Energibruk og klimagassutslipp i Gran kommune

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA VEDLEGG

2

3 Energibruk og klimagassutslipp i Gran kommune Oppdragsgiver : Gran kommune Dato Utført av: Thea Mørk Kontrollert av Oversendelse av rapport. Postboks 4101 Gulskogen, 3005 Drammen Tlf Fax

4 Innhold 1 Bakgrunn Sammendrag Innledning Kildebruk og statstikk CO2-ekvivalenter Klimagasser Utvikling i klimagassutslipp Registrering av direkte utslipp og indirekte utslipp Klimagassutslipp i Gran Energibruk i Gran Forbruksstatistikk Energisystemet Fremskriving/utvikling

5 1 Bakgrunn 1.1 Sammendrag Utslipp av klimagasser i Gran kommune var totalt på tonn CO2 ekvivalenter i Dette utgjør 5,4 tonn/innbygger. Mobile kilder slipper ut mest (58 %) og har økt mest fra Stasjonære kilder utgjør bare 7 % mens prosessutslipp fra industri, deponi og landbruk utgjør hele 34 %. Disse sektorene har vært nokså stabile fra 1991 til Utslippene i Gran ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe. Gran ligger lavere enn Lunner og høyere enn Jevnaker, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. Forbruket av andre energikilder enn elektrisitet økte fra 1991 til 2000 men siden har forbruket stabilisert seg. Det er spesielt forbruket i industrien som har økt, sammen med forbruk til veitrafikk. Totalt forbruk av energi var på 405 GWh i Forbruket har vært nokså stabilt fra 2000 til -06. Det samme gjelder fordeling mellom sektorer. Fordelingen på energikilde er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud), men forbruk til industri kan ikke forklare forskjellene alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Gran kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Stasjonært forbruk er noe høyere. Dersom utviklingen i utslipp fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Gran bli 41 % høyere i 2025 enn de var i Store tiltak må settes i verk for å oppnå stabilisering av utslippene (Kyoto-mål), og for å nå en betydelig reduksjon som for eksempel beskrevet i regjeringens klimaforlik (20 % nasjonalt) må svært omfattende tiltak settes i verk. Det er spesielt mobile kilder som vil slå ut kraftig på utviklingen. Disse er samtidig vanskeligst å påvirke lokalt på kort sikt. 1.2 Innledning Rapporten er laget av Norske Enøk og Energi AS på oppdrag fra de tre Hadelandskommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Rapporten skal legge grunnlaget for en prosess med energi og klimaplan (EKP) i kommunene. En energi og klimaplan skal bidra til å sette energi og klimaspørsmål på den lokale dagsorden og introdusere en metodikk og systematikk i arbeidet med energi og klima. 3

6 Den skal synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon av klimagassutslipp. Faktadelen skal legge grunnlaget for dette. Dataene skal presenteres slik at kommunen kan bruke de til å formulere energi- og klimamål med tilhørende tiltak. Det er lagt vekt på en pedagogisk fremstilling med en stor grad av diagrammer og grafer for å fremstille informasjonen ryddig og kortfattet. Statistikkgrunnlaget er hentet fra SSB og SFT/Miljøstatus, og følger deres oppsett og inndeling. Det er også brukt informasjon fra den lokale energiutredningen. Arbeidsgruppen har bestått av: Navn Kommune E-post Telefon Anders Paulsen Gran Kjersti Andresen Gran Kari-Anne Lunner Steffensen Gorset Asbjørn Moen Jevnaker Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS (NEE) Politikere og administrasjon i kommunen er hovedmålgruppen for rapporten. 1.3 Kildebruk og statstikk Tallene for regionale/kommunale utslipp er hentet fra Tallene viser utslippene av klimagasser for årene 1991, 1995, 2005 og Tall for 1990 eksisterer ikke da denne typen beregninger startet først i Statistikken over utslipp til luft i norske kommuner omfatter utslipp av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. Statistikken omfatter altså bare tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyoto-protokollen. Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i At ikke dekningsgraden er 100 prosent av klimagassene, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner. Et kjennetegn ved ordinære publiseringer av klimagassutslipp fra SSB er at tallene er konsistente med de krav og forpliktelser som ligger i FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Kvaliteten i kommunetallene vil i mange tilfeller være dårligere enn tilsvarende utslippstall for hele landet. Det henger sammen med at man har gode totaltall f.eks. for forbruk av ulike energivarer, mens en har mindre kunnskap om hvordan dette forbruket fordeler seg mellom kommunene eller mellom ulike utslippskilder. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte tallene kan ha mange feilkilder og at de ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte kommune. Feilkildene kan eksempelvis vise påfallende endringer fra år til år for en del (særlig mindre) kommuner. Se vedlegg A og B for mer forklaring til statistikk i rapporten. Gruppering av statistikk SSB/SFT grupperer utslippskildene på følgende måte: 1. Stasjonær forbrenning (dvs forbrenning/energiproduksjon)fra: o Husholdninger 4

7 o o o Annen næring (tjenesteyting, offentlig og privat) Industri (storskala produksjon fra råvarer) Andre kilder 2. Prosessutslipp fra: o o o o Industri (produksjonsprosesser) Landbruk (husdyrhold, jordbearbeiding, gjødsling osv) Deponi (forråtning) Andre kilder 3. Mobile kilder o o o Veitrafikk, oppdelt etter drivstoff (bensin/diesel) og størrelse (tunge/lette kjøretøy) Skip og fiske Andre kilder (herunder transport i landbruket) Samme inndeling er brukt i denne rapporten. 1.4 CO2-ekvivalenter For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til CO2 summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse GWP Bruksområde/kilde Karbondioksid CO2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH4 21 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Hydrofluorkarbon (HFK) N2O 310 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile brensler er en annen kilde. Eks HFK-134a Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon (PFK) PFK-14 (CF 4 ) Produksjon av aluminium og magnesium. Svovelheksafluorid SF Samme som PFK (se over) Kilde: SFT ( aspx) Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at en gass som SF6 vil forårsake ganger så mye oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. 5

8 1.5 Klimagasser De naturlige klimagassene som også er kalt drivhusgasser omfatter vanndamp (H20), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Disse sørger for at middeltemperaturen på jorda er ca. 15 ºC og ikke -18 ºC. De menneskeskapte (antropogene) utslippene av klimagassene CO2, CH4, N2O og fluorholdige gasser medfører en ytterligere oppvarming. Med fluorholdige gasser menes perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF6). Disse stammer først og fremst fra industrielle prosesser og bruk av kjøleanlegg og lignende. 80 prosent av de norske klimagassutslippene er karbondioksid (CO2). Metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige gasser (PFK, HFK og SF6) utgjør henholdsvis 8, 9 og 3 prosent. Konsentrasjonen av CO2 er i dag høyere enn den har vært på år. (Kilde SFT) 1.6 Utvikling i klimagassutslipp Siden 1990 har CO2-utslippene i Norge økt med 25 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen 72 prosent. De samlede norske utslippene av klimagasser (CO2 ekvivalenter) har økt med omtrent 9 prosent, eller 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter siden Mesteparten av denne veksten skjedde i perioden fram til Veksten har hovedsakelig blitt drevet fram av en betydelig oppgang i utslippene fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen og fra veitrafikken, og da særlig fra vare- og godstransport. Industriens utslipp og utslipp fra avfallsdeponi har blitt vesentlig redusert siden 1990, mens utslipp fra resterende kilder er relativt stabile. Norge har i Kyotoprotokollen forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal øke med mer enn én prosent i perioden i forhold til utslippene i Protokollen åpner imidlertid også for at landene som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land. Regjeringens framskrivning viser at utslippene kan vokse til ca. 59 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2010 uten gjennomføring av ytterligere tiltak og virkemidler. I tillegg vil gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad øke utslippene med inntil 2 millioner tonn CO2. I 2005 og 2006 var det en svak nedgang i klimagassutslippene, slik at utslippene i 2006 var tilbake på nivået i Nedgangen skyldtes først og fremst redusert aktivitet i prosessindustrien og olje- og gassvirksomheten. Likevel lå utslippene nesten 8 prosent over utslippene i

9 1.7 Registrering av direkte utslipp og indirekte utslipp Direkte utslipp beregnes innenfor riks- og kommunegrenser. Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) samarbeider om å beregne disse utslippene. Det er utviklet en metode som fordeler utslippene på fylkes- og kommunenivå. Kvaliteten, eller påliteligheten av disse tallene varierer, men tallene vil gjenspeile utviklingen over tid. Det er størst sikkerhet knyttet til de store utslippstallene fra industrien da disse blir innrapportert direkte til SFT. Mer informasjon om datakvaliteten finnes i SSB rapport 2000/54. Utslipp av klimagasser i norske kommuner. Se også vedlegg for mer informasjon. Indirekte utslipp gir ikke utslag på statistikken for Hadeland, men fører likevel til (globale) klimagassutslipp andre steder utenfor kommunenes grenser. Eksempler på dette er import av elektrisitet fra bl.a. kullkraft/gassverk, transport av avfall, kjøp av matvarer, klær, utstyr, biler, osv. som er produsert et annet sted enn i kommunen. Importvarene forårsaker reelle utslipp på produksjonsstedet og i forbindelse med transport fram til forbruker i kommunen. Ferie- og forretningsreiser utenfor kommunen er et annet eksempel på aktiviteter som fører til indirekte utslipp og som ikke registreres. I denne rapporten tas det kun omsyn til direkte utslipp. 7

10 2 Klimagassutslipp i Gran Figur 1: Totale klimagassutslipp i Gran kommune , fordelt på hovedkilder Figuren over viser at hoveddelen av klimagassutslippene i Gran kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt jevnt fra 1991, mens utslipp prosesser har vært stabil og utslipp fra stasjonær forbrenning har gått noe ned. Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 14 % fra 1991 til Dette er en moderat økning sammenlignet med de andre Hadelandskommunene. Av utslippene fra prosesser er landbruket største kilde. Utslippene fra denne sektoren fordeler seg som vist på figuren under. Andre prosessutslipp kommer fra industri og deponi. 8

11 Figur 2: Klimagassutslipp fra landbruket , forelt på type gass (lystgass/metan). Utslippet av lystgass har gått noe ned mens utslipp av metan har økt noe. Legg merke til at skala på figur 1 og 2 ikke er den samme. Økning i metan skyles i hovedsak økt antall husdyr. Utslipp av lystgass skyldes generelt mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet, som omdanner ulike nitrogenforbindelser til lystgass. Gjødsling øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet og stimulerer prosessene som danner lystgass. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til økte utslipp av lystgass. Generelt har visse tiltak som er gjennomført for å redusere avrenning av næringssalter til vann bidratt til å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjelder dels tiltak som begrenser tilførsler av nitrogenforbindelser til jord og dels tiltak som hindrer erosjon og utvasking av nitrogenforbindelser, som for eksempel redusert jordbearbeidelse. Figur 3: Kilder for klimagassutslipp i Gran kommune

12 Figur 3 viser en meir detaljert fordeling av utslippene på kilder. Veitrafikk og landbruk er de største kildene, mens annen mobil forbrenning 1 er den tredje kilden. Stasjonær forbrenning frå husholdninger og næring er 3-4 %, mens andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra landbruk og andre mobile kilder høye, mens utslipp frå industri og deponi er lavt. Figur 4: Utslipp av klimagasser pr innbygger Figur 4 viser utslipp av klimagasser pr innbygger for sammenligning. Utslippene i Gran ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe. Gran ligger lavere enn Lunner og høyere enn Jevnaker, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. Sammenlignet med en by som Oslo er utslippene totalt, uten industri, landbruk og fra veitrafikk høye, mens utslipp fra husholdninger ligger lavere. Det er mange forklaringsfaktorer i denne sammenhengen. Høyere antall leiligheter og enkelthusholdninger i byene vil påvirke energibruk (lavere i leiligheter enn hus, høyere i enkelthusholdninger enn for familier pr person). Utslipp fra trafikk blir naturlig lavere i en by med færre biler pr innbygger og bedre utbygde kollektivtrafikktilbud. Dette slår kraftig ut i Oslo. Samtidig er prosessutslipp er lave i Oslo (både fra industri, deponi og landbruk). 1 1 Gruppen andre mobile kilder består av traktorer og motorredskaper (som kan bli av en vis størrelse for en landbrukskommune), anleggsmaskiner, jernbane, småbåter, hageredskaper mv. Utslipp fra disse kildene beregnes i en egen beregningsmodell som SSB har utviklet i samarbeid med SFT. Beregningene er basert på hvilke typer virksomhet som finnes i kommunene, hvor mye drivstoff som selges og sammen med erfaringstall (utslippsfaktorer) foretas utslippsbregningene. Det vil derfor kunne være stor unøyaktighet i tallene på kommunenivå. 10

13 Totale utslipp pr innbygger på landsbasis er svært høye fordi all industri samt olje- og gassvirksomhet er med. Utslipp uten industri ligger imidlertid svært likt med utslipp i Hadelandskommunene. Utslipp fra landbruk er høyere på Hadeland enn for Norge, på grunn av høy andel landbruk. Det er ikke lett å skille lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Det finnes tall for trafikk på noen hovedveier, men utslippstall skiller ikke på dette. Det vil derfor gi stort utslag i en liten kommune om det er mye gjennomgangstrafikk. Dette er tilfelle for Hadelandskommunen, spesielt Lunner. 11

14 3 Energibruk i Gran 3.1 Forbruksstatistikk Tall for energibruk er hentet fra SSB. Nye tall med forbruk for 2006 ble lagt ut i juni 08. Disse tallene inneholder imidlertid bare forbruket av elektrisitet for 2005 og Forbruket for andre energikilder er vist for 1991, 1995 og Hadeland energinett har heller ikke tall for forbruk før 2000 fordelt på kommunene (kun totale tall). Det er derfor presentert grafer både med og uten elektrisitet. Hvis elektrisitetspriser øker vil forbruket av andre energikilder (spesielt olje/parafin og ved) gå opp. Figurer uten elektrisitetsforbruk vil derfor kunne gi et skeivt bilde av forbruket. Figur 5: Energiforbruk i Gran kommune uten elektrisitet, temperaturkorrigert Figuren viser at forbruket økte fra 1991 til 2000 men siden har stabilisert seg. Vi ser også at det er spesielt forbruket i industrien som har økt, sammen med forbruk til veitrafikk. Neste figur viser totalt energiforbruk fra 2000 til

15 Figur 6: Totalt energiforbruk i Gran kommune , temperaturkorrigert Totalt forbruk var stabilt fra 2000 til -06. Fordeling mellom sektorer har også vært tilnærmet stabilt 2. Legg merke til forskjellen i skala på de to figurene over. Figuren under viser fordelingen mellom energikilder. Figur 7: Energikilder i Gran kommune 2006 (temperaturkorrigert) 2 Før 2005 var elektrisitetsforbruket i primærnæringer en del av tjenesteyting. 13

16 Fordelingen er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Figur 8: Energiforbruk pr innbygger 2006 Figuren over viser at totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud/Hurum). Det er derfor også sett på stasjonært forbruk uten industri. Disse tallene ligger også lavere i Hadeland enn for de andre områdene. Forbruk til industri kan altså ikke forklare dette alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Gran kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Stasjonært forbruk er noe høyere. Elektrisitetsforbruk Figuren nedenfor viser hvordan forbruket av elektrisitet fordeler seg på sektorer. 14

17 Figur 9: Elektrisitetsforbruk 2006 fordelt på sektor Forbruk i husholdninger utgjør hoveddelen med hele 51 %. Jordbruk, industri og varehandel er nest største grupper med 8 % hver. Forbruket av elektrisitet har utviklet seg som vist under over de siste 10 årene. 15

18 Figur 10: Utvikling i elektrisitetsforbruk siste 10 år, temperaturkorrigert Forbruket av elektrisitet har variert noe for alle sektorer, men minst for industri (som utgjør en svært liten andel). Forbruk av elektrisitet er til en viss grad avhengig av strømpriser. Dersom prisene er høye vil forbrukere gå over til andre energiformer. For næringsbygg gjelder dette i hovedsak olje (i vannbårne oppvarmingsanlegg). For husholdninger er flere energikilder aktuelle, men mange vil gå over til å benytte mer ved. 3.2 Energisystemet Energiproduksjon, vannkraft og fossile brensler I Gran kommune ligger kraftstasjonen Toverud (6 MW) som utnytter en fallhøyden på 230 meter i Toverudfossen. Midlere årlig egenproduksjon er på 16 GWh og leveres inn på lokalnettet. Elektrisitetsforbruk utover dette må tilføres kommunen. Alt forbruk av gass og andre petroleumsprodukter (ca 17 GWh) må importeres til kommunen. Energiproduksjon, bioenergi, nær- og fjernvarme Flis benyttes sammen med kornavrens i Hadeland kornsilo og Mølle på Jaren. Årlig mottas ca tonn korn til produksjon av tonn kraftfor. Biobrenselanlegget har en størrelse på 2,9 MW. Total energiproduksjon er ca 1,2 GWh per år. Varmebehovet ved bedriften topper seg i forbindelse med korntørking i august og september. Resten av året benyttes kun en liten del av kapasiteten, så det er derfor planer om å selge varme til andre bedrifter i nærheten. Dersom det bygges fjernvarmenett i Jaren er det mulig å levere ca 2 MW effekt eller ca 5 GWh varme ut på dette nettet. Gran Tre installerte i 1999 et nytt barkfyringsanlegg fra Jarnforsen med en effekt på 2,5 MW. Dette anlegget gir 5-6 GWh energi til tørking av trelast og oppvarming av produksjonslokaler. Miljøvarme VSEB AS og Norske Varmeleveranser har hver for seg søkt konsesjon for fjernvarmeutbygging både i Mohagen Industriområde og Gran sentrum. I desember 2007 ble konsesjon for Mohagen tildelt Miljøvarme VSEB AS og for Gran sentrum tildelt Norske Varmeleveranser. Ingen av områdene vil ha så stor installert effekt at de er pliktige å søke konsesjon, men begge ønsker at kommunen skal fastsette en vedtekt om tilknytningsplikt. Kommunen er innstilt på å gjøre dette, så snart NVE har avgjort begge sine anker på avgjørelsen om konsesjon. I Mohagen tar Miljøvarme VSEB sikte på å etablere et fjernvarmenett for varmeforsyning i hele industriområdet. Beregninger viser at det oppnås størst samfunnsøkonomisk gevinst ved å benytte eksisterende biobrenselfyrt varmesentral, plassert på industriområde til Gran Tre. Installert total effekt på varmesentralen blir ca kw, der det eksisterende bioanleggets effekt er 2500 kw+ eventuell røykgasskondenseringsanlegg. Årlig etterspurt varmebehov er beregnet til 6,2 GWh. I juni 08 ble det lagt fjernvarmerør på Mohagen Øst, for å levere varme til 2 kunder fra fyringssesongen , og i løpet av året opprettes leveranse til ytterligere 3 kunder. I 2010 bygges fjernvarmerør ca 1 km fra Gran Tre, og containerløsningen på Mohagen Øst flyttes til varmesentralen ved Gran Tre. I følge konsesjonssøknaden til Norske Varmeleveranser vil de bygge et fjernvarmeanlegg i Gran sentrum basert på en fyrsentral med en 2,7 MW flisfyringskjel og en spisslast/reservekjel på 5 MW. Årlig etterspurt varmebehov 8 GWh. Høsten 2008 har 16

19 Norske Varmeleveranser startet detaljarbeidet med planleggingen av fjernvarmeanlegget. På Brandbu videregående skole installerte Økovarme AS i 1996 et 200 kw flisfyringsanlegg. Dette leverer ca 0,6 GWh varme til skolen og via nærvarmerør til Gran Idrettshall. Økovarme ble avviklet i 2002 og fyranlegget ble overtatt av Hadeland Energi. På Marka sjukehjem leverer Biovarme Hadeland AS årlig 1,0 GWh varme fra et containerbasert flisfyringsanlegg. Produksjonen her startet høsten Hageland Hadeland har en fyrkjel basert på pellets som leverer varme til hagesenteret. Bioreg Hadeland har oversikt over 20 vedfyringsanlegg, 6 flisfyringsanlegg og 3 halmfyringsanlegg for vannbåren varme på gårder / i eneboliger i Gran. Halmfyringsanleggene er på henholdsvis 150 kw og 350 kw (2 stk) og leverer fra kwh til kwh. Flis- og ved- fyringsanleggene har en effekt på fra 25 kw til 100 kw og leverer til kwh i året. I følge SSB blir det produsert ved i kommunen tilsvarende 61 GWh varmeenergi. I følge Bioreg sine lokale vurderinger er SSB sine tall overvurdert, Bioreg regner at det årlig blir hogd ca fm3 ved som tilsvarer ca 30 GWh bioenergi basert på virke fra skogen i Gran. I følge Energiguiden for Hadeland er det en ressurstilgang på ca 150 GWh energi fra skogsvirke på Hadeland, ca 60 % av dette er knytte til Gran. I følge Energiguiden for Hadeland er det vurdert en varmeenergiressurs fra halm på samlet 16 GWh på Hadeland. Ca 65 % av halmressursen er i Gran kommune. Trelastproduksjonen på Gran Tre gir ca fm 3 med avkapp i året. Dette biproduktet flises videre til ca lm 3 industriflis. Pellets[12] 4 Fremskriving/utvikling For å vurdere hvordan utslipp av klimagasser vil utvikle seg i årene fremover er det sett på tre ulike utviklinger med forutsetninger som vist under. Det er sett på utvikling innenfor stasjonære utslipp, mobile utslipp og prosessutslipp separat (prosentvis vekst/nedgang i hver sektor) og disse er lagt sammen for å vise totale utslipp. Endringsparameteren kan enkelt varieres for å se på ulike utviklinger. 1. Ingen tiltak (business as usual) basert på historisk utvikling (% årlig endring) 3 2. Noen tiltak hva må til for å stabilisere utslippene (oppfylle Kyotoforpliktelser)? 3. Mange tiltak hva må til for å redusere utslippene betydelig? Figuren under viser fremskriving av historisk vekst (alternativ 1). Utslipp fra prosesser har vært stabilt, utslipp fra stasjonær forbrenning har gått svakt ned og utslipp fra mobile kilder har økt betydelig. Dette er likt med det generelle bildet i Norge. I Gran har stasjonære utslipp gått ned med 1,4 % pr år mens prosessutslipp har vært nokså konstant (0,1 % økning pr år) og mobile utslipp har økt med 2 % pr år. 3 Dvs at ingen ytre faktorer som energipriser, beskatning og andre lovverk påvirker forbruksutviklingen. 17

20 Dette vil gi en total økning i utslipp på tonn CO2 ekvivalenter i forhold til utslippene i Det utgjør hele 41 %. Figur 11: Fremskriving av klimagassutslipp i Gran kommune mot 2025 basert på historisk utvikling. Figuren nedenfor viser to alternativer til denne utviklingen, hvor hver sektors utvikling påvirkes ved iverksetting av tiltak i ulik grad. Figur 12: Scenarioer for fremtidige klimagassutslipp i Gran kommune 18

21 For å stabilisere utslippene kan følgende alternativ beskrives (alt. 2): Stasjonære utslipp reduseres med 3 % (dobbelt så mye som det har gjort fra 1991 til nå) Prosessutslipp reduseres med 0,5 % (noe mer enn nedgang til nå) Mobile utslipp øker med bare 0,5 % pr år (istedenfor 2% pr år som det har gjort til nå). For å redusere utslippene med 20 % (mulig overordnet mål 4 ) kan (alt. 3): Stasjonære utslipp reduseres med 5 % pr år Prosessutslipp reduseres med 1,5 % pr år Mobile utslipp reduseres med 1,5 % pr år Formålet er å vise at store tiltak må settes i verk selv for å oppnå stabilisering av utslipp. For å redusere utslippene med 20 % må historisk utvikling endres betydelig. Spesielt utvikling i mobilt forbruk er tungt å påvirke for en kommune, særlig på kort sikt. Andre kombinasjoner av reduksjonsmål er mulig. 4 Klimameldingen: Norge tar på seg forpliktelser som tilvarer 30 % reduksjon av globale utslipp innen 2020, og 20% av dette skal gjøres nasjonalt. 19

22 Rapport Status for bruk og potensial av bioenergi i Gran kommune Energigården AS Senter for bioenergi September 2008

23 Innhold 1 Innledning Hvorfor være god på bioenergi? Biomasseressurser og potensial i Gran kommune Metode og forutsetninger Skogressurser Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Halm Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Ved Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Pellets Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Biodrivstoff Teoretisk potensial Dagens bruk og realistisk potensial Biogass fra husdyrgjødsel Teoretisk og realistisk potensial Skogens betydning for CO 2 binding i Gran kommune Økt bruk av bioenergi betydning for Gran kommune Oppsummering biomasseressurser i Gran kommune

24 1 Innledning I følge Regjeringens strategi for bioenergi skal alle kommuner innen 2010 ha utviklet egen klima- og energiplan. Kommunene på Hadeland (Gran, Lunner og Jevnaker) er i gang med dette arbeidet og i den forbindelse har Energigården blitt engasjert til å utarbeide en status for bruk av bioenergi i hver enkelt kommune, samt peke på potensialet for økt bruk av bioenergi. Dette dokumentet vil inngå som en del av hver enkelt kommunes plan- og strategiarbeid for en økt bruk av fornybar energi i kommunen. 2 Hvorfor være god på bioenergi? Elektrisitet har vært, og er, en betydelig energibærer for både industri og husstander i dette landet. Forbruket av elektrisitet har siden 1991 økt med litt over 1 % i året mens utbygging av produksjonskapasitet har stått tilnærmet stille. Siden over 70 % av Norges varmebehov er basert på elektrisitet som oppvarmingskilde har dette medført at Norge blir mer og mer avhengige av stabile nedbørsmengder for å dekke behovet for elektrisitet. I tillegg er man i perioder avhengig av å importere elektrisitet fra utlandet for å dekke etterspørselen. Vannkraftbasert elektrisitetsproduksjon er en fornybar energikilde. Slik sett er det meste av Norges strømforbruk basert på fornybar energi med unntak av strøm fra gasskraftverk eller importert strøm. En betydelig del av strømproduksjonen i Europa er basert på kullkraftverk, noe som bidrar til betydelig utslipp av CO 2 og andre klimagasser. Samtidig finnes det mange nye fornybare energikilder med stort potensial som fremtidige energibærer. Av disse er bioenergi den energibæreren som har størst potensial på kort sikt i form av at teknologien er velkjent og velprøvd. På lengre sikt finnes mange andre teknologier som hydrogen, alger, etc men disse er i dag kun på forskningsstadiet og det vil ta lang tid før disse er kommersialiserbare. Bioenergi har den fordelen at det er tilgjengelig lokalt (kortreist energi) i form av biomasse fra jordbruk, skogbruk, avfall, osv. Disse ressursene kan utnyttes til å produsere både varme, drivstoff og elektrisitet. Foruten lokal verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser kan bruk av bioenergi også bidra til økt vedlikehold av kulturlandskapet samt bedre utnyttelse av avfall fra enten husholdninger, husdyrproduksjon eller industri. Ved konvertering fra elektrisitets- til biobasert (eller annen fornybar) oppvarming vil man frigjøre en energikilde som med fordel kan eksporteres til Europa for å redusere strømproduksjonen fra kullkraftverk. Globalt sett vil dette kunne ha stor innvirkning på utslipp av klimagasser. Nasjonen Norge, som har betydelige ressurser i form av vannkraftproduksjon, bør her være seg sitt ansvar bevisst og bidra med så mye fornybar energi som mulig. Siden midten av 1980-årene har man lokalt på Hadeland arbeidet langsiktig for økt bruk av bioenergi. Dette arbeidet har resultert i at Hadeland er en av de regionene i Norge som har kommet lengst på bruk av bioenergi, noe som også har gitt Hadelandskommunene status som Grønne Energikommuner med det ansvar dette innebærer. Av den grunn ønsker kommunene å ha spesielt fokus på bioenergi i sine klima- og energiplaner da man har erfart at bioenergi har positive innvirkninger på lokalsamfunnet. Gjennom å få en oversikt over forbruket, og ressurspotensialet for økt bruk av bioenergi, innenfor forsvarlige rammer, ønsker Hadelandskommunene å gi sitt bidrag til et mer fornybart samfunn. 3