2017 33 37 11 95 Arkivnr: 461.2 Tønsberg renseanlegg

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE Østfold fylkeskommune Vannregionsmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 Sarpsborg Vår ref.: 12/2182-6 22121/12 Deres ref.: Arknr.: / Dato: 27.12.2012 127 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET

Detaljer