NHO Vestfold og Telemark

Transkript

1 NHO Vestfold og Telemark

2 Medlemmene i fokus I NHO arbeider vi for bedriftenes rammevilkår Det er medlemsbedriftene som styrer NHOs arbeid Regionapparatet skal bidra til å sikre politisk gjennomslag 2

3 Landsforeninger i NHO-fellesskapet 3

4 4

5 Om NHO NHO er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter og jobber for stabile og konkurransedyktige vilkår medlemsbedrifter 1970 medlemsbedrifter 5

6 NHOs hovedprioriteringer for 2020 budsjettet Redusert selskapsskatt Nedtrapping av formuesskatt på arbeidende kapital Etablering av CO2-fond med miljøavtale Realisering av fullskala CO2-håndtering Oppgradering av utstyr i videregående skole Oppfylle NTP Arbeidslivskriminalitet Styrke kompetanse, næringsrettet forskning og innovasjon som sikrer nyetableringer og et omstillingsdyktig næringsliv Statsbudsjett 2020

7 Oppfølging av Næringslivets Perspektivmelding Næringslivets Perspektivmelding: Naturressurser, energi og klima

8 Næringslivets Perspektivmelding Oppsummert i 7 hovedutfordringer 1. Tillit: Konkurransefordelen i et tillits- og samarbeidsbasert samfunn må bevares 2. Handel: Våre varer og tjenester må ha friest mulig tilgang til markeder utenlands 3. Naturgitte fortrinn må brukes til å øke verdiskapingen 4. Klima: Vi må maksimere verdien av våre ressurser hensyntatt togradersmålet 5. Inkludering: Vi må inkludere for å trygge verdiskaping og bærekraften i velferden 6. Digitaliseringen må brukes til å få mer ut av våre ressurser, også de menneskelige 7. Demografisk motvind må møtes med nye løsninger som kan trygge velferden

9 Våre naturgitte fortrinn Norges rikdom er uløselig knyttet til våre naturressurser Hvordan våre naturressurser utvikler seg de neste tiårene, er ikke bare viktig for norsk næringsliv, men også for Norge som nasjon Hvis vi klarer å øke verdien av våre naturressurser i fremtiden, vil vi kunne skape mange nye, produktive jobber. Det vil øke skatteinngangen og dermed også styrke offentlige finanser

10 Våre naturressurser Norges posisjon Petroleumsvirksomheten er Norges viktigste næring. Næringen har i gjennomsnitt stått for 14 prosent av total verdiskaping siden 1970 og om lag 40 prosent av eksportinntektene. Rundt petroleumsnæringen er det bygget opp en stor leverandørindustri. Norsk leverandørindustri er globalt ledende på flere områder og leverer varer og tjenester både i Norge og i utlandet Sjømatnæringen har det siste tiåret hatt sterk vekst og blitt stadig mer høyteknologisk. Siden årtusenskiftet er fiskeeksporten mangedoblet. Gunstige priser har bidratt til dette Kraftsektoren i Norge er først og fremst basert på fornybar vannkraft, men også noe vindkraft Sikker energitilgang har vært avgjørende for en effektiv og teknologiintensiv prosessindustri, som blant annet leverer aluminium, ferrolegeringer, kjemikalier og mineralgjødsel til verdensmarkedet Vi har en veletablert mineralnæring som leter, tar ut og bearbeider store mengder mineraler og bergarter fra fast fjell og løsmasser Vi har en stor mat-, drikke- og bionæring, hvor norske råvarer utgjør en sentral del av produksjonen. Norge har store skogressurser og et økende skogareal. Dette er ressurser som sammen med fisk og vannkraft la grunnlaget for vår handelsflåte, treforedlingsindustri og utgjør en viktig del av blant annet bioøkonomien, byggeindustrien, og møbel- og interiørindustri.

11 Energi og klima Energitilgang er en forutsetning for vekst og velstand i hele verden og er nøkkelen til industriell og økonomisk utvikling. Jobbskaping, matproduksjon og velferdsutvikling er alle avhengige av tilgangen på energi Verden står derfor overfor en dobbel utfordring: 1. Vi må forsyne markedet med den energien som vil bli etterspurt 2. samtidig som vi må redusere de globale utslippene i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen.

12 Skriften på veggen 1. Strammere klimaforpliktelser Paris, bærekraftsmål, EUs energiunion, ETS 2. Raskere teknologi-/markedsskift Fornybarrevolusjon: Sol, vind, digitalisering Nye forretningsmodeller utfordrer de gamle Bredt sett av løsninger: CCS, effektivisering 3. Klimarisiko og bærekraft Fysisk: Ekstremvær, ødeleggelser Indirekte: Vekst, migrasjon Ressurser Disrupsjon: Brå skift - rapportering (TCFD)

13 Rammer for lønnsomme næringer i fremtiden Opererer i et lavutslippssamfunn Bidrar til bærekraftsmålene på veien Jobber aktivt med ressurseffektivitet (sirkulær økonomi)

14 Styringsseminar i Vestfold klima- og energiforum Grønn konkurransekraft mot 2050 Næringslivet ønsker å bidra til ambisiøse klimagassreduksjoner. Innspill: Sats på teknologiutvikling Stimuler markedet Tett samarbeid og kostnadsdeling mellom offentlig og privat 14

15 Viktige klimaløsninger for Norge Klimaavtale med EU CO2-håndtering (CCS) CO2-fond for grønn transport 15

16 Hvordan skape samsvar mellom mål og virkelighet?

17 Status i dag 17

18 Styrken ved næringslivets CO 2 -fondsmodell Forpliktelse til utslippskutt Mobilisering i næringslivet Utrulling av klimaløsninger Handlingsrom og fleksible støtteordninger Styrket konkurransekraft Private arbeidsplasser

19 Status i prosjektet Bedriftenes konkurransefortrinn starter lokalt SERTIFIKAT for PRESTASJON ARRANGEMENT MAI/JUNI DEN REGIONALE/NASJONALE JURYEN KÅRER Utsira kommune TIL REGIONENS/LANDETS BESTE Vertskapskommune for næringslivet Kategori små/store kommuner SIGNERT, signatarnavn, signatartittel Få frem gode historier - best praksis Nominasjoner og kåring basert på forhold som er viktige for bedriftene, og som kommunene selv kan gjøre noe med Regional gjennomføring - nasjonal tildeling Nominasjonsinvitasjoner og jurynedsettelser Lanseres ifm. ÅK Alt starter lokalt, kommunesektoren som fremoverlent utviklingsaktør, viktigheten av samarbeid mellom kommuner og næringslivet 19

20 Kriterier for god vertskapskommune - dette er punkter juryene skal se på i nominasjonssøknadene, vurderingen er skjønnsmessig Næringsaktiv Har kommunen en næringsstrategi og et aktivt forhold til næringslivet? Er kommunen attraktiv for næringslivet å være lokalisert i? Omstilling Tar kommunen i bruk nye løsninger, herunder teknologi, i sitt arbeid overfor næringslivet? Legger kommunen til rette for at næringslivet kan utvikle seg? Brukerorientert Kjenner kommunen næringslivets behov? Imøtekommes dette? Legger kommunen til rette for at nye bedrifter kan etablere seg? Samarbeidsorientert Har kommunen og næringslivet et godt samarbeid? Har kommunen et godt samarbeid med andre (kommuner, fylke, stat, virkemiddelaktører) som er viktige for næringslivet? Internasjonal orientering Har kommunen internasjonale samarbeidsflater? Deltar i internasjonale utviklingsprosjekter? Har næringslivet internasjonale behov kommunen bidrar til å fylle? Styring og effektivitet Hensyntar kommunen næringslivets behov i sin planlegging og arealbruk? Er saksbehandlingen i kommunen god og rask? Veileder kommunen næringslivet i regelverk o.a.? 20