ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR GJØVIK KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR GJØVIK KOMMUNE"

Transkript

1 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR GJØVIK KOMMUNE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING KOMMUNENS MANGE ROLLER STATUS - BEFOLKNING, NÆRINGSLIV OG TRANSPORT STATUS ENERGIKILDER OG ENERGIPRODUKSJON ENERGIKILDER ENERGIUTREDNING FRA MJØSKRAFT ENØKPLAN I GJØVIK KOMMUNE KLIMAGASSER OG ANDRE UTSLIPP TIL LUFT GENERELT UTSLIPP I GJØVIK MULIGHETER OG UTFORDRINGER VARMEPLANLEGGING I GJØVIK SENTRUM ENERGI OG KLIMATILTAK I GJØVIK KOMMUNE GENERELT HANDLINGSPLAN - MÅL OG TILTAK FOR GJØVIK I KLIMA- OG ENERGISPØRSMÅL Vedlegg : Vedlegg 1 Ord og uttrykk Vedlegg 2 Strømforbruk i kommunale bygg Vedlegg 3 Bosettingsmønster Vedlegg 4 Kommunestyrets vedtak

2 1. SAMMENDRAG Arbeidet med en kommunedelplan med tema energi- og klima ble igangsatt etter vedtak av formannskapet i Gjøvik. I tillegg til å bygge opp kunnskaper om energi- og klimaspørsmål har hensikten vært å bidra til omlegging av energibruken i miljøvennlig retning. Videre har det vært et mål å stimulere til lokal verdiskaping gjennom bruk av tilgjengelige råstoffressurser til bruk i lokale varmeanlegg. Gjøvik har et totalt energiforbruk på kwh (750 GWh). Det som gjør at Gjøvik er i en spesiell stilling er at et stort energiforbruket er konsentrert i sentrum av byområdet. Det er et samlet energiforbruk på 90 GWh på industribedriftene Hunton og Hoff, og videre registrert ca. 38 GWh hos andre store energibrukere lokalisert i byen. I nasjonal sammenheng er det i hovedsak større byer som har tilsvarende forutsetninger, og dette er byer der det allerede er etablert varmesentraler og varmenett. De største kildene for utslipp av klimagasser og støv til luft er vegtrafikken, deponigass fra avfallsfyllinger og prosessutslipp fra landbruk og industri. Planteproduksjon i jord- og skogbruk binder gjennom fotosyntesen store mengder av klimagassen karbondioksyd. Planen gjelder alle sektorer i Gjøvik, både offentlig og private. Gjøvik kommune som organisasjon er likevel sentral gjennom sine mange roller. Kommunen er planmyndighet, byggesaksbehandler, eier og drifter av en stor bygningsmasse samt eier og driver av ledningsnett for vann og avløp, deleier og vertskap for interkommunalt avfallsselskap og medeier i energiselskapet Eidsiva. Mulighetene for å påvirke utslipp og dreie utviklingen i en mer miljøvennlig retning varierer. Mens enkelte endringer er kostbare eller vil kreve store endringer i levesett, fines det muligheter som først og fremst er avhengig av politiske grep og koordinering av ulike aktører. I tillegg til miljøgevinster finnes det et næringsmessig potensiale. Ved å øke den lokale energiproduksjonen basert på lokale ressurser skapes arbeidsplasser, og det ligger spennende utfordringer i et samspill mellom Høgskolen i Gjøvik og næringslivet på energiområdet. I denne planen pekes det på to hovedmuligheter som bør utnyttes: 1) Erstatte lagerressursen olje med lokal varmeproduksjon basert på lokalt biologisk materiale. 2) Redusere energibruken gjennom energisparing og bruk av ny teknologi. Hovedmålet er tredelt : Gjøvik skal gjennom bevisste valg redusere sitt energiforbruk og sitt utslipp av klimagasser, og varmeenergien skal i størst mulig grad produseres av lokale ressurser i lokale anlegg. Det skal bygges opp kunnskaper om energispørsmål fra grunnskole til Høgskolen i Gjøvik og i næringslivet og kommunen for øvrig. Det foreslås fire delmål for Gjøvik for tiltak vises det til kap. 8: 1) Redusere lokale utslipp av CO 2, eller gjennom valg av nye energikilder bidra til at CO 2 utslipp reduseres nasjonalt. 2) Redusere lokal forurensing. 3) Skape arbeidsplasser og lokal verdiskaping innen energiproduksjon og foredling. 4) Bidra til økt kunnskap og miljøriktige handlinger gjennom saksbehandling og informasjon om ressurser og energibruk. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 2

3 2. INNLEDNING I desember 2003 vedtok formannskapet i Gjøvik at arbeidet med en klima- og energiplan skulle igangsettes, og at arbeidet skulle munne ut i en kommunedelplan. Blant annet fordi en ønsket å bygge på energiutredninger fra nettselskapene som første gang ble utarbeidet i 2004, kom ikke arbeidet i gang for fullt før i Hovedutvalg for areal og miljø ble styringsgruppe, mens landbruksseksjonen i Arealbruk og utvikling har hatt prosjektansvaret for planarbeidet. Arbeidet med å etablere en energi- og klimaplan for Gjøvik kommune er nedfelt i kommunens planverk. I langtidsplanen fra 2003 understrekes det at mjøsbyen Gjøvik er et hovedmål for virksomheten, herunder å være pådriver for en sentrumsutvikling med miljøkvaliteter. Hovedmål for virksomhetsområde Arealbruk og utvikling for sier at ressursbruk og miljøbelastning skal reduseres gjennom en god og planmessig disponering av arealer i kommunen, og bidra til økt bruk av fornybare energikilder som for eksempel bioenergi. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Egil Sølvsberg og Audun Bjørnsgard fra Gjøvik kommune, Jon Breivik fra miljøretta helsevern i Gjøvikregionen, Jo Sterten fra Naturvernforbundet i Gjøvik, Jan Sveen fra Fossekall AS og Trond Hammeren fra Innovasjon Norge. Audun Bjørnsgard har vært prosjektansvarlig for arbeidet. I tillegg har Jan Sveen og Trond Hammeren skaffet stoff og deltatt aktivt i skriving av planen. Planen legges ut på høring i desember 2005, og det er ønskelig med mange innspill som kan vurderes å innarbeide i planen før politisk behandling i kommunen. Verden rundt oss. Figuren nedenfor viser temperaturutviklingen på den nordre halvkule. Norge har tiltrådt FNs klimakonvensjon som innebærer at Norge ikke skal øke sine utslipp av klimagasser med mer enn 1 % fra 1990 til Vår plan skal være en del av den nasjonale målsetning. Det er viktig å skjele til og utnytte de nasjonale virkemidler som til enhver tid er avsatt til å nå målene ovenfor. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 3

4 Regjeringserklæringen. I regjeringserklæringen fra Soria Moria signaliseres en styrking av klima og energipolitikken i Norge. Om klima sies blant annet: Norges forpliktelser om reduksjon i utslipp av klimagasser skal oppfylles og vi vil legge frem forslag om hvordan Norge skal oppfylle sine forpliktelser om å redusere utslippene av klimagasser med 1 prosent over 1990-nivå innen Kyoto-periodens utløp i Dette må skje gjennom et bredt sett av virkemidler. Regjeringen vil: Arbeide for en mer omfattende og ambisiøs klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-avtalen. Om energipolitikken sier regjeringen: Regjeringen vil: Sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprustning av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangen på energi. Vedrørende vannbåren varme og Enøk sier regjeringen: Regjeringen vil: Legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. Innføre krav om fleksible energisystemer i alle offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 m 2 Gjøvik kommune må ta dette som signaler. En må påregne at det blir iverksatt virkemidler som vil styre i den retning regjeringen skisserer. Det er grunn til å tro at en overgang til mer fornuftig energibruk vil bli lettere og mer økonomisk jo før en kommer i gang Kommunens mange roller Kommunen har en rekke roller og styringsmuligheter i energi og klimaarbeidet. Dette er nærmere beskrevet under. Kommunen som planmyndighet. Gjennom kommuneloven og plan- og bygningsloven er kommunene tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar, først og fremst gjennom kommuneplanen. Energi og klimaplanen vil vedtas som en kommunedelplan. Gjennom andre kommunale planer påvirker også kommunen energibruk og utslipp. Arealplaner som fastlegger boområder og transportårer er slike eksempler. Kommunen skal være delaktig i nettselskapenes energiutredning. Byggesaksbehandling. Plan- og bygningsloven har gitt kommunene ansvar for å behandle og godkjenne byggesaker iht. nasjonale forskrifter. Selv om kommunen ikke har instruerende myndighet ovenfor utbyggere, hva angår valg av energikilde, er det ingen ting i veien for en aktiv påvirkning mot løsninger som gir større fleksibilitet i valg av energibærere. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 4

5 Det er viktig at kommunens saksbehandlere gjør seg godt kjent de nye EU-forskriftene som skal gjøres gjeldende fra Disse gir klare føringer for energiforbruket i nye bygg og ved vesentlige restaureringer av eksisterende bygningsmasse. Regjeringserklæringen fra 2005 legger nye føringer for vannbåren varme i store offentlige bygg. En må påregne at dette innføres ved endringer i Plan- og bygningsloven. Byggeier. Kommunen har en stor egen bygningsmasse. Gjøvik kommune har utarbeidet en egen Enøkplan som dekker energiarbeidet i eksisterende bygg. Denne er omtalt senere. Som stor energikunde kan kommunen legge betydelig press på utviklingen av miljøvennlige energivalg. Kommunen som eier og energiprodusent. Gjøvik kommune har eierandeler i Eidsiva Energi AS. Eidsiva har konsesjon som nettselskap i en rekke kommuner, driver egen strømproduksjon og er noe engasjert i fjernvarme. Eidsiva eies av en rekke kommuner og Hedmark og Oppland fylkeskommune. Gjøviks andel er 3,8 %. Hedmark fylke og kommunene Hamar, Ringsaker, Lillehammer og Gausdal er de største eierne. Eidsiva er eier av Mjøskraft. Selskapene vil fusjonere og bli hetende Eidsiva fra nyttår Eidsiva blir da nettselskap for Gjøvik med unntak av Snertingdal der VOKKS er nettselskap. Gjøvik kommune er medeier i avfallsselskap som produserer strøm. Avfallsselskapet selger i tillegg store mengder sortert biobrensel. Kommunen er også skogeier av daa produktiv skog. Skog representerer et betydelig potensial innen binding av CO 2 i trevirke og innen bioenergiproduksjon dersom dette utvikles. En del kommuner er eier eller medeier i fjernvarmeanlegg Om Gjøvik kommune engasjere seg i et evt. fjernvarmenett på eiersiden bør diskuteres parallelt med planleggingen av et nett. Sikkerhet. Kommunen har en viktig rolle i forhold til beredskap, utslippstillatelser, oljetanker, brann/feiervesen osv. som alle angår energisektoren. Informasjon, undervisning og uttalelser. Kommunen driver et betydelig informasjonsarbeid mot organisasjoner, næringsliv og befolkning. Kommunens energivalg og strategier må inkluderes i informasjonsarbeid. Gjøvik kommune har vedtatt Fredrikstad-erklæringen med forpliktelser om å arbeide for bærekraftig utvikling. Gjennom skolene legges noen av premissene for fremtiden. Energi kan være et velegnet tema i bl.a. prosjektundervisning og blir et mer og mer sentralt tema i undervisning. De siste to årene har kommunen gitt prosjektstøtte til Oppland skogselskap som har arrangert kurs om bioenergi for ungdomsskolene i kommunen. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 5

6 3. STATUS - BEFOLKNING, NÆRINGSLIV OG TRANSPORT Gjøvik kommune har en stor utstrekning, med en klar konsentrasjon av befolkningen i Gjøvik by. Andre sentra er Hunndalen, Biri og Snertingdal. Gjøvik Kommune har grenser mot Lillehammer i nord, Nordre og Søndre Land og Østre og Vestre Toten. Bosettingsstrukturen er vist i vedlegg bak i planen. Befolkningsutvikling. Befolkningsutviklingen for Gjøvik kommune fremskrevet til 2020 (Kilde SSB) Boligutvikling. Veksten innad i Gjøvik er ulikt fordelt. De siste årene har fortetting i sentrum skutt fart, og utviklingen av leiligheter i byen ser ut til å fortsette. I kommuneplanen er hovedretning for bygging av eneboliger nordover, fra Bjørnsveen til Bråstadelva. Det er i tillegg fortsatt omdisponerte områder i sørbyen (Skoglund) og Hunndalen (bl.a. Åslund). Utenfor bykjernen er det i flere områder klargjort tomteområder der utbyggingstakten er lav. I tillegg bygges det noen boliger på gardsbruk og utenfor regulerte områder. Næringsliv. Gjøvik har et rikt og variert næringsliv. I sammenheng med Energi- og klimaplanen er det naturlig å peke på at Gjøvik og regionen rundt i årtier har vært innlandets industrityngdepunkt. Mustad Industrier, Hunton Fiber, Hoff Norske Potetindustrier, Totenprodukter, Moelven Mjøsbruket, Øveraasen Motorfabrikk, SPIS, Norbok og Madshus Skifabrikk er gode eksempler. I tillegg har vi Raufoss Industripark i nabokommunen og som vokser inn i Gjøvik. Av disse er Hunton og Hoff prosessindustri med stort varmebehov til sin produksjon. Samlet varmebehov er på ca 90 GWh /år. Begge disse bedriftene ligger i sentrum av byen. På tjeneste- og servicesiden er CC Mart n, Sykehuset Innlandet, avd. Gjøvik, Ergo Group, Gjøvik Olympiske Fjellhall, Telenor, Høgskolene på Kallerud og Gjøvik videregående skole viktige arbeidsplasser og vesentlige energibrukere. Totalt bruker disse knapt 40 GWh /år. Gjøvik Kommune har stor utstrekning og dekker store landbruksområder. Jord- og skogbruk er dermed også en viktig næringsgren i kommunen. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 6

7 Av et totalt energiforbruk (alle energibærere) på 725 GWh/år i Gjøvik kommune utgjør forbruket i industrien ca 220 GWh /år. 1 GWh gigawattime - er lik kwh. En vanlig husstand bruker ca kwh pr år. Da vil 40 husstander gi et energiforbruk på 1 GWh. Trafikk. Person- og varetransporten innen Gjøvik kommune er basert på transport på veg. Det samme er i det alt vesentlige tilfelle med transport inn/ut av kommunen. Her er det imidlertid noe persontrafikk på jernbane. Veg. Hovedtyngden av trafikken foregår på vegnettet tilknyttet Gjøvik byområde. Her finnes flere veger med en årsdøgntrafikk på over 5000 kjøretøy i døgnet, helt opp i Ut av byområdet fordeler trafikken seg hovedsakelig på rv.4 og rv.33 i fire retninger. Fylkesveg 111 Vestre Totenveg, er også en betydelig trafikkåre. Ved kommunegrensene er det følgende trafikkmengde ved de største vegene: Veg Grense mot Årsdøgntrafikk (2002) Rv.4 Vestre Toten 7000 Fv.111 Vestre Toten 4500 Rv.33 Østre Toten 7000 Rv.33 Søndre Land 3000 E6 Ringsaker - Mjøsbrua E6 Lillehammer 9000 En betydelig del av dette er trafikk som har et mål i Gjøvik byområde. En undersøkelse gjort i 1980 viste at 90% av trafikken inn til byområdet hadde et mål i byen. Kun 10% kunne betegnes som gjennomgangstrafikk. Bedret vegstandard på rv 4 antas imidlertid å ha ført til noe økning av gjennomgangstrafikken siden den gang. For E6 utgjør sannsynligvis gjennomgangstrafikken en betydelig større andel. Det er vanskelig å spå hvordan utviklingen på dette området vil gå. Det forventes en årlig trafikkvekst i Oppland på ca. 1,6 %. Utbygging av rv.4 rundt Raufoss og på Hadeland vil øke gjennomgangstrafikken gjennom byområdet, mens utvidelse av E6 til 4 felt vil redusere den. Kollektivandelen er ikke spesielt stor i Gjøvik. Den er lavere enn for eksempel i Lillehammer. Bybussen frakter årlig ca personer og Ringruta ca Det er også en god del trafikk på andre ruter som for eksempel Gjøvik-Lillehammer med ca Skoleskyssordningen utgjør en vesentlig del av trafikkgrunnlaget på de øvrige lokalrutene. Jernbane. Gjøvikbanen frakter ca personer i året fra og til Gjøvik stasjon. Drift av banen er lagt ut på anbud og hvordan det vil slå ut i bruken er uvisst. NSB Anbud tar over driften fra midten av Det foregår ikke godstransport på Gjøvikbanen for tiden. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 7

8 4. STATUS ENERGIKILDER OG ENERGIPRODUKSJON Energikilder Fornybare energikilder er energikilder som fylles opp fra naturens side i noenlunde samme takt som de forbrukes. Følgende fornybare energikilder kan generelt være aktuelle: Biobrensel. Elektrisitet fra vannkraft. Varmepumper basert på jordvarme, Mjøsa, avløpsvann. Solenergi. Biobasert avfall som returtrevirke, matavfall etc. Spillvarme fra industri som bruker fornybar energi. Gass, etanol og diesel produsert på biologisk materiale. Ikke-fornybare energikilder er: Olje. Gass fossil. Elektrisitet fra fossil energi (olje, gass, kull) Avfall fra plast etc. Den alt vesentlige delen av strømproduksjonen i Norge er vannkraftbasert (ca 98 %), mens det vi importerer er i stor grad produsert på fossil energi (kull, gass) eller kjernekraft. I de senere årene er det blitt en økende fokus på alternativ energiproduksjon, varmepumpeteknologi, vindkraft og bioenergi. Det er flere viktige forskjeller på disse energibærerne og hvilke muligheter de har. Mens vi med strøm fra vannkraftanlegg og vindkraft både kan skaffe varme, lys og energi til drift av motorer, vil varmepumper og bioenergianlegg i hovedsak produsere varme. For å øke energifleksibiliteten er det viktig å legge til rette for bruk av forskjellige energikilder. Dette blir behandlet senere i planen. Vannkraftproduksjon. I Gjøvik er det i dag tre kraftstasjoner i Hunnselva med samlet produksjon på 23,8 GWh. Disse er eid av VOKKS som igjen eies av Nordre Land og Etnedal kommuner. Brufoss Kraftstasjon produserte i 2003 ca. 8,7 GWh, Breiskallen Kraftstasjon produserte i 2003 ca 5.8 GWh og Åmot Kraftstasjon 9.4 GWh. Ellers er det i kommunen et par mikrokraftverk på 25 kw installert effekt. I tillegg finnes det en del mindre elver og bekker som kan være aktuelle for utvikling av egne små kraftverk. NVE er kommet med en kartlegging av elver og bekker med fall over 10 meter. Dette er potensielle vassdrag for utbygging av små kraftverk i kommunen. Installert effekt er det maksimale en kraftstasjon kan yte. Dersom en kraftstasjon med 25 KW installert effekt produserer maksimalt alle årets 8760 timer gir dette kwh eller 0,22 GWh. På samme måte vil en panelovn på 1000W (1 kw) gi et energiforbruk på 8760 kwh pr. år dersom den er i konstant bruk. Dalborgmarka avfallsdeponi. Våren 2001 ble deponigassanlegget ved Dalborgmarka ferdigstilt inklusive en overføringsledning for gass ned til el.-produksjonsanlegget ved Nygard. El.-produksjon i Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 8

9 2003 var 1,66 GWh. Produksjonen av strøm fra metan har avtatt, og det er grunn til å tro at mengden metan som går til utslipp har økt. Avfall som kommer inn til Dalborgmarka er avfall fra både Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Årsrapport for 2004 viser følgende nøkkeltall: Fraksjon Mengde i tonn Husholdningsavfall Næringsavfall Trevirke 2100 Hageavfall 5100 Slam Rene masser 9700 Gjenvinningsfraksjoner Avfall til deponi Plukkanalyser av husholdningsavfallet har vist at ca 10 % av dette er plast, og ca 20 % er papir. Ca 80 % av husholdningsavfallet er brennbart. Deponering av brennbart avfall vil etter 2009 ikke lenger være tillatt. Det må derfor være riktig å se dette i sammenheng med behovet for miljøriktig energiproduksjon. Endringen i driften i Dalborgmarka vil frigjøre arealer. Arbeid med sortering, gjenvinning og produksjon vil likevel kreve betydelig areal- og arbeidsinnsats. Det totale energipotensialet i avfallet som kommer inn til Dalborgmarka er betydelig. Med reduksjon for ikke brennbart avfall og antatt virkningsgrad kan en grovt stipulere potensiale i det som i dag deponeres til 80 GWh/år. Det understrekes at tallet er et anslag som krever kvalitetssikring på et senere tidspunkt. Denne statistikken gir ingen samlet oversikt over tilgjengelig mengde avfall som kan nyttes til energigjenvinning siden mye av næringsavfallet allerede gjenvinnes eller samles gjennom andre gjenvinningsselskaper. Bioenergiproduksjon. Gjøvik og omegn har store skogressurser, en trebasert industri samt halm og kornavrens fra landbruket som kan forsyne et varmeanlegg med råstoff. Mengden av flis og andre biprodukter fra trelast- og treindustri begynner å bli begrenset i Østlandsområdet. Det er imidlertid store mengder ledige ressurser i form av lavkvalitet tømmer og hogstavfall som kan nyttes til energiformål. En del arealer som tidligere var åpne områder er og i ferd med å gro igjen. Dette gjelder både lavtliggende tidligere beiteområder og høgtliggende områder der beitetrykket er lavere enn før. Som en øvre grense er det biologisk begrenset hva som produseres fra naturens side og som slik sett kan utnyttes som bioenergi. Samtidig er det slik at det med lav pris på strøm og olje vil potensialet for økonomisk utnyttelse av bioenergi være lite. Med økende energipris vil muligheten for å kunne levere store mengder bioenergi øke. I 2005 var kornproduksjonen i Gjøvik og Toten-kommunene på da. Ved å ta utgangspunkt i et halmpotensiale rundt Gjøvik på ca tonn, regner en med under halvparten av den samlede årlige halmmengde i disse kommunene, men et større volum enn det som finnes i Gjøvik. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 9

10 En betydelig andel av dette kan nyttes til varmeformål. Halm er voluminøst og derfor øker kostnadene fort dersom transporten er lang. Å oppnå nedenfor nevnte brennverdi betinger at halmen er tørr. Forbrenning i varmeanlegg gir svært lave utslipp i forhold til halmbrenning på jordet, men likevel har halmbrenning i varmeanlegg en del utfordringer som er annerledes og gir langt mer utslipp enn treflis tonn tørr halm representerer en energimengde på 40 GWh. Mjøsen skogeierforening selger tømmer for sine medlemmer rundt Mjøsa og i Oppland for øvrig. Mjøsen oppgir at det i foreningens område finnes over m 3 med energigran og m 3 med furu. I tillegg vil det innen rimelig avstand innen naboforeningen Viken trolig finnes m 3. Kommune Energigran 2004 i m 3 Energimengde i GWh Gjøvik ,7 Østre Toten ,8 Vestre Toten ,4 Sum nærområdet ,9 Mjøsen samlet Viken nærområde Dette virket vil alene kunne gi over 120 GWh i årlig energimengde. I tillegg til mengden lavkvalitet tømmer finnes mye hogstavfall og energivirke fra gjengroingsområder som kan høstes om det er økonomisk mulig. Tilgangen på biobrensel er sterk prisavhengig. Nobio/Norsk energi har nylig utgitt en rapport som viser potensialet for fornybar varme på Østlandet Kilde: Nobio/ Norsk Energi Avfall har pris lavere enn 0. Det vil si at mottager får betalt for å ta i mot råstoffet. Dagens biobrensel ligger stort sett rundt 15 øre/kwh. Samtidig er det store mengder som utløses ved en prisøkning til 20 øre/kwh. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 10

11 Det er ikke utført noen spesifikk vurdering av Gjøvik, men det er grunn til å anta vi følger den generelle trenden her. Store mengder skogsvirke og halm vil kunne realiseres for 20 øre/kwh. Som samlet vurdering av bioenergipotensialet er det utvilsomt at en kan dekke en overveiende del av energibehovet til oppvarming med energi fra areal innen egen kommune eller nærliggende kommuner Energiutredning fra Mjøskraft Mjøskraft har som konsesjonsinnehaver av strømnettet en pålagt plikt til å lage en lokal energiutredning. Første versjon av denne forelå høsten Energiutredningen gir en ganske presis framstilling av elektrisk energi, men er basert på et mye spinklere grunnlag for andre energiformer. Energiutredning viser bare stasjonær energibruk Som nettselskap for Snertingdal har VOKKS innrapport sin del av statistikkgrunnlaget til Mjøskraft for å få tallmateriale som dekker Gjøvik kommune samlet. Noen hovedoversikter fra dette dokumenter er gjengitt under. Energiforbruk akkumulert fordelt på brukergrupper 350 GWh Tungolje Gass Parafin Lett fyringsolje S Ved, bio El kjeler Strøm Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Husholdninger Kilde: Mjøskraft Totalt stasjonært energibruk er 725 GWh. Strøm er den klart dominerende energikilde. Strøm til elektriske kjeler som industrien har mye av kalles også uprioritert kraft. Denne har lav nettleie. Dette betinger at kunden samtidig har oljekjeler slik at strømforbruket kan kuttes helt i en situasjon med kraftmangel. Kunden kan samtidig veksle mellom el og olje avhengig av varierende pris. Prioritert kraft er vanlig strømleveranse til kunder som ikke har oljekjeler som alternativ. Hunton og Hoff utgjør ca 50 % av det termiske energiforbruket i industrien med ca 90 GWh/år. El-kjelene alene har et forbruk på underkant av 60 GWh/år, mens tungolje (LS 6) utgjør ca 12 GWh/år. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 11

12 Husholdninger. Husholdningene står for vel 300 GWh, der forbruket av ved er på 70 GWh/år. Gjennomsnittlig energiforbruk for privathusholdninger var KWh i Høyest energiforbruk har husholdninger i våningshus på gårdsbruk, med et gjennomsnittsforbruk på om lag KWh i (tall fra SSB) Tradisjon for vedfyring er stor i Gjøvik-området. Tilgang på gratis ved, samt at boliger med flere ildsteder er vanlig, spesielt på gårdene. Forbruket av ved er lavere enn i Totenkommunene, men høyere enn på landsbasis i Gjøvik. En årsak kan være at det er mange eneboliger og våningshus, der mange våningshus er eldre og antakelig dårligere isolert enn boliger etter dagens standard. Gjennomsnitlig energiforbruk i husholdninger kwh/energikilde Strøm El kjeler Ved, bio Lett fyringsolje Parafin Gass Kilde: Mjøskraft Det er et forbruk på 7,4 GWh lett fyringsolje i privathusholdningene, i gjennomsnitt pr husholdning blir dette 603 KWh/husholdning. Dersom all lett fyringsolje benyttes som hovedoppvarmingskilde, vil 493 av boligene med vannbåren oppvarming benytte oljekjel som hovedoppvarmingskilde. Det benyttes ca 1,5 millioner liter parafin/år. Dette utgjør ca 15,4 GWh.. Av kommunens 1616 husholdninger som benytter parafin som energibærer, utgjør det vel 900 liter/husholdning eller ca 7000 kwh/år. Det forventes at en noe av dette benyttes på hyttene i kommune. Det er noen fliskjeler til oppvarming av driftsbygninger og våningshus. Forbruket til disse fliskjelene genererer hver for seg kwh/år. I tillegg har flere gardsbruk vedkjeler. En økt satsning på bruk av bioenergi vil kunne øke dette energiforbruket på bekostning av elektrisitet og olje/parafin. Dette er klimamessig ønskelig. Gjøvik kommune har spredt bebyggelse utenfor de tett bebygde sentrumsområdene, og dermed vil en stor andel av bebyggelsen benytte ved til oppvarming. På landsbasis har ca 17 % av husholdningene ved som hovedoppvarmingskilde, kombinert med elektrisk oppvarming. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 12

13 Fra et klimasynspunkt er det ønskelig at vedfyringen skjer i moderne vedovner, som gir redusert utslipp. Kommunale bygg. Gjøvik kommune eier en total bygningsmasse på ca m 2 bruttoareal. Kommunen har en stor bygningsmasse mer flere komplekse bygninger. Totalt areal for 39 utvalgte bygg ligger på ca m 2, der andel av bygningsmassen med vannbåren varme er ca m 2. Andelen av denne bygningsmasse med vannbåren oppvarming utgjør ca 29 % av arealet, og har ca 32 % av energiforbruket. (Kilde: Energiutredningen for Gjøvik Kommune) Kommunale bygg Strømforbruk (GWh) Strømforbruk (KWh) Barnehager 0, Skoler 8, Helse og omsorgsbygg 3, Andre 1, Sum 14, Enøkplan i Gjøvik kommune Gjøvik kommune har gjennom deltagelse i kommunenettverk samarbeidet om utarbeidelse av en Enøkplan. Tilsvarende planer er utarbeidet i en rekke andre kommuner og gitt en politisk behandling og muligheter for gjennomføring med gode resultater. NVE har gitt ut veileder for utarbeidelse av slike planer. Enøkplanen gjelder perioden og inkluderer de 39 nevnte byggene i Gjøvik kommune. Målsetting med programmet er definert: I kommunale nybygg og ved større rehabiliteringer skal det legges til rette for fleksible energiløsninger og bruk av alternative energikilder til oppvarming. Fortrinnsvis bør vannbåren varme benyttes. Lønnsomme enøktiltak skal kartlegges og gjennomføres slik at driftkostnadene blir redusert uten at dette går på bekostning av ytre miljø, inneklima og øvrige funksjonskrav. Overordnet enøkpolitikk for Gjøvik kommune er definert som følger: Gjøvik kommunes totale energiforbruk for de eiendommer som er inkludert i planen skal i løpet av programperioden reduseres med 10%. Energioppfølging og rutiner for rapportering. Samlet bruksareal for de overnevnte bygg er på ca m 2 med et samlet energibruk på ca 18 GWh/år. Energiforbruket i Gjøvik kommune er 0,67 GWh bedre enn bygningsnormen tilsier. Dette er bra. Likevel er det all grunn til å drive systematisk ENØK arbeid i hvert enkelt bygg. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 13

14 Sparepotensialet i det enkelte bygg kan være stort. Andre steder kan lavt energiforbruk skyldes mangel på ventilasjon. Komfort, luftkvalitet og energibruk må vurderes i en helhetlig sammenheng for hvert enkelt bygg. Det er derfor gjennom prosjektet etablert energioppfølgingssystemer i alle primærbygg. Olje og strømforbruk blir registrert hver uke og logget inn i eget program. Ved hjelp av Fossekall AS fastsettes normtall for hver bygningskategori og mot disse tall blir egne registreringer vurdert. Det kan da raskt oppdages unormale verdier som krever videre oppfølging og evnt. med forslag til utbedring. Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Enøkarbeidet i kommunen har generelt ikke vært viet stor oppmerksomhet. Gjennom årene har mer eller mindre sporadiske analyser ikke blitt fulgt opp systematisk. Gjøvik kommune står foran store investeringer i nybygg/rehabilitering de nærmeste årene, og har økt fokuset på energiløsning. Fremtidens usikkerhet innen energimarkedet krever fokus på valg av riktige og fleksible løsninger. Det er derfor av stor viktighet at kommunen velger en strategi for dette arbeidet. Utvikling i energibruk. Utvikling av energiforbruket i Gjøvik kommune GWh Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Industri Husholdninger- fritidsboliger Primærnæring Kilde : Energiutredningen Kommentarer til diagrammet over: Omlegging av enkelte forbrukskoder medfører at det er større endringer fra 1991 til Det er også usikkerhet rundt tallene for primærnæringen og husholdninger da det kan antas at en del av energiforbruket til primærnæring kan knyttes til oppvarming av våningshus. Tallene for disse to brukergruppene er korrigert i forhold til hverandre. Offentlig tjenesteyting som for eksempel post og telekommunikasjon, og andre tjenester som tidligere var offentlige er nå privatisert. Kurvene er justert med utjevning for alle områder. Energiforbruket har økt med ca 0,55 % pr år i gjennomsnitt fra 1991 til Energiøkningen fra 2000 til 2001 er ikke målte verdier, men gir utslag for korrigeringer for usikre teoretiske verdier. Det er lagt inn en lineær økning ut i fra dette for fremskrivninger fra 2003 til 2010 på 0,8 %. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 14

15 Hovedutfordringer innen strømtilførsel. På landsbasis er situasjonen slik at strømproduksjonen er litt for liten i et normalår. I et nedbørsrikt år eksporteres mye strøm og i et tørr år har vi behov for stor import. Problemet i dag er at det er begrenset mulighet til import og eksport grunnet for lite ledningsnett ut av landet. Veksten i strømforbruk i Norge er 1500 GWh pr år. Uten andre aktive tiltak innen energiomlegging må det bygges et gasskraftverk hvert andre år av Kårstø størrelse bare for å dekke veksten. Statnett peker på to områder innenlands som mest kritisk i forhold til manglende kapasitet på overføringsnett i kritiske situasjoner. Dette gjelder Oslo/Østlandsregionen inkl. Mjøsområdet og Midt-Norge/Møre. Derfor er disse områdene spesielt interessant med ny strømproduksjon eller varmeanlegg som vesentlig reduserer strømforbruket. Internt i Gjøvik er det i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Det er ingen flaskehalser i dagens distribusjonsnett. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. For fremtiden må det legges vekt på planlegging av den fremtidige infrastruktur for distribusjon av energi. I tillegg til en sikker strømforsyning bør det legges til rette for bruk av alternative energikilder via vannbårne systemer. Dette innbefatter både en vurdering av fjernvarmeanlegg og etablering av retningslinjer for bruk av vannbåren varme i nye bygg og ved restaurering av større bygg. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 15

16 5. KLIMAGASSER OG ANDRE UTSLIPP TIL LUFT Generelt. Utslipp av karbondioksid og andre klimagasser bidrar til menneskeskapt drivhuseffekt. Klimagassene bidrar til uønskede endringer i atmosfæren, og endrer det globale klima. Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene: karbondioksid CO 2, metan CH 4, lystgass N 2 O, KFK, PFK og SF 6. CO 2 utgjorde i fjor nesten 80 prosent av klimagassutslippene, og det er også disse utslippene som bidro til en økning i de samlede klimagassutslippene siste år. Siden 1990 har CO 2 -utslippene økt med 27 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene (KFK, PFK og SF 6 ) er redusert med mer enn 75 prosent. Både trevirke, torv, kull og olje er oppbygd av organisk materiale. Når dette brytes ned under tilgang på luft dannes CO 2. Dette skjer både under råtning eller ved forbrenning. Det er mengden karbon i materialet som avgjør CO 2 mengden. Dersom råtning skjer uten tilførsel av luft vil vi stedet for CO 2 få metan CH 4. Dette skjer bl.a. i søppelfyllinger og i tarmsystemet på storfe. Når det gjelder klimavirkningen regner vi med at en enhet metan tilsvarer 21 enheter CO 2. Dette er årsaken til at alle avfallsfyllinger som et minstekrav er pålagt å brenne av metangassen. Da vil utslippet skje i form av CO 2 som altså er langt bedre enn metan. Olje- og gassvirksomheten, industrien og vegtrafikk er de viktigste kildene til CO 2 -utslipp. Utslipp av nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser må reduseres drastisk innen 2010 hvis utslippsforpliktelsene skal overholdes. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 16

17 Som første skritt for å begrense drivhuseffekten har Norge i Kyoto-protokollen inngått forpliktelser for utviklingen i klimagassutslippene. Ansvaret for dette arbeidet lokalt ligger både hos kommunen, næringslivet og den enkelte borger. Fra kommunens side er det viktig å være tilrettelegger. Andre utslipp til luft. Ved energiforbrenning er det og en del andre utslipp som bør vurderes og som kan være avgjørende for valg av brensel, type varmeanlegg og plassering. Dels er dette tilsvarende for valg av drivstoff og teknologi i kjøretøy. Industrien og vedfyring er viktige kilder til utslipp av flere tungmetaller og organiske miljøgifter. Vedfyring og vegtrafikk fører til overskridelser av nasjonale mål for svevestøvforurensning i flere byer. Gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Nitrogenoksider NO X er et samlebegrep for nitrøse gasser. Disse dannes dels som følge av nitrogeninnhold i brensel og dels som følge av nitrogeninnhold i lufta som brukes i forbrenningen. Riktig forbrenningstemperatur er avgjørende for lufttilført NO X Svoveldioksyd SO 2 Det er minstegrenser for innhold av svovel i drivstoff til biler. I tungolje som brukes i skipsfart og i en del industri er det noe svovel mens det er svært lite i fyringsolje og parafin. Trebrensel inneholder lite svovel, mens det finnes noe svovel i halm. Det finnes renseteknologi som kan rense svovel ved fyringsanlegg. Både SO 2 og NO X vil bidra til forsuring av vassdrag. Dioksiner. Dioksiner er en stor gruppe klorholdige organiske forbindelser. Enkelte av disse er farlige idet de regnes for å være kreftfremkallende. Mengde dioksiner omregnes vanligvis til en bestemt standard, som tar utgangspunkt i den antatt mest giftige av de ulike forbindelsene og oppgis i ekvivalenter av denne TCDD. Tidligere var avfallsforbrenning en vesentlig kilde til dioksiner. Nå er dette kraftig redusert. Halmbrenning på jorde er en kilde til dioksindannelse. Ved forbrenningsanlegg kan dioksinutslipp elimineres ved å: sørge for lavt innhold av klor i brenselet. Optimalisere forbrenningsprosess ved temp og lufttilførsel. Renseutstyr for røykgasser. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 17

18 gram TCDD-ekvivalenter pr. år Andre kilder Gruver Metallproduksjon Annen stasj. forbrenning Forbrenning treforedeling Vedfyring Skip Figur 5: Norske dioksinutslipp 1990 og 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå/statens Forurensningstilsyn presentert på Svevestøv. Biltrafikk er i dag en stor kilde til svevestøv. Særlig kombinasjon piggdekk og bare veger gir mye støv. All fyring gir også støv eller sveveaske. Det er fullt mulig å rense dette ved bruk av filtre. I varmeanlegg er slik utrustning påkrevd ved store anlegg. Soma Miljøkonsult har utført mye målinger på dette. Nedenstående tabell er hentet fra nettsted som gir mye faktainformasjon om utslipp. Mengden er uttrykt i milligram per megajoule der megajoule er uttrykk for energimengden. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 18

19 Forventet utslipp av støv fra ulike forbrenningsanlegg mg/mj tilført Avfall - ristovn Halm m/multisyklon Trebrensel m/multisyklon Trebrensel m/posefilter Ved-tradisjonell Ved-modrene ovner Naturgass Lettolje/spes.dest. Tungolje, nye anlegg Tungolje, eldre anlegg Kilde: Soma Miljøkonsult 5.2. Utslipp i Gjøvik. Vi har mange kilder til klimagasser også i Gjøvik kommune, som vist i figurene nedenfor. Vi har forsøkt å vise utviklingen over tid fra 1995 til 2003 (siste offisielle data). Vi har i tillegg sammenlignet tallene for Gjøvik med de andre Mjøsbyene, for å sette tallene inn i en sammenheng. Det er en klar sammenheng mellom energiforbruk og forurensing, spesielt CO 2. I grafene nedenfor vises utslipp fra stasjonær forbrenning (industri, annen næringsvirksomhet og husholdning), utslipp fra mobile kilder (tunge og lette kjøretøyer), og utslipp fra deponi. Tallmaterialet er i hovedsak hentet fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Oversikt over anlegg for varmeproduksjon med henholdsvis olje og elektrisitet er samlet inn lokalt i sammenheng med det pågående arbeid med Energi- og klimaplan. Det er interessant å se de store forskjellene mellom Mjøsbyene hva angår utslipp fra de forskjellige kildene. Når vi ser på variasjon i utslippsmengde over tid er det også til dels store variasjoner, uten at vi her kan peke på noen entydig forklaring på disse variasjonene. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 19

20 Når vi ser på variasjon i utslippsmengde over tid er det også til dels store variasjoner, uten at vi her kan peke på noen entydig forklaring på disse variasjonene. Alle data gjelder for hele kommunen. Alle klimagassene er omregnet til CO2 ekvivalenter. Mengde er angitt i 1000 tonn CO2 ekvivalenter) Næringsliv og utslipp. Klima- og energiplan for Gjøvik Kommune Side 20

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer