Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo"

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Oslo Revidert 19. mai

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning prosess og nivåer Om tiltaksanalysen Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål De viktigste påvirkningene og største utfordringene i vannområdet Veivann og spillvann Bekkelukkinger og vandringshindre Miljøtilstand Miljømål Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsmålinger Tilførsler av fosfor (TotP) og nitrogen (TotN) Tilførsler av Miljøgifter Tiltak i vannområdet Forebyggende tiltak og pilotprosjekter Avhengighetsforhold og naturgitte/ samfunnsmessige begrensninger Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Klimatilpasninger Vedlegg 1: Organisering Vedlegg 2: ksmvf Vedlegg 3: Påvirkningstyper Vedlegg 4: Fosfor- og nitrogenmålinger Vedlegg 5: Bunndyrundersøkelser Vedlegg 6: Tiltakstabellen for Vannområde Oslo

3 1 Sammendrag Vannområde Oslo dekker størstedelen av Oslo kommune, og urbane påvirkninger slik som spillvann, veivann og bekkelukkinger utgjør hovedutfordringene i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Vannforekomstene i Marka har god tilstand, men tilstanden blir stadig forverret i jo nærmere fjorden man kommer. blir ført ut i fjorden via elver og tette flater (= asfalt). Halvparten av vannforekomstene i byen er «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). For de øvrige vannforekomstene i, vil vannområdet søke om utsettelse for å nå miljømålet. I de urbaniserte vannforekomstene, vil det være svært ressurskrevende å oppnå vannforskriftens miljømål. Kommunen har mye måledata, og det er gjennomført store tiltak gjennom årrekker, blant annet for å hindre kloakkutslipp til vassdragene. Likevel har vannområdet store utfordringer i arbeidet for å nå vannforskriftens miljømål. Gjenåpningsprosjekter i allerede utbygde områder kan være problematisk, og forurensning fra veivann og andre diffuse kilder er et annet eksempel på vannområdets utfordringer. Vannområde Oslo har besluttet å prioritere forebyggende tiltak, kartleggingsarbeid og pilotprosjekter som gir bedre beslutningsgrunnlag i neste planperiode. I tillegg ønsker vannområdet selvfølgelig å gjennomføre tiltak som man allerede har kunnskap om at gir gode resultater. Det er også viktig å se synergieffekter av tiltakene som iverksettes. Bekkeåpningsprosjekter vil blant annet bidra i arbeidet for å hindre flom, gjøre det enklere å «finne» forurensningskilder, bedre leveområder for fisk- og bunndyr, i tillegg til å gi innbyggerne levende vassdrag og turområder. Oslo er en by i sterk vekst, og det er viktig at det jobbes for å hindre flom, bedre nærmiljøet og gi innbyggerne tilgang til bade- og fiskeplasser. Bilde 6.2.1: Oslo Elveforum øvrige foto: Bymiljøetaten 3

4 2 Innledning prosess og nivåer Dette dokumentet gir en oversikt over vannmiljøet i vannområde Oslo, utfordringene med å nå vannforskriftens miljømål, i tillegg til å forklare de tiltakene som bør gjennomføres. Tiltakstabellen for Vannområde Oslo, sammen med den skriftlige delen av tiltaksanalysen, sendes til Glomma vannregion (= Østfold Fylkeskommune). Vannregionen skal videre sammenstille vannområdenes innspill til en regional forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette skal på høring sommeren 2014 og vedtas ved Kongelig resolusjon innen Som figuren under viser, vil detaljerte arbeider sammenstilles og mer overordnede dokumenter vedtas. Det er derfor viktig at vannområdenes faglige innspill til tiltak forankres i etater/sektorer, og at dette fremmes politisk, slik at man får gjennomført vannforbedringstiltakene. Forvaltningsplan vedtas ved Kongelig resolusjon Glomma vannregion sammenstiller til regional forvaltningsplan med tiltaksprogram Vannområdene utarbeider lokal tiltaksanalyse med tiltakstabell (Grunnlag: sektorvise planer) Vinteren 2015 Sommeren 2014 Vinteren 2013 Figur 1: Pyramiden viser at vannområdenes detaljerte tiltakstabeller sammenstilles og blir en del av Glomma vannregion sin forvaltningsplan med tiltaksprogram. Som underlag for tiltaksarbeidet som er gjennomført i vannområde Oslo, ligger sektorvise planer, slik som eksempelvis kommunedelplaner (se oversikt i kap. 7.4). I arbeidet med tiltakstabellen, har hver etat/sektor spilt inn tiltak innenfor sitt ansvarsområde. som er ansvarlig for negative påvirkninger til vannforekomstene har bidratt i arbeidet, slik som eksempelvis Bymiljøetaten og Statens Vegvesen som veieier, Vann- og avløpsetaten som ansvarlig for spillvannsnettet og Eiendoms- og byfornyelsesetaten som ansvarlig for nedlagte kommunale fyllinger (se vedlegg 1 for en fullstendig oversikt over de involverte). Bak etatenes og sektorenes innspill, ligger internt samarbeid mellom ulike avdelinger for å utarbeide beste tiltakspakke. I tillegg har alle blitt 4

5 utfordret av referansegruppa sine innspill. Administrativ prosjektgruppe har jobbet videre for å få en helhetlig tiltakspakke, som vil bedre vannmiljøet i vannforekomstene våre. Vannområde Oslo er i planperiode 2. Dette betyr at vannområdet leverer sin første tiltaksanalyse med tiltakstabell til Glomma Vannregion november Om tiltaksanalysen Vannområde Oslo er organisert med styringsgruppe, administrativ prosjektgruppe, temagruppe for karakterisering og temagruppe for miljøgifter. Ettersom det er i «Oslo-gryta» vi finner hovedutfordringene, har prosjektdeltakere vært representanter fra de ulike etatene i Oslo kommune (Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten), i tillegg til Oslo Havn og andre sektorer slik som Statens Vegvesen. Deltakende etater/sektorer finnes i vedlegg 1. I arbeidet med å finne ut hvilke tiltak som bør gjennomføres for å få et bedre vannmiljø, er det benyttet både vann- og avløpsetaten sine måledata tatt gjennom årrekker, i tillegg til kommunens og referansegruppas lokalkunnskap. Rapporter, planarbeid og måledata har vært grunnlaget for karakteriseringsarbeidet, der vi har sett på følgende: Hva er tilstanden i vannforekomstene? Hva påvirker vannforekomstene negativt? Hvilke tiltak bør gjennomføres for å bedre vannmiljøet? Dette karakteriseringsarbeidet har dannet grunnlaget for dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Bekkelagsbassenget vannområde» (tidligere navn på vannområdet), som beskriver de største utfordringene vi møter i arbeidet for å nå miljømålet i vårt vannområde. 5

6 3 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Oslo dekker størstedelen av Oslo kommune, i tillegg til mindre arealer i 8 nabokommuner. Grovt sett kan vi dele vannområdet inn i «Marka», og «fjorden». Hovedutfordringene i vannområdet finner vi i Oslos byvassdrag og i fjorden. Marka Byvassdragene i «Oslo-gryta», fra Mærradalsbekken i vest til Ljanselva sør-øst. Risiko for ikke å nå miljømålet innen Fjorden Risiko for ikke å nå miljømålet innen Oslo er en by i sterk vekst. Innen 2030 er det forventet at innbyggertallet øker fra ca til Det er stort press på grøntarealer, og allerede utbygde områder gjør det utfordrende å få til en byutvikling som ivaretar vannforekomstene, naturmangfoldet og gjør oss rustet til å kunne håndtere mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Administrativt skiller vannområde Oslo seg fra andre vannområder, ettersom det i hovedsak kun er Oslo kommune, i tillegg til sektormyndighetene som er «problemeiere». Dette betyr blant annet at de ulike etatene i Oslo kommune har vært deltakende i vannområdets tiltaksarbeid (se vedlegg 1). Det er viktig å jobbe for at innbyggerne i en storby skal ha gode bomiljøer. Det er betydningsfullt for folkehelsen å kunne bo i nærheten av turområder og ha bade- og fiskemuligheter, uten å måtte bekymre seg eksempelvis for kostholdsrestriksjoner på fisk. Oslofeltet er et av de mest interessante områdene for geologi i verden, med bl.a. kalkrik berggrunn som gir gode vekstområder for mange ulike arter. Det er registrert så mange som arter i Oslo av disse er rødlista arter, som vi har et spesielt ansvar for å ivareta. 6

7 Grøntområder og buffersoner langs vassdrag er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Klimaendringene vil kunne føre til flere flomhendelser i en storby som stadig fortettes på grunn av behovet for boligutbygging. Det er viktig at byutviklingen skjer med et stort fokus på lokal overvannshåndtering og bekkeåpninger, slik at Oslo blir rustet for å kunne håndtere mer ekstremvær. 7

8 4 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 4.1 De viktigste påvirkningene og største utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene i vannområde Oslo er forurensning fra veivann og spillvann, i tillegg til fysiske inngrep som kulverter/bekkelukkinger. I vedlegg 3 finnes en oversikt over flere påvirkningstyper. De viktigste påvirkningene i vannområde Oslo Spillvann Veivann Bekkelukkinger og vandringshindre Disse påvirkningene gir store utfordringer, spesielt når det skal håndteres i en by med befolkningsøkning og arealpress til utbyggingsprosjekter. Når vi i tillegg opplever mer ekstremvær som følge av klimaendringene, er det svært viktig at vi jobber strategisk og langsiktig for en byutvikling som kan tåle mer nedbør, og likevel gi innbyggerne levende vassdrag med gode bade- og fiskemuligheter. Påvirkningstyper og de største utfordringene, er beskrevet nærmere i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområde». 8

9 4.1.1 Veivann og spillvann Figuren under viser noen av utfordringene med forurenset veivann og spillvann, i kombinasjon med stor andel tette flater og mangel på lokal overvannshåndtering. Figur 4.1.1: Veivann og spillvann forurenser vassdragene 9

10 Figur viser at forurenset veivann enten renner ut i terreng/vassdrag eller ned i ledningsnettet. I store deler av Oslo har vi fellesnett, noe som betyr at overvann og avløpsvann føres i samme ledningsnett til renseanleggene. Ved store nedbørsmengder, tilføres mye mer vann enn ledningene har kapasitet til å ta imot, og forurenset vann føres derfor via overløp og ut i vassdragene. Så lenge man har fellessystem på avløpsnettet vil det forekomme overløp når det regner mye. Renseanleggene er ikke laget for å rense miljøgifter (det holder likevel igjen en del), og dette betyr at miljøgifter når fjorden. Slammet (biprodukt etter renseprosessen) som kommunen ønsker å bruke som jordforbedringsprodukt, kan også bli ødelagt på grunn av miljøgifttilførsler. Figuren forklarer hvorfor lokal overvannshåndtering er essensielt for ikke å overbelaste ledningsnettet med rent regnvann, ettersom større vannmengder da vil føres til vassdragene via overløp. Dette er grunnen til at tiltakstabellen inneholder tiltak: Som vil føre til mer lokal overvannshåndtering Pilotprosjekter for å finne tiltak som mest effektivt hindrer veivann å renne ut i vassdragene Bekkelukkinger og vandringshindre I Oslo er ca. 200 km elver og bekker lagt i rør, men kommunen jobber med gjenåpning der dette er mulig. Bekkeåpningsprosjekter er et tidkrevende og kostbart arbeid, men dette er en type tiltak som vil virke positivt på flere områder enn for den økologiske tilstanden i vassdraget. Åpne vassdrag begrenser flom, letter arbeidet med å finne forurensende utslipp, er viktige viltkorridorer og skaper et bedre bomiljø for innbyggerne. Akerselva er et eksempel på en mye brukt turstrekning, som befolkningen engasjerer seg for å ivareta. Flere påvirkningstyper og mer detaljert informasjon finnes i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 10

11 5 Miljøtilstand Generelt sett kan man si at vannforekomstene i Marka har god tilstand, gradvis dårligere tilstand jo lenger ned i elveløpet man kommer, og at sedimentene i fjorden har dårlig tilstand. For å definere den kjemiske tilstanden gjennomføres målinger av miljøgifter, mens den økologiske tilstanden blir satt på bakgrunn av blant annet fisk- og bunndyrundersøkelser. Nitrogen og fosfor er eksempler på støtteparametere for den økologiske tilstanden. Klassifiseringsveilederen (01:2009- Klassifisering av miljøtilstand i vann), viser parametere og klassegrenser som setter vannforekomstenes tilstand. I (23 vannforekomster) har vann- og avløpsetaten målt kjemiske parametere som nitrogen og fosfor siden tidlig 80-tallet. Her har man også undersøkt bunndyr og fisk, slik at man har en god oversikt over miljøtilstanden og utviklingen gjennom de siste tiårene. Øverst i vassdragene er tilstanden god (unntatt Mærradalsbekken og Ljanselva som har moderat eller dårlig tilstand hele strekningen), mens tilstanden nederst i alle er svært dårlig. De fleste kommer fra Marka, og påvirkes gradvis av en økende grad av urbanisering nedover i elvestrengen. Nedenfor vises resultatene fra de siste bunndyrundersøkelsene som ble gjennomført i Alna. En oversikt for alle finnes i vedlegg 5. 11

12 I vassdragene i Marka (18 vannforekomster) er det stort sett god kjemisk tilstand, men det er ikke gjort undersøkelser på økologi. Det betyr at en klassifisering kun vil gjøres på bakgrunn av målinger på kjemisk tilstand. Naturtilstanden er ikke kjent, og det at noen av vannforekomstene har lav ph, kan like gjerne skyldes naturlige forhold som berggrunn, løsmasser og langtransportert luftforurensing. Når det gjelder vannforekomstene i Marka, antar vi at disse har en «svært god» eller «god» tilstand ettersom det ikke er noen menneskelige påvirkninger, bortsett fra reguleringene. NIVA har utredet hvilke innvirkning reguleringsregimet har for tilstanden i disse vannforekomstene, og konkluderer med at kun en vannforekomst har moderat tilstand per dags dato. Fordi vannforekomstene i Marka inngår i drikkevannsforsyningen til Oslo, vil man kunne se på reguleringsregimet først når en eventuell ny drikkevannskilde er på plass. Fra 1900-tallet begynte fjorden å bli forurenset av kloakkutslipp, og i 1950-årene var belastningen såpass stor at det gikk ut over blant annet badeplassenes bruksverdi. I ble det laget tre store renseanlegg, og kloakkutslippene ble kraftig redusert. Selv om tilstanden har blitt betydelig bedre, gjenstår det likevel mye arbeid for å få både god økologisk og kjemisk tilstand i fjorden. Ren Oslofjord-prosjektet bidro til betydelig bedre kjemiske målinger, men det gjenstår et godt stykke arbeid. Det er viktig å stoppe tilførslene via elvene, før det gjennomføres flere, større oppryddingsprosjekter i fjorden. Det har vært vanskelig å klassifisere vannforekomstene i Vann-Nett, ettersom det mangler klassegrenser for mange av de kjemiske (og økologiske) parameterne. 12

13 5.1 Miljømål I tabellen under vises en oversikt over: Tilstanden i vannforekomstene i Marka, byen og fjorden Hvilke vannforekomster som er i «risiko» for ikke å nå miljømålet Hvilke miljømål vannforekomstene har (God økologisk tilstand = GØT, Godt økologisk potensial = GØP) Antall vannforekomster Delområde Dagens tilstand Risikovurdering Miljømål 17 Marka God Ingen risiko GØT 1 Marka Moderat Risiko GØP, utsatt 10 Byvassdrag God Risiko Utsatt Svært dårlig 13 Byvassdrag (ksmvf) Moderat Risiko GØP, utsatt 1 Fjorden (utenfor havneområdet) 1 Fjorden (ksmvf) Svært dårlig Moderat Svært dårlig Moderat Svært dårlig Risiko Risiko Utsatt GØP, utsatt 5.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) I vannområde Oslo er 13 av 23 vannforekomster i såkalte «kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster» (ksmvf). Grunnen til at de blir definert som SMVFer, er at disse vassdragene er så påvirket av urban påvirkning slik som bekkelukkinger eller mer enn 50 % nedbørsfelt fra trafikkerte områder. I vannforskriftsarbeidet skal man sette inn betydelige ressurser på å få et godt vannmiljø, men arbeidet skal være forsvarlig, slik at man ikke bruker «uforholdsmessige høye kostnader» som hindrer samfunnsutviklingen. Hva som er «uforholdsmessige høye kostnader» er det nå et konsulent-team som skal forsøke å finne svaret på. Oppdragsgiver for denne anskaffelsen er Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med bidrag fra vannområde Oslo, Vann- og avløpsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Halvparten av prosjektmidlene er gitt av Miljødirektoratet. Denne rapporten vil være tilgjengelige februar 13

14 2014, og konklusjonene vil kunne ha stor overføringsverdi til andre vannområder med byproblematikk. Kartet under markerer de delstrekningene av hovedelvene i Oslo som er kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (ksmvf). Det kan diskuteres om alle vannforekomstene i burde settes som ksmvf, fordi det som skjer oppstrøms vil ha innvirkning på hele elvestrengen. Et eksempel ser vi i Mærradalsbekken, der både øverste og nederste delstrekning er ksmvf, mens det midterste partiet av vassdraget ikke er foreslått som ksmvf. Det overnevnte prosjektet vil forhåpentligvis gi noen svar på om det vil være mulig å oppnå god tilstand nedstrøms et parti som er SMVF. Figur 5.2.1: Markerte områder viser delstrekninger av som er «kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster» (ksmvf). Se vedlegg 2 for en fullstendig liste over ksmvf vannforekomster. 14

15 5.3 Utsatt frist for miljømål For alle de 23 vannforekomstene i Oslos «bykjerne», søker vannområdet om utsatt frist for å nå miljømålet. Selv om miljømålet skal nåes, vil ikke dette være mulig innen Selv om disse vannforekomstene renner åpent i større grad enn ksmvf ene og eksempelvis er noe mer beskyttet av kantvegetasjon, er delstrekningene svært utsatt for negative påvirkninger fra en storby. Det jobbes med å få til en utbygging i Oslo som ikke forringer vannkvaliteten, men beskytter og bedrer vannmiljøet. Byutvikling er tidkrevende prosesser og interessekonflikter gjør dette arbeidet utfordrende. 5.4 Utviklingstrekk i vannområdet Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere innbyggere i byen. Befolkningsøkningen betyr blant annet at spillvanns-nettet (= kloakk) og renseanleggene må kunne håndtere større mengder avløpsvann. Avløpssystem er ikke, og kan ikke, bli dimensjonert for å ta imot alt flomvann. Ledningsnettet tar imot store mengder fremmedvann (= «rent» overvann som heller burde ledes direkte til terreng/vassdrag). Kommunen erfarer at arealbehov til byutvikling legger press på grøntområder og buffersoner langs vassdrag, som er viktige for infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Hvordan vi skal rense og fordrøye forurenset veivann, er en stor utfordring. I tillegg kan mer nedbør, i kombinasjon med økt andel tette flater, føre til hyppigere urbane flommer. Mer informasjon finnes i kap

16 6 Tilførselsmålinger Vann- og avløpsetaten har gjennom årrekker tatt prøver av alger, bunndyr, fisk og fysiskkjemiske parametere. Som kapittel 6.2 påpeker, gjenstår mye kartleggingsarbeid når det gjelder miljøgifter. 6.1 Tilførsler av fosfor (TotP) og nitrogen (TotN) Tabellen under viser at fosfor- og nitrogenverdiene er for høye i alle, bortsett fra i Akerselva. VAV jobber kontinuerlig for å hindre spillvannslekkasjer og overløp til vassdragene i henhold til VAVs Hovedplan for avløp og vannmiljø. Fosfor og nitrogen er støtteparametere til den økologiske tilstanden, men dårlige verdier kan være en av forklaringene til hvorfor bunndyr ikke trives i. Elv Tot.N (snitt) Tot P (snitt) Mærradalsbekken 2,17 0,13 Hoffselva 1,31 0,07 Frognervassdraget 1,25 0,06 Akerselva 0,42 0,02 Hovinbekken 2,04 0,14 Alna 1,70 0,12 Ljanselva 1,08 0,05 Blå = Svært god Grønn = God Gul = Moderat Orange = Dårlig Rød = Svært dårlig Nedenfor vises de siste målingene for Alna mhp. støtteparameterne fosfor og nitrogen. Resultater for de øvrige finnes i vedlegg 4 og i vann- og avløpsetaten sin rapport «Vannkvalitet i byvassdrag og fjord 2012». 16

17 0,5 Vannkvalitet 2012 Næringsstoffer i Alna Tot-P PO4-P Grense Tot-P Tot-N NH4 5,0 0,4 4,0 0,3 P mg/l 0,2 3,0 N mg/l 2,0 0,1 1,0 0,0 0, Figur viser høye fosfor og nitrogen målinger, godt over grenseverdien. Grenseverdi for fosfor (TotP) er 0,021 mg/l, og for nitrogen (TotN) er grenseverdien 0,045 mg/l. Fosforkilder 2012 Tot-P fordelt på ulike kilder, Alna 1500 spillvann Overflate Naturlig Vannføring l/s P kg/uke l/s Figur viser at Alna blir forurenset av fosfor både via spillvannsnettet og via overflateavrenning. Det er naturlig at fosfortilførslene samsvarer med vannføringskurven, ettersom mer kloakk og veivann føres ut i vassdraget når det regner. Tallene i figuren er estimater. Se figur for en forklaring på hvorfor dette skjer. 17

18 6.2 Tilførsler av Miljøgifter Miljøgiftstilførsler er en stor utfordring i de urbane områdene av vannområde Oslo. Miljøgifter, spesielt fra trafikkerte veier, renner via elvene, tette flater (= asfalt) og ut i fjorden. Beregninger er gjennomført ved hjelp av tidligere studier og estimerte trafikkmengder. Tabellen under viser hvor mye av de ulike miljøgiftene som blir ført ut i fjorden: Parameter Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn PAH BaP PCB Tette flater (= f.eks. veier og 11, , ,6 1,19 1,2 parkeringsplasser) Renseanlegg 1,11 30, , , ,33? 0,23 Overløp i nett, i 2,51 41, ,42 33,4 50, ,09 0,21 0,21 renseanlegg og i transports. Sum Oslo 15, ? 1,6 Tabell 6.2.1: Miljøgifter oppgitt i kg/år, hentet fra «Rapport til miljøgiftprosjektet Indre Oslofjord 2012 kommunale kilder», Oddvar Lindholm. Vann- og avløpsetaten har måledata for tungmetaller i elvenes utløp til fjorden. I tillegg ble det gjennomført en omfattende miljøgiftsundersøkelse i Alna og Akerselva i 2009, men det viste seg å være vanskelig å spore de diffuse miljøgiftstilførslene tilbake til kilden. Selv om både Oslo Havn og Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid har sørget for mye informasjon om tilstanden i fjorden, mangler vannområdet data for organiske miljøgifter. Når det i tillegg mangler klassegrenser og nasjonale føringer for de nye miljøgiftene, er det fortsatt mye kartleggingsarbeid som må på plass. Dette er grunnen til at vannområdet ønsker å gjennomføre pilotprosjekter og mer kartleggingsarbeid (se kap. 7.1). Det er viktig å stoppe miljøgiftstilførslene før det gjennomføres større oppryddingsprosjekter i fjorden. 18

19 Bilde og 6.2.2: Miljøgifter kan lekke fra f.eks søppel eller komme fra diffuse kilder slik som fra veivann. Disse miljøgiftene kan renne via terreng og ut i vassdragene, eller føres via sandfangskummer og ledningsnettet før det ender i vassdragene. 7 Tiltak i vannområdet 7.1 Prioriteringskriterier I vannforskriftsarbeidet er det lagt vekt på at man skal prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene. Dette har vært utfordrende for de urbane vassdragene i vannområde Oslo på grunn av: 1. Manglende kostnadstall: o Erfaringstall fra tilsvarende prosjekter er benyttet. Tidsbruk for kommunalt ansatte er inkludert i kostnadstallene. I de tilfellene hvor det ikke finnes erfaringstall har vi satt «høy», «middels» eller «lav» kostnad. 2. Manglende informasjon om effekt av ulike type tiltak: o Spesielt når det gjelder veiavrenning, mangler vi kunnskap om effekten av ulike type tiltak. Vi vet eksempelvis ikke hvor mye forurensning som hindres i å renne ut i vannforekomstene dersom vi etablerer sedimentasjonsbasseng eller tømmer sandfangs-kummene oftere. 3. Manglende måledata: o Informasjonen om miljøgifter er mangelfull. Det er tidkrevende, kostbart og ofte vanskelig å måle miljøgifter, blant annet fordi enkelte miljøgifter kan være under deteksjonsgrenser for målemetodene eller vanskelig å måle på grunn av uttynning. Miljøgiftene kan likevel ha en opphopingseffekt som gjør at stoffene kan være svært skadelig for biota. Tar man punktmålinger i sedimenter, kan man være uheldig med punktutvalget og dermed ikke finne 19

20 de forurensende områdene. Det er også mangelfull informasjon om effekter av enkelte miljøgifter, i tillegg til manglende kunnskap om synergieffekter. Usikkerhetene som nevnt i punkt 1-3 over, har gjort at pilotprosjekter har fått høy prioritet i tiltakstabellen, slik at vi om noen år får svar på hvilke tiltak som vil være mest kostnadseffektive. Etter denne kunnskapsinnhentingen, kan vi sette inn flere prosjekter der vi vet at virkningen er størst. I administrativ prosjektgruppe har det derfor vært enighet om at tiltak som prioriteres høyest er: Tiltak som vi vet vil gi bedre økologisk eller kjemisk tilstand i en vannforekomst Kartleggingsarbeid og pilotprosjekter som gir oss bedre erfaringstall i neste planperiode Forebyggende tiltak 7.2 Forebyggende tiltak og pilotprosjekter En av de største utfordringene med å nå vannforskriftens miljømål i vannområde Oslo er forurensning fra veivann. Studier har dokumentert at det finnes miljøgifter slik som blant annet PCB, PAH, sink, kobber og bly i veivann. Utfordringen blir derfor å finne de mest kostnadseffektive tiltakene for å hindre at veivannet renner via elver og tette flater (asfalt) og ut i fjorden. Pilotprosjekter med god overvåking vil kunne påvise om det er mest effektivt å feie gatene oftere, tømme sandfangs-kummene oftere, etablere sedimentasjonsbasseng eller ha bredere buffersoner. Nasjonale myndigheter bør komme på banen for å finne tiltak mot kildene til miljøgifter i veivann (bilindustri etc.). 20

21 7.3 Avhengighetsforhold og naturgitte/ samfunnsmessige begrensninger For å kunne nå vannforskriftens miljømål om minimum «god økologisk og kjemisk tilstand», må tiltak sees i sammenheng. Vann- og avløpsetaten har i årrekker jobbet systematisk med å minimere spillvannslekkasjer og overløp. I enkelte vassdragsavsnitt har man likevel sett lite forbedring i fisk- og bunndyrundersøkelsene. Dette betyr at annet enn avrenning av organisk stoff kan være begrensende faktor for å nå god økologisk tilstand. En begrensende faktor kan være dårlig kjemisk tilstand på grunn av veivann som føres ut i vassdragene. Fysiske påvirkningstyper slik som bekkelukkinger og vandringshindre kan være en annen forklaring på hvorfor fisk- og bunndyr ikke trives. For den økologiske tilstanden i vassdraget er det viktig med kantvegetasjon og et naturlig bunnsubstrat, slik at fisk har både oppvekst- og gyteområder, i tillegg til skjulsteder og mulighet til å svømme fritt over lengre strekninger. I tillegg til menneskelige påvirkninger, er det viktig å se begrensende naturgitte faktorer, slik som eksempelvis naturlig kobbertilførsel til Alna. Enkelte tiltak vil ha positiv virkning på flere områder enn kun vannmiljøet. Et slikt eksempel er gatefeiing, som både vil fange opp forurensende masser, men som også vil virke positivt på en stadig forverret luftkvalitet i Oslo. Bekkeåpninger er som nevnt både viktig for vannkvaliteten og levevilkår for fisk og bunndyr, men også for å motvirke flom. Slike synergieffekter er det viktig å være oppmerksom på, slik at alle drar i samme retning. 7.4 Gjeldende planer Følgende planer har betydning for vannforekomstene i Oslo: Byøkologisk program Grøntplanen (Gjeldende plan er fra Den oppdaterte planen er ikke vedtatt.) Hovedplan avløp og vannmiljø Kommunedelplan for Akerselva miljøpark 21

22 Kommunedelplan for Alna miljøpark Kommunedelplan for fjorden og fjordområdet (Fjordbruksplanen) Kommuneplanen (Revideres i ). Den får bindende kart og bestemmelser, med hensynssoner og aktsomhetssoner. Reguleringsplan for Ljanselvdalen Reguleringsplan og naturreservat for Østensjø miljøpark Flere reguleringer er underveis for åpning av bekkekulverter og sikring av eksisterende åpne bekkedrag Tverretatlig samarbeid om bekkeåpninger Tverretatlig samarbeid om overvann For å få en oversiktlig tiltakstabell som vannområde Oslo kan jobbe etter, og for ikke å gjenta arbeidet som allerede gjennomføres i etater eller tverretatlige samarbeidsprosjekter, vil noen av tiltakene være av overordnet karakter. Et eksempel er tiltaket som heter «Gjennomføre bekkeåpningsprosjekter i tråd med Oslo kommunes strategi». Diverse bekkeåpningsprosjekter blir diskutert i den tverretatlige samarbeidsgruppen, og prioriteringslisten som blir utarbeidet vil være offentlig tilgjengelig. 7.5 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Tiltakstabellen for vannområde Oslo er delt inn i følgende hovedkategorier, etter alfabetisk rekkefølge: Avløp: o De fleste tiltakene er hentet fra Hovedplan avløp og vannmiljø, og går på utvidelse av renseanlegg, redusere antall overløp og utbedre feilkoblinger. Disse tiltakene er svært viktige for å redusere blant annet tilførslene av organisk stoff. Bekkeåpninger, vandringshindre: o Oslo kommune jobber med gjenåpningsprosjekter, både for å bedre den økologiske tilstanden, men også for å motvirke flom. I tillegg er det verdifullt for innbyggerne å få tilgang til turområder langs levende vassdrag i sitt nærområde. Utbedring av vandringshindre vil enkelte steder være svært kostnadseffektive tiltak for å få bedre gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk. 22

23 Fjorden: o For fjorden er det viktig at det gjøres miljøforebyggende arbeid i områder man vet er problematiske, slik som eksempelvis å kontrollere at båtpussing skjer på en miljøvennlig måte. I tillegg til tiltak på «hotspots», vil det være viktig å gjennomføre mer kartlegging og overvåking, samt avklare ansvarsområder. Det er nødvendig at vi stopper forurensningstilførslene fra elvene før det settes i gang større oppryddingsprosjekter i fjorden. Generell kartlegging, overvåking og administrative oppgaver: o Kartleggingsarbeid er viktig for å bedre beslutningsgrunnlaget. Kommunen skal blant annet utarbeide temakart, både for å kunne velge ut strategiske områder for prøveprosjekter, men også for å bedre beslutningsgrunnlaget for tiltak som skal gjennomføres i neste planperiode. Industri, fyllinger, oljetanker, gamle synder, hindre akuttutslipp: o Tiltak både for å kontrollere godkjente deponier, men også kartlegge ukjente forurensningskilder, er viktige tiltak for å hindre at miljøgifter renner ut i vassdragene. Landbruk: o Det er lite landbruksproblematikk i vannområdet, men det er viktig å gjennomføre tiltak både rundt Østensjøvannet og i Maridalen. Veivann og overvann: o I tillegg til veidrift (gatefeiing etc.), er det satt opp mange pilotprosjekter i tiltakstabellen. Det er viktig at vi finner ut hvilke tiltak som fungerer best i arbeidet for å hindre at veiforurensning renner ut i vassdragene. o For å kunne jobbe mer målrettet, vil ulike etater i Oslo kommune samarbeide om overvannshåndteringen i Oslo. Dette er viktig både for å hindre flom, men også for å minimere forurensningen som føres via overløp og ut i vassdragene. Østensjøvannet: o Østensjøvannet har fått en egen kategori ettersom denne miljøparken har store utfordringer med et kunstig reguleringsregime og vasspest. Tiltakstabellen finnes i vedlegg 6. 23

24 7.6 Status for tiltaksgjennomføring I vannområde Oslo er det gjennomført store prosjekter de siste årene. Disse prosjektene vil bidra til bedre vannkvalitet, noe vi vil kunne se i undersøkelser også de neste årene. Det er spesielt noen store prosjekter vi ønsker å løfte frem: 1. Ledningsnettfornyelse Gjeldende hovedplan for avløp og vannmiljø i Oslo, for perioden , ble vedtatt i Bystyret våren Satsningsområder var renere vassdrag og fjord, og mål om 10 % fornyelse av ledningsnettet under hele planperioden. Totalt i planperioden (år ) har VAV: tilstandsvurdert ca. 760 km avløpsledninger rehabilitert ca. 174 km avløpsledninger fornyet 12 % av totale avløpsledningsnettet lagt ned ca. 10 overløp bygget 9 fordrøyningsbassenger investert totalt 600 mill. kr. på avløpsledningsnettet Akkumulert fornyelse pr vassdrag Vassdrag (total investering i mill kr) Alna (170) Rehabilitert ledninger i meter Akerselva (125) Frognerelva* (102) Fjorden (87) Hovinbek. (80) Hoffselva (23) Ljanselva Lysakerelva Figur Akkumulert fornyelse i lengdemeter pr vassdrag i hovedplanperioden Tall i parentes er totalt investering per vassdrag. * Frognerelva inkluderer også Gaustadbekken. Til tross for store investeringer på ledningsnettet er det fortsatt dårlig vannkvalitet i de nedre delene av. For å forbedre vannkvaliteten i vannområde Oslo er det i tillegg gjort investeringer i store prosjekter som blant annet Midgardsormen de siste årene. 24

25 2. Midgardsormen Midgardsormen er et prosjekt som blant annet har som formål å samle alle overløpene i nedre del av Akerselva, og sende dette forurensede avløpsvannet til Bekkelaget renseanlegg. Prosjektet vil koste totalt 1, 3 milliarder kroner og skal fullføres i løpet av Optimaliseringstiltak gjennomført ved Bekkelaget renseanlegg for å unngå overbelastning av fjorden Det er gjennomført flere prosjekter for å optimalisere driften ved Bekkelaget renseanlegg, både for å møte kravene i konsesjonen og for å kunne ta i mot avløpsvannet fra Midgardsormen når den kobles til. 4. Ren Oslofjord-prosjektet I 2006 til 2009 ble Ren Oslofjord-prosjektet gjennomført, for å fjerne/tildekke forurensede sedimenter og dermed gjøre fjorden renere. Dette samarbeidsprosjektet kostet over 200 mill. kr. 5. Bekkeåpningsprosjekter Oslo kommune har jobbet med å gjenåpne bekke- og elvestrekninger siden Det er nå satt et enda større fokus på dette arbeidet, og i 2013 ble det opprettet en tverretatlig samarbeidsgruppe for bekkeåpningsprosjekter. 7.7 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget 1. Manglende klassegrenser i Vann-Nett Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo har lange måleserier på både fysisk- kjemiske parametere og for biologiske data. Disse dataene er lagt inn i vannmiljødatabasen, men fordi det mangler klassegrenser for et betydelig antall parametere, gir ikke Vann-Nett et riktig bilde av tilstanden i vårt vannområde. Vi har derfor forholdt oss til VAV sine rapporter og oversikter. 25

26 2. Manglende data om organiske miljøgifter Det er manglende oversikt over miljøgifter i vannforekomstene våre. Grunnen er at det er tidkrevende, kostbart og ofte vanskelig å måle miljøgifter (se mer i kap. 7.1). I tillegg er det mangelfull veiledningsmateriell og fastsetting av klassegrenser fra nasjonalt hold. 3. Miljømål for Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF) Vannforskriften sier at en vannforekomst kan utpekes som sterkt modifisert bl.a. dersom det må settes inn uforholdsmessig store kostnader for å få vannforekomsten i «god økologisk tilstand». Vannforskriften sier derimot ikke noe om hvor mye «uforholdsmessige store kostnader» er, eller hva miljømålet bør være for Sterkt Modifiserte Vannforekomster i byer. Et konsulent-team gjennomfører nå en utredning for Hovinbekken og Alna, der de nettopp tar for seg utfordringene med ksmvf er og hvilket miljømål disse vannforekomstene skal ha. Det er viktig å presisere at vannforskriften uansett stiller krav om god kjemisk tilstand. 4. Mangelfull kunnskap om effekten av tiltak Det finnes lite kunnskap om effekten av enkelte type tiltak, slik som for eksempel tiltak for å hindre at veivann forurenser vassdragene. Denne manglende kunnskapen er grunnen til at pilotprosjekter for å heve kunnskapsnivået har fått høy prioritet. Les mer i kapittel Usikre kostnadstall Enkelte kostnadstall som er satt opp i tiltakstabellen er gode anslag, fordi kostnadene enten er beregnet eller ved at erfaringstall er hentet tilsvarende prosjekter. Andre kostnadstall er derimot svært usikre. Det er viktig at vi gjennomfører pilotprosjekter for å ha et bedre beslutningsgrunnlag i neste planperiode. 8 Brukerinteresser og brukermål I en by som Oslo, vil det være samfunnsmessige begrensninger mot å få et godt vannmiljø i alle vannforekomstene. Selv om gjenåpning av lukkede bekker er en politisk prioritert strategi i Oslo, gjør eksisterende bygninger og infrastruktur det vanskelig å gjenåpne bekkeog elvestrekninger flere steder. Det finnes også eksempler på områder med press på å lukke 26

27 bekke- og elvestrekninger til fordel for utbygging. I tabellen nedenfor er det listet opp noen interessekonflikter man møter i Oslo. Brukerinteresse Tilgang til turområder og utsikt Fritidsbåter og marinaer Havner og skipstrafikk Utbygging av boliger, skoler etc. Infrastruktur Tabell 8.1: Interessekonflikter Interessekonflikter -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -Utsikt og turstier -God vannkvalitet på badeplasser og for fiske -Fritidsaktiviteter og forurensende båtpuss -God vannkvalitet og biologisk mangfold -Varetransport, turisme -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -Arealer til fordrøyning og flomsikring -Bekkelukkinger -Arealer til bygging av bl.a. bolig, barnehage og sykehus -God vannkvalitet -Ivaretakelse av kantvegetasjon og biologisk mangfold -En hovedstad med spillvannsnett og gode transportmuligheter for en voksende befolkning 27

28 9 Behov for nye virkemidler Det mangler enkelte virkemidler for å få gjennomført prioriterte tiltak. Det er behov for å: Klargjøre ansvar for tanker med A og B væsker (fareklasse for eksplosive væsker slik som bensin og fyringsolje etc.) Klargjøre ansvar/tilsynsmyndighet i forhold til forurensningsloven. Utarbeide nasjonale veiledere for investering i renseløsninger for avrenning ved nyetablering og drift av vei, havn og bane. I dag er det få føringer for utslipp fra større veianlegg, havn og bane. Avklare myndighet i forhold til påslipp på avløpsanlegg. Nasjonale myndigheter bør komme på banen for å finne tiltak mot kildene til miljøgifter i veivann (bilindustri etc.). 10 Samfunnsøkonomiske vurderinger I vannforskriftsarbeidet skal man sette inn betydelige ressurser på å få et godt vannmiljø, men arbeidet skal være forsvarlig, slik at man ikke bruker «uforholdsmessige høye kostnader» som hindrer samfunnsutviklingen. Som nevnt i kapittel 5.2, ferdigstilles en konsulentrapport i februar 2014, som omhandler miljømål for byvassdrag som er sterkt modifiserte. Rapporten vil også gjøre en vurdering av økosystemtjenester og samfunnsnytten av tiltak. 11 Klimatilpasninger De fleste områdene i Oslos bykjerne er allerede utbygd, og ettersom det tidligere i stor grad har blitt lagt opp til et system der overvann føres ned i ledningsnettet, vil klimaendringene med mer ekstremvær kunne gjøre store skader. Når regnvann ikke håndteres lokalt, vil alt vannet renne samtidig (og svært hurtig) i et ledningsnett som ikke har mulighet til å ta imot de kraftigste regnskyllene. Det er i disse situasjonene vi opplever flomhendelser. På grunn av befolkningsøkning skal Oslo fortettes, og det er svært viktig at det legges opp til lokal overvannshåndtering i nye prosjekter. I tillegg må tiltak gjennomføres i allerede utbygde områder. Kraftige regnskyll vil ikke gjøre like store skader dersom vannet kan infiltrere i bakken, fordrøyes (=holdes igjen) i grønne arealer og/eller forsenkninger i terrenget, og videre ledes sikkert til nærmeste elv/bekk. Oslo kommune har startet et 28

29 overvannsprosjekt der nettopp disse utfordringene skal gjennomgås. Etatene skal samarbeide om å legge en strategi for hvordan vi på best mulig måte kan planlegge en byutvikling der flomhendelser ikke vil bli et stadig økende problem. 29

30 Vedlegg 1: Organisering Vannområdeutvalget: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo Havn KF, Byantikvaren, Mattilsynet, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Regionkontor landbruk, Akershus Fylkeskommune, Oppland Fylkeskommune, Buskerud Fylkeskommune og Jernbaneverket. I tillegg har det vært 3 observatører fra referansegruppen i vannområdeutvalgsmøtene. Administrativ prosjektgruppe: Kjernegruppe: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten. Utvidet prosjektgruppe: Oslo Havn KF, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens Vegvesen, Regionkontor Landbruk I tillegg har representanter i nabokommunene vært invitert og informert, men i mindre grad deltatt: Jevnaker, Lunner, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Ringerike, (Skedsmo og Ski). Temagruppe for karakterisering og klassifisering: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Vann- og avløpsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Bymiljøetaten. Temagruppe for miljøgifter: Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Vann- og avløpsetaten, Statens Vegvesen og Bymiljøetaten. 30

31 Vedlegg 2: ksmvf Kandidater til Sterkt Modifiserte Vannforekomster (ksmvf) Vannforekomst nr R Vannforekomst navn Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Begrunnelse for ksmvf Lite vanntilførsel fra Marka. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater R Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei Urbanisert vassdrag med stor andel bekkelukkinger R Nedre del av Hoffselva inkludert Makrellbekken Urbanisert vassdrag. Mer enn 50% av tilrenningen kommer fra tette flater R Gaustadbekken Lukket bekk R R R Nedre del av Frognervassdraget Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Hovinbekken nedstrøms Økern Sterkt urbaniset vassdrag med menneskeskapte barrierer (Frognerparken) Sterkt urbanisert vannforekomst, med bl.a. mye menneskeskapte barrierer og lite kantvegetasjon Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger R Tokerudbekken med sidebekker Sterkt urbanisert vannforekomst med stor andel bekkelukkinger R Alna ved terminalområdet Bekkelukking under terminalområdet R Alnas fjelltunell Lukket i fjelltunnel R Sidebekker til Alna Stor andel bekkelukkinger 31

32 L Østensjøvannet Kunstig reguleringsregime R Sidebekker til Østensjøvannet Mer enn 50 % av sidebekkene er lukket C Bekkelagsbassenget Skipsfart og havneanlegg Vedlegg 3: Påvirkningstyper De viktigste påvirkningstypene i vannområde Oslo: Påvirkningstype Avrenning tette flater (asfalt) Spillvannslekkasjer (kloakk) Overløp (kloakk og miljøgifter) Akuttutslipp Bekkelukkinger Damanlegg Grunnforurensning Forbygningsverk Terskler Effekt, akutt dødelighet, tilslamming, habitatforringelse, eutrofiering, tilslamming, eutrofiering, akutt dødelighet Habitatfragmentering Habitatfragmentering, endret hydrologi, bioakkumulering, giftvirkning Habitatforringelse Habitatfragmentering 32

33 Vedlegg 4: Fosfor- og nitrogenmålinger 33

34 34

35 35

36 36

37 Vedlegg 5: Bunndyrundersøkelser ASPT-verdier benyttes for å vurdere den økologiske tilstanden til bunndyrsamfunnet. ASPT (average score per taxon) = Sum toleranseverdier alle familier/antall familier Figurene under viser ASPT-verdier for alle : Mærradalsbekken: 37

38 Makrellbekken: Hoffselva: 38

39 Frognerelva: Akerselva: 39

Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde

Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde Lokal tiltaksanalyse for Bekkelagsbassenget vannområde 29. november 2013 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning prosess og nivåer... 4 2.1 Om tiltaksanalysen... 5 3 Kort presentasjon av vannområdet...

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Bekkelagsbassenget vannområde

Bekkelagsbassenget vannområde 1 Bekkelagsbassenget vannområde 1. Oppsummering hovedutfordringer Oslo er en by i vekst, og innen 2030 forventes det nærmere 800 000 innbyggere i byen. Nærhet til Marka, vassdrag, grøntområder og fjorden

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Heidi Kristensen er prosjektleder for Vannområde Oslo og jobber i Bymiljøetaten, Oslo kommune. Av Heidi Kristensen Basert på innlegg under seminar 17. september 2015.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015. Overløp

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015. Overløp Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, 10.11.2015 Overløp Agenda 1. Krav 2. Risikoklassifisering 3. Saneringsplan 4. Instrumentering og driftsoppfølging

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Er åpne overvannssystemer løsningen? Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT : VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Norconsult og statusmøte i forbindelse med evaluering og revidering av "Tiltaksanalyse for 2009" Til stede: Fra Norconsult:

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021

Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Tabell 1. Innholdet i utkast til regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma 2016-2021 Kap. Tittel Innhold 1 Innledning mål for regional forvaltningsplan; å bidra til at overflate-, grunn- og

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Overvannsprosjektet i Oslo

Overvannsprosjektet i Oslo Overvannsprosjektet i Oslo Fra strategi til handling Teknas seminar om blågrønne verdier Gardermoen 14-10 - 2014 Prosjektleder Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Agenda 1. Overvannsstrategien 2. Handlingsplanen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis -

Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis - Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis - Workshop, PURA 15. september 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna Kristin Magnussen Norsk vannforenings 50-årsjubileum, 29. april 2014 Utgangspunkt: Prosjekt om nytte og kostnader

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN

Detaljer

Slå sammen tiltaksområder (kartteknisk oppgave) etter føringer fra PURA

Slå sammen tiltaksområder (kartteknisk oppgave) etter føringer fra PURA Til: PURA v/anita Borge Fra: Leif Simonsen Dato: 2014-11-06 Innlegging av tiltak i Vann-nett. Hva er gjort og hvordan. INNLEDNING Vannregionmyndigheten har stilt som krav at alle tiltak skal være lagt

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover More og Romdal VA-Konferansen 2009 24-25.juni 2009 Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Erfaring hittil Veien fremover Andrea Zuur Saksbehandler Opprydding i avløp i spredt bebyggelse Oversikt

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften

Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften Høringsutkast 30.06.2014 Foto: Arne Glomdal Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften 2016-2021 vannportalen.no/glomma Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

Kapittel 6 Organisering av arbeidet Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Tharan Åse Fergus er overingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Av Tharan Åse Fergus

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer