Energibruk og klimagassutslipp i Gran kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energibruk og klimagassutslipp i Gran kommune"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA VEDLEGG

2

3 Energibruk og klimagassutslipp i Gran kommune Oppdragsgiver : Gran kommune Dato Utført av: Thea Mørk Kontrollert av Oversendelse av rapport. Postboks 4101 Gulskogen, 3005 Drammen Tlf Fax

4 Innhold 1 Bakgrunn Sammendrag Innledning Kildebruk og statstikk CO2-ekvivalenter Klimagasser Utvikling i klimagassutslipp Registrering av direkte utslipp og indirekte utslipp Klimagassutslipp i Gran Energibruk i Gran Forbruksstatistikk Energisystemet Fremskriving/utvikling

5 1 Bakgrunn 1.1 Sammendrag Utslipp av klimagasser i Gran kommune var totalt på tonn CO2 ekvivalenter i Dette utgjør 5,4 tonn/innbygger. Mobile kilder slipper ut mest (58 %) og har økt mest fra Stasjonære kilder utgjør bare 7 % mens prosessutslipp fra industri, deponi og landbruk utgjør hele 34 %. Disse sektorene har vært nokså stabile fra 1991 til Utslippene i Gran ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe. Gran ligger lavere enn Lunner og høyere enn Jevnaker, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. Forbruket av andre energikilder enn elektrisitet økte fra 1991 til 2000 men siden har forbruket stabilisert seg. Det er spesielt forbruket i industrien som har økt, sammen med forbruk til veitrafikk. Totalt forbruk av energi var på 405 GWh i Forbruket har vært nokså stabilt fra 2000 til -06. Det samme gjelder fordeling mellom sektorer. Fordelingen på energikilde er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud), men forbruk til industri kan ikke forklare forskjellene alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Gran kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Stasjonært forbruk er noe høyere. Dersom utviklingen i utslipp fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Gran bli 41 % høyere i 2025 enn de var i Store tiltak må settes i verk for å oppnå stabilisering av utslippene (Kyoto-mål), og for å nå en betydelig reduksjon som for eksempel beskrevet i regjeringens klimaforlik (20 % nasjonalt) må svært omfattende tiltak settes i verk. Det er spesielt mobile kilder som vil slå ut kraftig på utviklingen. Disse er samtidig vanskeligst å påvirke lokalt på kort sikt. 1.2 Innledning Rapporten er laget av Norske Enøk og Energi AS på oppdrag fra de tre Hadelandskommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Rapporten skal legge grunnlaget for en prosess med energi og klimaplan (EKP) i kommunene. En energi og klimaplan skal bidra til å sette energi og klimaspørsmål på den lokale dagsorden og introdusere en metodikk og systematikk i arbeidet med energi og klima. 3

6 Den skal synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon av klimagassutslipp. Faktadelen skal legge grunnlaget for dette. Dataene skal presenteres slik at kommunen kan bruke de til å formulere energi- og klimamål med tilhørende tiltak. Det er lagt vekt på en pedagogisk fremstilling med en stor grad av diagrammer og grafer for å fremstille informasjonen ryddig og kortfattet. Statistikkgrunnlaget er hentet fra SSB og SFT/Miljøstatus, og følger deres oppsett og inndeling. Det er også brukt informasjon fra den lokale energiutredningen. Arbeidsgruppen har bestått av: Navn Kommune E-post Telefon Anders Paulsen Gran Kjersti Andresen Gran Kari-Anne Lunner Steffensen Gorset Asbjørn Moen Jevnaker Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS (NEE) Politikere og administrasjon i kommunen er hovedmålgruppen for rapporten. 1.3 Kildebruk og statstikk Tallene for regionale/kommunale utslipp er hentet fra Tallene viser utslippene av klimagasser for årene 1991, 1995, 2005 og Tall for 1990 eksisterer ikke da denne typen beregninger startet først i Statistikken over utslipp til luft i norske kommuner omfatter utslipp av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. Statistikken omfatter altså bare tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyoto-protokollen. Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i At ikke dekningsgraden er 100 prosent av klimagassene, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner. Et kjennetegn ved ordinære publiseringer av klimagassutslipp fra SSB er at tallene er konsistente med de krav og forpliktelser som ligger i FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Kvaliteten i kommunetallene vil i mange tilfeller være dårligere enn tilsvarende utslippstall for hele landet. Det henger sammen med at man har gode totaltall f.eks. for forbruk av ulike energivarer, mens en har mindre kunnskap om hvordan dette forbruket fordeler seg mellom kommunene eller mellom ulike utslippskilder. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte tallene kan ha mange feilkilder og at de ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte kommune. Feilkildene kan eksempelvis vise påfallende endringer fra år til år for en del (særlig mindre) kommuner. Se vedlegg A og B for mer forklaring til statistikk i rapporten. Gruppering av statistikk SSB/SFT grupperer utslippskildene på følgende måte: 1. Stasjonær forbrenning (dvs forbrenning/energiproduksjon)fra: o Husholdninger 4

7 o o o Annen næring (tjenesteyting, offentlig og privat) Industri (storskala produksjon fra råvarer) Andre kilder 2. Prosessutslipp fra: o o o o Industri (produksjonsprosesser) Landbruk (husdyrhold, jordbearbeiding, gjødsling osv) Deponi (forråtning) Andre kilder 3. Mobile kilder o o o Veitrafikk, oppdelt etter drivstoff (bensin/diesel) og størrelse (tunge/lette kjøretøy) Skip og fiske Andre kilder (herunder transport i landbruket) Samme inndeling er brukt i denne rapporten. 1.4 CO2-ekvivalenter For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til CO2 summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse GWP Bruksområde/kilde Karbondioksid CO2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH4 21 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Hydrofluorkarbon (HFK) N2O 310 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile brensler er en annen kilde. Eks HFK-134a Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon (PFK) PFK-14 (CF 4 ) Produksjon av aluminium og magnesium. Svovelheksafluorid SF Samme som PFK (se over) Kilde: SFT (http://www.sft.no/artikkel aspx) Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at en gass som SF6 vil forårsake ganger så mye oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. 5

8 1.5 Klimagasser De naturlige klimagassene som også er kalt drivhusgasser omfatter vanndamp (H20), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Disse sørger for at middeltemperaturen på jorda er ca. 15 ºC og ikke -18 ºC. De menneskeskapte (antropogene) utslippene av klimagassene CO2, CH4, N2O og fluorholdige gasser medfører en ytterligere oppvarming. Med fluorholdige gasser menes perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF6). Disse stammer først og fremst fra industrielle prosesser og bruk av kjøleanlegg og lignende. 80 prosent av de norske klimagassutslippene er karbondioksid (CO2). Metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige gasser (PFK, HFK og SF6) utgjør henholdsvis 8, 9 og 3 prosent. Konsentrasjonen av CO2 er i dag høyere enn den har vært på år. (Kilde SFT) 1.6 Utvikling i klimagassutslipp Siden 1990 har CO2-utslippene i Norge økt med 25 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen 72 prosent. De samlede norske utslippene av klimagasser (CO2 ekvivalenter) har økt med omtrent 9 prosent, eller 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter siden Mesteparten av denne veksten skjedde i perioden fram til Veksten har hovedsakelig blitt drevet fram av en betydelig oppgang i utslippene fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen og fra veitrafikken, og da særlig fra vare- og godstransport. Industriens utslipp og utslipp fra avfallsdeponi har blitt vesentlig redusert siden 1990, mens utslipp fra resterende kilder er relativt stabile. Norge har i Kyotoprotokollen forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal øke med mer enn én prosent i perioden i forhold til utslippene i Protokollen åpner imidlertid også for at landene som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land. Regjeringens framskrivning viser at utslippene kan vokse til ca. 59 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2010 uten gjennomføring av ytterligere tiltak og virkemidler. I tillegg vil gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad øke utslippene med inntil 2 millioner tonn CO2. I 2005 og 2006 var det en svak nedgang i klimagassutslippene, slik at utslippene i 2006 var tilbake på nivået i Nedgangen skyldtes først og fremst redusert aktivitet i prosessindustrien og olje- og gassvirksomheten. Likevel lå utslippene nesten 8 prosent over utslippene i

9 1.7 Registrering av direkte utslipp og indirekte utslipp Direkte utslipp beregnes innenfor riks- og kommunegrenser. Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) samarbeider om å beregne disse utslippene. Det er utviklet en metode som fordeler utslippene på fylkes- og kommunenivå. Kvaliteten, eller påliteligheten av disse tallene varierer, men tallene vil gjenspeile utviklingen over tid. Det er størst sikkerhet knyttet til de store utslippstallene fra industrien da disse blir innrapportert direkte til SFT. Mer informasjon om datakvaliteten finnes i SSB rapport 2000/54. Utslipp av klimagasser i norske kommuner. Se også vedlegg for mer informasjon. Indirekte utslipp gir ikke utslag på statistikken for Hadeland, men fører likevel til (globale) klimagassutslipp andre steder utenfor kommunenes grenser. Eksempler på dette er import av elektrisitet fra bl.a. kullkraft/gassverk, transport av avfall, kjøp av matvarer, klær, utstyr, biler, osv. som er produsert et annet sted enn i kommunen. Importvarene forårsaker reelle utslipp på produksjonsstedet og i forbindelse med transport fram til forbruker i kommunen. Ferie- og forretningsreiser utenfor kommunen er et annet eksempel på aktiviteter som fører til indirekte utslipp og som ikke registreres. I denne rapporten tas det kun omsyn til direkte utslipp. 7

10 2 Klimagassutslipp i Gran Figur 1: Totale klimagassutslipp i Gran kommune , fordelt på hovedkilder Figuren over viser at hoveddelen av klimagassutslippene i Gran kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt jevnt fra 1991, mens utslipp prosesser har vært stabil og utslipp fra stasjonær forbrenning har gått noe ned. Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 14 % fra 1991 til Dette er en moderat økning sammenlignet med de andre Hadelandskommunene. Av utslippene fra prosesser er landbruket største kilde. Utslippene fra denne sektoren fordeler seg som vist på figuren under. Andre prosessutslipp kommer fra industri og deponi. 8

11 Figur 2: Klimagassutslipp fra landbruket , forelt på type gass (lystgass/metan). Utslippet av lystgass har gått noe ned mens utslipp av metan har økt noe. Legg merke til at skala på figur 1 og 2 ikke er den samme. Økning i metan skyles i hovedsak økt antall husdyr. Utslipp av lystgass skyldes generelt mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet, som omdanner ulike nitrogenforbindelser til lystgass. Gjødsling øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet og stimulerer prosessene som danner lystgass. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til økte utslipp av lystgass. Generelt har visse tiltak som er gjennomført for å redusere avrenning av næringssalter til vann bidratt til å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjelder dels tiltak som begrenser tilførsler av nitrogenforbindelser til jord og dels tiltak som hindrer erosjon og utvasking av nitrogenforbindelser, som for eksempel redusert jordbearbeidelse. Figur 3: Kilder for klimagassutslipp i Gran kommune

12 Figur 3 viser en meir detaljert fordeling av utslippene på kilder. Veitrafikk og landbruk er de største kildene, mens annen mobil forbrenning 1 er den tredje kilden. Stasjonær forbrenning frå husholdninger og næring er 3-4 %, mens andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra landbruk og andre mobile kilder høye, mens utslipp frå industri og deponi er lavt. Figur 4: Utslipp av klimagasser pr innbygger Figur 4 viser utslipp av klimagasser pr innbygger for sammenligning. Utslippene i Gran ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe. Gran ligger lavere enn Lunner og høyere enn Jevnaker, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. Sammenlignet med en by som Oslo er utslippene totalt, uten industri, landbruk og fra veitrafikk høye, mens utslipp fra husholdninger ligger lavere. Det er mange forklaringsfaktorer i denne sammenhengen. Høyere antall leiligheter og enkelthusholdninger i byene vil påvirke energibruk (lavere i leiligheter enn hus, høyere i enkelthusholdninger enn for familier pr person). Utslipp fra trafikk blir naturlig lavere i en by med færre biler pr innbygger og bedre utbygde kollektivtrafikktilbud. Dette slår kraftig ut i Oslo. Samtidig er prosessutslipp er lave i Oslo (både fra industri, deponi og landbruk). 1 1 Gruppen andre mobile kilder består av traktorer og motorredskaper (som kan bli av en vis størrelse for en landbrukskommune), anleggsmaskiner, jernbane, småbåter, hageredskaper mv. Utslipp fra disse kildene beregnes i en egen beregningsmodell som SSB har utviklet i samarbeid med SFT. Beregningene er basert på hvilke typer virksomhet som finnes i kommunene, hvor mye drivstoff som selges og sammen med erfaringstall (utslippsfaktorer) foretas utslippsbregningene. Det vil derfor kunne være stor unøyaktighet i tallene på kommunenivå. 10

13 Totale utslipp pr innbygger på landsbasis er svært høye fordi all industri samt olje- og gassvirksomhet er med. Utslipp uten industri ligger imidlertid svært likt med utslipp i Hadelandskommunene. Utslipp fra landbruk er høyere på Hadeland enn for Norge, på grunn av høy andel landbruk. Det er ikke lett å skille lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Det finnes tall for trafikk på noen hovedveier, men utslippstall skiller ikke på dette. Det vil derfor gi stort utslag i en liten kommune om det er mye gjennomgangstrafikk. Dette er tilfelle for Hadelandskommunen, spesielt Lunner. 11

14 3 Energibruk i Gran 3.1 Forbruksstatistikk Tall for energibruk er hentet fra SSB. Nye tall med forbruk for 2006 ble lagt ut i juni 08. Disse tallene inneholder imidlertid bare forbruket av elektrisitet for 2005 og Forbruket for andre energikilder er vist for 1991, 1995 og Hadeland energinett har heller ikke tall for forbruk før 2000 fordelt på kommunene (kun totale tall). Det er derfor presentert grafer både med og uten elektrisitet. Hvis elektrisitetspriser øker vil forbruket av andre energikilder (spesielt olje/parafin og ved) gå opp. Figurer uten elektrisitetsforbruk vil derfor kunne gi et skeivt bilde av forbruket. Figur 5: Energiforbruk i Gran kommune uten elektrisitet, temperaturkorrigert Figuren viser at forbruket økte fra 1991 til 2000 men siden har stabilisert seg. Vi ser også at det er spesielt forbruket i industrien som har økt, sammen med forbruk til veitrafikk. Neste figur viser totalt energiforbruk fra 2000 til

15 Figur 6: Totalt energiforbruk i Gran kommune , temperaturkorrigert Totalt forbruk var stabilt fra 2000 til -06. Fordeling mellom sektorer har også vært tilnærmet stabilt 2. Legg merke til forskjellen i skala på de to figurene over. Figuren under viser fordelingen mellom energikilder. Figur 7: Energikilder i Gran kommune 2006 (temperaturkorrigert) 2 Før 2005 var elektrisitetsforbruket i primærnæringer en del av tjenesteyting. 13

16 Fordelingen er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Figur 8: Energiforbruk pr innbygger 2006 Figuren over viser at totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud/Hurum). Det er derfor også sett på stasjonært forbruk uten industri. Disse tallene ligger også lavere i Hadeland enn for de andre områdene. Forbruk til industri kan altså ikke forklare dette alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Gran kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Stasjonært forbruk er noe høyere. Elektrisitetsforbruk Figuren nedenfor viser hvordan forbruket av elektrisitet fordeler seg på sektorer. 14

17 Figur 9: Elektrisitetsforbruk 2006 fordelt på sektor Forbruk i husholdninger utgjør hoveddelen med hele 51 %. Jordbruk, industri og varehandel er nest største grupper med 8 % hver. Forbruket av elektrisitet har utviklet seg som vist under over de siste 10 årene. 15

18 Figur 10: Utvikling i elektrisitetsforbruk siste 10 år, temperaturkorrigert Forbruket av elektrisitet har variert noe for alle sektorer, men minst for industri (som utgjør en svært liten andel). Forbruk av elektrisitet er til en viss grad avhengig av strømpriser. Dersom prisene er høye vil forbrukere gå over til andre energiformer. For næringsbygg gjelder dette i hovedsak olje (i vannbårne oppvarmingsanlegg). For husholdninger er flere energikilder aktuelle, men mange vil gå over til å benytte mer ved. 3.2 Energisystemet Energiproduksjon, vannkraft og fossile brensler I Gran kommune ligger kraftstasjonen Toverud (6 MW) som utnytter en fallhøyden på 230 meter i Toverudfossen. Midlere årlig egenproduksjon er på 16 GWh og leveres inn på lokalnettet. Elektrisitetsforbruk utover dette må tilføres kommunen. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter (ca 17 GWh) må importeres til kommunen. Energiproduksjon, bioenergi, nær- og fjernvarme Flis benyttes sammen med kornavrens i Hadeland kornsilo og Mølle på Jaren. Årlig mottas ca tonn korn til produksjon av tonn kraftfor. Biobrenselanlegget har en størrelse på 2,9 MW. Total energiproduksjon er ca 1,2 GWh per år. Varmebehovet ved bedriften topper seg i forbindelse med korntørking i august og september. Resten av året benyttes kun en liten del av kapasiteten, så det er derfor planer om å selge varme til andre bedrifter i nærheten. Dersom det bygges fjernvarmenett i Jaren er det mulig å levere ca 2 MW effekt eller ca 5 GWh varme ut på dette nettet. Gran Tre installerte i 1999 et nytt barkfyringsanlegg fra Jarnforsen med en effekt på 2,5 MW. Dette anlegget gir 5-6 GWh energi til tørking av trelast og oppvarming av produksjonslokaler. Miljøvarme VSEB AS og Norske Varmeleveranser har hver for seg søkt konsesjon for fjernvarmeutbygging både i Mohagen Industriområde og Gran sentrum. I desember 2007 ble konsesjon for Mohagen tildelt Miljøvarme VSEB AS og for Gran sentrum tildelt Norske Varmeleveranser. Ingen av områdene vil ha så stor installert effekt at de er pliktige å søke konsesjon, men begge ønsker at kommunen skal fastsette en vedtekt om tilknytningsplikt. Kommunen er innstilt på å gjøre dette, så snart NVE har avgjort begge sine anker på avgjørelsen om konsesjon. I Mohagen tar Miljøvarme VSEB sikte på å etablere et fjernvarmenett for varmeforsyning i hele industriområdet. Beregninger viser at det oppnås størst samfunnsøkonomisk gevinst ved å benytte eksisterende biobrenselfyrt varmesentral, plassert på industriområde til Gran Tre. Installert total effekt på varmesentralen blir ca kw, der det eksisterende bioanleggets effekt er 2500 kw+ eventuell røykgasskondenseringsanlegg. Årlig etterspurt varmebehov er beregnet til 6,2 GWh. I juni 08 ble det lagt fjernvarmerør på Mohagen Øst, for å levere varme til 2 kunder fra fyringssesongen , og i løpet av året opprettes leveranse til ytterligere 3 kunder. I 2010 bygges fjernvarmerør ca 1 km fra Gran Tre, og containerløsningen på Mohagen Øst flyttes til varmesentralen ved Gran Tre. I følge konsesjonssøknaden til Norske Varmeleveranser vil de bygge et fjernvarmeanlegg i Gran sentrum basert på en fyrsentral med en 2,7 MW flisfyringskjel og en spisslast/reservekjel på 5 MW. Årlig etterspurt varmebehov 8 GWh. Høsten 2008 har 16

19 Norske Varmeleveranser startet detaljarbeidet med planleggingen av fjernvarmeanlegget. På Brandbu videregående skole installerte Økovarme AS i 1996 et 200 kw flisfyringsanlegg. Dette leverer ca 0,6 GWh varme til skolen og via nærvarmerør til Gran Idrettshall. Økovarme ble avviklet i 2002 og fyranlegget ble overtatt av Hadeland Energi. På Marka sjukehjem leverer Biovarme Hadeland AS årlig 1,0 GWh varme fra et containerbasert flisfyringsanlegg. Produksjonen her startet høsten Hageland Hadeland har en fyrkjel basert på pellets som leverer varme til hagesenteret. Bioreg Hadeland har oversikt over 20 vedfyringsanlegg, 6 flisfyringsanlegg og 3 halmfyringsanlegg for vannbåren varme på gårder / i eneboliger i Gran. Halmfyringsanleggene er på henholdsvis 150 kw og 350 kw (2 stk) og leverer fra kwh til kwh. Flis- og ved- fyringsanleggene har en effekt på fra 25 kw til 100 kw og leverer til kwh i året. I følge SSB blir det produsert ved i kommunen tilsvarende 61 GWh varmeenergi. I følge Bioreg sine lokale vurderinger er SSB sine tall overvurdert, Bioreg regner at det årlig blir hogd ca fm3 ved som tilsvarer ca 30 GWh bioenergi basert på virke fra skogen i Gran. I følge Energiguiden for Hadeland er det en ressurstilgang på ca 150 GWh energi fra skogsvirke på Hadeland, ca 60 % av dette er knytte til Gran. I følge Energiguiden for Hadeland er det vurdert en varmeenergiressurs fra halm på samlet 16 GWh på Hadeland. Ca 65 % av halmressursen er i Gran kommune. Trelastproduksjonen på Gran Tre gir ca fm 3 med avkapp i året. Dette biproduktet flises videre til ca lm 3 industriflis. Pellets[12] 4 Fremskriving/utvikling For å vurdere hvordan utslipp av klimagasser vil utvikle seg i årene fremover er det sett på tre ulike utviklinger med forutsetninger som vist under. Det er sett på utvikling innenfor stasjonære utslipp, mobile utslipp og prosessutslipp separat (prosentvis vekst/nedgang i hver sektor) og disse er lagt sammen for å vise totale utslipp. Endringsparameteren kan enkelt varieres for å se på ulike utviklinger. 1. Ingen tiltak (business as usual) basert på historisk utvikling (% årlig endring) 3 2. Noen tiltak hva må til for å stabilisere utslippene (oppfylle Kyotoforpliktelser)? 3. Mange tiltak hva må til for å redusere utslippene betydelig? Figuren under viser fremskriving av historisk vekst (alternativ 1). Utslipp fra prosesser har vært stabilt, utslipp fra stasjonær forbrenning har gått svakt ned og utslipp fra mobile kilder har økt betydelig. Dette er likt med det generelle bildet i Norge. I Gran har stasjonære utslipp gått ned med 1,4 % pr år mens prosessutslipp har vært nokså konstant (0,1 % økning pr år) og mobile utslipp har økt med 2 % pr år. 3 Dvs at ingen ytre faktorer som energipriser, beskatning og andre lovverk påvirker forbruksutviklingen. 17

20 Dette vil gi en total økning i utslipp på tonn CO2 ekvivalenter i forhold til utslippene i Det utgjør hele 41 %. Figur 11: Fremskriving av klimagassutslipp i Gran kommune mot 2025 basert på historisk utvikling. Figuren nedenfor viser to alternativer til denne utviklingen, hvor hver sektors utvikling påvirkes ved iverksetting av tiltak i ulik grad. Figur 12: Scenarioer for fremtidige klimagassutslipp i Gran kommune 18

21 For å stabilisere utslippene kan følgende alternativ beskrives (alt. 2): Stasjonære utslipp reduseres med 3 % (dobbelt så mye som det har gjort fra 1991 til nå) Prosessutslipp reduseres med 0,5 % (noe mer enn nedgang til nå) Mobile utslipp øker med bare 0,5 % pr år (istedenfor 2% pr år som det har gjort til nå). For å redusere utslippene med 20 % (mulig overordnet mål 4 ) kan (alt. 3): Stasjonære utslipp reduseres med 5 % pr år Prosessutslipp reduseres med 1,5 % pr år Mobile utslipp reduseres med 1,5 % pr år Formålet er å vise at store tiltak må settes i verk selv for å oppnå stabilisering av utslipp. For å redusere utslippene med 20 % må historisk utvikling endres betydelig. Spesielt utvikling i mobilt forbruk er tungt å påvirke for en kommune, særlig på kort sikt. Andre kombinasjoner av reduksjonsmål er mulig. 4 Klimameldingen: Norge tar på seg forpliktelser som tilvarer 30 % reduksjon av globale utslipp innen 2020, og 20% av dette skal gjøres nasjonalt. 19

22 Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Gran kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008

23 Innhold 1 Innledning Hvorfor være god på bioenergi? Biomasseressurser og potensial i Gran kommune Metode og forutsetninger Skogressurser Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Halm Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Ved Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Pellets Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Biodrivstoff Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Biogass fra husdyrgjødsel Teoretisk og realistisk potensial Skogens betydning for CO 2 binding i Gran kommune Økt bruk av bioenergi betydning for Gran kommune Oppsummering biomasseressurser i Gran kommune

24 1 Innledning I følge Regjeringens strategi for bioenergi skal alle kommuner innen 2010 ha utviklet egen klima- og energiplan. Kommunene på Hadeland (Gran, Lunner og Jevnaker) er i gang med dette arbeidet og i den forbindelse har Energigården blitt engasjert til å utarbeide en status for bruk av bioenergi i hver enkelt kommune, samt peke på potensialet for økt bruk av bioenergi. Dette dokumentet vil inngå som en del av hver enkelt kommunes plan- og strategiarbeid for en økt bruk av fornybar energi i kommunen. 2 Hvorfor være god på bioenergi? Elektrisitet har vært, og er, en betydelig energibærer for både industri og husstander i dette landet. Forbruket av elektrisitet har siden 1991 økt med litt over 1 % i året mens utbygging av produksjonskapasitet har stått tilnærmet stille. Siden over 70 % av Norges varmebehov er basert på elektrisitet som oppvarmingskilde har dette medført at Norge blir mer og mer avhengige av stabile nedbørsmengder for å dekke behovet for elektrisitet. I tillegg er man i perioder avhengig av å importere elektrisitet fra utlandet for å dekke etterspørselen. Vannkraftbasert elektrisitetsproduksjon er en fornybar energikilde. Slik sett er det meste av Norges strømforbruk basert på fornybar energi med unntak av strøm fra gasskraftverk eller importert strøm. En betydelig del av strømproduksjonen i Europa er basert på kullkraftverk, noe som bidrar til betydelig utslipp av CO 2 og andre klimagasser. Samtidig finnes det mange nye fornybare energikilder med stort potensial som fremtidige energibærer. Av disse er bioenergi den energibæreren som har størst potensial på kort sikt i form av at teknologien er velkjent og velprøvd. På lengre sikt finnes mange andre teknologier som hydrogen, alger, etc men disse er i dag kun på forskningsstadiet og det vil ta lang tid før disse er kommersialiserbare. Bioenergi har den fordelen at det er tilgjengelig lokalt (kortreist energi) i form av biomasse fra jordbruk, skogbruk, avfall, osv. Disse ressursene kan utnyttes til å produsere både varme, drivstoff og elektrisitet. Foruten lokal verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser kan bruk av bioenergi også bidra til økt vedlikehold av kulturlandskapet samt bedre utnyttelse av avfall fra enten husholdninger, husdyrproduksjon eller industri. Ved konvertering fra elektrisitets- til biobasert (eller annen fornybar) oppvarming vil man frigjøre en energikilde som med fordel kan eksporteres til Europa for å redusere strømproduksjonen fra kullkraftverk. Globalt sett vil dette kunne ha stor innvirkning på utslipp av klimagasser. Nasjonen Norge, som har betydelige ressurser i form av vannkraftproduksjon, bør her være seg sitt ansvar bevisst og bidra med så mye fornybar energi som mulig. Siden midten av 1980-årene har man lokalt på Hadeland arbeidet langsiktig for økt bruk av bioenergi. Dette arbeidet har resultert i at Hadeland er en av de regionene i Norge som har kommet lengst på bruk av bioenergi, noe som også har gitt Hadelandskommunene status som Grønne Energikommuner med det ansvar dette innebærer. Av den grunn ønsker kommunene å ha spesielt fokus på bioenergi i sine klima- og energiplaner da man har erfart at bioenergi har positive innvirkninger på lokalsamfunnet. Gjennom å få en oversikt over forbruket, og ressurspotensialet for økt bruk av bioenergi, innenfor forsvarlige rammer, ønsker Hadelandskommunene å gi sitt bidrag til et mer fornybart samfunn. 3

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi

Rapport. Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune. Energigården AS Senter for bioenergi Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Lunner kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008 Innhold 1 Innledning... 3 2 Hvorfor være god på bioenergi?... 3 3 Biomasseressurser

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009 JEVNAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 Høringsutkast mars 2009 Informasjon om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplan for energi og klima 2009 2014 er lagt ut til offentlig ettersyn

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket

MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket Gran kommune Adresse Rådhusvegen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Lunner kommune. Klima- og energiplan 2009-2014

Lunner kommune. Klima- og energiplan 2009-2014 Lunner kommune Klima- og energiplan 2009-2014 Temaplan klima og energi Vedtatt av Kommunestyret i Lunner i møte 26.03.09, K-sak 15/09 Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 INTERNASJONALE

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

ENERGI & KLIMAUTREDNING. November 2010. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

ENERGI & KLIMAUTREDNING. November 2010. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen ENERGI & KLIMAUTREDNING November 2010 Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen Konsulent fra Norsk Enøk og Energi: Thea Mørk RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen Forord Energi og klimaplanarbeidet

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

ENERGI & KLIMAPLAN. Vedtatt i kommunestyret 2. desember 2010, sak 129/10. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

ENERGI & KLIMAPLAN. Vedtatt i kommunestyret 2. desember 2010, sak 129/10. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen ENERGI & KLIMAPLAN Vedtatt i kommunestyret 2. desember 2010, sak 129/10 Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen Konsulent fra Norsk Enøk og Energi: Thea Mørk RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klimakuttkampanje i landbruket

Klimakuttkampanje i landbruket Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Bioenergi mer enn fjernvarme

Bioenergi mer enn fjernvarme Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret 02.04.09 i sak 41/09

Vedtatt av kommunestyret 02.04.09 i sak 41/09 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 Vedtatt av kommunestyret 02.04.09 i sak 41/09 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer