Investering i framtidsskogen Korleis skogbruket kan tilpasse seg klimaendringane. Harald H Kvaalen Skog og Landskap

Transkript

1 Investering i framtidsskogen Korleis skogbruket kan tilpasse seg klimaendringane Harald H Kvaalen Skog og Landskap

2 Oversyn Kva slag klima vil me få? Kva slag klima kan skogstrea våre tole? Ulemper dersom spådomane slår til Fordelar Skog og tre som verkemidlar for CO 2 binding utsleppsreduksjon Skogstreforedling og skjøtsel

3

4 Winston Churchill: The further backward you look, the further forward you can see. Det ser ut til å gjelde i finans, Og kanskje i høve til klimaspørsmålet

5 Alt har ikkje vore som det er.. Jahren AH 2007: The arctic forest of the Middel Eocene

6

7 For 45 millionar år sidan var der kjempeskogar på 70 N Jahren AH 2007: The arctic forest of the Middel Eocene

8 Sumpskog dominert av Metasequoia (Sumpsypress) Estimeret høgde >40 m Volum per dekar > 200 m 3 Tilvekst og produksjon som i beste områda på Vestkysten av Nord Amerika

9 Men der var meir.. Edelgranarter Ginko tempeltre Lerk Hemlock arter Furu arter Gran arter (Le Page 2002): P. heibergi, P. nansenii, P. palustris

10 Og endå meir Lønn Bjørk Hikkory Kastanje Bøk Walnøtt Eik

11 Der var varmt ÅMT 13,2 C Jahren & Stenberg (2003) 13,7-17 og 3,3-8,6 vinter Wolfe (1994) og 0-4 vinter Basinger et al. (1994) Fuktig, varmt, sannsynlegvis snøfritt og der var krokodiller

12 Rikare flora før istidene starta Pollenfunn frå Nordsjøen fra Pliocene ca 3,3 millioner år før nåtid Willard (1994)

13 Etter at istidene starta døyr arter ut under istidene og må vandre inn på ny i mellomistidene Difor er artssamsetjinga til ei kvar tid Ikkje berre resultat av klimatiske, plantefysioligiske og økologiske faktorar, men også av historiske tilhøve

14 Grana pengetreet i Norsk skogbruk får den problem vert det store tap Treslag Mill m 3 Prosent Gran Furu Lauv Sum til industri Ved 1-3 Avvirking til industri 2006 og rått estimat for virke til ved

15 Må vita kva som set grensene for dei ulike artene Hypoteser om grensene for grana: 1 Varme vintrar >0 - stort tap som fylgje av ånding (Dengler og Eilif Dahl + mange andre) 2 Høg sommartemperatur 3 Vasstilgangen

16 Framtida er uviss må bruke all informasjon Gran planta i Nord Amerika Atlanta Georgia Raleigh North Carolina Madison County Alabama Veks ofte godt i sør austlege USA, men ikkje på tung jord i låglandet

17 Plantingane på Vestlandet Eit av Nordens mest virkesrike bestand er på Stend >170 m 3 per dekar (stor barmasse) Januar Tm i Bergen har vore oppe i 4-6 grader i fleire år Omfattande skogdød i vest? Nei

18 Oskar Hagem (Vestlandets forstlege forsøksstasjon) Studerte vektutvikling i gran og furu om vinteren i Bergen over mange år Konklusjonar: Oftast netto vektauke i vintermånadane Hartz grana la på seg meir enn den norske

19 Kva så med sommartemperaturen? Norway spruce grows well on warm days, but not when the soil is dry. Data from Mork 1960 Shoot elongation (mm pr day) Dry Wet Temperature (C )

20 Med auka CO 2 konsentrasjon får plantene meir effektiv vasshushaldning Talet på spalteopningar går ned Hemlok Kvitgran Svartgran Lerk Spalteopninga vert mindre Brukar mindre vatn for kvar CO 2 molekyl som blir fiksert

21 Xiaohong Liu Æ Xuemei Shao Æ Eryuan Liang Æ Liangju Zhao Æ Tuo Chen Æ Dahe Qin Æ Jiawen Ren Species-dependent responses of juniper and spruce of increasing CO2 concentration and to climate in semi-arid and arid areas of northwestern China

22 Betre vasshushaldning: Mindre vekstreduksjon i tørre år Planter kan vekse der det før var for tørt Auka tilvekst Dersom CO 2 kons. held fram med å auke vil det få effekt på vegetasjonen og veksten i alle høve

23 Auka sommartemperatur Auka tilvekst i dei fleste skogstre og område her i landet Men ikkje gran på tørkeutsett mark Furu på furumark Elg?

24 Skadegjerarar Nye skadegjerarar Dei me har kan verta verre Barkebillene kan få to kull kvar sesong Dette har skjedd i Alaska Gamal Sitka gran har dauda ut over store område ca 40 millionar dekar

25 Skadegjerarar Rotkjuka, den verste, kan verta endå verre Vertikal vekst i treet Noreg, Sverige, Finland ca 30 cm per år Tyskland over 60 cm per år

26 Mykje av skogen er infisert og det aukar med alderen 20 Volumandel råteskadde trær Oppland Buskerud Vestfold Alder

27 Konsekvensar av større råtepress Hogge før råten tek alt? Forsiktig med tynning om sommaren Stubbebehandling (urea, stor barksopp) Foredling for auka motstand? Der er noko arveleg variasjon i evna til å motstå rotråte Omfanget av råte reiser stort spørsmål om karbonlagring i gamal skog

28 Fleire stormar Meir vindfelling Fleire stammebrot Meir rotrykking Rote Tørkskader

29 Større tre er vansklegare å velte

30 Vinsje eksperiment i UK Jordart er viktig for stabiliteten Kjempe edelgran og Douglas sterke mot velting Sitka gran og Gran kan vera litt meir enn Sitka under visse høve

31 Virkeskvaliteten spelar og inn Tre med tennar og dårleg ved (låg E-modul) var meir utsette for å knekke og velte Desse hadde dårleg stammeform Om ein vil regulere/tynne: ta ut tre med sleng og krok Harde tynningar er ein stor risikofaktor forsiktig

32 Tretal/utgangstetthet Planteavstand og stabilitet Avgang/skadd volum (%) Vindskader (Øyen et al. 2001) Snø og vindskader (Braastad 1979) Planteavstand

33 Somatisk embryogenese kan brukes for å påvise minne Anvender forskjellige temperaturer under dannelse og modning av embryoene

34 Variasjon i en fullsøskenfamilie! Dager til knopp fra 1. juli 60 A 23 C SE B 28 C SE SE temperatur ( C) 647 dd 1341 dd Varmesum ZE Hukommelsen uttrykkes to år etter behandlingen Forskjellene i knoppsetting tilsvarer seks breddegrader (58-64 N) i proveniensforskjeller!!!

35 Med slike utsikter er (gran) skogbruk noko å drive med? Trevirke er verdas mest geniale materiale Produsert frå CO 2 med bruk av solenergi Ber med seg solenergien gjennom heile levetida Har vore bruka til mangt før ( år gamle spjut av gran i Tyskland) Og vil kunna brukast til mykje meir

36 Nytt superpapir Cellulose Nanopaper Structures of High Toughness Marielle Henriksson, Lars A. Berglund,*,Per Isaksson,Tom Lindstrom, and Takashi Nishino Strekkstyrke nesten som armeringstål (214 MPa), men veg berre 1/7 Ny Svensk skogindustri?

37 Tre eit klimavenleg materiale Energi for å produsere 1 m2 vegg Reisverk med finer Aluminium m/ treramme Finer m/stålramme Betongblokk Murstein kwh Kjelde :National Research Council Renewable Resources For Industrial Materials. National Academy of Sciences, Washington, D.C. Henta frå : University of Minnesota på

38 Trevirke kan gjer meir klimanytte ved å substituere for stål-betong Når 1 m 3 tre substituerar for betongstein i bygg og olje i energiproduksjonen kan samla utsleppsreduksjon koma over 3 tonn Eit kubikkstre som står i skogen lagrar ca 1,5 tonn Effekta av skog og tre er sterkt avhengig av korleis virket vert bruka Klokt å la skogen stå å rotne?

39 CO 2 bunde i døde tre og tredelar er ikkje tatt med 3,5% kalkulasjonsrentfot, 4,5 kr per plante Rimeleg å binde CO 2 med skogplanting 500 Kostnad per tonn CO G11 G Total alder (år)

40 Høg tilvekst i avkomforsøk i Austre Slidre 600 moh Høgdetilvekst (meter) G26 G23 G20 G17 G Høgde (meter)

41 Foredla plantemateriale kan gje meir Avlsverdi volum (relativ til bestandsfrø) 0

42 Foredla materiale og auka skogkultur aktivitet: Monaleg auke i karbonlagringa i granskogen Stående volum av gran (millioner kubikkmeter) Bestandsfrø høg Foredlet høg Bestandsfrø etter forskrift Foredlet etter forskrift Tid fra nå (år)

43 Tretal og virkeskvalitet Densitet v 12% fukt (kg m 3 ) Tre per dekar

44 Tretal og virkeskvalitet Avsmaling frå 1,3 til 5,5 m (cm m -1 ) Tre per hektar

45 Tett skog gjev mindre avsmaling og Volum ut til 12 cm topp (m 3 ) meir skurtømmer Effekt av utgangstetthet på skurbart volum for tre med same diameter (20 cm ub) og høgde (20m) Utgangstetthet (tre pr daa)

46 Og rask oppbygging av volum Grunnflate (m2 ha -1 ) Tre per hektar Raaum Braset

47 Tett skog gjev betre trelast Rotstokkar med kd over 2,5 cm (%) Tre per hektar Prima stokk 18 cm topp toler 5 stk kvist frå mm

48 Skogskjøtsel er alltid balansekunst Vekst og CO 2 lagring stabilitet Lang omløpstid råterisiko Økonomi på kort vs lang sikt Det er alltid enklast å ikkje gjera noko (dvs la vera å investere), men ofte dumt på lang sikt

49 Nokre svar Biologisk tilpassing Meir nøye med treslagsval der tørken kan bli problem Ta omsyn til stabiliteten ved tynning Begrense sommarhogsten eller tiltak mot råte Velje gransortar som bryt seinare om våren dei har mindre risiko for vårfrost etter mildver

50 Sektoren må arbeide for at det blir forstått: At god skogskjøtsel og auka trebruk kan vera svært gode klimatiltak At nye treprodukt kan gjere skogen endå meir viktig og verdifull At vidare oppbygging av skogressursane ikkje er bortkasta sjølv om klimaskeptikarane får rett

51 Medverkande Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Øystein Johnsen Arne Steffenrem, Skog og Landskap