Endringer i lov om psykisk helsevern

Transkript

1 Endringer i lov om psykisk helsevern Melissa Weibell Overlege AMC2, KPHV, Helse Stavanger Mars 2019

2 Ny lovendring Paulsrud utvalget foreslår «kompetansebasert modell» «stramme inn der tvangen vanskeligst lar seg forsvare etisk» Ønske om økt selvbestemmelse i psykisk helsevern FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne Fokus på funksjonsnivå heller enn diagnose?!?!?! «harmoniserer bedre med reglene om tvungen somatisk behandling PBRL kap 4A

3

4 Konsekvenser Pasienter som har samtykkekompetanse kan nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern. Pasienter som etter en tids behandling gjenvinner samtykkekompetansen, kan avslutte behandlingen etter eget ønske. Retten gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og helsepersonellet mener at pasienten trenger behandling. Pasienten har ikke bare rett til å avslutte behandlingen, men kan også ha rett til å fortsette denne på frivillig grunnlag.

5 Helsedirektoratet: Oppfølging av pasienter ved økt selvbestemmelse Viktig at helsetjenesten fremdeles tilbyr behandling og støtte, selv om pasienten ikke (lenger) ønsker den behandlingsformen som er behandlerens anbefaling. Helsetjenesten får en større oppfordring til å kartlegge pasientens ønsker og behov og et sterkere insentiv til å nå frem med hjelpen ved frivillighet, f.eks. ved ambulant oppsøkende hjelp. Pasienten har rett til å medvirke, herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelig og forsvarlig undersøkelses- og behandlingsmetoder, jf. pbrl. 3-1

6 De som ikke ønsker antipsykotiske legemidler, har oftest erfart at virkningen av legemidlene ikke oppveier for ubehaget av bivirkningene. Flere har erfart at trygge rammer, omsorg og struktur i hverdagen hjelper godt for å redusere den kaotiske opplevelsen en psykose kan være. Det finnes flere behandlingsmetoder å velge mellom i nasjonal faglig retningslinje for behandling av personer med psykoselidelser som ikke er legemidler. Mindre tvang vil kunne medføre en større belastning på pasientens pårørende. Det blir da svært viktig at pårørende involveres og får den informasjon og støtte de har krav på.

7 PRRL kap 4 a helsedirektoratet gir råd Vurderingene oppleves som vanskelig både i primær og i spesialisthelsetjenesten Manglende rutiner for når samtykkevurderinger skal gjøres og hvem som skal gjøre det manglende dokumentasjon i journal Ved motstand vurderer samtykkekompetansen

8 Hva er samtykkekompetanse FARV evnen til å Forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp evnen til å Anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon evnen til å Resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene evnen til å uttrykke et Valg

9 Om å vurdere hva tenker andre? Må vurderes konkret Svinger «Vurder pasienten på sitt beste hvis mulig å vente» Er det forhold som kan avhjelpes Forutsetter god informasjon på forhånd ikke en muntlig eksamen Konsistens? Sikkerhet og terskler?

10 Myter pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse pasienter som er tvangsinnlagt eller er demente mangler samtykkekompetanse Psykiatri versus somatikk? når samtykkekompetanse mangler så mangler den for alle beslutninger mangel på samtykkekompetanse er permanent

11 Verktøy Mange verktøy utviklet De fleste inneholder en vurdering av forståelse Mange laget for konkrete beslutningssituasjoner Noen presenterer vignetter «trigger informasjon» Generelle vs spesifikke Semistrukturerte intervju Varierende hvor mye opplæring som kreves Alle forutsetter skjønnsmessig vurdering

12 ACE Aid To Capacity Evaluation Oversatt og fritt tilgjengelig Ikke validert i psykisk helsetjeneste Fortsatt mye brukt her og i utlandet

13 Forskning De fleste psykiatriske pasienter blir vurdert som samtykke kompetente i studier men med hyppig manglende beslutningsevne (30%) Det samme er tilfelle innen somatikken ( 35% vs 45%) Eldre pasienter mangler oftere samtykkekompetanse >50% med demens mangler kompetanse på ett eller flere kriterier Risikofaktorer: psykose, alvorlighetsgrad på tilstand 505 med akutt schizofreni, 20-25% med alvorlig depresjon Vanskelig å sammenlikne land pga forskjellig lovverk ;10: White-Bateman SR, Schumacher HC, Sacco RL, Appelbaum PS. Consent for thrombolysis in acute stroke: review and future directions. Arch Neurol 2007;64: Grisso T, Appelbaum PS. The MacArthur Treatment Competence Study. III. Abilities of patients to consent to psychiatric and medical treatments. Law Hum Behav 1995;19: Vollmann J, Bauer A, Danker-Hoipfe H, Helmchen H. Competence of mentally ill patients: a comparative empirical study. Psychol Med 2003;33:

14 Raymond et al Lancet n=302 Frivillige pasienter En studie anslår at 50% av frivillige pasienter egentlig ikke er samtykkekompetente Bare 25% ble identifisert av klinikere som ikke samtykkekompetente Hva gjør det med tvangstallene våre? Hva tenker vi som fagfolk er rett?

15 Innleggelser i Helse Stavanger

16 Helse Stavanger antall og døgninnleggelser med TPH

17 Blir pasienter oftere re innlagt?

18 Utvikling i antall sykehusopphold i definert utvalg og antall/andel reinnleggelser

19 Liggedøgn per første vedtak De på tvang ligger kortere enn før

20 Innleggelser under LPHV Helse Stavanger Flere innleggelser og henvisninger på TPH, men nedskrivningsprosent uendret ingen effekt av nytt lovverk?

21 Liggedøgn per første vedtak alle reinnleggelser De på 3-2 ligger kortere enn før selv om de blir reinnlagt, de på 3-3 ligger lenger

22 Reinnleggelser - diagnoser Personlighetsforstyrrelse som hoveddiagnose Blank: Informasjon ikke tilgjengelig

23 Ekskludere F60

24 Utvikling i antall sykehusopphold i definert utvalg og antall/andel reinnleggelser

25 Liggedøgn per første vedtak alle sykehusopphold i definert utvalg

26 Liggedøgn per første vedtak alle reinnleggelser Mer tydelig at 3-3 blir liggende lenger sykere? X3

27 Henvist tvang, endelig vedtak frivillig

28 Samtykkekompetansevurdering initialt på AMC2 Jan-jun 2018 alle innleggelser under henvisning på 3-2 eller 3-3 på AMC2 vurdert ifht samtykkekompetanse manuelt N=464 Vurdert i hht FARV Hverdag Helg % 20% % 32% % 46%

29 Mer rus??mer PF??Låser pasienter ut i økende grad? «flinkere» til å ikke legge inn PF? Redde for å bruke tvangsmidler?

30 Positive erfaringer Pårørende betydelig mer involvert

31 Utfordringer Pasienter som er ruset/alkoholpåvirket ifht 24 timers regelen Helger og vakthavende lege Primærhelsetjenesten Ugyldige henvisninger Hva når pasienten ikke vil snakke? Hva når pasienter henvises frivillig men vurderes som ikke samtykkekompetente?

32 Videre Nøkkelord inn i vedtaksmalen Støtteverktøy mer tilgjengelig NPR data for å sammenlikne med nasjonale data Brøling videre

33 Konklusjoner og det store bildet Den gylne regel ikke oppfylt Likevel føringer om nullvisjon for selvmord og mindre tvang Nedbygging av døgnplasser/ senger siste tiår rekrutteringsproblemer Nasjonalt og rapporter om mer vold på sengepostene Reinnleggelser som blir liggende lenger