ÅRSPLAN 2009 OG 2010 SKJELNAN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2009 OG 2010 SKJELNAN BARNEHAGE

2 INNLEDNING 1 HVA ER EN ÅRSPLAN 1 RAMMEVILKÅR 2 BARNEHAGELOVEN 2 RAMMEPLANEN 2 KORT OM BARNEHAGEN 2 FORELDRESAMARBEID 4 MÅL FOR FORELDRESAMARBEIDET: 4 DEN DAGLIGE KONTAKTEN 4 FORELDREMØTER 5 FORELDRESAMTALER 5 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG. 5 DET PEDAGOGISKE INNHOLD OG ARBEID MED BARNA 6 VERDIGRUNNLAG 6 HOVEDMÅLSETTINGEN 6 GJENNOMGÅENDE INNHOLD 7 FAGOMRÅDENE 13 SATSNINGSOMRÅDER 16 ÅRLIGE TRADISJONER 18 PERSONALPOLITIKK 20 PERSONALSAMARBEID 20 OPPLÆRINGSPLAN 21 SAMARBEIDSPARTNERE 22 DOKUMENTASJON OG VURDERING 23 DOKUMENTASJON 23 VURDERING 24

3 INNLEDNING Hva er en årsplan Hver barnehage skal utarbeide en årsplan. Årsplanen skal bygge på Rammeplanen, og avspeile vedtektenes og Barnehagelovens formålsbestemmelse. Årsplanen skal være et redskap for personalet i barnehagen. Den skal bidra til styring og vurdering av arbeidet i barnehagen, og den skal gi profesjonell og konkret informasjon til eier, brukere og samarbeidspartnere. Denne årsplanen er for hele barnehagen og gjelder for årene 2009 og Hver avdeling utarbeider sine egne, mer detaljerte mål og planer ut fra den enkelte avdelings forutsetninger; alder på ungene, bemanning, ønsker fra foreldre o.s.v. 1

4 RAMMEVILKÅR BARNEHAGELOVEN Lov om Barnehager 17.juni 2005 nr.64 fastsetter overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. For mer utfyllende informasjon se eller ta kontakt med barnehagen RAMMEPLANEN Rammeplanen som gjelder fra 01.august 2006 gir retningslinjer for det som skal være barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. For mer utfyllende informasjon se eller ta kontakt med barnehagen KORT OM BARNEHAGEN Fysiske rammer Barnehagen består av 4 avdelinger. Den ligger naturskjønt til, med skogen og fjæra som nærmeste nabo. Barnehagen har vært i drift siden 1989, og er en del av enheten Fastlandet Nord barnehager. Barnehagene som tilhører denne enheten er: Elvestrand, Lunheim, Tomasjordneset, Kroken og Skjelnan barnehage. Enhetsleder er Gørill Nilsen. 2

5 Barnegruppene. Vi har 2 avdelinger,(ea og Spurven) med 9 barn i alderen 0-3 år, og 2 avdelinger (Ravn og Hegra) med barn i alderen 3-6 år. Dagsrytmen Lek Frokost Lek og aktiviteter inne/ute med fruktstund Lunsj EA og SPURVEN Lunsj RAVN og HEGRA Hviling EA og SPURVEN Hviling RAVN og HEGRA Lek og aktiviteter inne/ute. Menneskelige forutsetninger Personalgruppa ved barnehagen vår består av 13 fast ansatte. Grunnbemanningen på hver avdeling består av 2 assistenter og en førskolelærer (pedagogisk leder) Alle ped.lederstillingene er besatt av utdannede førskolelærere. Vi har en personalgruppe med lang og variert praksiserfaring. I tillegg har vi noen yngre medarbeidere, med ny kunnskap og nye ideer. Det tilsettes førskolelærere i støttepedagogstilling på de avdelingene der det er behov for styrket personalressurs. Vi legger vekt på å rekruttere menn til ledige stillinger/ vikariater. 3

6 FORELDRESAMARBEID Mål for foreldresamarbeidet: Foreldre og personal skal samarbeide for å gi barna en god barndom. Foreldrene skal føle seg trygge på at barnas behov blir ivaretatt på best mulig måte den tiden de er i barnehagen. Foreldrene skal bli sett, hørt og møtt. Foreldrenes ønsker skal bli tatt på alvor. Barnehagen skal være et møtested for foreldrene. Den daglige kontakten Den daglige kontakten med foreldrene er den viktigste. Vi ønsker så langt som mulig å imøtekomme barnas behov for oppfølging og kontakt når de kommer til barnehagen. Foreldrene bør ta seg tid i bringe- og hentesituasjonene, slik at disse situasjonene blir mest mulig positive for ungene. Alle foreldre oppfordres til å komme inn og slå av en prat og få en kopp kaffe når de måtte ha tid! Kaffe, te og kopper finner dere på kjøkkenet! 4

7 Foreldremøter Vi har to foreldremøter i løpet av året. Der tar vi opp saker som er aktuelle, og foreldrene får generell informasjon om barnehagen og avdelinga. Foreldresamtaler Vi tilbyr en eller to foreldresamtaler i løpet av året. I disse samtalene er det barnehagens tilbud, og det enkelte barn som står i fokus. Dersom foreldre eller vi som personale har behov for å ha en eller flere samtaler, avtales de med den enkelte. Foreldreråd og samarbeidsutvalg. I henhold til loven skal barnehagen ha ett foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter fra foreldrene og 2 fra personalet, i tillegg til leder i barnehagen (fagansvarlig). 5

8 DET PEDAGOGISKE INNHOLD OG ARBEID MED BARNA Vår visjon: Leve, leke, lære, her liker vi å være! Verdigrunnlaget vårt: Små mennesker (unger) har krav på å bli behandlet med samme respekt som vi behandler store mennesker (voksne)! Vi skal vise barna respekt gjennom ord og handling. Vi skal vise respekt for ungenes stolthet over egen bakgrunn. Barna lærer av alt vi voksne gjør, ikke bare det vi sier. Vi skal derfor være tydelige og trygge voksne for ungene. Vi skal gi ungene nærhet, omsorg og oppmerksomhet. Vi skal ta vare på det enkelte barnet, slik at hver og en skal få utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger. Vi skal vise sammenheng mellom opplevelser, kunnskaper og ferdigheter. Hovedmålsettingen vår er: Alle barn skal føle trygghet og trivsel i barnehagen vår! 6

9 GJENNOMGÅENDE INNHOLD Oppstart for nye barn Målet er at ungene i sitt eget tempo skal utvikle trygghet og tilhørighet til barnehagen. For å oppnå dette, legges det opp til tett oppfølging av ungene når de starter i barnehagen. De har fast kontaktperson som følger ungen ekstra opp den første tiden. På grunn av at det i august fortsatt avvikles ferier kan det likevel hende at ikke alt personal er på plass når de første nye ungene starter. Ungene som skal fra lita til storavdeling starter med tilvenning på våren. De går over på storavdeling etter hvert som de kommer fra ferie. Læring Personalet skal være bevisst hva læringsbegrepet innebærer for barn i barnehagealder. Se punkt om hverdagsaktiviteter og lek. Hverdagsaktiviteter (daglige aktiviteter) Hverdagsaktiviteter er de aktivitetene som skjer daglig. Det er måltid, av/påkledning, samlingsstund, hviling osv. Disse aktivitetene brukes bevisst av personalet, til læring, språkopplæring, oppøving av ferdigheter, formidling av verdier og kontakt mellom barn / voksne og barn / barn. Dette er aktiviteter vi legger stor vekt på. Vi skal bruke god tid i disse situasjonene. 7

10 Lek ute og inne Store deler av barnas hverdag består av frilek. Ute er leken sesongbetont, og vi skal gi ungene muligheter til å leke ute i all slags vær. Unger på ulik alder leker på forskjellige måter. De yngste leker alene, så ved siden av hverandre - før de begynner å leke sammen. Leken er særlig viktig for fantasiens og skaperevnens utvikling. Men den er også viktig for å utvikle språket og den sosiale kompetansen og motorikken. Leken er lystbetont, og gjennom det som er lystbetont skjer den beste læringen. Barn bearbeider inntrykk gjennom sin lek, vi kan si at leken er barnets fordøyelsesprosess for inntrykk. Unger prøver ut roller og rollemodeller gjennom leken. Hos de store barna, ser vi ofte konstruksjonslek i ulike former. Den frie leken er frivillig og selvstyrt, og er den viktigste leken for ungene. Leken er en viktig arena for læring. For at det skal bli stimulerende lek både ute og inne kreves det bevisst tilrettelegging av personalet. Utstyr må være tilgjengelig. Møblering må være hensiktsmessig, og vi må ikke minst gi ungene TID. De voksnes rolle i leken varierer. De voksne gjør bevisste valg. I noen situasjoner er vi tilretteleggere og observatører. I noen situasjoner er vi deltakere, med mulighet for å bringe nye ideer inn i leken, eller for å jobbe med mål for det enkelte barn eller barnegruppa. I andre situasjoner ønsker ungene å leke i fred for de voksne. Den styrte leken er planlagt. Det kan være f.eks. drama-, formings-, eller regelleker som barna blir engasjert i. 8

11 Sosial kompetanse / Samspill / Konflikter Vi jobber bevisst med å utvikle barnas kompetanse til samspill og samvær med voksne og barn. Å få oppleve vennskap i barnehagen er viktig for ungene. Ungene skal lære å vise omsorg og omtenksomhet, de skal lære konstruktiv konfliktløsning og lære selvhevdelse på en positiv måte. Hele barnehagedagen preges av samvær og samspill, både barn/ barn og barn /voksne. Vi gjør ting i lag, jobber med temaer, leker, og prater sammen. De voksne skal være gode forbilder, de skal bruke språket bevisst, forklare og hjelpe ungene når det er behov for det. Siden vi lever så tett på hverandre i barnehagen oppstår det selvfølgelig også små og store konflikter. Konflikter er en naturlig del av det å samhandle med andre mennesker. Konflikter kan være bra, og er med på å utvikle oss videre dersom konflikten blir behandlet på en god måte. 9

12 Kreativitet Ungene skal oppfordres til å finne egne løsninger og oppmuntres til å prøve ut egne ideer på alle områder. Samtidig som de skal være åpne for å se andres løsninger. Vi skal gi dem erfaring på ulike områder og la dem få prøve ut ting på egenhånd. Normer / Verdier og holdninger Ungene skal lære å skille mellom rett og galt. Reglene skal være forståelige og til nytte for oss som skal bruke dem. Ungene skal lære å vise respekt for hverandre og miljøet rundt seg. For å formidle og lære ungene dette er det viktig at de voksne er gode eksempler, forklarer, oppmuntrer og gir ungene tilbakemeldinger på det de gjør. Glede og humor Vi vil at ungene skal ha det trivelig og morsomt, og at de skal oppleve glede og humor i barnehagen. De skal lære seg forskjell på spøk og alvor, og at vi ikke ler av hverandre men med hverandre. I tillegg gir glede og humor overskudd for både små og store. Vi som voksne skal stimulere og verdsette barnas humor og glede. Vi skal legge til rette for aktiviteter som stimulerer til å tulle, tøyse, raselek, vitsefortelling o.l. 10

13 Varme og omsorg Ungene skal oppleve varme og omsorg fra de voksne som er sammen med dem hele dagen. De skal bli anerkjent for den de er. De skal som en del av den sosiale læringa, også lære å vise omsorg. Opplevelser Barnehagen skal gi ungene opplevelser og minner som de tar med seg videre i livet. Natur og friluftsliv Ved å bruke naturen som læringsarena vil vi gi barn positive opplevelser ute. De skal utvikle kunnskap og forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær. Når vi går på tur styrkes motorikken. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I det daglige vil det si at barna har medbestemmelse i de små tingene som angår dem i hverdagen, f eks hva de vil ha på skiva, hvem de vil leke med, mål for turer, hva de vil leke osv. I tillegg skal barna også få komme med innspill til opplegg og aktiviteter som skal skje. Klubbene En dag annenhver uke er det klubb på hele huset. Det vil si at ungene på samme alderstrinn, på tvers av avdelingene er i lag ca 1 2 timer på formiddagen. Målsettingen med klubbene er å gjøre ungene kjent med både barn og voksne fra andre avdelinger. Vi skal knytte, og styrke vennskap, på tvers av avdelingene. 11

14 Likestilling Personalet skal ha stor bevissthet i forhold til egne holdninger om hva likestilling i barnehagen handler om. Det er svært viktig at vi i møte med det enkelte barnet er bevisst hvilke forventninger vi stiller til barnet og til hvilken rollemodell vi er. Alle ungene skal, uansett kjønn, ha de samme utviklingsmulighetene ut fra eget ståsted. Kosthold Vi har som mål at barnehagen skal tilby et mest mulig sunt kosthold. For å si det enkelt vil vi gi ungene minst mulig søtt, og mest mulig mat med fiber og grønt! Ved bursdagfeiring for ungene, åpner vi for at foreldrene selv skal få bestemme hva de vil ha med, men det må gjerne være noe som er sunt, som f. eks frukt og grønt. Miljøfyrtårn Barnehagen vår er miljøfyrtårnbedrift. Det stiller krav til oss i forhold til energiforbruk, avfallshåndtering og arbeidsmiljø. Det krever at vi jobber kontinuerlig med bevisstgjøring av barn og voksne når det gjelder miljøvern. Vi skal videreutvikle rutiner for søppelsortering og energibruk. Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole Barnehage og skole skal legge til rette for at barnas overgang til skolen skal være god. Etter å ha jobbet med dette som prosjekt inneværende år, har vi tilegnet oss en del ny kunnskap på dette området. Dette er noe vi ønsker å videreutvikle og vi har derfor valgt å ha det som satsningsområde de to neste årene. 12

15 13

16 FAGOMRÅDENE Ifølge Rammeplanen skal barnehagen gi grunnleggende kunnskap innenfor ulike fagområder. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Fagområdene dekker et vidt læringsfelt og opptrer sjelden isolert. Ved f. eks temaarbeid vil flere fagområder være representert. Arbeidsmetodene synliggjøres på måneds- og handlingsplaner. 14

17 FAGOMRÅDENE Kommunikasjon, Språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Det å motta og tolke et budskap, og selv være en avsender av et budskap er viktig læring. Kommunikasjon, språk og tekst, er viktige sider av kulturoverføringen. Gjennom fysisk aktivitet og sanseinntrykk, skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Godt kosthold og god veksling mellom aktiviteter og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Vi skal gi barna opplevelser og erfaringer med kunst, kultur og estetikk, slik at barna blir kjent med eget uttrykk og får tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Uttrykksformene vil være musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur, design, billedkunst og kunsthåndverk. Bruk av naturen vil gi ungene et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Fagområdet skal bidra til at ungene blir kjent med, og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær. De skal få oppleve kjærlighet til naturen og utvikle forståelse for samspillet i naturen, og samspillet mellom mennesker og naturen. Religion og livssyn danner grunnlaget for etiske normer. I barnehagen er det ofte et mangfold av kulturelle, religiøse og verdimessige tilknytninger, som alle har krav på respekt. Samtidig skal verdier og tradisjoner fra den kristne tradisjon ivaretas. Barnas første møte med demokrati er i barnehagen. Barnehagen skal lære barna om lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Med barns forskjellige bakgrunn kan de gi medvirkning til at andre får kunnskap om andre samfunn og kulturer. Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker rom, form og sammenhenger. Barnehagen skal oppmuntre til utforsking. Det skal legges tilrette for lek, stimulering og utvikling i forhold til tall og matematisk kompetanse. 15

18 SATSNINGSOMRÅDER Satsningsområdene for de kommende to år er; Språk og språkutvikling og Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. Likevel kan det, i løpet av perioden denne årsplanen skal gjelde for, komme til nye satsningsområder. Eventuelle nye satsningsområder vil i så fall være i tråd med rammeplanen og være et resultat av samarbeid med foreldrene. Språk og språkutvikling Målet med å jobbe med språk og språkutvikling er: Et godt språk er grunnlaget for all læring. Et godt utviklet språk er viktig for det sosiale samspillet og for følelsen av mestring for det enkelte barnet. Utvikle ord- og begrepsforståelsen. Utvikle språklig bevissthet, som forbereder lese- og skriveopplæringen. Gi forståelse for at det finnes ulike språk Arbeidsmåter: Bruke bøker, bilder, sang, sangleker, rim og regler. Bruke skriftspråket i ulike situasjoner der det er naturlig å bruke det. Stimulere til rollelek og konstruksjonslek. Voksne skal være gode språkmodeller. Bruke Tegn - Til Tale og sanger med tegn. 16

19 Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. Målet vårt er at vi som barnehage, skal sørge for at det legges et godt grunnlag for læring her. Vi skal ha fokus på forberedende lese- og skriveopplæring. Ungene skal oppleve sammenheng og samarbeid mellom barnehagen og skolen. De skal oppleve sammenheng ved at en del av det de møter på skolen er kjent for dem fra barnehagen. Barnehagen og skolen skal samarbeide om opplegg, besøk og utveksle erfaringer. Barnehagen og foreldrene skal i samarbeid bli enig om hva barnehagen skal formidle til skolen om det enkelte barn. Arbeidsmåter: Personalet skal ha kunnskap om skolens arbeid i 1. klasse og vi skal samarbeid med skolen om opplegg som skal gjøre overgangen til skolen god. Satsning på språk og språkutvikling. Vi har planer for begreps- og ferdighetsinnlæringen for de ulike aldersgruppene. Synliggjøring av tall og bokstaver på alle avdelinger. Bruk av rytme, rim og regler. 5-6 åringene gis tilbud om ekstra opplegg med litt skoleforberedende aktiviteter, besøk på skolen og samvær med barn fra andre barnehager som skal begynne på samme skole. 17

20 ÅRLIGE TRADISJONER Tradisjoner Gjennom vår historie har vi etablert noen tradisjoner som er en viktig del av årsrytmen vår. 18

21 Oppsettet følger kalenderåret og presenteres også i vår kalender. Januar Soldag Barnehagens bursdag Vi ønsker sola velkommen tilbake med boller og kakao! Februar Karneval/Utkledningsdag Vi kler oss ut i gamle klær, danser, går i tog. Det er meningen at foreldrene ikke skal behøve å kjøpe karnevalsklær. Mars Fellestur Vinteraktivitetsuke Diverse vinteraktiviteter som ungene kan være med på både i og utenfor barnehagen. Mai Dugnad Vi samler foreldre og personal til dugnad. Dette er en hyggelig tradisjon der vi får gjort en del forefallende arbeid både ute og inne. 17.mai Barnehagen stilles til disposisjon for foreldrene til arrangement på 17. mai. Konsert med ungene i kirka Storavdelingene deltar Juni Aktivitetsdag Hele barnehagen deltar på ulike aktiviteter ute. Oktober Internasjonale uker 14 dager med aktiviteter tilrettelagt av FORUT. Avsluttes med kafé til inntekt for Forut. November Mørketidsmarkering Markering av at sola er borte. Desember Adventssamlinger Nissefest Luciafeiring Gudstjeneste Julemiddag /julekaffe Felles for hele huset Barnas nissefest i barnehagen, med besøk av nissen og grøt til lunsj. Besøk på sykehjemmet. Vi går til Kroken kirke. Foreldrene arrangerer, med hjelp fra personalet. 19

22 PERSONALPOLITIKK Hovedmålsettingen for personalsamarbeidet er: Vi skal ha et godt arbeidsmiljø der alle føler seg verdsatt. Vi skal samarbeide på hele huset, på tvers av avdelingene. Vi skal bevisst jobbe for å utnytte de ressurser og kvalifikasjoner som er i hele personalgruppa. Personalsamarbeid Vi jobber bevisst med arbeidsmiljøet i personalgruppa. Vi ser det som viktig å videreutvikle et godt arbeidsmiljø og et godt samarbeid i personalgruppa. Personalets trivsel er grunnleggende for den jobben vi skal gjøre i forhold til ungene og foreldrene. Vi legger stor vekt på å ha et stabilt personale! I forhold til temaarbeid og det generelle arbeidet med ungene ønsker vi hele tiden å videreutvikle oss. Dette vil skje både gjennom selvstudium, intern - eventuelt ekstern opplæring. Se opplæringsplanen. 20

23 Opplæringsplan Det vi i løpet av de to nærmeste år trenger mer kunnskap om, munner ut i følgende opplæringsplan: Tema Målsetting Hvordan Tidspunkt Førstehjelpskurs Personalet er pålagt å kunne Kurs og forelesning grunnleggende førstehjelp Brannvern Barns språkutvikling - voksnes rolle Rammeplanen. Overgang barnehage/ skole Opplæring i bruk av videokamera Grunnleggende kunnskap om brannvern Kunnskap om barns språkutvikling og de voksnes rolle og oppgaver. Fortsette å bruke rammeplanen. Gå i dybden Kunnskap om det som gjøres i skolen og hvordan legge til rette for å gi ungen et godt læringsgrunnlag Lære oss å bruke kamera, redigere og lagre filmer Kurs / egenstudium Kurs / Forelesning / egenstudium Egenstudium Kurs Forelesning Egenstudium Kurs Forelesning Personalmøte eller planleggingsdag Personalmøte Personalmøte / planleggingsdag Personalmøte / Planleggingsdag Personalmøte / Planleggingsdag Egenstudium Personalmøter 21

24 SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagen samarbeider med flere instanser utenfor barnehagen. Dette kan variere fra år til år, etter behov. Det kan være PPT, barnevernet, helsestasjon eller fysioterapeut. I forhold til enkelte opplegg og temaer, samarbeider vi også med de andre barnehagene i området vårt. 22

25 DOKUMENTASJON OG VURDERING Dokumentasjon Oppfølging av enkeltbarnet Barnehagen skal påse at hvert enkelt barn trives og får utvikle seg ut fra egne forutsetninger og behov. For at det skal ivaretas på best mulig måte lager vi individuelle utviklingsplaner for hvert enkelt barn. Disse planene skal ivareta og sikre det enkelte barns utvikling på alle områder som; sosial kompetanse, kunnskaper, holdninger og alle slags ferdigheter. Dette arbeidet er en del av det kvalitetssikringsarbeidet som vi til en hver tid gjør. De individuelle planene brukes også som grunnlag på foreldresamtaler. Dagsrapporter De enkelte avdelingene skriver små rapporter fra dagen i dag. Der beskrives det kort hva som har skjedd i løpet av dagen. Bilder Barnehagen har digitale kameraer som brukes for å dokumentere og synliggjøre hendelser og aktiviteter, og som kan gi foreldrene innblikk i barnas opplevelser. Video Barnehagen har fått nytt videokamera. Dette har vi som mål at flest mulig skal lære å bruke. Det vil være et fint redskap i dokumentasjonsarbeidet. 23

26 Vurdering Vurdering er et viktig redskap i vårt arbeid. Vurderingen skal være en støtte for de ansattes planlegging. Vurdering skal bidra til å sikre kontinuerlig utvikling. For å kunne gjøre ei helhetlig og riktig vurdering ønsker vi å trekke foreldrene med i vurderingsarbeidet. Det gjør vi ved å gi rom og muligheter for foreldrene til å komme med sine tanker og meninger i gruppediskusjoner på foreldremøter / foreldresamtaler og ellers. I tillegg vil vi jevnlig gjøre brukerundersøkelser. Samarbeidsutvalget har også en viktig rolle når det gjelder vurderingsarbeidet. Barna skal også få være med på å vurdere sitt leke- og læringsmiljø. De skal få oppleve å bli hørt og tatt på alvor. Barnas vurdering kan komme fram i samtaler med de voksne. 24

27 25

28 Skjelnan barnehage Fastlandet Nord barnehager Gabbroveien Krokelvdalen Tlf E-post: 26