Klima- og energiplan. Vedtatt av kommunestyret Endret av kommunestyret INNHOLDSREGISTER: K2000: 07/996 dok.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og energiplan. Vedtatt av kommunestyret 04.02.2009 Endret av kommunestyret. 17.06.2009 INNHOLDSREGISTER: K2000: 07/996 dok."

Transkript

1 Klima- og energiplan Vedtatt av kommunestyret Endret av kommunestyret INNHOLDSREGISTER: K2000: 07/996 dok. 77 (PLN)

2 INNHOLDSREGISTER Innledning.sd. 3 Hvorfor fokusere på klima og energi sd. 5 Del I: Litt om kommunen i et energi- og klimaperspektiv sd. 8 Generelt sd. 8 Befolkning og bolig..sd. 8 Sysselsetting..sd. 9 Status for energibruk i kommunen sd. 10 Status for utslipp i kommunen..sd. 12 Utslipp fra EAM: arbeidet med å redusere utslipp ved bedriften sd. 13 Energiproduksjon i kommunen.sd. 15 Bygg med vannbåren varme i Mosjøen og omegn sd. 16 Varmepumper sd. 17 Generelt forbruk.sd. 17 Energibalansen i kommunen, potensiale for produksjon av klimavennlig energi.sd. 17 Del II: Mål..sd. 20 Fastsatte mål sentralt.sd. 20 Mål regionalt (Nordland fylke)..sd. 20 Mål lokalt Vefsn kommune.sd. 21 Del III : Tiltak.sd Annonsekampanje sd Holdningsskapende arbeid i skole og barnehage.sd Påvirkning av sentrale/regionale instanser.sd Samle inn metallavfall i kommunen sd Øke antall husstander som hjemmekomposterer i Vefsn..sd Økt bruk av buss i kommunen.sd Arealpolitiske retningslinjer bruk av forvaltningsmyndighet til å fremme miljøvennlig energibruk/redusere utslipp sd Andås boligfelt vannbåren varme i feltet og operatør..sd Tilrettelegging for krysningsspor og elektrifisert jernbane..sd Oppfølging av vedtatt kommunal energistrategi.sd Øke kompetansen på klima- og miljøspørsmål innenfor kommunens organisasjon sd Plan for legging av fjernvarmerør som infrastruktur..sd Opprettelse av et kommunalt energi- og klimafond sd Gårdsbruk som leverandør av alternativ energi..sd Skogplanting for CO 2 -binding...sd Miljøsertifisering av bygninger og enheter i og utenfor kommunens org...sd Revisjon av kommunens innkjøpsordning klimagassutslipp som kriterium for innkjøp..sd Reduksjon av energibruk i kommunens bygningsmasse.sd Miljøvennlig transport i kommunen.sd Tjenestereiser skal fortrinnsvis skje ved hjelp av kollektiv transport. Bruk av bil på tjenestereiser skal minimaliseres..--.sd Utskifting av gatelys og lysløypelys med LED-belysning.sd Sykler tilgjengelig for ansatte i arbeidstida i kommunen og i andre offentlige og private bedrifter.sd Handlingsplan for økt sykling i Mosjøen og omegn..sd Gang- og sykkelveier langs spesielt trafikkerte veier..sd Kjøp av sykler for kommunalt ansatte gjennom kommunen sd. 47 Del IV: Handlingsplan..sd. 48 Del V : Oppfølging av planen sd. 50 Vedlegg 1 : Vefsn kommunes energistrategi.sd. 51 2

3 INNLEDNING Kommunestyret vedtok : Kommunestyret vedtar å utrede en klimaplan for Vefsn kommune etter samme mal og arbeidsform som gjelder for kommunedelplanene knytt til kommuneplanens samfunnsdel. Det oppnevnes et klimautvalg med mandat til å utrede planen bestående av kommunestyrets gruppeledere ledet av ordfører. Som sekretær/prosessarbeider oppnevnes kommuneplanleggeren. Rådmannen oppnevner en faglig arbeidsgruppe som skal kunne bistå både utvalg og sekretær. EAM inviteres til å delta i faggruppens arbeid. Planarbeidet starter opp etter at nytt kommunestyret er konstituert høsten 2007 og avsluttes senest Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak er sentrale myndigheter oppfordring til alle kommuner om å utrede energi- og klimaplaner. Årsaken til denne oppfordringen er den sterke fokuseringen de siste årene på menneskeskapte utslipp av klimagasser og en erkjennelse om at kommunene har samlet sett mye de kan gjøre for å motvirke framtidige klimaendringer. Klimautvalget har etter kommunestyrets vedtak bestått av: Jann-Arne Løvdahl (leder) Mildrid Søbstad Johanne Skjølberg Magnus Myrvoll Franziska Wika May Anne Brand Ronny Dorp Gunnvald Lindset Torger Nilsen Klimautvalget har hatt 10 møter deriblant et arbeidsseminar med representanter fra det lokale næringslivet. Etter kommunestyret vedtak nedsatte rådmannen følgende arbeidsgruppe: Bygge- og eiendomssjef Brynjulf B. Svendsen Avdelingsleder park Ragna Berg Skogbrukssjef Knut Skorpen Rådgiver Børge Steinmo Johnsen Miljøsjef Helge Nes ( EAM) Direktør MON Kurt Jessen Johansson Pedagogisk konsulent Trine Fåkvam Driftsleder kommunale bygg Morten Skog Kommuneplanlegger Morten Isaksen Markedssjef Toril Forsmo (SHMIL) Kommuneoverlege Per Iver Øksne Arbeidsgruppen har hatt 8 møter. Denne planen er bygd opp slik: Etter denne innledningen og et kort forord om klimaproblematikk følger del I som sier noe om kommunen i et klimaperspektiv. Etter dette følger del II som inneholder sentrale, regionale og lokale mål for klimaarbeidet. Det fastsatte hovedmålet vil i løpet av 2008 bli innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Etter dette følger planens viktigste del tiltakene som skal gjennomføres. Del IV handlingsplanen skal i likhet med kommunedelplanenes handlingsplaner årlig legges til grunn for behandlingen av 3

4 kommunens økonomiplan. Den siste delen (del V) sier noe om hvordan planen skal resultatorienteres og rapporteres. Nederst på de fleste sider finnes en opplysning eller tips om energibruk eller utslipp som man bør kjenne til. En del av de tiltak denne planen fremmer, er konkrete tiltak som kan iverksettes når de nødvendige ressurser blir tilgjengelig. Andre tiltak initierer forskjellige typer utredningsarbeid som først vil kunne få virkninger når utredningene er gjennomført og forslagene behandlet. Noen tiltak retter seg mot kommunen som organisasjon, andre retter seg mot hele kommunen som område eller mot spesielle grupper av befolkningen. Tiltakene er nummerert i planen. Det første sifferet i nummereringen angir hvilke delmål tiltaket er forankret i og det andre sifferet er en fortløpende nummerering av tiltakene knyttet til det enkelte delmål. I handlingsplanen (del IV) er de kostnadskrevende tiltakene prioritert. Dersom et lokalt arbeid som tar sikte på å motvirke klimaendringer skal kunne lykkes, må alle i lokalsamfunnet bidra etter sine evner og muligheter. Jann-Arne Løvdahl Leder Ronny Dorp Mildrid Søbstad Franziska Wika Gunnvald Lindset Torger Nilsen Johanne Skjølberg May-Anne Brand Magnus Myrvoll 4

5 HVORFOR FOKUSERE PÅ KLIMA OG ENERGI? Gjennom millioner av år har organisk stoff blitt lagret i jorda som torv, kull eller olje. De siste hundereogfemti åra har mennesker brent større mengder kull og olje som brensel (fossilt brensel). Samtidig har skoger brent ned og blitt hogd ned i et tempo som nærmest kan betegnes som rasering. Som følge av dette er naturens kretsløp kommet i ubalanse. Det vil si at det produseres mer CO 2 enn det trær og planter i naturen kan binde ved fotosyntesen. Den del av CO 2 som ikke bindes i planter stiger opp og legger seg som et slags lokk rundt jorda. Solen skinner gjennom lokket, men alt slipper ikke ut igjen : det støter mot lokket. Dette fører til at temperaturen på jorda stiger. Denne globale oppvarmingen er definert som vår tids største miljøproblem. Bare to metoder er kjent for å få CO 2 -kretsløpet i balanse igjen: - det må brukes mindre fossilt brensel - fotosyntesen i skogen må økes Reduksjon av utslipp kan skje ved at det i økende grad tas i bruk stadig mer klimavennlig energi. Klimavennlig energi er framstilt uten at det slippes ut mer CO 2. Slik energi kan være: - vannkraft - vindkraft - bioenergi - solenergi - bølgekraft I overkant av 50% av den energien som brukes i Norge er elektrisitet (se bilde i tekstboks).over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft. Ca. 40% er energi produsert på fossilt brensel. På landsbasis kan Norge bidra til utslippsreduksjon ved å erstatte den del av energien som brukes og som er basert på fossilt brensel med klimavennlig energi. Kommunene er viktige medspillere i denne prosessen. Kyotoprotokollen (eller Kyotoavtalen) er en oppfølging av FNs klimakonvensjon. Protokollen fastsetter bindende og tallfesta rammer for utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), og fluorgassene HFK, PFK og SF 6. Norge har forplikta seg til å sørge for at de norske klimagassutslippene i perioden ikke er mer enn 1 prosent høgere enn i Omtrent 80 prosent av disse utslippene består av Solenergi er gratis. Solfangere koster ca. kr pr. m 2 inkludert montering 5

6 CO 2, og omregna til CO 2 -ekvivalenter 1) var det norske klimagassutslippet i 1990 på 52 millioner tonn. For å få en fullstendig forståelse for den klimasituasjonen som verden befinner seg i, er det viktig å kjenne til spesielt 2 begreper: (1) drivhuseffekten og (2) fotosyntesen. Drivhuseffekten kan beskrives slik: Solstråler slipper gjennom atmosfæren og varmer opp jorda, på samme måte som et drivhusglass slipper varmestråler inn. Og som drivhusglasset holder atmosfæren på en del av varmen. Virkningen blir større når CO 2 -innholdet i atmosfæren stiger. Karbondioksid (CO 2 ) er den viktigste klimagassen. Utslippene er særlig knyttet til forbrenning av olje og gass, men CO 2 dannes også ved ulike kjemiske prosesser i industrien. Drivhuseffekten kan billedliggjøres slik: Det andre begrepet, fotosyntesen (eller karbonkretsløpet) kan beskrives slik: Grønne planter (inkl. trær) bruker CO 2 fra lufta når de vokser. Når plantene brennes, råtner, spises og fordøyes, slippes CO 2 ut igjen ) CO 2 -ekvivalent er en omregningsfaktor som gjør det mulig å sammenlikne utslipp fra forskjellige gasser. Utgangspunktet for omregningsfaktoren er utslipp fra CO 2 målt i tonn. Et solfangerareal på 1 m 2 vil gi energiutbytte på ca. 300 kwh pr. år 6

7 I naturen er kretsløpet i utgangspunktet balansert. Når fossilt brensel (karbon som er lagret i kull, gass eller olje) brukes blir CO 2 -utslippet større enn det plantene greier å ta opp, og CO 2 - innholdet i atmosfæren stiger. Dette kan belyses slik: For å få redusert drivhuseffekten, må det følgelig forbrennes mindre fossilt brensel (karbon som er lagret i kull, gass eller olje). For å klare det må det - enten skje en reduksjon i energiforbruket - og/eller mer av energibruken må baseres på klimavennlig energi som vannkraft, vindkraft, bioenergi, solenergi eller atomkraft. Nedenfor følger en oversikt over de utslippsgasser som nevnes i denne planen Betegnelse Kjemisk formel Karbondioksid CO 2 Metan CH 4 Lystgass N 2 O Hydrofluorkarbon HFK Perfluorkarbon (96% perfluormetan og 4% perfluoretan) PFK Svovelhelsafluorid SF 6 Perfluormetan CF 4 Perfluoretan C 2 F 6 I perioden 1994 til 2001 økte strømforbruket på hytter i landet med 58%. I samme periode økte strømforbruket i boligsektoren med 2%. 7

8 DEL I LITT OM KOMMUNEN I ET ENERGI- OG KLIMAPERSPEKTIV Generelt Vefsn kommune ligger sentralt på Helgeland. Kommunen har ca innbyggere og et areal på 1929 km 2. Kommunen utarbeidet i 2003 en kommunal energistrategi som ble vedtatt av kommunestyret Målsettingen bak energistrategien er å fremme økt etablering av miljø- og energivennlige varmeløsninger (energistrategien følger som vedlegg 1). Kommunen er preget av å være vertskommune for kraftkrevende industri. I 2004 var det totale energiforbruket i kommunen ca. 3 TWh (tilsvarer forbruket til ca husstander). Elkem Aluminium Mosjøen sto for ca. 93 % av forbruket (2006). Til sammenlikning er elektrisitetsproduksjonen ca. 0,3 TWh i kommunen. Mosjøen fjernvarme satte i 2008 i drift sitt anlegg med vannbåren varme dels basert på spillvarme fra EAM og dels fra gasskjele basert på naturgass til spissfyring (LNG Liquefied Natural Gas). Befolkning/bolig Antall personer Befolkningsutvikling og framskriving for grupper av befolkningen år år år år år 80 år + Folketallet i kommunen har de siste 10 årene stort sett vært stabilt. De siste års utvikling har ført til en markert nedgang i spesielt gruppen år (se figur år). Om ikke kommunen klarer å snu denne trenden, ventes den å fortsette i årene framover med blant annet den konsekvens at den også vil forplante seg oppover i aldersgruppene. Ca, av kommunens innbyggere bor i tettstedet Mosjøen eller bynære områder. De siste 10 årene er det årlig blitt bygd ca. 50 boenheter i kommunen og mer sporadisk i distriktene. I samme periode har det skjedd og fortsetter å skje en dreining fra enebolig 1000 KWh = 1 MWh; 1000 MWh = 1 GWh; 1000 GWh = 1 TWh 8

9 bygging til leilighetskomplekser i sentrumsområdene. Kun ett av disse kompleksene er tilknyttet fjernvarmeanlegg. Kommunen har startet utbygging av et nytt boligfelt (Andås) i nær tilknytning til sentrumsområdet som fullt utbygd vil gi rom for ca. 400 boenheter. Det vurderes hvorvidt feltes skal tilknyttes fjernvarme. Sysselsetting Det er ingen enkel sammenheng mellom endringer i næringsvirksomheter og problemstillinger knytt til energi/klima. Allikevel vil sysselsettingsbilde i kommunen og endringer i dette kunne gi informasjon som kan aktualisere relevante drøftelser. Tabellen og grafen nedenfor gir opplysninger om antall årsverk sysselsatt i forskjellige næringer i Vefsn og endringer i dette fra 2000 til To tendenser virker tydelige: (1) en reduksjon i stort sett all privat og (2) en økning i offentlig og noe privat tjenesteyting. Tallene må brukes med forsiktighet i forhold til klimaproblemstillinger, men noen problemstillinger bør kunne drøftes for eksempel: virker reduksjonen innen industri, transport og kraftforsyning inn på utslippsituasjonen, legges det klimavennlige kriterier til grunn for det offentliges kjøp av varer og tjenester. Det siste synes spesielt viktig når tjenestenes omfang øker. Næringsområde Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 Industri, bergverk, olje og gassutv ,4 Bygg og anlegg ,5 Kraft og vannforsyning ,4 Varehandel, hotell og rest ,2 Transport og kommunikasjon ,1 Finansiell tjenesteyting ,8 Forretn.messig tjenesteyting, eiendom ,2 Offentlig adm., forsvar, sosialfors ,3 Undervisning ,8 Helse og sosialtjenester ,7 Kulturell og personlig tjenesteyting ,9 Uangitt ,6 Totalt ,3 Kilde:SSB Forbrenning av 1 liter bensin fører til et utslipp på 2,32 kilo CO 2 9

10 Årsverk sysselsatt i forskjellige næringer i 2000, 2003 og Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergverk, olje og gassutv. Bygg og anlegg Kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og rest. Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretn.messig tjenesteyting, eiendom Offentlig adm., forsvar, sosialfors. Undervisning Helse og sosialtjenester Kulturell og personlig tjenesteyting Uangitt Kilde:SSB Status for energibruk i kommunen Elektrisitet er den dominerende energibæreren i kommunen. Av tabellen nedenfor framkommer ulike brukergruppers forbruk av de forskjellige energibærere i GWh (transport er ikke medtatt): Kilde : Helgelandskraft En varmepumpe kan gi en besparelse på 40-50% av det totale strømforbruket i et bolighus 10

11 Tabellen under viser forbruk av elektrisitet for noen større bedrifter i Vefsn i 2006: Kilde: Helgelandskraft Det framkommer at industri er den desidert største forbruker av elektrisk energi i kommunen noe som har sammenheng med tilstedeværelsen av Elkem Aluminium Mosjøen (EAM). EAM forbruker ca. 93 % av den elektrisiteten som forbrukes i Vefsn. Det er i denne anledning viktig å være klar over at EAM har et omfattende internt program som har ført til betydelige reduksjoner i utslipp fra bedriften (se side 13 og 14). Denne utviklingen ventes å fortsette. Andre store forbrukere av elektrisk energi i Vefsn er butikkjeder, hoteller, sykehjem og skoler, der forbruket er fordelt på flere uttak. Ikke minst er kommunen selv en stor strømforbruker (ca. 15 GWh/år totalt for alle uttak). Figuren til venstre under viser energiforbruket i Vefsn i 2005 fordelt på energikilder. Figur til høyre viser det samme energiforbruket inndelt etter forbruksgrupper. Kilde: Helgelandskraft Både i og gjennom kommunen foregår det transport som fører til forbruk av energi. Denne er nærmest i sin helhet basert på oljeprodukter (fossilt brennstoff). Transporten foregår - på veinettet i kommunen i regi av privatbiler, næringsvirksomhet og offentlig transport. - på det gjennomgående veinettet i kommunen (E6) - på jernbanenettet gjennom kommunen - flytransport fra/til Mosjøen lufthavn - båt transport til/fra kaier i kommunen Forbrenning av 1 liter diesel fører til et utslipp av 2,66 kilo CO 2 11

12 Utslipp av klimagasser i Vefsn kommune (CO 2, CH 4, N 2 O, CF 4 og C 2 F 4 ) Utslipp i tonn CO2-ekvivalenter 1) Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Fluorgasser, EAM Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp Kilde SFT : klimakalkulator for kommuner og fylkeskommuner, se link under: ( aspx ) Det antas at økningen i utslipp tunge og lette kjøretøy må kunne tilskrives dels økt bruk av privatbiler og økt transport av varer langs veier. Samtidig er det over tid utviklet motortekniske forbedringer som har virket inn motsatt på utslipp. De reduserte utslipp fra landbruket kan forklares ved en tilsvarende reduksjon i landbruket. Siden 1991 har utslippene av klimagasser fra veitrafikk i norske kommuner økt med 31%. Økningen har skjedd i omtrent alle Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. Mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 8 % Prosessutslipp 81 % kommuner og skyldes økt transport av gods og personer. Til tross for trafikkveksten har utslipp av NOX gått ned med nær 30% mellom 1991 og 2005 (kilde SSB). Reduksjonen i de private husholdningene antas dels å kunne tilskrives overgang fra oljefyringer til annen oppvarming og dels bedre isolerte boliger kwh strøm av vannkraft kan fortrenge kullkraft som slipper ut 6 tonn CO 2 12

13 Utslipp fra EAM arbeid med reduksjon av klimagassutslipp ved bedriften Grafen nedenfor viser utslipp CO 2 -ekvivalenter til det ytre miljø fra EAM og utviklingen fra 1990 og fram til i dag med framskrivning fram til ca Det framkommer tydelig hvordan bedriftens arbeid med å redusere utslipp har lyktes. Arbeidet ved EAM har vært basert på: - Avtale mellom aluminiumindustrien og Miljøverndepartementet som ble inngått i 1997 om reduksjon av klimagassutslipp. - Utslippet av CO2-ekvivalenter skulle reduseres med 50 % innen år 2000, og 55 % innen år 2005 basert på 1990-nivå. EAM startet et arbeid med å redusere Blussfrekvens på sine elektrolyseovner: - Bluss (anodeeffekt) i en elektrolyseovn produserer gassene CF 4 og C 2 F 6. Dette er sterke klimagasser som for CF 4 tilsvarer ca 6500 CO 2 -ekvivalenter, og for C 2 F 6 tilsvarer ca 9000 CO 2 -ekvivalenter. EAM oppnådde gjennom sitt arbeid en reduksjon på 45 % i år 2000 og 67 % i år 2005 basert på 1990-nivået. Den øverste linjen (røde) nedenfor sier noe om hva det er naturlig (akseptert) å slippe ut i forhold til produksjonen. Den nederste streken (blå) forteller hva som faktisk slippes ut av CO 2 -ekvivalenter ved EAM. Total emisjon av CO2-ekvivalenter fra EAM Tonn CO2/år Tot CO2Eq Limit Utenriksfly fra Norge slapp ut i overkant av 1,2 millioner tonn karbondioksid (CO2) i

14 Grafen under viser utviklingen av utslipp pr. produsert tonn aluminium. Det er fire streker i grafen. Den nederste (svarte) linja som ligger som en rett strek nederst viser grensen for hvilke utslippsreduksjon det er mulig å oppnå med dagens kjente teknologi. Linja som starter øverst til venstre (grønn) viser det mål for reduksjon av utslipp som ble satt internt i bedriften i forbindelse med arbeidet med å redusere utslipp. Linja som begynner nederst til venstre (blå) viser oppnådd reduksjon i %, se y-akse til høyre i grafen. Linja som begynner nest øverst til venstre (rød) viser utviklingen av faktiske utslipp uttrykt i tonn CO 2 -ekvivalenter per tonn aluminium produsert. Se y-akse til venstre. Tonn CO2/tonn Al 5,5 5, ,5 60 4,0 50 3,5 40 3,0 30 2,5 20 2,0 10 1, % SpecCO2Eq Mål Zero AEF's Reduksjon% CO2-ekv utslipp ved EAM per kg Al produsert kg CO2ekv/kg Al 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Ovnsgass Blussgass Støperi Produksjon Primær Al (tonn/år) Dette søylediagrammet viser hvor i produksjonen og på hvilken gass EAM har oppnådd reduksjoner. Det har blitt jobbet med å redusere blussfrekvensen og EAM har gjennom dette Bilkjøring: Bruk av høyere gir lavere turtall og reduserer utslipp 14

15 arbeidet klart å redusere utslippet av drivhusgasser betraktelig (gule søyler), samtidig med at produksjonen har steget fra årstonn aluminium til ca årstonn (blå linje) Utslippet av CO 2 fra ovnsgass og fra støperi har nærmest vært uendret i samme periode. Energiproduksjon i kommunen Ved utgangen av 2007 fantes ingen sentral produksjon av andre typer energi i kommunen enn elektrisitet (Mosjøen fjernvarme har energiproduksjon fra provisorisk oljekjele fra nov. 2007). I kommunen er det 4 kraftverk tilknyttet Helgelandskraft med følgende årsproduksjon: Kraftverk Årsproduksjon Grytåga kraftverk 240 GWh Kaldåga kraftverk 62 GWh Andåsfossen kraftverk 6,5 GWh Høglielva kraftverk 70 MWh ( 0,07 GWh ) Sum årsproduksjon 308,576 GWh Mosjøen fjernvarme etablerte seg i 2008 med fjernvarmenett i de sentrale deler av kommunen (Mosjøen). Fjernvarmen er basert på røykgass fra EAM og en gasskjele til spissfyring (strenge kuldeperioder) og som backup i anlegget. Gasskjelen er basert på LNG (Liquefied Natural Gas). Totalt levert energimengde er estimert til 15 GWh. Av dette er gjenvunnet energi ca. 10 GWh. Ved er en viktig energikilde i Vefsn, men det er ingen fullstendig statistikk for vedforbruket. Ved gir ikke netto CO 2 -utslipp, siden skogen som vokser opp igjen binder CO 2 fra lufta, men vedfyring gir noe utslipp av andre klimagasser som lystgass. HIAS er den største vedleverandøren i Vefsn, og leverer årlig 1000 lm 3 (ca 500 fm 3 eller 300 famner) bjørkeved, med et energiinnhold på 1,2 GWh. Ut fra et lavt anslag er det samla vedforbruket fem ganger så høgt, eller ca famner med et energiinnhold på ca 6 GWh. Flere småkraftverk er under planlegging i kommunen høsten Et kjørelag på 4 personer med en avstand til jobben på 5 km reduserer daglig CO 2 -utslipp med 4,8kg (beregnet etter bensinforbruk på 0,7 l/mil) sammenliknet med om hver person kjørte egen bil. På årsbasis (220 arbeidsdager) blir dette kg mindre utslipp) 15

16 Bygg med vannbåren varme i Mosjøen og omegn Tabellen nedenfor viser energibruk fra vannbåren varme i Mosjøen og omegn (2002) og hvilken av disse som er/vil bli tilknyttet Mosjøen Fjernvarme sitt nett: Virksomheter/bygninger Energibruk (GWh/år) Tilknyttet Mosjøen Fjernvarme Helgeland Coop 0,30 Helgeland Sparebank 1,03 X Fru Haugans Hotell 0,50 X Helgeland Næringseiendom 0,12 X Parken Bo- og Servicesenter (VK) 0,80 X Justisbygget 0,35 X Petter Dassgt.3 0,30 X Brannstasjonen (VK) 0.13 X Helgeland Arbeiderblad 0,40 X Vefsn øk. Fellesorganisasjon 0,15 Odd Olsrud (Telebygget) 0,11 X Mosjøen skole (VK) 1,32 X Nettbuss 0,38 Helgelandsykehuset (somatisk del) 2,94 X inkl. Vefsn sykehjem (VK) Vefsn Videregående Skole 1,60 X Kippermoen ungdomsskole * (VK) 0,40 X Kippermoen svømmehall (VK) 0,45 X Kippermoen idrettshall (VK) 1,35 X Skjervengan barnehage (VK) 0,10 X Helgelandsykehuset (psykiatrien) 0,45 X Mosjøen Næringspark (inkl. EAM)? X Sum 13,18 Kilde: Helgelandskraft og Mosjøen Fjernvarme * Bygd ferdig i 2007 VK = Vefsn kommune De bygg og virksomheter som framkommer i tabellene over og som ikke vil bli tilkoblet Mosjøen Fjernvarme sitt nett, har oljekjeler som kilde for oppvarmingen. Følgende virksomheter/bygg er/vil i tillegg til de som er avkrysset ovenfor bli tilsluttet Mosjøen Fjervarmenett: - NSB stasjonsbygg - MRK senteret - Dolstad barnehage - Vefsn Spesialpedagogiske Senter (VK) - Abelbakken borettslag - Kulturhuset (VK) - Kompetansehuset (Petter Dassgt.3) Et mål velstelt skog (god bonitet) binder ca. 1 tonn CO2-utslipp i løpet av et år 16

17 Varmepumper Varmepumpe er en fellesbetegnelse på systemer som henter varme fra luft, fra jord eller fra vann. Mest utbredt i kommunen er varmepumper som henter varme fra luft for privathusholdninger. Husholdningers overgang til varmepumper virker energisparende. Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange varmepumper som er montert i Vefsn. Etter innhentede opplysninger fra leverandører i kommunen og Helgelandskraft (januar 2008) kan antallet anslås til ca varmepumper (fra luft) hvorav anslagsvis 97-98% er installert i privathus. Dersom en familie regnes til 3 personer vil det si at ca. 23% av kommunens innbyggere bor i hus med varmepumpe. For boliger med elektrisk oppvarming er det normalt at % av elektrisitetsforbruket går til oppvarming. Varmepumpen kan dekke ca. 50 % av dette. Gitt at en varmepumpe kan reduserer strømforbruk i en enebolig med ca KWh, vil det potensielle mindre energiforbruket være ca. 7 GWh ved bruk av og full utnyttelse av varmepumper. Utnyttelse av jordvarme er i svært liten utstrekning nyttet i kommunen, men det antas at ca husholdninger nytter dette. Det eksisterer verken tall som sier noe om omfanget eller om energieffekt. Generelt forbruk Befolkningens generelle forbruk virker inn på både energibruk (produksjon av varer) og utslipp (avfall). I landet har det skjedd og fortsetter å skje en forbruksvekst som virker inn både på energibruk og avfallsproblematikk. En fortsettelse av denne utviklingen, må nødvendigvis bety at folks holdninger til eget forbruk må endres for å oppnå optimal energisparing og redusert utslipp. Energibalansen i kommunen, potensiale for produksjon av klimavennlig energi - konflikter. Energibalansen i kommunen sier noe om forholdet mellom produsert energi i kommunen og forbruk av energi. Energibalansen i kommunen kan oppsummeres slik for 2005: Energikilde Produksjon (GWh/år) Forbruk (GWh/år) Elektrisitet Bioenergi Ca Olje 0 Ca. 65 Gass 0 Ca. 60 Sum Ca. 320 Ca Kilde: Helgelandskraft I 2005 hadde de fjorten kommunene i Helgelandskrafts konsesjonsområde et totalt elektrisitetsforbruk på litt over GWh. Av dette gikk over 80 % til den kraftkrevende industrien i Vefsn og Rana. I Rana dekkes vanligvis industriens forbruk av produksjon fra kraftverk innenfor Rana kommune. Vefsn sitt underskudd på elektrisk kraft dekkes grovt sett opp av et tilsvarende overskudd i Hemnes kommune. Kommunens selvstendige innflytelse på den totale energibalansen er selvfølgelig begrenset i det industrien forbruker ca % av den elektriske kraft som forbrukes i kommunen. Sparedusj sparer ca. kr. 500 pr. år pr. person dersom man dusjer 5 minutter hver dag 17

18 Det er et potensiale for produksjon av miljøvennlig energi i Vefsn som kan settes opp slik: Energikilde Ca. potensiale (GWh/år) Eiteråga (Vefsns del av Muligheter Helgeland ) 200 Vindkraft Spillvarme (EAM) Vannkraft -Laksen 24,0 -Kvassteinåga 7,4 -Hellbekken 0,1 -Grytåga minikraftverk 6,5 -Åmøya kraftverk 9,4 -Urdsdalen kraftverk 7,4 -Grannesbekken 0,2 55 Bioenergi (ved, flis, pellets etc.) Avfall 4 8 Gass fra industri Ikke kartlagt Varme fra omgivelser Potensial begrenset av kostnad/teknologi Kilde: Helgelandskraft Tabellen viser et samlet anslått potensiale på mellom GWh og GWh ( I tillegg til hva som framkommer i tabellen, foregår det i privat regi høsten 2008 prosjektarbeid som vurderer husdyrgjødsel som kilde for energiproduksjon. Potensialet er ikke tallfestet.) Til tabellen knyttes følgende kommentarer: Vefsna: Det er kjent at Vefsna er foreslått varig vernet. Det endelige vedtaket er ikke fattet. Innholdet i et vernevedtak kan gi rom for utnytting av potensialet som ligger i vassdraget. Det nevnte potensialet tilskrives Eiteråga (Vefsna i Vefsn) Konsekvenser: Det er knyttet både økologiske og estetiske konsekvenser til energiproduksjon i vassdraget. Vannkraft (ekskl. Vefsna): Oppført potensiale framkommer fra NVE s kartlegging av små kraftverk (2004). Bl.a. disse kraftverk inngår i anslaget: Laksen, Hølia, Kvassteinåga, Hellbekken, Grytåga minikraftverk og Arnøya. Konsekvenser: Det er knyttet både økologiske og estetiske konsekvenser til energiproduksjon i vassdrag. Vindkraft: Tallet framkommer i Helgelandskraft sin energiutredning (2007) og er basert på kjente planer. Disse er vindmølleparker - i området Ølløvtuva/Tolvtuva/Aasskardet (en del i Grane kommune) - i Kovfjellet/Sørnesfjellet - på Stortuva ved Hundålvatnet Bygger du hus vil det koste ca kr pr. m 2 å legge inn rør for vannbåren varme 18

19 Konsekvenser: Det er knyttet både økologiske og estetiske konsekvenser til vindmølleparker. Spillvarme fra EAM: Helgelandskraft anslår potensialet av spillvarmen til ca GWh bl.a. etter en studie utgitt av ENOVA (2003). I konsesjonssøknaden fra Mosjøen Fjernvarme er det angitt et mål om total varmeleveranse på 43 GWh. Kundegrunnlaget kan ha virket inn på begrensningen i utnyttelsen av potensialet. Det er ingen kjente negative konsekvenser for miljøet ved slik varmegjenvinning. Bioenergi: Tallet i tabellen er anslått av Helgelandskraft ut fra sentrale utredninger og overført til Vefsn. Vefsn kommune anslår selv den potensielle bioenergien til 58 GWh basert på et mulig hogstkvantum på m 3 (av dette massevirke, hon og flis m 3). Konsekvenser: Full utnytting av potensialet vil ta vekk grunnlaget for sponplatefabrikken i Hattfjelldal. Avfall: Tallet framkommer ved fordeling av avfallsmengden som leveres til SHMIL fordelt på den enkelte kommune og ENOVAs varmestudie (2003). En del av avfallet transporteres i dag ut av kommunen for produksjon av energi. Konsekvenser: Forbrenning av avfall kan gi lokal forurensning, dels klimagassutslipp og kan ha estetiske konsekvenser. I tillegg vil det være negative konsekvenser knyttet til transport av avfall ut av kommunen; økt utslipp, økt slitasje på veier, økt trafikksikkerhetsproblemer ( mulige trafikkuhell med både materielle skader og personskader). ENOVAs satsing på barn og unge gir kunnskap om klimaspørsmål på en lekende måte. Vis dine barn 19

20 DEL II MÅL Fastsatte mål sentralt FNs rammekonvensjon om klimaendringer ble vedtatt i Rio i mai Denne konvensjonen la det første viktige grunnlaget for det videre internasjonale arbeidet med å motvirke klimaendringer. I 1994 trådte konvensjonen i kraft, og året etter ble det vedtatt et mandat for en videre forhandlingsprosess for å styrke og konkretisere forpliktelsene for de industrialiserte landene. Som et resultat av forhandlingsprosessen ble det vedtatt en protokoll under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan 11. desember Kyotoprotokollen inneholder bl.a. følgende hovedelement: 11. En forpliktelse om å redusere industrilandenes samlede utslipp av klimagasser med minst 5 prosent sett i forhold til 1990-nivå innen perioden FN fulgte opp møte i Kyoto med en ny konferanse på Bali i desember Skriftlig resultat av konferansen er ikke kjent for utvalget pr. mars Regjeringen har fastsatt følgende mål innenfor Kyotoprotokollens første periode ( ): - skjerpe Norges Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå - sørge for at en betydelig del av reduksjonene skjer gjennom nasjonale tiltak Regjeringen har fastsatt følgende mål for den norske klimapolitikken (St.meld. nr /2007): Norge påtar seg en forpliktelse fram til 2020 om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Mål regionalt (Nordland fylke) Nordland fylke startet i mars 2008 utredning av en regional energi- og klimaplan og har derfor ennå ikke fastsatt særskilte mål for sin energi og klimapolitikk. Noe kan allikevel utledes av fylkesplanen for : Fra fylkesplanens del 4.1 Miljø og bærekraftig utvikling hitsettes: Gjennom en bærekraftig distrikts- og regionalpolitikk skal det arbeides for en bosettings-, service- og næringsstruktur i fylket som reduserer fraflytting og som bidrar til en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av fylkets naturressurser skal skje i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. 1 favn normal tørr ved kan gi energi som tilsvarer kwh 20

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE En visjon og en plan Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energibruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energibruk og klimagassutslipp

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

UTTALELSE TIL REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Rådmannens forslag til vedtak:

UTTALELSE TIL REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Rådmannens forslag til vedtak: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Morten Isaksen Tlf: 75 10 18 02 Arkiv: 130 K58 Arkivsaksnr.: 10/2273-3 UTTALELSE TIL REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer