IFE/KR/E-2001/ Kjeller. Leif Kristian Alm Eva Rosenberg Per Finden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IFE/KR/E-2001/004 19.12.01 Kjeller. Leif Kristian Alm Eva Rosenberg Per Finden"

Transkript

1 Utgiver Dokument nr.: Dato Institutt for energiteknikk IFE/KR/E-2001/ Kjeller Prosjekt/Kontrakt nr. og navn Energihandel og klimatiltak i Nord-Europa Prosjektnr /730 Oppdragsgiver/Oppdragsgivers referanse: Norges forskningsråd Tittel og undertittel Betydningen av vannbåren varme for reduksjon av klimagassutslipp og effekttopper i kraftsystemet Forfatter(e) Kontrollert Godkjent Leif Kristian Alm Eva Rosenberg Per Finden Referat Innenfor SAMSTEMT-programmet under Norges Forskningsråd undersøker IFE blant annet hvordan vannbåren varme basert på fornybar energi påvirker Norges effekt-, energi- og klimagassbalanse i et sammenkoplet Nord-Europeisk kraftmarked. Arbeidet er knyttet opp mot et nordisk samarbeid for metodeutvikling og analyser av energi og klimaspørsmål i Nord-Europa. Innledningsvis er det laget en regresjonsmodell som skiller ut det temperaturavhengige (oppvarming) elektrisitetsforbruket i Norge. Regresjonen er basert på timesvise forbruksdata fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool og temperaturdata fra Meteorologisk Institutt. På bakgrunn av regresjonsmodellen er det laget en varighetskurve for denne delen av forbruket. Det gir igjen grunnlag for å utvikle bedre modeller for bruk av varmeenergi. Det pekes på at eksisterende modeller er utilstrekkelige for å analysere forhold rundt vannbåren varme. Fra de innledende analysene kan nevnes at ca 11.5 GW, eller 50% av effektuttaket, under maksimallasten den 5. februar 2001 gikk til oppvarmingsformål. Midlere brukstid for oppvarming er anslått til ca 2200 timer per år. Videre er det funnet at tiltak som begrenser effektuttaket kan redusere kostnadene i kraftsystemet med fra 3-9 øre/kwh. Dette kan alternativt kanaliseres inn som en støtte til vannbåren varme, med samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Stikkord Energi, vannbåren varme, klimatiltak ISSN ISBN Antall sider vedlegg Andre opplysninger

2 Betydningen av vannbåren varme for reduksjon av klimagassutslipp og effekttopper i kraftsystemet 1 INNLEDNING PROBLEMSTILLING ENERGI, EFFEKT OG VARIGHET TOTAL BRUK AV ELEKTRISITET REGRESJONSMODELL OG FORMÅLSDELING OPPVARMING OG EFFEKT DØGNVARIASJONER HVA KOSTER EFFEKT? KOSTNAD FOR NY EFFEKT VERDIEN AV SPART EFFEKT ENERGIPRODUKSJON OG BRUK I NOEN NORDISKE ENERGIMODELLER NORMOD KRAFTMARKEDSMODELLEN SAMKJØRINGSMODELLEN MARKAL LASTAVSNITT I EN MODELL FOR VANNBÅREN VARME ANTALL LASTAVSNITT KRONOLOGISKE LASTAVSNITT KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG MODELL SKISSE TIL EN LANGSIKTIG MODELL PROTOTYPEMODELL VEIEN VIDERE REFERANSER... 18

3 1 Innledning Innenfor Norges Forskningsråds program SAMSTEMT er IFE tildelt midler for blant annet å undersøke hvordan vannbåren varme basert på fornybar energi påvirker Norges effekt-, energi- og klimagassbalanse i et sammenkoplet Nord-Europeisk kraftmarked. IFEs abeid er en del av et nordisk samarbeid ("Nordleden") for metodeutvikling og analyser av energi og klimaspørsmål i Nord-Europa. Sentralt i prosjektet står analyser av ledningsbunden energi (el, gass og fjernvarme). Prosjektet involvererer en rekke aktører og forskningsinstitutter. Prosjektet har egen hjemmeside. Adressen er Denne rapporten beskriver arbeidet IFE har gjort i 2001 for å analysere betydningen av vannbåren varme. Analysene bygger på timesvise forbruksdata fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool og temperaturdata fra Meteorologisk Institutt. Det er laget en regresjonsmodell som skiller ut det temperaturavhengige (oppvarming) elektrisitetsforbruket. Dette danner utgangspunktet for å konstruere en varighetskurve, og i neste omgang en modell for denne delen av forbruket. Det pekes på at eksisterende modeller er utilstrekkelige for å analysere forhold rundt vannbåren varme.

4 2 2 Problemstilling Direkte elektrisk oppvarming har fra omlag 1980 vært det klart mest dominerende oppvarmingsalternativet i norske bygninger. Elektrisitet basert på vannkraft har blitt sett på som en ren energiform uten vesentlige miljøulemper. Oppvarming ved bruk av elektrisitet har i tillegg vært enkel teknologi. Viktigst er likevel at direkte elektrisk oppvarming har vært billig sammenliknet med andre alternativer, som for eksempel oljekjeler og varmepumper. Men situasjonen har endret seg. Tørråret 1996 var trolig en avgjørende hendelse som endret oppfattelsen av at elektrisitet var den mest framtidsrettede oppvarmingsform i bygninger. I dag er fokus for politiske virkemidler rettet mot vannbåren varme basert på fornybare energikilder. Vannbåren varme kan bidra positivt innenfor tre viktige fokusområder for norsk energipolitikk: effektknapphet, kraftbalanse og klima. Vannbåren varme muliggjør bruk av ulike energibærere. El, olje eller biobrensler kan alle konverteres til varme i en fyrsentral og distribueres i bygningskroppen som varmt vann. Hvilke energibærere som til enhver tid benyttes i fyrsentralen, kan bestemmes av prisforholdet mellom de aktuelle energibærerne. Ved akutt effektknapphet, kan en energibruker som har installert et fleksibelt system, unngå å bruke elektrisitet, og dermed bidra til å lette effektknappheten. Dette er for eksempel situasjonen for kombinasjonen el-olje, hvor det de siste år har vært mest vanlig å benytte elektrisitet, men hvor olje har kommet mer inn når prisforholdene ligger til rette for det. Varmepumper eller kjeler for bioenergi har gjerne så høye investeringskostnader at de må benyttes som grunnlast. Dette betyr at systemene må brukes (nesten) hele fyringssesongen, og ikke bare når det er effektknapphet. Vannbårne systemer basert på bioenergi eller varmepumper påvirker dermed lite kraftsystemets fleksibilitet. Imidlertid vil de bidra til å redusere maksimallasten, som inntrer ved kuldeperioder med stort oppvarmingsbehov. En reduksjon av maksimallasten har en verdi for det samlede kraftsystemet. Denne effektverdien er avhengig av flere forhold. Generelt avhenger den av kostnaden ved å bygge ut ny effekt, eller andre konsumenters (f.eks. industriens) kostnader for å avstå fra å ta ut effekt. Spesielt avhenger den også av lokale nettforhold, hvor flaskehalser kan begrense transmisjonen. I dette tilfellet vil alternativkostnaden til ikke-elektrisk oppvarming også innbefatte nettforsterkning. Men hvis kraftlinjene er gamle og bør skiftes, vil en oppgradering av elnettet uansett måtte gjennomføres. Alternativkostnaden i lokalnettet ved å øke kapasiteten kan da være helt marignal. Vannbåren varme bidrar også til å styrke kraftbalansen gjennom redusert forbruk. Fra og med 1994 har balansen vært negativ i et år med normale nedbør og tilsigsforhold 1. En nettoimport av kraft vil i et europeisk perspektiv trolig øke de samlede utslipp av klimagasser. Import av kraft vil øke bruken av fossile brensler (kull og gass) i 1 NVE oppjusterte forventet kraftproduksjon i 2000 fra ca 113 til 118 TWh. Justeringen skyldtes en endring av hvilke tilsigsår som legges til grunn.

5 3 kraftforsyningen i Europa. Implisitt vil dermed et kraftunderskudd i Norge bidra til høyere globale utslipp av CO 2. Bruk av vannbåren varme basert på spillvarme, bioenergi eller varmepumper vil styrke kraftbalansen uten å bidra til høyere utslipp her hjemme. Norge har forpliktet seg til å ikke øke de samlede klimagassutslippene med mer enn 1% fra 1990 til Et siste moment ved å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming, er at magasineringsbehovet for vannkraft avtar, siden en relativt større andel av kraften kan tas ut på sommertid. Dette bidrar igjen til å gjøre kostnaden for ny (vann-) kraft billigere - da behovet for magasinering blir mindre enn det ellers ville vært. Som nevnt er vannbårne systemer basert på fornybare energikilder relativt kapitalintensive. Privatøkonomisk har det derfor vært lite attraktivt å satse på slike løsninger i Norge, hvor elprisen har vært meget lav sammenliknet med de fleste andre europeiske land. En samfunnsøkonomisk vurdering av nytten av vannbåren varme må i tillegg til kostnadene, også ta utgangspunkt i forholdene nevnt over.

6 4 3 Energi, effekt og varighet For å analysere det samfunnsøkonomiske kost - nytte forholdet ved bruk av vannbåren varme er det vesentlig å ha en oversikt over bidraget til den samlede lastkurven som oppvarming representerer. Ikke bare maksimallasten, men også formen på kurven vil influere på lønnsomheten til vannbåren varme. Vi kjenner ikke til at det eksisterer lastkurver for oppvarming for Norge som helhet. Energidata (1980) har imidlertid laget en prognose for effektuttaket til husholdninger og tjenesteytende næringer, fordelt på oppvarming, belysning og andre anvendelser. I tillegg til at maksimallasten har økt siden den gang, stiller vi oss tvilende til om fordelingen er gyldig under dagens forhold med økende grad av termostatstyring av ovner, eventuelt med nattsenking. Iallfall er det trolig en ekstra effekttopp på morgenen i forhold til det som Energidata fant i Total bruk av elektrisitet Vi har derfor innhentet data fra Nord Pool for elforbruket i Norge hver time i årene og Ved å sortere dataene med hensyn på avtakende effekt har vi konstruert en varighetskurve for den totale norske elektrisitetsbruken. Kurven er selvsagt noe speilet av temperaturforholdene som var disse årene, og representerer ikke uten videre et midlere år. Årene var samlet sett noe mildere enn normalt. Nøkkeltallene er referert i tabell 1. Varighetskurven for samlet effekt og effekt til oppvarming er vist i vedlegg 1. Tabell 1: Energi, maksimal effektuttak og brukstid for det norske kraftforbruket. Tallene er beregnet på bakgrunn av data fra Nord Pool. Energi [TWh] Max effekt [GW] Brukstid [timer] ,0 20, ,8 21, ,8 20, Regresjonsmodell og formålsdeling SSB utarbeider ingen årlig formålsfordeling for bruken av elektrisitet og andre energibærere. Det foreligger imidlertid noen estimater (se f.eks. SSB 92/2) fra noen år tilbake.

7 5 Vi kjenner heller ikke til at det er utarbeidet lastkurver (effektuttak), hvor varmedelen er skilt ut. Vi har derfor forsøkt å estimere forbruket til oppvarming ved å korrelere total daglig elektrisitetsbruk mot gjennomsnittlig (per døgn) utetemperatur. Andre faktorer som vi antar vil påvirke forbruket, er hvorvidt det er arbeidsdag eller ikke, og trolig også daglengden 2. Korrelasjonsmodellen er gjengitt i likning (1). E = Eo + a (To-T) + b(lo-l) + c D (1) Eo er et konstantledd som fanger opp basisforbruket. Andelen oppvarming antas å være proporsjonalt med utetemperaturen, og er tilnærmet med uttrykket 365 a Σ = ( To T ) (2) i 1 i hvor T i er døgnmiddeltemperaturen for Norge, og To er satt til 15 o C. Modellen er kalibrert ved å velge To slik at verdien av (2) skal stemme med estimater (se tabell 3) for hva som går til oppvarming. At To er lavere enn komforttemperaturen (ca 21 o C) kan blant annet forklares med at varmebehovet mellom 15 og 21 o C dekkes av overskuddsvarme fra elektriske apparater. En del av elektrisitetsbruken, for eksempel belysning, er trolig proporsjonal med daglengden (L). Denne delen er modellert med uttrykket b(lo-l). Her er Lo satt til 20 timer, som representerer den maksimale daglengden i året 3. Størrelsene på a og b må sees i sammenheng, da korrelasjonen mellom daglengden (L) og døgnmiddeltemperaturen (T) er ca Det er med andre ord ikke mulig å skille effektene av disse fra hverandre. For 1999 og 2000 har vi imidlertid likevel funnet relativt samsvarende resultat. I modellen inngår også en variabel (D) som er 1 på lørdager, søndager, bevegelige helligdager, i fellesferien (3 uker i juli), samt dagene mellom jul og nyttår og mellom Palmesøndag og Skjærtorsdag (heretter kalt fridager). Resultatene fra korrelasjonen er vist i tabell 2 og figur 1. Vi ser at når middeltemperaturen reduseres én grad, øker energiforbruket med ca 8 GWh/ dag. Når daglengden reduseres en time, øker energiforbruket med ca 2.3 GWh/ dag; mens virkningen av en fridag er at energiforbruket reduseres ca 24 GWh / dag. 2 Daglengden er antall timer sola holder seg over horisonten. Trondheim er valgt som et middel for hele Norge. 3 Siden energi til belysning etterhvert blir til varme, kunne det argumeteres for at dette leddet ikke burde inngå i likningen. Parameteren To måtte da endres tilsvarende, for at ikke elektrisitet til oppvarming skulle overestimeres. I en formålsfordeling av energien er det imidlertid ikke vanlig å la overskuddsvarme fra lys og apparater inngå i andelen energi som går til oppvarming.

8 6 Tabell 2:. Estimering av parametre for sammenheng mellom døgnmiddeltemperatur T, daglengden L og fridager D. Tallserien 1998R er basert på estimering hvor b er fiksert til 2.3 Eo a b c , R , Energibruk (GWh/dag) R en grad lavere middeltemperatur en time kortere dag fridag Figur 1: Endring i energibruk ved henholdsvis en grad lavere middeltempertur, en time kortere dag og ved en fridag. Med disse koeffisientene blir elektrisitet til oppvaming for årene 1998, 1999 og 2000 estimert til henholdsvis 18.9, 23.0 og 22.4 TWh. Verdien for 1998 er nok noe lite, mens de øvrige er i god overensstemmelse med energistatistikk og antatte fordelinger på ulike formål. Dette går fram av tabell 3. Tabell 3: Totalt energiforbruk og til oppvarming, Kilde: NOS Energistatistikk. formålsfordelingen i husholdningene er hentet fra SSB 92/2. Totalt forbruk [TWh] Oppvarming [andel] Husholdninger 34,3 40% 13.7 Tjenesteytende næringer 23,5 40% 9.4 Sum 23.1 Oppvarming [TWh] I det videre arbeid fikserer vi derfor parameteren b til 2.3 også for Reviderte estimater for de andre parameterne er også vist i tabell 2 (1998R).

9 7 3.3 Oppvarming og effekt For å beregne oppvarmingens andel av effektuttaket, forsøker vi igjen å korrelere energi og temperaturdata. For tempertur har vi tilgang til tre verdier i døgnet: Maks, min og middel. Det viser seg imidlertid å være tilstrekkelig 4 for å tilnærme den opprinnelige effektkurven, som har 8760 datapunkter (timesverdier over året). Effektuttaket til oppvarming kan dermed beregnes ut fra modellen P v k = 1/24 a (T o - T k ) for k =maks, min og middel (3) hvor a og To er definert som tidligere. Faktoren 1/24 er nødvendig fordi a er døgnverdi med enhet GWh /(dag o C), og effekten angis som GW. Basert på de tre år vises i tabell 4 data for energi til oppvarming, maksimalt effektuttak til oppvarming, samt oppvarmingens brukstid. Tabell 4: Energi, max effekt og brukstid for elektrisk oppvarming. Gjennomsnittet er etablert ved å lage en varighetskurve som representerer summen av de tre årene. Oppvarming [TWh] Max effekt [MW] Brukstid [timer] , , , , I gjennomsnitt for var bruken av elektrisitet til oppvarming 23.3 TWh/år. Men årene var milde i Norge med graddagstall på bare 95%, 91% og 84% av normalen, regnet i forhold til i perioden For et normalt år ville oppvarmingsbehovet i år 2000 har vært ca 25.5 TWh 5. Basert på regresjonsmetoden, med beregnet 8 GWh / (dag o C), var maksimal effekt til oppvarming den 5. februar GW, dvs ca 1.7 GW høyere enn maksimal effektuttak til oppvarming i årene For å beregne hva som skjer med det samlede effektuttaket om det ble benyttet mindre elektrisitet til oppvarming, må vi vite noe om samtidigheten i effektkurvene til "total 4 Vi har sammenliknet den originale timesvise effektkurve med en modellert effektkurve basert på daglige, maks, middel og min-effekter. Det viser seg at disse kurvene matcher svært godt. Vi går derfor ut fra at daglige maks, min og middel effekt gir en god tilnærming til (times-) varighetskurven for effekt. 5 Vi setter at E/Eo = 0.5 GD / GDo, hvor E er energiforbruket og GD antall graddager. Indeksen 0 henspeiler på et normalår. Det kan umiddelbart virke unaturlig å ikke klimakorrigere hele oppvarmingsforbruket. Det viser seg imidlertid at det fører til overkompensasjon 6 5. februar ble det satt ny rekord i samlet brutto effektuttak på 23.1 GW.

10 8 elektrisitetsbruk" og "elektrisitet til oppvarming". Basert på data fra viser det seg at maksimallast alltid inntrer på en av de kaldeste dagene. Det er imidlertid ikke slik at det er en en-entydig sammenheng mellom temperatur og effekt. Da er det heller ikke slik at vi kan konstruere en effektkurve for "resten av elforbruket" ved å substrahere effektkurven for oppvarming fra effektkurven for totalbruken. Dette vil likevel være en god første tilnærming. Redusert effekt fra oppvarming vil altså være tilnærmet lik den samlede effektreduksjon for det totale kraftsystemet. 3.4 Døgnvariasjoner Hvordan varierer oppvarmingen med ukedag, tid på døgnet og med årstiden? For å undersøke dette har vi sammenliknet det timesvise energiforbruket for månedene januar til april 1998 med et typisk sommerbehov utenom fellesferien. Vi antar at differansen i alt vestentlig er oppvarming. Fra datamaterialet ser en at maksimalt oppvarmingsbehov inntrer i to ganger i døget. I alle vårmånedene inntrer morgenmaksimum time 8 samt. Kveldsmaksimum kommer derimot senere og senere på døgnet utover våren. Dette er vist i tabell 5. Det må skyldes at betydningen av soloppvarming øker utover våren. Tabell 5: Midlere morgen og kvelds effektmaksimum for månedene januar til april Morgen [time] & [GW] Kveld [time] & [GW] januar februar mars april Dersom en sammenlikner ulike ukedager ser en også at morgenmaksimum nesten er helt borte på lørdager og søndager.

11 9 4 Hva koster effekt? 4.1 Kostnad for ny effekt Johnsen (1998, s 77) refererer spesifikke investingskostnader til effektutvidelser i eksisterende kraftverk til å være i størrelse 2000 kr/kw (eller ca 200 kr/kw per år) for inntill 2000 MW. Dette varierer imidlertid fra prosjekt til prosjekt. Pris for å stille til rådighet reserveeffekt i regulerkraftmarkedet synes derimot langt lavere. Statnett introduserte vinteren 00/01 et opsjonsmarked for reservekraft (Nilssen og Walther, 2001). Forsøket var meget vellykket; det ble innmeldt bud som tilsvarte langt mer effekt enn det Statnett anså som nødvendig. Det ble for perioden 1. november 00 til 1. februar 01 tegnet kontrakter omfattende 1745 MW. 670 MW eller ca 40% var tilbud fra forbrukssida. Gjennomsnittlig kontraktpris fra november 00 tom oktober 01 var ca 66 kr/kw per år, eller omlag en tredjedel av hva det koster å bygge ut ny effekt. Det er imidlertid rimelig å anta at opsjonsprisen vil stige i takt med en økende sannsynlighet for at opsjonsavtalene må innfris. 4.2 Verdien av spart effekt I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil verdien av spart effekt ved bruk av ikkeelektrisk oppvarming være avhengig av hvilke alternativ som fins. Verdien er også avhengig av hva slags samtidighetsforhold som eksisterer i kraftsystemet Vi har funnet at elektrisk oppvarming hadde en brukstid på 2370 timer for årene 1998 tom Dette var milde år, uten spesielle ekstremtemperaturer.vi vil derfor i de følgende kalkulasjoner legge til grunn en midlere brukstid på 2200 timer 7. Gitt at ny effekt koster 2000 kr/kw, vil vannbåren varme kunne subsidieres med 90øre/kWh investert (eller ca 9øre/kWh og år) på grunn av redusert behov for effektutvidelser. Et lavere anslag for kostnad for effekt er gjennomsnittsprisen fra Statnetts auksjon vinteren 2000/2001, som er på 66 kr/kw. Dette gir en effektpris på omlag 3 øre/kwh. Ut fra dette antar vi at vannbåren varme kan subsidieres med fra 3 til 9 øre/kwh for å verdsette sparte effekt-tiltak. I tillegg kommer verdien av sparte nettinvesteringer. 7 Dette tilsvarer en maksimallast 0.8 GW mindre enn effektuttaket rekorddagen 5. februar 2001.

12 10 5 Energiproduksjon og bruk i noen nordiske energimodeller Det er såvidt oss bekjent ingen større modeller som er utviklet for å kunne modellere varmemarkedet i Norge. I mange energimodeller har en gjerne konsentrert seg om bruk av elektrisitet, og til en viss grad olje. En har heller ikke formålsfordelt forbruket. Årsakene er trolig at det ikke har eksistert gode data for formålsdelingen og at det er i forhold til bruken av elektrisitet det har vært størst offentlig og privat, kommersiell interesse. Vi skal se på noen av de mest brukte modellene for modellering av produksjon og bruk av elektrisk energi i Norge. Disse er 1. NORMOD (SSB) 2. Kraftmarkedsmodellen (ECON) 3. Samkjøringsmodellen (SINTEF Energiforskning) 4. MARKAL (IFE) Deretter skal vi presentere en skisse til en modell for bruk av vannbåren varme. Denne modellen vil bli implementert i TIMES 8, hvor blant annet tidsinndelingen er meget fleksibel. Dette muliggjør en detaljert modellering av lastavsnitt. 5.1 NORMOD Normod er en partiell likevektsmodell for det nordiske kraftmarkedet, og er utviklet ved Statistisk Sentralbyrå ( Johnsen, 1998). Modellen omfatter de fire nordiske land (N,S,F,Dk). For hvert land kan det være opptil 5 etterspørselsektorer: metaller, treforedling, annen industri, service og husholdninger. Modellen deles inn i 12 årlige lastavsnitt, W1, S, W2 (vinter 1, sommer, vinter 2); hver periode med 4 lastavsnitt: Peak, high, medium og base(-load). Vannkraft begrenses av reservoarkapasitet i W1 og W2, og at instantan produksjon alltid må være større enn en minste verdi (minstevannsføring). Det er også beskrankning på forholdet dag og natt produksjon, slik at effektkjøring begrenses. Etterspørselelastisiteten varierer fra -0.1 (metaller, peak, vinter) til -0.4 (hushold+service, medium-high, vinter). Modellen inkluderer kraftvarme (med kompensasjon for varmen), fraksjon for reservekapasitet, start-stop kostnader inkludert for hver lastblokk, nedre kapasitetsutnyttelse for termiske stasjoner (i stedet for stop). Kraftvarme gis en øvre skranke for varmeleveranse. Beskrivelsen av vannkraft inneholder en begrensning av årlig energiproduksjon i form av årlig tilsig, produksjon per sesong er regulert av 8 TIMES, The Integrated MARKAL and EFOM System, utvikles innenfor IEA - ETSAP. Modellen er tenkt å etterfølge både MARKAL og EFOM, og vil bli et meget fleksibelt og slagkraftig verktøy.

13 11 reservoarstørrelse. Installert kapasitet begrenser instantan produksjon. Modellen kan bygge ut både energi og rene effektverk. 5.2 Kraftmarkedsmodellen ECONs kraftmarkedsmodell er blant annet beskrevet i ECON-notat 4/99. Modellen er stokastisk med 13 perioder, nå-situasjon og de neste 12 måneder. Det er fire stokastiske variable: tilsiget, lasten, tilgjenglighet i kjernekraftproduksjon og utvekslingspriser. De samlede konsument og produsentoverskudd maksimeres, gitt beskrankninger for produksjon (-revisjon), effekt, magasinering og overføring. Overskuddet beregnes suksessivt hvert år - men simultant for de 12 periodene. Endogene variable er (bestemt av modellen): Forbruk, produksjon, eksport ut av Norden, import til Norden, handel internt i Norden, revisjoner, magasinfylling. Modellene opererer med 5 etterspørselsektorer: Husholdning, service, kr.kr. industri, annen industri og et kjelmarked. Det er tre lastavsnitt (høy, mellom, lav). Kraftetterspørselen kan dekkes opp av vannkraft, vindkraft, kjernekraft, industriell kraftvarme, kombinert kraft og fjernvarme, samt ulike kull og olje og gasskraftverksteknologier. 5.3 Samkjøringsmodellen Samkjøringsmodellen eller "Multi-area power scheduling model" (MAS) beregner framtidige vannverdier, marginale kostnader for termiske kraftstasjoner og optimaliserer framtidig kraftproduksjon i et område. Start og stopp kostnader for kraftverk er implementert. Mellom hver region utveksles kraft for å optimalisere samlet produksjon, men slik at kapasitetsbegrensninger mellom regionene blir ivaretatt. En kan beregne sannsynlighet for ulike scenarier gitt inndata for eksempelvis 50 tilsigsår. Et viktig bruksområde for modellen er prognostisering av priser i det elektriske spotmarkedet. Modellen regner på 12 regioner i Norge, 2 i Sverige, 2 i Danmark og én i Finland. Den er også knyttet opp mot kraftsystemene i Nederland, Tyskland, Polen og de Baltiske land. Lastavsnittene er HD(45h), LD(35h), NI(32h), WE (56h) 9. Dessuten 52 uker per år og 50 tilsigsår, medfører beregningspunkter per år. Modellen optimaliserer produksjonsmixen gitt vannverdiene og marginale driftskostnader. Modellen er blant annet beskrevet av Hornnes (1995) og på Efi Energis nettsider. 9 HD utgjør 9 timer per hverdag, LD utgjør 7 timer per hverdag, NI utgjør 8 timer per natt i 4 netter, mens WE utgjør to hele døgn + natt til lørdag 8 timer.

14 MARKAL MARKAL er en langsiktig (typisk år) modell for optimalisering av ulike energisystemer. Modellen er utviklet innenfor IEA-ETSAP, og har vært benyttet aktivt i over 30 land. MARKALs historie strekker seg tilbake til slutten av 1970-tallet, og de første anvendelsene var knyttet til oppbygging av kjernekraft i de vestlige land etter oljekrisen i Modellen har tre sesonger (vinter, sommer og høst-vår) samt to lastavsnitt i døgnet (dag, natt). Lengden av sesongene kan bestemmes av modellbrukeren. Det er et valgfritt antall etterspørselsektorer. I den norske modellen modelleres industri, husholdninger og tjenesteytende sektorer samt transport. Innenfor hver sektor er det videre en rekke undergrupper. Modellen optimaliserer sammensetningen av teknologier for energiproduksjon og bruk, gitt ulike rammebetingelser som energietterspørsel, miljøkrav og en rekke andre parametre.

15 13 6 Lastavsnitt i en modell for vannbåren varme For å modellere optimal sammensetning av teknologier for produksjon og bruk av energi til oppvarming, er det viktig å ha en nøyaktig representasjon av oppvarmingens varighetskurve. Maksimallasten, behovet for reserve samt sjansen for bortfall av produksjonskapasitet, vil bestemme hvor mye effekt som vurderes som nødvendig for å ha en trygg energiforsyning. For å finne optimal sammensetning av hvilke teknologier og energibærere som skal dekke effektbehovet til enhver tid, må vi ha en detaljert representasjon av effektkurven. Dette krever at modellen har mange lastavsnitt. Dette er ikke minst viktig for modellering av energi til oppvarming, hvor effektuttaket vil variere mye fra en dag med sterk kulde, til en middels vinterdag med moderat oppvarmingsbehov og til en sommerdag hvor det ikke er behov for varmetilskudd i det hele tatt. 6.1 Antall lastavsnitt For å undersøke betydningen av hvor detaljert en lastkurve bør være har vi konstruert en representasjon først med 16 avsnitt, deretter med bare 4. Vi har deretter simulert hvilke produksjonsteknologier som velges for de ulike lastavnittene. Siden ulike teknologier har ulike profiler for investerings- og driftskostnader, vil noen velges dersom brukstida er lang, mens andre passer best for å dekke en spisslast. Når ulike teknologier konkurrerer om å dekke en gitt etterspørsel i en lineær modell, kan små endringer i inndatene gi store virkninger på den optimale teknologimix. I vårt testeksempel gir vi mulighet for fire produksjonsmuligheter: Vannkraft, gasskraft, kullkraft og kjernekraft. Testeksempelet viser at energiproduksjonen fra gasskraft kan bli hele 40% høyere når vi bruker 4 lastavsnitt enn når vi bruker 16. For kullkraft vil produksjonen være hele 50% lavere med bare 4 lastavsnitt. Vannkraft blir benyttet til spisslast og kjernekraft til grunnlast. For disse to teknologiene blir løsningen mindre sensitiv for endringer i lastavsnittene. Eksempelet viser at det er viktig å representere lastkurven mest mulig nøyaktig. En illustrasjon av dette eksemplet er vist i vedlegg Kronologiske lastavsnitt Så langt har vi bare sortert lastfordelingen med hensyn på avtakende effekt. Da mister vi imidlertid tidsperspektivet innenfor året. Det kan umuliggjøre analyser for følgende problemstillinger: 1. Tapping og fylling av vannmagasiner. 2. Kraftutveksling hvor landene har effektkurver med maksimallast på ulike tidspunkter.

16 14 3. Kortsiktige analyser der start-stopp kostnader er vesentlige. Med en langsiktig strategimodell for øyet, vil en ikke kunne modellere de korteste tidsperiodene. Vi skal se på hvilke av problemstillingene over som vi anser mulig å representere innenfor en langsiktig modell. 1. Tapping og fylling av vannmagasiner. Vi må sikre at det ved utgangen av vinteren er et minimum av vann i magasinene. Tilsvarende må vi ved slutten av sommeren sette en maksimal grense for hvor mye vann det kan være i magasinene. På denne måten begrenses hvor mye vann som kan lagres fra sommer til vinter (magasinkapasitet). For å modellere dette er det nok å splitte året i én sesong hvor uttaket av vann fra magasinene er større enn tilsiget (vinter) og én sesong hvor tilsiget er større enn uttaket (sommer). Dersom vi lar året starte med med vinter når magasinene er på sitt fulleste i oktober, og avsluttes med slutten av sommeren nøyaktig ett år etter, er det ikke nødvendig med mer enn to kronologisk ordnede sesonger i løpet av året (sommer og vinter). Dette forutsetter at resultater fra gitte kalenderår (januar - desember) ikke er av interesse. Da må en operere med to vintersesonger, som f.eks. Johnsen (op.cit). 2. Kraftutveksling mellom regioner med ikke-samtidige effekttopper. Nivået på kraftutvekslingen vil variere stokastisk fra år til år, som følge av bl.a. temperatur og nedbørsforhold. Det kan være hensiktsmessig å ikke la vår langsiktige modell være stokastisk. Stokastiske effekter kan imidlertid modelleres ved hjelp av parametre som beregnes av en annen mer kortsiktig, stokastisk modell. Simuleringshorisonten i den kortsiktige modellen kunne være ett år og inndeles i mange lastavsnitt. Avsnittene måtte knyttes til de samme kalenderperioder i alle regioner. 3. Kortsiktige analyser av start-stopp kostnader. Dette er først og fremst viktig for mer detaljerte analyser, med maks tidshorisont 1 år. Topplastverk med start-stopp hver dag kan i en langsiktig modell tilnærmes ved å øke de variable kostnadene. Kraftverket blir da bare benyttet dersom elprisen i lastavsnittet er høy nok. Det er også mulig å hindre bruken av kraftverket på ulike lastavsnitt, f.eks. om natten. Med to kronologiske lastavsnitt i året kan vi altså modellere lagring av vann i magasiner. Direkte stokastiske effekter og start stopp kostnader bør analyseres separat utenfor en langsiktig modell. Kunnskap fra analyser med kort tidshorisont kan imidlertid benyttes til å bestemme parametre som inngår i den langsiktige modellen. 6.3 Kortsiktig og langsiktig modell En kronologisk modell med f.eks. 52 lastavsnitt (ukesmodell) vil ikke nødvendigvis klare å representere maksimallasten på en god måte. For å løse opp variasjonene innen én uke trengs kanskje fire ganger så mange avsnitt. Dette vil trolig gi urimelige regnetider for en, stor langsiktig optimaliseringsmodell med "perfect foresight".

17 15 Det kan derfor være aktuelt å lage én langsiktig strategimodell med beregningshorisont ca 30år, hvor det bestemmes en optimal sammensetning av energiteknologiene, og én kortsiktig modell med mange lastavsnitt, hvor brukstida for teknologiene fastsettes. Modellene kan deretter itereres mot hverandre. I TIMES er det lagt til rette for å benytte lastavsnitt på tre ulike nivåer: 1. Sesongvariasjoner. (f.eks. årstider eller uker) 2. Ukesvariasjoner (f.eks. helg/hverdag, 7 dager) 3. Døgnvariasjoner.(f.eks.: Dag/natt, 24 timer, osv.) Antall lastavsnitt på de ulike nivåer bestemmes av den som modellerer det aktuelle energisystemet. TIMES kan derfor være rammeverk både for en langsiktig investeringsmodell med relativt få lastavsnitt og en kortsiktig modell med mange. I den langsiktige modellen bestemmes hvilke teknologier som er optimalt å benytte, mens i den kortsiktige bestemmes blant annet brukstid og variable kostnader for hver enkelt teknologi. 6.4 Skisse til en langsiktig modell Det er ikke opplagt hvor mange årlige lastavsnitt en bør benytte, og hvordan de skal avgrenses. Dersom nøyaktighet er viktigere enn regnetida, vil det selvsagt være en fordel å operere med mange lastavsnitt. To kronologisk ordnede sesonger: Modelleringen av vannkraftverk skiller seg fra termiske kraftverk i det vannfallsenergien kan lagres fra en periode til neste. For vannkraft vil det dermed være en energi (og effekt) restriksjon for produksjonen om vinteren, dvs den perioden hvor tilsiget er mindre enn uttaket. For dette anser vi det som tilfredsstillende å operere med to årlige sesonger, sommer og vinter. Tilsig som ikke omdannes til kraft om sommeren kan tas ut om vinteren, forutsatt tilstrekkelig lagerkapasitet og effektinnstallasjon. Vi foreslår derfor å innføre to sesonger V og S for å kunne modellere magasinhandtering. Dersom vi regner i hele uker kan vi definere at sommeren starter uke 19, og vinteren starter uke 42. Sommeren utgjør da 23 uker og vinteren 29 uker 10. Sesongvise lastkurver: Innenfor hver sesong kan en operere med lastavsnitt som ikke er kronologisk ordnet, kun sortert med hensyn på avtakende last. Johnsen (op.cit) benytter 4 slike avsnitt: PL, HL, ML og BL. En svakhet med en slik formulering er at 10 Dersom vi inndelere året i 12 kronologiske perioder, kan vi sette sommeren fra og med mai til og med september. Dersom en lager en modell basert på dager, kan vi starte året 7. mai, slik at vinteren blir sammenhengende fra 15.oktober til 6. mai. Basert på årene fra 1990 til og med 2000 er dette tidspunktet for henholdsvis maksimalt og minimalt magasininnhold

18 16 lastavsnittene gjerne ikke har sin opprinnelse fra eksakt de samme tidspunkter på året i de ulike regioner. Modellen vil da ikke bli helt presis. Døgnvariasjoner: For å kunne modellere endring i produksjon over døgnet må en minst operere med to lastavsnitt i døgnet (dag og natt), aller helst timesoppløsning. Dersom vi velger to sesonger, fire lastavsnitt og to perioder i døgnet, får modellen totalt 16 oppdelinger i året: {W,S}x{D,N}x{P,H,M,B} 11. Det er trolig lite praktisk å operere med vesentlig flere i en langsiktig modell. Tabell 7: Energifraksjoner (%) for lastavsnitt P(eak), H(igh), M(edium), L(ow). Snitt for Basert på døgnverdier. Inndeling i tidsrom S: (7. mai (uke 19) -15. oktober (uke 42) ), D: (time 8-22, dvs 15 timer), P: 10%, H: 30%, M: 30%, B: 30%. Peak WD vil da ha en varighet av ca 3.5% (29/52*15/24*0.1) av tida eller totalt 305 timer. P (10%) H (30%) M (30%) L (30%) SUM Vinter Sommer I tabell 8 er vist sesong- og lastfordeling av energiforbruket basert på tidsinndelingen i tabell 7. Verdiene gjelder total elenergibruk i Norge. Tilsvarende verdier for oppvarming, samt for de andre nordiske land kan framstilles på tilsvarende måte. Tabell 8: Relativ midlere effekt for lastavsnitt P(eak), H(igh), M(edium), L(ow). Snitt for Basert på døgnverdier. Årsmiddeleffekt = 1.0. P H M L Vinter Sommer Videre viser dataene at midlere effekt i vintersesongen er 14.7% høyere på dagtid enn om natta. Tilsvarende relasjon for sommeren er 14.2%. Siden datene er stokastiske av natur, velger vi 14.5% som et gjennomsnitt over året. 6.5 Prototypemodell Vi har laget en enkel prototypemodell over det norske varmemarkedet basert på skissen som er presentert over. Denne prototypen er implementert i TIMES. 11 I TIMES modellen kan ulike teknologier (eks. kraftverk) modelleres med ulikt antall lastavsnitt. Disse kan bygges opp hierarkisk i inntil 4 nivåer (døgn, uke, sesong, år). Vår tilnærming innebærer at ukenivået utelates. P, H, M og B må da identifiseres ut fra elforbruket hele døgnet, for deretter å splittes i dag og natt.

19 17 Modellen er foreløpig så enkel at resultatene ikke har allmenn interesse, og de er derfor ikke referert her. Prototypen vil imidlertid være et viktig grunnlag for videre arbeid. 7 Veien videre Vi ønsker å (videre-)utvikle en energisystemmodell innenfor rammeverket til TIMES og benytte modellen til å vurdere følgende problemstillinger: 1. Hvilke kombinasjoner av oppvarmingsutstyr (spesielt løsninger for vannbåren varme kontra direkte elektrisk oppvarming) gir de laveste systemkostnader når det kun er fokus på å dekke et gitt energibehov. 2. Hva gir de laveste systemkostnader når også et voksende effektbehov søkes dekket. 3. Hva gir de laveste systemkostnader når energibehov og effektbalanse skal tilfredsstilles, samtidig som utslipp av klimagasser gis en pris - og dette skal sees i et intenasjonalt perspektiv, hvor el også marginalt gir et klimagassbidrag. Modellen vil i første omgang bygges rundt det norske varmemarkedet og etterhvert kobles til andre nordiske systemanalysemodeller som utvikles innenfor ETSAP samarbeidet i Det internasjonale energibyrået (IEA). På den måten vil det nasjonale varmemarkedet knyttes opp mot systemer for modellering av markeder for kraft, fjernvarme, gass og andre brensler.

20 18 8 Referanser Andersson og Werner (2001): Svensk fjärrvärme - ägare, priser och lönsamhet. EST, Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg ECON: Dokumentasjon av ECONs kraftmarkedsmodell. Notat 4/99. Elsam (1991), Sammenfattende synspunkter vedrørende handlingsplanen i ENERGI 2000, inkl bilag 1 og bilag 2. Energidata (1980), Effektprognose for husholdningssektoren og tjenesteytende sektorer fram til år Energidata, Trondheim, Norway. Hornnes Knut: A model for coordinated utilization of production and transmission of facilities in a power system dominated by hydropower, Dr. ingeniøravhandling 1995:114. Institutt for elkrafteknikk, NTH. Johnsen T.A. (1998), Modelling the Nowegian and Nordic Electricity Markets, Dr. gradsavhandling, Sosialøkonomisk Institutt, Universitet i Oslo, Norway. Larsen T.J. (1996), Power Exchange between Norway and Germany; An Analysis of Operational and Economic Consequences of Power Exchange between Statkraft and Preussen Electra. NTNU, Trondheim, Norway. Nilssen G. og Walther B. (2001), Market-based Power Reserves Acquirement,

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Verdien av fleksibel vannkraft i et marked med kortsiktig prisvariasjon Kraftverkshydrologi og produksjonsplanlegging Arne Haugstad 05.11.2012,

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Erik Trømborg Bioenergidagene 6. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INNHOLD I PRESENTASJONEN

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Sak: Norsk effektbalanse, maksimallast vinter 2011-2012. Saksbehandler / Adm. enhet: Arne Egil Pettersen / SE

Sak: Norsk effektbalanse, maksimallast vinter 2011-2012. Saksbehandler / Adm. enhet: Arne Egil Pettersen / SE Notat Sak: Dokumentet sendes til: Nettdrift ENTSO-E Saksbehandler / Adm. enhet: Arne Egil Pettersen / SE Sign.... Ansvarlig / Adm. enhet: Erik Skjelbred / SE Sign.... Til orientering: Strategi og Samfunnskontakt

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Konsekvenser for vannkraftsystemet Konsekvenser for vannkraftsystemet - Hvordan takler Norge store mengder ny fornybar kraft? Bjørn Grinden Bjørn H. Bakken TRANSES workshop 27. mars 28 ...fra MARKAL tilbake til Samkjøringsmodellen For å

Detaljer

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Energiloven og energieffektivisering Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Delutredningens mandat Begrepet energieffektivitet Drøfting av begrepet Ulike måleparametre skal beskrives Sammenligning

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

SFFK - Konsesjonskraft

SFFK - Konsesjonskraft SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer