BIOENERGI. TEMA: NÆRVARME s.4-16 SAGBRUK MED BI(O)PRODUKT s.17 KOMBINERER IS OG VARME s.21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIOENERGI. TEMA: NÆRVARME s.4-16 SAGBRUK MED BI(O)PRODUKT s.17 KOMBINERER IS OG VARME s.21"

Transkript

1 BIOENERGI TEMA: NÆRVARME s.4-16 SAGBRUK MED BI(O)PRODUKT s.17 KOMBINERER IS OG VARME s.21

2 INNHOLD Nær eller fjern varme?...4 Nytt fra nærvarmeforum...4 Biostøtte fra IN nærvarmer 1200 gårdsbruk...5 Portrettet: Brenner for brygg og bio-nærvarme...8 Database over bioenergianlegg...13 Ferdig varme på døra...14 Billig brensel og store kunder...17 Fordoblet varmebehov...20 Fjernvarme og «Nærkulde» på Jevnaker...21 Midlertidig og mobilt anlegg redder varmeforsyningen...24 Fjernvarme, nå også av trepulver...26 Her skal matavfallet bli til drivstoff...28 Svensk biogass blir til drivstoff...31 Oppgjør etter volum, vekt eller watt?...33 Materialet som kan brukes til «alt»...35 Hva koster 16 TWH bioenergi fra skog?...38 Endringer i energiloven og energilovforskriften...42 Biokurs for kommune i Trøndelag...43 Næring med muligheter og utfordringer...44 Nordisk Baltisk bioenergi Presseklipp...50 BIOENERGI Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening Roald Amundsens gate 6 Postboks 1808 Vika 0123 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@nobio.no Redaktør: Astri Kløvstad Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, Nobio Erik Nilssen, Bioenergi AS Hrefna Johannesdottir, Nobio

3 SAGBRUK MED BI(O)PRODUKT s.17 KOMBINERER IS OG VARME s Bioøkonomien må identifiseres og næres i årene som kommer. Bioenergi for framtiden! Vi har hatt noen kalde uker i store deler av landet. Dermed øker energiforbruket. Uten bioenergi i dens ulike former ville mange fått det kaldt. Ja, frosset! Bioenergi fungerer både som grunnoppvarming og som ekstraoppvarming ved toppbelastning. Landets mange fjernvarmenett og langt over 1000 nær- og punktvarmevirksomheter sørger for behagelig, praktisk og økonomisk oppvarming for hundretusener. I byer og tettsteder er fjernvarmenettet garantisten for riktig innetemperatur når gradestokken er langt ned på blå side i uker i strekk. I mange bygder og på landet gir nærvarme tilsvarende løsning. Det er nødvendig at også framtidens hjem varmes med vannbåren varme. Som oljeog energiminister Ola Borten Moe uttalte på Enovakonferansen i slutten av januar: Vi må sikre fleksibilitet og prøve ut ulike løsninger. Dette har også en viktig langsiktig betydning. På sikt vet vi at vi er nødt til å legge om vårt energiforbruk slik at det blir bærekraftig. Fornybar energi i en fornybar bioøkonomi er avgjørende skal vi vinne kampen mot klimaendringene. Skal vi ha en biobasert økonomi med tilstrekkelig bærekraft i løpet av en generasjon eller Inge Olav Fure Daglig leder så, er det helt avgjørende at bedrifter, virksomheter og næringer vi vet må være en del av denne økonomien, tas vare på i dag. Å overta verdiskapning og teknologiutvikling fra oljebransjen er ingen enkel sak. Men, skal vi ha et klima vi kan leve med og i, så er det helt nødvendig. Bioøkonomien må identifiseres og næres i årene som kommer. Vi må sikre at myndigheter og andre beslutningstakere vet hva det står om. Og vi må sikre at beslutninger ikke vekselvis styrker og svekker framtidsnæringene! Slik er det dessverre alt for ofte i dag. Det er mange næringer som kommer til å være del av en bærekraftig framtid. Bioenergi er en av disse. Både helt nødvendig produksjon av vannbåren varme og ulike former for biodrivstoff vil være avgjørende i en slik økonomisk modell. I tillegg er det viktig at vi har en effektiv og aktiv forvaltning av våre skogog andre bioressurser. Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B, 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@norsk-skogbruk.no Grafisk design: Cecilie Cappelen Grandt Judith Pløen Annonser: bioenergi@medievekst.no Telefon: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energiverkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. Forsiden: Overskuddsvarmen fra kunstisproduksjonen inngår i fjernvarmen i Jevnaker. Foto: Astri Kløvstad BIOENERGI TEMA: NÆRVARME s.4-16

4 Tema: Nærvarme Nær eller fjern varme? I dette nummeret ønsker vi å sette fokus på nærvarme og nærvarmeproduksjon. Men hvor går grensen, mellom den nære og den fjerne varmen? Er det bare et spørsmål om meter rørledning? Det er opplagt at fjernvarme er et langt mer innarbeidet begrep og at benevnelsene går litt om hverandre. Men én grense går i hvert fall ved 10 MW. Det er grensen for krav om fjernvarmekonsesjon, og alle anlegg med en samlet effekt over dette kan vi kalle fjernvarme. Det forhindrer ikke at også en del varmeleveranser fra mindre anlegg ofte blir kalt fjernvarme i dagligtale. Med nærvarme tenker vi først og fremst på bønder som varmer egen gård og kanskje noen naboer i tillegg, men også varmesentraler for bedrifter, borettslag etc. Og siden det er en glidende overgang mellom begrepene nær- og fjernvarme vil dette bladet inneholde litt av begge deler. Med dette nummeret kommer Bioenergi med fornyet utseende og i et mer hendig format. Vi håper Nobios medlemmer og andre lesere vil finne seg til rette med endringene. God fornøyelse! Astri Kløvstad, redaktør Nytt fra Nærvarmeforum Aktørene i Nærvarmeforum er når Bioenergi går i trykken inne i årets travleste periode. Det går i fyring og varmeleveranse døgnet rundt. Men leder Katharina Månum forteller at det likevel er aktiviteter på gang. I første omgang har forumets medlemmer fått tilbud om studietur til Østerrike i februar. Her blir det anledning til å inspisere fabrikken ETA Heiztechnik, delta på Energisparmesse i Wels og besøke flere nær- og fjernvarmeanlegg. Turen organiseres av Innovasjon Norge, og flere andre instanser er samarbeidspartnere. Når fyringssesongen forhåpentligvis er på hell i mai har forumet planer om et seminar rettet mot flisprodusenter. Nærvarmeforum er et nettverk av små varme- og brenselprodusenter, både de som allerede er etablert og de som ønsker å starte opp som produsenter av biobrensel og biovarme. Oppdatert informasjon over aktiviteter blir sendt ut til medlemmer så snart den foreligger. Er du interessert i å bli medlem, ta kontakt med Katharina Månum, katharina@hbio.no eller via Nobio sine nettsider. 4 BioEnergi 01/13

5 Tema: Nærvarme Et typisk nærvarme gårdsanlegg i Skjeberg som går på ved og halm og blant annet tørker korn. Biostøtte fra IN nærvarmer 1200 gårdsbruk Bioenergiprogrammet begynte opprinnerlig som et flisstøtteprogram i 2003, men da var det ingen som trengte flis. Etablering av anlegg de siste ti årene har rettet opp det markedet og totalt sett produserer nå landbruket 237,9 GWh, tilsvarende et halvt Alta-kraftverk. TEKST og foto: Line Venn Innovasjon Norges (IN) Bioenergiprogram støtter investering av nærvarme i landbruket. Enova tar seg av industri og den «fjernere» varmen, og SLF (Statens Landbruksforvaltning) gir noe midler til drift, for eksempel gjennom flisstøtteordningen. Målet er å gi landbruket et ekstra ben å stå på, der de kan spare kostnader eller tjene på produksjon for salg. Før 2003 måtte man søke BU-midler og det var ikke lett å utløse til slike prosjekter, minnes dagens leder for Bioenergiprogrammet Øyvind Halvorsen (se også portrett side 8). Formål og anlegg Formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I til- BioEnergi 01/13 5

6 Tema: Nærvarme FAKTA Prosjekter støttet av IN siden fra 2003 til og med 2012 Antall GWh Biogass 35 2,9 Brenselproduksjon Forprosjekt Forstudie Gårdsvarme Næring ,6 Gårdsvarme Bolig ,5 Kompetasne og utredning Varmesalgsanelegg ,4 Vekstehus 24 20,6 Totalt ,9 FAKTA Støtte fra IN gitt til prosjekter mellom 2003 og 2012: År Saker kwh Mill kr i støtte ,4 43, ,7 19, ,1 30, ,9 46, ,1 64, ,9 69, ,5 78, ,35 58,2 legg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkningene og den kompetanseeffekten programmet kan bidra til, står det på INs sider, der det videre vises til målet om å få til salg av biovarme, bruk i egne bygninger og virksomhet og salg av biobrensel. Brenselet er ved på mindre anlegg opptil 100 kw innfyrt effekt (porsjonsfyrte anlegg) og flis og halm på de større. Skogsråstoffet dominerer imidlertid % av anleggene går på ved og flis. Resten går på halm og så er det en marginal andel på biogass. Men det kommer nok mer og mer, tror Halvorsen i IN som er med på en del utviklingsprogrammer for nye reaktorer og gode løsninger. Nedbetalingstiden på alle anleggene er normalt på 7-11 år. Investeringstøtte Investeringsstøtten fra IN deles i fire typer: 1. Varmesalgsanlegg med planlagt biokjel på 0 til 2 MW. Her gis opptil 35% støtte, men minst 50% av eierandelen må være hos bønder. Øvre grense fra IN er på seks millioner kroner. 2. Gårdsvarmeanlegg, Næring eller Bolig. Næring kan være drift på gården som kylling og kalkunoppdrett, smågris eller annen energikrevende produksjon. Til dette gis inntil 30% støtte og maks kroner. For Boligstøtte stilles ikke samme lønnsomhetskrav. Her gis det opptil kroner til anlegg for ved eller halm og til flisanlegg. 3. Veksthus får opptil 35% investeringsstøtte med en øvre grense på 1 MW fyrkjel og ca 3 GWh årlig. Nå viser det seg at veksthusbransjen har forhandlet fram egen ordning med Enova, så de fleste går dit, forteller Halvorsen. 4. Biogassanlegg, 40% støtte. 6 BioEnergi 01/13

7 I tillegg gis støtte til en del annet som utredning og kompetanse blant annet forstudier til varmesalg og forprosjekter. Og til brenselproduksjon. Flisproduksjon i tillegg Sammen med Bioenergiprogrammet gir IN også støtte over Flisproduksjonsprogrammet. Det skal bidra til å oppfylle regjeringsmålet på de 14 TWh bioenergi fra landbruket innen Her gis 50% til kompetanse og utviklingstiltak og 25% i investeringssaker. Stort potensiale Halvorsen vil gjerne bruke mer penger. I dag produseres det altså 237,9 GWh. Potensialet for nærvarme i landbruket ligger på 2500 GWh (2,5 TWh). I fjor bygde vi ut 30 GWh mot 40 GWh året før. Men det avhenger av strømprisen og vinterkulda, påpeker han. Utfordringen er å holde gårdsvarmen oppe. Landbruket har jo ikke tradisjonelt hatt spesielt gode ordninger for kjøp av strøm, og ved å ta i bruk bioenergi er det enkelt å spare kostnader med rask innvirkning på lommeboka. Raskere enn jordbruksavtalen der virkningen først kommer året etter, smiler Halvorsen. Det er forøvrig fra departementet, men over jordbruksavtalen. støttemidlene til Bioenergi-programmet kommer. Flisordningen støttes direkte over statsbudsjettet. Den Tema: Nærvarme årlige rammen fra departementet har steget jevnt og trutt fra 15 millioner til 62 millioner siden Tom for midler Selv om Halvorsen vil bruke mer penger må markedsføringen stå i stil med rammene. I 2011 gikk vi jo tom for midler på høsten og fikk pepper for det. Da stoppet det opp fordi folk trodde det ikke var midler med inn i 2012 heller. Med mer midler, ville sterkere markedsføring føre til flere anlegg, tror Halvorsen, som likevel har forståelse for at det er flere om beinet over jordbruksavtalen og statsbudsjettet. Men fra mitt ståsted synes få tiltak i landbruket å ha bedre inntjeningseffekt enn investering i bioenergianlegg, avlutter han overbevisende. Nordic Baltic Bioenergy mai, Radisson Blu Scandinavia, Oslo Gjør deg klar for årets viktigste bioenergibegivenhet i Norge og Nord Europa! Norden og Baltikums største og viktigste bioenergikonferanse arrangeres i år av Nobio. Arrangementet erstatter de norske Bioenergidagene og er årets store mulighet til å møte bransjen og utveksle oppdatert informasjon innen bioenergisektoren. Velkommen til årets største bransjetreff! Program, påmelding og mer informasjon: BioEnergi 01/13 7

8 Portrettet Brenner for brygg og bio-nærvarme Mister «Nærvarme på landsbygda», Øyvind Halvorsen deler ut støtte til bioenergianlegg i Innovasjon Norges regi. Av aktuelle gårdsbruk, er 1100 til nå bygget ut. Det synes Halvorsen er kjempebra. Gårdbrukeren vet nemlig godt hva det innebærer av arbeid. tekst: line venn tegning: knut høihjelle Traktorer har vi, vet du. Den eldste er en Ferguson fra 1948 med tre sylindre. Gårdbrukeren Øyvind Halvorsen retter på beltespennen som ser ut som den er hentet hos Moods of Norway, men sannsynligvis er den ikke det. I knapphullet skinner en grønn nål og i lomma en grønn penn. Lederen for Bioenergiprogrammet hos Innovasjon Norge (IN) deler ut penger til nærvarmeprosjekter. Han har vært med siden oppstarten i 2003, men først fra 2010 som sentral leder. Ca 1100 anlegg med en produksjon på nesten 240 GWh er satt i sving på de ni årene Halvorsen har vært med. Kombinasjonen av å være praktiker og teoretiker er et av Halvorsens varemerker og innbyr til tillit hos søkerne. Både bakgrunnen fra gård, men også initiativet til å starte opp et eget anlegg gir verdifull erfaring i behandling av «kunder» på jobben. Ja, det er riktig at jeg har et eget anlegg hjemme på gården i Sarpsborg, men det har ikke mottatt støtte fra Innovasjon Norge altså, understreker Halvorsen. Produksjonen er på kwh i året avhengig av hvor mye som går med til å tørke korn. Vi har såkorn og grasfrø og vi har hatt slaktekylling og kalkun. Anlegget går på ved, så vedauk har vært en naturlig del av drifta, også for salg, forteller Halvorsen. 8 BioEnergi 01/13

9

10 Portrettet Dette er et typisk «Gårdsvarmeanlegg Næring» som Innovasjon Norge har støttet nesten 600 av. Jeg ville legge om varmeleveransen på bruket til vannbårent, for da har du et fleksibelt oppvarmingsmedium. Slik kan sønnen min for eksempel bore i bakken, når jeg er plassert i kasse i hagen om 50 år, hvis det er mer lønnsomt. Der ligger vi så langt bak svenskene, klager Halvorsen. Vi ligger jo generelt sett langt bak svenskene når det gjelder bioenergi. Hva skal til for å få fart i denne næringen i Norge? Det som trengs for bioenerginæringen i Norge er en høyere energipris. Vi klarer ikke å være konkurransedyktige mot vannkraftanlegg fra 20-tallet med en avskrivning på 100 år. Prisen på strøm i forrige uke var 68 øre/ kwh. Det finns ikke noen fortrinn for bioenergi utover investeringsstøtte. At småkraft og vindkraft fikk grønne sertifikater og ikke biovarme, er et tankekors. Det er jo like miljøvennlig, påpeker Halvorsen. Han ønsker seg en harmonisering av energiprisene her til lands, uten favorisering, slik at man kan velge fritt. For eksempel må vi få bort ordningen med utkoplbar kraft. Det var jo sagt den skulle bort, men så dukket den opp igjen i ulike former rundt om i landet. Vi kunne godt hatt høyere el-avgift og avgift for fyringsolje også, foreslår Halvorsen som mener et løft for bioenergi må ordnes politisk. Og få tiltak er så lønnsomme som biotiltakene i landbruket, mener han og utdyper: Investeringsstøtta ligger på 8 øre pr kwh/ år over 20 år og med 6% kapitalisertingsfot. Til sammenlikning lå grønne sertifikater på 18 øre/ kwh/år sist uke. Vi ligger altså under halvparten. Det er billigere for staten å kanalisere pengene gjennom Innovasjon Norge enn gjennom grønne sertifikater, overbeviser økonomen. Selv om Halvorsen tok teknikk da han utdannet seg på NLH tidlig på søttitallet, har han arbeidet Øyvind Halvorsen pendler mellom sitt eget bioanlegg på garden I Sarpsborg og jobben som leder for Bioenergiprogrammet I Innovasjon Norge. Vekslingen mellom det praktiske og teoretiske faller ham lett. Og nå får ha n også til å sove på toget. store deler av sitt yrkesaktive liv med øknomi. Først på landbrukskontoret i Råde, siden som fylkesagronom i økonomi hos Fylkesmannen i Østfold. Det var herfra han skled over i dagens post. I år 2000 ble BU-ordningene innlemmet i SND (Statens nærings-og distriktutviklingsfond) som senere har blitt IN. Da ble jeg med over og inn i bioenergien, forteller Halvorsen, som har stortrivdes med det. Økonomisk bakgrunn passer også bra når hovedkriteriet for å få støtte til prosjekter er «lønnsomhet». Investeringsprosjekter kan søke om støtte på inntil 35% til Varmesalgsanlegg, 30% til 10 BioEnergi 01/13

11 Portrettet Øyvind Halvorsen Aktuell som leder for Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge som gir støtte til biovarmeprosjekter i landbruket Født i 1952 år på «doktorstuggu n» på Løkken, 800 meter over der de sluttet å ta ut kis. Vokste opp på et småbruk i «Meddaln», Sør-Trøndelag Bor på Sikkeland gård, Sarpsborg, med 211 dekar jord og en del skog. Gift med Inger Johanne Sikkeland, rådgiver i Bondelaget. Barn: Elin (30) i Bioforsk og Olav (26) som er tømrer og skal overta gården i Østfold. Bakgrunn: NLH - teknikk (1974), driftplanlegger med økonomi på landbrukskontoret i Råde (Østfold), Fylkesagronom i Østfold, rådgiver i dengang Statens Nærings- og distrikstutviklingsfond. Gårdsvarme og 40% til Biogass. Kriteriet er at støtten skal være utløsende. Er det for lønnsomt kan støtten avkortes, påpeker Halvorsen som sjelden har møtt på det problemet. Lønnsomheten kan forøvrig regnes ut på hjemmesiden til IN. Her ligger et verktøy hvor blant annet energi inn og ut, driftskostnader, inntekt og liknende kan legges inn. Vi ser på internrenta med og uten støtte. Kravet er at anlegget skal være samfunnsøknomisk lønnsomt uten støtte (4 % internrente), og bedriftsøkonomisk lønnsomt med støtte (6% internrente). Men å fylle inn de rette tallene i «verktøyet» er ikke alltid lett. Det kan være en utfordring å finne den egentlige energiprisen for et gårdsbruk med for eksempel én vedovn, olje/gass til kyllinghuset, strøm og olje til dagens korntørke osv. Mandag skal vi ha kurs for energirådgivere i Norsk landbruksrådgiving i trøndelagsfylkene. Da skal vi besøke ulike gårdsbruk og gå igjennom hva som er energipris, varmebehov, investeringskostnader og så videre, med andre ord viktige innganger i lønnsomhetsberegningene. Gårdsbrukene er svært uensartete. Ei gammal uisolert trønderlån krever naturligvis mye mer energi enn en ny bolig, eksemplifiserer Halvorsen fra befaringene sine. Jeg kunne vært ute hver dag og arbeidet med opplæring av saksbehandlere og rådgivere som skal sette igang anlegg, og bønder i planleggingsfasen, men det må jo nødvendigvis gjøres en del på kontoret her også, medgir han. For Halvorsen sverger til informasjon ut der det skjer og eksempelets makt. Jeg ser jo at det er størst tilslag i fylker med et aktivt miljø på bioenergi. Grønn Varme i Hedmark og bioenergiprosjekter i Oppland og Nord-Trøndelag er gode eksempler. Folk dukker opp på informasjonsmøter og har man nye møter, er det nye folk. Fordommene er mange der ute; «Flis stopper opp i anlegget» eller «Flis er ikke å få tak i». Det er jo ikke tilfelle lenger og da er det viktig å nå ut med den informasjonen. Kunnskap og kompetanse bygges dessuten opp i de miljøene der det skjer noe, så dette henger sammen, påpeker Halvorsen. Det er også bakgrunnen for to undersøkelser som utarbeides av IN for tiden. Den første er en effektundersøkelse gjort på 81 varmesalgsanlegg som har fått støtte og er ferdig i disse dager. Den andre er studiet av 450 gårdsvarmeanlegg. Undersøkelsen inngår i masteroppgaven til Kåre Gunnar Fløystad og resultatene vil foreligge utpå våren engang, lover Halvorsen. Han er i det store og hele imponert over hvordan landbruket og bønder har tatt i bruk bioenergi og vannbåren varme. Det er stor etterspørsel etter midlene våre og det er ingen selvfølge med dagens lave energipris. Selv i fjor brukte vi 58 milloner kroner, mot storåret 2011 på 78 millioner. Men det var jo etter en streng BioEnergi 01/13 11

12 Portrettet vinter året før. Bønder er flinke til å gjøre det praktiske selv og bruke egne ressurser. Det har de tradisjoner for. Derfor går kanskje slike små prosjekter lettere enn for større anlegg hvor alt settes vekk, tror Halvorsen. Bioenergiprogramlederen har tro på fortsatt jevn utbygging av anlegg i landbruket. Dette er kortreist energi og man kan «serve» seg selv og være uavhengig av kjøp av olje, strøm og gass. Det appellerer til mange. Klimaeffekten er dessuten åpenbar. For eksempel sparer de varmesalgsanleggene vi har gitt støtte til 5300 tonn CO 2 utslipp i året. Og totaltallet på gårdsvarme er enda høyere, understreker Halvorsen fornøyd. Han vil gjerne gi støtte til alle de aktuelle gårdsbrukene der ute på en gang, men må nok innse at det er en prosess som går over tid og 1100 anlegg til nå skal man ikke kimse av. Det fins dessuten andre ting å drive med i verden også, for eksempel ølbrygging... Å ja, smiler Halvorsen spørrende. Har du snakket med Trond Hammern nå? (Tidligere kollga, red anm). Trønderdialekten blir plutselig breiere. Men det er riktig det. Det begynte på nittitallet da jeg var studieleder i Varteig bondelag. Der så vi at kvinnfolka hadde så mange hobbyer de gjorde sammen; strikking, toving og hekling og sånn. Så ville vi gutta også ha en arena utover knivmaking. Så da ble det kurs i ølbrygging. Siden har vi vært 3-4 stykker som har kommet sammen et par ganger i året og brygget mørk «ale» til jul og lys «lager» til sommeren. Og ølet blir så levende når det er overgjæra. Vårt øl har mer smak og lukt enn det du får i butikken, bedyrer hjemmebryggern begeistret. Ølet tar én dag å brygge og en halv dag å tappe. Det er både sosialt og hyggelig og har dessuten «blitt en vitenskap», smiler Halvorsen. Utstyret har han selvfølgelig satt sammen selv. Gamle melketanker og en varmtvannbeholder som er skrella av og bygd om, teori og praksis i skjønn forening også her. Et år forsynte han til og med INs julebord. Det skal ha vært en suksess? Unik Flistørke! -effektiv, god tørking av treflis og lignende materialer. For nærmere informasjon: Lars Mortensen mobil: , e-post: epro@online.no 12 BioEnergi 01/13

13 Tema: Nærvarme Database over bioenergianlegg Innovasjon Norge har siden 2003 finansiert over 1000 gårdsvarmeanlegg og over 100 gårdsanlegg for varmesalg i gjennom Bioenergiprogrammet. NoBio skal i løpet av året utvikle en database med informasjon om de enkelte prosjektene og bioenergianleggene som har fått støtte fra Innovasjon Norge. Tekst: Nobio Foto: Astri Kløvstad Synliggjøring av regionale og lokale bioenergianlegg er viktig for å stimulere til etablering av lokale og regionale klynger og næringsmiljøer for leverandører av biobrensel og biovarme. Det hjelper også i arbeidet med å få etablert flere småskala bioenergianlegg i områder med få anlegg. Alle prosjekter som har mottatt finansiering gjennom Innovasjon Norge godkjenner at de skal være villige til å profilere prosjektet under kontraktinngåelse. Uavhengig informasjonskilde Nobio ser behov for og ønsker å etablere en nettbasert database over bioenergianlegg i Norge, basert på Innovasjon Norges registre. Databasen skal inneholde en liste over utbygde anlegg og vil synliggjøre referanseanlegg både på lokalt og regionalt nivå for potensielle og allerede etablerte aktører. En slik database vil være viktig som en uavhengig informasjonskilde og en kvalitetsforbedring av informasjon i forholdt til erfaringer med produsenter, leverandører, byggplanlegging, tekniske løsninger, drift, konsulenter, etc. Potensielle aktører som ønsker å bygge et bioenergianlegg kan hente informasjon fra databasen i planleggingsfasen av eget anlegg. I dag finnes ingen søkbar database over bioenergianlegg i Norge. Tidligere har prosjektet Grønn Varme gjennomført en registrering av gårdsvarmeanlegg i Hedmark og Oppland, og Mer enn 1000 gårdsvarmeanlegg og nærvarmeprodusenter har fått støtte fra Innovasjon Norge - som denne varmesentralen til Eivind Strøm på Lesteberg i Vestby. Nå skal Nobio gjennomføre en spørreundersøkelse blant disse og samle opplysningene i en database. dessuten samlet Bioenergiprosjektet i Nord- Trøndelag en oversikt over biovarmeanlegg i fylket. Sikrere beslutningsgrunnlag Hensikten med databasen er å gi potensielle og etablerte aktører tilgang på faktainformasjon og erfaringer fra eksisterende anlegg, og på denne måten bedre beslutningsgrunnlaget i forbindelse med nye prosjekter og anlegg. Nobio har utviklet et spørreskjema i samarbeide med Nærvarmeforum og Innovasjon Norge. Skjemaet skal benyttes for å kartlegge informasjon fra de ulike anleggene. Arbeidet med selve databasen er i gang og den forventes å bli klar i løpet av våren. Spørreskjemaet sendes ut til alle som har mottatt finansiering fra Innovasjon Norge når databasen er klar for bruk. Nobio har arbeidet for et så brukervennlig spørreskjema som mulig og håper på god respons. BioEnergi 01/13 13

14 Tema: Nærvarme Rykende fersk pellets produsert og pakket på fabrikken i Brumunddal på vei ut på markedet for privatkunder. Foto Astri Kløvstad. Leverer varmen ferdig på døra «Ferdig varme» er et av produktene til Pemco Trepellets. Pellets er som navnet sier et annet. Og selskapets folk har stor tro på framtida. TEKST: Astri Kløvstad Det er veldig positivt at det innen 2020 blir slutt på oppvarming med fossil fyringsolje. Og vi merker at industrien også våkner og ser etter alternativer til de petroleumsbaserte løsningene, sier daglig leder i Pemco Trepellets, Håkon Knappskog. Pemcos forretningsidé er å tilby nye og gamle bygg såkalt «ferdig varme». Knappskog forklarer at det innebærer at selskapet bygger en varmesentral, står for innkjøp av energiråstoff og leverer varmen over kundens måler. Kunden på sin side, det være seg en skole, et hotell, 14 BioEnergi 01/13

15 Tema: Nærvarme et sykehjem eller et helt borettslag får varmen levert «på døra». Varmen fordels så videre i kundens bygningsmasse ved hjelp av kundens opplegg for vannbåren varme. Fleksible løsninger Vi er selvfølgelig avhengig av å gjøre litt langsiktige avtaler om disse investeringene skal lønne seg, forteller Knappskog. En slik varmekjøpsavtale er gjerne på år i utgangspunktet. Om kunden ikke skulle ønske å forlenge avtalen når perioden er ute, kan varmesentralen enten selges til kunden, eller om den ikke er bygd inn i et fyrrom i huset flyttes til et annet sted. først inn dersom det lønner seg økonomisk. Vi har ikke opplevd kunder som er så miljøbevisste at de er villige til å betale mer for å få varme som er miljøvennlig, sier Morken. Derfor er det en forutsetning for oss at vi er konkurransedyktige. Vi skal kunne dokumentere en økonomisk besparelse for kunden ved å gå inn på en varmeavtale med oss, fortsetter han. Pemco Trepellets har 13 anlegg i Norge og 56 i Sverige. Det at vi har så mange anlegg, gjør oss fleksible, forteller Knappskog. Vi kan tilpasse varmensentralen til kundens behov. Om en kunde bygger ut og trenger mer varme, kan vi supplere med en ekstra, mobil sentral. Hjemmelagd pellets Mange av varmesentralene til Pemco fyres med pellets. Og den produserer selskapet selv. De har en fabrikk i Brumunddal og en i Säffle i Sverige. Om lag halvparten av pelletsen som lages ved disse to fabrikkene bruker selskapet i sin egen varmeproduksjon, resten selges til andre varmesentraler, store fjernvarmeanlegg og privatkunder. Men Knappskog understreker at de ikke er programforpliktet til å bruke pellets som energiråstoff. Vi regner på alternativene i hvert enkelt tilfelle. Flis er ofte billigere i innkjøp, men så er driftskostnadene høyere. Dessuten kreves det ofte større plass til lager og råstoffhåndtering, forteller salgssjef Hans Ivar Morken. Økonomi først Morken forteller at potensielle kunder er opptatt av energipris i øre per KWh og leveringssikkerhet. Og miljø. Men miljøaspektet kommer Pemco Trepellets sin nævarmesentral på Vinstra er utformet for å passe inn med øvrige bygg i området. Foto Hans Ivar Morken, Pemco. Campus Ås Den eldste varmesentralen til Pemco Trepellets varmer opp hele universitetsområdet til Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Her har jo kunden sitt egen nærvarmenett som går til bygninger over et stort areal, mens vi leverer varmen på ett punkt som «ferdig varme», forteller Morken. Og det er der hvor Pemco leverer all varmen over én måler og sender én faktura at de kaller produktet sitt for ferdig varme. De har også varmesentraler hvor det er flere kunder knyttet til samme sentral, og i de tilfellene omtales det som nærvarme. God utvikling Pemco Trepellets har 30 ansatte fordelt på hovedkontoret som ligger i Sandvika, produksjonsanleggene i Brumunddal og Säffle og en BioEnergi 01/13 15

16 Tema: Nærvarme Hans Ivar Morken, Håkon Knappskog og Stein Haugan tilbyr ferdig varme og nærvarme og pellets for de som vil fyre sjøl. Foto Astri Kløvstad. salgs- og driftsorganisasjon i Sverige. Per i dag er kundene spredd på Østlandet og i søndre del av Sverige. Vi er i dag Norges ledende leverandør av Ferdig Varme basert på pellets sier Morken og legger til at selskapet har som målsetning å doble den norske varmeporteføljen i løpet av 3-4 år. Vi er fornøyde med å ha bygget 5 nye varmesentraler i Norge i sommer forteller Knappskog. De nye anleggene har bidratt kraftig til å øke Pemco sin varmeportefølje fra ca 105 GWh til 130 GWh. Størst av de nye anleggene er nærvarmesystemet på Kjeller som i tillegg til å varme opp Forsvarets Flybase leverer varme til Forsvarets Forskningsinstitutt. Prosjektet på Kjeller er meget spennende. Det er Norges første flyplass på pellets og vi vant anbudskonkurransen i konkurranse med fjernvarme, avslutter Knappskog. Pemco Trepellets Norsk selskap med portefølje av 56 varmesentraler i Sverige og 13 i Norge, som årlig til sammen leverer ca. 130 GWh. Størrelse på anlegg fra 500 kw til kw, fornybarandel i varmeleveransen i 2012 var 96%. Pemco står for prosjektering, investering og drift. Kunden forholder seg kun til avlest og forbrukt energimengde. Pelletsproduksjon i Brumunddal ( tonn årlig) og Säffle i Sverige ( tonn årlig) 16 BioEnergi 01/13

17 Nær- og fjernvarme Sagflis (i midten) og bark (til høyre) utgjør hovedmengden av brenselet som går inn i varmesentralen til InnTre i Verdal. Til venstre en haug med flis fra ubehandlet rivningsvirke, som unntaksvis tas imot. Billig brensel og store kunder Ingen har bedre forutsetninger for å få til et lønnsomt bioenergiprosjekt enn et sagbruk med varmeforbrukende industribedrifter rundt seg. Likevel var det først det fjerde året at anlegget vårt begynte å lønne seg, forteller Ola Trønsdal, fabrikksjef ved InnTre as Trones Bruk i Verdal. TEKST og foto: Johs. Bjørndal Det var i 2008 at trelastfirmaet InnTre tok beslutningen om å etablere et fjernvarmenett med tilhørende varmesentral ved sagbruket på Ørin industriområde i Verdal. Den totale investeringen var på nesten 38 millioner kroner, hvorav 22 millioner gikk til varmesentralen, der en 8MW Järnforsen kjel beregnet på rå flis svelger unna biproduktene fra sagbruket. Vi har rikelig tilgang på brensel, vi må uansett ha fyrkjel for å få tørket trelast og vi har altså flere store bedrifter med betydelig behov for prosessvarme tett på oss. Ytterst få har et slikt utgangspunkt. I tillegg fikk vi 9,6 millioner fra Enova for å utløse prosjektet, et helt nødvendig bidrag for å få regnestykket til å gå opp, forteller Trønsdal. Fjernvarmeprosjektet har nemlig vært vurdert flere ganger tidligere. Vi regnet seriøst på det midt på 90-tallet. Men da var ikke virkemidlene tilstrekkelige til at det var mulig å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet. I stedet har vi sendt 400 trailerlass i året til varmesentralen i Östersund, denne transporten har gitt et forbruk på rundt liter diesel, forteller Trønsdal. Kunne vært større Men i 2008 vurderte man det altså annerledes, og med bedrifter som Tine, Aker og Spenncon i nærområdet kombinert med et eget varmebehov på 8 GWh årlig tok man sjansen på å satse såpass stort. I begynnelsen var vi opptatt av hvor lav effekt vi kunne kjøre kjelen på uten å få driftsproblemer. Det viste seg at vi kunne kjøre ned til 2 MW, noe som var mer enn det vi hadde behov for de to første somrene, forteller Trønsdal. I dag er problemet snudd på hodet. Med flere nye kunder og økt varmebehov hos BioEnergi 01/13 17

18 Nær- og fjernvarme Fabrikksjef Ola Trønsdal ved Trones Bruk viser fram varmesentralen som i fjor produserte 31 GWh basert på sagbrukets biprodukter. Fyranlegget hos InnTre er helt støvtett, noe som gjør at det selv etter flere års drift er gullende rent i fyrrommet Tine (se egen sak) kunne vi gjerne hatt en større kjel. Vi har nå måttet si nei til nye kunder som ønsker å koble seg på, forteller Trønsdal. Han mener det er helt avgjørende å ha kunder som tar unna mer energi enn det som kreves til oppvarming om vinteren. Men dette er jo profesjonelle og kostnadsbevisste energikjøpere som har stor energifleksibilitet i sine anlegg og kan kjøre på gass, olje eller el. Vi må derfor ha konkurransedyktig pris til enhver tid, sier Trønsdal. Han vil ikke være altfor spesifikk, men sier InnTre Energi har måttet lære seg å leve med priser under 50 øre pr levert kwh. Biprodukter til markedspris Produksjon av biovarme er en typisk volumsport. Grovt sett kan man si at kapitalkostnadene og brenselskostnadene er omtrent like store de første årene. Da gjelder det å få opp volumet, og ifjor produserte vi 31 GWh og InnTre Energi as gikk med overskudd for første gang. Forutsetningen for Enova-støtten var at det skulle leveres 20 GWh til eksterne kunder innen 2017, det har vi allerede innfridd. I år ser det ut til at vi skal komme opp i 40 GWh og da kan vi faktisk snakke om at InnTre har fått et nytt bein å stå på, sier Trønsdal. Praktisk talt alt som puttes inn i fyrkjelen er biprodukter fra Trones Bruk, som skjærer rundt kubikkmeter tømmer årlig og videreforedler mesteparten ved eget høvleri. Dette gir rundt fastkubikkmeter bark og omtrent like mye rå sagflis, dette er fraksjoner med liten salgsverdi og rundt 57% fuktighet. I tillegg har vi rundt fastkubikkmeter tørr høvelflis med 17-18% fuktighet samt en del rå kutterflis og kapp. Til sammen er dette omtrent det som er nødvendig for å produsere de 40 GWh som er forventet i Den tørre høvelflisa må briketteres for å få tyngde nok til å holde seg på rista, deretter blandes disse med det øvrige brenselet. Vi tilstreber å ha en jevn fuktighet på 50-55% på brenselet når det går inn i ovnen, forklarer Trønsdal. Han vil ikke være altfor konkret på hvor mye InnTre Energi må betale moderselska- 18 BioEnergi 01/13

19 Nær- og fjernvarme Flisa skyves fram fra bunkersen ved hjelp av stangmatere. Vi var opptatt av å unngå mateskruer, disse skaper ofte problemer når man bruker rått brensel om vinteren, sier Ola Trønsdal. pet for dette brenselet, men nøyer seg med å si at det er markedspris, og at brenselkostnadene ligger mellom 10 og 25 øre pr KWh. Heller celluloseflis enn grot Vi besøker InnTre en januardag med 15 kuldegrader. Anlegget produserer for fullt, noe som betyr at 300 løskubikkmeter flis i døgnet mates inn. Om vi kjører for fullt elleve av årets måneder vil vi kunne levere 50 GWh. Men da må vi gå løs på celluloseflisa som i dag går til Norske Skog på Skogn, sier Trønsdal. Ved sagbruket produseres årlig en mengde celluloseflis som tilsvarer kubikkmeter tømmer, med like mye brennverdi som de øvrige biproduktfraksjonene til sammen. Her ligger altså en stor reserve. Med den prisen vi får for denne flisa nå taper vi ikke mye på å fyre med den i stedet, husk at transportavstanden da bare er 50 meter. Jeg vurderer det som mer aktuelt å fyre med den enn å hente grot og stammevirke fra skogen, sier Trønsdal. Bygg for fuktig brensel Ola Trønsdal er styremedlem i NoBio og har dermed skaffet seg en viss oversikt over bransjen. Det har jo kommet opp mange brukbare anlegg. Men jeg mener altfor mange av dem er basert på tørt brensel. Anlegg av en viss størrelse bør kunne ta brensel med mer enn 50% fuktighet, det gir langt bedre muligheter til å kunne utnytte billige brenselsfraksjoner. Ikke er det mye dyrere heller, det kreves bare et noe større ristareal og en mer robust røykgasshåndtering, sier han. Et annet tema som opptar den rutinerte sagbruksbestyreren og bioenergientusiasten er ordningen med lav nettleie for utkoblbar kraft. NVE avskaffet offisielt denne ordningen fra i fjor sommer. Men tilbudet finnes fortsatt, bare under andre navn. Med dagens lave strømpris er el bioenergiens tøffeste konkurrent. Myndighetene kunne godt gi bransjen litt drahjelp ved å sørge for at utkoblbar kraft-ordningen ikke bare er avviklet i navnet, sier Trønsdal. Klimatiltak som monner Å erstatte fossilt brensel med biobrensel som finnes på stedet gir naturligvis et utmerket CO 2 - regnskap. Erstatter vi 30 GWh olje gir dette en reduksjon på 6000 tonn CO 2 årlig. I tillegg slapp trailerne som fraktet flisa til Östersund også ut rundt 200 tonn, til sammen utgjør dette utslippet fra rundt 2500 personbiler. Etableringen av varmesentralen og fjernvarmenettet var en stor investering for en bedrift som InnTre. Ønske om å bidra positivt for klima talte også med da beslutningen ble tatt, sier han. Nå vurderer InnTre om det er mulig å øke bedriftens energileveranse også fra sagbruket i Steinkjer. Her finnes allerede en varmesentral som i tillegg til å forsyne sagbruket leverer 10 GWh til et fjernvarmenett som i løpet av de siste 20 årene er bygd opp på nordsiden av byen. Men en videre økning krever at det legges ledning over elva til sørsiden av byen, sier Ola Trønsdal. BioEnergi 01/13 19

20 Nær- og fjernvarme Fordoblet varmebehov Den største kunden på InnTre Energi sitt fjernvarmenett er Tine meieriers anlegg i Verdal, noen hundre meter fra fyrsentralen. Dette anlegget har hittil tatt 7-8 GWh årlig, men signalerer at de i 2013 gjerne vil ha dobbelt så mye. Her er det investert 800 millioner kroner i et nytt anlegg som produserer proteinpulver og melkesukker. Det skjer ved at myse et biprodukt fra osteproduksjonen dampes inn. Dette er naturligvis energikrevende, forklarer Rune Frøseth, teknisk sjef ved meieriet. Han viser fram de to varmevekslerne som tar imot hetvann på 115 grader fra InnTre og overfører energien til Tines eget hetvannsnett, disse varmevekslerne er InnTre sin eiendom. Vi har investert 1,8 millioner i fyrhuset her hos Tine. Vi lar ikke noen andre tukle med varmtvannet vårt, sier Ola Trønsdal. Med slike investeringer hos kunden trengs det en viss langsiktighet, det er inngått en tiårs kontrakt om varmeleveranse til Tine. Men fyrrommet inneholder fortsatt elkjel og gasskjel, den siste er stadig i bruk for å ta toppbelastninger. Avtalen forutsetter at vi hele tiden leverer til konkurransedyktig pris, sier Ola Trønsdal. Rune Frøseth er teknisk sjef ved Tines meieri i Verdal. Han er godt fornøyd med samarbeidet med InnTre og vil gjerne ha mer varmeenergi. ENERGIGÅRDEN Senter for Bioenergi Rådgivning og prosjektering Kurs og opplæring Omvisning og demonstrasjoner Utleie av kurs- og møterom Fagbok og informasjonsmateriell Røykenviklinna 617, 2760 Brandbu Telefon: Ingen har varmet mennesker med bruk av vannbåren varme like lenge som oss Energigården BioEnergi 01/13

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold

Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold Innovasjon Norge Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket 2018 Østfold 2018 www.innovasjonnorge.no En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Verdiskapingsprogrammet

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Innovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet)

Innovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) Innovasjon Norge Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) 21.11.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle fylker, og er tett på

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009

Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009 Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre LMD klimaseminar 3.juni 2009 Våre kontorer 2 Vårt tilbud til bioenergibransjen Bransjerettede tjenester: Bioenergiprogrammet fra LMD Andre aktiviteter innen

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge. Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) NIBIO Apelsvoll 10.10.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Høring Energi- og miljøkomiteen

Høring Energi- og miljøkomiteen Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge. Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) Kalnes 22.01.2019 Anders Fugleneb www.innovasjonnorge.no Samfunnsoppdrag Strategiske

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Finansiering av varmeanlegg.

Finansiering av varmeanlegg. Finansiering av varmeanlegg. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Finansiering Økonomioversikt Lån Egenkapital Egeninnsats Skogfond Likviditet Byggeprosess

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/2169-1 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Styr unna disse varmepumpetabbene

Styr unna disse varmepumpetabbene Styr unna disse varmepumpetabbene Publisert 14.11.2017 12:07 Styr unna disse varmepumpetabbene Får du ikke fart på varmepumpa? Her er tipsene som gir deg ekstra varme i heimen. Er varmepumpa montert og

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Kraftpris vs «fiberpris»

Kraftpris vs «fiberpris» 2 3 4 Kraftpris vs «fiberpris» To hoveddrivere for kraftprisen på kort sikt Hydrologisk balanse vannenergi i vannmagasiner, snømagasiner og mark-/grunnvann (Kortsiktig) marginalkostnad for kullkraftproduksjon

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Hva kan Innovasjon Norge bidra med?

Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Fagdag fossilfrie korntørker, 17.10.2018 Hans Marius Brandstorp Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge Tjenestetilbudet

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer