Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014
|
|
- Petra Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 KLP-BYGGET I BJØRVIKA Drift og vedlikehold er helsearbeid Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk Arbeidstilsynet
3 Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KS-rapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.
4 State of the Nation og Tilstandsbarometeret. Hvordan står det til hva må gjøres? Svein Bjørberg Styremedlem, NBEF FoU-leder, Multiconsult Professor II + II, NTNU BEF ekspert, RIF svein.bjorberg@multiconsult.no Sterkt ønske om å bidra til bedre helsetilstand på offentlige bygg gjennom ivaretagelse av verdier
5 Bakke JV. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr , side
6 Fuktskader er verstingen! Fukt er ikke mikrobiologisk eller medisinsk, men et bygningsteknisk problem! Se:
7 BA Landås skole blir stengt Etter SINTEFs rapport stengte kommunen selv hele skolen. Kommunen (Bergen) har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. En skandale, sier FAU-lederen. Av: Linda Hilland, Håvard Prestegården.
8 Landås fasade blokk D råte
9 Effekter av bygningsfukt De som har astma blir sykere med mer pustevansker, pipende pust og hoste, må bruke mer medisiner og kan få forverret sykdomsforløp som i verste fall kan ende i uførhet. Hyppigere og verre vanlige luftveisinfeksjoner. På lang sikt og varig eksponering økt risiko for KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Mer snue, eksem og øvre luftveissymptomer, trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker både hos allergikere og ikke-allergikere. Økte plager av trøtthet, hodepine og konsentrasjonsvansker er forbundet med markert nedsatt produktivitet og læreevne. Utbedring av fuktproblemene reduserer sykelighet, plager, symptomer og bedrer helse, funksjon, produktivitet og læring. Årsaksmekanismene er ukjent. Å måle normal mikrobiologi i luft kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer. Byggfukt /fuktskader er hovedsakelig et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema som også har helsekonsekvenser. Vi skal ikke ha fuktskader i bygninger! Hold dem rene og tørre!
10 Arbeidervern : Drift av bygg er viktig helsearbeid! Planmessig vedlikehold av norske skolebygg kunne spart elever og lærere for sykdom og plager. Systematisk vedlikehold kunne også spart offentlige budsjetter for milliarder av kroner fordi vedlikehold får bygg til å vare lenger og behovet for nybygg reduseres, (Foto: Colourbox). 10
11 Bakke JV. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr , side lteknikk-nr html Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler. Hovedfunn
12
13 Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeidsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Har store konsekvenser for helse og læring.
14 Kommuner som har fått det til hva gjør de? Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: De tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin. De har gode systemer for FDV og bruker HMS-systemene i skolene. Det er god medvirkning og samarbeid med de ansatte. Arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv rolle Kommunen sikrer bred medvirkning fra ansatte og skoleledelsen. De har gode rutiner for melding og håndtering av meldte avvik. Dessuten er rutinene kjent blant de ansatte. De har kvalifisert bedriftshelsetjeneste og Miljørettet helsevern som de samarbeider godt med i kartlegging og risikovurderinger. Rapporter fra både bedriftshelsetjenesten og Miljørettet helsevern kommer tilbake til rådmannen.
15 Kommuner som har fått det til hva gjør de? Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: Vaktmesterrollen er klart definert. De kan være forskjellig organisert, men felles er at de har ansvar for dedikerte bygg. Politikerne forstår at ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold er viktig og stiller nødvendige ressurser til disposisjon. De har forståelse for inneklimaets betydning for helse, læring og ytelse, både for elever og ansatte. Eiendomsavdelingen har god kommunikasjon med skole og helse (Miljørettet helsevern/ Bedriftshelsetjenesten) og forstår at også forvaltning, drift og vedlikehold er viktig «helsearbeid». Eksempel finnes fra hvordan de får det til i Trondheim. Det ligger en egen 12 minutters video på NRK Brennpunkts nettsider:
16 Hva er inneklimasyke? Innvirkning på helse av ikke-industrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom ( Building Related Illness BRI) omfatter Luftveisinfeksjoner (forkjølelse, influenza, ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse osv) Økt sykelighet av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene) Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Lungekreft av passiv røyking og radon Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Andre sykdommer er mer usikkert knyttet til inneklima Unormalt sterk trøtthet, hodepine og utslitthet ( nevrasteni ) etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Nedsatt trivsel, velbefinnende og produktivitet, bl.a. nedsatt læreevne i skolen.
17 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Følelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: Bilde fra DTU
18 Ventilasjon og CO 2 Max von Pettenkofer 1858: Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger: CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!
19 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Retsog Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."
20 Ventilasjon og helse Norske minimumskrav er CO 2 <1000 ppm, eller 7 liter luft/person/s eller i praksis minst 10 liter luft/person/s Symptomer som hodepine, trøtthet, hud- og slimhinneirritasjon i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person. Mekanismene er ufullstendig kjent. Det er mindre irritasjon av slimhinner og luftveier, mindre luftbåren smitte og infeksjoner og reduserte plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. Europastudien (Simoni 2010) omfatter 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia. Sammenlignet med klasserom med bedre ventilasjon (CO 2 <1000 ppm) hadde elever i klasserom med dårligere ventilasjon (CO 2 >1000 ppm) mer tørrhoste, snue og nesetetthet.
21 David Wyon. Effekter av termisk klima i komfort-området (før man begynner å svette - området mellom varme- og kuldestress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).
22 Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur, støy og for lite ventilasjon reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon 2004, Mendell & Heath 2005). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier viser at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon opplevd redusert luftkvalitet hos besøkende som kommer og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet hos personer som har vent seg til den dårlige lufta. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Negative effekter på ytelse er forbundet med symptomer som hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan være årsaken til nedsatte ytelse. Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.
23 Dagslys taper mot energisparing Hadeland videregående skole «Kompaktbygg»: I 7-8 av 10 nye skoleprosjekter hadde vinnerprosjektet de smaleste og dypeste klasserommene, færrest grupperom med dagslys, minst fasade per klasserom og større andel kvadratmeter undervisningsarealer uten dagslys, enn taperprosjektene (Houck, Arkitektur N 2/13, s 14-27).
24 Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang. Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker risiko for depresjon, fedme og diabetes. Se: Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: juni 2013, 21. årgang. Side Helserådet 2013: 12 kan lastes ned fra
25 Dagslys reduserer utskillelse av søvnfremmende melatonin fra epifysen og styrer vår biologiske klokke og døgnrytmen Typisk dagslysspekter og typisk lysrør ( I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys
26 Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage Grunnskoler trinn Annen vg utd og Folkehøysk Fagskoler Høyere utdanning i alt Samlet Sysselsatt undervisning Totalt Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning
27 Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette, påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap årsverk 5 % produksjonstap årsverk
28 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder
29 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)
30 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av i Midt-Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.
31 Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1948 til 2008 (har eller har hatt astma). Årsak ukjent, men de som har astma/allergi er spesielt sårbare! Se også: Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61:
32 Astma kan gi sykdom hele livet Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, diabetes, osteoporose og Alzheimer. Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt sykelighet med utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet. Stort helsefremmende og forebyggende potensial. Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids risiko for astma på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To et al 2010). Dårlig kontrollert astma kan gå videre til KOLS All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll- Aanerud et al. Health and Quality of Life Outcomes 2010, 8:107) Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP
33 Allergisk rinitt og konjunctivitt Rinoconjunctivitt høysnue er en moderne sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling Arbeidstilsynet 33
34 1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene. 2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring. 3. Seigt slim innsnevrer og kan blokkere luftveiene. Arbeidstilsynet
35 KOLS: Kronisk Obstruktiv Luftveis Sykdom (COPD: Chronic Obstructive Pulmonal Disease) Arbeidstilsynet
36 Slik snudde Trondheim skoleforfallet NRK Av Kjersti Knudssøn og Christian Kråkenes: På ti år har Trondheim kommune brukt 3,5 milliarder kroner på å rehabilitere og pusse opp sine skoler. Et tungt løft, men helt nødvendig, sier ordfører Rita Ottervik. Eiendomsavdelingen, vedlikeholdsavdelingen og (helse) miljøavdelingen i kommunen samarbeidet tett om å dokumentere hvordan det stod til på skolene, sier eiendomssjef Anne Aaker. Resultatet ble en storstilt oppussing.
37 Bergen kommune Tilstandsrapporter for 11 skoler lagt frem Bergen kommune har torsdag offentliggjort tilstandsrapporter om inneklimaet på 11 skoler. Rapportene er utarbeidet etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Innen utgangen av mars skal byrådet legge frem sak om hva som skal gjøres ved den enkelte skole.
38 Bred dekning i NRK skal inneholde alle skoleinnslagene på Brennpunkt.
39 BA Leder. «Nå viser det seg at også flere skoler som på papiret er helseverngodkjent har feil og mangler. I oktober startet nemlig arbeidet med å gjennomgå 16 av de helsevern-godkjente skolene. Nå er elleve rapporter klare. Disse viser at det også på flere av de godkjente skolene er omfattende vedlikeholdssvikt, selv om de på papiret har vært godkjent i henhold til forskriften. Og det er ikke bare småfeil som er avdekket. Kommunens avdelingsleder for miljørettet helsevern utelukker ikke at flere skoler kan måtte stenge. ingen av de elleve skolene har noen vedlikeholdsplan».
40 Arbeidstilsynets mål for inneklima i NP1131 Skoleprosjektet ( ) og NP1152 Inneklima i offentlige bygg ( ) Innen utløpet av hovedprosjektperioden skal alle besøkte virksomheter og eiere av skolebygninger være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig inneklima. De skal ha virksomme systemer for: Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) Kvalitetssikring av inneklima (Internkontroll, HMS-system) Arbeidstilsynet
41 Akutte inneklimapålegg 1. Fuktproblemer Tiltak med kort frist når påviste helseproblemer kan relateres til fuktskader. 2. Luftforurensning Dersom det utføres arbeid som påfører lærere og elever plager og mulig helserisiko på grunn av støv eller kjemikalier på grunn av vedlikeholdsarbeider og lignende skal stansing eller tiltak med kort frist vurderes. Slike problemer indikerer mangelfull samordning av aktiviteter. 3. Temperatur Dersom det forekommer temperaturer over 35 C bør stansing eller akutte tiltak vurderes. 4. Toalettforhold med uakseptabel hygienisk standard Dersom forholdene (overflater, installasjoner) er slik at tilfredsstillende renhold er vanskelig/umulig, lekkasjer eller andre forhold fører til fuktproblemer eller det er ubehagelig lukt så bør pålegg om utbedring vurderes.
42 Utfordringer i kommunene Mange kommuner bruker store ressurser på nybygg og tyngre rehabilitering uten å sikre forsvarlig FDV eller IK-HMS verken i ny eller gammel bygningsmasse. Det må endres. Kommunene må: 1. Etablere og gjennomføre et målrettet vedlikeholdsprogram (FDV) og et system for kvalitetssikring av inneklima(ik-hms) i alle bygningene. 2. Utbedre bygninger med stort etterslep i FDV. Starte med de dårligste. Ofte må midlertidige tiltak gjennomføres der hvor det er konstatert/ kartlagt belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering. 3. Bygge nye skoler kun dersom det er helt nødvendig og kan forsvares ut fra en samlet vurdering av om innsatsen er mer ressurseffektiv sammenlignet med de overnevnte tiltakene med hensyn til helse, miljø og økonomi. Eierne må bruke egne fagressurser i bedriftshelsetjenesten BHT og miljørettet helsevern til å gjennomføre kartlegging, risikovurdering og prioritering av tiltak. Arbeidstilsynet
43 NFBIB (Norsk Forum For Bedre Innemiljø For Barn): Bruk pengene på å sette i stand alle skolene! Ikke på å bygge noen få og strålende «skryteskoler». Ikke la de store og råflotte investeringene gå på bekostning av elevenes grunnleggende rett til sunn inneluft i alle skolebygninger. Alle elever også de som går i dårlige bygg har samme rett til godt innemiljø med god luftkvalitet. Dessverre er det for mange kommuner i Norge som har råd til store og overdådige prestisjeprosjekter som kulturhus, idrettsanalegg og «skryteskoler» som samtidig ikke bruker de moderate ressurser som er nødvendige for å sikre forsvarlig miljø for alle.
44 143 kommuner 301 skoler 9 av 10 kommuner fikk pålegg
45
46 Luften bør leveres tørr og kjølig som hvitvin. Professor Povl Ole Fanger, DTU PO Fanger ( ) Healthy Buildings 2003: Våre undersøkelser indikere at å senke lufttemperaturen 2 3 C, for eksempel fra C til 21 C vil kunne forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Senket luftfuktighet har også gunstig effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% RH. Lavere enn det kan tørr luft ha negative effekter på øynene, ytelse og produktivitet (Wyon 2002, Fang 2003). Luften blir bedre av å holde lav lufttemperatur i fyringssesongen!
47 Tilførsel av varme Varme kan ledes fra en varmekilden til brukeren ved: Direkte kontakt (eks. oppvarmet bilsete) Strålevarme fra omgivende flater, for eksempel stråleovner, store og moderat oppvarmede radiatorflater på vegg eller som gulvvarme. OBS: Strålevarme fra tak er ugunstig! Konveksjonsvarme som overfører varmen fra kilden til luft før den bringes videre til brukeren som varmluft. Eksempler vifteovner elektriske konveksjonsovner varmluftsanlegg, f. eks. kombinerte ventilasjons- og oppvarmingsanlegg ( ducted air heat ) som er ekstrem bruk av konveksjonsvarme og svært uheldig for luftkvalitet.
48 Tilførsel av varme og luftkvalitet Hvis luften leveres kjølig uten at brukerne fryser eller opplever trekk blir luftkvaliteten bedre (lav entalpi, dvs. lavt varme- eller energiinnhold, bestemmes av lufttemperatur og -fuktighet). Det reduserer behov for ventilasjon. Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk) nesten uten å øke luftens entalpi. Konveksjonsvarme øker luftens entalpi. Det reduserer luftkvalitet og øker behov for ventilasjon. Konklusjon Varme bør ikke tilføres med luft, men på store flater som gir strålevarme. Moderat gulvvarme og store radiatorvegger er gode løsninger. Takvarme gir trøtthet og ubehag. Vannbåren varme er gunstig og forenlig med lavtemperatur varme, bærekraftig energibruk og fjernvarme.
49 Strålingsasymmetri Komfortabelt: Strålevarme fra siden, moderat varme fra gulvet, kaldt tak Ukomfortabelt: Kulde fra siden ( trekk ), varme fra taket
50 Opplevd temperatur (ISO 7730) Når det ikke er trekk vil opplevd temperatur i praksis tilsvare operativ temperatur, tilnærmet lik globetemperatur som kan måles med et globetermometer Operativ temperatur er i praksis gjennomsnitt av lufttemperatur og middelstrålingstemperatur Ved luftbevegelser vil opplevd temperatur også påvirkes av luftens hastighet, temperatur og fuktighetsinnhold. Dersom dette også registreres kan vi finne en ekvivalenttemperatur som svarer til den temperaturen vi faktisk opplever. Eksempel: Sommerskitur i termisk komfort, vindstille: Operativ temperatur: 29 o C Middelstrålingstemperatur: 55 o C Lufttemperatur: 3 o C (tilnærmet som målt med vanlig termometer)
51 To eksempler på tilført varme Elektrisk gjennomstrømningsovn (konveksjonsovn): Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 19 o C Lufttemperatur: 25 o C Luften som strømmer gjennom kommer i kontakt med overflater som svir forurensningen (pyrolyse) og danner UFP Moderne designradiator med stor overflate, med lavtemperatur varme som leverer det meste av varmen som stråling fra siden: Operativ temperatur: 22 o C Middelstrålingstemperatur: 25 o C Lufttemperatur: 19 o C
52 Hvis el-varme er eneste mulighet Ideelt: Store overflater, lav temperatur, strålevarme Glassovner, mest stråling, ikke pyrolyse ( støvbrenning ). Glen Dimplex Nordic
53 Ugunstig eksempel
54 ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Forurensningskontroll - Unngå fukt/mugg i bygningen - Unngå forurensning med tobakksrøyk - Unngå allergenkilder (dyr, pollen) - Adekvat renhold og vedlikehold, interiør som er lett å vedlikeholde og rengjøre - Unngå tepper, andre lodne flater og forurensning med isolasjonsstøv fra stein- og glassull (MMMF). Bruk innredning som er lett å holde rent - Bruk lavemitterende byggematerialer, innredning, utsyr, møbler, polisher, rense og rengjøringsmidler - Bruk garderobe eller andre tiltak for å holde forurensning fra ytterklær og sko utenfor klasserommet - Utforming og vedlikehold av skoleplassen for å hindre import av smuss.
55 Hva med teppegolv?
56 Teppegolv forringer innemiljø. Inneklima blir bedre når teppene fjernes. Lagrer smuss med allergener (dyreflass, middrester, pollen, matrester), bakterier og bakterierester og blir kontinuerlig kilde for forurensning. Fukt gjør teppegolv til oppvekstmedium for bakterier, muggsopp, midd og annen mikrobiologi. Det er mer bakterier og mugg i luften over teppegolv sammenlignet med andre golv. Avgasser kjemikalier fra lim, tekstiler og teppematerialer ved nylegging. Suger til seg kjemiske stoffer, damper, gasser og lukt som de kan avgi over lang tid påvirket av temperatur og fuktighet ( sink effect, absorpsjon og desorpsjon) i form av vond lukt og gasser som irriterer slimhinnene. Eksempel: Ullplagg som har vært i et miljø fylt av tobakksrøyk. Rengjøringsmetoder og -midler kan forurense ved støvsuging/blåsing som forurenser lufta befuktning av teppene som kan gi mikrobiologisk vekst sjamponering kan tilføre irriterende kjemikalier til innemiljøet
57 Loft med klimainstallasjoner og forurensning med isolasjonsstøv fra glassull (MMMF).
58 Inneklima krever godt renhold! Renholdsmidler og metoder skal gi godt innemiljø og ikke forurense! Alle overflater må med! Renholdere har mer luftveisirritasjon og astma enn andre uavhengig av (kontrollert for) røykevaner. Slutt å bruke renholdsmidler i sprayform! De har mer håndeksem. De med håndeksem har hatt 2-3 ganger høyere risiko for å bli uførepensjonert enn andre, men vesentlig på grunn av andre diagnoser enn håndeksem. Å velge metoder og midler som ivaretar alle hensyn er en krevende oppgave for profesjonelle utøvere! Et profesjonelt og godt renhold er bra for alle!
59 ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Termisk kontroll - Lufttemperatur lavere enn 22 o C i fyringssesongen. Varme kan ofte anses som forurensning. Bygningsfysikk, ventilasjon og energibalanse må tas grundig i betraktning. Tilstrekkelig ventilasjon - For å få nok frisk luft og fjerne fuktighet og luftforurensning inkludert det som produseres av brukerne.
60 ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Tekniske krav Termisk kontroll (solavskjerming, bygningskonstruksjon, installasjoner) Forbud mot pelsdyr hvis det er elever som har sterk pelsdyrallergi Unngå tepper og lodne overflater Riktig og tilstrekkelig renhold, renholdsvennlig interiør/overflater Bruk av garderober og innesko Praktisk utforming av utearealer for å forebygge import av smuss Tilstrekkelig ventilasjon for å unngå fukt og fjerne forurensning Forsvarlig vedlikehold av klimainstallasjoner inkludert filterskift Unngå vinduslufting i perioder med mye pollen i uteluft
61 ISIAQ 2001: Tiltak for godt inneklima i skoler Organisatoriske krav Økt miljøansvar for elever, lærere, drifts- og renholdspersonell Større ansvar hos brukerne krever Innsikt, Informasjon og Innflytelse Bedre kommunikasjon mellom lærere og teknologer Ta hensyn både til tekniske og organisatoriske krav. Forelesning, gruppearbeid, stille-arbeid og måltider krever ulike tekniske løsninger Lærerne må tilpasse undervisning til lokalenes begrensninger (volum, ventilasjon, akustikk, belysning) Fleksible løsninger med stor mulighet for lokal kontroll foretrekkes Tekniske og pedagogiske nyordninger må introduseres forsiktig, i begrenset omfang og følges opp med systematisk evaluering Økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for felles å nyttiggjøre seg erfaringer og kunnskaper
62 WHO Helse i den grønne økonomien riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som Reduserer eksponering for sterk varme og kulde Reduserer mugg og fukt Gir bedre ventilasjon Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon
63 Sammendrag Til tross for et større fokus de senere år vil ikke det akkumulerte etterslepet i dagens bygningsmasse tas igjen før om år med dagens investerings- og vedlikeholdsnivå. Det foreligger vedlikeholdsplaner i ca. 60 % av kommunene, men kvaliteten på planene og praktisk oppfølging av dem varierer stort. Kun 45 % er helt eller delvis enig i at planene følges opp i praksis. Det er opp mot 100 % enighet om at økonomisk ressurstilgang er hovedårsak. Det etterlyses forankring av vedlikeholdsstrategi og planer på politisk nivå i et flertall av kommunene. Mer vedlikehold gjennomføres pr år enn det som fremkommer i tall fra KOSTRA fordi en større andel av vedlikeholdet gjennomføres via investeringsprosjekter.
64 Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, mai, Telenor Arena, Fornebu Prisen på kr, diplom og blomster ble mottatt av avdelingsleder vedlikehold, Tormund Ledang Husøy, eiendomssjef Anne Aaker (begge Trondheim Eiendom) og Varaordfører Knut Fagerbakke, Trondheim kommune. FOTO: Mads Huseby
65 Trondheim kåret til Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk 2013, mai, Telenor Arena, Fornebu Juryen, fra venstre: Fredrik Horjen, senioringeniør, Direktoratet for byggkvalitet DiBK (leder), Geir Grønsholt, fagsjef, KLP Skadeforsikring AS, Marianne Bjerke, seniorrådgiver Lokal Folkehelseavdeling, Helsedirektoratet, Malin Isaksen, sentralstyremedlem, Elevorganisasjonen. FOTO: Mads Huseby
Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012
Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som
DetaljerHvem og hvordan får de det til? Status og erfaringer v/arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke, Phd
Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Rica Hotell Alta 18. September 2014 Hvem og
DetaljerConny Bruun 16.05.2013 1
Conny Bruun 16.05.2013 1 Hva finner? Hva har vi fått gjort? Hva gjenstår? Conny Bruun 16.05.2013 2 Tilsynsprosessen Formøte fysisk møte Informasjons utveksling på skoleeiernivå HMS/FDV Skole A Skole X
DetaljerNorges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012
19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»
DetaljerØkt komfort gir økt effektivitet
Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt
DetaljerProsjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?
Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi
Detaljer30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut
Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» s satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi i skolene? Regional
DetaljerConny Bruun 12.02.2013 1
Conny Bruun 12.02.2013 1 s prosjekt Inneklima i offentlige bygg Bakgrunnen for prosjektet Tilsynsprosessen s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til utilstrekkelig FDV Tips fra kommuner
Detaljer21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst
Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi
DetaljerFylkesmannen. Skolemiljøets betydning og innvirkning på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd
Fylkesmannen Nasjonale samarbeidskonferanser Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Rica Hell Hotell 14. og 15. mai Skolemiljøets betydning og innvirkning
DetaljerGodt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012
Conny Bruun 07.11.2012 1 Godt vedlikehold sikrer helsa s prosjekt Inneklima i offentlige bygg NBEF 7.november 2012 Bakgrunnen for prosjektet s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til
DetaljerHvordan få det til
Hvordan få det til 12.11.2014 1 Hvem og hvordan får de det til? Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Nina Nordgård Senioringeniør Arbeidstilsynet Sør-Norge Arbeidstilsynet Hvordan få det til 12.11.2014 2
DetaljerInneklima i norske skoler Funn og erfaringer
Samarbeidskonferanse Hordaland 15.januar 2014 29.01.2014 Inneklima i norske skoler Funn og erfaringer Prosjektleder Conny Bruun Samarbeidskonferanse Hordaland 15.januar 2014 29.01.2014 Frisk inn frisk
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor
Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester
DetaljerArbeidstilsynet Inneklima i norske skoler
Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Hovedfunn 2011-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Inneklima i norske skoler Innhold Hvorfor satsing på
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
DetaljerProsjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?
Vestfold 4.juni 2015 Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene
Detaljer«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler»
«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» Jakob Linhave, avd. dir. Miljø og Helse, Helsedirektoratet NFBIBS jubileumskonferanse 2016 10.06.2016 1 10.06.2016
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet
DetaljerInneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner.
Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Inneklima i offentlige bygg, skoler og helseinstitusjoner. Regelverk skolemiljø Akutte inneklimapålegg Ulike risikoforhold Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i
Detaljer«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland
«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom
DetaljerFysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012
Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har
DetaljerTilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?
Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet
ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima
DetaljerHar skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?
Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn
DetaljerArbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa
Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU BA 060112. Landås skole blir stengt Kommunen har
DetaljerKrafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21.
Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - hva skal til for å få alle skolene godkjent? Scandic Ishavshotel, Tromsø, 20. og 21. mai 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan
DetaljerFollo Bedriftshelsetjeneste AS
Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres
DetaljerVideokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell
Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,
DetaljerVerditap og følgjekostnader Jan Vilhelm Bakke, Phd
Nasjonale samarbeidskonferansar Krafttak for eit betre miljø ved skulane i landet - kva skal til for å få alle skulane godkjent? 14.-15. januar 2013, Grand Hotel Terminus, Bergen) Verditap og følgjekostnader
DetaljerKartlegging av Inneklima
Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
DetaljerVirkningen av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd
Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Lillehammer Radisson Blu hotell 12.-13.11.14
DetaljerInneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt?
Inneklimadagen 2014 Krafttak for et bedre skolemiljø Rehabilitere eller bygge nytt? Auditoriet, Helsedirektoratet 30. oktober 2014 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke,
DetaljerVirkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd
Fylkesmannen Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Elevenes arbeidsmiljø i et folkehelseperspektiv Rica Hotell Alta 18. September 2014 Virkninger
DetaljerTil stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.02.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT OG
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
Detaljerinneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut
inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut 20.12.2017 Agenda 1. Lovverk 2. Helseeffekter av dårlig inneklima 3. Termisk miljø. Temperatur luftfuktighet 4. Atmosfærisk miljø Forurensinger
DetaljerKrafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst
Krafttak for et bedre miljø ved skolene i landet - Hva skal til for å få alle skolene godkjent? Kristiansand 21.-22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder HVOR STÅR VI I DAG?
DetaljerArbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat
Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,
DetaljerTILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VESTLI SKOLE. Arbeidstilsynet Oslo viser til tilsyn ved Vestli skole 20.09.2011 hvor følgende deltok:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 11.10.2011 2011/19697 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lena Blomdahl tlf 909 43 316 Utdanningsetaten Oslo kommune Postboks 6127 Etterstad 0602 OSLO TILSYNSRAPPORT OG
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Telemark 25. og 26. November 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder INNHOLD I - MOMENTLISTA Bakgrunn
DetaljerGodt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS
Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen
DetaljerMiljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt
Side 1 av 6 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt - FHI ARTIKKEL Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerBeskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 SØNDRE LAND KOMMUNE Hovsbakken 1 2860 HOV Att: Rådmannen TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
DetaljerBygg og helse. Det påvirker oss alle
2013 Bygg og helse Det påvirker oss alle Rapporten ser på de helsemessige konsekvenser som følge av manglende eller for lite vedlikehold til kommunens bygninger, sammenheng mellom vedlikeholdstrykk og
DetaljerNoen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet
Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.
DetaljerOmfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)
Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk
DetaljerMiljørettet helsevern
Miljørettet helsevern Luft og fornuft i barnehagen avdelingsleder Randi Helland Stråtveit Organisasjonskart Avdeling for miljørettet helsevern og skjenkekontroll Avdelingsleder Miljørettet helsevern 10
DetaljerElverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg
Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg Knut R Skulberg Kommuneoverlege / 1.amanuensis Elverum kommune / Høgskolen i Innlandet knut.skulberg@elverum.kommune.no
DetaljerBeskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerUndersøkelse av inneklima
Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?
Detaljerwww.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem
Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerInneklima og helse en utfordring
Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet
DetaljerSUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG
DetaljerJonas Marschner Kommunelege (vikar) Askvoll legesenter
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.12.2011 2011/18266 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Oddvar Mikalsen tlf 958 16 314 Askvoll Kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi
DetaljerJeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.
Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?
DetaljerTil stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 16.03.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA VEDTAK OM PÅLEGG Vi viser til
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM
DetaljerHar skolen vår et godt inneklima?
Sluttrapport Har skolen vår et godt inneklima? Virksomhetsområde: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Prosjektleder: Søkerorganisasjon: Forebygging 2012/FBM9150 Har skolen vår et godt inneklima? Kai Gustavsen
DetaljerVi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL
DetaljerFor dårlig inneklima i norske skoler
For dårlig inneklima i norske skoler sammendrag Arbeidstilsynet er inne i sitt fjerde år med tilsyn rettet mot inneklima i norske skoler. I 2011 var vi på tilsyn i 132 skoler i 53 kommuner. Nesten ni av
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet
ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor
DetaljerDOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ
DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives
Detaljergodt inneklima i boligen
g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre
DetaljerUndersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011
Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann
DetaljerKONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA
KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør
DetaljerInneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet
Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer
DetaljerTILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I RÆLINGEN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.09.2011 2011/14619 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rælingen kommune v/rådmannen Postboks 100 2008 FJERDINGBY TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE
DetaljerRAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund
RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført
DetaljerIvar Fagernes
Ivar Fagernes 14.11.2011 1 TU, april 2008: 128 skoler stengt av fikk sjokk på Biri ungdomsskole. Vannlekkasjer fra taket, muselort på skolekjøkkenet, luftveisplager og bare ni grader i klasserommet. Biriskolen
DetaljerUndersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013
Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:
DetaljerHelseeffekten av gode lysforhold. Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet
Helseeffekten av gode lysforhold Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet Aktuelle kvalitetsprinsipper (Bygg 21) 1. Gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser 2. Gode bygg
DetaljerSKOLEEIERS FORPLIKTELSER FOR ET GODT SKOLEMILJØ. Johan Sverre Rivertz www.fylkesmannen.no/hordaland jsr(a)fmho.no
SKOLEEIERS FORPLIKTELSER FOR ET GODT SKOLEMILJØ Johan Sverre Rivertz www.fylkesmannen.no/hordaland jsr(a)fmho.no 1 Disposisjon Hvilke krav stiller loven til det fysiske skolemiljøet? - Kan man dispensere
DetaljerGode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte
Gode arbeidsplasser håndterer renholdskjemikalier på en trygg måte Bygg Ren Verdi Lederkonferansen 2019 Anne Marie Lund Eikrem Direktoratet for arbeidstilsynet EU-OSHA Kampanje 2018-2019 Healthy Workplaces
DetaljerSURNADAL KOMMUNE RÅDMANN Bårdshaugvegen 1 6650 SURNADAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.06.2011 2011/13334 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SURNADAL KOMMUNE RÅDMANN Bårdshaugvegen 1 TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser
DetaljerArbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012
Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»
DetaljerHelse og læringsmiljø
Fylkesmannen i Oppland, KS Oppland og Arbeidstilsynet Skole helse innklima. Kommunale skoler i forfall? Vi gjør noe med det! Helse og læringsmiljø Jan Vilhelm Bakke, Overlege Phd, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis
DetaljerBeskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 27.02.09 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 19.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kristin Log Indbjo tlf 906 40 514 Kvinesdal kommune Nesgt.11 4480 KVINESDAL Att. Rådmannen VARSEL OM PÅLEGG SYSTEM FOR IVARETAKELSE
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I GRAN KOMMUNE SINE SKOLEBYGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 19.10.2010 2010/16047 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Solveig Juløy Johansen tlf 469 33 259 Gran kommune v/ Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE
DetaljerVirkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet
Krafttak for eit betre arbeidsmiljø for elevane Thon Hotel Jølster, Onsdag 28. og torsdag 29. oktober 2015 Virkninger av skolemiljøet på læring, helse og trivsel Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK- STENGING AV BYGGET MAURTUA VED KOMSA SKOLE
Helse og sosialtjenesten Helseadministrasjon Komsa skole Bossekopveien 119 NO-9511 ALTA Norge Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Sak/Saksb: Dato: 11070/16 J70 16/1333-12/KRTO ALTA 25.05.2016 MELDING OM DELEGERT
DetaljerOpprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet
ID 298 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Rigmor R. Gujord Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus
DetaljerOverdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen
Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig Inneklimafagdag i Flekkefjord 20.05.2014 Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern Forekomsttallene øker
DetaljerWebrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013
Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013 Mandag 13. mai 2013 arrangerte Astma- og Allergiforbundet, Arbeidstilsynet og KLP-Skadeforsikring en Inneklimafagdag i Tromsø. Foredrag, resultater
DetaljerBeskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN
Detaljer