Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Transkript

1 Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En rapport fra BedreSkatt utarbeidet i samarbeide med Ny Analyse AS

2 Sammendragogkonklusjoner Verdens!rikeste!land! ASNorgegårsådetsuserimakromedlavarbeidsledighet,godøkonomiskvekstogsolide statsfinanser. Utfordringer!for!næringslivet!og!distriktene! Medaljensbaksideerstoreregionaleforskjelleriutviklingenavprivatsysselsetting, økonomiskvekstogbefolkningsutvikling. Næringslivetidistrikteneslitermedlønnsomheteniskyggenavkraftigvekstioljesektorenog envoksendeoffentligsektorsombeggepresseropplønningerogkostnadsnivå. Flerelokalsamfunneriensårbarsituasjonmedfarefornedbyggingellerutflaggingavviktige hjørnesteinsbedrifterogtapavarbeidsplasser. Formuesskatten!på!næringsvirksomhet! Deterflereuheldigesidervedformuesskattenpåarbeidendekapital: Deterensamfunnsøkonomiskuheldigskatteformsomgjørdetmindrelønnsomtåinvestere iarbeidsplasserenniboligogeiendomsidenverdsettelsenerhøyere. Storeressurserbenyttesforåomgåformuesskatten,bådegjennomaktivskatteplanlegging oggenerelloverinvesteringeribolig,hytteroganneneiendom. Eiernemåbetaleformuesskattuavhengigavombedriftengårmedoverskuddeller underskudd,noesomopplevessværturimeligavnorskeeiere. Formuesskattenpånæringsvirksomhetstraffernorskeeierefremforutenlandske.Sverigehar fjernetformuesskattenogredusererselskapsskattensomforsterkerkonkurranseulempen. EnOECDGstudie(2012)viseratdeeffektiveskattesatsenepåavkastningenfranæringsformue ivissetilfellerkanliggeover100prosentidetnorskeskattesystemet. Viktige!konklusjoner! Formuesskattenpåarbeidendekapitalpremiererforbrukfremforinvesteringogsparing. Deterenmedvirkendeårsaktiletsvaktinvesteringsnivåinæringslivetutenomoljesektoren. Bedriftseiernekanogvilspillepålagmedjobbskapingenlokaltogdermedøke samfunnsbidragetfranæringslivet.skattesystemetmåunderstøttedette. Vårillustrasjonaventypisklokalhjørnesteinsbedriftmed70ansatteviserathver arbeidsplasskreverrundtenhalvmillionkroneriegenkapital. i

3 Samfunnsregnskapetviseratregionenkanfå10G15nyejobbervedfjerningavformuesskatt pågjennomsnittsbedriftenvår. BankeneøkerfortidenkravenetilegenkapitalvedinvesteringeribedriftsGNorge. I4av10bedriftertareierneutstørreutbytterforåbetaleformuesskattenogtapper bedriftenforinvesteringsmidler. Bedrifteneogeierneisvakenæringsregionerblirhardererammetavkombinasjonen stigendekravtilegenkapital,høytkostnadsnivåogsærnorskeierbeskatning. Vårefunnviseratdeterviktigatflerepolitikereinnserbetydningenavarbeidskapitalensom stårbakhverenestearbeidsplassidistriktene. Fritakforarbeidendekapitaliformuesskattenerderforviktigforåsikrebrobyggingen mellomkapitalenognyearbeidsplasserinorge.!! "Slik!formueskatten!er!i!dag!oppmuntrer!staten!oss!til!å!investere!i!«døde!bygninger»!i!sentrale!strøk!i! stedet!for!i!bedrifter!i!utkant;norge!der!vi!opprettholder!arbeidsplasser!og!aktivitet."!! Gunnar!Haagensen,!JangaardExportiMøreogRomsdalmed336ansattelangshelekysten! "Dersom!landets!politiske!ledere!får!et!mer!bedriftsnært!innsyn!i!hvordan!formuesskatten!faktisk! tapper!små;!og!mellomstore!bedrifter!for!kapital!som!er!nødvendig!i!utviklingen!av!bedriftene,!så!har! vi!kommet!et!godt!stykke!på!veg."! Lisbeth!BergBHansen, i dag AP-statsråd i Fiskeri- og kystdepartementet (2009)! "Jeg!er!redd!formuesskatten!skal!true!norsk!industriutvikling!og!norske!arbeidsplasser."! Roar!Flåthen,!leder!i!LO(2011) Rapportenviseratsmåogmellomstorebedrifteridistriktenerammesnegativtavformuesskattenpå arbeidendekapitalvedatinvesteringsmidlertasutavbedriftenegjennomutbyttetileierneforå betaleformuesskatten.dermedvilfritakforarbeidendekapitaliformuesskattenbidratilåtrygge jobbvekstenidistriktene.detvilselvsagtvarierefrabedrifttilbedrifthvorskadeligeierbeskatningen virker,menvimenerdeuheldigeeffektenebørtilleggesmervektisamfunnsdiskusjonenfremmot Stortingsvalgeti2013. ii

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Forsterketomstillingogtodelingavnorskøkonomi Sterkedrivkreftertrekkeroppkostnadsnivået Offentligsektorsekspansjon Øktfortrengningavprivateinvesteringer Formuesskattensutfordringer Formueskattpåarbeidendekapital Virkningeravformuesskatt Distriktenetrengerprivatearbeidsplasser Dramatiskeendringerihvorvibor Småkommuneridistriktenemedsvakvekstiprivatsysselsetting FærreansatteiprivatsektoriNordGNorgeogdeleravInnlandet MangeansatteiprivatsektoriRogaland Slikpåvirkerformuesskattenbedriftene Verdiskapingibedriften Innsatsmarkedetogvaremarkedet Effektpåkapitalkostnad Frakapitalkostnadertileffekterpåsysselsetting Illustrasjon:EmballasjefabrikkenAS Hjørnesteinsbedriftersbetydningfordistriktene Samfunnsøkonomisketap Samfunnsregnskapet Hjørnesteinsbedriftensrolleilokalsamfunnet EmballasjefabrikkenAS Effektfrafjerningavformuesskattpåenbedriftidistriktene...29 Forord! DennerapportenerskrevetavNyAnalyseASetteroppdragfra"StiftelsenforbedreavgiftsGog skattepolitikkinorge",tilvanligkaltforbedreskatt.hensiktenmedrapporteneråbelysede samfunnsmessigekonsekvensenesomfølgeravformuesskattenfraarbeidendekapital. NyAnalyseASeretuavhengigrådgivningsGogutredningsselskapmedspisskompetanseknyttettil næringspolitikkogsamfunnsøkonomiskeproblemstillinger.konklusjonerogandrefunnidenne utredningenrepresenterernyanalysesegnefagligevurderinger.eventuellefeilogmanglerer NyAnalysesansvar.Rapportenbleferdigstiltinovember2012. iii

5 1 Innledning Idennerapportenforsøkerviåbelysekoblingenmellomkapitaleierneogarbeidsplasserientypisk hjørnesteinsbedriftidistriktene.skattesystemetbørhelstbidratiløktarbeidskapitalbakhveransatt. Idagerformuesskattenavnæringskapitaluheldigogøvrigbeskatningmestgunstigfor boliginvesteringer.vitrordeterpotensialforenbedrenæringsutviklingidistriktenesomkanbøte påethøytkostnadsnivåogfremmeøktsysselsetting.etviktigpolitiskmålerfortsattåbevareden regionalebosettingenogtahelelandetibruk. Deflesteavlandetsinnbyggereboridestorebyeneogtilknyttedekommuner,menfortsattharvien spredtbosettinghvormangeborismåkommuner.sidenårtusenskiftetharbefolkningenideminste kommuneneutvikletsegmotenmindrebærekraftigdemografisksammensetting.yngremennesker flytteristorgradtildestørrebyeneforåtautdanningellerfinnejobb.mangesmåkommunerer pregetavforgubbingogfraflytting. Idistrikteneeretvelfungerendearbeidsmarkedmedmulighetertilrelevantjobboggodavlønning selvenøkkelentiletlivskraftiglokalsamfunn.hele9av10bedrifterinorgeersmåogmellomstore bedrifter.dissebedrifteneskaperlokaleverdierogringvirkningerpåunderleverandørerog kommuneøkonomi.politiskledelseinorgehariverksattogvidereførtenrekkeulikevirkemidlerforå opprettholdeogstyrkesysselsettingenidistriktene.virkemidlenevarierfradirekteinngrepiformav høyereoffentligsysselsettingismåkommunerogflyttingavstatligearbeidsplasser,til næringssubsidierogreduserteskatterogavgifter. Nårhjørnesteinsbedrifterforsvinner,etterlaterdesegenhøyereandeltrygdedeogenstørreandel offentligsysselsatte.slikeregionerellerdistriktskommunerviltrengestadighøyerebidragfraandre merlønnsommeogproduktiveregioner.norskepolitikereernødttilåtastillingtildenne utfordringen.denforsvinnerikkeavsegselv.deterflereaktuelletiltaksomforeksempelstyrkingav bådesamferdselogutdanning.samtidigerdetmyesomtyderpåatfritakforformuesskattpå arbeidendekapitalergoddistriktspolitikk. EnmålsetningiskatteGognæringspolitikkeneråpåvirkekapitaleiernetilmestmuligsamfunnsnyttig ogverdiskapendevirksomhet.detteservinærmerepåirapporten.idetnestekapitletbeskrives særnorskemakroforholdsompåvirkersmåogmellomstorebedrifteridistriktene. 1

6 2 Forsterketomstillingogtodelingavnorskøkonomi ASNorgegårsådetsuserhvismankunserpådestorelinjeneimakro.FaktorersomhøyBNPGvekst, lavarbeidsledighetogsolidestatsfinanserertegnpåøkonomiensgodetilstand.ietsliktperspektiv ervinærfullressursutnyttelse,ogstimulansavprivatsysselsettingvirkerikkespesieltnødvendig.i samfunnsøkonomiskforstanderdetviktigatarbeidskraftenflyttersegditdenovertidgirhøyest avkastning.bedrifterogarbeidstakerereagererpåprissignalerimarkedet.hvislønnsomhetenerhøy erdetattraktivtådrive.menmedhøyaktivitetioljesektorenogsterksysselsettingsvekstioffentlig forvaltningblirkonkurransenomarbeidskraftenstor.sammenmeddennorskemodellenfor lønnsdannelseførerdettilatlønningenestigeriheleøkonomien,ogsåidedeleneavnæringslivet somikkekandranytteavoljeklyngensekstraordinærelønnsomhetoglønnsevne.todelingenav norskøkonomiforsterkerseg,ognesteomstillingsfasekangistørrenegativevirkningerennviserfor ossidag. Men!nettopp!på!grunn!av!den!svake!økonomiske!utviklingen!ellers!i!verden,!har!norsk!økonomi!også! sektorer!som!sliter!og!folk!som!har!eller!kan!få!problemer!i!arbeidsmarkedet.! Torbjørn!Eika,forskerogkonjunkturekspertiStatistisksentralbyrå,iSamfunnsøkonomen(nr8/2012) Vårtfokusirapportenerslikesektorersomsliter,ogdetvilimangetilfelleromfattesmåog mellomstorebedrifteridistriktene. 2.1 Sterkedrivkreftertrekkeroppkostnadsnivået Gjennomfinanskrisenharøktoffentligpengebrukmedvirkettilhøyerelønnsvekstennellersi offentligsektor.lederlønningeristatsforetakeneharstegetmye,ogfagforeningeneharfått gjennomslagforlønnsvekstlangtutovervekstenivåreeuropeiskenaboland. SamtidigharoljeindustrienpåVestlandetogiandredeleravlandetøktsinlønnsomhet,og investeringeneharnåddhistoriskehøyderforoljegoggassnæringene.detharinesteomgang pressetopplønnsvekstenogforsterketkampenomdebestehodene.særliggjelderdetteingeniører, realfagsgogprosjektlederkompetanse,menselvsagtgjelderdetgruppersomøkonomerogjurister også.økendelønnsvekstsmittermellomnæringergjennomdennorskelønnsmodellen. Omstillingersomfølgeravdetteerennaturligutvikling,menmyetyderpåatdetnåskjeri ekspressfartogfortrengerannenprivatnæringsvirksomhetiregionersomtrengerlokomotivfor jobbskaping.hvisdenneomstillingenskjerforraskt,kandetføretilsamfunnsøkonomisketapvedat menneskergårarbeidsledig,ogdetøkersannsynlighetenforåhavnepåuføretrygdsenere.samtidig førerutviklingentilensentralisering.dettegårpåbekostningavmåletomåtahelelandetibruk. Naturressursrikdom!kan!være!en!forbannelse.! Espen!Henriksen,forskerogførsteamanuensis,UniversityofCaliforniaDavis 2

7 Figur!2.1 Sysselsettingsvekstiolje,industriogoffentligforvaltning 2002G2012GDoblingavansadeioljå, og flerioffentligforvaltning K42003K42004K42005K42006K42007K42008K42009K42010K42011K42012K3 Utvinnningavråoljeognaturgass,inkl.tjenester Industri Offentligforvaltning Kilde:SSB,kvartalstall,4.kv,3.kv.i2012 Fasitdesiste10åreneeratreallønnsvekstiNorgeliggermellom35og40prosenthøyereenni2002, oglangthøyereennnabolandeneinordgeuropa.dethøyekostnadsnivåeterenbetydeligutfordring fornorskeeksportbedriftersomkonkurrererute. Deterspesielttresterkedrivkreftersompåvirkerkonkurranseevneninormaltnæringsliv: Lavereetterspørsel,menøkendekonkurransefraEuropa Oljeklyngensinvesteringerogekstraordinærelønnsomhet Offentligsektorsekspansjonoglønnsutvikling Kort!om!Eurokrisens!betydning! DetfinnesingenraskeløsningerpåkriseniEuropa,ogvekstenerforventetåliggelavtdeneste årene.destørsteeffektenekommerilandenesomoppleverkrisendirektemedhøyarbeidsledighet ogsosialuro.fornorsknæringslivrammerkrisenieuropamerindirektegjennomlavereetterspørsel ettervårevarerogtjenester.mendetgjørdetogsåvanskeligfornæringslivinorgesommøterstadig tøffereimportkonkurransefrautlandet.dermederlangtstørredelavnorskearbeidsplasserutsatt forsterkutenlandskkonkurranse,blantannetinnenreiselivogandretjenestenæringer. 3

8 Figur!2.2 Todelinginorskøkonomi Figurenovervisertydeligatnæringslivetutviklersegforskjelligietterkantavfinanskrisen. OljeklyngenogbyggGoganleggvokserlangtbedreennindustrienforøvrig.Denorskebedriftenesom leverertileuropeiskbilindustrisliterfortiden.detsammegjørdeleravpapirgogtreindustrien.i tilleggerdetslikatdårligekonjunkturerutetvingerfremtiltakiandrelandforåstyrke konkurranseevnen.mangelandieuropaklareråholdelønningernedegjennomenutbredt kriseforståelseisamfunnet.denforståelsenfinnesikkeirikenorge.forhvertårsomgårmed lønnsvekstpå4prosentherhjemmeog1g2prosentivårekonkurrentland,misternorskebedrifter markedsandeler.envedvarendesterkkroneforsterkerutfordringenytterligere. Særligensidigeregionersomerpregesavfraflyttingogsvaktprivatnæringslivvilmøtestørre vanskeligheterdenesteårene. Om!svekket!konkurranseevne!de!siste!10!årene Denkostnadsmessigekonkurranseevnenmåltvedrelativetimelønnskostnaderiindustrienifelles valutaanslåsåhasvekketsegmedigjennomsnitt2,4prosentperårdesistetiårene.i2011øktede relativetimelønnskostnadenemåltifellesvalutamed3,7prosent. Gjennomsnittligetimelønnskostnaderinorskindustrivari2011anslagsvis54prosenthøyereenn ethandelsvektetgjennomsnittavvårehandelspartnereieu,måltifellesvaluta. Forindustriarbeiderealeneanslåsdenorsketimelønnskostnadeneåligge56prosenthøyereenn hoshandelspartnerneieu,regnetifellesvaluta. Kilde:TBU,NOU2012:11Grunnlagetforinntektsoppgjørene2012 Oljeklyngens!investeringer!og!betydning! Norgeersterktpåvirketavinvesteringeroginntekterfraoljeklyngen.Desamledeinvesteringene innenoljeoggassbliravssbanslåtttilrekordhøye204milliarderkronerfor2013.ca100milliarder 4

9 avoljeinntektenebenyttesforådekkeunderskuddetpåstatsbudsjettet.i2010vardetca sysselsatteipetroleumsnæringeneogdepetroleumsrelatertenæringerunderett.avdissevarrundt bosattiNorgemensca3.500varbosattiandreland. Oljeinvesteringeneårligharmerennfordobletseggjennom2000Gtallet.Konsekvenseneerbåde positiveringvirkningerpåleverandørene,menogsåøktkostnadsnivåioljeklyngen.detsmittervidere ogøkerlønnsgogkostnadsnivåetiheleøkonomien,ogsåsmåogmellomstorebedrifterutenfor oljeklyngenmedlangtsvakerelønnsomhet. Men!en!kan!ha!ambisjon!om!å!motvirke!at!denne!(olje;)!aktiviteten!bidrar!til!å!destabilisere! økonomien.!! Torbjørn!Eika,forskerogkonjunkturekspertiStatistisksentralbyrå,Samfunnsøkonomen(nr8/2012) Økende!oljeavhengighet! HeltsidendetbleoppdagetoljeiNordsjøen,haroljenæringenværtenviktignæringforNorge.Det bletidligenpolitiskmålsettingatnorgeskullehasinegenoljeindustri.dettevarenpolitisk beslutningomatdeleravnorsknæringslivskulleomstillesegoginngåioljenæringen.utviklingenhar skjeddgradvis,menharskuttfartde20sisteårene.detersærligverftsindustrienlangskystensom haromstiltsegmest.verftogverkstedersomistorgradvarleverandørerforfiskeriogsjøfart,fikki stadigstørregradoljenæringensomsineviktigstekunder.idageroljeklyngennorgesdesidert viktigstenæring,ogdenutgjør22prosentavlandetsverdiskaping. DetersærligpåSørGogVestlandetatoljenæringengjørseggjeldende.Idenneregionenerveldig mangeheltavhengigeavoljenæringen,ognæringslivetharistorgradinnrettetsegmotåvære leverandørforoljenæringen.kommunersomstord,solaogstavangervari2010detrebostedsg kommunenemedhøyestandelavinnbyggernesomjobbetinnenpetroleumsnæringeneelleri relatertenæringermed15g20prosent. Enutfordringeratnæringsstrukturenkanbliforensidigogmersårbarforeventuelleoljeprissjokk, slikmanblantannetopplevdepåsluttenav1990gtallet.sitatetnedenforunderstøtterdennegative bivirkningenvedkraftigvekstioljenæringensomfølgerforbedrifterutenomoljeklyngen. I!de!senere!år!har!nok!den!økte!etterspørselen!fra!oljevirksomheten!bidratt!mye!mer!til!tap!av! kostnadsmessig!konkurranseevne!enn!konjunkturimpulsene!fra!finanspolitikken.! Torbjørn!Eika,forskerogkonjunkturekspertiStatistisksentralbyrå,iSamfunnsøkonomen(nr8/2012) Oljenæringens!spesielle!kjennetegn! Oljeeretproduktsomersværtlukrativtåselgepåverdensmarkedet.Deterderimotofte underkommuniserthvorstorgraddetharpåvirketnorskindustri.foråsikreatdenstoreprofitten fraoljenæringentilfallereierneavoljeiutgangspunktet,nemlignorgesbefolkning,harviinorge høyeskatterpåoljenæringen.dennehøyeprofittenomtalesgjernesomoljerenten.formåletmed skattpåoljerenteneratverdienfraoljenistørstmuliggradkommerhelesamfunnettilgode.høy skattpåoljeerogsåviktigforåsikreatoljenæringenikkeblirstørreenndenburdevære.hvis oljenæringenblirforstorvildettemedføreatnorsknæringslivikkefårensammensetningsomer 5

10 gunstigpålangsikt.flereøkonomer,blantdemprofessorhildebjørnlandvedhandelshøyskolenbi, harantydetatmanikkeklareråbeskatteoljenæringenforheleoljerenten.derforharlønningenei næringenblitthøyereennnødvendig.ogfordioljebransjensitterigjenmedhøyfortjeneste,kan næringentilbyhøyelønningerogtrekkearbeidskraftutavandrenæringer.distrikteneinorgemister dermedbedriftersomnormaltkunnehatttilstrekkeliglønnsomhettilådriveinorge. Figur!2.1 Lønnsomhetetternæring,snittfor2009G Drijsmargin(prosent) Egenkapitalrentabilitet(prosent) Egenkapitalandel(prosent) Kilde:SSB Lønnsomheten!i!oljenæringen!er!i!en!klasse!for!seg! IgrafenvisessnittGtallfor2009til2011forutvalgtenæringer,oglønnsomhetenvariererrelativt myeetterbransje. Egenkapitalrentabilitetviserdriftsresultatiforholdtilegenkapitalsometgjennomsnittfor næringen.særlighartransportsektorenlavlønnsomhetforeierne,menoljenæringen(kalt bergverksdriftogutvinning)liggersværthøyt. Forallenæringerliggeravkastningentileierepårundt10prosent,mensforoljenæringenerden omtrentdetdobbelte.dakandebetalehøyelønningersomtrekkeroppkostnadsnivået. 2.2 Offentligsektorsekspansjon Fra1980Gtallettilidagharkonsumetioffentligforvaltningmerenndobletsegfradrøyt206 milliardertilca450milliarderkroner.vekstenioffentligebudsjetterharforsterketseggjennomde siste10årenefordiviharstartetinnfasingenavoljeinntekterinorskøkonomigjennomdensåkalte handlingsregelen.denstadigeøkenderessursbrukenharetterfulgtetøkendeutgiftsnivåfradet offentlige,ogflereoffentligeansatte.determangegodeformålogpolitiskeintensjonersomligger bak.utfordringenkanværeatdetskjerenforskyvningavøkonomiskbalansemellomstatenogprivat sektor.finanspolitikkenharnærmestgåttkontinuerligpåkeynesgtiltak,detvilsioffentlig 6

11 utgiftsvekst,sidenførfinanskrisensloinni2008.dabletiltakeneintensivertogharsidenholdtseg pådettenivået. Handlingsregel!for!innfasing!av!oljepenger!og!nedfasing!av!industri?! Tankeneratoljepengenegradvisskalfasesinniøkonomienslikhandlingsregelentilsier.Densierat fireprosentavpensjonsfondetkanfasesinniøkonomienhvertår.dettebetyrathvisfondetøker merennfastlandsøkonomiensåviloljepengeneutgjøreenstadigstørredelavstatsbudsjettet.selv omdetharværtsvakvekstblantvåreviktigstehandelspartneresidenfinanskrisenharetterspørselen etteroljestegetsomenfølgeavbricglandenesinntogiverdensøkonomien.detteharmedførtet megethøytaktivitetsnivåioljesektorenogstadigøkteinntektertilpensjonsfondet.veksteni pensjonsfondetharværtlangthøyereennforventetogeridagover3.500milliardernorskekroner. Dettegiretstørreøkonomiskhandlingsromfornorskepolitikere,mendetutgjørogsåenfarefor nedfasingavindustriogannennæringsvirksomhetsomstrevermedetøkendekostnadsnivå. Investeringene!i!fastlands;Norge!er!på!et!historisk!lavmål.!Selv!om!mye!går!bedre!i!næringslivet!har vi!ikke!hatt!samme!lave!investeringsnivå!de!siste!40!årene. NHO,mai2012,Økonomiskeutsikter2/2012 Samlethardetøkonomiskeregimetgittenoffentligutgiftsvekstsomerlangtsterkereennforventet vedintroduksjonenavhandlingsregeleni2001. FigurenoverviserutviklingenioffentligeutgifteridetreskandinaviskelandeneogiEuroområdet generelt.viseratvekstenharliggetklarthøyestinorgegjennomhelenittitallet,menogsåidet førstetiåretavdetnyeårtusenet.mensvekstenioffentligkonsumlåpårundt1prosentpå2000g talletidanmark,voksteutgiftenemedtettpå3prosentinorgeisammeperiode.mestinteressant erlikeveldetoåreneetterfinanskrisen,hvorallelandharkuttetioffentligkonsumutenomnorge. 7

12 Desistetoårenehardeoffentligeutgiftenevokstmedca2,5prosentiNorge.Sverige,somhar høyestvekstioffentligkonsumavdeandrelandene,voksermedunderhalvpartenavnorge.vihar satsetmyepåkeynesianskmotkonjunkturpolitikkforåkommeossrasktutavfinanskrisen.trenden startetlikevelikkei2009,menfinanskrisenforsterketenunderliggendeutviklingsomstartet alleredepå1990gtallet. 2.3 Øktfortrengningavprivateinvesteringer Iøkonomisklitteratureroffentligekspansjonregnetsomentrusselmotprivateinvesteringer.I Norgeharenstadighøyereoljepengebrukpåoffentligebudsjettergittpressoppoverpålønninger.I tilleggkommervirkningenefraskyhøyeoljeinvesteringersomforsterkerkampenomkompetanse, kapitalogansatte.utviklingenerpositividenforstandatarbeidsledighetenietnasjonaltperspektiv ersværtlav.lønnsomhetenioljenæringenogindustriensomlevererinnsatsfaktorertilenraskt voksendeoljeklyngeergjennomgåendemegethøy. Norskøkonomigårsådetsuserimakroforstand,mensamtidigskjerdetenraskereforflytningav ressurserfrakonkurranseutsattsektortiloljeklyngenogoffentligsektor.vioppleverennoksåsterk fortrengningseffektpåinvesteringerinormalnæringsvirksomhetistoredeleravlandetvårt.i økonomiskteorikallesdetteen"crowdingout Geffekt.DermedvildistriktsGNorgemerke tyngdekrafteniendasterkeregradinærfremtid.skattesystemetslikdeterutformetidag,drarogså iretningavvekstiboliggogeiendomsinvesteringerpåbekostningavmerproduktiveinvesteringeri norsknæringsliv.dettetarvioppnærmereidenestekapitlene. 8

13 3 Formuesskattensutfordringer Aksjerogannenkapitalsomerinvestertinæringslivetdannergrunnlagetforberegningenav formuesskatten.denneskattengjørsparingisolertsettmindregunstigennforbruk.samtidiger ujevnverdsettingavboligognæringslivmedpåågjøredetgunstigereåplassereformuenieiendom, boligogsekundærboligfremforåinvestereiaktivnæringsvirksomhet.effekteneeratavkastningsg kravettilkapitaløkesogatlønnsomhetenogtilgangenpåkapitalibedriftenesvekkes.enlavere kapitalbeholdninginnebærerogsåøktsårbarhetinedgangskonjunkturerogofteenlavere arbeidskraftproduktivitet.samletsettgirdetdårligereutnyttelseavressurseneidistrikterhvor ansatteikkekanomstillesutenhøyekostnader.hvisalleansatteskaffersegnyjobbvedeneventuell nedleggelse,erproblemetmindrealvorlig. 3.1 Formueskattpåarbeidendekapital INorgebenyttesskattesystemetsomiallelandtilåfinansiereprioriterteoffentligoppgaver.Skatt benyttesogsåtilåretteoppmarkedssviktogutjevneøkonomiskeforskjeller.brukavskattesystemet pådennemåtenkanværenyttig,menvedåbrukeskattesystemettilflereoppgaverblirdet vanskeligereålageetregelverksomikkeskaderverdiskaping.vedåhahøyeskatterknyttettilen typeformue,sliksomaksjerellerbankinnskudd,skapesdetstørreøkonomiskmotivasjontilåunngå denneskatten.trendeniutviklingentildetnorskeskattesystemethardesistetiåreneværtågåmot bredereskattegrunnlagmedlavereskattesatser. Formuesskatt!på!arbeidende!kapital:!! Medarbeidendekapitalmenesdeeiendelersom arbeider ivirksomheten,somdriftsmidler, varebeholdning,kundefordringerogdriftslikviditetmv.aksjekapitalregnesogsåsomarbeidende kapital.overskuddslikviditetmv.ogeiendelersomivaretareiernesprivatebehov,foreksempelbolig skalikkeværeinkludert.! 3.2 Virkningeravformuesskatt Hovedbegrunnelsenforbevaringavformuesskattenerdetoffentligesbehovforskatteinntekterog fordelingshensyn.itilleggargumenteresdetgjernefraetgenereltståstedatfordelingavskatteg byrdenpåflereskattegrunnlagvilreduseredetsamledeeffektivitetstapetiøkonomien.genereltvil allskattlegginginnebæreeteffektivitetstapvedatdetvrirforeksempelarbeidstilbudeteller sparingen,noesomisolertsettvilhaennegativvirkningpådenøkonomiskeveksten. INOU1998:16skriverfinansdepartementet!følgende: Ulike!empiriske!undersøkelser!viser!store!forskjeller!i!anslagene!for!marginalkostnaden!ved! skattefinansiering.!det!anbefales!etter!en!samlet!vurdering!å!benytte!en!skattekostnad!på!20!øre!pr.! krone. Denmuligeeffektivitetskostnadenvedformuesskattliggeriatdensvekkerinsentivenetilsparingog vrirsparesammensetningensomfølgeavforskjelligverdsettingavulikeformuesobjekter.detgir igjennegativeeffekterpåkonkurransekraftogproduktivitetinorskebedrifter. 9

14 Nordmennharihovedsaktreforskjelligeformerforskattemessigformue.Deterfordetførsteulike typerboligggoder,fordetandreulikeformerforinnskuddssparingsombank,rentepapirer,pensjon mv.ogfordettredjeaksjerellereierskapinæringsliv.skattemessigverdiavformuefastsettesog skattleggesnormaltårligitrådmedskattelovensregler.detillustrererlønnsomhetenavåflytte kapitalmellominvesteringsobjektersomerlikelønnsommeførskatt. Insentiveneiskattsystemetvirkeriretningavatdeterprivatøkonomiskgunstigåflytteinvesteringer franæringslivettilboligmarkedet.enviktigproblemstillingrelaterttilformuesskattenernettoppdet attilgangenpårisikovilligkapitalframiddelklassentilnæringssektorenerbegrenset. Idialogenmednæringsdrivendeomformuesskattpåarbeidendekapital,hardetværtflereforhold somhargåttigjenpålistenoverdenegativevirkningeneskattenharpåbedrifterogarbeidsplasser. Noenavdeviktigsteeffekteneerkortomtaltnedenfor. Betales!uansett!overskudd!eller!underskudd! Formuesskattpåkapitalinvestertibedrifterogarbeidsplassermåbetaleshvertår,uavhengigav bedriftengårmedoverskuddellerikke.iårmeddriftsunderskuddbidrarformuesskattenpå arbeidendekapitaldirektetilåsvekkebedriftensoverlevelsesmulighet,vedatdenformangeeiere nødvendiggjørstørreutbytteutbetalingerogsvekkersoliditetenoglikviditeten.ogsåiårmed driftsoverskuddsvekkerformuesskattpåarbeidendekapitalbedrifterslangsiktigevekstgog overlevelsesevne.skattenleggerbeslagpåkapitalsomkunneværtbrukttilinvesteringerogtilå styrkebedriftensbalanse.ogsåansattetaperomdereseieremåbetaleformuesskattpåkapitalen plassertibedriften,sidenetlaverenivåpåinvesteringerovertidreflekteresilavereverdiskapingog lønnsnivå. Særnorsk!skatt!på!nasjonalt!eierskap! Norgeeretavfålandsomkreverinnformuesskatt.InnenOECDerdetitilleggtilNorgekunSveits, FrankrikeogIslandsomhardenneskatteformen.Spaniagjeninnførerskattenidagenssvært krevendesituasjonforstatsfinansene.ideflesteavdisselandeneerdetgjennomgåendeentenklart høyerebunnfradrag,laveresatserellerunntakforulikeformerforkapitalinvesteringeribedrifterog næringsliv.detgjøratforsmåogmellomstorebedriftererformuesskattmindrebelastendeidisse landeneenninorge.detatfåandrelandharformuesskattgjøratnorskebedrifterofteerfareren konkurranseulempeiinternasjonalemarkeder.gittatdetikkeerandreskatteforskjellerav betydning,vilnorskeeiernemåttekrevehøyereavkastningenndeutenlandskeforådekke formuesskatt.utenlandskeidebedriftererbetydeligeaktøreriflerebransjerinorge.foreksempel stårutenlandskkontrollerteforetakformellom25og30prosentavbearbeidingsverdieninnen industriogvarehandelinorge.detnorskeeiendomsskattenivåetliggergenereltlavereennandre vestligelandsskattesystemer. Negativ!realavkastning!! Etannetmomentsomflereavdenæringsdrivendepekerpåerat1,1prosentformuesskattavengitt avkastningandelsmessigkanutgjøreenstorskatteprosent.dettegjelderspesieltidårligeårellerfor bransjerhvoravkastningennormaltermoderat.erforeksempelbruttoavkastningen4prosent, gjenstårdetkunenrealavkastningpå1,5prosentominflasjonenlanderpånorgesbanksoperative 10

15 inflasjonsmålpå2,5prosent.går1,1prosentavdettetilformuesskatt,sitterbedriftseierenkunigjen medenrealavkastningpå0,4prosent.hvismantarhøydeforatutbytteskattoftemåbetalespå uttakavkapitalfrabedriftenforåbetaleformuesskattpåkapitalenibedriften,kandetgiennegativ realavkastningetterjusteringforinflasjonogskatterselvomdetpåpapireterenmoderat bruttoavkastningførskatt. EnOECDGstudie(2012)viserogsåatdeeffektiveskattesatseneiNorgepånæringsformueivisse tilfellerkanliggeover100prosent.detgirbådefeilallokeringavressurser,skattetilpasningerog medvirkertiletlavtinvesteringsnivåinæringslivetutenomoljenæringen.oecdanbefalerfølgendei sinstudieavdetnorskeskattesystemet: "Investigate!the!impact!of!the!wealth!tax!on!effective!tax!rates,!on!tax!avoidance!and!on!incentives!to! invest.!phase!out!or!reduce!the!wealth!tax!if!the!growth;redistribution!trade;off!is!too!unfavourable!to! growth".!! Despøromikkeformuesskattensfordelingsintensjonkosterformyevedatressurserbrukttilåomgå skattenerstoreogdenegativevirkningersomfølgerpåvekst.!! IfølgeenundersøkelseutførtavAlliansenfornorsk,privateierskaptar4av10bedriftseierneut størreutbyttefrabedriftenforåbetaleformuesskattenogtapperdermedbedriftenfor investeringsmidler.alliansenhar11næringsorganisasjoneriryggen,frabondelagetognorges LastebileierGForbundtilNHOogRederiforbundet."Alliansen"representerer"til"sammen"110"000" bedriftsenheter"som"sysselsetter"over"halvparten"av"alle"ansatte"i"privat"sektor."! Negative!effekter!av!formuesskatt!ble!påpekt!av!Fordelingsutvalget!i!2009!!problem!ved!formuesskatten!er!at!den!skal!betales!uavhengig!av!om!formuen!generer!en!løpende! inntekt!eller!ikke.!for!å!betale!formuesskatt!er!mange!bedriftseiere!avhengige!av!å!få/ta!ut!utbytte! fra!selskapene!for!å!betale!skatten.!i!dårlige!økonomiske!tider!vil!dette!ofte!være!en!stor!belastning! for!selskapene.!å!selge!eierandeler!for!å!betale!skatten!er!heller!ingen!god!løsning,!verken!i!gode!eller! dårlige!tider.! NOU!2009:10!!Fordelingsutvalget FordelingsutvalgetbestodaveksperterpånæringsGogarbeidslivsområdetogdeskulleblantannet vurdereinntektsforskjellermellomulikegrupperisamfunnet.deavlevertesinrapportvåren2009. Selvomdeseråpenbarenegativevirkningeravformuesskattenbledetkonkludertat fordelingsmessigehensynperidagtalerforåbeholdeformuesskatten. 11

16 4 Distriktenetrengerprivatearbeidsplasser DeterstoreutfordringerimangelokalsamfunneneiNorge.Fraflyttingogforgubbinggjørdet vanskeligåholdehjuleneigangogvekstensvikter.detgirlavereskatteinntekterogstørre avhengighettilstatligetilskuddognæringssubsidier.etviktigpolitiskmålharovertidværtå motvirkedenneutviklingenogsikreathelelandettasibruk. ForåopprettholdespredtbosetningogfåtilvekstutenfordesterkeklyngenepåvestGogøstlandet erdistrikteneavhengigeavbedriftersomtilførerverdiskapingogarbeidsplasser.økonomiskvekster kildetiloptimismeogkanbidratilåsnudelangsiktigebefolkningstrendene. 4.1 Dramatiskeendringerihvorvibor Tabell!4.1 Bosetningi1986og2012etterkommunestørrelse Antall!kommuner! Innbyggere! Størrelse! 1986! 2012! 1986! 2012! < G G G G > Totalt Kilde:SSB/NyAnalyse Påsiktharbefolkningsstrukturenendretseg.Tabellenoverviserendringerfra1986til2012.I periodenharviførstogfremstblittflere,overenmillionnyeinnbyggereilandet.sammenmedgreie fødselsraterharviblitthjulpetavensterkinnvandringsbølge.i2013regnerenmedennetto innvandringpå deflestebosettersegi,ogrundtdestorebyene. Kommunenemedmellom2.500og5.000innbyggereharblittfærre.Entenharkommunene faltunder2.500grensen,ellervokstovertidtilover5.000grensen. Samtidighardetblittflereavdeminstekommuneneunder1.500innbyggere.Per1.januar 2012vardethele70slikesmåkommuner,mensdeti1986var43. Norgeharfått6flerekommunermedmerenn50.000innbyggere. Sermanpåantallinnbyggereerdetklartatvekstensærligkommeridestorekommunene. Uteninnvandringhaddebefolkningsvekstenværtnegativilangtflerekommuner. Sysselsettingsvekstenhaddetroligogsåværtnegativ. 12

17 Tabell!4.2 Bosetningi1986og2012etterfylke! Innbyggere! Endring! Fylke! 1986! 2012! Antall! Vekst!i!%! Andel!av!vekst! Østfold % 14% Akershus % 15% Oslo % 15% Hedmark % 3% Oppland % 0% Buskerud % 4% Vestfold % 12% Telemark % 1% AustGAgder % 5% VestGAgder % 3% Rogaland % 11% Hordaland % 9% SognogFjordane % 0% MøreogRomsdal % 2% SørGTrøndelag % 5% NordGTrøndelag % 1% Nordland G3920 G2% 0% Troms % 1% Finnmark % 1% Totalt % 100% Kilde:SSB/NyAnalyse Tabellenoverviserinnbyggerefordeltperfylke.Heldigviserdetfåfylkersomoppleverenvesentlig nedgangiantallinnbyggerefra1986. ØstfoldogVestfoldharmerenndobletinnbyggertallet,ogAustGAgderharnestengjortdet samme. Mangefylkerharipraksisnullvekstpåover25år.Oppland,SognogFjordaneogNordland kommerdårligstut. Sermanpåhvorinnbyggervekstenkommerifremtiden,måltiantallinnbyggere,erdet særligøstlandetogvestlandetsomfårdengodeutviklingen. Figur!4.1 Innbyggervekstetterfylke,fra1986til , , , , ,000 80,000 60,000 40,000 20,000 0 G20, , , , , ,000 80,000 60,000 40,000 20,000 0 G20,000 Kilde:SSB 13

18 4.2 Småkommuneridistriktenemedsvakvekstiprivatsysselsetting Figur!4.2 Sysselsettingsvekstetterkommunestørrelseogsektor,%,fra2003G % 15% Privat Statlig Kommunal 20% 15% 10% 10% 5% 5% 0% G5% < G G G G50000 >50000 Helelandet 0% G5% G10% Kilde:SSB,SammenspltavNyAnalyse Tabellenoverviserutviklingenisysselsettingetterkommunestørrelse.Destørstekommunenehar opplevddensterkestesysselsettingsveksten,menssærligkommunenemedfærreenn5.000 innbyggereikkefølgermed.deterhelttydeligfradennegrafenatsmåkommuneridistriktenesliter medsværtlavvekstforprivatearbeidsplasseriperioden2003til2011.dennenegativeutviklingen bekreftesogsåavkartetnedenforsomvisersysselsettingiprivatsektorsomandelavbefolkningen. 4.3 FærreansatteiprivatsektoriNordGNorgeogdeleravInnlandet Detenklesteåsefradettekarteteratandelenprivatejobbererlangtlavereidetrenordligste fylkeneennisørgnorge.detskyldesatdetersmåkommunermedaldrendebefolkningsomtrenger relativtmangeansatteidetoffentlige.deterogsåslik atoffentligearbeidsplassergjerneerdesistesom forsvinnerfraetområde.detrenordligstefylkenehar opplevdennedgangiandelavbefolkningeniflere tiår.detkanværeslikeeffektersomgjøratdeterstor andelioffentligsektorinord.delerav innlandsfylkeneutviklersegnegativtnå. G10%! 4.4 Mangeansatteiprivatsektori Rogaland PådenandresidenavskalaenfinnerviRogaland. Mangekommunermedmørkblåfargetyderpåatdet ermangesomjobberiprivatsektor.dettekanistor gradtilskrivesoljesektoren.selvomdetfinnesfolk somjobberinnenoljeihelenorge,erdetheltklart flestavdemistavangergregionen.ettnyttbeltemed oljebedrifter(kalt SubseaValley )strekkersegfra Oslo,BærumogAskertilKongsbergiBuskerud. 14

19 5 Slikpåvirkerformuesskattenbedriftene Formuesskatteneriallhovedsakenskattsombetalesavprivatpersoner.Skattenberegnessomen andelavskattemessignettoformue.mednettoformuemenesdetatdetgisfradragforgjeldi beregningenavformuesskatten.avskattemessigformueskal1,1prosentavformuensomoverstiger etbunnfradragpå870000krbetalesiskatt(2013gregler).bunnfradragetforekteparer Av1,1prosentpoengsombetalesgår0,4prosentpoengtilstatenogderesterende0,7tilkommunen. Formuesskatteninngårigrunnlagetforkommunenesinntektsutjevning.Detbetyratenstorandelav skatteinntekterfrarikeinnbyggerefordelestilkommunermedlavereandelrikeinnbyggere.deter altsådekommunenemedderikesteinnbyggernesomvilmerkemesttilenreduksjoni formuesskatten,selvomeffekteneravdempetviafordelingssystemet. Enkommunemedlaveskatteinntektervilmerkemindretiletinntektsbortfall,dakommunenidag kompenseresgodtfordette.kommunesektorenessamledeinntektsnivåogressursfordelingen mellomkommuneneavhengeravpolitiskebeslutningerknyttettilstatsbudsjettetogskattesystemet. Deternormaltatkommunenesinntektssystemjusteresmedendringerirammebetingelser. Formuesskattenileggesaltsåikkedirektepåbedrifter,menpåeiere.Verdienavetselskapnårdet beregnesskattbaserersegpåbedriftensregnskapmedjusteringer.egenkapital 1 erverdienav selskapetseiendelerfratrukketgjeld. 5.1 Verdiskapingibedriften! Materialer! Varer!og!tjenester! Arbeidstid!! Kapital!! Foråproduserevarerogtjenesterbenytterenbedriftulikeinnsatsfaktorersomarbeid,kunnskap, kapitalogteknologi.visieratbedriftenebenyttersegavdisseinnsatsfaktoreneiulikgrad,ellermed ulikintensitet.bedriftenekanværearbeidsintensive,noesomertypiskfortradisjonellindustriog jordbruk,sombenyttersegavfysiskarbeidskraft.bedriftenkanogsåværekapitalintensiv.dette sammenfalleroftemeddenmoderneindustrienogteknologigintensivenæringersombenyttersegav maskiner. 1 Skattemessig verdi av egenkapital avviker noe fra regnskapsmessig verdi. Dette skyldes ulike verdsettelsesregler for blant annet driftsmidler og næringseiendom. 15

20 ForåbæreethøytvelstandsGogkostnadsnivåmådetproduseresmyeverdipertimearbeidskraft somanvendes.etvirkemiddelforåoppnåhøyproduktivitetervedåholdeethøytkapitalnivåi forholdtilarbeidskraft.detteoppnåsnasjonaltvedatnæringsstrukturtilpassesoglokaltibedriftene vedatproduksjonsuppleresmedmaskinerol. 5.2 Innsatsmarkedetogvaremarkedet Bedrifteneforholdersegnormalttilminstto!markeder,somhverterknyttettilenteninnsatsfaktorer ellerprodukt.bedriftenkjøperarbeidskraftogkapitaliinnsatsmarkedetogselgerproduktetsitti varemarkedet. Etavbedriftenesviktigsteverktøyerkapital.Kapitalfinansierermaskiner,teknologimv.somer nødvendigiproduksjon.ihovedsakharbedriftenedissekildenetilkapital; 1. Internfinansiering.Oppnåsvedådriveenvirksomhetmedoverskudd 2. Øktfinansieringfraeiere.Oppnåsvedateiereskyterinnmermidlerivirksomheten.For børsnoterteselskaperomtalesdettesomenemisjon 3. Andretypelånogforpliktelser:leverandørgjeld,skyldigeoffentligeavgiftermv. 4. Tradisjoneltbanklån 5. Lånfraandre:Obligasjonslån,statslånmv. Etselskapsomgårmedoverskudd,mensomharbegrensetmedlønnsomhet,vilkunneoppleveat deterkrevendeogdyrtåfåtakifinansieringfraeksterneparter.dettevilværehemmendeforen bedriftdaøktefinansieringskostnadergjøratmanikkekanforsvareenlikehøykapitalintensitet.det gårigjenutoveroverdeansattesproduktivitetogselskapetsevnetilåkonkurrere. Kostnadenvedfinansieringavhengerfinansieringskilden,avrisikoogverdienavalternative investeringer.ikkealletyperfinansieringertilgjengeligforallebedrifter.belåningsgradenenkan oppnåvariererogså.vedenkonkurselleravviklingavenvirksomheterdetdesomharlåntpengertil bedriftensomførstfårdekketsittutestående.ulikelåntakereharforskjelligprioritet.eierneharden lavesteprioriteten,ogdemottarførstnoehvisalleandreparterharfåttsitt. Enhverpartsomskalfinansiereenbedriftmåvurderealternativeanvendelseravsinkapital.Høyere risikotilsvareretøktkravtilavkastning.investorsinformasjon,verdienaveiendeleriforholdtilgjeld, finansieringsprioriteterfaktorersomerviktigienrisikovurdering. Storeselskaperharnormalttilgangtilenbrederekapitalbase,mensfamiliebedriftersomdriverlokalt normaltforholdersegtilsinbankforbindelsefortilgangtileksternlånekapital.vedåspillepåfærre finansieringskilderoppnårenøktsårbarhet.iseneretid,itilknytningtilinnstrammingeri bankregulering,harmangebankeripraksishattutlånsstopp.dethargittetvoldsomtoppsvingi obligasjonsmarkedet,hvorstorebedrifterlånerpengerdirekteavandrebedrifterogprivatpersoner. Etliteobligasjonslånernormaltpå100G200millioner,mensetstørreerpåminstetparmilliarder.! 16