Levanger kommune. Forstudie: Fornyelse Organisasjon Økonomi. G o d k j e n t a v p r o s j e k t a n s v a r l i g

Transkript

1 Levanger kmmune Frstudie: Frnyelse 2001 Samfunn Tjenester Organisasjn Øknmi G d k j e n t a v p r s j e k t a n s v a r l i g

2 Innhld 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR FORSTUDIEN BAKGRUNN MÅL FOR FORNYINGSPROSJEKTET MÅL FOR FORSTUDIEN GJENNOMFØRING BEMANNING PROSJEKTMODELL LEVANGER KOMMUNE SOM SAMFUNN KOMMUNE I VEKST KOMPETANSEKOMMUNEN LOKALSAMFUNN MED LEVEKÅRSPROBLEMER SWOT-ANALYSE OPPSUMMERING DE KOMMUNALE TJENESTENE BEHOVSPROFIL SAMMENLIGNING AV NØKKELTALL FRA TJENESTEPRODUKSJONEN UNDERVISNINGSOMRÅDET HELSE- OG SOSIALOMRÅDET KULTUR-, LANDBRUK- OG MILJØOMRÅDET DET KOMMUNALTEKNISKE OMRÅDET KOMMUNENS ORGANISASJON MODELL OG PREMISSER LEDERSKAP MÅL OG STRATEGIER PERSONALLEDELSE RESSURSER PROSESSER BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET SAMFUNNSUTVIKLING RESULTATER OU ` KOMMUNENS ØKONOMI STATUS ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR ØKONOMISK OMSTILLINGSBEHOV OPPSUMMERENDE ANALYSE, UTFORDRINGER OG TILRÅDINGER SAMFUNN KOMMUNALE TJENESTER ORGANISASJON ØKONOMI OPPSUMMERING MÅL FOR FORNYELSESPROSJEKTET MÅL FOR TOTALPROSJEKTET (FORELØPIGE FORSLAG) MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN (FORELØPIGE FORSLAG) VIDERE FRAMDRIFT OG ORGANISERING OVERORDNA FRAMDRIFTSPLAN ORGANISERING RESSURSBEHOV KRITISKE SUKSESSFAKTORER I FORPROSJEKTFASEN

3 Sammendrag Med dette presenteres frstudierapprten fr Levanger kmmunes Frnyelsesprsjekt. Bakgrunnen fr prsjektet er kmmunens vanskelige øknmiske situasjn kmbinert med ønsket m en generell gjennmgang g mdernisering av kmmunens virksmhet. I frbindelse med budsjett 2001 freskrives tiltak sm i sum skal bidra til å bedre balansen i kmmuneøknmien med 20 mill. krner. Frstudien knkluderer med at det et nødvendig å identifisere tiltak med samlet effekt på ytterligere 30 mill. krner. Denne utfrdringen m kstnadseffektivitet i tjenesteprduksjnen er uavhengig av den freliggende, mer akutte øknmisk krisen i Levanger. Det kmmunale inntektssystemet frutsetter at Levanger bare skal bruke 87 krner fr å gi det tjenestetilbudet sm gjennmsnittskmmunen bruker 100 krner til å frambringe. Frnyelsesprsjektet må derfr ta pp i seg t utfrdringer: Hvrdan løse den akutte øknmiske situasjnen Hvrdan etablere en tjenestestruktur g rganisasjn sm permanent klarer å gi gde, frutsigbare g kstnadseffektive tjenester Frstudien anbefaler at frnyelsesarbeidet knsentreres til hele 16 temaer i neste fase: 2 prsjekter sm skal bidra til å avklare kmmunens rlle i frhld til nærings-, blig- g lkalsamfunnsutvikling (samfunnsperspektivet) 8 prsjekter innenfr den kmmunale tjenesteprduksjn inkl. nye strategiske planer fr sentrale mråder sm skle g helse/msrg 4 prsjekter innenfr rganisasjnsperspektivet bla. lederskle, IKT-utvikling g bruk av serviceerklæringer i et nytt styringssystem Ett prsjekt sm skal se på framtidig plitisk styringsstruktur Det siste prsjektet er å samle pp de andre prsjektene innenfr rammene av en øknmisk mstillingsplan g avslutte dette med å utfrme en strategi- g øknmiplan fr Frprsjektfasen freslås gå fram til smmeren 2001 med etterfølgende høring g beslutning innen utgangen av september. Suksessen fr prsjektet videre avhenger av nk ressurser til prsjektet, ljalitet til prsessen, kvalitet i frprsjekteringen g klare, ffensive vedtak ved behandling av frslagene

4 1. Bakgrunn g mål fr frstudien 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål fr Frnyingsprsjektet Levanger kmmune er i en svært alvrlige øknmiske situasjn med 37,2 mill. kr i akkumulert underskudd pr I tillegg mttk kmmunen i mill. kr i frskudd på rammetilskuddet fr 2000, slik at det reelle akkumulerte underskuddet er på 48 mill kr. På denne bakgrunn har Levanger kmmune etablert Frnyingsprsjektet. Fylkesmannen har bidratt med øknmiske midler til å innhente ekstern bistand til gjennmføringen. KPMG er valgt sm ekstern samarbeidspartner i første mgang fr gjennmføring av en frstudie. Kmmunestyret har vedtatt følgende Hvedmål g Delmål fr arbeidet: HOVEDMÅL fr arbeidet: Kmmunen gjenvinner øknmisk handlefrihet Levanger kmmune skal framstå sm så attraktiv å b i at vi har tilstrekkelig vekst i flketallet til å bidra til stabilt beflkningstall fr Nrd-Trøndelag Innbyggerne i Levanger ppfatter at de br i en kmmune, g de ansatte at de arbeider i en kmmune. DELMÅL: Tilpasse kmmunal prduksjn til tilgjengelige ressurser. Priritere tjenestetilbudet gjennm knkretisering av kmmuneplanen. Kmmuneplanens handlingsplan frankres i øknmiplanen. (Sammenheng mellm kmmuneplanens langsiktige g krtsiktige del). Effektivisering av tjenestene. Mer tjeneste fr pengene. Avklare tjenestenivå g utarbeide serviceerklæringer fr våre tjenester til kunden (eksternt først g fremst, men gså internt i administrasjnen g mt plitikerne). Kmmunen skal framstå sm en attraktiv arbeidsgiver fr gdt kvalifisert arbeidskraft Avklare grensene mellm frvaltning g prduksjn, g mellm plitikk g administrasjn 1.3 Mål fr frstudien Frstudien skal bidra til å avklare g sette fkus fr frnyelsesprsjektet hvilke mråder det blir viktig å jbbe med fr å nå målene sm er satt fr ttalprsjektet. Fr å få til dette skal frstudien: Gjennmføre en SWOT-analyse fr derfra å kunne identifisere kmmunens viktigste utfrdringer sm samfunn. Gjennmføre en SWOT-analyse fr derfra å kunne identifisere kmmunens viktigste utfrdringer sm tjenesteleverandør. I - 4 -

5 1.4 Gjennmføring denne inngår en sammenligning av tjenestenivå g kstnader basert bla. på KOSTRA-data Gjennmføre en SWOT-analyse fr derfra å kunne identifisere kmmunens viktigste utfrdringer sm rganisasjn Freta en kvalitetssikring av den øknmiske situasjnen i kmmunen med sikte på å knkretisere et øknmisk mstillingsbehv Ytterligere klargjøring g knkretisering av målene fr frnyingsprsessen Gjennmgang g vurdering av bidrag g aktualitet knyttet til andre prsjekter sm er i gang Bidra til ytterligere frankring, infrmasjn g mbilisering i frnyingsarbeidet Utarbeide en sluttrapprt sm gir grunnlag fr valg av frbedringsmråder sm skal underlegges en nærmere frprsjektering Vurdere m nen frbedringsmråder/-tiltak kan gjennmføres sm strakstiltak direkte i linjerganisasjnen uten videre planlegging (quick-wins) Levere rammer g prblemstillinger til arbeidet med Strategi- g øknmiplan Frstudien har vært rganisert sm et prsjekt med kmmunestyret sm ppdragsgiver, rådmannen sm prsjektansvarlig g KPMG sm prsjektleder: Oppdragsgiver: Kmmunestyret Styringsgruppe: Frmannskap Kmiteledere Prsjektansvarlig: Ola Stene, rådmann Prsjektgruppe: Rådmannens ledergruppe 4 hvedtillitsvalgte Prsjektleder: Oddbjørn Vassli, KPMG Prsjektsekretær: Eva K. Lian Prsjektressurser: KPMG Levanger kmmune Fylkesmannen - 5 -

6 1.5 Bemanning Oppdragsgiver Prsjektansvarlig - PA Styringsgruppe SG Prsjektleder - PL Prsjektsekretær - PS Prsjektgruppe - PG Levanger kmmunestyre Rådmann Ola Stene Odd Thraning, DNA, Ordfører Hans Heieraas, SP, Varardfører Gunnar L. Myhr, H, Frmannskapsmedlem Gerd Haugberg, H, Frmannskapsmedlem Gudny Rnglan, KRF, Frmannskapsmedlem Svein Erik Musum, FRP, Frmannskapsmedlem Jarle Haugan, V, Frmannskapsmedlem Wenche Sundal, DNA, Frmannskapsmedlem Nils Åge Aune, DNA, Frmannskapsmedlem Trude Nøst, SP, Frmannskapsmedlem Steinar Svendgård, SP, Frmannskapsmedlem Sigurd Ingvaldsen, SV, Frmannskapsmedlem Gerd Marit Svendsen, SV,Frmannskapsmedlem Martin Stavrum, SP, Kmiteleder KLM, Arne Slem, SP, Kmiteleder HSO Edvard Øfsti, kmiteleder UVK Sigvard Gilstad, kmiteleder TKO Oddvar Lynum, Søndre Innherred Revisjnsdistrikt (bservatør) Oddbjørn Vassli, KPMG. I tillegg har Kurt Orre, Jan Mathisen g Øyvind Sørensen deltatt fra KPMG. Eva K. Lian, infrmasjnsleder Meier Hallan, øknmisjef Hans-Jakb Krabseth, sklesjef Ingvar Rlstad HSO-sjef Øystein Lunnan, etatssjef KLMN Alf Birger Haugnes, teknisk sjef Berit Lyngen, hvedtillitsvalgt NKF Steinunn Indgaard, hvedtillitsvalgt NL Tve Randi Olsen, hvedtillitsvalgt NHS Håvard Heistad, hvedtillitsvalgt, NIF Stein-Arne Andreassen, fylkesmannen 1.6 Prsjektmdell Frnyelsesarbeidet i Levanger er delt inn i fem faser: - 6 -

7 Linje - rganisasjn Prsjektrganisasjn Omstillingsprsjektets 5 faser Frstudie Frprsjekt Hvedprsjekt 1 Behv, idè frankring 5 Evaluering Drift 1. Fase 1 fregikk våren 2000 i frbindelse med initiering g definisjn av frnyelsesprsjektet. 2. Frstudien sm dette dkumentet innehlder - tar sikte på å identifisere de viktigste frnyingsmrådene i kmmunen. 3. Etter at frstudien har fått sin rganisatriske behandling, starter frprsjektfasen. Der blir de valgte frbedrings-, frnyings- g utviklingsmrådene underlagt en detaljert frprsjektering dvs. løsningene blir utredet g knkretisert. 4. Også frprsjektene underlegges en frmell behandling/gdkjenning før iverksetting/gjennmføring i fase 4 (fra høsten 2001 g utver). 5. Frnyingsarbeidet avsluttes med en sluttevaluering - sm dels vurderer resultatene av arbeidet sett i frhld til målene sm ble satt innledningsvis - dels identifiserer nye frbedringsmråder m det må tas tak i (kntinuerlig frbedring).evalueringen kan skje fr eksempel ved årsskiftet slutten av

8 2. Levanger kmmune sm samfunn 2.1 Kmmune i vekst En av de mest brukte indikatrene fr å måle et samfunns status g livskraft, er å se på beflkningsutviklingen. Er den psitiv tyder det på gd trivsel, tilrettelegging g attraktive sysselsettingsmuligheter. Nedenfr er beflkningsutviklingen i siste 4-årsperide vist fr Levanger samt nen andre kmmuner: Beflkningsutvikling ,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 Levanger Verdal Stjørdal Steinkjer Nrd- Trøndelag Landet 2.2 Kmpetansekmmunen Tabellen viser en beflkningsvekst fr Levanger kmmune på gjennmsnittlig 0,2 % pr. år. Veksten er større enn fylket sm helhet sm i periden hadde en negativ beflkningsutvikling (-0,1 %). Målt mt beflkningsutviklingen ttalt fr landet (0,5 % vekst pr år), har ikke Levanger klart å få tak i sin del av veksten. Beflkningsprgnsene viser en antatt vekst fr Levanger framver på ca. 0,5 % pr, år sm skal gi ca innbyggere i Spørsmålet blir m denne veksten kmmer av seg sjøl eller m Levanger må ta spesielle grep fr å ivareta rllen sm vekstkmmune slik både kmmuneplan g fylkesplanen frutsetter. I 1999 gikk faktisk flketallet tilbake i Levanger vesentlig på grunn av nett utflytting. En av de viktigste frutsetningene fr vekst g utvikling framver, er kmpetanse. Selv m kmpetanse er ne mer enn frmell utdannelse, viser figuren nedenfr at Levanger har et gdt utgangspunkt. 22,6 % av beflkningen ver 16 år hadde universitets- eller høgskleutdanning i Levanger i Dette er faktisk 1 prsentpeng mer enn landsgjennmsnittet

9 Andel med universitets- g høkskle i prsent av beflkningen Levanger Stjørdal Verdal Steinkjer Nrd- Trøndelag Landet 2.3 Lkalsamfunn med levekårsprblemer Behvet fr ffentlige tjenester henger nært sammen med nen sentrale ssiale kjennetegn i samfunnet. Hvert år utarbeides en indeks fr levekårsprblemer basert på infrmasjn fra styrings- g infrmasjnshjulet fr helse-g ssialtjenesten i kmmunene: Levekårsindeks Levanger Stjørdal Verdal Steinkjer Nrd- Trøndelag Landet 2.4 SWOT-analyse En levekårsindeks på 7,1 fr Levanger betyr at Levanger tilhører de 30 % av kmmunene sm i frhld til denne indeksen har flest levekårsprblemer. Levanger har særlig stre utslag på delindeksene fr attføringspenger, vld, arbeidsledige g vergangsstønad. Flkevalgte, ledere g tillitsvalgte har bidratt til å utarbeide en analyse ver styrke-svakhet, trusler-muligheter (SWOT) fr Levangersamfunnet. De viktigste elementene gjengis nedenfr: - 9 -

10 2.5 Oppsummering Styrke Beliggenhet Organisasjnsliv Næringsgrunnlag - arbeidsplasser Størrelse Utdanningstilbud Svakhet Negativ fkusering g utrygghet pga. dårlig kmmuneøknmi Manglende tilrettelegging fr næringsutvikling Usikre rammevilkår fr mye av næringslivet Dårlig ungdmstilbud Økende rusprblematikk Muligheter Kmmunaløknmiske handlefrihet Næringsutvikling Battraktivitet Kunnskapsbyen Samspill med rganisasjnslivet Trusler Manglende tydelig g verrdna plitikk Resignasjn g distansering Manglende endringsvilje Endra rammevilkår fr næringslivet Levanger er et samfunn mt stre muligheter g utfrdringer. I en kmbinasjn av beliggenhet, størrelse g næringsliv ligger frhldene gdt til rette fr at Levanger kan bli en av mtrene i Trøndelag i aksen Trndheim-Steinkjer. Men det er ikke gitt at denne utviklingen kmmer rekende på en fjøl av seg sjøl. Utviklingen framver gir større g raskere mstillinger. Næringslivet glbaliseres, flk g spesielt ungdmmen er mer mbile i sitt bsettingsmønster g glbale i sitt verdigrunnlag. De fleste kmmuner står fran t samfunnsmessige utfrdringer: Tilrettelegge fr utvikling av attraktive g spennende arbeidsplasser/næringsliv i egen kmmunen eller reginale arbeidsmarked Utvikle battraktivitet fr nøkkelgrupper i beflkningen sm bidrar til at flk velger fr eksempel Levanger sm bsted uavhengig av m arbeidsplassen er innenfr eller utenfr kmmunen Fr å takle disse utfrdringene, må kmmunen bla. : Være knkurransedyktig, frutsigbar g attraktiv når det gjelder de kmmunale basistjenestene bla. skle/barnehage Utvikle spennende kulturtilbud g bmiljøer Ha ressurser (penger g kmpetanse) til å samhandle med næringslivet i reginen Alle disse utfrdringene frutsetter kmmunaløknmisk handlefrihet

11 3. De kmmunale tjenestene 3.1 Behvsprfil Kmmuner er til fr å dekke behv hs beflkningen g i lkalsamfunnet sm markedet ikke autmatisk tar seg av på en tilfredsstillende måte. Men det er en lang å krevende veg å msette kmmunebudsjettets halve milliard til tjenester sm dekker innbyggernes primære behv g frventninger til kmmunen: Kmmuners verdikjede Penger Organisering Innsatsfaktrer Innbyggernes behv Prsesser Tjenester Effekt av tjenestene Gjennm det kmmunale inntektssystemet er det utviklet nøkler fr å beregne de ulike lkalsamfunns behv fr kmmunale tjenester g dermed behv fr statlige verføringer. Nedenfr framstilles behvsprfilen fr Levanger sammenlignet med landet fr øvrig (gjennmsnittet fr landet = 1): Behvsprfil beflkningsstruktur 1,1 Innbyggere 0-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere ,9 Når beflkningsstrukturen står så sentralt i behvsprfilen, skyldes dette at det kmmunale tjenestetilbudet er sterkt rettet inn mt å dekke behvet hs enkelte alderstrinn fr eksempel barn i sklepliktig alder

12 Skilte/separerte år Arbeidsledige år Dødelighet Ikke-gifte ver 67 år Innvandrere Beregnet reisetid Bsatt spredt Utviklingshemma under 16 år Utviklingshemma ver 16 år Behvsprfilene basert på beflkningens aldersstruktur i Levanger viser t ting: Levanger har flere barn i førskle- g grunnsklealder enn landet fr øvrig g får tilført ressurser fr å kunne bruke relativt mer på denne målgruppen enn kmmuner flest Samtidig har gså Levanger flere eldre eldre (80+) slik at det heller ikke er urimelig at denne målgruppen tilføres mer ressurser enn fr gjennmsnittskmmunen Behvsprfil andre faktrer 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Fr de andre behvsfaktrene er utslagene større en fr beflkningsfaktrene. Særlig er det grunn til å legge merke til det stre innslaget av psykisk uviklingshemma i Levanger sm vil måtte kreve betydelig mer ressursinnsats enn i kmmuner flest. Ttalt er Levangers behvsindeks utregnet til 1,04 (landet har 1,0). Nrd-Trøndelag fylke har en behvsindeks på 1,08. (Kilde: KRD) Dette vil si at Levanger har en beflkning sm nrmalt vil kreve mer kmmunale tjenester enn fr gjennmsnittet av kmmunene. Sm vi skal se senere under øknmikapitlet skal denne behvsprfilen kmbineres med et av landets svakeste inntektsgrunnlag. 3.2 Sammenligning av nøkkeltall fra tjenesteprduksjnen I den senere tid har det blitt økende interesse fr å sammenligne ulike typer nøkkeltall kmmunene i mellm. Gjennm den statlig initierte KOSTRA-rapprteringen er tilfanget av data økt, selv m det er ulike meninger m kvaliteten av dataene g hva slags knklusjner sm kan trekkes ut av de. Nedenfr presenteres en rekke slike sammenlignende tjenestedata fr Levanger kmmune. Levanger kmmune sammenlignes med et utvalg av kmmuner i henhld til SSBs kmmuneinndeling basert på kmmunestørrelse (flketall) g budne kstnader sm uttrykk fr utgiftsbehv fr å innfri minstestandarder

13 3.3 Undervisningsmrådet Sammenlignende analyse De kmmunene sm inngår i sammenligningsgruppen (g sm det i 1991 var KOSTRA-tall fr), er: Rakkestad, Nes, Eidsvll, Nrd- Odal, Trysil, Søndre Land, Nrdre Land, Hlmestrand, Eigersund, Odda, Luster, Glppen, Stryn, Bjugn, Orkdal, Hammerfest g Alta. Levanger klassifiseres sm Mellmstr kmmune med middels bundne kstnader pr. innbygger. Det er mulig at Levanger i stedet burde vært plassert i gruppe 6 Kmmuner med lave budne kstnader pr. innbygger dersm utgiftsnivået i kmmunen har vært i balanse med inntektene (her ligger bla. Stjørdal) I så fall ville sammenligningskmmunene hatt gjennmsnittlig lavere inntekter g dermed gså gjennmgående lavere utgiftsnivå på de ulike tjenestene. KOSTRA-tallene viser i hvedsak tre typer nøkkeltall Priritering dvs. hvr str andel av nettdriftsutgiftene går til frmålet i Levanger i høve til sammenligningskmmunene. Dekningsgrad dvs. hvr str andel av målgruppen mttar tjenestene fr eksempel barnehageplass Prduktivitet dvs. hvr rasjnell er Levangers tjenesteprduksjn ftest målt sm enhetskstnad dvs. kstnad pr. bruker Når vi nedenfr sammenligner styringsdata fr Levangers tjenestetilbud med de 18 sammenligningskmmunene, er det viktig å være klar ver at Levanger ut fra freliggende øknmiske situasjn ikke kan bruke like mye penger på de ulike tjenestene i sum sm sammenligningskmmunene. Et relevant utgangspunkt fr studier av tallene er: Med hvr mye lavere ressursbruk enn sammenligningsgruppen klarer Levanger å få til et tilfredsstillende tjenestetilbud? Fr undervisningsmrådet er sammenlignende nøkkeltall hentet fra KOSTRA-analysen tilrettelagt av Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag. Grunnskle Levanger Sml.gruppe Utgifter pr. elev Gj.snittlig klassestørrelse Gj.snittlig elevantall pr. skle Minstetimetall pr. klasse Skleskyss pr. elev Utg. lkaler pr. elev SFO-dekningsgrad 0,32 0,37 SFO-utgifter pr. bruker Fr mer utfyllende data vises til dette dkumentet. De viktigste funnene er: Levanger bruker m lag 3000 krner mindre pr. elev i grunnsklen en sammenlignbare kmmuner

14 Kmmunen har m lag samme sklestruktur sm sammenligningskmmunene 17 mt 18 elever pr. klasse 152 mt 162 elever pr. skle En viktig frklaringsfaktr på Levangers lave ressursbruk er et lavere minstetimetall pr. klasse enn sammenligningskmmunene. Levanger har lavere skleskysskstnader pr. elev g lavere utgifter til sklelkaler Bruttutgiftene pr. SFO plass er litt høyere enn sammenligningskmmunene. Dekningsgraden er lavere. Tilsvarende analyse er gjrt fr barnehagemrådet: Barnehage Levanger Sml.gruppe Utgifter pr. barn 0-5 år Andel brukere ttalt 0,54 0,53 Andel i kmmunale tilbud 0,25 0,4 Utgifter pr. bruker Antall barn pr. vksen 9,8 8, SWOT-analyse Levanger har vesentlig lavere (1.700 kr) nettutgift pr. føresklebarn enn sammenligningskmmunene Barnehagedekningen er sm fr sammenligningskmmunene, men med et vesentlig større innslag av private barnehager Kstnadene pr. bruker i kmmunale barnehager er nærmere krner lavere enn kmmunene i sammenligningsgruppen sm bla. skyldes flere barn pr. vksen Flkevalgte, ledere g tillitsvalgte har bidratt til å utarbeide en analyse ver styrke-svakhet, trusler-muligheter (SWOT) fr undervisningsmrådet i Levanger: Styrke Høy kmpetanse hs medarbeiderne Nærhet til HINT Engasjerte freldre IKT-satsingen Pedaggisk endringsvilje Svakhet Sprik mellm mål g midler (les: ressurser) Struktur Ulik frelderbetaling Hldninger-ljalitet Kjønn/alder pedaggisk persnale Muligheter Å få sammenheng mellm mål g midler Brukermedvirkning Pedaggisk utviklingsarbeid Nye prfesjner inn Strukturendringer Trusler Frringelse av kvalitet Manglende langsiktige vedtak Ur blant ansatte dårlig rekruttering Misnøye blant freldre private løsninger

15 3.3.3 Oppsummering 3.4 Helse- g ssialmrådet Med en relativt høgt antall barn g unge, må det frventes at utgiftene til barnehager g skler tar en frhldsvis str del av ttalbudsjettet i Levanger. Samtidig utgjør tilbudet til denne målgruppene en av de viktigste faktrene fr trivsel g bsettingsattraktivitet. Det er ikke grunnlag fr å si at Levanger har en dyr barnehage- g sklesektr. Kmmunens nettutgifter (les: priritering) til dette mrådet er vesentlig lavere enn fr kmmunene i sammenligningsgruppen. Når det samtidig ikke er hldepunkter fr at Levanger har en mer effektiv tjenestestruktur enn sammenligningskmmunene, blir knklusjnen at sklene g barnehagene i Levanger har mindre ressurser til dispsisjn pr. barn enn i andre sammenlignbare kmmuner. Om dette gir seg utslag i et tilsvarende dårligere pplevd tilbud, finnes det ikke datagrunnlag m. Disse styringsdata bygger på 1999-tallene slik at endringer i sklestrukturen sm er gjennmført fra ikke inngår. Så lenge denne strukturgevinsten skal tas ut fra sklen, er det grunn til å tr at bildet fr 2000 er frsterket når det gjelder Levangers svake priritering av særlig sklemrådet. Lave utgifter sammen med en middels hensiktsmessig struktur, gir lett utslag i et fattigslig tilbud med manglende vedlikehld av bygninger, lite til sklemateriell g minimumstilbud når det undervisningstimer (sklen) g vksne pr. barn (barnehagen). Med Levangers øknmiske utgangspunkt betyr dette likevel ikke at sklen kan unntas fra kravet m økt kstnadseffektivitet. I den situasjn Levanger kmmune befinner seg i øknmisk, er det på krt g mellmlang sikt vanskelig å se fr seg en økt tilførsel av penger til barn/unge-mrådet. Løsningen blir derfr å jbbe med prduktivitetstiltak bla. gjennm å ptimalisere skle- g barnehagestrukturen. En vesentlig del av disse øknmiske strukturgevinstene er det ønskelig frbli i sektren fr å gi det øknmiske grunnlaget fr styrking av kvaliteten i tilbudet Sammenlignende analyse Helsetjenesten Levanger Sml.gruppe Utgifter pr. innbygger Legeårsverk pr innb. 0,77 1,1 Helsesøst.årsv. pr barn 4,2 4,2 Fysit. årsverk pr innb 0,67 0,77 Kmmunens nettutgifter til helse ligger relativt lavt i Levanger. Dette skyldes relativt få leger g fysiterapeuter pr innbyggere Ssialtjenesten Levanger Sml.gruppe Utgifter pr. innbygger Andel innbygg. med ss.hjelp 4,45 3,97

16 Levanger har relativt høye utgifter til ssialtjenesten. En dypere analyse viser at dette skyldes lengden på hvert stønadstilfelle g utgifter pr. måned sm utbetales. Andelen klienter med ssialhjelp sm hvedinntekt ser ut til å være svært høyt. Andelen av beflkningen sm mttar ssialhjelp er imidlertid ikke særlig større enn det sm er vanlig. Legger en landsgjennmsnittet til grunn, utgjør merutgiften til dette frmålet ca. 3 mill. kr. Fr barneverntjenestene ligger nettutgiftene betydelig under sammenligningskmmunene gså andel barn i tiltak er lavere: Barneverntjenesten Levanger Sml.gruppe Utgifter pr. barn 0-17 år Andel barn med tiltak 2,85 3,06 Det stre mrådet innenfr helse- g ssialmrådet, er msrgstjenestene: Omsrgstjenestene Levanger Sml.gruppe Utgift pr. innbygger Utgift pr. innbygger Brukere pr.årsv. i hjemmetj. 2,53 4,14 Bebere pr. årsv. i institusjn 1,05 1,08 Innbyggere 80+ med hjemmetj. 35 % 43 % Innbyggere 80+ i institusjn. 14 % 16 % Andel utv.hemma i beflkningen 6,50 % 4,90 % Nett driftsutgifter til msrgstjenestene i Levanger ligger vesentlig under landsgjennmsnittet regnet pr. innbygger. Tar vi derimt hensyn til at kmmunen har en relativt ung beflkning, ser vi at bildet blir ne mer nyansert selv m det frtsatt er betydelig frskjell mellm Levanger g landssnittet. Mens Levanger brukte kr pr. innbygger ver 67 år til msrgstjenester, lå landssnittet på kr Siden kmmunen har lavere inntekter pr. innbygger samlet sett, er det ikke unaturlig at dette slår ut med lavere kstnader på msrgssektren. Både andelen av de eldre 80 år sm mttar hjemmetjenester g sm mttar institusjnsplasser, lå lavere enn landsnittet ved årsskiftet 1999/2000. Vi ser at antall bebere pr. årsverk i institusjn er mtrent sm fr gjennmsnittet i landet under ett,, mens antall brukere pr. årsverk i hjemmetjenestene ligger svært lavt. Det siste tallet kan være ne påvirket av antallet brukere av hjemmetjenestene sm er psykisk utviklingshemmet er relativt høyt. Underlagstallene viser at 53 % av de utviklingshemmede br fr selv. Med Levangers høye andel av utviklingshemmede betyr dette at relativt mange i denne gruppen får tjenester fra hjemmetjenestene. Materialet så langt gir ikke grunnlag fr å knkludere med at hjemmetjenestene har lav prduktivitet

17 3.4.2 SWOT-analyse Flkevalgte, ledere g tillitsvalgte har bidratt til å utarbeide en analyse ver styrke-svakhet, trusler-muligheter (SWOT) fr helseg ssialmrådet i Levanger. De viktigste elementene gjengis nedenfr: Styrke Dyktig ledelse g medarbeidere med gd kmpetanse Ståpåvilje g ljalitet Delegasjn - desentralisering Frbyggende arbeid Legetjenesten Svakhet Fr høyt/lite avklart frventningsnivå Gammelkmmunesyndrmet tar ikke ut strdriftsfrdeler Sktt mellm prfesjnsgrupper Manglende brukermedvirkning Mangler infrmasjn m kvalitet g prduktivitet Muligheter Bedre brukermedvirkning Bedre målstyring Mindre resultatenheter Effektivisering av drift g egenadm. Økt ekstern samarbeid (inkl. interkmmunalt) Trusler Ensidig fkus på øknmi mister visjnene Persnellflukt Endringskulturen sviker rg. går i vranglås Økt behv pga. samfunnsutviklingen Uheldige g fkuserte enkeltsaker setter dagsrden Oppsummering 30 % av Levanger kmmunens nett driftsutgifter går til helse- g ssialmrådet. Dette er litt mindre enn fr sammenligningskmmunene. Med bakgrunn i sammenligning av KOSTRA-nøkkeltallene, synes ssialtjenestene å ligge relativt høyt i ressursfrbruk. Antall brukere pr. årsverk i hjemmetjenestene synes lavt, men kan trlig frklares med at antall utviklingshemmede sm får ytelser fra hjemmetjenestene, er høyt. Dette må sees på nærmere. På de andre tjenestemrådene er det vanskelig å se at datagrunnlaget peker på mråder sm skiller seg ut sm spesielt kstnadskrevende. Det mest åpenbare prblem fr Levanger kmmune er at kmmunen ikke har et planverk på helse- g ssialsektren sm samsvarer med den øknmiske situasjnen kmmunen er i. Mer knkret gir dette seg utslag i : Det mangler en grunnleggende versikt ver de samlede øknmiske knsekvensene av vedtak sm er gjrt

18 Planene sm har vært utarbeidet de seinere årene har frutsatt frtsatt øknmisk vekst sm svar på de utfrdringene sm kmmunen har i sektren. På grunn av manglende øknmisk frankring, har planene blitt liggende i skrivebrdskuffen. Dette svekker tilliten til kmmunens evne til å pptre planmessig g frutsigbar. Planene har fr krt tidsperspektiv. Med lengre tidsperspektiv blir strategiske utfrdringer mer tydelige, g de krtsiktige planene mer realistiske Med de øknmiske perspektivene kmmunen står fran, bør de viktigste planene innenfr helse- g msrgsmrådet gjennmgås på nytt. 3.5 Kultur-, landbruk- g miljømrådet Sammenlignende analyse Dette er et allsidig sammensatt mråde sm det dels finner lite relevante sammenligningsdata fr. Hele mrådet utgjør en liten andel av Levanger kmmunens nettutgifter. Levanger har til dels høy prfil innenfr disse mrådene: Nrges fjerde største landbrukskmmune Nrske Skg ASA Kmmende gasskraftverk Knutepunkt-kmmunen innenfr kulturfrmidling HELKUL Kultur g miljø Levanger Sml.gruppe Utgift kultur pr,innb Utgift naturfrv./friluftsliv SWOT-analyse Når det gjelder ressursinnsats viser det seg at kulturmrådet har lav priritet i Levanger i frhld til gjennmsnittskmmunene. Tilsvarende bruker Levanger mer til naturfrvaltning g friluftsliv (dette gjaldt i 1999 etter den tid er ressursinnsatsen gså redusert innenfr dette mrådet). Flkevalgte, ledere g tillitsvalgte har bidratt til å utarbeide en analyse ver styrke-svakhet, trusler-muligheter (SWOT) fr mrådet. De viktigste elementene gjengis nedenfr: Styrke Faglig styrke innenfr landbruk Gdt utbygde idrettsanlegg HELKUL kultur sm instrument sammen Muligheter Omstilling i landbruket Miljøfrskning bruk av fjernvarme Frivillig barne- /ungdmsarbeid Samarbeid med

19 med andre Eget kulturhus - Festiviteten næringsliv m.fl. Kultur sm identitetsbærer Svakhet Assrtert etat uklare sammenhenger g ansvar/rller Knappe ressurser fr prsjektrientert Uklar prfil g priritering Lite tilskudd til lag/freninger Bibliteklkaler Trusler Tradisjnelle tenking i landbruket - tilbakgang Manglende øk-nmisk handlefrihet bare lvpålagte ppg. Siste dugnadsgenerasjnen Levanger mindre attraktivt fr studenter Manglende pririteringer - vedtaksvegring Oppsummering Levanger har mye å frsvare g utvikle innenfr kulturmrådet i den øknmiske mstillingsperiden sm kmmunen går inn i. Mye tyder på at større del av kulturarbeidet må skje i et samspill mellm kmmune, prfesjnelle aktører g det frivillige kulturlivet. Flere uttrykker ur knyttet til utviklingen i ungdmsmiljøene bla. rus g vld. Innsatsen her framstår sm lav g lite krdinert. Samtidig seiler nye miljømessige utfrdringer pp i samband med gasskraftverket sm både kan gi negativ miljøprfil g psitive miljømessige effekter (bla. fjernvarme). Landbruket er i mstilling sm følge av glbal markedstilpasninger g mlegging av den statlige landbruksplitikken. Det er lite avklart m kmmunen har nen rlle i dette arbeidet. Næringsarbeidet i kmmunen knyttes nå nært pp til arbeidet med ny Strategisk næringsplan g styrking av Levanger Næringsselskap sm kmmunens viktigste instrument i dette arbeidet. 3.6 Det kmmunaltekniske mrådet Sammenlignende analyse Kmmunalteknikk Levanger Sml.gruppe Nettutg. Samferdsel pr. innb Br.utg. pr. km. veg Ressursinns. Vann pr. innb Ressursinns. avløp pr. innb Finansiell dekn-grad vann Finansiell dekn-grad avløp Området mfatter sentrale tjenester sm veger, vannfrsyning, avløp, avfallshåndtering, fysisk planlegging g byggesaksbehandling, kmmunal eiendmsfrvaltning. Mye av

20 disse tjenestene er i kmmunaløknmisk frstand frutsatt å være selvksttjenester dvs. utgiftene betales 100 % av brukerne slik at disse tjenestene i svært liten grad knkurrerer med undervisningsg msrgsmrådet m de frie kmmunale inntektene. De spradiske KOSTRA-sammenligningsdataene sm finnes viser mindre avvik fra sammenligningskmmunene. Mest synlig er lavere kstnader til samferdsel g drift/vedlikehld av veger/gater. Nedenfr vises sammenligningstall fr de kmmunale avgiftene i Levanger hentet fra Nrsk Familieøknmi Nr. 2-99: Kmmunale avgifter (1999) Levanger Høyeste Gjennmsnitt Laveste SWOT-analyse Sm figuren viser har Levanger et avgiftsnivå innenfr vann, avløp, renvasjn g feiing sm er litt ver landsgjennmsnittet. Samtidig er det grunn til å merke seg at spennet fra bunn til tpp er strt. Det er vanlig at kmmunal eiendmsskatt medregnes i denne sammenligningen. De viktigste elementene fra SWOT-analysen fr det kmmunaltekniske mrådet er vist nedenfr: Styrke Str egenkmpetanse i enheten Nyter tillit er serviceinnstilt Har eget utstyr/ anleggsavdeling Gd beredskap Miljøprfil Svakhet Lang saksbehandlingstid Ujevn g persnavhengig serivce Intern rganisering? Muligheter Realistiske mål ift ressurser Felles driftshus Selvstyrte resultatenheter Utnytte kmpetansen bedre mtivasjnen Endrings- g effektiviseringsarbeid Trusler Vedtaks- g mstillingsvegring Uenighet egendrift vs knkurranseutsetting Medarbeider- g

21 Egenregivirksmheten? kmpetanseflukt Oppsummering Det tjenestemrådet sm har størst innvirkning på kmmunens øknmi innenfr det kmmunaløknmiske mrådet, er kmmunens eiendmsfrvaltning g veger/samferdsel. Innenfr eiendmsfrvaltningen er allerede et arbeid på gang med å lage en sentral FDV-enhet fr kmmunens eiendmsmasse. Dette er et viktig fkusmrådet sm bør inngå i det videre frnyelsesarbeidet. Når det gjelder selvkstmrådene, er det etter frstudien ikke grunnlag fr å si m reell selvkst brukes eller ikke. Dette trenger en nærmere gjennmgang. Samtidig er det en str utfrdring å lage rganisatriske g øknmiske rammer sm inspirerer sjølkstmrådene til kstnadseffektiv drift. Sjøl m lav prduktivitet i disse tjenestene ikke går utver budsjettbalansen, er det likevel innbyggerne sm må betale en fr høg pris dersm tjenesteprduksjnen er lite effektiv. Det er alltid en diskusjn m hva kmmunen skal utføre i egenregi innenfr det kmmunaltekniske mrådet g hva kmmunen skal få utført på anbud. En mellmsteg kan være etablering av en intern bestiller-utfører mdell. Levanger kmmune frvalter 250 bliger i tillegg til at 110 bliger er lagt i egen bligstiftelse. Igjen så er det ikke sikkert andre måter å ivareta denne frvaltningen, bidrar mye til den øknmiske mstillingen av Levanger: Men det kan likevel stilles spørsmål ved m denne ppgave kunne vært rganisert annerledes sett kmmunen under ett

22 4. Kmmunens rganisasjn 4.1 Mdell g premisser Det er en vanskelig ppgave å gi er vurdering av en kmmunes rganisasjn dels frdi vi legger helt ulik betydning i begrepet rganisasjn dels frdi rganisasjner har få bjektive data eller kjennetegn knyttet til seg. En av de aller mest anerkjente måtene å gi en vurdering av en rganisasjn på, er gjennm den mdellen g metdikken sm går under betegnelse Ttalkvalitet (TQM/EFQM) g/eller Den Nrske Kvalitetsprisen (DnK). Mdellen er vist nedenfr: 3 Persnalledelse 7 M edarbeidertilfredshet 1 Lederskap 2 M ål g strategi 5 Prsesser 6 Bruker tilfredshet 9 Resultater 4 Ressurser 8 Samfunnsutvikling Virkemidler Resultater 4.2 Lederskap Ttalkvalitetsmdellen viser alle hvedelementer sm må fungere gdt fr at en rganisasjn ver tid skal levere gde resultater. I grunnmdellen er hvert av de 9 elementene ulikt vektet slik at maks. peng sm kan gis er Mdellen brukes både til virksmhetsstyring g sammenligning av kmmuner ver hele verden. 40 % av ffentlig virksmheter i Danmark har årlig evaluering i frhld til denne mdellen. KPMG har i denne mgang ikke gjrt undersøkelser sm gir grunnlag fr pengtildeling til Levanger på de ulike elementene. Mdellene brukes mest sm en struktur fr analyse g vurdering av Levanger kmmune sm rganisasjn. Det mest iøynefallende er at Levanger frtsatt sliter med etterdønningene av rådmannssaken. Denne saken har skapt usikkerhet, erfaringer g frnter sm kmmunen må jbbe seg ut av framver. Den viktigste delen av lederskapsfunksjnen i en kmmune ligger i det plitiske lederskapet. Spesielt i frhld til krevende perider knyttet til øknmiske innstramminger g frnyelse, er det avgjørende viktig at det plitiske lederskapet viser veg. KPMG

23 4.3 Mål g strategier 4.4 Persnalledelse registrerer at det plitiske miljøet både internt - g i frhld til beflkningen g medarbeiderne - sliter med å skape frutsigbarhet g tillit. Gjennmføring av frnyelsesprsjektet krever tydeligere plitisk lederskap bla. stabile flertallsknstellasjner, klare mål fr arbeidet, vilje til å fatte g gjennmføre nødvendige mstillinger. Det administrative lederskap er preget av rådmannssaken sammen med str utskifting den senere tid. Det synes sm den kmmunale ledergruppen (rådmannens ledergruppe) jbber gdt sammen g har ambisjner m å frnte frnyelsesprsjektet i egen rganisasjn. Avstanden fra den administrative tppledergruppen til tjeneste- g virksmhetslederne synes lang både rent fysisk/tjenesteveg g kulturelt. En av de viktigste utfrdringene i frnyelsesprsjektet er å etablere en felles ledelseskultur i Levanger kmmune sm integrerer tpp- g perativ ledelse. Det aller meste av kvalitet g prduktivitet skapes ute i virksmhetene g med de perative lederne sm drivkrefter. KPMG er kritisk til det vi har sett i Levanger kmmune innenfr dette mrådet. Det lages planer innenfr alle mulig mråder, men planene er ikke samrdnet, er ikke frankret i den øknmiske virkeligheten g blir derfr ikke ledende fr drift- g utvikling av de mrådene planene skal dekke. De fleste planer er veldig verbale i frmen g bygger lite på relevant faktagrunnlag med øknmiske knsekvenser. Tilliten til planene er liten da de er lite frpliktende i frhld til bla. øknmiske midler. Følgelig er gså planverket lite kjent g kmmunisert i rganisasjn. Kmmuneplanen fr Levanger ble vedtatt så sent sm i Arealdelen ble vedtatt inneværende år. Fr 2001 til 2004 er det ikke laget en fullstendig øknmiplan. Det største aktivum er rganisasjn har er den kmpetanse g energi sm medarbeiderne besitter. Derfr blir det så viktig at Levanger kmmune klarer å utløse det fulle ptensialet hs sine medarbeidere. Sm kmmuner flest er Levanger veldig drifts- g frvaltningsrientert i sin persnalledelse. Fkus er knyttet til de bligatriske driftsfunksjnene (avlønning, rekruttering) med hvedvekt på ivaretakelse av de frmelle kravene. Persnalplitisk hvedplan er fra Det aktive persnalarbeidet fra ledelsen side varierer mye fra etat til etat g fra virksmhet til virksmhet. Det er vanskelig å spre kmmunens synlige g knsekvente satsing innenfr mrådet. I frhld til de krav sm mderne rganisasjner setter innenfr mrådet, har Levanger utfrdringer knyttet til: Planlegging g utvikling av de menneskelige ressurser i rganisasjnen

24 4.5 Ressurser 4.6 Prsesser Hvrdan mål avtales g resultater evalueres helt ned på medarbeidernivå Effektiv intern-kmmunikasjn Området fkuserer på hvrdan virksmhetens ressurser styres på en effektiv måte. Med ressurser tenkes det først g fremst på øknmiske ressurser (penger), infrmasjnsressurser g realkapital (bygninger g anlegg). Bakgrunnen fr frnyelsesprsjektet viser at Levanger ikke har tilstrekkelig styring på det finansielle mrådet. Det gjelder abslutt når det gjelder å få fram gde beslutningsdkumenter g treffe nødvendige beslutninger fr å sette tæring etter næring. Dette kan løses gjennm sterkere fkus på langsiktig g realistisk øknmisk styring. Men gså internt i administrasjnen er den øknmiske styringen ikke tilfredsstillende med bla. merfrbruk i frhld til budsjett. Ansvaret fr de ulike rammene innenfr ttalbudsjettet er uklart frdelt nedver i rganisasjnen. Derimt vil KPMG gi hnnør til den ffensive måten Levanger har tatt i bruk mderne infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgi fr å få til en effektiv infrmasjnsressursfrvaltning. Ptensialet innenfr dette mrådet øker stadig, men her ligger Levanger gdt an i frhld til mange kmmuner. Når det gjelder bygg- g eiendmsfrvaltning er det derimt stre frbedringsmuligheter. Den ene utfrdringen er å få til en effektiv drift. Vedlikehldet frsømmes i str grad slik at teknisk g markedsmessig verdi av anleggene reduseres. Samtidig har ikke kmmunen øknmiske styringsprinsipper sm fører til en ptimalisering av behvet fr lkaler (lkaler er gratis ). 4.7 Brukertilfredshet Så langt har kmmuner hatt sm bilde at ressurser msettes til tjenester gjennm rganisering (strukturer). Mål g ressurser msettes til knkrete tjenester først g fremst gjennm de ulike arbeidsprsessene i rganisasjnen. Ttalkvalitetsmdellen legger str vekt på dette mrådet. Resultatet er derimt tilsvarende nedslående fr nrske kmmuner Levanger inkludert. Etter at kmmunen har fått balanse mellm ambisjnsnivå g ressurser, blir det et viktig innsatsmråde i frnyelsesarbeidet å gå løs på knkret prduktivitetsarbeid via prsessgjennmganger g prsessanalyser. På like linje med bedrifter, kan heller ikke kmmuner i lengden leve uten frnøyde kunder/brukere. Ttalkvalitetsmdellen frutsetter at vi setter mål fr dette mrådet g løpende måler brukertilfredsheten. Det gjør ikke Levanger i dag

25 4.8 Medarbeidertilfredshet 4.9 Samfunnsutvikling I frnyelsesprsjektet vil utvikling g bruk av serviceerklæringer stå sentralt. Bruk av serviceerklæringer frutsetter evaluering av ppnådd servicegrad basert på tilbakemeldinger fra brukerne. Når medarbeiderne spiller en slik viktig rlle i dagens mderne rganisasjner sm redegjrt fr under pkt. 4.4, vil det være kritisk at kmmunen hele tiden følger med i medarbeidernes ppfatning av rganisasjnen g deres frnøydhet med å jbbe i Levanger kmmune. Slike styringsparametere eller målinger brukes ikke systematisk i Levanger i dag Resultater Kmmuner er både samfunnsinstitusjner g tjenesteprdusenter. Det åttende styringsperspektivet i ttalkvalitetsmdellen setter fkus på hvrdan virksmheten ppfattes av samfunnet generelt g spesielt innenfr mråder sm miljø, livskvalitet, kulturpplevelser sv. Kmmuner får vanligvis gd scre innenfr dette mråde. På den andre siden ser vi at Levanger utfrdres når det gjelder tilrettelegging fr g aktiv deltaking i videre nærings- g kultur- g sentrumsutvikling. Det Levanger har fått til innenfr kulturmrådet, HEL-KUL sv. gjør at Levanger trlig kmmer gdt ut av evalueringen på dette mråde. Med resultater menes her de virksmhetsresultater sm kmmunen styres mt i frm av krav til øknmisk driftsresultat, sliditet, tjenestevlum, beflknings- g næringsutvikling sv. Levanger har få slike verrdna resultatmål sm det styres mt g sm det samtidig evalueres i frhld til. Dette betyr gså at det er vanskelig å bedømme m Levanger har str målppnåelse eller ikke SWOT-analyse De viktigste elementene fra SWOT-analysen fr den kmmunale rganisasjn, er vist nedenfr:

26 Styrke Medarbeidernes kmpetanse Ljale medarbeidere IT-basert infrmasjn Servicetrget - Infrmasjnen Samlet administrasjn Svakhet Lite samrdna planverk Stre plitiske fra ineffektivt g lite frutsigbart beslutningssystem Str avstand mellm rådhuset g de ute Mangler felles g knkrete mål Mangler VI -følelse g felles lederkultur Muligheter Utnytte kmpetansen Utvikle styrke i servicetrg g IKT Interkmmunalt samarbeid Utvikle leder- g endringskmpetanse Synlige g felles verrdna mål/planer Trusler Enda dårligere øknmiske rammevilkår Manglende endringsvilje - utmeldelse Medarbeider- g kmpetanseflukt Manglende langsiktighet akutte kutt-tiltak Negativ fkus g selvbilde 4.11 OU ` Fase 1 I frbindelse med behandlingen av budsjett 1998 ble det besluttet å iverksette en rganisasjnsutviklingsprsess fr den administrative delen av kmmunens rganisasjn. Målsettinger fr arbeidet har vært: Avbyråkratisering flatere struktur Desentralisering utnytte IT sm verktøy Utnytte kmpetansen Møte samfunnets utfrdringer framver Takle utfrdringene på ressurssiden Like g beslektede ppgaver legges i samme enhet I alt ble 10 arbeidsgrupper nedsatt i fase 1: 1. Organisasjnskultur g etikk 2. Myndighetsutøvelse, tjenesteprduksjn g frretningsdrift 3. Interne tjenester, brukerrienterte tjenester g utviklingsppgaver 4. Kmmunens infrmasjnsstrategi

27 Fase Fase Fase 4 5. Kvalitetsutvikling kntinuerlig frbedring av tjenesteytelsene 6. Kmpetanseutvikling fr å møte framtidens krav 7. Brukermedvirkning/-tilbakemelding/-dialg 8. Bruk av tverrfaglig kmpetanse/fagråd arbeidsmetder g prsesser 9. Samrdning av planarbeid g rapprtering 10. Miljøvern Agenda 21 Arbeidet resulterte i følgende vedtak g endringer: Ny administrativ hvedstruktur med fire etater g en felles støtteavdeling Etablering av felles servicetrg Etablering av en rådmannens ledergruppe bestående av de fire etatssjefene samt leder av støtteavdelingen Parallelt med sluttbehandlingen av fase 1 ble det nedsatt ytterligere fem arbeidsgrupper: 1. Kmpetanseutvikling 2. Kvalitetsutvikling 3. Kmmunal infrmasjn 4. Servicetrg 5. Lkal Agenda 21 Smmeren 1999 ble fem nye arbeidsgrupper nedsatt: 1. Etablering av servicetrg 2. Avklaring av støttefunksjn øknmi 3. Avklaring av støttefunksjn persnal g lønn 4. Etablering av stillingsbank 5. Frberedelse av bygge- g eiendmsfrvaltning Resultatvurdering I januar 2000 behandlet frmannskapet en sak sm ppsummerte de fregående fasene g sm skulle legge grunnlag fr en fase 4. Nen fase 4 har ikke blitt iverksatt i stedet smelter fase 4 sammen med frnyelsesprsjektet De viktigste synlige resultatene av OU `98 er: Etablering av de ulike støttefunksjnene under felles ledelse

28 Etablering av servicetrget Infrmasjnen - i Rådhuset Opprettelse av ressurs- g stillingsbank sm verktøy fr attføring g mstilling Frberedelse av en sentral bygg- g eiendmsfrvaltning I frhld til pprinnelig mål fr OU `98, gjør KPMG slik vurdering: Mål Avbyråkratisering flatere struktur Desentralisering utnytte IT sm verktøy Utnytte kmpetansen Møte samfunnets utfrdringer framver Takle utfrdringene på ressurssiden Like g beslektede ppgaver legges i samme enhet Resultat Lite synlige resultater i regi av OU `98 Økt desentralisering av myndighet innenfr persnalmrådet Utbygging av kmmunens datanett til å mfatte de fleste ytre virksmheter Oppbygging av Intra/Internett Lite synlige resultater i regi av OU `98 Lite synlige resultater i regi av OU `98 Sentralisering av støttefunksjnene har frigjrt 3 årsverk Sammenslåing av t etater g slanking av etatene har gså frigjrt adm. ressurser Løst i str grad fr støttefunksjnene Under løsning fr bygg/eiendm Et tilbakeblikk på rganisasjnsutviklingsprsjektet OU `98 viser først g fremst at frhld tar tid g at nen frhld (fr eksempel ledelseskultur) er vanskeligere å endre enn andre (fr eksempel rganisasjnsstrukturer). Men sm OU-prsess må arbeidet sies å ha satt fkus g ppnådd resultater på viktige mråder sm fr eksempel etablering av felles støttefunksjner g en felles eksternt rettet service- g infrmasjnsenhet. Også IKT-satsingen må sies å være et riktig fkus. Men gså mange ting har kkt brt i kålen : Miljøvern, brukermedvirkning, tverrfaglighet, kvalitetsutvikling, rganisasjnskultur, ledelsesutvikling sv. Det er gså grunn til å stille spørsmålstegn ved m prsjektet ttalt har hatt tilfredsstillende verrdnet styring både plitisk g administrativt. Særlig ser det ut sm m prsjektet har fått levd sitt eget liv uavhengig at den frverrede øknmiske situasjnen kmmunen km inn i parallelt med OU-prsjektet

29 5. Kmmunens øknmi 5.1 Status Ved utgangen av 1999 hadde Levanger kmmune et akkumulert underskudd på 37,2 mill. krner. I tillegg hadde kmmunen fått et frskudd på rammetilskuddet fra staten fr 2000 på 11 mill. krner slik at samlet lån fr å klare driften ved utgangen av 1999 var på 48 mill. krner. I øknmiplanen fr er det vist hvrdan dette akkumulerte underskuddet kan inndekkes. Tilsvarende plan finnes ikke fr periden Utviklingen i Levangerøknmien i periden er vist grafisk nedenfr: Levangerøknmien Driftsinntekter Driftsutgifter Nett kapitalutgifter Nett driftsresultat Øknmiske rammevilkår Fra et nett driftsresultat i 1996 på vel 10 mill. krner, har driftsinntektene i periden økt med 9 %, mens driftsutgiftene har økt med 8 %. Det er altså ikke utviklingen i selve driften sm har ført Levanger pp i dagens vanskelige øknmiske situasjn. På dette nivået ligger frklaringen i utviklingen i nett kapitalutgifter sm i periden økte med 116 % fra 23 mill. krner til ver 50 mill. krner. Denne økningen i kapitalutgiftene sm følge av investeringer skjedde uten at det ble ryddet plass fr de nye utgiftene ved at driften ble tilsvarende redusert. Levangers gjeld på ca. 450 mill. krner tilsvarte vel 92 % av kmmunens driftsinntekter i Gjennmsnittet fr landets kmmuner er 55 %: Det kmmunaløknmiske beregningsutvalg vurderte i 1999 kmmunenes frie inntekter krrigert fr variasjner i utgiftsbehv. Vi har fran i pkt. 3.1 sett på Levanger kmmunens utgiftsbehv basert på data fra det kmmunale inntektssystem

30 Beregningsutvalgets analyse viser at Levanger bare har tilgang på 87 % frie inntekter i frhld til utgiftsbehvet- sammenlignet med kmmune-nrge ttalt: Frie inntekter i frhld til utgiftsbehv Levanger Stjørdal Verdal Steinkjer Nrd- Trøndelag Landet SWOT-analyse Dette betyr litt frenklet at dersm innbyggerne i Levanger skal få samme tilbud av kmmunale tjenester sm innbyggere i andre kmmuner, må Levanger prdusere tjenestene fr 87 krner der andre kmmuner bruker 100 krner. De viktigste elementene fra SWOT-analysen fr den kmmunale øknmien, er vist nedenfr: Styrke Stabilt g økende flketall Slid næringsliv Gd helhetstenking Krisefrståelse mye ppmerksmhet KOSTRA sm styringsverktøy Svakhet Dårlig budsjettdisiplin Mangelfulle analyser beslutningsgrunnlag Høye lånepptak sårbar fr renteendringer Øknmistyringen bla. lederansvar g rapprtering Manglede pp-slutning m felles mål Muligheter Lykkes med Fry 2001 Bedret styringssystem Strukturelle g rganisatriske grep Interkmmunalt samarbeid Få inn mer eksterne midler (tilskudd) Trusler Å bli satt under statlig administrasjn Negative eksterne hendelser (Renter, næringsliv sv) Miste trøkket g mtivasjnen fr endringsarbeidet Ansvarsfraskrivelse plitisk g administrativt

31 5.3 Øknmisk mstillingsbehv En viktig del av frstudien er å kmme fram til et øknmisk mstillingsbehv i Levanger sm ikke bare gir et regnskapsteknisk nullresultat men sm gir langsiktig øknmisk handlefrihet g kntrll. Fr å få dette til, gjør KPMG vanligvis fire øvelser: 1. En gjennmgang av freliggende øknmiplan fr å sikre realisme i alle tall g vurderinger 2. Sette krav til framtidig nett driftsresultat 3. Sikre avsetninger sm ppretthlder verdien av realkapitalen 4. Sikre avsetninger sm ppretthlder den relative verdien av humankapitalen I Levanger freligger ingen fullstendig øknmiplan fr periden Det er derfr gjrt en framskriving av budsjett Opplegget bygger på en rekke frutsetninger: At alle mstillingstiltak (ca.20 mill. krner) sm ligger inne i budsjett 2001 blir gjennmført g gir tilsiktet g varig effekt Nye investeringer (eks. sjølkstmrådene) skal ikke gi økt finansbelastning Bygging av nye sjukehjemsplasser skal ikke gi økte driftsutgifter Eiendmsskatten videreføres på nåværende nivå Ut fra dette grunnlag har vi kmmet fram til et rdinært øknmiske mstillingsbehv i løpet av periden med årseffekt ca, 30 mill. krner sm kmmer i tillegg til mstillingen i budsjett Ved å gjennmføre denne øknmiske mstillingen vil kmmunen ved utløpet av 2004 både ha tilbakebetalt akkumulerte underskudd g har fri midler (19 mill.) fr igjen å kunne drøfte styrking av tjenestetilbudet: Framskrevet nett driftsresultat Aktivitetsvekst beflkningsauke Krav til 3 % driftsmargin Avsetninger Humankapital Avsetninger Realkapital Ordinært mstillingsbehv Inndekking tidl. Underskudd Omstillingsbehv Kmmentarer: 1. Framskrevet nettdriftsresultat baserer seg på budsjett 2001 g en rekke pris- g lønnsfrutsetninger sm er dkumentert i underbilag. Framskrivingen har betydelig