VINDKRAFT. Vi har Europas beste vindressurser bli med og ta dem i bruk!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VINDKRAFT. Vi har Europas beste vindressurser bli med og ta dem i bruk!"

Transkript

1 VINDKRAFT tema 32 sider Vi har Europas beste vindressurser bli med og ta dem i bruk! Med Europas beste vind- og vannressurser har Norge en unik mulighet til å ta en ledende rolle i Europas energiomstilling; et lønnsomt skifte fra fossilt til fornybart hvor vi må være med!

2 Xxxxxx Xxxxxx FOTO: Xxxxxx Tine Sundtoft Klima- og miljøvernminister FoTO: Bjørn H. Stuedal Hvor bekymret er du for todelingen i den norske økonomien? Norsk økonomi har blitt mer oljeavhengig de siste åtte årene. Regjeringen har et generasjonsperspektiv på politikken vi fører. Derfor er det nødvendig at vi klarer å gjennomføre et grønt skifte. Da må vi klare å øke investeringene i forskning, utdanning og infrastruktur og gi grønne vekstfremmende skattelettelser. Hvorfor bør Norge satse mer på fornybar energi? Fordi det er en god mulighet til å skape et grønt skifte i norsk økonomi. Norge har gode forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Bærekraftig bruk av ressursene våre gir muligheter til grønn verdiskaping i alle deler av landet. Hva er viktigst å ta hensyn til ved utbygging av vindkraft? Vindkraften har en naturlig plass på veien mot fornybarsamfunnet. Vi trenger økt produksjon av fornybar energi, både i Norge og Europa. Norge har unike muligheter til å bidra med vindkraft. Målet må være å finne de beste prosjektene. Men vi må ikke glemme at det skal være en balansering av ulike hensyn. Vindkraft kan passe bra der det er mye vind, god nettkapasitet og minst mulig konflikt med natur og omgivelser for øvrig. NORWEA fremmer produksjon av norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. Fra v. Øyvind Isachsen, Carl Gustaf Rye-Florentz, Caroline Brun Ellefsen, Lars Løken Granlund, Andreas Thon Aasheim og Øistein Schmidt Galaaen. Foto: Kristin Svorte Verdens nordligste vindpark, Havø ygavlen i Finnmark. Foto: Artic Wind Norge trenger flere ben å stå på Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har mye av æren for det vi i dag kjenner som velferdsstaten Norge. Men når verden etter beste evne forsøker å gjennomgå et paradigmeskifte mot fornybar energi, bør vi som nasjon følge med. NORWEA er en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar elektrisitetsproduksjon. NORWEA arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. NORWEA arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar elektrisitetsproduksjon som utover offshore vindkraft inkluderer bølge- og tidevannskraft. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i desember. Spørsmål om innholdet besvares av Lars Løken Granlund E-post: prosjektleder: tekst: grafisk form: trykk: repro: Bent Mattis Omdal Lars Løken Granlund, Norwea Johnny Thoresen Schibsted Trykk Oslo AS JMS repro Ønsker dere bilag i rikspressen, kontakt prosjektleder Bent Mattis Omdal Vi er heldige her oppe i nord. Rundt forrige århundreskifte hjalp franskmenn og tyskere oss å utvikle fossekraften vår, og i dag har Norge 50 % av Europas vannmagasinkapasitet. Mot slutten av 1950-tallet kom amerikanerne og hjalp oss med å finne olje. I dag eksporterer vi tilsvarende 3000 TWh olje og gass. Nå har våre venner i Europa innsett at vindkraft er en glimrende kilde til evig, fornybar energi, og utviklet teknologi vi både kan dra nytte av og videreutvikle: Norge har nemlig Europas beste vindressurser. Når vi i Norge er i spissen innen petromaritim industri, har vi en stor styrke for å videreutvikle både vind-, tidevanns- og bølgekraft til havs. Utviklingen skjer ufattelig fort i verden. Det er ikke mange år siden Nokia-sjefen lo av at datamaskinleverandøren Apple skulle lage mobiltelefoner. Nå har bilindustrien fått Tesla i fanget nærmest over natten: Nå kaster de etablerte bilprodusentene seg rundt etter beste evne for å møte den nye standarden Tesla har satt. BMW lanserte i november sin i3. Nissan Leaf er blant Norges mest solgte personbiler. Å utnytte naturressurser er vi i Norge gode på. Vi produserer og eksporterer 50 millioner måltider sjømat om dagen, og vi har et voksent skogbruk. Gjennom historien har Norge alltid gjort seg nytte av våre naturgitte ressurser og eksportert dem til våre handelspartnere. Derfor ser vi det som en utfordring for nasjonen Norge at ni av ti kroner som blir investert, havner i én sektor. Vi tror ikke våre olje- og gassresurser blir verdiløse over natten, men det kan umulig være feil å satse på mer enn én hest. Og her mener vi vindkraft og annen fornybar energi spiller en rolle. Hold deg oppdatert om vindkraft på Bare frem til 2020 forventer vi i NOR- WEA at det skal investeres opp i mot 30 milliarder i vindkraft i Norge. Utbyggingen på Fosen og i Snillfjord i Midt-Norge blir blant historiens største fastlandsinvesteringer. Våre handelspartnere er ikke like heldig stilt i tilgangen til fornybar energi. Ikke en eneste klimaforsker tror man kan dempe de globale klimaendringene uten mer utbygging av fornybar energi. Vi har enorme fornybare ressurser det handler bare om å ta dem i bruk. Og vi skal ta dem i bruk på en måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, til friluftsliv, ja, til alle som bruker landet rundt oss. Vi kommer til å se inngrep, og utbyggingen vil få konsekvenser. Men vi kan med sikkerhet slå fast at uten utbygging av mer fornybar energi vil konsekvensene bli så mye større. Vi håper du tar deg tid til å lese gjennom avisen vår, og vi lover at du vil lære mye om fornybar energi. Og skulle du ønske å lære mer, finner du mange referanser du kan slå opp på. God lesning! Øyvind Isachsen, administrerendedirektør, Norwea 2 3

3 Ut på tur i Høg-Jæren vindpark Bor du i Stavanger? Eller kanskje på Jæren? Hva med å starte søndagsturen ut fra Melsvatnet. Her er løypa godt tilrettelagt for gående, rullende og joggende, og du får en strålende utsikt over Høg-Jæren vindpark. Vil du enda nærmere turbinene, anbefales den 5,5 kilometer lange rundturen i selve Høg-Jæren vindpark. Start turen ved parkeringsplassen rett ved hovedbygget, og følg de godt tilrettelagte veiene rundt parken. Passer utmerket som trilletur, eller kanskje som en sykkeltur? Les mer på UT.no. Er du blant de av oss med konkurranseinstinktet i orden? Hvorfor ikke prøve deg på det årlige Vindparkløpet, i regi av Varhaug IL? Løpet går hver høst i Høg-Jæren vindpark, på gode grus- og skogsveier. Les mer på vil.no. Mølle nummer 2 i Høg-Jæren energipark var i 2012 Norges mestproduserende, med 9 millioner kwh. Foto: Frank Brüderli, EWZ Noen må tjene penger på klimatiltak En god balanse mellom ny teknologi og verifisert design er de ord Paul Stormoen, administrerende direktør i O2 Vindkompaniet bruker til å beskrive den Nordex N117/3000-vindturbinen virksomheten hans har valgt til sitt 24-turbinersprosjekt Maevaara. N117/3000-turbinen er en del av Nordex fjerde generasjon av multi-megawatt vindturbiner, Generation DELTA, som består av N100/3300-høyvindsturbinen, med en 3,3 MW-generator og en rotordiameter på 100 m, og N117/3000-turbinen på 3 MW, med en rotor på 117 m, til sites med moderate vindhastigheter. Begge turbinene har blitt utviklet med fokus på det krevende skandinaviske klimaet. Stormoen forklarer overveielsene bak turbinvalget: Hvor viktig er det for dere å velge verifisert og moden teknologi når dere utvikler et prosjekt? «O2 forsøker alltid å være lengst fremme i forhold til teknologi, da dette er nøkkelen til å optimalisere et prosjekt, men alle aspekter av teknologien og dens leverandører må være velprøvd. Vi jobber ikke bare med å optimalisere prosjektet fra et økonomisk perspektiv, men også med å minimere risiko i prosjektet, da det er ment å levere som forventet i en 25-årsperiode.» Hvorfor valgte dere N117/3000-turbinen til Maevaara-prosjektet? «N117/3000-turbinen representerer en god balanse mellom ny teknologi og verifisert design, og den ble valgt på basis av en rekke kriterier, som vi bruker når vi har turbinforespørsler.» Hvordan evaluerte dere påliteligheten av N117/3000-turbinen? «Etter å ha vært i industrien i mer enn 20 år, og med drifting av tett på 500 MW vindkraft i dag, har vi utviklet en god metode til å evaluere hvilken teknologi, som virker optimalt på hver site; vi har ofte sett at det er nødvendig å være mer konservativ enn markedet generelt når man velger teknologi. Vi kjenner våre egne prosjekt best, og derfor kan ikke vi overlate turbinvalget til en tredjepart.» Hvor viktig var det i deres evaluering at N117/3000-turbinen er basert på en velprøvd plattform sammenlignet med en fullstendig ny turbin? «Det var et veldig sentralt punkt for vår beslutning at størstedelen av de kritiske aspektene av turbindesignen er velprøvde, fra underleverandørene, til produksjonen og serviceorganisasjonen, og til driften av turbinen.» Var erfaring fra arktiske strøk en faktor i deres evaluering av leverandører? «Når man installerer og drifter vindkraft i ekstreme klimaer, blir man konfrontert med et helt nytt sett utfordringer, og det å ha erfaring fra å jobbe med klimaet og ikke imot det, var kritisk i vårt valg av leverandører til Maeevara-prosjektet.» «N117/3000- turbinen representerer en god balanse mellom ny teknologi og verifisert design» Paul Stormoen, administrerende direktør i O2 Vindkompaniet Den 72 MW-store Maevaara-vindparken vil bli oppført rundt 100 kilometer nord for polarsirkelen ved byen Pajala, tett på den finske grensen. Nordex kommer til å levere 24 av sine Generation DELTA IEC klasse IIA-turbiner: N117/3000. Google kommer til å kjøpe all strømmen fra vindparken i de kommende 10 årene for å levere ren, grønn energi til sitt datasenter i Finland. Allianz kommer til å overta eierskapet av vindparken når den er satt i drift. På grunn av de harde forholdene, med lange perioder med frost og temperaturer ned til minus 30 grader, leverer Nordex turbinene i en Cold Climate-versjon utstyrt med deres eget antiisingssystem. Turbinleveransen er planlagt til sommeren Hvorfor vindkraft i Norge? Det er det første spørsmålet vi stiller Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøorganisasjonen Zero. Det er en misoppfatning at Norge er fornybart. Over 50 % av energibruken vår er fossil, hele 173 TWh. Med vindkraften kan vi erstatte fossilt i Norge og bidra til et grønt skifte i Europa. Og så passer vind så godt sammen med vann. Mens småkraft og elver fryser til, produserer vindkraftverkene gjerne mest i vintermånedene. Den norske fornybarbransjen og vindkraft blir stadig møtt med at mer fornybart i Norge ikke er et klimatiltak. Det vises til at utslippene i Tyskland, som satser tungt på sol og vind, har økt. Tror Zero at et kvotemarked for CO 2-utslipp løser dette alene? Gasskraftverket på Kårstø står stille. Det var jo poenget med sertifikatene, var det ikke? Det fundamentale er at vi må bygge utslippsfri energi for å erstatte den fossile. Økningen i utslippene i 2012 skyldes at kullkraft utkonkurrerer gasskraft på grunn av billig kull og kollaps i kvotemarkedet. Tyskland nådde sine Kyotoklimamål alt i Med sol- og vindkraftutbygging har de klart å fortsette reduksjonene. Fornybarsatsingen har gitt store reduksjoner i Tysklands kull-, olje -og gassforbruk. Vi mener kvotesystemet har blitt et tak på tiltak og en klimasovepute. Kan vi ikke bare energieffektivisere? Kari Elisabeth Kaski. Energieffektivisering er viktig, men ikke nok. Vi kutter utslipp ved å bytte til utslippsfri energi. Kullkraften fjernes ikke ved at vi bruker den mer effektivt, men faser den ut med mer fornybar og utvekslingskabler. Mange sliter med å se hvordan lille Norge kan bidra med klimagassreduksjoner i store Europa. Hvordan kan vi dette? Og vil det være business for Norge? Norge har fantastiske muligheter til å bygge ut mer fornybar. I dag lever vi av å selge klimaproblemer. I morgen kan vi tjene penger på klimaløsninger. Hos våre naboer er de godt i gang med et grønt skifte, men de har stort behov for utslippsfri energi og utslippsfrie produkter. Vi kan også bruke vannkraften til å støtte opp under kraftsystemet i Europa. Danmarks vindkraftsuksess og 60 % kutt i kullkraft var bare mulig fordi de har bygget utvekslingskabler til Norge og nabolandene. Hvilken retning ønsker du for den norske politikken? Vi trenger mer nett, mer fornybar og flere mellomlandsforbindelser for å nå lavutslippssamfunnet. Og så må vi erstatte fossilt med fornybar overalt der det er mulig. Regjeringen må vise veien til lavutslippssamfunnet. Vårt næringsliv må tjene på det grønne skiftet ikke gå dukken når vi vinker farvel til fossilsamfunnet. I dag stopper norsk energi- og klimapolitikk i Ingen vet hva som skjer etter dette. Mangelen på langsiktig horisont og langsiktige mål hemmer mulighetene for at klimatiltak blir «big business»! Generation DELTA er Nordex fjerde generasjon av deres multi-megawattplattform på markedet: høyvindsturbinen N100/3300 og N117/3000-turbinen til sites med moderate vindhastigheter. Under utviklingen av Generation DELTA har leverandøren fokusert på påliteligheten av alle komponenter i systemet. På samme tid vil Nordex sette nye standarder for økonomisk effektivitet, pålitelighet, servicevennlighet og helse og sikkerhet. De første N117/3000- og N100/3300-turbinene ble installert i juni. Begge turbinene har fått alle designevalueringssertifikater i henhold til den internasjonale IEC-standarden (Design Evaluation Conformity Statement, DECS) samt den tyske DIBt-typegodkjenningen for det tyske markedet. Nordex Energys CEO, dr. Jürgen Zeschky, forklarer designbeslutningene bak Generation DELTA på følgende måte: Hvorfor holder Nordex så fast i «tried-and-tested»-konsepter? «Vi vet fra våre kunder at det er viktig for dem å gjøre en sikker investering. Det er derfor vi tar en evolusjonær tilgang når vi utvikler et produkt og utvikler vår teknologiske plattform trinn for trinn. Generation DELTA inneholder erfaringen fra å installere mer enn multi-megawatturbiner. Vi endrer ikke de velprøvde basisprinsippene. På denne måten unngår vi «barnesykdommer», og våre kunder setter pris på dette.» Hvilke velprøvde systemer refererer du til? «Siden vår første N80/2500 i år 2000 har vi gjort bruk av det oppløste drivverkskonseptet og et trepunkts oppheng for vår multi-megawattplattform. Dette konseptet har vi optimert over en årrekke sammen med våre leverandører. Det elektriske systemet består av en dobbelt-matet asynkron generator og en delvis konverter. Dette fungerer problemløst og økonomisk, og det er derfor vi også bruker dette til Generation DELTA.» Hvordan vil du vurdere markedspotensialet for disse turbinene? «Jeg er overbevisst om at vi med disse turbinene har et førsteklasses produkt å tilby til sites med moderate og sterke vindhastigheter. Våre målmarkeder for N117/3000-turbinen er for eksempel Sverige, Finland, Frankrike og Holland. Vi kommer også til å få et konkurransefortrinn i Tyskland med denne turbinen. Med N100/3300 kan vi få en enda bedre posisjon, spesielt i UK, Irland og Norge.» «Generation DELTA inneholder erfaringen fra å installere mer enn multimegawatturbiner» Dr. Jürgen Zheschky, CEO i NORDEX Energy GmbH 4 5

4 Prosjekter for 50 mrd: Måsøy kommune: Arctic Winds Havøygavlen er verdens nordligste vindpark. Installert effekt: 40,5 MW. Foto: Hurtigruten Windcluster Norway samler norsk vindkraftkompetanse Teknologi- og industribedrifter, FoU- og energiaktører har etablert Windcluster Norway. Vindklyngen samler bedrifter og kompetanse fra hele landet. Det gir økt konkurransekraft. Initiativet til Windcluster Norway går tilbake til 2009, da både industri- og forskningsmiljøer ble oppmerksomme på de store mulighetene i offshore vind i Nordsjøbassenget. Vi opplevde etter hvert et tydelig behov for å markere oss som et samlet miljø, forteller daglig leder i vindklyngen, Viggo Iversen. Gjennom ARENAprogrammet fant industriaktørene det verktøyet de trengte for å etablere klyngen. Viggo Iversen. Foto: Øystein Kvistad Fokus på bedriftene Windcluster Norway er en teknologi-, industri- og leverandørklynge. Klyngen lager møteplasser, tilbyr faglige workshops, synliggjør forretningsmuligheter, formidler fakta og markedsinformasjon og kobler medlemmer i konkrete prosjekter og samarbeid. Vi bidrar til å utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene, bygge kompetanse, få økt markedskunnskap og bli mer synlige. Vårt fokus er hele tiden på å styrke bedriftene, sier Iversen. Klyngen har ca. 60 medlemmer. De fleste er lokalisert i Midt-Norge, men foreningen får stadig flere medlemmer fra øvrige deler av landet, samt også fra Sverige. Nettverkets medlemmer har i dag betydelige leveranser innenfor fornybar energi, med en samlet omsetning innen vindfeltet på over en halv milliard kroner. Prosjekter for over 50 mrd. Da vindklyngen ble etablert, så man at det kommende elsertifikatmarkedet ville stimulere til økt vindkraftutbygging også på land. Og noe av det siste Ola Borten Moe fikk gjort som energiminister, var å gi konsesjon til Trøndelags største byggeprosjekt i vår tid, vindkraftutbyggingen på Fosen og i Snillfjord til over 20 milliarder kroner. Men potensialet i Midt-Norge og svenske «Øst-Trøndelag» er betydelig større enn dette. Setter du passerspissen i industriparken i Verdal og slår en radius på 40 mil, er det prosjektplaner for over 50 milliarder som skal realiseres innen Vi mener at Midt-Norge og Midt-Sverige kan betraktes som ett marked. Derfor har vi siden 2011 samarbeidet med Vindkraftcentrum i Jämtland om å synliggjøre våre felles muligheter. Vi jobber i lag for å styrke koblingene mellom norske og svenske leverandører i begge regioner, for å stå sterkere i kampen om kontrakter, forteller Iversen. En egenutviklet leverandørdatabase er ett resultat av vindklyngens arbeid: I databasen har medlemsbedriftene konkretisert hva de kan levere av varer og tjenester til vindkraftprosjekter. Databasen er åpen og brukes til å markedsføre våre medlemmer. I sum kan vindklyngen dekke opp de fleste deler av leveransekjeden for utvikling, bygging og drift av vindkraftanlegg, sier han. FoU-samarbeid Flere av medlemsbedriftene utvikler nye og framtidsrettede teknologier og tjenester som imøtekommer en felles bransjeutfordring, lavere «cost of energy». For å lykkes med dette bidrar vindklyngen til å koble industrien med forskningsmiljøene i Trondheim, bl.a. representert ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og NOWITECH det nasjonale forskningssenteret for offshore vindkraft. Når disse miljøene kobles til industribedrifter, ser vi ofte positive resultater, ifølge Iversen, som også må skryte av kraftselskapene i Midt-Norge: De har vært pionerer innen vindkraft i Norge og besitter stor kompetanse og erfaring innen utvikling og drift. Samarbeid en vei til kontrakt Windcluster Norway har som mål at medlemmenes samlede omsetning innen vind skal dobles fram mot Da må bedriftene i nettverket ta en større andel av oppdragene enn før. De planlagte utbyggingene i Midt-Norge og Midt- Sverige gir muligheter. Det er ofte store kontrakter som utlyses. Om bedriftene skal hevde seg i konkurransen, bør mindre bedrifter søke samarbeid med andre aktører for å ha kapasitet og økonomi til å framstå som troverdige tilbydere, mener Iversen. Vi vet at mange leveranser kan skje lokalt; skogavvirking, transport, sprengningsarbeid, verk- Arbeid i høyden med tau som tilkomstteknikk på Smøla Vindpark. Installasjon av 3 MW Blaaster DL101 i VIVAs testpark på Valsneset. Aktørene i Windcluster Norway: Aak AS Advokatfirmaet Grette AS Delprodukt Blaaster Wind Technologies CNC-Produkter Codan Forsikring DNV GL DNB Nor ASA Easy Form El-Tjeneste Eolus Vind E.ON Vind Sverige Faveo Prosjektutvikling Fedem Technology Fiborg og Sellæg Maskin Danske Bank Folla Tech Force Technology Norway Fosdalen Industrier Hansen Protection Hexagon Devold Høgskolen i Sør-Trøndelag ICD Software AS Infratek Entreprenør AS Kongsberg Maritime A/S, Lade Lafopa Industrier Light Structures AS Linkftr Lyse Produksjon Maintech Midt-Norsk Helikopterservice Minoko MKR Gruppen Multiconsult Møre & Romsdal Fylke Nexans Norway NHO Trøndelag Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Nord-Trøndelag Fylkeskommune Norsk Transformator NCEI Peikko Norge AS Proaktima AS Promek AS Proneo AS Rambøll Reinertsen Sarens Simis AS Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS Sintef Siva Verdal Eiendom SpareBank 1 SMN Spenncon Tore Løkke AS Trønderenergi Kraft Verdal Næringsforum Vitec VIVA Wilhelmsen Ships Service AS Windsea Åfjord Utvikling Foto: AAK AS Foto: Blaaster Wind Technologies tøy- og utstyrsleveranser, innkvartering, catering, brøyting osv. Men for å nå opp som leverandører må lokalmiljøene sette seg inn i hva som skal leveres, og hvordan hovedkontraktørene faktisk velger sine underleveran dører. Man må ta seg bryet med å analysere hvordan vindkraftprosjekter gjennomføres, og hvem som er din kunde. Det kan vindklyngen hjelpe til med, avslutter Iversen. Arktisk vind i Finnmark Vårt nordligste fylke er også fylket med de beste vindressursene. Dagens nett er ikke godt nok til de store utbyggingene, men flere aktører har prosjekter i fylket, og det er to parker i drift. Administrerende direktør Egon Leonhardsen har ansvaret for den daglige driften på Havøygavlen, verdens nordligste vindpark. Hvorfor vindkraft i Finnmark, Egon Leonhardsen? Finnmark har noen av de best egnede områdene for vindkraft i Europa. Her er det meget gode vindforhold og kjølig klima, noe som gir vinden mye energi. I tillegg er det store arealer her. Hvilke utfordringer har man ved å bygge så langt nord og i klimaet i Finnmark? Vi har en lang vinter (8 måneder), noe som medfører en kort revisjonsperiode, krevende vedlikeholdsprogrammer og begrenset installasjonstid. Vinterdrift stiller tøffe krav til personellet som skal utføre drift og vedlikehold, og gir ofte krevende forhold med tanke på personelltransport og logistikk i den lange perioden med mørketid og kulde. Det kalde klimaet gjør det også utfordrende, ettersom flere komponenter krever spesielle klimatiske forhold når det skal gjøres utbedringer. Hva er de viktigste lærdommene fra Havøygavlen? Innledningsvis vil jeg presisere at Havøygavlen var en av de aller første vindparkene med multimegawatturbiner i Europa. Industrien hadde gjennomgått en svært rask oppskalering fra de første, små 100 kw-turbinene. Teknologien som var tilgjengelig på starten på 2000-tallet var av en helt annen karakter enn det vi vil finne i dagens turbiner. Man kan nå, etter mer enn 10 års drift, si at teknologien som ble anvendt tidligere, ikke var helt tilpasset de rådende forholdene på Havøygavlen. Vi har gjennom årenes løp hatt flere teknologioppgraderinger for bedre å tilpasse turbinene til forholdene på Havøygavlen. De lærdommene vi har fått fra Havøygavlen, har vært med å utvikle de neste generasjonene med vindturbiner. Produsenter har benyttet Havøygavlen som testsite for sine turbiner, da forholdene her karakteriseres som noen av de tøffeste i Europa. Vi som operatør har lært mye i forhold til hvordan vi skal drive og operere i arktiske strøk. Vi prøver ut nye tekonologier for utbedringer og inspeksjon og flytter grensene for hva som er normalen i forhold til hva man kan gjøre og ikke gjøre i felt og i Prioriterer Statnett utbyggingen av nett som kan utløse fornybarutbygging i Finnmark? I Statnetts samfunnsansvar kommer forsyningssikkerheten først. Vi bygger i utgangspunktet for forbruk, ikke for produksjon. Så sant dette ikke kan dekke et regionalt behov. Samtidig ønsker vi å tilrettelegge for mer fornybar produksjon, og kapasitetsbehov fra både vind- og småkraft hensynstas i våre behovsanalyser for nye linjer. Nå jobbes det med en analyse for ny 420 kv-linje fra Balsfjord og nordover. Her er vindkraftparker både med konsesjon og status som innmeldte inkludert. Av de som har fått konsesjon på denne strekningen, er Dønnesfjord og Falerassa i Hammerfest-området og Kvitfjell og Raudfjell i Troms. I Øst-Finnmark er første trinn av Raggovidda igangsatt, og kapasiteten her løses med dagens nett. Neste trinn av dette prosjektet er avhengig av en ny 420 kv mellom Skaidi og Varangerbotn. Av Berit Erdal, kommunikasjonssjef i Statnett Adm.dir. Egon Leonhardsen i Artic Wind. Foto: Artic Wind vintersesongen. Som et eksempel kan jeg trekke frem girkassebytte i februar, med høy vind, mye snø og korte dager. Vi har også gjennomført ultralydundersøkelser av rotorblader på turbinene for å kunne oppdage tekniske avvik som ellers aldri ville blitt funnet med konvensjonell inspeksjon. Vi utvikler nå drifts- og vedlikeholdsstrategier og metoder som vi skal benytte i de fremtidige vindkraftanleggene i Finnmark. Foto: Statnett 6 7

5 Er vindkraft i vår kommune mulig? Eolus er en litt annerledes vindkraftutvikler i Norge. Likevel er de svært suksessfulle i nabolandet og titulere seg Sveriges største vindkraftutbygger. Siden oppstarten i 1990 har de bygget om lag 400 av de 2500 vindturbinene i Sverige. Nå bekrefter Richard Larsson, som leder prosjektertingsavdelingen, at Eolus sikter mot norske områder. Hvordan ser dere at et område er egnet for vindkraft? Eolus ser selvsagt etter gode vindressurser, men de er ikke en suksessfaktor alene. Vi må ha god kontroll på de store kostnadsdriverne: avstand til og kapasitet i regionale strømnett, samt hvor enkel tilgangen inn i området er. Vår erfaring er at prosjektene er mer komplekse og utfordrende i Norge. Med en god vindressurs er det stor sannsynlighet for realisering i Sverige; i Norge er ikke svaret alltid like enkelt. Hvorfor ser en svensk aktør mot det norske markedet? Eolus mener å vite at det er de gode vindressursene som til slutt vil vinne. Selv om investeringskostnaden i Norge er høy, er ressursene også gode. Det er heller ingen ulempe at Norge og Sverige er naboer, er integrert i et felles marked og opererer under nesten samme forutsetninger. Lov og marked er likt, men kulturen opplever vi som en annen. Hvordan lykkes dere? Siden oppstarten har vi gått med kontinuerlig overskudd. Etter om lag 400 bygde turbiner sitter vi på en solid kompetanse og gradvis økt egenkapital. Over 20 år med godt rykte gir oss den høyeste fortroligheten hos banker, pensjonsfond og kapitalforvaltere. Vår virksomhet har hatt god lokal forankring og aksept gjennom en modell hvor grunneiere, lokalsamfunn og kommuner kan gå inn som deleiere i prosjektene. Vi er alltid på utkikk etter kapital til investeringssiden i våre prosjekter. Det er litt merkelig at norsk kapital ikke søker seg til vindkraftinvesteringer i Sverige. I Sverige ser vi at interessen for vindkraft er stor, og kapitalen er mer enn villig til også å søke posisjon i Norge. Hva ser dere etter i Norge? Vi opplever at norske kommuner som veldig delaktige. Vi ser derfor etter områder hvor vi har høy grad av aksept i kombinasjon med at infrastrukturen er til stede. Selvsagt også der det er vind. Vi har ingen regionale preferanser. År med erfaring og utvikling av selskapet har gjort at vi er gode til å treffe de riktige prosjektene. Sammen med evnen til hurtig prosjektutvikling har vi tro på å lykkes i Norge. Richard Larsson, prosjekteringssjef i Eolus Vind. Foto: Eolus Vind Satser på REN ENERGI Ta gjerne kontakt med oss på Som grunneier har Statskog mye skog, vann og vind. Vi utvikler våre fornybare energiressurser gjennom Statskog Energi AS og sammen med andre, og vurderer gjerne nye prosjekt på vår grunn. I Bjerkreim kommune har vi konsesjon for Stigafjellet vindkraftanlegg. Trio Media 11/13 Foto: Istock Den 13. november samlet Arntzen de Besche hele verdikjeden innenfor norsk vindkraft var du der? Vi skal være spydspissen innen levering av juridiske løsninger til vindkraftsektoren og gi merverdi gjennom operativ og spisset rådgivning. Ta kontakt med : Partner Dag Erlend Henriksen Partner Espen Bakken Advokat Eivind Aarnes Nilsen Vi blir stadig dyktigere til beregne vindressursen Den viktigste faktoren for et godt prosjekt er en god vindressurs. Nasjonal kartlegging og produksjonserfaring viser at det blåser svært godt i Norge sammenlignet med andre land. For å kunne overbevise banker og investorer om at ressursen er god, trengs det god dokumentasjon. Vindressursen vil være av stor betydning for om vindkraften blir bygget i Norge eller Sverige. De siste årenes utvikling har gjort det mulig å utnytte områder med lav vind i større grad enn tidligere. Dette vises blant annet med en stor vindkraftutbygging i svenske skogsområder. Lokaliteter med sterk og stabil vind er allikevel de mest lønnsomme med dagens teknologi. Her har Norge et fortrinn. Det har vært en kraftig utvikling av metoder og utstyr for å kartlegge vindressursene siden vindkraft ble aktuelt for 20 år siden. Målemastene har blitt høyere, og sensorene mer nøyaktige, og omfanget av målingene har økt. I Sverige settes det nå opp master som er 140 meter høye. I tillegg til høye målemaster har det kommet gode laser- og radarutstyr på bakken som kan måle vinden i tre dimensjoner opp til 200 m. Resultatene fra målingene settes inn i forbedrede regnemodeller som brukes til å korrigere en kort måleperiode til en «normalperiode». Disse modellene håndterer nå bratt og kupert terreng bedre enn tidligere og kan brukes til å bestemme vindens variasjon inne i parken. Økt kvalitet har redusert usikkerheten i produksjonsberegningene og bidratt til at vindressursene utnyttes bedre, fordi parkene utformes mer optimalt. Denne utviklingen har vært og er nødvendig for at potensielle investorer skal se på vindkraft som en god og interessant investering. Av Lars Tallhaug, daglig leder, Kjeller Vindteknikk AS Les mer om den norske vindressursen på nve.no fornybar og klimavenleg energi Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat: å bygge og drifte vindkraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målsetjinga er effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane. Vestavind Kraft har i dag sju vindkraftprosjekt under planlegging. Seks av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal. Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje kommune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune, Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula i Solund kommune. Foto: Getty Images 8 9

6 Butendiek Offshore Wind Wind Project Financing Lender Rabbalshede Kraft AB Wind Project Financing MLA Svartvallsberget AB Wind Project Financing Sole Lender Taaleritehdas Oy Wind Project Financing MLA Varsvik AB Wind Project Financing Sole Lender Meråker kommune og Meraker Brug behøver mer lokal verdiskaping og fremtidige inntekter for å trygge velferd og lokal utvikling. Vi har et akutt globalt behov for å fase ut fossile energikilder. Derfor behøver verden mer fornybar energi. I 2012 gikk nesten 90 prosent av alle sertifikater for ny kraft til Sverige. EEW Holding GmbH Infra Acquisition Financing MLA Elenia Oy Infra Acquisition Financing MLA 2012 Tampet AS Infra Acquistion Financing Sole Arranger 2012 Et sted må energien produseres, hvorfor ikke på Kopperaa? Göteborgs Stad Green Bond Lead Manager Kommunalbanken Norge Green bond Joint Lead Manager The World Bank Green bond USD 550m Joint Lead Manager Vi takker våre kunder for tilliten! Som daglig leder i Meraker Brug har jeg vært aktiv i arbeidet med å inngå avtale med E.ON Vind om bygging av Kopperaa vindkraftverk i Meråker. Det gjør imidlertid ikke at jeg ikke kan ha meninger om fremtidig etablering av vindparker i vår region. Det er bred enighet i verdenssamfunnet om behovet for et mer bærekraftig energiforbruk. Gjennom elsertifikatavtalen med Sverige har Norge forpliktet seg til å fremskaffe sin halvdel av 26,4 TWh ny fornybar energi innen For å møte denne forpliktelsen må et betydelig antall nye vindkraftverk etableres i Norge. Samlet representerer dette investeringer i Norge og Sverige på over 130 milliarder kroner. Svenskene har allerede et stort forsprang. I dag bygges nesten all ny vindkraft, som omfattes av de nasjonale forpliktelsene, ut i Sverige. Dette er et stort tankekors når man legger til grunn den betydelige innovasjonen og verdiskapingen som investeringer i vindprosjekter vil kunne tilføre næringssvake distriktskommuner i Norge. Vi har reist rundt og søkt faktabasert kunnskap fra andre steder som har blitt vertskommuner for vindkraftverk. De har opplevd oppsving på de fleste områder, som reiseliv, infrastrukturutbygging, kommuneøkonomi, kompetanseutvikling, nye arbeidsplasser, tilflytting og bolyst. I Meråker vil det, med pågående verneprosesser og allerede stadfestet vern til nasjonalpark (Skarvan og Roltdalen) og naturreservater, være nær 300 kvadratkilometer av utmarka som er vernet. Vi mener at med så stort vernet areal må man også kunne «Distrikts-Norge kan gå glipp av investeringer verdt 60 til 70 milliarder kroner, med tilhørende ringvirkninger.» benytte en liten andel av det arealet som ikke er vernet, til andre formål. En utbygging av vindparker i innlandet vil gi muligheter for kommuner til å høste både miljøgevinster og lokal verdiskaping. Her har distriktskommuner et naturgitt konkurransefortrinn gjennom områder med lav befolkningstetthet og gode vindressurser. De nye planene i regi av E.ON i Midt-Norge er i en tidlig fase. Forslag til konsekvensutredningsprogram er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og omfattende undersøkelser er gjennomført for å kartlegge prosjektets påvirkning på natur og miljø. Planene har blitt møtt med en viss lokal motstand, men samtidig har Meraker Brug tilbudt et område som berører svært få fastboende med direkte ulemper. Vi har så vel i forhandlingene som i ettertid opplevd E.ON som veldig profesjonelle. I tillegg har E.ON en høy gjennomføringsprosent når det gjelder å bygge ut de konsesjoner selskapet får. Dette i stor kontrast til mange andre aktører på det norske vindkraftmarkedet. Miljøbaserte investeringer vil i årene fremover bli stadig viktigere. Det er her den største innovasjonen og den største forskningsinnsatsen vil komme. Meråker har nå en unik mulighet til å gå rettvendt inn i fremtiden. Med det mener jeg at politikerne kan skape varige verdier for kommunen i form av innovasjon, arbeidsplasser og eiendomsskatt, innenfor en visjon om Meråker som miljø- og fornybarkommune. Dette vil passe godt til Meråkers slagord: «På naturlig vis». Av Per J. Hembre, adm.dir., Meraker Brug 11

7 Sikker energiforsyning en forutsetning for verdiskaping Norges energiressurser har vært og er en viktig motor for å utvikle landet. Den utvikling og vekst vi har sett i landet, hadde ikke vært mulig uten utbygging av kraft og nett. Tilgang på energi har vært avgjørende for etableringen av industri, bosetting og annen næringsutvikling. I et historisk perspektiv har nær tilgang på energi og andre råvarer vært viktig for den geografiske plasseringen av industrien. Selv etter perioder med omstrukturering av industrien utgjør disse hjørnesteinsbedriftene en viktig del av det norske næringslivet. Bedriftens betydning for bosetting er betydelig større enn den direkte sysselsettingen. De siste årene har avslørt at energisystemet ikke er tilfredsstillende robust. Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 ble systemet kraftig utfordret. Norge hadde mangel på elektrisitet og importerte fra Europa, og presset på overføringsnettet var stort. I enkelte perioder var prisen over 1000 øre/kwh. Sikker kraftforsyning er en sentral faktor for videre verdiskaping i landet, og vi må handle i dag for å skape robustheten for fremtiden. Vindturbinene reiser seg på Midtfjellet 20 år har gått siden en grunneier kom til Fitjar kraftlag og lurte på hvorfor de ikke kunne produsere kraft av all vinden på Midtfjellet. Dette var starten på vindkrafteventyret. Med et mektig utsyn over storhavet, i vindfulle omgivelser, ligger Midtfjellet Vindpark, en av Norges nye vindparker. Sommeren ble den 44. turbinen av merket Nordex montert, og markerte at byggingen er over for denne gang. Rundt 1995 så Fitjar Kraftlag det som en realistisk mulighet å bygge en vindpark på Midtfjellet. Fjellet hadde gode vindforhold, men for i det hele tatt å kunne løfte et så stort prosjekt måtte de skaffe seg profesjonelle og dedikerte samarbeidspartnere gjennom DONG Energy, Energiselskapet Buskerud (EB), Vardar og Østfold Energi. En lang prosess med prosjektering, konsekvensutredning av miljø- og naturinngrepene, konsesjonsbehandling og bevilling fra Enova resulterte etter hvert i at anleggsarbeidet kunne begynne i september Investeringene beløper seg til totalt 1,2 milliarder kroner, og i anleggsfasen var om lag 220 årsverk i arbeid. Reinertsen AS har vært hovedentreprenør, med god bruk av underleverandører, og det lokale firmaet Engevik og Tislevoll har blant annet bygd trafoanlegget. Wenche Tislevoll overtok ordførerembetet i 2011, og omtrent på samme tid ble den første spaden satt i jorden på Midtfjellet. Selv om jeg ikke var ordfører da reguleringsplanene ble fattet i 2007, satt jeg i formannskapet og fulgte prosessen. Vindkraft på Midtfjellet hadde aldri blitt noe av hvis det ikke hadde vært for politikere med sterk ryggrad og den gløden og stå-på-viljen som den lokale lederen i Fitjar kraftlag hadde. Som for mange store byggeprosjekter har også dette positive og negative sider ved seg, og det har også vist seg i ordskiftet her i Fitjar. Mitt inntrykk er at de som er for prosjektet, har vært mindre synlige enn de som har motforestillinger. Som politiker har jeg opplevd prosessen som veldig demokratisk. Alle stemmer har blitt hørt og vektet. Lokal entusiasme Da byggeprosessen endelig startet, hadde innbyggerne med stor entusiasme og nysgjerrighet fulgt prosessen. Fra bygging av veier til transport, montering og idriftssetting av parken, kommenterer ordføreren. Aldri før har vi hatt så mange mennesker i fjellet, og det interessante er at vi aldri har hatt så mange turister i Fitjar tidligere. Turistene kommer både fra nær og fjern, og flere bare for å se parken. Jeg føler at vindkraftutbyggingen har vært identitetsskapende for innbyggerne. Til å være en liten kommune er vi med på utvikling, og Fitjar settes for alvor på kartet. Og vi lager klimavennlig strøm til eget forbruk, en ny industri. Det gir oss troen på at vi i Fitjar også kan skape noe, sier hun. Prosessen har selvsagt krevet mye ressurser av kommunen, kanskje mer enn vi var forberedt på. Med det mener jeg større ressurser til den arbeidsmengden som kommer av slike prosjekter, det være seg reguleringsplaner, byggemeldinger, matrikulering, trafostasjoner, delingssøknader, veibygging osv. Utbygger har vært svært profesjonell på dette, men kanskje kunne vi vært flinkere til å koordinere og forberede oss tidligere. Dette er i alle fall et råd fra meg til kommuner som snart skal sette i gang med lignende prosesser. Viktig eiendomskatt I en kommune med et budsjett på om lag 160 millioner kroner er det ikke til å komme unna at vindkraft som omfattes av eiendomsskatten på verk og bruk, gir et viktig bidrag til kommunekassen. For en vindpark av denne størrelsen er det fort snakk om 7 8 millioner kroner i eiendomsskatt. Selv om det skal gjøres en ny verdivurdering i løpet av levetiden, er dette en trygg og langsiktig inntekt for kommunen. Dette har blant annet gjort kommunen i stand til å bedre skoletilbudet og bygge ny skole. Strenge krav til støy og synlighet NVE stiller krav om utredning av støy og synlighet. Akustikerne i Rambøll kan beregne støykonsekvens, og landskapsarkitektene og geomatikkingeniørene bruker GISverktøy og 3D-programmer til å visualisere. Støy består av mekanisk og aerodynamisk støy. Mekanisk støy stammer fra generatorer, gir og roterende deler, mens aerodynamisk støy kommer av luft som presses forbi bladene. Grenseverdier for støy er strenge og fastsatt av Miljøverndepartementet, og er for eksempel strengere enn for vegtrafikk. Digitale terrengmodeller brukes til å lage kart som viser utbredelse av både støy og synlighet for parken. Beregningene er konservative og viser verst mulig tilfelle. Det tas for eksempel ikke hensyn til hindringer som skog og bygg eller varierende Midtfjellet Vindkraft 347 GWh husstander 110 MW hk Ca. 180 direkte årsverk i anleggsfasen 8 årsverk i driftsfasen 7000 besøkende siden august 2012 Foto: Stein Erik Gilje, Midtfjellet Vindkraft lys- og værforhold. Støysonekart viser støyens utbredelse, hvor en lett kan se om bygg berøres av støy over grenseverdiene. Grensen fører normalt til at det ikke kan bygges vindkraft nærmere enn 0,8 1 km fra bebyggelse. Tilsvarende vil synlighetskartet vise områder parken vil synes fra, og antallet helt eller delvis synlige turbiner. Bilder tatt fra utvalgte steder som turmål, kulturminner eller bygg brukes til å lage en fotorealistisk visualisering. I et bilderedigeringsprogram manipuleres vindkraftverket inn. Bevegelse kan vises ved å animere roterende blader inn i fotomontasjen. Rambøll er gode på å lage virtuelle modeller. I disse kan man simulere lysforhold, navigere mellom turbinene som roterer, kjøre langs en vei eller sjekke utsikten fra viktige landemerker

8 Tre kjappe om vindkraft Hvor bekymret er du for todelingen i den norske økonomien? Hvorfor bør Norge satse mer på fornybar energi? Hva er viktigst å ta hensyn til ved utbygging av vindkraft? Hordalands første vindpark åpnet I september i år ble vindparken på Midtfjellet i Fitjar kommune i Hordaland høytidelig åpnet. Utbyggingen startet høsten 2011 og totalt er det bygd 44 vindturbiner fordelt på to byggetrinn. Årsproduksjonen vil være om lag 350 GWh, tilsvarende årsforbruket til husstander. Det er bygget 27 kilometer med vei på Fitjarfjellet i tillegg til trafo-stasjoner, oppstillingsplasser, fundamenter og en ny høyspenningslinje. Naturverneren Silje Lundberg leder i Natur og ungdom Den grønne politikeren Rasmus Hansson stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne Prosjektutvikleren og investoren Harald Dirdal daglig leder og partner i Havgul Clean Energy AS Mens byggetrinn 1 støttes av Enova SF, er byggetrinn 2 det første store vindkraftprosjektet som baserer seg på inntekter fra elsertifikater. Midtfjellet Vindkraft AS eies av Fitjar Kraftlag, Østfold Energi, EB Kraftproduksjon og Vardar Boreas. Mer bekymret enn noen gang for oljeavhengighet som samtidig gir kunstig høye lønninger og presser andre næringer. Vi skyter oss selv i foten. Økonomien vår blir sårbar, og investering av pensjonspenger i fossilt gjør oss enda mer sårbare. Erna Solberg har uttrykt bekymring for oljeavhengigheten dersom hun mener alvor, må utvinningstempoet ned. Klimaendringene krever handling. 95 prosent av elektrisiteten er fornybar, men over halvparten av energiforbruket er fossilt. Derfor må Norge satse på fornybar energi som erstatning for fossil. Samtidig gir de værgitte forutsetningene landet vårt en unik mulighet til å bidra til energiomlegging i Europa. Når det verken blåser eller sola skinner, kan vi levere kraft. Motsatt kan vi importere kraft fra dem når det blåser ekstra mye, for å holde igjen vann i magasinene til kalde vintre. Det er fullt ut mulig å bygge miljøvennlig vindkraft, men da må det stilles tøffe krav. Å bygge i viktige leveområder for hubro er en dårlig idé. Samtidig har vi parker som er bygd uten tap av ørn, slik som Bessakerfjellet vindpark. Hensynet til rødlistede arter, verdifulle naturtyper og verna områder trumfer det meste. Men en persons oppfatning av om vindturbiner er stygge eller vakre, kan ikke være avgjørende for å løse klimakrisa. Den er selvforsterkende, skyver næringslivet i feil, dvs fossil, retning og gjør Norge dårligere forberedt på en framtid der vi må basere velferden på det som blir den svake delen av økonomien. Uansett hva en mener om klimaendringer og ansvar, blir vi om ikke mange tiår en del av en global grønn økonomi, og vi må utvikle et annet grunnlag for næringsliv og velferd enn petroressruser. Vi er privilegerte, med store vindressurser og økonomiske ressurser og høy kompetanse på å forvalte energi og bygge og drifte store marine installasjoner. Dette bør vi satse på i dag, slik at vi er i posisjon for det som må komme. For de som er interessert i klimautviklingen og de enorme lidelsene det vil påføre svært mange mennesker, er det et poeng å bruke noe av gevinsten vi har fått på å øke global temperatur, til å hindre at ødeleggelsene blir større. Vi må lage nasjonale planer for energiutviklingen og et CO 2 -budsjett som driver fram en aktiv energiomlegging og får utslippene systematisk og kraftig ned. Disse må avklare hvor det er høyest konflikt med naturverdier, estetiske verdier og andre verdier, slik at vi kan gjøre kvalifiserte valg om hvor vi vil bygge hva. Vind bør prioriteres spesielt, med bedre avskrivingsregler, og en omlegging av elsertifikatene i større favør av vind bør vurderes. Det må satses i «Mongstad-klasse» på et test- og utviklingssenter for havvind. Forutsetningen for vindsatsing er imidlertid at den kobles til forpliktende utfasing av fossil energi. Vi har ikke bruk for vindutbygging som gir økt eloverskudd, lave priser, lite effektivisering, ødelagt natur og ingen klimagevinst. Petroleumskatteregimet gir få incentiver for oljenæringen til å bremse lønnsnivået, og det rammer annen industri. Spesielt norsk eksport. Men dette er også en stor mulighet om vi er smarte. Offshore leverandørindustri er meget produktiv og innovativ, og klarer vi å utvikle industrielle ben der dette er konkurransemessig viktigere enn produktkostnader, vil vi kunne opprettholde levestandarden etter oljealderen. Hvis ikke, vil bakrusen bli hard og lang. To grunner: Norge bør ta naturgitte fordeler i bruk som bidrag til å løse klimautfordringen samt kapitalisere på fornybar energi. Med det mener jeg vi bør bygge ut vindkraft og bruke denne til å frigjøre vannkraft som balansekraft og verdifull eksportvare til kontinentet. Denne eksportvaren vil på sikt kunne erstatte den fossile. Det er en fantastisk mulighet, og det er ikke mange andre land som kan regulere uregulerbar kraft med en fornybar kraft. Historien har vist at dersom en skal skape industri, må en skape et hjemmemarked. Potensialet er størst innen offshore vind, der en virkelig kan kapitalisere på norsk offshorekompetanse inn i et nytt industrielt ben. Det er viktig å ha et betydelig kraftoverskudd i Norge. Det sikrer stabilt lave priser, noe som er attraktivt for kraftkrevende industri. Tiår med mindre kraft og volatile priser har ført til nedleggelser. Denne trenden er i ferd med å snu. Årsaken er betydelig mer vindkraft inn i systemet som presser prisene. Vindkraft må bygges der det er tilstrekkelige vind. Dessverre er vindkraftverk, i likhet med andre kraftverk, plasskrevende og medfører miljømessige konsekvenser. Fordelen og nødvendigheten av vindkraftetablering må derfor nøye vurderes opp mot ulempene. Men husk at vindturbiner kan skade enkeltindivider, mens klima kan utrydde arter. Zephyr viktig brikke i utbyggingen Vindkraftselskapet Zephyr utvikler, bygger og drifter vindkraftanlegg i Norge. Zephyr stiller med prosjekt- og fagledelse for Midtfjellet vindkraftverk og bidrar med erfaring og kompetanse fra andre vindkraftprosjekter. Zephyr er operatør for Mehuken vindpark i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane og utvikler en vindkraftportefølje på over 1000 MW, noe som tilsvarer vindturbiner. Selskapet eies av Østfold Energi, Vardar, EB Kraftproduksjon og DONG Energy. MytebryterE! Vindkraft ødelegger landskapet. Jasså? Noen foretrekker å se oljerigger, kjøletårn fra atomkraftanlegg eller røykskyen fra kullkraftverk. Andre gjør det trolig ikke. For hver fugl som blir drept, skyldes én vindkraft. Ca. halvparten skyldes kollisjoner med bygninger og vinduer. Kilde: Greenpeace zephyr Zephyr AS Telefon: Se vindmøllene reise seg på Midtfjellet! Midtfjellet Vindkraft AS Telefon:

9 ERFARING FRA UTLANDET: Vi bruker alt vi har av erfaring og kompetanse når vi nå forbereder investeringsbeslutninger. Vi har eiere i ryggen som har bygget mye vindkraft de siste årene, og denne rutinen kommer godt med nå, sier Gaudestad. Bildet (t. h.) er fra byggingen av Statkrafts vindpark Stamåsen i Sverige tidligere i år. Fem konsesjoner i Midt-Norge, totalt: Installert effekt: 735 MW Årlig kraftprod.: 2,3 GWh Antatt investering: ca. NOK 9000 mill. SAE Vind (Statkraft Agder Energi Vind DA) er et selskap eid av Statkraft og Agder Energi og skal utvikle, bygge og drifte landbasert vindkraft i Norge. SAE Vind skal være den ledende aktøren innenfor landbasert vindkraft i Norge. Bjugn kommune på Fosen i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Storheia vindpark (220 MW) Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Geitfjellet vindpark (170 MW) Svarthammaren vindpark (150 MW) Åfjord kommune på Fosen i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Storheia vindpark (220 MW) Kvenndalsfjellet vindpark (120 MW) SNAKKER SAMMEN: Vi gjør det vi kan for å bidra til en koordinert fremdrift, og har brukt de siste månedene til å sette oss inn i konsesjonsbetingelsene. Nå har vi god dialog med øvrige aktører og myndigheter. Det er helt nødvendig for å få til et felles løft, sier administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind. Hitra kommune i Sør-Trøndelag Vertskommune for: Hitra 2 vindpark (75MW) Forbereder fornybarløftet i Midt-Norge I august fikk Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) endelig konsesjon til fire store vindkraftprosjekter i Midt-Norge. Nå jobber selskapet med å forberede de omfattende planene, som henger tett sammen med andre vindparker og kraftlinjer. Utbyggingen kan bli det største løftet for fornybar energiproduksjon på flere tiår. FREMTIDSBILDE: Slik kan Geitfjellet vindpark (170 MW) i Snillfjord kommune bli seende ut. Bildet er en fotomanipulasjon av hvordan vindparken vil ta seg ut dersom den blir bygget. Da Agder Energi og Statkraft i 2009 slo sammen sine satsinger på norsk, fastlandsbasert vindkraft i selskapet Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind), var det få som trodde det skulle gå fire år før man satt på en liten portefølje rettskraftige konsesjoner. Så feil kunne man altså ta. Mange megawatt i slengen På disse fire årene har SAE Vind rukket å bygge opp en omfattende portefølje med vindkraftprosjekter, men først i august løsnet det altså for selskapet. Vi er strålende fornøyd med å få konsesjon til disse prosjektene. Vi har utviklet disse i nært samarbeid med kommunene og over svært lang tid, sier Anders Gaudestad, administrerende. direktør i SAE Vind. Selskapets visjon er å være den ledende aktøren for landbasert vindkraft i Norge. Nå har Gaudestad og hans stab fått konsesjon for vindparkene Storheia (220 MW) og Kvenndalsfjellet (120 MW) i kommunene Åfjord og Bjugn på Fosen, og for vindparke- ne Svarthammaren (150 MW) og Geitfjellet (170 MW) i Snillfjord kommune. I tillegg ble det gitt endelig konsesjon til nettilknytningen som gjør det mulig å realisere vindparken Hitra 2 (75 MW). Vindparken fikk endelig konsesjon i fjor og er en utvidelse av Statkrafts eksisterende vindpark på øya. Det gir totalt 735 MW mulig vindkraft for SAE Vind i Midt-Norge. Tøff tidsplan Olje- og energidepartementet ga samtidig konsesjon til en rekke andre vindparker og kraftlinjer i Midt-Norge. Vindkraftkonsesjonene var samlet på 1300 MW, såpass omfangsrikt at olje- og energiministeren kalte dette for «verdens største vindkraftprosjekt». Dersom de omfattende planene gjennomføres, vil de bidra til å realisere Norges mål om utbygging av mer fornybar energi, og kraftflyten mellom nord og sør vil styrkes. Midt-Norge vil også bli tyngdepunkt for norsk vindkraft og får økt forsyningssikkerhet. Vindparkene og kraftlinjene i området er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne realiseres. Uten investeringer i vindparker, ingen kraftlinje. Uten kraftlinje, ingen vindparker. Komplekst nok i seg selv, men i tillegg er det en tidsfrist som vindkraftprosjektene må rekke. De må nemlig settes i drift innen utløpet av 2020 for å kvalifisere for elsertifikater, som er nødvendige for at de store investeringene skal være lønnsomme. Situasjonen er kompleks, og tiden er knapp, men vi gjør det vi kan for å bidra til en koordinert fremdrift. Vi har brukt de siste månedene til å sette oss godt inn i konsesjonsbetingelsene, og har innledet gode dialoger med øvrige aktører og myndigheter. Det er helt nødvendig for å få til et felles løft, poengterer Gaudestad. De andre aktørene som SAE Vind-sjefen peker på, er de som fikk konsesjoner samtidig som SAE Vind: Sarepta Energi, Zephyr, TrønderEnergi Nett og Statnett. I tillegg er vertskommunene Bjugn, Hitra, Snillfjord og Åfjord viktige aktører. I et krevende marked har mange sådd tvil om hvorvidt prosjektene vil være flyvedyktige når selskapene setter seg ned og regner på lønnsomheten. For SAE Vind dreier det seg antakelig om rundt regnet 9 milliarder kroner i investeringer til sammen. Gaudestad kan ikke love noe, men er likevel forsiktig optimistisk: Dette er gode, gjennomarbeidede prosjekter som viste lønnsomhet på tidspunktet da vi søkte om konsesjon. Det er riktig nok noen år siden, og vi skal ikke legge skjul på at det er et krevende marked for tiden. Det er for tidlig å si noe sikkert, men vårt ønske er å få dette til sier han. Bruker erfaring fra Sverige og Skottland Når regner SAE Vind-sjefen med at han kan si noe sikkert om hvorvidt investeringene blir gjennomført? Vi samkjører oss med utbyggingen av sentralnettet og utarbeider nødvendig grunnlag for investeringsbeslutning, så i første halvdel av 2015 bør vi kunne konkludere for prosjektene på Fosen, og mot slutten av 2016 for prosjektene i Snillfjord. Vi snur alle steiner og bruker alt vi har av erfaring og kompetanse når vi nå forbereder investeringsbeslutninger. Vi har eiere i ryggen som har bygget mye vindkraft de siste årene, og denne rutinen kommer godt med nå, sier han. Anders Gaudestad sikter til at Statkraft de siste to årene har fattet investeringsbeslutninger på oppunder 9 milliarder kroner for til sammen 633 MW i Sverige og Skottland. I hvert av landene har en vindpark blitt satt i drift tidligere i år, mens ytterligere én vindpark er i ferd med å ferdigstilles i Skottland. I Sverige er tre vindparker fortsatt under bygging, den største av disse er på hele 270 MW. Det er klart det er en trygghet å vite at vi har erfaring med den nyeste teknologien og vellykket gjennomføring av tilsvarende prosjektomfang når vi skal planlegge prosjektene i Midt-Norge. Rent geografisk er det heller ikke store avstanden mellom det som bygges i Jämtland og Västernorrland i Sverige og det som er planlagt i Midt-Norge.

10 Norges første offshore vindpark? Siragrunnen på fylkesgrensen mellom Vest-Agder og Rogaland kan være første steg ut i havet for norsk vindkraft. Offshore vind: Norsk kompetanse og ressurs et fortrinn i et eksponentielt marked Vi feiltolker ofte risiko som usikkerhet, som Al Gore nylig bemerket i WSJ. Norge bør ikke se på oljeprisen som et usikkerhetsmoment, men heller anerkjenne risikoen for at den faller under produksjonskostnadene. Illustrasjonsfoto: Siragrunnen Vindpark Påvirker vindturbiner naturen? Med mer enn 110 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vår faggruppe innen energi er et av landets største og sterkeste fagmiljøer, med 15 advokater. Vi følger utviklingen nøye og har bred erfaring fra en rekke energi prosjekter. Dette gjør oss godt rustet til å finne de beste løsningene for aktørene innen energibransjen. Kontakt: Aksel S. Tannum E: Johan Fr. Remmen E: Jarle W. Holstrøm E: Bygdøy allé 2, NO-0101 Oslo T: (+47) Løsninger finnes Klimaendringer krever tiltak for å diversifisere økonomien. Offshore-vindkraftindustrien fremstår som en perfekt kandidat. Norge har utviklet en unik ekspertise gjennom den maritime sekoren og petroleumssektoren som kan gi synergier i offshore vind. Norges vindressurser er de beste i Europa, og kysten gir en mulighet til å utvikle dyphavsteknologier for eksport til land som Japan og USA. Men Norge, uten kommersielle offshore vindprosjekter, henger allerede etter sine naboer. For å bli en sentral aktør kreves det signalprosjekter som viser teknologien. Mangelen på et hjemmemarked er en trussel for norske selskapers ledelse. 25 % av Norges klimagassutslipp kommer fra oljesektoren. Teknologien for å elektrifisere plattformene med offshore vind er tilgjengelig og kan gi oljeselskapene en mulighet til å bidra til klimatiltakene. Norges konkurransefortrinn i offshoresektoren forsvinner raskt. I dag står Norge overfor et kritisk valg. Et valg mellom å satse hele landets fremtid på en sektor med økende risiko og kostnader, og å gi fremtidige generasjoner en mulighet til å utnytte sin eksepsjonelle vindressurs og skape en sterk og bærekraftig industri. Caroline Brun Ellefsen, rådgiver i NORWEA. Hun har en MS fra MIT i Technology & Policy og jobbet der med integrering av vindkraft i USAs strømnett. Hun har også jobbet som rådgiver i vindkraftprosjektfinansiering for EDF og som teknologispeider for ren teknologi. Foto: Kristin Svorte Bransjekunnskap og juridisk spisskompetanse Kvale er et av Norges ledende advokatfirmaer for energisektoren Nygårdsfjellet vindpark. Foto: Nordkraft Vind Norsk vindkraft mot 2020 Det svensk-norske elsertifikatmarkedet skal generere 26,4 TWh ny, fornybar energi. Norsk vindkraft vil stå for en god del av dette. Hvor mye det blir, er opp til markedet. Vi tar en titt i spåkulen. Hvis vi antar at utbyggingen blir broderlig fordelt mellom landene, vil Norge bygge ut 13 TWh. Ettersom ordningen er teknologinøytral, vil det bli en konkurranse mellom vindkraft, vannkraft og andre fornybare teknologier. De fleste eksperter er samstemte om at vind vil ta en god del av markedet. I Norge anslår de 6 7 TWh ny vindkraft innen Men hvor mye er egentlig dette? Antall turbiner Moderne, norske vindkraftparker produserer rundt 3000 MWh per MW installert i året, på fagspråket referert til som fullasttimer. Høg-Jæren (den nyeste parken som har produsert i minimum ett helt år) produserte 3310 fullasttimer i Et fornuftig anslag på 3000 fullasttimer og 7 TWh vindkraft tilsvarer en installert effekt på 2300 MW. Da moderne turbiner vanligvis har en effekt fra 2,3 til 3 MW, tilsvarer dette 800 til 1000 vindturbiner. Størrelsen på en park varierer typisk mellom MW. Med et gjennomsnitt på 100 MW tror markedet på om lag 30 parker i Norge. Arealinngrep For at turbinene ikke skal «stjele vind» fra hverandre, plasseres de med en avstand på 5 6 ganger diameteren til rotoren. For dagens turbiner vil det si meter, så i praksis kan det monteres 2 3 turbiner per 1 km % av arealet blir direkte fysisk berørt med veier, fundamenter, tårnoppstillingsplasser, trafostasjoner og driftsbygg. Resten av området disponeres av grunneierne, og allemannsretten gjelder. Hvis det blir bygget 1000 turbiner innen 2020, vil det totale planområdet utgjøre 400 km 2, men arealinngrepet utgjør 8 km 2. Det norske landarealet er til sammenligning ca km 2. Kjøllefjord Vindpark. Lurer du på hvordan det er å ha en vindturbin som nærmeste nabo? Eller om jakten blir forstyrret av vindkraftutbyggingen? Svenskene har hatt en betydelig utbygging av vindkraft det siste tiåret. Erfaring og forskningsinnsatsen er også større. Resultatene en finner, er høyst relevante for norske forhold. Vindval er et svensk kunnskapsprogram initiert i 2005 som et samarbeid mellom Energimyndigheten og Naturvårdsverket. Kunnskapsprogrammet Foto: Ole Tobias Rannestad, NaturRestaurering består av over 30 ulike forskningsprosjekter om vindkraftens påvirkning på mennesker, miljø og natur. Deltakelsen fra miljø- og energiforvaltningen sikrer programmets uavhengighet. Svenske myndighetene ser verdien av kunnskap og kunnskapsspredning og forlenger programmet til Vindval har egne nettsider (www.vindval.se), der en enkelt finner rapporter, illustrerende filmer og populærvitenskapelige brosjyrer om temaene. Her kan du se filmer om støy fra vindturbiner og fuglers kollisjoner med vindturbiner og lese rap porter om hjortedyrenes reaksjon på økt aktivitet. Våre advokater har spesialkompetanse innen vindkraft Vi tilbyr solid bransjekunnskap, tett oppfølging og juridisk bistand av høy kvalitet Med 65 advokater kombinerer Kvale Advokatfirma full faglig bredde, med spisskompetanse innen sentrale fagområder Per Conradi Andersen Christian Poulsson Yngve Bustnesli E-post: E-post: E-post: Tlf.: tlf.: Tlf.:

11 Ytre Vikna brukes av ung og gammel. Ut på tur i Trøndelag Foto: Knut Grindvik I Trøndelag er det flere turmuligheter i vindkraftens verden. Den kanskje mest besøkte muligheten er Møllestua i Bessakerfjellet Vindpark i Roan kommune. Det bor 1000 mennesker i kommunen, allikevel har Møllestua, beliggende 384 meter over havet, 2000 besøkende i året. Turen fra riksveien og opp er på tre kilometer. Vel fremme passer det ekstra godt med en kopp kakao og en appelsin. Les mer på tronderenergi.no. Ved Ytre Vikna vindkraftverk kan du gå, låne sykkel eller enkelte dager kjøre opp til parken. Vel fremme vil det være kaffesalg fra tiltaksnemda. Ytre Vikna er bygd ut som trinn 1, og det foreligger planer om flere turbiner. I mellomtiden er det satt opp visningsbygg og en permanent gapahuk, og det er etablert grillplass. En utmerket plass å ta med barna. Les mer på sareptavind.no. Møllestua i Bessakerfjellet Vindpark er Fosens mest besøkte sted. Hydrogen en vinn/vindteknologi Teknologien er moden. En hydrogenbil tilbyr nå samme kjørelengde og brukervennlighet som en vanlig bil, bedre kjørekomfort, og konkurransedyktig pris fra Vi trenger hydrogen om vi ønsker null utslipp fra bilparken. Det reflekteres hos alle de store bilprodusentene. Hyundai lanserte en hydrogenbil i markedet i år, Toyota og Honda i Hydrogen er viktig i et fornybart energisystem. Store mengder fornybar energi medfører store variasjoner i elektrisitetsproduksjonen. Gjennom å konvertere overskuddselektrisiteten til hydrogen tar vi vare på den for senere bruk en vinn/ vind-teknologi. Med vindkraft som nabo Det blåser godt i den lille kystkommunen Roan på Fosenhalvøya. Med få hindringer og lite motstand treffer vinden fra Norskehavet fastlandet. Vindparken som TrønderEnergi bygde på Bessakerfjellet, er et godt bevis på at Fosenhalvøya er godt egnet for vindkraft. Parken, med 25 vindturbiner, stod ferdig i 2008 og gir i dag strøm til nær 9000 husstander. Jan Helge Grydeland representerer Senterpartiet og tok over som ordfører i Roan kommune etter valget i Dette var etter at Bessakerfjellet Vindpark var satt i drift, men tidsnok til prosessen rundt en storstilt plan for utbygging av mer vindkraft på Fosen. Bessakerfjellet Vindpark har hele tiden vært et ønsket prosjekt. Stor lokal oppslutning og lite motstand preget utbyggingen, og parken ble ikke påklaget til Olje- og energidepartementet. Mer vindkraft i Roan Høsten ble det gitt endelig konsesjon til åtte nye parker på Fosen og i Snillfjord på totalt 1300 MW. En av disse parkene ligger i Roan kommune og vil bli fire ganger så stor som Bessakerfjellet er i dag. Det er gitt konsesjon til en ny og større park. Selv om eiendomsskatten fortsatt er viktig, håper vi at denne parken vil føre til enda flere arbeidsplasser, med økt bosetting og andre ringvirkninger som følger av dette. Næringslivet er på hugget, og vi går en ny, spennende tid i møte. Tyske kvalitetsturbiner fra Enercon kler Bessakerfjellet. Foto: Tore Wuttudal, TrønderEnergi Foto: TrønderEnergi Vindkraften vil bli en enda viktigere næring for kommunen og dens fremtid, sier Grydeland. Vindparken har ikke skremt folket Aldri tidligere har fjellet vært så mye brukt som etter at tilgjengeligheten økte, forteller Grydeland. Møllestua, besøkshytta på Bessakerfjellet, er et yndet turmål, men mange kommer også ditt for «å ta en kikk» på hva disse møllene er for noe. Fosen måler besøkstreff på alle sine viktigste turist- og friluftsmål, og med klar margin er Bessakerfjellet den mest besøkte plassen på Fosen. Vi jobber med et initiativ overfor Hurtigruten for å få dem til å legge til ved dypvannskaien i Roan, som ble bygget i forbindelse med Bessaker-utbyggingen. Den utbedrede infrastrukturen som utbyggingen førte med seg, gir oss nye muligheter for næringsliv. Vi tror de positive sidene ved en utbygging overgår de negative, og det er viktig for kommunen å se mulighetene, forteller ordføreren. Ordføreren var i utgangspunktet en stor vindkraftmotstander på grunn av naturinngrepene han fryktet, etter å ha opplevd hvordan vannkraften på kontroversielt vis ble bygget ut. Da jeg så og opplevde Bessakerfjellet, ble jeg imponert over hvor små inngrepene faktisk var, og hvor dyktige man hadde blitt til å tilpasse veiene etter landskapet. Man minimerte skjæringene og revegeterte og tok i størst mulig grad hensyn til natur og miljø gjennom arealplanlegging. Helt i strid med hvordan jeg hadde opplevd den store vannkraftutbyggingen. Jeg innrømmer at jeg rett og slett ble omvendt, sier Grydeland. Faktisk er det slik at jeg blir vennskapelig mobbet av de som da var mine motstandere, smiler han avslutningsvis. MytebryterE! Foto: TrønderEnergi Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at vindkraftstøy er mer skadelig enn vanlig støy. Kilde: Naturvårdsverket, se mer: boligsalg ved 67 vindparker ble studert av Lawrence Berkeley National Library: Vi finner ingen bevis for at vindkraft påvirker boliger verdi. Kilde: Actonfacts.org Siden tredje kvartal 2009 har kostnadene ved å utvinne elektrisitet fra vindkraft falt med 18,9 %. Kilde: Actonfacts.org Sus fra vindmøller? Kai Gjessing vet hvordan det er å bo med vindmøller som nærmeste nabo. Fra huset ved Brandsfjorden ser han 16 av 25 møller på Bessakerfjellet. I luftlinje er det 1,5 km, og det er lite landskap eller vegetasjon til hinder for synslinje eller eventuell lyd. I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til vindmøller på Bessakerfjellet, men jeg var aldri noen sterk motstander, sier han Etter fem år med en park som nabo har den blitt en del av omgivelsene, og den er ikke lenger et fremmedelement, selv om den er der. Refleksblink eller skyggekast finnes ikke, men det skal sies at det har blitt noe mer lyd enn hva jeg forventet. Ikke slik at det er plagsomt. Lyden blir en fort vant med, slik det er å bli vant med lydbildet i byen eller ved veien, fortsetter han. Lyden her er vesentlig lavere, og jeg må lytte nøye for å merke noe. Jeg kan nok si at jeg hører lyd fra parken 1 5 ganger i løpet av en måned. Det må være både uheldig vindretning og vindstyrke for at det skal skje. Det blåser mer om vinteren, så dette skjer sjeldnere Turbinene heves på Bessakerfjellet. om sommeren, forteller Gjessing. Hvordan var anleggsperioden? Under byggeperioden var jeg ikke plaget i det hele tatt. Anleggsveien lå på den andre siden av fjorden, så transporten var selvfølgelig ikke noe problem. Hvis jeg så nøye etter, kunne jeg kanskje se anleggsmaskinene på fjellet, men det var alt, avslutter han. Foto: Tore Wuttudal, TrønderEnergi 20 21

12 Lise Nymark, LongOrv Design Foto: Kristiansen Ser du de enorme mulighetene i dette bildet? Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i. Foto: Istock Mye som skjer i grønn sektor Aktiviteten i Nordens kraftsektor øker, og den internasjonale interessen er stor. John Turesson merker økt etterspørsel etter spesialkompetanse på infrastruktur og energi. Vår avdeling jobber mye mot energi og infrastruktur, forklarer Turesson. Han leder SEBs arbeid i Norge med å strukturere finansieringsløsninger for prosjekter og oppkjøp innen flere industrier. Over landegrensene har avdelingen blant annet vært med å finansiere 25 vindkraftprosjekter i Skandinavia, Finland, Tyskland og Storbritannia. Vi samarbeider ikke bare med vanlige banker. På gjeldssiden jobber vi også med institusjoner som utviklingsbanker, multilaterale banker og forsikringsselskaper. Vi ser også på leasingløsninger og leverandører som investerer direkte i prosjekter. Livselskapene kommer Blant de mest spennende aktørene fremover vil skandinaviske livselskaper være, mener Turesson. Til nå har de vært ganske motvillige mot å gå inn og ta reell prosjektrisiko uten dekning fra for eksempel eksportkredittinstitutter. Jeg tror dog ikke det er lenge til vi ser flere av livselskapene delta på lik linje med bankene, fortsetter han. SEB er vant med å invitere inn andre finansinstitusjoner som medlångivere, og det tror Turesson de kan gjøre mer av: Vi har allerede syndikert ut deler av våre lån i visse infrastrukturtr ansaksjoner til skandinaviske livselskap, og det er ingen grunn til at den trenden ikke skal fortsette, mener han. Kommunene tenker nytt Store profesjonelle investorer utelukker ikke kommunalt eierskap. Snarere tvert imot, mener SEBs clean energyleder Peter Knutzen. Banken leverer en rekke tjenester innen dette markedsområdet, fra prosjektfinansiering via obligasjonslån til analyse, oppkjøp og fusjoner. Jeg merker en økende vilje hos kommunene til å slippe til ekstern kapital. Mange små kommuner og kraftselskap har ikke muskler til å løfte nye store investeringer alene. Ved å invitere eksterne krefter får de muligheten til å få en del av avkastningen uten å tømme kommunekassen i investeringsfasen, forklarer han. Investeringene er ofte så store at kraftselskapets alternativ til et deleid anlegg er at det ikke blir noe anlegg. Nye kabler er nødvendig En motivasjon for å bygge mer fornybar energi i Norge og Norden er å redusere utslipp av klimagassen CO 2. SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop mener effekten vil utebli hvis man ikke setter seg i stand til å selge fornybar kraft. Nå er det ikke så mye CO 2 å kutte i kraftforsyningen i Norden. For at den planlagte utbyggingen av fornybar energi skal komme klimaet til nytte, må vi ha på plass kabler til kontinentet og Storbritannia for å erstatte eksisterende CO 2-intensiv kraftforsyning der. Hvis man bygger mer fornybar energi, men ikke kabler, risikerer man isteden å drepe en hel næringsgren ved hjelp av overkapasitet. Schieldrop er imidlertid optimistisk på klimaets vegne: Jeg tror at den nye regjeringen ser denne problemstillingen og sørger for å legge til rette for at nødvendige kabler faktisk blir bygget ut. Klima og miljø er tilbake Gjennom årene med finanskrise har klima og miljø fått mindre oppmerksomhet globalt. Schieldrop tror vinden vil snu: Under den økonomiske krisen har det vært svært lite politisk handlingsrom både for lokale og paneuropeiske tiltak. Da er det ikke veldig overraskende at kollapsen i den europeiske CO 2 -prisen fortsatt ikke har blitt møtt med nødvendige grep. Europa er nå tilbake i økonomisk ekspansjon. Politikerne kan igjen adressere klima- og miljøutfordringene, som ikke har blitt mindre alvorlige siden sist. Vi venter derfor at klima og miljø kommer tilbake på den politiske agendaen med fornyet kraft. Bjarne Schieldrop Peter Knutzen John Turesson Grønne obligasjoner For å skape en effektiv kapitalstruktur for clean energy-prosjekter innenfor hydro, vind, bio og sol må prosjekteier ha tilgang til ulike kapitalkilder for gjeld og egenkapital. SEB er en ledende aktør i tilrettelegging av «grønne obligasjoner» gjennom et samarbeid med Verdensbanken som ble startet i 2007/2008. En grønn obligasjon vil være, og er, en viktig brobygger mellom investorer og sponsorer. Investor kan få grønne karakteristikker på sine investeringer, og prosjekteier diversifiserer sin gjeldsbase mot investorer som forstår og jobber aktivt med klimavennlige prosjekter. En grønn obligasjon er et supplement til tradisjonell finansiering og en fin kilde til å tiltrekke seg klimavennlig kapital. Det norske energiselskapet Ocean Energy er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang til det som kan bli en av fremtidens viktigste energikilder: Bølgekraft. Nå har vanlige små-sparere og investorer mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr med en grønn og bærekraftig profil! Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært sterkt begrenset av én stor hindring: Nemlig havari under periodene med ekstremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy har de siste årene utviklet og fått patentert en løsning som vil løse dette problemet. NAVN: ADRESSE: POSTNR./STED: TLF./MAIL: beid med Universitetsmiljøet i Trondheim og det maritime kompetanse-clusteret på Nordvestlandet. Prosjektet er grundig evaluert og støttes av Innovasjon Norge, og nominert til DNBs Innovasjonspris. Vil du ta del i det som kan bli et nytt, norsk industrieventyr? Det ligger et enormt marked i utviklingen av nye og bærekraftige energikilder. Norske myndigheter har tro på «The Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet er allerede finansiert gjennom statlige Innovasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke andre, private og halvoffentlige investorer med. Nå kan også du få din andel av den Den unike overflateenheten «The Storm Buoy» JA, DETTE ER FREMTIDEN Og DET VIL JEg VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL: videre utviklingen. Vi inviterer til en «folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe seg inn i selskapet, med små eller større andeler. Det handler både om å gjøre en investering, og om å bidra til utviklingen av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe muligheten? Les mer om prosjektet, besøk hjemmesiden på Motta komplett informasjon ved å sende henvendelse til Eller kontakt vår telefon for komplett informasjon på: Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes under vann ved ekstremsituasjoner, og dermed «rir været av». Selve generatoren er trygt plassert på havbunnen. «The Storm Buoy» utvikles i samarwww.ocean-energy.no Adressate betaler for sending i Norge Distribueres av Posten Norge Ocean Energy AS Svarsending Oslo 22

13 Norges første vindkraftanlegg på elsertifikater Åsen II, lokalisert rett ved tettstedet Lyefjell i nærheten av Bryne, var den første vindparken i Norge som mottok elsertifikater. Vindkrafthistorien på Åsen startet med Solvind sin vindkraftvirksomhet, da studentene Bjørn Hjertenes og Jan Thiessen kjøpte to brukte Vestas V20 fra Danmark. Med 100 kw og en totalhøyde på 32 m var dette et lite anlegg, men som det første kommersielle anlegget i Rogaland fikk det mye oppmerksomhet også i sin tid. Etter 5 1/2 år ble de gamle, danske sliterne tatt igjen. Solvind var en del erfaringer rikere og ville nå satse på nyere teknologi. Endelig investeringsbeslutning kom med elsertifikatsystemet som til slutt kom i Driftstart for Åsen II ble 4. mars samme år. De topp moderne Enercon-møllene med 800 kw generatoreffekt hver gir ganger mer energi enn de gamle. Valg av kvalitet er en forutsetning for Solvind, også fordi de tilbyr andeler til eksterne potensielle eiere. Prosjektet har god vind og høy aksept i lokalsamfunnet. Prosjektet har fått udelt positiv oppmerksomhet i offentligheten og av lokale og nasjonale myndigheter. Møllene står rett ved den mye brukte turstien Gamle Prestaveien og 400 meter fra nærmeste bebyggelse. Således har dette også vært et testprosjekt for vindkraft i nærhet til turområder og bebyggelse. I en større spørreundersøkelse utført av Solvind, har responsen vært overveiende positiv. Tomter i nærheten har blitt solgt uten problemer, og ifølge meglere har møllene hatt null negativ effekt. Åsen II ved Lyefjell på Bryne er Norges første park i det nye elsertifikatsystemet. MytebryterE! En gjennomsnittshusholdning ( kwh) har en beregnet elsertifikatkostnad på 166 kroner i. Kilde: NVEs elsertifikatkalkulator I Danmark stod tre husholdninger for halvparten av alle klager på vindkraft i Kilde: Viden om Vind «Wind Turbine Syndrome» er en myte, uten noe hold i vitenskapelig arbeid. Kilde: Chapman et. al Elsertifikater er en støtteordning for fornybar kraft i Norge og Sverige. Sammen skal vi bygge 26,4 TWh innen Dette tilsvarer en økning på rundt 10 % av den samlede produksjonen i de to landene. Strømkundene vil av strømregningen se at kraftleverandørene har spesifisert den i elsertifikat- og strømpris. Elsertifikatet skapes ved at produsenter av ny fornybar kraft får ett elsertifikat for hver MWh produsert i en periode over 15 år. Elsertifikatprisen skapes ved at forbruker blir pålagt å kjøpe et antall elsertifikater tilsvarende en prosentandel av forbruket. Denne andelen er lik for alle og vil stige fra rundt 3 % i 2012 til drøye 18 % i 2020, før den igjen vil falle til 0 % i Salg av elsertifikatene til forbruker gir produsentene en ekstrainntekt i tillegg til kraftprisen. Dette vil stimulere til økt utbygging av fornybar kraft. I dag ligger prisen på elsertifikater rundt 20 øre/kwh, og det er dette produsenten får. På strømregningen vil forbruker se dette som en post med elsertifikater og et tillegg på 1 4 øre/kwh (3 18 % av 20 øre/kwh). Hva er elsertifikater, og hvor mye koster de meg? Samtidig viser analyser at mer kraft inn i markedet vil redusere prisen på strøm. Flere analyser viser at strømregningen kan bli lavere med enn uten elsertifikater. Prisen på elsertifikatene er ikke politisk bestemt, men avhenger av tilbudet og etterspørselen. Bygges det for lite, vil prisen på elsertifikater stige, slik at flere prosjekter blir bygget, og motsatt. Systemet vil dermed «styre» frem til 26,4 TWh. Les mer på nve.no. Foto: Solvind Foto: Istock Oljen er deres vinden har vi felles optimale løsninger i tverrfaglige vindkraftprosjekter Med økende krav til fornybar ressursbruk og innovative energiløsninger, spiller gode rådgivere en viktig nøkkelrolle. Sweco er din samarbeidspartner i alle faser av et vindkraftprosjekt, fra tidlig planstadiet hvor ofte store tverrfaglige gevinster kan hentes ut, til konseptutvikling, ferdigstillelse og drift. vi kan hjelpe deg med en del av de viktige spørsmålene du må stille under utviklingen av et vindkraftprosjekt: Gir valg av turbinmodell og layout optimal produksjon? Er kapasiteten i nettet vurdert tidlig nok og nettilknytningskostnadene akseptable? Har man vurdert om alternative løsninger for fundamenter, adkomst- og internveier kan spare miljø og kostnader? Dersom prosjektet begrenses av støy, har man vurdert virkningene av å flytte turbiner eller sette dem i støymodus? Siden 2010 har vi bistått E.ON Vind og Austri Vind med å finne og utvikle nye gode vindkraftprosjekter i Norge. I dag har E.ON Vind en prosjektportefølje på godt over 1000 MW og Austri Vind over 300 MW. I Sweco er vi 17 personer i Norge og Sverige som kun jobber med vindkraft. Øvrig spisskompetanse henter vi fra noen av våre andre 9000 Sweco-kolleger. Hvordan vi kan bistå deg med ditt vindkraftprosjekt? Det blåser mye og hardt i nabolandene Norge og Sverige. Vi har Europas absolutt beste forhold for vindkraft. Mulighetene til å gjøre gode investeringer i svensk vindkraft er stor, både for selskaper og privatpersoner. Vindkraft er miljøvennlig kraftproduksjon, så din investering er god på flere måter. Vil du vite mer om hvordan du kan tjene penger på svensk vind? Da er det oss du skal snakke med. Eolus Vind AB er Sveriges første komersielle vindkraftprosjekt. Siden starten i 1990 har Eolus etablert ca. 420 vindkrafverk. Blant våre kunder finnes institusjonelle investorer, energiselskap, småbedrifter, privatpersoner, økonomiske foreninger, vindkraftkooperasjoner, kommuner og eiendomsselskaper. Siden 2012 har vi vært etablert i Norge via datterselskapet Eolus Vind AS. Kontakt oss tlf.:

14 Positiv stemning for vindkraft i Engerdal Fordelene ved en vindkraftutbygging vil være større enn ulempene. Den verdiskapingen som skjer i kjølvannet av en utbygging, vil gi oss nye utviklingsmuligheter, sier Lars Erik Hyllvang, ordfører i Engerdal kommune i Hedmark. Foto: Engerdal kommune Et flertall i kommunestyret har anbefalt at Austri Vind gis konsesjon til utbygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Det foreligger fire utbyggingsalternativer, og kommunestyret går inn for det mest omfattende alternativet. Planene om å bygge vindkraftverk i Engerdal ble lansert i Kvitvola/Gråhøgda har potensial for produksjon av GWh med inntil 50 vindturbiner. Siden 2011 er det blitt målt vind i en målemast 60 meter over bakkenivå. Vindressursen er blitt nøye analysert, og det viser seg at det er gode forhold for å produsere mye energi. Engerdal kommune består hovedsakelig av fjellvidder og skog. En tredel av kommunens areal er vernet. Flertallet i kommunestyret mener at vi skal takle balansegangen mellom å være en utmarkskommune og en vind- NVEs sluttbefaring av Kvitvola samlet mange engasjerte mennesker på fjellet i Engerdal. kraftkommune, sier Hyllvang. For politikerne i Engerdal har eierskapet bak Austri Vind også vært viktig for den positive innstillingen til vindkraft. Austri Vind er eid av Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog, som alle er viktige samfunnsaktører i regionen, blant annet i Engerdal. Dette inngir tillit til at en vindkraftutbygging vil være positivt for kommunen, sier han. Foto: Eidsiva Energi Hyllvang sier at politikerne har hatt god tid til å sette seg inn i saken. Konsekvensutredningene har vært veldig grundige. En utbygging vil bety store investeringer i Engerdal. Det vil gi nye arbeidsplasser både i oppbyggingsfasen og i driftsperioden, sier han. Politikerne i Engerdal har også lagt vekt på at det er et politisk ønske i Norge at det bygges ut mer fornybar energi, for å ivareta miljøet. Offshore vindkraft fornybar energi med stort potensial! NTNU er sammen med SINTEF og IFE forskningspartnere i NOWITECH Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (www.nowitech.no), som er finansiert av forskningsråd, industri og forskningspartnere. Er du ung og lærelysten? NTNU trenger gode studenter innen offshore vindenergi. Vil du bidra til bærekraftig energiproduksjon, er det muligheter ved NTNU innen mange studieprogram: Bygg og miljøteknikk, Energi og miljø, Industriell matematikk, Kybernetikk og robotikk og Marin teknikk. NOWITECH Refereranseturbin: Bunnfast offshore vindturbin som egner seg for helhetlige studier. Fagverkstrukturer for bunnfast vindturbiner viser seg konkurransedyktige her har Norge mye kompetanse fra oljeindustrien. Ved NTNU finnes det miljø som kan bidra med optimeringsmodeller for slike fagverkstrukturer. Er du ansatt i industribedrift og ønsker komparative fortrinn? NTNU bidrar til forskning og innovasjon innen offshore vindenergi og er interessert i å samarbeide med industrien for å realisere offshore vindkraft i Norge og internasjonalt. NTNU ønsker industriens bistand for å finansiere PhD-studenter fremtidens teknologer innen offshore vindenergi. Vindhastigheten i x-retning rundt et vindturbinblad Computational Fluid Dynamics (CFD)-beregninger på tungregnemaskiner. Kjernen i vindkraft er overføring av vindens kinetiske energi via rotorbladene til mekanisk energi som så via generatorer overføres til elektrisk kraft. For å oppnå ønsket nøyaktighet krever dette utvikling av nye numeriske metoder NTNU har kompetansemiljøer som driver med dette. Offshore nett i Nordsjøen vil være svært viktige for å kunne utnytte potensialet for offshore vind på en best mulig måte for Europa. Til dette trengs det utvikling av ny teknologi, og ikke minst robuste styringssystemer som ivaretar nødvendig driftssikkerhet og fleksibilitet under drift. Laboratoriet som utvikles ved NTNU, er spesielt egnet for å utvikle og teste ulike styringsalgoritmer og verneløsninger. Kontaktperson: Trond Kvamsdal, NTNU (Chairman NOWITECH Scientific Committee) Klimabarometer : Hva folk flest mener om vindkraft Lista Vindpark. Foto: Fred. Olsen Renewables TNS Gallups Klimabarometer ble publisert tidligere i år. Vi anbefaler alle å lese hele rapporten. 70 % av befolkningen mener vi satser for lite på fornybar energi i Norge. Tre av fire nordmenn har et positivt eller svært positivt inntrykk av vindkraft. I en tilsvarende undersøkelse fra Tyskland, som går mye lengre i sin «Energiomstilling», støtter hele 82 % av tyskerne målene. En annen undersøkelse rapporterer at hele 93 % av tyskerne mener at fortsatt vekst i fornybar energiproduksjon er viktig eller eksepsjonelt viktig. Tilsvarende holdninger ser en i Storbritannia, men ingen slår våre danske naboer i støtte til vindkraft. Danskene får mer enn 25 % av sin elektrisitet fra vindkraft og bør bedre enn noen kjenne til konsekvensene. Allikevel er støtten overveldende til mer vindkraft hos våre danske venner, ifølge analysebyrået Megafon: 91 % mener at det må bygges ut mer vindkraft. 85 % av de spurte svarte at det også må skje i deres nærområde. Hele 62 % av de spurte svarte at mer enn 50 % av dansk elektrisitetsproduksjon bør komme fra vindkraft. Fremtidens generasjoner trenger mer fornybar energi Vindkraft Norconsult er Norges største rådgiver innen vannkraft og kraftsystemer, men visste du at vi også er en av Norges ledende konsulenter innen vindkraft? Vi kombinerer vår omfattende kompetanse innen vegplanlegging og konstruksjonsteknikk med solid kunnskap innen miljø og fornybar energi. Resultatet er optimaliserte utbyggingsløsninger med hensyn på terrengtilpasning, økonomi og produksjon. Vi bistår med bl.a.: Konsekvensutredninger og miljøoppfølging Veg- og transportplanlegging Geotekniske undersøkelser og fundamentløsninger Nettanalyser og planlegging av nettilknytning Prosjektledelse, byggeledelse og HMS-koordinering Rådgivning ved anbuds- og kontraktinngåelse Vi er din totalpartner i ditt vindkraftprosjekt Austri Vind utvikler vindkraft i Innlandet basert på lokale ressurser og lokalt eierskap. Vi skal fange vinden!

15 vindindeks >11 % 89 % Antall deler i en vindturbin Andelen vindkraft i Europa har økt fra 2010 til 2012 Andelen EU-borgere som er for mer vindkraft ,1 % Antallet vindturbiner i verden* Andelen vindkraft i den danske elektrisitetsforsyningen* 1,1% 6 7 TWh: Andelen vindkraft i den norske (elektrisitetsforsyningen)* 44 Antall turbiner idriftsatt i Norge i 1TWH Drammens årlige forbruk av strøm 17 % av Fastlandsnorge er vernet* 30: Forventet antall milliarder investert i norsk vindkraft innen Antall MW med vindkraft installert i EU* Forventet norsk produksjon av vindkraft i 2020 installert MW i Europa* 25. oktober 1884 «Vi har fått sydvestlig vind, og nu er møllen endelig blitt prøvd; den har vært ferdig flere dager. Den arbeider utmerket; vi har hatt deilig elektrisk lys idag, enda vinden ikke har vært så særdeles sterk» (Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet) Pioneren Fridtjof Nansen var trolig første nordmann til å produsere vindkraft. 4: milliarder euro investert i ni offshore vindkraftparker* Med sin sterke eier Renewable Energy Systems Ltd (RES) i ryggen vil Nordisk Vindkraft videreføre sin visjon også i Norge: De skal overgå omverdenens forventninger til vindkraften som en betydningsfull energikilde. Hva gjør Norge interessant som marked for dere? Å gå inn i det norske markedet er en naturlig ekspansjon for oss, sier administrerende direktør Arne Lorenzen. Norge og Sverige deler både kraftmarked og elsertifikatmarked, og de svært gode vindressursene i Norge gjør mulighetene meget interessante, fortsetter han. Nordisk Vindkraft utvikler, finansierer, bygger og drifter vindparker, både for sine kunder og for egen regning. Selskapet jobber tett med lokale aktører og vil videreføre den modellen også i Norge. Hva kan Nordisk Vindkraft tilføre den norske vindkraftbransjen? Nordisk Vindkrafts servicetekniker in action. Lars Persson ser ut over det storslåtte landskapet rundt en av Sveriges største vindparker, Havsnäs i Strömsund, Jämtland. Nordisk Vindkraft har utviklet, bygget og fremgangsrikt driftet Havsnäs i flere år. Nordisk Vindkraft satser langsiktig på norsk vindkraft Nordisk Vindkraft står bak ca. 10 % av all vindkraft bygget ut i Sverige, og tar med seg meget verdifull kompetanse når de nå satser tungt på den norske vindkraften. Vi har mye erfaring, og vi er vant til tøffe forhold og utfordrende terreng fra vårt arbeid i Sverige. Det er i tillegg viktig for oss å ha et nært samarbeid med lokale aktører, og det vil vi ta med oss i arbeidet i Norge, sier Lorenzen. Nordisk Vindkraft legger stor vekt på at deres vindparker skal være blant de aller beste på både sikkerhet og produksjon, og i tillegg går man den ekstra milen for å ta hensyn til naturen og de lokale interessene. Vi hører på de norske politikerne når de sier at Norge skal ta en langsiktig rolle i klimakampen, og vi vil være med på vår måte, legger Lorenzen til. Å ivareta naturhensyn samtidig som vi bygger ut fornybar energi, er svært viktig for oss i Nordisk Vindkraft. Jeg inviterer interesserte til å kontakte oss eller lese på våre nettsider for å lære mer om vår måte å gjøre dette på, avslutter Arne Lorenzen. «Det er viktig for oss å ha et nært samarbeid med lokale aktører, og det vil vi ta med oss i arbeidet i Norge.» Arne Lorenzen. *I 2012 Besøksadresse Oslo: Nordisk Vindkraft Norge AS, Karenslyst Allé 8B 0278 Oslo, Hovedkontor/Postadresse: NV Nordisk Vindkraft AB, Lilla Bommen 1, GÖTEBORG, Sverige, Sentralbord: ,

16 Visste du at? Fakken Vindpark Troms Kraft AS Lenker til kunnskap Foto: Arkitektkontoret Amundsen AS En moderne vindturbin er meter høy og har en rotordiameter på meter. En rotordiameter på 100 meter gir et fangstområde for vind på m 2, eller 4,5 fotballbaner. Bladene på en vindturbin blir ikke «dyttet» på av vinden, men har samme profil som en flyvinge og blir «sugd» rundt fordi vinden passerer fortere på bladets overside. Vindturbiner begynner å gå rundt ved 3 4 m/s, leverer maksimalt ved m/s, og stopper ved vind over 25 m/s for å unngå ekstreme belastninger. Effekten i vinden varierer med vindhastigheten i 3. potens. Dobles vinden, økes effekten 8 ganger. Kun 6 % av den energien en vindturbin produserer i sin levetid, går med til å bygge, drifte og demontere vindturbinen. Norges største faktaside om vindkraft. Norges eneste og største nyhetsside om vindkraft. Svensk kunnskapsprogram om vindkraftens påvirkning på mennesker, miljø og natur. Dansk myndighetsside om vindkraft rettet mot borgere, kommuner og prosjekteiere. Den europeiske vindkraftorganisasjonen. Foto: Istock Narvik kommune sa ja til Nygårdsfjellet Vindpark, som offisielt ble åpnet på den internasjonale vindkraftdagen 15. juni i Kommunenes rolle i konsesjonsprosessen Kommunene spiller en viktig rolle i lokaldemokratiet. Når det skal bygges vindparker, er det derfor naturlig at kommunene er aktivt involvert. Det er imidlertid grunn til å spørre seg i hvilken grad. Etablering av vindkraft forutsetter konsesjon etter energiloven, og kommunen er høringspart på vegne av lokale allmenne interesser. En del av konsesjonsprosessen er å avveie grunnleggende interesser, som hensynet til naturmangfold og estetikk kontra klima- og fornybarhensyn, og hensynet til lokal og nasjonal verdiskaping. I lys av dette har kommunen åpenbart mye de skal ha sagt. Derimot er retten til å avgi høringsuttalelse verken en rett til å vedta eller til å nedlegge veto mot utbygging. Åpenbart er det behov for klare grenser for hvilken rolle kommunene skal ha i prosessen. Fra et rettslig ståsted er grensene soleklare. Erfaringer fra samarbeid med berørte kommuner tilsier at det er et betydelig avvik mellom liv og lære. Problemet oppstår når engasjementet blir så sterkt at kommunen forlater sitt egentlige mandat og går utover sin rolle som høringsinstans. Det kan typisk være krav om økonomiske ytelser fra utbygger som ikke har saklig sammenheng med konkrete ulemper, for eksempel krav om generelle fond eller pengeytelser, krav om garanti for eiendomsskatt m.v. Denne tendensen er uheldig av flere grunner. Det skaper et dårlig klima for utvikling av nye, gode prosjekter. For det andre svekker det tilliten til kommunenes høringsuttalelse, nettopp fordi det kan herske tvil om motivasjonen bak. Med fokus på avbøtende tiltak som har en saklig sammenheng med utbyggingen, vil kommunen kunne oppnå konkrete resultater. For eksempel er det rimelig å stille vilkår om opparbeidelse av alternative friluftstilbud, tilgjengeliggjøring av anleggsveier, tiltak som avbøter støy og skyggekast m.v. Anbefalingen til kommunene er derfor i større grad å fokusere på saklige og konkrete tiltak fremfor å ha krav om generelle økonomiske ytelser. Konsesjonsprosessen skal ikke være en budrunde om kommunens gunst. I så fall går kommunene langt utover sin tildelte rolle i prosessen. Av Jens Naas-Bibow og Ole Christoffer Ellingsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Foto: Nordkraft Vind Advokat Jens Naas-Bibow. Advokatfullmektig Ole Christoffer Ellingsen. Begge foto: cf-wesenberg / kolonihaven.no Deep River med fullskala havenergiproduksjon i 2014 Deep River AS begynte i 2009 et prosjekt for å utvikle et turbinkonsept for elver, tidevann og havstrømmer med vannhastigheter fra 3 til 20 knops hastighet. Teknologi Forløperen til teknologien er det gamle møllehjulet, som har fungert i år. Møllene ble bygget der det var elver og fosser, og utnyttet energien lokalt i liten industri som kvernsteiner, smier og oppgangssager. Deep River følger samme tankesett, men med ny teknologi og nye bruksområder. Deep River ønsker å levere troverdig teknologi som produserer kortreist energi til kunder i Norge og utland. Deep Rivers turbin er patentsøkt. Analyser og datasimuleringer viser lovende resultater. Prosjektet samler et stort og kunnskapsrikt nettverk og har fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Mange norske bedrifter bidrar til å få prosjektet «ut i vannet». En av aktørene i nettverket er Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), hvor flere mastergradsstudenter er relatert til prosjektet. I samarbeid med universitetet er det laget forretningsplan (ved Handelshøyskolen UMB), et prosjekt for å optimalisere turbinen for seriekobling, samt produksjon av en animasjonsfilm. Deep River har en samarbeidsavtale med en statlig aktør om en fullskala utprøving i Nord-Norge i 2014 samt et nært samarbeid med Lithuanian Inland Waterways Authority. Økonomi Deep River har fått etableringsstøtte fra Innovasjon Norge. Deep River har fått godkjent søknad om Skattefunn fra Forskningsrådet i 16. Deep River jobber aktivt med søknader relatert til støtteordninger av fornybar energi. Les mer om prosjektet på eller kontakt Reidar Vestby: tlf.: Prosjektutvikling koster, og selskapet er i stor grad finansiert med egeninnsats, kapital fra mer enn 20 aksjonærer og kompetansebidrag fra leverandører. Selskapet jobber med en rettet emisjon til fullskalaprosjektet 2014 og søker investorer

17 Lindseth reklame, Steinkjer Spennende fremtid Det er i høst ett år siden åpningen av Ytre Vikna vindpark. Dette representerte starten på det som kan bli et svært viktig kapittel for Midt-Norge. Sarepta Energi har fått konsesjon til vindkraftprosjekter med en samlet produksjon 2300 GWh. Dette er 20 ganger mer enn første byggetrinn på Ytre Vikna, og tilsvarer årsforbruket til husstander. Dersom alt bygges ut, vil Sarepta investere i størrelsesorden 10 milliarder kroner frem mot Veien frem er ikke uten motvind. Lønnsomhet og rammevilkår må være på plass for å gå videre. Men vi er optimister, og vi vet at vindkraft er en del av løsningen, både på klimautfordringene og kraftunderskuddet i Midt-Norge. Sarepta er en pioner i norsk vindkraftutbygging. Sarepta Energi AS ble etablert i 2005, og er i dag et samarbeid mellom NTE og TrønderEnergi, hvor partene eier 50 % hver i selskapet. Sarepta Energi er godt forankret i Trøndelag både gjennom lokalt eierskap og gjennom god kunnskap om og respekt for lokalsamfunnene. Myndighetene i Norge og Sverige har satt som mål at produksjonen av fornybar energi skal økes med 26,4 TWh innen utgangen Sarepta har som ambisjon å bygge ut 10 % av dette, og vil dermed bli en betydelig kraftaktør i Norden. SKAPER VERDIER AV VIND

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE PTK - 5. mars 2012 Olav Rommetveit Foto: R. Myre Innhold Status for vindkraft i Norge i dag. Hva kan bygges nå? Barriere 1: Barriere 2: Konsesjonsbehandlingen

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Vindkraft Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Zephyr as Oppdraget: Gjennomgang av erfaringer fra etablerte vindkraftverk. Intervjuer med vertskommuner.

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE?

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? ELSERTIFIKATKONFERANSEN 2014 Oslo 14. januar 2014 Anders Gaudestad Adm. Direktør Statkraft Agder Energi Vind Statkraft Agder Energi Vind SAE Vind er eid av Statkraft

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune

FosenVind. Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Frokost møte Rissa 21.02.2014 FosenVind Et utviklingsprosjekt i regi av Åfjord kommune Fosenpakken til sammen 860 MW ny energi Sørmarfjellet 150. Eksisterende Bessaker 90 mw Roan transformatorstasjon Vår

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Teknisk Ukeblad TU.no

Teknisk Ukeblad TU.no Teknisk Ukeblad TU.no Norske vindparker produserer gjennomgående mindre enn oppgitt i konsesjonssøknaden. Her fra Høg-Jæren, hvor de faktisk får det til. Foto: Håkon Jacobsen Vindmøllene skuffer år etter

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE 1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE Windcluster Norway Trondheim 17.03.2016 Statkraft skal bygge 1.000 MW vindkraft i Midt-Norge i perioden 2016 2020 på vegne av Fosen Vind DA 752 MW på Fosen 155 MW i Snillfjord

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk

Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk Mars 2015 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunn 4 2.1 Om søknaden 4 2.2 Status for vindkraft i Norge og Midt-Norge 4 2.3

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

LNVK Norske Vindkraftkommuner

LNVK Norske Vindkraftkommuner LNVK Norske Vindkraftkommuner Styreleder Wenche Tislevoll Vindkraftkommunenes viktigste talerør opp mot utbyggere, storting/regjering. Etablert februar 1999 på Smøla 49 medlemskommuner fra Finnmark til

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013 Verdal kommune Lise Toll 28. februar 2013 E.ONs verksamhet i Norden Naturgas Biogas Vattenkraft Kärnkraft Vindkraft Värme Värmekraft Elnät Drift & Service Försäljning & Kundservice Hvorfor satser E.ON

Detaljer

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Samfunnsrespons på vindkraft Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Norsk Vind Energi AS Etablert høsten 1996 Selskapets forretningsidé er å identifisere, utvikle og delta i utbygging

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

LØYPEMELDING Fosen og Snillfjord/Hitra

LØYPEMELDING Fosen og Snillfjord/Hitra LØYPEMELDING Fosen og Snillfjord/Hitra Knut A. Mollestad Windcluster Norway Årsmøteseminar 7. mai 2015 Statkraft er operatør for Fosen Vind og SAE Vind er 2 Fosen Vind AS - Statkraft 50,1 % - Agder Energi

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Norsk vindkraftutbygging i sertifikatmarkedet

Norsk vindkraftutbygging i sertifikatmarkedet Norsk vindkraftutbygging i sertifikatmarkedet Notat utarbeidet av: Helene Moen Siri Hall Arnøy Einar Wilhelmsen 2 Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor. Fossil energibruk er den

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer