Biovarme i Inderøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biovarme i Inderøy kommune"

Transkript

1 i Biovarme i Inderøy kommune En forstudie av muligheter for å realisere et bioenergianlegg ved tettstedet Straumen Kilde:http://home.online.no/~oindgul/hoved/gyldne/gyldne_htm/straumen.htm Sluttrapport av Roald Sand og Hans Martin Storø Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2007

2

3 iii INNHOLD side INNHOLD iii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål og innhold 2 2. ENERGIBEHOV OG KONKURRANSEFORHOLD Innledning Sundnes Varmesentral Utbyggingsområdet på Næss Gamle Straumen Venna Drivhus Oppsummering RÅSTOFFTILGANG Innledning Egenskaper for treflis Lokale skogressurser Verdikjede for flis TEKNOLOGI FOR BIOVARME Forbrenningsanlegg Distribusjon FJERNVARMEALTERNATIVER PÅ STRAUMEN Sammenhengende fjernvarmenett på Straumen Et varmesystem på Næss Et varmesystem på Venna Økonomiske beregninger RINGVIRKNINGER Ringvirkninger fra investering og drift Ringvirkninger for kundene Ringvirkninger for landbruksnæring Ringvirkninger for trafikksikkerhet, turisme og attraksjonskraft JURIDISKE FORHOLD Energiloven Utbyggingsavtaler Kommunen som grunneier DISKUSJON OG KONKLUSJON Fjernvarmealternativer på Straumen Konklusjon 41 LITTERATUR 43

4 iv

5 1. INNLEDNING Trøndelag Forskning og Utvikling har laget denne rapporten på oppdrag fra Inderøy kommune. Rapporten inneholder bl.a. en beskrivelse av varmebehov, mulige løsninger og lønnsomhetsvurderinger knyttet til bygging av aktuelle bioenergianlegg på Straumen i Inderøy kommune. Hans Martin Storø har bistått med kartlegging av råstoffgrunnlag. De øvrige delene av rapporten har prosjektleder hos Trøndelag Forskning og Utvikling, Roald Sand, hatt ansvar for Bakgrunn Inderøy kommune har om lag 5900 innbyggere og er en typisk utpendlerkommune i Innherredsregionen i Nord-Trøndelag. Kommunesentret ligger i tettstedet Straumen med om lag 1250 innbyggere på et 1,29 kvadratkilometer stort område. Tettstedet har over lengre tid hatt sterk vekst i folketallet (20 % de siste 7 årene) og det er blitt behov for nytt utbyggingsareal. Inderøy kommune har derfor kjøpt opp dyrket mark (Næssjordet) inne i tettstedet, og kommunen er nå i ferd med å omregulere området fra landbruksvirksomhet til bolig- og næringsformål. Med relativt mange offentlige bygg med vannbåren varme på Straumen er det anbefalt i den lokale energiutredningen å utrede nærmere hvordan lokale energiressurser kan erstatte bruk av elektrisitet og olje som oppvarmingskilde (NTE 2005). Sammen med den skisserte bygningsmassen på Næssjordet, utgjør dette et varmebehov som kan gi lønnsomhet for et fjernvarmeanlegg. Inderøy kommune ønsker å være en kommune som legger til rette for en miljøvennlig bolig- og næringsutvikling. Med økende knapphet på ren og rimelig elektrisitet basert på vannkraft og behov for å finne alternative, miljøvennlige oppvarmingsløsninger, er det derfor sterk interesse for å se på om et nær- eller fjernvarmeanlegg basert på lokalt råstoff kan realiseres i forbindelse med en sentrumsutbygging i kommunen. Figur 1.1: Fjernvarmeanlegg basert på bioenergi (Kilde:

6 2 Figuren over illustrerer et fjernvarmeanlegg basert på råstoff i form av flis som lokale skogeiere og sagbruk leverer til fyringsanlegget. Skal man realisere et slikt anlegg i området, har Inderøy kommune behov for mer kunnskap om ulike sider ved det å bygge et bioenergianlegg i forbindelse med sentrumsutbyggingen i kommunen. 1.2 Formål og innhold Formålet med forstudien er å danne beslutningsgrunnlag for investering i et fjernvarmeanlegg basert på lokal bioenergi på Straumen i Inderøy kommune. Følgende problemstillinger er belyst i forstudien: 1. Energibehov. Kartlegging av aktuelle/potensielle kunders behov for varme og varmtvann. Kundegrunnlaget er i første rekke skisserte bygninger på Næssjordet i tillegg til eksisterende og sannsynlige nybygg i tilgrensende områder, i hovedsak tettbebyggelsen i Straumen/Sakshaug området. 2. Lokal råstofftilgang. Kartlegging av lokalt råstoff som er egnet for bioenergiproduksjon. I tillegg bør det vurderes om det er alternativt råstoff som kan supplere lokal råstofforsyning dersom det skulle bli behov for det. 3. Teknologi og kostnader. En gjennomgang av aktuelle anleggstyper ut fra anslag på energibehov i området, råstoffressurser og kostnader ved ulike systemtekniske løsninger for en lokal varmesentral og valg av brenselstype, tilgang på brensel, brenselkostnad og investeringskostnad, drifts- og vedlikeholdskostnader, oppnåelig varmepris, gjennomføringsevne, finansieringsplan og lønnsomhetsvurderinger 4. Ringvirkningsanalyse. En analyse av hva aktuelle anleggstyper kan generere i lokal verdiskaping for underleverandører og andre. 5. Aktørkartlegging. En kartlegging av mulige aktører som kan være aktuelle som eiere eller drivere av et bioenergianlegg. Inderøy kommune har bistått med dette bl.a. gjennom et eget møte den Dette har bl.a. resultert i at et selskap som kan drive et varmeanlegg allerede er stiftet. 6. Juridisk kartlegging. En kartlegging av hvilke krav Inderøy kommune kan sette til utbyggere og nybygg i aktuelle områder av Straumen/Sakshaug. Dette inkluderer både de muligheter kommunen har som planmyndighet, og som utbygger/grunneier ovenfor de aktuelle kjøpere av tomter. Forstudien tar utgangspunkt i Lokal energiutredning 2005 for Inderøy kommune (se Inderøy kommunes miljøplan, eksisterende virksomhet i Straumen og den skisse til utvikling i utbyggingsområdet på Næssjordet som foreligger (Praksis Sivilarkitekter 2006). Forstudien omfatter ikke vurdering av eksakte tekniske løsninger for bygging av et slikt anlegg utover hva som er nødvendig for en grov vurdering av kostnader og lønnsomhetsberegninger for et varmesystem basert på treflis som grunnlast. Det må eventuelt komme senere i et oppfølgingsprosjekt når eiere/drivere til et slikt anlegg er på plass.

7 3 2. ENERGIBEHOV OG KONKURRANSEFORHOLD I dette kapitlet går vi gjennom hvilket behov det er for vannbåren varme ved aktuelle nybygg og eksisterende bygg på Straumen. Behovet sees i lys av hvilke alternative oppvarmingskilder de ulike byggene konkurrerer med. 2.1 Innledning Kartet nedenfor viser her de aktuelle delene av Straumen/Sakshaugområdet i Inderøy kommune. Utbyggingsområdet Næssjordet ligger ved gården Næss. For øvrig viser kartet større og mindre bygg i området. Venna Næss Potetindustri Straumen Figur 2.1: Kart over Straumen/Sakshaug i Inderøy kommune. (Kilde:gulesider.no) Sannsynlig energibehov/etterspørsel på kort og lang sikt må kartlegges først i forstudien for å gi grunnlag for å vurdere omfang av arbeid med råstoffgrunnlag og hvilke tekniske løsninger som kan være aktuelle. aktuelle og potensielle kunder (antall, lokalisering, avstander) kundenes energibehov og bruksmønster (varme, ventilasjon og varmtvann) anslag på effektbehov/varighetskurver beskrivelse av oppvarmingssystemer for eksisterende bygg som kan kobles til anlegget

8 4 2.2 Sundnes Varmesentral Av større eksisterende fyringsanlegg som kan knyttes til et fjernvarmesystem på Straumen, har vi Sundnes Varmesentral ved Hoff Norske Potetindustrier avd. Inderøy. Varmesentralen forbrenner avfall og olje og leverer damp til Hoff (2 MW effekt og 11 GWh pr år). Denne varmesentralen ligger vel 2 km fra kommuneadministrasjon, kulturhus, og videregående skoler på Venna. Figur 2.2: Bilde av Hoffs industrianlegg i Inderøy (Kilde:www wikipedia.org). Siden Sundnes varmsentral ble bygd har det vært betydelige driftsproblemer og man har i stor grad fyrt fyrt med olje. Nord-Trøndelag E-verk, som har ansvar for investering og drift av sentralen, vurderer nå om man skal bygge om varmesentralen til å også kunne bruke flis (Mykland 2007). Dette er viktig å merke seg for eventuelle lokale leverandører av flis. Om sentralen skal levere varme i form av varmt vann må det evt. til ytterligere investeringer i sentralen i tillegg til at det må legges ned om lag 2,2 km rør fra sentralen til aktuelle bygninger på Venna. Den mest aktuelle rørtraseen er her gjennom dyrket mark og under riksvei 755. Kostnadene ved å legge et slikt rør vil sannsynligvis være opp mot 6 millioner kroner (Mykland 2007), siden det må benyttes relative dyre preisolerte stålrør. I tillegg må det som nevnt til betydelige ekstra investeringer i varmesentralen for å kunne levere varmt vann til fjernvarme og ikke bare damp til industrielt formål som i dag. Sannsynligvis snakker vi derfor om samlede investeringer i størrelsesorden 10 mill. kr. Et annet moment er den risiko det er for en varmeleverandør å evt. binde seg opp til å bruke deler av et fyranlegg som eies av andre og som er basert på å levere damp til industrielt formål. Selv om man får til gode langsiktige avtaler er det også en mulighet for industri bli nedlagt, slik at man komme i den situasjon at man evt. har et overdimensjonert fyringsanlegg med unødvendig høyt varmetap og lav årsvirkningsgrad. Som det har vært diskutert flere ganger, senest i 2006, kan det også bli endringer i industriproduksjonen på Sundnes. Samlet sett virker det derfor ikke forsvarlig å koble Sundnes varmesentral til et større fjernvarmenett på Straumen.

9 2.3 Utbyggingsområdet på Næss Kartet nedenfor viser hvordan firmaet Praksis Sivilarkitekter (2006) ser for seg utbygging på Næss. De mørkegrå byggene representerer planlagte eller skisserte nybygg i området på i gjennomsnitt to etasjer. 5 X Riksvei Figur 2.3: Kart over Næssjordet (Kilde: Praksis Sivilarkitekter 2006). Den skisserte utbyggingen gjør at vi har lagt til grunn 14 rekkehus a 152 kvm med vannbårent varmebehov på 78 kwh pr kvm (inkl. 20 i tappevann), 14 eneboliger a 195 kvm med vannbårent varmebehov på 80 kwh pr kvm (inkl. tappevann), 14 leiligheter a 100 kvm med vannbårent varmebehov på 76 kwh pr kvm (inkl. tappevann). De fire næringsbyggene er forutsatt å være på i gjennomsnitt to etasjer med grunnflate hhv. 52*25m, 55*27m, 37*25m og 22*32 meter (jf. skisse til utbygging i området fra Praksis Sivilarkitekter 2006) med vannbårent varmebehov på 47 kwh pr kvm. Tabell 2.1 Energibehov på Næssjordet (egne beregninger) A 7 rekkehus 9 enebolig B 7 rekkehus 5 eneboliger C 14 leiligheter D 9 enebolig 4 næringsbygg Sum Næss Kvm varmebehov MWh effektbehov kw

10 6 Tabellen viser kvadratmeter (kvm.) totalt, varmebehov i MWh og effektbehov i kw utregnet med Enovas normtall for denne type bygninger uten spesielle Enøk-tiltak, 20,5 grader innetemperatur og minus 21 grader som maksimal utetemperatur. 1 Det mest skjermede og velegnede området for sentral og flislager er ved Næssbergene i området X på kartet. Dette alternativet er trolig mest aktuelt ved bygging av et større fjernvarmesystem der det er et felles rørnett mellom Næss, drivhus, Venna og evt. gamle Straumen. Ved en begrenset utbygging på Næss bør man vurdere å ha fyrsentralen nærmere de største varmekundene og evt. ha flislager ved Næssbergene. Det skulle være uproblematisk å finne plass til en mindre fyrsentral rett ved de skisserte næringsbyggene. I tillegg kan man også minimere avstandene mellom byggene noe i forhold til eksisterende skisse for utbygging på området. Dette kan lette investeringskostnadene betydelig både i antall meter rørgater og i rørdimensjoner. Avstandene indikerer at et fjernvarmesystem på Næss vil innebære betydelige investeringskostnader. Dette må sees opp mot at det investeres i alternative oppvarmingssystemer som vannbårent system basert på olje, pellets og elektrisitet (inkl. varmepumpe) eller punktoppvarming (panelovner, vedovn, pelletsovn, gassovn osv.) ved de ulike byggene kombinert med evt. ekstra isolering. 2.4 Gamle Straumen Kartet nedenfor viser aktuelle brukere av vannbåren varme sørvest for Næssjordet. Næss Gamle Straumen Figur 2.4: Kart over Næss og gamle Straumen (Kilde: 1 ENØK normtall versjon 6.14, beregningsprogram for energibruk i bygninger på ova.no.

11 Utbyggingsplanene på Næss inkluderer ny avkjørsel (rundkjøring), gangbro over vegen og nytt næringsbygg (grått bygg) også på sørvestsiden av riksveien. Når det gjelder kryssing av riksveien, er den mest aktuelle rørtraseeen i eksisterende undergang under vegen mellom Næssjordet og gamle Straumen. I dette området er det spesielt slakteriet (1), sykehjemmet Inderøyheimen (2) og Coop-bygget (3) som har behov for vannbåren varme. 7 Det kommunale sykehjemmet Inderøyheimen har pr i dag forbruk av 0,7 GWh pellets/el/olje. Fyrsentralen er nylig oppgradert med en 200 kw pelletskjel og tilhørende silo og kommunen har inngått en svært god avtale om pellets til Det årlige forbruket av varme ved slakteriet og Coop-bygget er relativt beskjedent, anslått til hhv. 0,15 GWh el/olje og 0,10 GWh som kan erstattes med fjernvarme. De korte avstandene gjør at dette likevel kan være aktuelt. Slakteriet og Inderøyheimen ligger begge om lag 50 meter fra det skisserte næringsbygget på samme side av riksveien. Coop-bygget ligger om lag 150 meter sør for dette næringsbygget. Tabell 2.2 Energibehov på Gamle Straumen. Inderøyheimen Slakteri COOP SUM varmebehov MWh effektbehov i kw Samlet sett er det opp mot 1 GWh i årlig vannbårent varmebehov og 580 kw i effektbehov i området gamle Straumen. Spesielt pelletsavtalen til Inderøy kommune ved Inderøyheimen kan her vise seg å være vanskelig å konkurrere mot for en leverandør av fjernvarme. 2.5 Venna Med de omfattende planer som eksisterer for utbygging på Venna, er det svært sannsynlig at behovet for vannbåren varme øker betydelig i løpet av få år. Kartet nedenfor viser tre eksisterende og to skisserte bygningskomplekser på Venna/Sakshaug som kan være aktuelle for fjernvarme. I tillegg ser det ut til å være svært aktuelt med andre typer utbygging på området.

12 8 U-skole Barneskole Figur 2.5: Kart over Venna (Kilde: Ved punkt 1 på kartet finner vi fyrrommet til samfunnshus/administrasjonsbygg for kommunen, ungdomsskolen og barneskolen øst for riksveien. Her fyres det pr i dag med pellets (300 kw effekt) med olje og to el-kjeler som reserve og spisslast. Fyrrom er nylig oppgradert bl.a. med ny pelletskjel og silo og det er investert betydelige beløp i rør med 640 kw maksimal effekt til Ungdomsskole og barneskole. Det er videre mulighet til å installere fliskjel og reservekjel i tilknytning til dagens fyrrom slik at man kan håndtere et økt behov for vannbåren varme i området. En del av bygget (1) er nå i ferd med å rives pga. lekkasjer og et nedlagt basseng. Her er det også evt. plass til et flislager. Det må også nevnes at kommunen har inngått en langsiktig avtale om pellets ut I denne avtalen betaler man en fast sum pr kwh levert varme mens det er leverandører som eier pelletsanlegget. Årlig varmebehov med vannbåren varme ligger på om lag 0,9 GWh i det området som dagens fyrrom dekker. Sakshaug Barnehage (2) ligger om lag 150 meter sørøst for barneskolen og har et antatt årlig forbruk på 0,1 GWh. Barnehagen er ny og har installert vannbåren varme og el-kjel. Effektbehovet til barnehagen er såpass lite at de kan koble seg på dagens rørledning ved barneskolen siden denne ledningen til en viss grad har tatt høyde for et økt varmebehov. Kulturhuset (3) og nærliggende bygninger ved Inderøy videregående skole har vannbåren varme. Kulturhuset og videregående har hver sitt fyrrom basert på kjelkraft (el- som grunnlast og olje som reserve). Til sammen ligger det årlige forbruket av vannbåren varme på om lag 1,2 GWh el/olje. Det kommunale helsebygget (4) er i dag installert med panelovner men bygget er skissert utvidet (illustrert med grått bygg) og bygd om for å gi plass til administrasjonen i kommunen. Årlig varmebehov er pr i dag om lag 0,2 GWh og det

13 antas at tilbygg og installering av radiatorer i eksisterende bygg vil ha det samme varmebehovet. Kommunale omsorgsboliger (5) skal det bygges 16 stk. av sør for helsebygget. Byggestart er sannsynligvis høsten Etter planen vil det bli et sammenhengende bygg med betydelige fellesarealer. Totalt anslås det her et årlig vannbårent varmebehov på 0,2 GWh. Tabell 2.3 Energibehov på Venna. Fyrrom Samfunnshuset Kulturhuset Inderøy vgs Helsebygget Omsorgsboliger Barnehagen Sum Venna varmebehov MWh effektbehov i kw Tabellen oppsummerer energibehovet på Venna slik vi ser det i mars Bygningene på Venna antas i løpet av kort tid å ha behov for en årlig leveranse på 2,6 GWh. I tillegg kan det skje ytterligere utbygging sør for omsorgsboligene og det kan evt. skje rehabilitering/ombygging av bygningsmasse ved barneskolen som øker varmebehovet i området. Med de avstander som er til bolighus i området, vurderes det som lite sannsynlig at eksisterende bolighus kan knyttes til et fjern- eller nærvarmenett på Venna. Sterkt medvirkende til dette er høye kostnader til kundesentraler for hver abonnent. 2.6 Drivhus Ved drivhusene er det årlige forbruket av vannbåren varme oppgitt til om lag 0,5 GWh med et sannsynlig maksimalt effektbehov på over 500 kw. Kartet nedenfor viser her drivhusene plassering i forhold til andre aktuelle brukere av vannbåren varme på Straumen/Sakshaug. Fra drivhusene er det om lag 400 meter i luftlinje både til et mulig hovedrør ved ny vei på Næssjordet og til et mulig hovedrør på Venna. Punktet X i kartet (250 meter fra drivhusene og 200 meter fra mulig rørgate og vei gjennom Næssjordet) markerer her et aktuelt område for fyranlegget. Avstandene, effektbehovet og alternativprisen på oppvarming for veksthusnæringen gjør at det er lite aktuelt å koble drivhusene til et fjernvarmesystem hvis hovedtraseen for røret legges for langt unna.

14 10 Venna Drivhus X Næss Figur 2.6: Kart over Straumen (Kilde: Vekshusnæringen har 0,45 øre kwh i elavgift i likhet med industrien (mot 10,06 øre for øvrig næringsliv) og har som storforbrukere av el og olje betydelig lavere priser på oppvarming enn vanlige forbrukere. Dagens kraftavtaler innebærer en effektiv variabel pris på el som oppvarmingskilde på under 35 øre kwh. Effektiv oljepris ligger til sammenligning en god del høyere, sannsynligvis øre kwh avhengig av virkningsgrad på kjelen. Virkemidler for å redusere CO2-utslipp, dagens el-priser (over 40 øre kwh på Nordpool på langsiktige avtaler) og fortsatt høye oljepriser, tyder på at veksthusnæringen bør vurdere å legge om energibruken. Et alternativ er å investere i egen fliskjel ved drivhusene med støtte fra tilskuddsprogrammet rettet mot veksthusnæringen. Forutsatt tilgang på flis til vanlig markedspris kan man med dette oppnå en pris på oppvarming til 20 øre kwh pluss drift/vedlikehold og kapitalkostnader, slik Hesnes Gartneri i Grimstad gjør (www.adressetidende.no). Økningen i drift- og vedlikeholdskostnader vil være beskjedent for tidligere brukere av olje, mens kapitalkostnadene ved en ny biokjel i tilknytning til et eksisterende fyrrom trolig kan komme under 20 øre kwh med et betydelig tilskudd og at flisfyring står for minst halvparten av behovet for vannbåren varme ved drivhusene ( kwh). I så fall kan det være mulig å komme på ca 40 øre kwh i effektiv oppvarmingskostnad for den delen av behovet som kan dekkes med flisfyring ved drivhusene. 2.7 Oppsummering Legger vi sammen energibehovet ved de aktuelle bygningene på Straumen får vi et samlet årlig behov på 5,4 GWh og 3467 kw i effektbehov. Ved anslag på effektbehovet har vi ikke tatt hensyn til at ikke alle har behov for maksimal effekt til samme tid.

15 3. RÅSTOFFTILGANG I dette kapitlet går vi gjennom tilgangen på aktuelt råstoff og kostnader med å få dette fram til en fyrsentral på Straumen Innledning Ønsket om lokal verdiskaping og anslagene på energibehov mellom 1,4 og 5,4 GWh er sterkt førende for hvilke alternative råstoffressurser som det er aktuelt å vurdere i forbindelse med arbeidet for å kartlegge råstofftilgangen.. Her har vi vurdert forskjellige råstoffkategorier ut fra pris, fraktkostnader og anvendelighet som råstoff til produksjon av vannbåren varme. I samråd med oppdragsiver har vi konsentrert oss om trevirke som råstoff. Trevirke som råstoff betyr at vi også har vurdert flisingskostnader. Pr i dag er det kun entreprenør Odd Einar Kne AS på Steinkjer som har litt større flishoggerutstyr med for biobrenselproduksjon. Vi kan her estimere en kostnad for slike tjenester til maksimalt 50 kr pr m3 i løst mål (jf Kne 2007), dvs 125 kr fast m3 eller om lag 9 øre kwh ved 1375 kwh pr fast m3 (55 % fuktighet for rå industriflis). Tørkes virket før flising ned til 30 % fuktighet eller det benyttes lauvvirke med høyere energiinnhold, bør man få ut 1745 kwh i gjennomsnitt pr fast m3. I så fall kommer prisen for leie av flising ned på 7 øre kwh. I mot dette har vi vurdert kostnadene ved å bruke eget flishoggingsutstyr. Når det gjelder en lokal ressurs som halm dyrkes det pr i dag nok korn på Inderøy ( mål i 2006) til å gi om lag 15 GWh pr år om man forutsetter at halmen tørkes ned til % fuktighetsinnhold og at halvparten av halmen går til jordforbedring, strø og annet. I samråd med oppdragsgiver har vi vurdert det slik at halmfyring ikke er aktuelt pga høye investeringskostnader for automatiserte anlegg med god nok forbrenning og lave utslipp nært bebyggelse. I tilegg er det mye arbeid og kostnader med halmberging, tørking og lagring samt at det også er en viss risiko for at lokal kornproduksjon kan bli nedlagt. Videre informasjon om halmforbrenningsanlegg kan finnes i rapporter som Codiglia et al. (2003) eller på hjemmesider på internet som og 3.2 Egenskaper for treflis Størrelsen på aktuelle anlegg og ønsket om lokal verdiskaping tiliser at vi i denne rapporten har fokusert på et småskala energisystem med basis i treflis fra: 1) Hurtigvoksende energiskog 2) Skogsbrensel i) Primæravfall (greiner, topper, stubber og røtter) ii) Rundtømmer for energi iii) Sekundæravfall (fra treindustrien) - bark, sagflis, spon, kapp, etc. 3) Resirkulert virke

16 12 i) Bygningsavfall ii) Rivningsvirke iii) Emballasje/paller Av disse er det først og fremst alternativ 2 som kan danne et grunnlag for varmeanlegg i Trøndelag pr i dag. Produksjon av energiskog er ennå bare på forsøksstadiet i Trøndelag. Resirkulert virke er i utgangspunktet antatt å føre med seg svært høye investeringskostnader i flisingsutstyr som tar ut metall og rensing av utslipp, slik at dette ikke er vurdert som et aktuelt alternativ for et mindre varmeanlegg under 5,5 GWh. I tillegg har den nevnte Sundnes Varmesentral allerede konsesjon og mulighet for å forbrenne denne type virke og avfall. Foruten de håndterings- og logistikkmessige utfordringer som vi kommer tilbake til senere i kapitlet, er brennverdien av ulike typer virke sentralt. Foruten å måle antall fastkubikkmeter (fm3), løskubikkmeter (lm3) eller kg, må man måle fuktighet og kjenne til den teoretiske brennverdien for virket. Forskjellen i teoretisk brennverdi pr kg er relativt liten og effektiv brennverdi (H e ) beregnes derfor ofte på følgende måte (Lehtikangas 1999): (1) H e 5,33 6, 01 Fr Enheten her er kwh pr. kg virke, F r oppgitt som desimalbrøk. (Kilde: Treteknisk Håndbok). Formelen viser f.eks. at trevirke med 20 % fuktighet (F r = 0,2) har en effektiv brennverdi på 4,12 kwh pr. kg. I tabellen under ser vi hvordan brennverdiene for furu, gran og bjørk varierer med fuktinnhold og hvilken del av treet vi snakker om. Av lauvtre begrenser vi oss til bjørk fordi dette er det vanligste treslaget i lauvskogen i Trøndelag. I mange områder er det også høyt innslag av andre hardføre lauvtreslag som osp, rogn og gråor. Brennverdiene til disse treslagene (Nobio 2006) tilsier at gjennomsnittlig brennverdi av lauvskogen er omtrent som for Bjørk. Tabell 3.1 Effektiv brennverdi i kwh pr kg virke av furu, gran og bjørk (Kilde: Lehtikangas 1999 og Norsk Treteknisk Institutt 2002). Merverdi Treart-/del og fuktighet 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % Furu stamved m/bark 4,16 3,86 3,56 3,26 2,96 2,66 2,36 2,06 2 % Furu heltre 4,24 3,94 3,64 3,34 3,04 2,74 2,44 2,14 4 % Furu hogstavfall 4,46 4,16 3,86 3,56 3,26 2,96 2,66 2,36 9 % Gran stamved m/bark 4,10 3,80 3,50 3,20 2,90 2,60 2,30 2,00 1 % Gran heltre 4,13 3,83 3,53 3,23 2,93 2,63 2,33 2,03 1 % Gran hogstavfall 4,27 3,97 3,67 3,37 3,07 2,77 2,47 2,17 4 % Lauv stamved m/bark 4,21 3,91 3,61 3,31 3,01 2,71 2,41 2,11 3 % Lauv heltre 4,08 3,78 3,47 3,17 2,87 2,57 2,27 1,97 0 % Lauv hogstavfall 4,27 3,97 3,67 3,37 3,07 2,77 2,47 2,17 4 % Industriflis fra gran 4,00 3,71 3,42 3,12 2,83 2,54 2,24 1,95-2 % Industriflis fra furu 4,08 3,78 3,49 3,19 2,89 2,59 2,29 1,99 -

17 kwh Brennverdiene i tabellen over er basert på nedre brennverdier for hver del av hvert treslag. Beregningsmåten gir konstante prosentvise forskjeller mellom hvert treslag. I den siste kolonnen viser vi her forskjellene i forhold til industriflis fra furu. Vi ser at hogstavfall av furu har om lag 9 % høyere brennverdi pr kg enn industriflis av samme treslag. Industriflis av gran ligger om lag 2 % under industriflis i brennverdi pr kg. Vi ser også at andre typer hogstavfall mer enn en 5 % høyere brennverdi en standard industriflis. En slik forskjell bør slå ut høyere betaling pr kg flis basert på hogstavfall enn for industriflis. Brennverdier i fast mål (fm3 eller fastkubikkmeter) og løst mål (lm3 eller løs kubikkmeter) er også av interesse i og med at man som regel beregner avvirkkning i fm3 og flis i lm3. Ved beregning av brennverdi i forhold til fast mål (fm3 eller fastkubikkmeter) er basisdensiteten en avgjørende størrelse. Basisdensiteten er forholdet mellom den absolutt tørre massen og volumet av rått, ukrympet virke. Jo større basisdensitet, desto høyere brennverdi per volum som er det målet virket vanligvis prises etter. Basisdensiteten varierer betydelig mellom ulike treslag og innenfor treslag, og av virkets kvalitet (råte). Basisdensiteten er avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold. Basisdensitet for gran og furu kan variere fra 320 til 490 kg/fm3. Det er vanlig å bruke basisdensitet på 440 kg/fm3 for furu. Dersom virket er i ferd med å brytes ned, vil basisdensiteten være lavere % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % Fuktighet Bjørk Furu Gran skogsflis kleinvirke Figur 3.1: kwh pr fast m3 etter fuktighetsgrad. Figuren viser kwh pr fast m3 virke i tråd med Norsk Treteknisk Institutt (1991) og Gjølsjø (2002). Virke som hogges på vinteren har en fuktighet på opp mot 55 % mens det kan tørkes naturlig til en fuktighetsprosent under 35 % til fyringssesongen starter

18 kwh 14 opp. En fast m3 gran av god kvalitet gir da 1900 kwh mens furu gir nesten 2200 kwh. Bjørk ligger langt over i kwh pr fast m3, noe som avspeiler treslagets velegnethet som ved. Skogsflis eller grønnflis blir produsert direkte fra skogsvirke. Råstoffet kan være tynningsvirke, lautrevirke eller hogstavfall (GROT = greiner og topper) fra sluttavvirkning. I figuren har vi lagt inn skogsflis med en brennverdi like over vanlig gran, jf. at heltre, hogstavfall og innslag av lauvvirke vil trekke brennverdiene opp. Ved hogst har virke man lager skogsflis av en fuktighet på over 50 %. Blir dette virket lagt til tørk over sommeren skulle også denne kunne gi om lag 2000 kwh pr fast kubikkmeter. Med gode muligheter for naturlig tørking er det på østlandet vanlig å kalkulere med om lag 2000 kwh pr fast m3 virke (Gjølsjø 2002, Nobio 2005). Kleinvirke er lagt inn i figuren med en noe lavere brennverdi en vanlig skogsflis for å ta høyde for at en del av dette virket har lav brennverdi pga. råte. Ved beregning av brennverdi i forhold til løst volum (lm3) må en ta hensyn til fastmasseandelen (FM), som er forholdet mellom volumet av en gitt masse fast trevirke og volumet av den samme masse trevirke etter oppflising. Ved overgang fra vekt til volum må parameterne basisdensitet og fastmasseandel anslås, noe som innebærer en ikke ubetydelig usikkerhet. Ved kjøp og salg av biobrensler (etter brennverdi) er derfor den sikreste måten å beregne brennverdi ved avregning etter vekt og fuktighetsinnhold % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % Fuktighet Bjørk Furu Gran skogsflis kleinvirke Figur 3.2: kwh pr løs m3 etter fuktighetsgrad og 40 % fastmasseandel. Figuren viser kwh pr løs m3 virke ved en fastmasseprosent på 40 i tråd med Norsk Treteknisk Institutt (1991) og Gjølsjø (2002). Sammenligner vi med industriflis/bakhon av hovedsakelig massevirke gran med 550 kwh pr løs m3 rå flis (54 % fuktighet) ser vi at alle typer virke i figuren har flere kwh pr løs m3.

19 Lokale skogressurser Når råstoff fra skogen skal vurderes som bioenergiråstoff, vil kostnaden levert Straumen ferdig fliset være det avgjørende for hvilken lønnsomhet dette kan gi en varmeproduksjon. I Inderøy og Mosvik har vi registrert følgende skogressurser: Et totalt skogareal på: daa Et balansekvantum på: m3 Areal i hogstklasse 2 og 3: daa Tilsvarende tall for kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger, Leksvik og Verran er: Et totalt skogareal på: daa Et balansekvantum på: m3 Areal i hogstklasse 2 og 3: daa Om vi tar utgangspunkt i at massevirket utgjør ca 40 % av balansekvantumet, vil et tilgjengelig kvantum på ca m3 i Inderøy og Mosvik være mer enn tilstrekkelig som råstoffkilde for alle de forskjellige anleggsalternativene. Skal vi imidlertid ta høyde for kostnadene til oppflising og transport i tillegg til alternativverdien for massevirket, vil fliskostnadene gi alt for høye energikostnader til at varmen fra massevirke blir konkurransedyktig med dagens kostnadsbilde. Med flisekostnader på 9 øre kwh gir rå flis fra massevirke en råstoffpris på om lag 27 øre pr kwh pluss transport. Tørkes virket ned til 30 % fuktighet før flising kan råstoffprisen komme ned på 20 øre pr kwh. Selv om med dagens energipriser er dette en for høy kostnad til at varmen skal bli konkurransedyktig når også transportkostnader til terminal/lager, lagringskostnader og transportkostnader fra terminal til sentral kommer i tillegg. Industriflis fra større sagbruk er et langt mer konkurransedyktig råstoff enn massevirke siden det er relativt liten prisforskjell pr fast m3 for industriflis og massevirke i Trøndelag (Sand og Storø 2006). I Inntrøndelag vil dette dreie seg om Inntre sine tre sagbruksanlegg. Inntrekonsernet har ved flere anledninger signalisert at de stiller seg positive til alternativ anvendelse av den industriflisen som de produserer. De produserer følgende kvanta årlig: Snåsa: 640 tonn med furuflis. Steinkjer: tonn med granflis Verdal: tonn med granflis. Prisen man må ut med for å få tak i denne flisa er for tiden (vinteren 2007) om lag 12 øre pr kwh for rå furuflis og 18 øre pr kwh for rå granflis pluss transport og lagringskostnader. Tar vi høyde for transportkostnader fra sagbrukene og til Straumen, vil det her være furuflisa som er konkurransedyktig som råstoff til en pris på litt under 17 øre kwh levert Straumen.

20 16 Et effektivt tørkesystem for flisa kan redusere flisprisen betydelig per kwh i fyranlegg som ikke har kondensering av røykgassene. Ved lagring under tak i fra 4 til 6 måneder kan flisen tørke fra for eksempel 40 % fuktighet til % mens kunstig tørking kan skje i en vanlig plantørke hvor flisa ligger i opptil 2 meter høye lag (se for eksempel Lehtikangas 1999 og Codiglia et al. 2003). Tar vi utgangspunkt i behovet for råstoff til lav pris, kan vi forvente at et betydelig kvantum skogsvirke har status som mindreverdig virke som bl.a. tre med for stor råteandel og tørrgran. Her kan vi bruke de samme forholdstall mellom vanlig avvirkning for salg og mindreverdig virke som i Bjørnstad og Storø (2006) beregner for Nord-Trøndelag. Av en årlig avvirkning på m3 i Inderøy og Mosvik gir dette om lag m3 grot (greiner og topper), 2200 m3 kleinvirke, 1300 m3 tynningsvirke og 5200 m3 lauvvirke. Antar vi i gjennomsnitt 1700 kwh pr m3 gir dette at klein- og tynningsvirke bare i Mosvik og Inderøy er nok til å dekke flisbehovet ved et eventuelt fjernvarmeanlegg på Straumen. Med en gjennomsnittlig pris på slikt virke under 150 kr m3 skulle det med en stasjonær flishogger kunne utnyttes som et konkurransedyktig råstoff. Det er også betydelige skogbruksarealer i Steinkjer (Sparbu/Henning/Byafjellet/nedre del av Ogndal) og i Verdal (Volhaugen/Leksdal/Leirådal/Vinne/Ness/Lysthaugen) som ligger innen tre mils avstand fra Straumen. Virke fra disse områdene må imidlertid betraktes som mer konkurranseutsatt fordi det kan forventes økt etterspørsel etter virke til bioenergi i området. I tillegg til dette vil bakhon fra småsagbruk kunne hogges til flis med det samme utstyret, og her er alternativverdien relativ lav for de fleste sagbrukene. Vi har her følgende tilgjengelige kvantum til alternativ pris levert Straumen: Sagbruk i Inderøy, Mosvik og Sparbu: 1080 m3 fast mål med bakhon. Med en gjennomsnittlig pris under 150 kr fast m3 levert Straumen gir dette en pris mellom 15 og 20 øre pr kwh avhengig av fuktighetsinnholdet i flisa. Sagbruk i Verdal: 1000 m3 fast mål med bakhon. Dette virket ser ut til å være betydelig dyrere i innkjøp og ser ut til å pris levert Straumen som flis på mellom 20 og 27 øre pr kwh avhengig av fuktighetsinnholdet i flisa. Bakhonen fra småsagbruk i Inderøy, Mosvik og Sparbu representerer et energipotensial på ca 1,5-2,1 GWh. Bakhonen fra Verdal vil med all sannsynlighet ikke være aktuell som råstoff pga høy pris ved alternativ anvendelse. Ellers er skogsflis vurdert som alternativ. Her har vi sett både på uttak av tynningsvirke, lauvved og buntet hogstavfall, for fortørking og deretter flising. Dette er et forlokkende alternativ da man kan nyttiggjøre seg virke som ellers stort sett har en lav alternativ verdi. Dessuten kunne en slik råstofforsyning stimulert til økt skogkulturaktivitet ved at det ble anvendelse for dette virket. I Inntrøndelag er det

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk

Biovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Introduksjon og gjennomgang av prosess fra biomasse til nyttbar varme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Biovarme

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951 Innhold

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Bioenergiseminar Honne 20. august 2003 Kjetil Løge Norges Skogeierforbund NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens

Detaljer

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Flisfyring. Utforming av flislager. Innmating

Flisfyring. Utforming av flislager. Innmating Flisfyring Flisfyringsanlegg kan også leveres prefabrikkert i en konteiner. All innvendig installasjon i fyrrom og flislager, som fyrkjel, innmatingssystem, elektriske installasjoner og røropplegg er ferdig

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Bioenergi. Otta 8. mars 2010

Bioenergi. Otta 8. mars 2010 Bioenergi Otta 8. mars 2010 Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Foss Bio Varmesentral

Foss Bio Varmesentral Rapport NP 5-2013 Foss Bio Varmesentral nytt boligfelt på Gnr 53 Bnr 1 Jønnevall, skien kommune Forprosjekt studie Eget Boligfelt 22 eneboliger Nabo Boligfelt Ca: 12 boenheter Biovarmesentral Biogas reaktor

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel FJERNVARME I HARSTAD Status og leveranse av brensel AGENDA 1. Statkraft Varme en kort status 2. Status fjernvarmeutbygging i Harstad Valg av teknisk løsning bioenergianlegg 3. Initiativ til utvikling av

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008 Innhold 1 Innledning... 3 2 Hvorfor være god på bioenergi?... 3 3 Biomasseressurser

Detaljer

BIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund

BIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund BIOBRENSLER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Biobrensler er brensler med biomasse som utgangspunkt. Det kan være faste biobrensler som ved, flis, pellets, briketter og halm, flytende

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal Forprosjekt Biovarme/nærvarme i Drangedal Flis til et biobrenselanlegg Oppdragsgiver: Drangedal kommune, v/thor Wraa (telefon: 35 99 70 28 / 95 15 00 18)) Oppdragstittel: Biovarme/nærvarme i Drangedal

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Energi i trelastindustrien

Energi i trelastindustrien Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri A

Sluttrapport for Gartneri A PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Gartneriet Gartneri A ligger i Akershus Fylke. Sluttrapport for Gartneri A Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer