Prosjektkatalog ØkoBygg-programmet

Transkript

1 Prosjektkatalog ØkoBygg-programmet

2 Forord På initiativ fra byggenæringen ble omstillingsprogrammet ØkoBygg etablert i 1998 som et femårig program for økt miljøeffektivitet i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Programmet ble lagt til GRIP, en uavhengig stiftelse etablert av Miljøverndepartementet. Det har gjennom programperioden vært et nært samarbeid mellom næringen og myndighetene. Myndighetsgruppe for ØkoBygg Bransjeråd Kontaktforum Sekretær GRIP ved styret ØkoBygg styre Programleder Informasjonsstab Programmet har lagt vekt på kunnskapsformidling og praktiske prosjekter fremfor forskning. Det er blitt fokusert på samarbeid, praktiske løsninger og egennytte for aktørene i næringen i forbindelse med utvelgelse av prosjekter. Det har vært gjennomført i alt 120 prosjekter fordelt på satsningsområdene bolig, energi, avfall, metoder/veiledere og formidling. I tillegg har rådgivere/administrasjonen av programmet stått for formidlingsaktivitet med bl.a. 13 konferanser, 500 foredrag og innlegg, 13 veiledere og andre verktøy. ØkoByggs rådgivere har også veiledet ved enkeltprosjekter uten at det er blitt søkt om økonomisk støtte fra ØkoBygg-programmet, som for eksempel Telenor Fornebu. Totalt er det investert 160 millioner kroner i programmet hvorav 60% er kommet fra næringen selv. Rådgiverstab I valg av pilotprosjekter har vi siktet mot prosjekter som har størst relevans for hele næringen. Løsningen av prosjektene har foregått nært tilknyttet større firmaer, organisasjoner og forskningsinstitusjoner, mens de konkrete eksemplene i pilotprosjektene er hentet fra hele landet. I vår forelesningsvirksomhet og formidling har vi søkt om å dekke hele Norge. Styret har bestått av minst en representant fra hver aktør i verdikjeden i bygg-, anleggog eiendomsnæringen, og fire departementer har vært representert på ulike nivåer i organisasjonen. Styreleder har vært admin.dir. Per Håvard Lindqvist i Linstow AS. Per Håvard Lindqvist Sekretariatet har bestått av programleder med en sekretær. Programledere har vært (1998-medio 2001) og (medio ). Synnøve Brekke har vært sekretær ( ). Connie Wibe og Gry Lunder har fungert som sekretærer i oppstarten av programmet. Rådgiverstaben har bestått av fagpersoner med lang erfaring fra byggenæringen. Statens Bygningstekniske etat (BE), RIF, NVEs/ENOVAs byggoperatør og GRIP har medvirket med medarbeidere på deltid i rådgiverstaben. Rådgivere har vært Katharina Th. Bramslev, GRIP, Svein Gloslie, Boligprodusentenes forening, Bente Næss, Rembra AS, Lisbeth Stokke Fjeldly, Byggenæringens landsforbund, Olav Rønningen, Byggenæringens landsforbund, Ole-Gunnar Søgnen, NVE/ENOVA, Annett Lundsgard, TELFO, Unni Larsen, Statens Byggetekniske Etat og Tom Rellsve, RIF. Informasjonsarbeidet har vært utført av Stig Fossum, Schjærven PR AS og Andreas Thue, Schjærven PR AS (web-ansvarlig). Anne Johannesen, Communicare, arbeidet som informasjonsmedarbeider i oppstarten av programmet. GRIP GRIP senter Storgt. 23C Pb 8900 Youngstorget 0028 Oslo Tel.: Faks: E-post: gripinfo@grip.no

3 Myndighetsgruppen har bestått av representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statsbygg, samt Olje- og energidepartementet representert ved NVE. Bransjerådet har bestått av et representativt utvalg på 35 sentrale personer i næringen, etablert for å gi strategisk veiledning til styret. Kontaktutvalget har inkludert de daglige lederne i Byggenæringens landsforening, Tekniske entreprenørers landsforening, Foreningen norsk eiendom, RIF Organisasjonen for rådgivere (Tidligere Rådgivende ingeniørers forening), Norske arkitekters landsforbund og programledere for ØkoBygg og BA-programmet i Norges Forskningsråd. Sluttrapporten Det gies ut en sluttrapport i forbindelse med avslutning av programmet. Sluttrapporten beskriver bakgrunnen for programmet, arbeidet i programmet og resultatmål samt anbefalte videre fokusområder i det fremtidige miljøarbeid i BAE-næringen. Sluttrapporten kan i likhet med denne Prosjektkatalogen bestilles hos GRIP eller lastes ned fra Innhold 2 Forord Prosjektene Bolig Avfall Energi Helse- og miljøskadelige stoffer Metoder Formidling Annet Register (etter prosjekttyper) Register (etter prosjektnummer)

4 Bolig Leveransebeskrivelse bolig P.nr: 6097 I samarbeid med Boligprodusentenes Forening har ØkoBygg utviklet felles bransjenorm som skal gjøre det enklere huseiere å bruke og klassifisere boligen på en miljøeffektiv måte. Bakgrunnen for dette tiltaket er at boligene i dag bygges annerledes enn tidligere, med bedre tetning og varmeisolerte, samt integrert med en rekke tekniske løsninger som krever tilsyn og vedlikehold. Alt dette krever da en stadig mer aktiv oppfølging og våkne øyne fra beboerne. Denne bruksanvisningen vektlegger også sterkt å lære brukerne om luftevaner og riktig bruk av ventilasjonsanlegg. Boligprodusentenes forening Svein Gloslie Bærekraftig boligområde Tveita P.nr: 6073 Et prosjekt gjennomført av OBOS tok sikte på å kartlegge faktorer som påvirker den økologiske miljøsituasjonen i et tett befolket boligområde i Oslo, hvor drabantbyen Tveita var prøvekaninen. Man ønsket å se på potensialet for å gjøre området mer bærekraftig, samt foreslå forbedringstiltak i henhold til lokale behov og ønsker. OBOS Utvikling AS Mette Sjølie Miljøeffektive etableringsboliger P.nr: 6059 For å prøve å bidra til å skape et bedre boligtilbud til ungdom i etableringsfasen ble det iverksatt et prosjekt som skal undersøke ressurs-, areal- og kostnadseffektive boligløsninger. Undersøkelsen er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, SINTEF Bygg og miljø, TOBB og ØkoBygg og brosjyren kan bestilles ved å ringe til TOBB (Trondheim og omegn boligbyggelag): TOBB Tor Holm Foredrags- og informasjonsvirksomhet i ØkoBolig P.nr: 6096 Boligprodusentenes forening har gitt ut Boligprodusentenes forening Svein Gloslie informasjonsmateriale om ØkoBolig, holdt foredrag, gjort bedriftsbesøk og holdt seminarer, både for næringen og for brukere.

5 Økolandsby på Nesodden P.nr: 6123 Kilden Økosamfunn på Nesodden planla og prosjekterte byggingen av et økologisk boområde på naturens egne premisser. Viktige kriterier er å bevare omliggende natur og i utstrakt grad bruke naturens egne drivkrefter som energikilder. Grunnet ulike politiske hensyn ble prosjektet skrinlagt, og prosjektgruppen gransket alternative beliggenheter. Det henvises til for detaljer om fremdrift. Stiftelsen Kilden Økosamfunn Bente Nuth Leland Miljøpraksis hos boligprodusentene P.nr: 6098 Prosjektets viktigste intensjon var å få frem et system og et opplegg for miljøstyring av byggeprosessen. Block Watne ble valgt ut som pilotbedrift til å utvikle og tilpasse styringsopplegg for å sikre intern kontroll av egne prosjekter. Hensiktsmessig intern styring er grunnlaget for å ivareta de fremtidige kravene til miljøkvalitet. Boligprodusentenes forening Svein Gloslie Økoygg Senja - forprosjekt P.nr: 6122 På Senja ønsket man å planlegge og prosjektere et boligfelt som ivaretar helse og sosialt fellesskap til beboere gjennom gode miljøkvaliteter på hus og nærmiljø. Prosjektet er initiert av Lenvik Kommune som ledd i en lokal strategi om bærekraftig utvikling. Grunnet den økonomiske situasjonen i ØkoBygg ble kroner inndratt fra dette prosjektet Bygg i Nord AS Alf Elvebakk Ressurseffektivt boligfelt på Prestheia P.nr: 6064 Planlegging og prosjektering av et ressurseffektivt boligfelt i Kristiansand. Fylkeskommunen og kommunen har besluttet å prioritere miljøhensyn ved utbygging, og Prestheia var tenkt som det første store utbyggingsprosjektet. Prosjektet ble stoppet, men startet senere opp igjen. 24 rekkehusleiligheter forventes klare for overlevering ultimo Kristiansand og Omegn Boligbyggerlag Sigmund Aas Bruksanvisning og dokumentasjon P.nr: 6082 Målet for dette prosjektet var å etablere en felles bransjenorm for dokumentasjon og bruksanvisning til nye boliger. Boligprodusentenes forening Svein Gloslie Finansiert av Husbanken i samråd med ØkoBygg Bransjenormen skal tas i bruk av medlemsbedriftene i Boligprodusentenes Forening, men skal også være tilgjengelig for alle andre.

6 Bolig ABC P.nr: 6079 Bolig i skole skal faglig og økonomisk være en del av det offentlige skoletilbudet når prosjektet avsluttes. Målgruppen er elever i ungdomstrinnet, 8-10 klasse i grunnskolen. Boligprodusentenes forening Svein Gloslie Finansiert av Husbanken i samråd med ØkoBygg Prosjektet vil gå over tre år med tre faser: Utvikling av første generasjon læremidler som beskriver gjennomføringen av samarbeidsprosjekter mellom grunnskoler og bedrifter i byggenæringen Utprøving og justering av læremidler og samarbeidsmodeller mellom grunnskoler og bedrifter. Spredning av resultatene gjennom kurs og konferanser rettet mot lærerne i skolen. 5 bedrifter fra Byggenæringens Landsforening og 5 grunnskoler vil delta. Livsløpsvurdering av bolig P.nr: 6014 Målet for prosjektet var å kartlegge og dokumentere de viktigste miljøforhold for en privatbolig gjennom livsløpet. På Stiftelsen Østfoldforskning 1998 Ole Jørgen Hansen grunnlag av dette ble de mest sentrale forbedringsområdene identifisert. Prosjektet tok utgangspunkt i en "gjennomsnittlig" enebolig i tre oppført, brukt, vedlikeholdt og totalt rehabilitert i løpet av 60 år. Med utgangspunkt i de erfaringer man fant i dette forprosjektet, ble det avdekket flere områder hvor ytterligere testing kunne føre frem til resultater som kunne skåne miljøet for de tyngste belastningene. Bo01 European Village P.nr: 6087 ØkoBygg støttet den norske arkitektkonkurransen til Boligutstilingen BO 01 i Malmø. Det Norske Hus inngår i Kommunal og regionaldept. Unni Larsen Unni Larsen European Village som presenterer fremtidsboliger fra 14 europeiske land. Flere tusen interesserte besøkte den norske utstillingen. Huset presenterer bl.a en energiløsning som kombinerer gass og solvarme, en løsning som vekket internasjonal oppsikt. Foto: InTro

7 Avfall Philipsbygget P.nr: 6089 Rivas AS og Norges Miljøvernforbund tømte Philipsbygget for gjenbrukbare gjenstander, herunder toaletter, servanter, dører, radiatorer, glasskillevegger og en del løsøre, gjennom en grundig og omfattende miljøsanering. Varene ble registrert og deretter plassert på ulike miljømarkeder, samt at en del varer ble brukt til byggingen av landets første ombruksbygg, Ludeboden i Bergen. I tillegg ble overflødige varer lagt ut for salg på Internett. Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv Miljøsanering av PCB-holdige isolerglassruter P.nr: 6081 I følge Statens Forurensingstilsyn finnes det mer enn 2 millioner kvadratmeter glassruter i norske bygg som inneholder PCB. Loven krever at disse rutene leveres til godkjente mottak. PCB Sanering AS mottok støtte til oppbygging av et slikt mottak. Prosjektet kan følges på Hurum Glass & PCB Helge Haugen Resirkulert tilslag for byggog anlegg - RESIBA P.nr: 6055 Resiba er en forkortelse for "Resirkulert tilslag i bygg og anlegg". Prosjektet Veidekke ASA Jacob Mehus / ønsker å gjøre resirkulert tilslag til et konkurransedyktig produkt innenfor ulike anvendelsesområder, samt spre informasjon om bruksområder og de økonomiske og miljøvennlige aspektene ved bruk av slikt tilslag. Hensikten er å bringe Norge opp på samme nivå som resten av Europa i bruken av gjenvinningsbaserte byggematerialer. Veilederen utkom i 2002 Bruktbygg P.nr: 6078 Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv Bruktbygg er en internettbasert database til kjøp og salg av brukte bygningsartikler. Miljøvernforbundet ønsker å knytte til seg bedrifter og offentlig myndigheter for å sikre at basen blir et attraktivt handlested. Produktet er tilgjengelig på

8 F-Matten P.nr: 6044 F-Matten (Ultimat) er et norskutviklet isolasjonsprodukt basert på gjenbruk av tekstilfiber. Matten reduserer energikrevende råstoffuttak av glass/stein ved å bruke tekstilfiber, og reduserer samtidig avfallsmengdene. Matten er utredet og Veidekke Gjenvinning AS har gått inn på eiersiden. Fridtjov Johansen 1999 Fridtjov Johansen Gjenbruk av tegl - Lilleborg P.nr: 6063 Innen 2003 står et helt nytt boligområde med tydelig miljøprofil klart i Oslo. Utbygger NCC Eeg-Henriksen har gjenbrukt teglstein og rehabilitert eksisterende bygningsmasse i utstrakt grad % av teglsteinen er gjenbrukt, og har gitt andre utbyggere verdifull kunnskap om kostnadseffektiv rensing og sortering av gammel teglstein. Utbyggeren har i tillegg tatt spesielle forholdsregler mot utslipp og forurensing. NCC Eeg-Henriksen Kristoffer Eriksen Deklarasjon av resirkulert avfall P.nr: 6012 IBA Gjenvinning AS ble, som den første bedriften i Norge til å gjenvinne tungt riveavfall fra bygg, etablert i Ideen med selskapet var å ta imot riveavfall og bearbeide dette til rene fraksjoner av betong, tegl, grus og pukk. De sorterte massene skulle videreselges til bruk som grøftepukk, fyllmasser og lignende. Årlig mottar og gjenvinner denne bedriften et sted mellom tonn masse, som omdannes til pukkprodukter, samt kult og subbus. BA Gjenvinning AS 1998 Bjørn Vegar Hansen Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall P.nr: 6057 Byggenæringen genererer årlig 1,5 millioner tonn byggavfall. I tillegg kommer utgravningsmasser og sprengstein. At avfallet representerer store problemer og miljøbelastninger, er hevet over enhver tvil. Men avfallet kan også vise seg å være en verdifull ressurs som det er samfunnsmessig og økonomisk lønnsomt å ta vare på. Rapporten er tilgjengelig på BNL Ranveig R. Landet Kompetanseheving knyttet til spesialavfall P.nr: 6032 Sikre miljømessig bedre håndtering av BNL Håkon Jentoft spesialavfall og andre miljøfarlige stoffer i bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) gjennom formidling av kunnskap om hvor spesialavfall finnes, hvilke substitutter som er mulige for å redusere miljøfarlige stoffer i nybygg og hva som kan gjøres for å sikre en bedre sluttbehandling av avfallet.

9 Ombruk av teglstein - OMMAT P.nr: 6033 Ommat-prosjektet viser hvordan det er mulig å få til en "økonomisk" måte for ombruk av gammel tegl, i tillegg til også generell industriell tilnærming for ombruk av annet byggemateriale. Rapporten er tilgjengelig på Oslo kommune Harald Gether Kartlegging av BA-prosjekter med avfallshåndtering P.nr: 6029 Det har de senere år på ulike hold vært gjennomført mange bygge- og anleggsprosjekter der det er l. Prosjektet vil kartlegge erfaringene fra omkring 40 slike prosjekter i Norge som har lagt vekt på kildesortering av avfall, gjenvinning av materialer og avfallsminimering generelt. Resultatene fra undersøkelsen til alle medlemmer i Byggenæringens Landsforening og andre som måtte ønske denne type informasjon. Prosjektet er begrenset til å omfatte bygge- og anleggsprosjekter som har pågått i perioden etter 1992/93. BNL 1998 Ranveig R. Landet Dimensjonering av vei med resirkulert tilslag P.nr: 6125 Høsten 1999 ble det dimensjonert og bygget en forsøksvei på Fornebu med syv ulike veioppbygginger av knust asfalt og betong. Resultatene ble kontinuerlig målt, og skulle resultere i anbefalinger av testmetoder, kvalitetskrav og dimensjoneringskriterier for bruk av knust asfalt og betong i veioppbygginger. Statsbygg Brit Sylte Avfallsstatistikk - SSB P.nr: 6016 og 6105 Med støtte fra ØkoBygg, utarbeidet Statistisk sentralbyrå i 1998 en samlet oversikt over alt avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. Prosjektet ble ansett som veldig viktig, da det var prekært å få oversikt over avfallsstrømmene innen bygg- og anleggsnæringen. SSB Øystein Skullerud Bygg og anleggsavfall i Oslo og Akershusregionen P.nr: 6010 Akershus fylkeskommune vil gjennom et AROA 1998 Tore Kobbergård regionalt samarbeidsprosjekt legge til rette for økt utnyttelse av bygg- og anleggsavfall og bidra til næringsutvikling i tilknytning til dette. Prosjektet skal fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse samt redusere mengden av BA-avfall i regionen, ensarte mottaket av BA-avfall i regionen, legge tilrette for næringsvirksomhet og kompetanseutvikling om miljøriktig håndtering av BA-avfall.

10 Avfallsbørs P.nr: 6104 ØkoBygg bevilget midler til en markedsanalyse (SWOT-analyse) for å undersøke om det var behov for en elektronisk avfallsbørs. Tanken var at dette skulle dekke behovet på nordisk basis. Markedsanalysen ble gjennomført med vekt på avfallsfraksjoner som genereres i forbindelse med byggeprosjekter. Avfallsbørsen ble ikke realisert. Master-Link AS Asbjørn Bratterud Zero Waste P.nr: 6072 I møte med kunder, offentlige etater, transport- og behandlingsfirmaer og leverandører, menes å registrere muligheter for "Zero Waste" i rehabiliteringsoppdrag. Spesielt i Oslo og omegnen som er primære markedsområde. Det er etter syn også nødvendig med koordinering av aktiviteter og oppfatninger mellom forskjellige offentlige etater, som har innvirkninger på løsninger av lagrings- og transportoppgaver i denne forbindelse. Moderne byggfornyelse Odd Sjøholt Koordinering bygg-avfall P.nr: 6093 Prosjektet ble bevilget midler for samordne og koordinere omstillingstiltak for gjenvinning, ombruk og redusert byggavfall samt kontrollert deponering av farlige stoffer. BNL 2000 Lisbeth S. Fjeldly Hvor rent er rent nok? P.nr: 6075 Prosjektet tok sikte på å utvikle retningslinjer for å vurdere om en konstruksjon kan materialgjenvinnes med lønnsomhet. En av de store barrierene for økt bruk av gjenvunnet betong, tegl og asfalt i dag er usikkerheten knyttet til eventuelle forurensninger i massene. Det er etter hvert flere entreprenører som ønsker å gå inn i markedet gjenvinning av tunge byggmaterialer. Franzefoss Bruk Svein Willy Danielsen Resirkulering av Offshore Betongkonstruksjoner P.nr: 6042 Dette prosjektet hadde som målsetting Dr. Techn. Olav Olsen AS Kolbjørn Høyland å utvikle og endre beslutningsgrunnlag for disponering av eksisterende offshore ved å definere og utvikle metoder og verktøy for demolering, knusing og resirkulering av tungt armert høyfasthetbetong med store tverrsnitt. Rapporten vil bidra til å utvide grunnlaget for oljeselskapene og norske myndigheters arbeid rettet mot disponering av tunge offshore konstruksjoner.

11 Gipsgjenvinning P.nr: 6027 Prosjektgruppen har i løpet av undersøkelsen kartlagt en rekke områder hvor gipsavfall kan inngå som en verdifull og nyttig ressurs. Ved å samle inn gipsavfallet får man ikke bare råvarer til produksjon av nye gipsplater, men også fremstilling av en rekke produkter med ulike bruksområder hvor de mest nærliggende er tilslag i sementproduksjon, tilslag i jordvoller (for eksempel støyskjermer) samt innblanding i spesifikke jordsmonn eller som kompost. I tillegg til dette har prosjektgruppen avdekket andre spenstige bruksområder som sjampinjong- og tomatdyrking, tilsats i all jord hvor det dyrkes oljeholdige planter (for eksempel raps) og ikke minst er gips ideelt til bruk i kattesand da det effektivt fjerner urinlukten. En prosjektrapport er tilgjengelig på med prosjektnummer Norgips Terje Østhagen Prøvetaking og analyse av PCB i betong P.nr: 6015 og 6028 Prosjektets formål er å redusere innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i bygg-avfall. Målet er å finne kriterier for å identifisere PCB (polyklorerte bifenyler) -holdig fugemasse i bygg. Fuge-massen kan deretter tas ut og behandles separat som spesialavfall, slik at resterende bygg kan gjenbrukes eller materialgjenvinnes. Det er utarbeidet utkast til kontrollskjema som skal kunne brukes av byggeiere og firma som river eller rehabiliterer bygg. Rapport nr fra Det Norske Veritas. Det Norske Veritas 1998 Terje Sverud Teglsamling P.nr: 6066 Seminar i regi av Oslo kommune om gjenvinningsalternativer for revne teglkonstruksjoner. Oslo Kommune Harald Gether Foto: InTro

12 Energi LONWORK Arkitekthøgskolen i Oslo P.nr: 6134 Styringssystemet Local Operating Network er ofte grunnstammen i de nye og intelligente byggene som prosjekteres over hele landet. LON-systemet på Arkitekthøgskolen er installert av tre hovedgrunner: Man ønsker å skape best mulig inneklima for de ansatte og studentene, redusere driftskostnader, samt at fremtidens arkitekter skal få inngående kjennskap til slike styringsprinsipp. AIO 2001 Erik Lundberg Miljøvennlige skoleanlegg P.nr: 6141 Målsettingen var å utarbeide en veileder kalt miljøeffektive skolebygg, inneholdende beskrivelse av fem forsøks- og demonstrasjonsprosjekter tilknyttet til NVE og ØkoBygg. De fem skolene veilederen tok utgangspunkt i, var: Grong barne- og ungdomsskole i Grong, Kvernhuset skole i Fredrikstad, Borgen ungdomsskole i Asker, Kvadraturen vg. i Kristiansand og Kampen skole i Oslo. Fokus var på bygningsmessige og tekniske løsninger med god miljøprofil, arealeffektivitet og arealfleksibilitet, samt tilrettelegging for bruk av skoleanlegget som læremiddel. Veilederen foreligger i april 2003 og kan også lastes ned fra SINTEF 2002 Karin Buvik Ole-Gunnar Søgnen Kvadraturen videregående skole P.nr: 6092 Vest-Agder Fylkeskommune ønsker å satse bevisst på miljøtiltak i alle sine Vest-Agder Fylkeskommune 2000 Jan Willy Føreland Ole-Gunnar Søgnen byggeprosjekter. En miljøkoordinator skal særlig overvåke at miljøhensyn ivaretas på alle stadier i plan- og byggeprosessen. Gjennom planprosessen legges vekt på arealeffektive og arealfleksible løsninger, og det tas hensyn til mulig avvikling av bygningene. Det legges vekt på bygningsmessige løsninger som sikrer energifleksibilitet, høyest mulig energieffektivitet og relativt sett lavere energikostnader. I tillegg er det lagt stor vekt på ventilasjon, ressursbruk, samt redusere avfallsmengder. Skolen har lagd en egen webside om prosjektet:

13 Byggautomatisering Telenor Kokstad P.nr: 6049 Telenor har lagt mye energi inn i konsernets nye regionsentre og har vært ytterst velvillige til å fokusere på nye og miljøvennlige løsninger. Kokstadbygget, som de andre prosjekterte nybyggene til telegiganten, er underlagt ambisjonene i Telenors miljøhåndbok, som detaljert beskriver hvilke krav bedriften stiller til seg selv når det gjelder miljøstyring, krav til inneklima, luftkvalitet, material- og produktvalg, avfallshåndtering, utemiljø og - kanskje framfor alt - energiledelse. Prosjektet ble hedret med en tittel som verdens mest bærekraftige bygg under Sustainable Building konferansen 2002 i Oslo. Telenor Eiendom Vest AS Tom Erik Sundsbø Solskjerming som miljøtiltak P.nr: 6062 Ved det nye hovedkvarteret til NSB i Bjørvika har bruken av solskjerming blitt inngående studert. Man tok for seg cellekontor, kontorlandskap og glassgården og så på effektene av ulike solskjermings-alternativer med hensyn på termisk komfort, dagslysforhold og kjølebehov. Resultatene pekte på at for både cellekontor og et kontorlandskap vil utvendig, fleksibel solskjerming komme ut som det beste alternativet. Erichsen & Horgen AS Ida Bryn Hybrid ventilasjon - et miljøriktig og kostnadseffektivt ventilasjonsprinsipp P.nr: 6099 Målet er å øke kunnskapen om hybride ventilasjonsanlegg gjennom oppfølging og måling av pilotprosjekter og deltagelse i internasjonalt samarbeid i regi av IEA. Byggforsk og SINTEF har holdt flere seminarer og foredrag, i tillegg til å ha publisert flere artikler. Resultat fra dette prosjektet foreligger i februar Det vil foreligge en prosjekteringsveileder om bygningsintegrert ventilasjon i april Den blir også lagt ut på Byggforsk 2000 Peter Schild Ole-Gunnar Søgnen Energiutnyttelse av brensel fra sortert avfall P.nr: 6013 Prosessindustriens Landsforening (PIL) har gjennom en studie sett nærmere på om avfall som ikke kan materialgjenvinnes, kan brukes til energiformål. PIL har satt seg som mål å øke energiutnyttelsen av sortert avfall, noe som er helt i samsvar med myndighetenes målsetninger. Både redusere avfallsmengden til deponi, redusere klimagassutslipp av metan og CO2, samt øke bruken av biobrensel. Rapporten viser tydelig at det ikke er, og heller ikke kommer til å bli noen overkapasitet på forbrenning i Norge med det første. PIL Thoralf H. Thoresen Energi og miljøriktig barnehage P.nr: 6018 NAL Trond Kanstad Ole-Gunnar Søgnen Bydel 3 Oslo skal bygge en ny 4-avdelings barnehage på ca. 480m2 i bygningens plassering og utforming, materialbruk og klimainstallasjoner skal gi barnehagen en helhetlig miljøprofil. Effektiv energi bruk skal sikres gjennom bruk av varmepumpe og naturlig ventilasjon. Pga. byggeherrens økonomiske situasjon ble prosjektet vesentlig beskåret når det gjelder miljøeffektive løsninger.

14 Skole med naturlig ventilasjon Jaer Skole P.nr: 6023 Skolebygget er planlagt og utformet etter prinsippet om naturlig ventilasjon. Dette innebærer at det bygningsmessig er utformet og tilrettelagt for at luft trekkes inn gjennom en kulvert i kjellernivå. Kvalitative resultater fra prosjektet viser blant annet en bedring i enkelte elevers astma- og allergiplager. Prosjektbeskrivelse er tilgjengelig på Nesodden Komm/Ilje AS 1998 Terje Ilje Ole-Gunnar Søgnen Kvernhuset ungdomsskole P.nr: 6034 Kvernhuset vil ta i bruk de nyeste vinningene innen miljøriktig byggeskikk, herunder bruk av naturlig ventilasjon, oppvarming gjennom jordvarme og med vindusløsninger som sikrer optimal bruk av dagslys, alt for å ta i bruk naturens egne drivkrefter og dermed spare rikelig på blant annet elektrisk energi. Ventilasjonen vil sikre et inneklima som man regner med vil ha en enorm positiv effekt på både de ansatte og elevenes fysiske og psykiske helse. Kvernhuset blir derfor ikke bare et førsteklasses skolebygg, men man sørger også for at kommunens driftsutgifter til energi blir sterkt redusert som følge av alle disse miljøriktige løsningene. Kvernhuset ble innviet i desember Fredrikstad kommune Terje Heen Ole-Gunnar Søgnen Energibrønner i fjell P.nr: 6091 Prosjektets hovedmål var felles retningslinjer hos brønnborere for å oppnå optimal effekt ved korrekt etablering av energibrønner til kulde- og varmeformål. Ved økende bruk av vannbåren varme vil flere og flere byggeiere for store som små bygninger hente varme fra jord og fjell ved hjelp av varmepumpe. Maskinentreprenørenes forbund Kjell Nyen Ole-Gunnar Søgnen Integrerte energi og klimatekniske løsninger P.nr: 6025 Avantor ville til et nytt næringsbygg granske mulighetene for mer tverrfaglig samarbeid og energisparende løsninger. Et eget prosjekteringsteam skulle definere et nytt konsept for bygget som skulle styre prosjekteringen av arkitektur, ventilasjon, byggeteknikk og belysning. Utfallet ble styrebehandlet og Avantor valgte mer tradisjonelle løsninger. Avantor AS 1998 Jon Nordberg Wernerløkka P.nr: 6117 Wernerløkka boligsameie på Kongsberg besluttet å satse på oppvarming ved Statoil Norge AS Geir Skjevrak Ole-Gunnar Søgnen bruk av fornybare energikilder. Sameiet består av 10 boligeiere som gransket ulike energialternativer, både basert på økonomi og miljøhensyn. Det ble installert en felles varmesentral og vannbåren varme ble valgt i alle boliger. Pellets ble den foretrukne energiformen.

15 FRES fra mulighet til marked P.nr: 6136 I samarbeid med FRES, Foreningen Regionale Enøksentre, ble det fra ØkoBygg etablert et prosjekt som skulle mobilisere lokale aktører for gjennomføring av energieffektive tiltak i bygninger. Med i samarbeidet var entreprenørorganisasjonene BNL og TELFO, og seinere også RIF Organisasjonen for rådgivere. Det ble etablert lokale arbeidsgrupper med representanter for de involverte organisasjoner, og som del av prosessen ble det utviklet forståelse for nødvendigheten av et bredere anlagt prosjekt. Innholdet i et slikt prosjekt, utformet som en nasjonal handlingsplan for energieffektive bygg, ble i starten av 2002 sendt fra BAE-rådet til ENOVA, og det var i løpet av året dialog mellom BAE-rådet og ENOVA om dette initiativet. Høsten 2002 var det fra ENOVA signal om økende forståelse for dette initiativet, men ved inngangen til 2003 var dette ennå ikke konkretisert. Lena Terrasse P.nr: 6111 Selmer skal i Melhus kommune bygge et boligkompleks med 118 leiligheter på til sammen 7500 m2. Kravet fra Melhus kommune er at nye boligarealer skal tilrettelegges for vannbåren varme. Statoil vil prosjektere, bygge, eie og drive en felles energisentral, basert på grunnvannsvarmepumpe, for produksjon av termisk energi til oppvarming og varmt tappevann. Hver leilighet får montert måler for strøm, oppvarming og varmt tappevann. For å få til en effektiv avlesning av 330 stk. målere, vil Statoil installere fjernavlesning av alle målere. Haugaland ENØK Tore Vold Statoil Norge AS Arve Wangberg Ole-Gunnar Søgnen Måling av energileveranser til boligmarkedet P.nr: 6118 Statoil ønsket å få vurdert kost nytteverdien av ulike måter å måle og avregne energiforbruk i boliganlegg av ulik størrelse basert på vannbåren varme (bioenergi, varmepumpe, gass, etc) og elektrisitet. Det foreligger en teknisk åpen rapport som kan bestilles fra Statoil Norge eller Interonsult. Statoil Norge AS Tor Mjøs Ole-Gunnar Søgnen Hybrid ventilasjon i kontorog skolebygninger P.nr: 6050 SINTEF Marit Thyholt Ole-Gunnar Søgnen SINTEF har gjennomført et kompetanseprosjekt innen hybride ventilasjonsløsninger primært for skole- og kontorbygninger. Prosjektet er gjennomført parallelt med et IEA-prosjekt om samme tema, og har omfattet kartlegging og oppfølging av norske pilotprosjekter med hybride ventilasjonsløsninger. Det er gjennomført en rekke fagseminarer, og sammen med Byggforsk gis det ut en veileder for prosjektering av hybride, også kalt bygningsintegrerte, ventilasjonsanlegg. Veilderen er ment både for byggeiere og tekniske rådgivere. Det er også knyttet 3 doktorgradskandidater til prosjektet.

16 Helse- og miljøskadelige stoffer Miljøeffektive Lecaprodukter P.nr: 6011 Et forprosjekt kartla og avdekket en rekke områder som kunne bidra i produksjonen av mer miljøeffektive lettklinkbaserte byggevare- og anleggsprodukter, samt spesifiserte hvor Optiroc kunne ha nytte av å dra inn miljøriktige løsninger i produktutvikling og fremstilling. Prosjektrapport fås ved henvendelse til prosjektleder. Norsk Leca AS Carl Henrik Borschenius Riktig bruk av trykkimpregnert virke P.nr: 6031 Norsk Impregneringsverkers forening Erik Messelt Prosjektet tok for seg utarbeidelse av informasjonsmateriale for trelast kjøpere, slik at brukermiljøriktig beskyttelse for ulik anvendelse. Videre ble det utarbeidet materiale for intern opplæring på impregneringsverk, sagbruk og trelastutsalg, slik at ekspeditører kunne gi kunden riktig informasjon. For mer informasjon om foreningen, prosjektene og veiledere finnes på Tungmetallfri trykkimpregnert trelast P.nr: 6056 Forestia AS (nå en del av Moelven Industrier AS) Per Halvorsen Unni Larsen ØkoBygg støttet Forestia i å gjennomføre en riksdekkende opplysningskampanje for tungmetallfri trykkimpregnering. Målet var å opplyse samtlige aktører om at det finnes alternativer til tungmetallholdige impregneringsmidler Klasse AB til bruk i konstruksjoner over bakken. Mer informasjon om dette emnet finnes på:

17 Materialpanel Pilestredet Park P.nr: 6124 I forbindelse med bygging av Pilestredet Park ble det opprettet et ekspertpanel Boligprodusentenes forening Svein Gloslie som skulle bistå utbygger med råd og veiledning i valg av materialer. ØkoBygg har deltatt i dette med Svein Gloslie. Forurenset grunn P.nr: 6037 Det ble utarbeidet et blad til Byggforskserien som omhandler rensing NBI 1999 Anders Krikhus Unni Larsen av forurenset jord på gamle industritomter. Dette er utviklet i form av en veileder som ble trykket opp i et opplag på 7000 eksemplarer.

18 Metoder M3P Metoder for miljøriktige mål og prioriteringer P.nr: 6076 og 6070 M3P prosjektet tok sikte på å utvikle tre veiledere med arbeidsmetoder som kunne fastsette miljømål, kvantifisere og prioritere mellom dem, der det tas hensyn til usikkerheter og det at prosjekter må ivareta andre forhold enn miljø. Veiledningene omhandler henholdsvis Målanalyse, Prioriteringer og Miljøsikre byggeprosjekter. M3P-veilederne er tilgjengelige på Statsbygg Morten Ryjord Tom Rellsve Ressurshushold og arkitektur P.nr: 6045 Heftet Ressurshushold og arkitektur er et slags ABC for arkitekter som ønsker å prosjektere energi- og miljøvennlige bygg. Heftet tar fatt i fornybare energikilder, materialbruk, gjenvinningspotensiale, energiverdi, varmekapasitet, luftgjennomgang og fuktatferd. Det presenteres tre konkrete prosjketer som viser arkitektene hvordan bærekraftige grep er lønnsomt både økonomisk og samfunnsmessig. Heftet er tilgjengelig på NAL 1999 Trond Kanstad Ole-Gunnar Søgnen Miljøregnskap for murgårder P.nr: 6047 Byggforsk har i samarbeid med Riksantikvaren utarbeidet et verktøy som kan måle om det lønner seg i et økonomisk energi- og miljømessig perspektiv å rive eller sette i stand bygårder. Byggforsk har spesielt sett på murgårdsbebyggelsen oppført i siste halvdel av 1800-tallet og som er typiske for de store byene i Norge. Miljøregnskapet for murgårder beregnes over en leveperiode på 60 år. Riksantikvaren May Britt Håbjørg Unni Larsen Miljøsaneringsveileder P.nr: 6030 Norges Miljøvernforb Kurt Oddekalv Norges Miljøvernforbund utviklet en veileder som angir hvordan man skal identifisere og fjerne bygningskomponenter med miljøskadelige stoffer. Veilederen har bygningsarbeidere som målgruppe, og omfatter alle bruksområder hvor det har vært kartlagt bruk av skadelige stoffer. Veilederen er tilgjengelig hos Grip og Norges Miljøvernforbund, tlf.:

19 Økoprofil P.nr: 2014 Økoprofil er en analysemetode som miljødokumenterer et bygg, og skal gi en rask og enkel oversikt over ressurs- og miljøbelastning for å kunne iverksette utbedrende tiltak. Økoprofil er delt inn i tre hovedområder, hvor over 90 parametere blir målt og vurdert. Det er utdannet taktsmenn over hele landet som kan foreta en slik Økoprofil, og tanken er at en miljødokumentasjon kan gi eier markedsfordeler ved salg og utleie. Stiftelsen Byggsertifisering har overtatt eierskap og forvaltning av verktøyet og på wwww.byggsertifisering.no kan metoden lastes ned. NBI Trine Dyrstad Pettersen Tom Rellsve Miljøindikatorer og miljøregnskap for byggsektoren P.nr: 6060 Stiftelsen Østfoldsforskning utarbeidet forslag til miljøregnskap for forvaltning, drift og vedlikehold av næringsbygg. En av hovedkriteriene da man utformet modellen var å utvikle et verktøy som ga løpende resultatoppfølging, og kunne brukes i styring og rapportering av et byggs miljøprestasjon. Regnskapet er tilgjengelig på Stiftelsen Østfoldforskning Elin Økstad Miljødeklarasjon av byggevarer P.nr: 6021 Målet med prosjektet var å utvikle retningslinjer for utarbeidelse av miljødeklarasjoner for byggevarer. I tillegg skulle dette fremstilles en felles mal for innsamling og presentasjon av miljødata fra produksjon, bruk, vedlikehold og avskaffelse av byggematerialer, konstruksjoner og tekniske installasjoner. Miljødeklarasjonen ble produsert av BNL, NBI, 25 bedrifter og ØkoBygg, og er tilgjengelig på NBI Sverre Fossdal Nøkkeltall for benchmarking P.nr: 6026 Foreningen Nøkkeltall for Benchmarking ble stiftet sommeren 2000, og er en interesseforening for aktører innen bygg- og eiendomsforvaltning. Formålet er å fokusere på aktiviteter som kan bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse innen eiendomsforvaltningen. De primære aktivitetene er evaluering av medlemmenes eiendomsdrift, utveksling av erfaringer samt synliggjøre mulige effektiviseringsgevinster hos deltakerne. Viktige momenter herunder er innsamling, bearbeiding og bruk av nøkkeltall i et system som er tilrettelagt for formålet. Til bruk for innsamling, analyse og distribusjon av data er et WEB-basert databasesystem utviklet i henhold til fastsatte mål. Multiconsult Svein Bjørberg Tom Rellsve EQS P.nr: 6086 Bjørn AS Kristen Øvernes Prosjektet inngikk i utarbeiding og oppfølging av søknad til EUs femte rammeprogram overfor små og mellomstore virksomheter, CRAFT. Man utformet en søknad i EU-systemet for samarbeid mellom entreprenører, koordinert av Byggforsk.

20 Økoprofil for boliger P.nr: 6035 NBI har utviklet en metode som sjekker miljøtilstanden til eneboliger, i samarbeid med Husbanken og ØkoBygg. En Økoprofil består av 70 spørsmål og vurderer blant annet svakheter og positive aspekter ved inne og uteklima, herunder fyring, isolering, ventilasjon, avløpsvann, luftforurensing, støy, og lignende. Det er utdannet takstmenn over hele landet som kan foreta en slik miljøsjekk. NBI Trine Dyrstad Pettersen Ventilasjonsnormen P.nr: 6069 Prosjekt Ventilasjonsnormen er en bransjestandard for felles kommunikasjon mellom de ulike partene i byggeprosessens klima- og ventilasjonsdel. Hensikten er å sikre at de vanligste feilene i byggeprosessen unngås, og gi ventilasjonsbransjen et hjelpemiddel for lik tolking og praktisering av plan og bygningslovens krav til dokumentasjon og grunnlag for kontroll. Både arbeidet med opprettelse av normen og vedlikeholdet/bruken av denne er basert på elektroniske nettverksløsninger. Normen er tilgjengelig hos Byggforsk. Norsk Ventilasjons- og energiteknisk forening Mads Mysen Unni Larsen Integrert miljøstyring P.nr: 6100 I prosjektet er det laget en web-basert modell for HMS/miljøstyring i prosjektering for bygg, vei og VA. Systemet skal tilfredsstille kravene i ISO 14001, en internasjonal standard for miljøstyring. Veilederen er tilgjengelig på og hos Interconsult AS. InterConsult AS Endre Grimsmo Tom Rellsve IKT-verktøy for miljøeffektiv programmering og prosjektering P.nr: 6103 Statsbygg 2000 Kikkan Landstad Forprosjekt, som samarbeid mellom Byggforsk og SINTEF Bygg og Miljøteknikk, for å avklare grunnlag for og innhold i oppfølgende prosjekt. Bygg for framtiden med inteligente styringssystemer P.nr: 6139 TELFO A. Lundsgaard Dette er en veileder i valg av inteligente styringssystemer for nybygg og rehabiliterte bygg. Den retter seg mot byggeiere som ønsker funksjonelle og fleksible bygg med bruk av moderne styringssystemer. Veilederen er tilgjengelig på