Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk

Transkript

1 Supplerende opplysninger vedrørende lokalisering av fremtidig luftambulansebase Hålogaland. Et valg for et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen. Svein Are Osbakk Jeg takker for et modig valg av Helse Nord ved å åpne for en kort høringsrunde i denne viktige saken. Etablering av en ny luftambulansebase mellom Tromsø og Bodø er et akuttmedisinsk kvantesprang kanskje den viktigste akuttmedisinske nyvinningen for befolkningen i hele denne regionen på tiår. En baselokalisering krever avveiing av mange hensyn, men da må relevante ting kunne synliggjøres. Jeg tillater meg å supplere med spesielt flyoperative og flysikkerhetsmessige opplysninger som burde være av interesse. Mitt opprinnelige notat forelagt styret i Helse Nord var et forsøk på å synliggjøre at det var behov for å innhente mer kunnskap før et endelig lokaliseringsvalg ble tatt. Den berørte befolkningen fortjener en åpen, faglig basert diskusjon om et slik svært viktig medisinskfaglig valg. Evt. vikarierende hensyn burde ikke være utslagsgivende for baselokalisering. Dette ønsket om en ytterligere faglig belysning i tillegg til den opprinnelige rapporten ble forsøkt kneblet i media av lokale krefter i Harstad og Narvik- regionen og flere politikere anført av bla 1.listekandidat Martin Henriksen Harstad) Ap, Troms. Daværende helseminister Jonas Gahr Støre ble gj.tatte ganger også tatt til inntekt for at Evenes angivelig var et naturlig valg uten behov for nærmere avklaring. Styret i Helse Nord fikk samme styremøte et brev fra Børre Bergeton Hansen UNN- Harstad) m/flere som sterkt støttet innhold og konklusjon i opprinnelig rapport, men likevel fant behov for å bruke 9 utfyllende sider til en motrapport mot noen av mine - Krangel om base kan sette liv i fare -ht.no- nyheter fra Harstad og Hålogaland :26 innspill. Dette brevet var for øvrig ikke tilgjengelig til faglig vurdering for andre enn styret før etter styremøtet. Kundeservice Les eavis MANDAG Harstad Dette presset på styret i Helse Nord for å ikke innhente ytterligere faglig informasjon 16. SEPTEMBER ANNONSE ANNONSE nådde sitt høydepunkt i oppslag i Harstad Tidende samme dag som styremøtet med overskriften og påstanden fra lokalt helsepersonell om at Krangel om base kan sette liv i fare. FORSIDEN / NYHETER / - KRANGEL OM BASE KAN SETTE LIV I FARE Arctic Race Nyheter Kultur Sport Bilder Video Byrunden Jungeltelegrafen INord Webkamera Innenriks Utenriks Htv ANNONSE STØTTER EVENES: Helikopterlege Børre Bergeton Hansen t.h.) og legevaktsjef i ETS-kommunene Anders Stormo ber styret i Helse Nord om å velge Evenes som base for ambulansehelikopteret. Foto: Tore Skadal - Krangel om base kan sette liv i fare Fagmiljøene i Harstad og Narvik advarer sterkt mot en ødeleggende krangel om hvor ambulansehelikopteret skal stasjoneres NYHETER>> Tore Skadal Mobil: Publisert: :55 Sist oppdatert: :55 Sykehusleger ber Helse Nord velge Evenes- I et ni sider langt brev til styret i Helse Nord argumenterer anestesilege og helikopterlege Børre Bergeton Hansen, anestesilege Jon Harr, kommuneoverlege og legevaktsjef Anders Stormo og anestesilege Rolf Arne Iversen sterkt for Evenes som base. Ledige stillinger 0 ANNONSE PRODUSENT Side 1 av 5 1

2 Denne retoriske linjen har dessverre blitt fulgt opp videre av bla styrevedtak i UNN saksnr 72/2013). Underlig nok har et forsøk på å belyse nye momenter i saken og prøve å åpne for en faglig diskusjon tydeligvis bare styrket UNN- styrets enstemmige overbevisning om at Evenes er det naturlige basevalget. En ny gjennomgang styrker den opprinnelige rapportens konklusjoner om plassering av base ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Dette vedtaket hevder å vektlegge bl.a. i stor grad flysikkerhet, bagatelliserer tilleggsgevinst av legebil, avviser muligheten for å kunne nyttiggjøre seg blodprodukter og hevder at en baselokalisering ved Evenes vil gi en betydelig større gevinst med tanke på omliggende befolkning. Medieoppslag basert på intervju med ledelsen i 339- skvadronen på Bardufoss om at de igjen er klar til være en aktuell ressurs i regionen ignoreres. Det er en rekke udokumenterte momenter og påstander som med letthet kan tilbakevises, og som nok vil bli lest med stor faglig interesse i ettertid. Både styrevedtaket og brevet fra Børre Bergeton Hansen m/flere kunne fortjene en omfattende faglig gjennomgang i en åpen faglig debatt som aldri kom. Dette er en faglig diskusjon jeg svært gjerne tar eller bistår interesserte med ved en senere anledning. Mine forsøk på å åpne for debatt med ledelsen ved det akuttmedisinske miljøet i Tromsø vedrørende baseplassering ble møtt ble stillhet og tilbakeholdelse av informasjon om kommende styrebehandling og - vedtak. Både styrevedtak/høringssvar fra UNN- styret og brevet fra Børre Bergeton Hansen m/fl er underholdende og engasjerende lesing for en kritisk leser med alt ut over et minimum av faglig kunnskap og geografisk forståelse. Jeg kommer tilbake til noen av de fremsatte påstandene. Vektlegging av flysikkerhet nye momenter i saken: Det er etter at Helse Nord offentliggjorde min rapport fremkommet opplysninger i media som understøtter undringen over en relativt ensidig vektlegging av Evenes. UNN- styret har i sitt vedtak uttalt at Flysikkerhet er et element som må vektes tungt. Dette er det momentet som også tillegges stor vekt av ANS for å velge baselokalisering Evenes tross rapportens mange gode grunner for å vurdere lokalisering Stokmarknes. Dette fremkommer i div uttalelser i tillegg til bidraget i opprinnelig rapport. Bakgrunnen for denne prioriteringen fremkommer i liten grad. Lokal Avinor- sjef ved Stokmarknes Lufthavn, Skagen ble aldri kontaktet for å bistå med relevant informasjon i utredningsfasen. Bladet Vesterålen ). Det fremkommer også i intervjuet relevant informasjon om at det foreligger reguleringsplaner for opprettelse av helikopteraktivitet ved flyplassen. Det kritiske spørsmålet som bør besvares er om det er flyoperative eller beredskapsmessige relevante forskjeller for en evt etablering av en luftambulansebase mellom de to aktuelle lufthavnene? Jeg har tatt kontakt med Avinor sentralt, som da kan informere om at de i en tidlig fase av prosjektet kom med tilbud om å bistå med flyoperativ informasjon. Dette ble aldri besvart. Vedlegg 1). Denne korrespondansen gir også interessante faglige tilbakemeldinger som står i kontrast til udokumenterte påstander om at Harstad/Narvik Lufthavn har åpenbare fordeler. Dette gjelder både regularitet, tilgang på nødvendig infrastruktur med dagens bemanning for å operere luftambulanse, aktuelle navigasjonshjelpemidler nå og i fremtiden. UNN- styrets udokumenterte påstand om at Harstad/Narvik Lufthavn Evenes har en mer forutsigbar fremtid enn Stokmarknes lufthavn, Skagen imøtegås også. Vedlegg 2) Det er altså ingen åpenbare flyoperative fordeler med å velge Evenes. Kontakt med et svært erfarent helikoptermiljø i regionen får også frem svært interessante tilleggsmomenter. Heli- Team er basert i Harstad. Deres erfaring gjennom 25 år og ca flytimer er 2

3 grunnlaget for en sterk anbefaling om å ikke etablere en beredskapsmaskin med base Evenes. Vedlegg 3). Dette baseres på en rekke erfaringer med lokale isingsforhold som har gjort det uaktuelt for dem å ha helikopter lokalisert ved Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes. Dette er opplysninger av stor betydning for flysikkerheten og en forutsigbar tilgang på luftambulanseberedskap. Se vedlegg 3 for viktige detaljer. Heli- Team er for øvrig heller ikke kontaktet av det flyoperative miljøet i ANS under arbeidet med rapporten. Støy som en relevant flysikkerhetsmessig faktor ved lokalisering Evenes. Den svake anbefalingen av lokalisering Evenes basert på flyoperative forhold er tett knyttet til opprettelsen av en fremskutt base for de nye F- 35 jagerflyene. Dette er en flytype utstyrt med verdens kraftigste jagerflymotor. De støyer angivelig 4 x mer enn dagens F- 16 Over 20 desibel høyere opplevd lyd dobles pr 10 db). Dette er også lyd i de lavere frekvensområder i mye større grad enn dagens F- 16. Lavfrekvent støy er vanskeligere å støyisolere bygningsteknisk. I tillegg til sannsynligvis betydelig øvingsaktivitet av disse og andre allierte fly i regionen, betjenes også Evenes lufthavn sporadisk av store militære transportfly som amerikanske Galaxy og russiske Antonov. Den sivile luftfarten ved flyplassen er også i støyrelevante og i hovedsak middels store jetfly operert av SAS og Norwegian. Pålagt hviletid og søvnbehov for luftambulansepersonell under slike forhold er ikke vurdert i opprinnelig rapport. Ingen andre luftambulansebaser i Norge og sannsynligvis verden) har tilsvarende kombinasjon av støyende miljø og krevende flytekniske forhold med lite dagslys og andre værmessige utfordringer. Dette miljøet står i grell kontrast til Stokmarknes Lufthavn med en flytrafikk og et støybilde tilsvarende eller mindre enn det man finner ved dagens luftambulansebase ved Brønnøysund lufthavn. Hvilke faglige tilleggsmomenter kan oppnås ved lokalisering Stokmarknes: Under den åpne høringen har jeg blitt opplyst om det svært aktive miljøet av frivillige organisasjoner i Lofoten og Vesterålen. Lokale hjelpekorps, redningshunder, Norsk Folkehjelp og alpin redningsgruppe i nær eller umiddelbar nærhet til en evt base Stokmarknes vil kunne være et svært viktig bidrag til å gjøre ambulansehelikopteret til en viktig redningsressurs. Ved luftambulansebase Tromsø har dette samarbeidet gjennom år vært kilde til et stadig forbedret tilbud ved ulykker og hendelser som skred, redning, søk, etc. Nærhet til basen i Tromsø gjør det mulig å forhåndslagre og vedlikeholde utstyr og raskt kunne delta ved utrykninger ved oppmøte på basen. Dette er standardisert ved bla tverrvarslig ved snøskred. Skredknappen, ref Politiet i Troms v/politioverbetjent Annette Sjøli). Tilsvarende redningsteknisk beredskap kan opprettes ved en baselokalisering i Vesterålen. På Stokmarknes er det i tillegg et svært aktivt både frivillig og profesjonelt dykkermiljø i umiddelbar nærhet til basen. Jeg er gjort kjent med at det er sendt inn et høringssvar fra dykkerfirmaet Subsea Nord som redegjør for spennende muligheter. Dette vil kunne danne grunnlaget for en viktig tilgang på redningsdykkerberedskap. For tiden finnes dette viktige tilbudet kun i Tromsø og Bodø. Begge disse viktige momentene står i grell kontrast til påstanden til Børre Bergeton Hansen m/fl om at Redningskapasiteten til ambulansehelikopteret vil ikke være utnyttet optimalt fra Stokmarknes..) 3

4 Hvilket valg gir et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen? Retorikk og faglig edruelighet i noen av innleggene synes å være preget av å være skrevet i en valgkamp- periode. Dessverre er ikke det ellers så populære ønsket om å verne Lofoten og Vesterålen med sin spesielt desentraliserte befolkning sporbar i avisoppslag eller dokumenter fra UNN- miljøene i denne saken. UNN- styret har vedtatt at mine tidligere innspill ikke har tilført saken noe nytt. Dette skal i følge vedtaket ha bred forankring i det akuttmedisinske miljøet i Tromsø. Jeg er også helt enig i høringssvaret fra Akuttmedisinsk klinikk men da i tidligere høringer bla som Høringssvar Akuttmedisinsk klinikk til rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord. sept. 2010). Høringsuttalelse fra Overlegeforeningen-UNN om lokalsykehusenes fremtidige rolle. febr. 2006) er også interessant lesing sett i lys av UNN- styrets aktuelle vedtak og måten velfungerende lokale akuttsykehus usynliggjøres i tallbetraktninger i styrevedtaket og i brevet fra anestesimiljøene i Harstad og Narvik. I alle disse tidligere høringssvarene fra UNN- miljøet vedrørende viktige prinsipielle akuttmedisinske faglige forhold vektlegges det at en luftambulanseressurs kun er et væravhengig og sårbart supplement til lokale kommuneleger, velfungerende ambulansetjeneste og gode akuttsykehus. Det gjøres i både brevet fra Harstad/Narvik- miljøet og UNN- styret en rekke kreative forsøk på å tåkelegge demografiske fakta. Skal den man ta den påståtte gevinsten ved en baseplassering Evenes på alvor, betyr det at sentrumsnære hendelser i f.eks Harstad/Narvik primært skal vente på å bli hentet av en luftambulanse, og ikke transporteres umiddelbart til nærmeste akuttsykehus for initial stabilisering og vurdering. Dette er ikke ukjente faglige påstander, men tidligere brukt av andre aktører med annen motivasjon. Mitt faglige ståsted har inspirert av bl.a Professor/klinikkoverlege Mads Gilbert gjennom mange år nettopp vært å fremsnakke og synliggjøre den integrerte plassen også mindre akuttsykehus vil ha i initial stabilisering og utredning av den alvorlig syke pasienten i påvente av videre transport. En økt ventetid på minutter på en nærliggende luftambulanseressurs er kanskje av mindre viktighet enn tidlig tilgang til disse livsviktige initiale tiltakene. Det sentrale spørsmålet er hvor en ny luftambulansebase vil tilføre mest mulig medisinsk nyverdi for befolkningen og være en mest mulig kostnadseffektiv løsning for Helse Nord. De som skal betale for dette ønsker vel mest mulig nytilført beredskap og helsegevinst for en investering i denne størrelsesorden mill kr årlig i overskuelig fremtid). Lokalisering av en ny luftambulansebase er et viktig valg for fremtiden. Hvordan er nåværende befolkning og forventet befolkningsutviklingen i de berørte regionene? De følgende tabellene er hentet fra utredningen Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø 2012). 4

5 Kommune Endring vis endring 1866 Hadsel Bø Nordl.) Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk 1868 Øksnes Sortland Andøy Kommune Sum region Vesterålen Endring vis endring Harstad Tabell 7 Framskrevet folkemengde i Vesterålen Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Sum region Sør Troms Tabell 5 Framskrivning av folkemengde i Sør Troms s.14 i rapporten) Kommune Endring vis endring 1805 Narvik Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Sum region Ofoten Tabell 6 Framskrevet av folkemengde i Ofoten s.15 i rapporten) Kommune Endring vis endring 1866 Hadsel Bø Nordl.) Figur 4 Framskrevet folkemengde Vesterålen Øksnes Region Lofoten 1870 Sortland Andøy Sum region Vesterålen Tabell 7 Framskrevet folkemengde i Vesterålen Figur 2 Framskrevet folkemengde Sør Troms Kommune Endring vis endring 1859 Flakstad Vestvågøy Vågan Region Ofoten Moskenes Sum Tabell 8 Framskrevet folkemengde i Lofoten s.16 rapporten) Disse tabellene understøtter min påstand om at befolkningen i de nord- østlige områdene stor grad er konsentrert rundt to velfungerende sykehus med akuttfunksjoner. Denne trenden vil som det fremgår av tallene bli ytterligere dramatisk forsterket i årene fremover. Den eneste befolkningsøkningen i noen avstand fra sykehus Figur 3 Framskrevet folkemengde Ofoten Region Vesterålen 5

6 i denne regionen vil være i Lavangen og Salangen. I 2040 er forventet befolkning i Lavangen og Salangen til sammen Disse områdene har flytid fra luftambulansebasen i Tromsø tilsvarende det store desentraliserte befolkningskonsentrasjoner i Lofoten og Vesterålen vil få fra en evt ny baselokalisering ved Evenes. Bare økningen alene i forventet folketall i kommunene Vågan og Sortland er tilsvarende det totale antallet i Lavangen og Salangen. Økning : 3308) Legebil - hvorfor mindre brukt i Nord-Norge enn resten av landet? Verdien av en væruavhengig mulighet for utrykning med legebil blir forsøkt tåkelagt. Dette tilbudet er endelig i ferd med å bli forutsigbart implementert ved base Tromsø. I 2012 var det en 80 økning i antall oppdrag, men Tromsø- basen ligger likevel betydelig lavere enn andre baser i landet. Tall fra Luftambulansens årsrapport 2012 viser at andel legebiloppdrag ved base Tromsø utmerker seg som å være svært lave sammenlignet med andre lignende baser. I Tromsø utgjør de ca 12 80/688) av alle oppdrag. Base Trondheim /833), Base Bergen /819), Base Lørenskog /2218), Base Stavanger /1000), Base Ålesund /714), Base Rygge /250) I brevet fra Harstad/Narvik- miljøet er den gledelige økningen i antall legebiloppdrag i Tromsø fra tidligere år forsøkt bortforklart med forbigående tekniske problemer på aktuelle hkp- type AW139) i Det blir også vist til erfaringer fra lavt antall legebiloppdrag ved basene Banak og Brønnøysund, uten å samtidig redegjøre for at befolkningen rundt disse basene er betydelig mindre enn ved base Tromsø og en evt fremtidig lokalisering ved base i Vesterålen. Det er verd å merke seg at en 80 økning i legebiloppdrag ved basen i Tromsø i 2012 nok i all hovedsak skyldes tekniske utmeldinger på pga problemer med halerotor. Antallet legebiloppdrag i oppdrag) vil nok sannsynligvis være mer representativt for behovet. Brev til Helse Nord fra Børre Bergeton Hansen m/flere). Direktøren og UNN- styret støtter disse spekulasjonene uforbeholdent, istedenfor å etterspørre hvor mange legebiloppdrag det er så langt i 6

7 2013. Pr primo september er dette 57 oppdrag ) Dette gir en estimert oppdragsmengde for 2013 nesten identisk med Dette faglige spørsmålet ble sendt fra meg til ledelsen ved Akuttmedisinsk klinikk og medisinsk leder Luftambulansebasen i Tromsø Det er fortsatt ikke blitt besvart. Det er underlig at direktøren og UNN- styret ikke ble informert om disse oppdaterte tallene i forkant av deres styrevedtak på sviktende grunnlag Medisinsk rådgiver ved ANS, Pål Madsen uttaler seg også med interessante betraktninger rundt legebil til bladet Vesterålen ) Der blir det hevdet at legebilen kun er en relevant ressurs i ca 10 km avstand fra basen. Det vil være en radius på rundt ei mil der det er raskere å kjøre bil enn å bruke helikopter, sier han Pål Madsen til bladet Vesterålen ). Denne påstanden har vakt undring blant kollegaer tilknyttet tjenesten, og gjenspeiler seg heller ikke i den praktiske oppdragsprofilen ved f.eks base Tromsø. Ved en møtende ambulanse vil erfaring nå tilsi at praktisk avstand for å møte med legebil vs å møtefly med helikopter være f.eks Nordkjosbotn, vel 8 mil fra base Tromsø. Registrerte legebiloppdrag ved base Tromsø har en gjennomsnittlig varighet siste 4 år på hhv 70 min 2010), 68 min 2011), 52 min 2012) og 50 min pr sept 2013). De lengste oppdragene siste 4 år er hhv 193, 275, 155 og 194 minutter. Dette gjenspeiler at legebilen både er en viktig basenær ressurs, men også svært viktig ved lengre oppdrag når det ikke er flymessige værforhold eller der møtekjøring med bil er mer hensiktsmessig. Oppdrag med legebil base Tromsø: Årstall pr primo sept) antall Maks min) Gj.snittmin) Tall fra LABAS database etter avtale med avd.overlege Nina Hesselberg ) Antall Legebiloppdrag LA-Tromsø Antall legebiloppdrag ved base Tromsø basert på fremskrevne estimat pr sept 2013). 7

8 En legebil lokalisert ved Stokmarknes lufthavn, Skagen vil væruavhengig kunne dekke en betydelig del av nedslagsfeltet i antall innbyggere av den nye luftambulansebasen innen minutter. En befolkning uten annet nærliggende akuttmedisinsk tilbud. Luftambulansetjenestene i Helse Nord ambulansehelikoptre) avviser nær 20 av oppdragene på årsbasis, og halvparten av disse avvisningene skyldes værforhold. Høringsrapport vedr regionalt traumesystem, Akuttmedisinsk klinkk UNN 2010), Erfaringsmessig vil værforhold enkelte uker av året medføre kansellering på 50 eller mer av alle oppdrag. Muligheten til å bidra som en viktig og væruavhengig ressurs til sårbare områder i store deler av regionen styrkes også av ny bilførende hurtiggående 25 knop) båt som vil være tilgjengelig i Hadselfjorden fra Det vil si at både store deler av Lofoten og den sårbare Lofast- forbindelsen er væruavhengig tilgjengelig med denne viktige utrykningsressursen innen kort tid. Kjøreavstand fra lokalisering Evenes til Lofast vil utgjøre ca 2 timer. I noen av høringssvarene spekuleres det i at en legebil plassert ved Evenes kan avhjelpe transport fra sykehusene UNN- Narvik og Harstad til nærmeste flyplass. Begge disse sykehusene har både i dag i fremtiden både tilgjengelig bemanning og relativ kort vei til nærmeste større flyplass. Derimot ignoreres fullstendig den planlagte endringen i flyplass- struktur i Lofoten med ny lokalisering planlagt storflyplass på Gimsøya med påfølgende nedlegging av flyplasser Svolvær/Leknes. Dette vil gi betydelige utfordringer vs muligheten til å løse oppdrag med ambulansefly i Lofot- regionen. Denne transporten er det enkelte sykehus ansvar og ikke primært en oppgave for luftambulansetjenesten. Dette er noe de fleste rekvirerende sykehus i landsdelen er smertelig klar over etter kontakt med AMK- Tromsø ved rekvirering av ambulansefly. Luftambulansepersonell ved Base Tromsø transporterer så godt som aldri pasienter fra Tromsø lufthavn Langnes til UNN- Tromsø jfr lokal praksis. Dette selv om det kan gi tap av tilgjengelig tjenestetid ved avleverende ambulansefly, hvor personell da må følge inn til UNN. At UNN ser det opportunt å få andre til å dekke egne transportforpliktelser fra UNN- Harstad/Narvik til Evenes burde kanskje sees i lys av dette, og ikke som et uttrykk for en medisinsk gevinst ved baseplassering Evenes. Bilførende hurtigbåt tilgjengelig i Hadselfjordbassenget fra Denne båten kan med 25 knops fart frakte f.eks legebil og en eller flere ambulanser til omliggende områder Lofoten/Vesterålen inkl den sårbare Lofast- forbindelsen. 8

9 Tilgang på blodprodukter: Som den opprinnelige rapporten nevner, og jeg tidligere har forsøkt belyst vil tilgang til blodprodukter være en stor nytte- effekt av en sykehusnær baselokalisering. Dette er mangeårig praksis i både Tromsø og ved Nordlandssykehuset Bodø. Styrevedtak ved UNN presiserer at dette er umulig å få til ved lokalisering Stokmarknes. Denne bastante påstanden tilbakevises fra laboratoriet ved Nordlandssykehuset Vesterålen, som heller ikke har blitt kontaktet av UNN- miljøet for å undersøke denne påstanden før vedtak. Det vil være mulig å tenke seg flere praktiske løsninger. Blodbanken ved Nordlandssykehuset Vesterålen er både i nåværende og i fremtidig bygningsmasse lokalisert i umiddelbar nærhet til lokal ambulansetjeneste. En transportløsning av blod med ambulanse tilsvarende den som pr i dag benyttes fra Nordlandssykehuset Bodø til Sea King og fra UNN- Tromsø til amb.fly ved Langnes lufthavn vil derfor være gjennomførbar på like kort eller kortere tid. Dette er praktisk gjennomførbart fra sykehus til Stokmarknes Lufthavn, Skagen på <10 min. Dette er nesten tilsvarende den leveringstid man oppnår fra blodbank UNN via portør til base Tromsø. Ved en evt fremskutt lagring i godkjent og temperaturmonitorert kjøleskap ved en base ved flyplassen vil denne tilgangen være enda kortere. Det vil kanskje medføre at dagens beholdning av O- minus blod ved Nordlandssykehuset Vesterålen må økes litt fra de 5-7 enhetene man til en hver tid har, men dette er selvfølgelig gjennomførbart. Evt andre fordeler ved en baseplassering Evenes? Antall flypassasjerer ved base Evenes har blitt brukt som et argument av Børre Bergeton Hansen m/fl for å forsvare en luftambulansebase der. Det vises til et årlig passasjerantall på over Ambulansehelikopterbase på Evenes vil være en viktig akuttmedisinsk ressurs for passasjerer som reiser gjennom Harstad/Narvik Lufthavn Evenes...) Mange av disse kommer fra eller reiser til Vesterålen og Lofoten. Erfaring fra luftfarten generelt er at det er svært få alvorlige hendelser om bord i sivil lufttrafikk Se Dagens Medisin, dodsfall- hos- syke- flypassasjerer/ Originalartikkel: N Engl J Med 2013;368: ) Om man sammenligner med Oslo lufthavn, Gardermoen har de ca 17 mill passasjerer som passerer årlig. Dette gir grunnlag for ca 8 hendelser der luftambulanse er involvert. Lokalt ambulansepersonell løser en stor del av alle henvendelser ved Oslo Lufthavn Gardermoen på stedet. Ca 30 blir kjørt til lokal legevakt. Lokal beredskap der trappes for tiden ned. ref personlig meddelelse områdeansvarlig ambulansetjensten). Det virker som befolkningen også i Lofoten og Vesterålen har mer nytte av luftambulansen som en tilgjengelig akuttmedisinsk primærressurs for hele regionen, enn at de skal være opptatt med å forholde seg til bagatellmessige forhold hos i hovedsak friske og selekterte flypassasjerer. Forfølger man resonnementene som uforbeholdent støttes av styrevedtaket på UNN burde kanskje en luftambulansebase være lokalisert nærmere hurtigrutenanløp med en potensielt sykere populasjon? Nærhet til Norges Brannskole på Fjelldal er oppgitt å være en fordel med baseplassering Evenes. Det er angivelig ca 15 min kjøretid fra basen. Det vil si at man må fly dit med helikopter for å opprettholde adekvat beredskap for andre akutte oppdrag. Planlagte øvingsoppdrag til denne Brannskolen kan derfor like gjerne dekkes fra en baselokalisering i Vesterålen. 9

10 AMK-struktur: Ut fra nåværende og sannsynlig fremtidig AMK- struktur vil en luftambulanse i denne regionen forholde seg til flere AMK- sentraler. I sin rapport fremholder Børre Bergeton Hansen & Co at det er uproblematisk at en luftambulanse skal forholde seg til flere AMK- sentraler, og viser til erfaringer fra flere steder i landet. Basert på min erfaring, inkl årelang samhandling og tilbakemelding fra AMK- operatører i både Harstad, Bodø, Finnmark og angitte eksempler fra Sandnessjøen og Namsos er jeg sterkt uenig i dette. Operatører og ledere ved AMK- Harstad spesielt har gjennom år fokusert på hvor vanskelig de opplever det er å rekvirere en luftambulanseressurs via nabo- AMK Tromsø). Jeg antar at det er noe av deres sterke motivasjon for å få helikopter i egen region. Dette vil være tilsvarende den situasjonen en fremtidig baseplassering Evenes vil medføre for region Lofoten/Vesterålen. Denne regionen vil pga bosetningsmønster ha flest potensielle primæroppdrag, der tidligst mulig varsling av luftambulanseressursen vil kunne være at kritisk betydning for tidskritiske hendelser. Oppdragsprofilen i Harstad/Narvikregionen vil i større grad være i form av sekundæroppdrag fra sykehus til sykehus på høyere nivå). Her vil det være mindre skjønnsmessige forhold knyttet til å utløse en ressurs, og evt tidstap ved aktivering via annen AMK- sentral vil ha mindre betydning. Dette sammenfaller med det operasjonsmønsteret som Brønnøysundhelikopteret har i forhold til AMK- Namsos. Harstad/Narvikregionen området med mest robust akuttmedisinsk dekning i landsdelen? Ved en samtidighet, værmessige begrensninger eller tekniske problemer vil det være viktig hvor man er lokalisert vs nærmeste alternative ressurs. Narvik- regionen vil innen rimelig tid kunne nåes både fra en ny helikopterbase lokalisert i Vesterålen, luftambulansebasen i Tromsø, redningshelikopter Bodø, militær ambulansemaskin 339/Bardufoss og ambulansehelikopter i Gällivare. Dessuten har en svært stor andel av befolkningen kort kjørevei til nærmeste akuttsykehus. De er også innenfor effektiv utrykningsavstand fra etablert utrykningstilbud med anestesilege fra Narvik sykehus. Totalt sett er det vel ingen andre regioner i Nord- Norge som har en tilsvarende robust akuttberedskap, spesielt ved samtidighet, utmeldinger etc hos nærmeste ressurs. Dette gjelder både vær- og væruavhengige tilbud. Ambulansehelikopteret i Gällivare blir stadig underkommunisert som ressurs for regionen. En baseplassering Evenes blir fremhevet å være et viktig bidrag til Norges forpliktelser vedr grensesamarbeid med Sverige. Det er underlig at beredskapsforpliktelser vedr Svensk ødemark skal gå foran akuttmedisiske behov for en desentralisert befolkning i hele regionen, spesielt i Lofoten/Vesterålen. Dette grensesamarbeidet er også en bilateral avtale, noe som gjør at også Sverige forplikter seg til å hjelpe til over grensen til Norge. Dermed kan ikke ambulansehelikopteret i Gällivare ignoreres som ressurs for regionen. Den mangeårige beredskapen ved 339- skvadronen Bardufoss har også vært en viktig tilleggsressurs ved lettere luftambulanseoppdrag, søk/redning, værmessige forhold etc. De tilbakeviser i intervju med bladet Vesterålen den stadig gj.tatte påstanden om at de ikke er en aktuell ressurs. Dette blir likevel ignorert i vedtaket fra UNN- styret. Direktør Tor Ingebrigtsen burde med sin bakgrunn fra indre Troms være spesielt godt kjent med denne aktuelle ressursen. 10

11 Konklusjon/oppsummering: Jeg håper den tålmodige leser har blitt tilført evt nye momenter av det overstående. Jeg håper også påstandene i UNN- styrevedtak og brev fra Børre Bergeton Hansen m/flere har blitt noe imøtegått. I sin konklusjon har de fremhevet at det ikke foreligger noen nye momenter som skulle tilsi vurdering av baselokalisering andre steder enn Evenes. Det blir hevdet at lokalisering av ambulansehelikopter på Stokmarknes ikke vil medføre økt helsegevinst, redningskapasiteten eller beredskapsgevinsten vil ikke bli forbedret og legebil vil gjøre minimal nytte for seg ved lokalisering til Stokmarknes. Jeg håper mitt opprinnelige dokument supplert av dette med svært relevante vedlegg og andre relevante faglig begrunnede høringssvar kan belyse en annen virkelighet. En virkelighet som for noen av oss er åpenbar. Jeg tillater meg avslutte med et lånt sitat som professor/klinikkoverlege Mads Gilbert ofte har med i sin mail- signatur. "I've had enough of someone else's propaganda. I'm for truth, no matter who tells it. I'm for justice, no matter who it is for or against. I'm a human being first and foremost, and as such I'm for whoever and whatever benefits humanity as a whole." Malcolm X Vedlegg: 1. Mail fra Distriktssjef Avinor 2. Mail fra Distriktssjef Avinor 3. Mail fra flygesjef Heli- Team, Harstad 11

12 Vedlegg 1: Mail fra Avinor Fra: "Larsen, Barry Ernst" Emne: VS: Spørsmål Dato: 13. september :04:41 GMT+02:00 Til: "Svein Are Osbakk Hei, VisertiltelefonsamtaleidagogoversenderdetjegsvarteordførereniHadselkommune. Vennlig hilsen/regards Barry E. Larsen Distriktssjef Lofoten/Ofoten/Vesterålen Divisjon Nasjonale, Regionale og Lokale Lufthavner AVINOR Mob: Mail: Ppleasedon'tprintthise;mailunlessyoureallyneedto. Fra: Larsen, Barry Ernst Sendt: 11. september :33 Til: Kjell-Børge Freiberg Emne: Re: Spørsmål DeterikkeAvinorsoppgaveådeltaidebattenomlokaliseringavambulansehelikopterinordreNordlandogsørTroms. JeggjordeimidlertidenhenvendelsetilHelseNordtidligifjorhøstisaken.Hensiktenvaråtilbyflyplass;ogluftromsfaglig kompetansehvisprosjektethaddebehovfordet.detharikkesålangtjegvetværtannenkontaktmellomhelsenordog Avinorisaken. DetvilikkeværebehovforannenberedskapvedeventuelletableringavambulansehelikopterpåStokmarkneslufthavn Skagen,enndensomalleredeeretablertforåhåndtereambulanseflyutenomdeordinæreåpningstidenevedlufthavna. Dettegjelderogsåleveringavdrivstoffsidendetervårtpersonellsomlevererdennetjenesten.Detvilhellerikkemedføre lengreutrykningstidforambulansehelikopteret. AvinorvilhåndteredettepåsammemåtensomvigjørvedambulansehelikopterbaseniBrønnøysundogforsvaretsbase forseakingiflorø.viharikkesettdetnødvendigåhadøgnåpentpådisseflyplassene.detvilhellerikkekreves dispensasjonfragjeldenderegelverk. Medvennlighilsen BarryE.Larsen DistriktssjefAvinor Avinor AMBULANSEHELIKOPTER I MIDTRE HOLOGALAND. Som ordfører i Hadsel er jeg svært tilfreds med at Helse Nord har vedtatt opprettet ambulansehelikopterberedskap for å dekke Midtre Hålogaland. I forbindelse med lokaliseringsvalg av base er det fremhevet som et viktig element at Harstad Narvik Evens Lufthavn i fremtiden vil ha en døgnkontinuerlig beredskap på flyplassen. 12

13 Vedlegg 2: Mail fra Avinor Fra: "Larsen, Barry Ernst" Emne: VS: Spørsmål Dato: 16. september :44:43 GMT+02:00 Til: "Svein Are Osbakk 1 vedlegg, 12,7 MB Hei, 1. OmenflyplasshardøgnkontinuerligdriftEvenes)ellerhjemmevaktStokmarknes)vilikkehanoenbetydningfor etambulansehelikoptersresponstid.detvilhellerikkeværesignifikanteflysikkerhetsmessigeforskjeller. Operasjonenevilskjeinnenforetstrengtregelverkibeggetilfellene.Beggelufthavneneharmegetgod regularitet.talleneerfrafixedwingoperasjoner,menerengodindikasjonpådelokaleforholdene.nårdet gjelderminimaharerlufthavnenenoksålike.evenesharils/loctilenrullebane17.skagenharloctilbåde09 og27.detteerkonvensjonelleinnflygingshjelpemidler.viernåienovergangsfasedermerogmerav innflygingsprosedyrenevilbaseresegpåsatellittnavigasjoniflereformer.norgeharforpliktetsegtilåha satelittnavigasjonsprosedyrertilgjengeligtilallerullebanersomharpresisjonsinnflyginginnenutgangenav2016. Sehttp:// EvenesogStokmarknes.Hvadissenyeprosedyrenevilgiavminimaerikkeklartenda,mendetergrunntilåanta atdevilgiminstlikegodeminimasomidag.fordelenerogsåatdetkandesignesegnehelikopterprosedyrer basertpåsatelittnavigasjon.determaomerviktigåsehvasomkommeravprosedyreritidenframoverennhva somfinnesidag.dettegjørvinåieksempelvishammerfest.satelittnavigasjonerframtidensnavigasjonssystem forluftfarten.konvensjonelleinnflygingshjelpemidlervilfasesutsåsnartdetermulig.nårdetgjelderalternative flyplassertilbrukforhelikoptererdetvanskeligåsedestoreforskjellene. 2. Avinorgjordeenutredningi2011Nykampflybase/Konsekvenserforsivilluftfart.vedlagt)Idenneutredningen identifisertevistøyutfordringeneknyttettilf35.deterikkegjortkonkreteberegningerpåhvilkekonsekvenser støyvilfåforeveneslufthavnnårqrabasenerenrealitetutoveratdetvilblienutfordringsommågisennøyere utredning. 3. Avinorharinvestertstorebeløppåbeggelufthavnenedesisteårene.StokmarknesersammenmedSandnessjøen enavtokortbaneflyplassersomervedtattforlengetintpfor Dettevilsannsynligvisskjei2015eller 2016.Lufthavneneermegetviktigfordeområdenedeerplasserti,mendekkerforskjelligebehov.Dethersker ingenusikkerhetknyttettilframtidentilnoenavdem.tvertimoterdeblantdeavinorsatserpå. Vennlig hilsen/regards Barry E. Larsen Distriktssjef Lofoten/Ofoten/Vesterålen Divisjon Nasjonale, Regionale og Lokale Lufthavner AVINOR Mob: Mail: barry.ernst.larsen@avinor.no Ppleasedon'tprintthiseamailunlessyoureallyneedto. Fra: Svein Are Osbakk [mailto:sveinareosbakk@me.com] Sendt: 15. september :28 Til: Larsen, Barry Ernst Emne: Re: Spørsmål Takk for utfyllende informasjon. Jeg er også svært interessert i å få belyst tre problemstillinger. 1. Kan du beskrive om det er relevante forskjeller mellom de to aktuelle flyplassene med tanke på flysikkerhetsmessige forhold knyttet til døgnkontinuerlig helikopteraktivitet. Dette inkluderer aktuelle 13

14 flysikkerhetsmessige forhold knyttet til døgnkontinuerlig helikopteraktivitet. Dette inkluderer aktuelle navigasjonshjelpemidler, alternative flyplasser i nærheten, innflyvningstraseer etc. 2. Er det gjort vurderinger knyttet til evt støyproblematikk ved fremtidig aktivitet fra F-35 jagerfly ved Evenes flyplass? Vil dette ha konsekvenser for f.eks sivile flypassasjerer? 3. Er det i overskuelig fremtid knyttet større usikkerhet til fremtidig drift ved Stokmarknes Lufthavn, Skagen enn Harstad/Narvik, Evenes? Takknemlig for svar. Mvh Svein Are Osbakk Den 13. sep kl. 13:04 skrev Larsen, Barry Ernst: Hei, VisertiltelefonsamtaleidagogoversenderdetjegsvarteordførereniHadselkommune. Vennlig hilsen/regards Barry E. Larsen Distriktssjef Lofoten/Ofoten/Vesterålen Divisjon Nasjonale, Regionale og Lokale Lufthavner AVINOR Mob: Mail: barry.ernst.larsen@avinor.no Ppleasedon'tprintthiseamailunlessyoureallyneedto. Fra: Larsen, Barry Ernst Sendt: 11. september :33 Til: Kjell-Børge Freiberg Emne: Re: Spørsmål DeterikkeAvinorsoppgaveådeltaidebattenomlokaliseringavambulansehelikopterinordreNordlandogsørTroms. JeggjordeimidlertidenhenvendelsetilHelseNordtidligifjorhøstisaken.Hensiktenvaråtilbyflyplassaogluftromsfaglig kompetansehvisprosjektethaddebehovfordet.detharikkesålangtjegvetværtannenkontaktmellomhelsenordog Avinorisaken. DetvilikkeværebehovforannenberedskapvedeventuelletableringavambulansehelikopterpåStokmarkneslufthavn Skagen,enndensomalleredeeretablertforåhåndtereambulanseflyutenomdeordinæreåpningstidenevedlufthavna. Dettegjelderogsåleveringavdrivstoffsidendetervårtpersonellsomlevererdennetjenesten.Detvilhellerikkemedføre lengreutrykningstidforambulansehelikopteret. AvinorvilhåndteredettepåsammemåtensomvigjørvedambulansehelikopterbaseniBrønnøysundogforsvaretsbase forseakingiflorø.viharikkesettdetnødvendigåhadøgnåpentpådisseflyplassene.detvilhellerikkekreves dispensasjonfragjeldenderegelverk. Medvennlighilsen BarryE.Larsen DistriktssjefAvinor 14

15 Vedlegg 3: Mail fra Heli- Team AS, Harstad. Fra: Bjørn Steien Emne: Helikopteroperasjoner i vår region Dato: 14. september :08:52 GMT+02:00 Til: "svein.are.osbakk@me.com" <svein.are.osbakk@me.com> 1 vedlegg, 17 kb Visertilvårtelefonsamtalevedrørendevårerfaringmedhelikopteroperasjonerivårregiongjennom25år. Heli;TeamASbleetablertmedbaseHarstad'i'1988ogopererer4helikopteravmellomstorklasse. Iperiodenframtilidagharviprodusertca.40000flytimer alleiregionen. DamanbesluttetåetableresegiHarstadsåvardetbl.annetmedbakgrunniatflereandrealternativerderiblantEvenes blesettpåsomliteegnetforendriftsartmedkravtilberedskap,årsakentildettevardemeteorologiskeforholdog risikoenforisingvinterstid. Erfaringsdatablepådettidspunktethentetfrabådesivileogmilitæreflygeremederfaringfraregionen. Isingoghelikoptererikkeforeneligogutgjørendirektetrusselmotflysikkerheten. Ivårttilfellevarregularitetogsikkerhetavgjørende. Deter4megetframtredendeområderivårregionsomhardennetypenforhold,områdetNordfold;Hopen;Innhavet, YtreØksfjord/SvellingeneiVestbygd,SørLavangen;Evenes;Liland;BogenogområdetTennskjær;Andsnes Rya. Sistnevnteinoemindregrad. IområdetNordfold Hopenerdetiperiodersåvanskeligeforholdatdetlokalekraftlagetharendrettrasepåkraftlinjer foråunngåising. VårehelikoptrehariperiodererfartveldiglikeforholdiområdetEvenes Liland;Bogen. Vibesluttetmedbakgrunnideforpliktelserviskullepåtaossovenforvårekunder,åikkeetablerebasepåEvenes. Enetableringdervillehamedførtatviikkevillekunnetilfredsstilletidskravtiloppmøtehoskundersombl.a.kraftselskap omdetskulleværebehovforutrykningpådagermedslikeforhold. IEttertidharvikonkludertmedatdettevarenriktigbeslutning. Selskapethariperioderofteutrykningerforatlandsdelenskalhastrømibygdene,kravettilhøyregulariteterstort, begrensingersombl.annetisingvilleværemegetuheldigivårtvirke. Vierfarernestenutenunntak,hvervinteratvåremaskinerplukkeroppisidisseområdene,enmaskiniberedskap plasserthererdadirekteindisponibel. Ervialleredeiluftenharviennoeannenprosedyreenomvierpåbakken. Vikandaaltetteralvorlighetenvelgeåreduserehøyder,flytotaltrundtområdetsomofteermegetgeografisk gjenkjenneligogharmegetsjeldentavvikikompleksiteten,ellervikanlande. Omviidissetilfellenealleredeskulleværepåbakkenunderslikeforhold,vilviikkekunnestarteoppogtaav,detteda vårehelikoptreikkeharavisingsutstyrogvårefabrikanterikketillaterbrukavavisingsvæskesombenyttespåfly. MegbekjenterdetteetmegetvanligproblemforalleinnlandshelikoptremedunntakavredningsmaskinenepåSvalbard. OgsåiEvenesområdetharvierfartatviharmåtteforlatemaskinerforåtadeigjenetdøgnsenerenårdemetrologiske isingsforholdhargittsegogdetigjenerforsvarligåstarteopp. HerkannevnesatvivedanledningerharståttpåNATOkaieniBogen,Tjeldsund,EvenestangenogEveneslufthavn. Fellesnevnerenialledissetilfelleneeratvierhjelpeløse. Deterselvfølgeligmuligiytterstekonsekvensåstøttesegpåalternativernårdissedageneoppstårsomproblematiske, mendetteerkrevendebådeformannskaperogikkeminsttidsperspektivet.helikopterkantransporterespålastebil) Våreerfaringereratdetermellom5og12dageriåretatviharslikefenomensomgjerneoppstårvedsørvestligevinder dervarmlufttrefferområdermedkaldereluftognedkjølteobjekter. Jegkjennerikketilomdetforefinnesnoenoffentligundersøkelsefradisseområdene;våreerfaringerergjorti hverdagsvirkegjennomdisseårenesombeskrevetovenfor.25) 15

16 Tilsistviljegpresisereatvårevirksomheterbasertpåoperasjoneridagslysderdissefenomeneneerlettgjenkjennelige. Iområdetforøvrigerdetliteproblemerutovervanligeværsituasjonermedsnøogtåkesomjoogsåkanværekrevende nok. Med$vennlig$hilsen Bjørn'Steien Flygesjef Heli3Team'AS Stangnesterminalen2D Postboks3039,Kanebogen 9498Harstad Tlf:+47) /43 Mob:+47) Web: 16