Styrets årsberetning Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus (SUS)

Transkript

1 Styrets årsberetning 2012 Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus (SUS) Helse Stavanger HF er heleid av Helse Vest RHF. Helse Vest RHF forvalter eierfunksjonen på vegne av Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Foretaket yter spesialisthelsetjenester til en befolkning på innbyggere. Stavangerregionen har i de senere år hatt en betydelig befolkningsvekst, og denne veksten ser ut til å ville fortsette i årene som kommer. Stavanger har også en spesiell demografi med stor tilflytting til regionen på 70-tallet. I løpet av en generasjon er folketallet i vårt nedslagsfelt (Sør-Rogaland) blitt fordoblet. Dette innebærer at vi nå ser begynnelsen på en eldrebølge som er større enn andre steder på grunn av denne markerte folkeveksten på 70-tallet. Helse Stavanger HF har en struktur med hovedvekten av tjenestetilbudet i Bekkefaret i Stavanger, men det er også flere enheter innen somatikk og psykiatri som er geografisk spredt fra Egersund i sør og til Strand i nord. Tjenestene som helseforetaket utfører er forankret i blant annet Helseforetaksloven 1, spesialisthelsetjenesteloven 1-1, psykisk helsevernloven 1, pasientrettighetsloven 1-1 og i øvrig helselovgivning og annen lovgivning som retter seg mot foretaket sin virksomhet. Helse Vest RHF utøver sin eierstyring gjennom det årlige styringsdokumentet som gis styret i Helse Stavanger HF i foretaksmøtet. Dette legges til grunn for styrets prioriteringer og styrets oppdrag til administrerende direktør. Foretakets lovpålagte oppgaver er pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har videre en gjensidig veiledningsplikt overfor hverandre. Brukerorienterte oppgaver Pasientbehandling Etterspørselen etter helsetjenester generelt øker, i tillegg har vi i vårt område en økning i innbyggertallet - samtidig som befolkningen blir eldre. Dette medfører i sum at helseforetaket i 2012 hadde en betydelig økning i aktiviteten, utover det som var forutsatt i aktivitetsbestillingen fra eier. Innen somatikk har Helse Stavanger HF i 2012 en større økning innen poliklinisk behandling enn døgnopphold (inneliggende pasienter). Innen psykiatri har foretaket en større økning innen døgnopphold enn poliklinisk behandling. 1

2 I 2012 ble det registrert pasienter som kom inn til mottak og observasjon, som øyeblikkelig hjelp-pasienter Av disse ble behandlet og skrevet ut til hjem direkte fra Mottaks- og behandlingsavdelingen (MOBA). Dette utgjør 15,9 % og er en liten nedgang fra foregående år. Det er ønskelig og i tråd med strategien i Helse Stavanger HF at så mange som mulig snus i mottaket. Foretaket vil derfor arbeide aktivt for at denne andelen igjen øker. At MOBA-konseptet fungerer godt gir gevinst i form av sparte innleggelser i avdelingene og kortere sykehusopphold for de pasientene som skrives ut direkte fra mottaket. Fødende og elektive pasienter inngår ikke i antallet pasienter som går gjennom akuttmottak, heller ikke majoriteten av barna som blir innlagt som øyeblikkelig hjelp. I 2012 var det innenfor somatikken i alt innleggelser (heldøgnopphold), en økning på 4,6 % fra Det var dagopphold, en økning på 0,1 % fra året før. Antall polikliniske konsultasjoner var , en økning på 4,9 % fra Dette er en kraftig økning, og over aktivitetsbestillingen fra vår eier for 2012 Aktivitetstallene for psykiatrien viser 3371 utskrivninger for BUPA og voksenpsykiatrien. Dette er økning på 6,4 %, målt mot fjoråret. Antall polikliniske konsultasjoner var , som gir en vekst på 3,6 % målt mot forrige år. Innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble flere pasienter gitt et tilbud i Rogaland, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble godkjent som ruspoliklinikk fra , og i 2012 er det utført polikliniske konsultasjoner innenfor LAR. Foretaket har fokus på å redusere antall tvangsinnleggelser i psykiatrien. Likevel økte andel av pasienter lagt inn til behandling med tvangsparagraf eller til tvungen observasjon, denne andelen var i 2012 på 19,4 % Antall fødsler i Helse Stavanger HF var lavere i 2012 enn i Antall fødsler i 2012 ble registrert til og antall fødte barn var Økt antall pasienter til behandling gir en økning i aktiviteten også i støtteavdelinger. Foretaket har gjennom året registrert en betydelig økning innen radiologiske undersøkelser, mens man har nedgang i laboratorieanalyser, noe som skyldes nedgang i antall analyser og undersøkelser bestilt av og utført for kommunehelsetjenesten. Det er likevel verdt å merke seg at forbruket av radiologiske undersøkelser og laboratorieanalyser rettet mot inneliggende pasienter i foretaket har økt mer enn den generelle aktivitetsveksten. Foretaket behandlet flere pasienter enn noen gang i 2012, men på tross av dette hadde foretaket i 2012 vedvarende utfordringer knyttet til både ventetider og fristbrudd. Foretaket har klart å redusere både ventetider og fristbrudd betydelig gjennom hardt og målrettet arbeid. Mye er forbedret, men foretaket er ennå ikke i mål med dette arbeidet. Driften har i deler av året vært preget av overbelegg og korridorpasienter. Økningen i aktiviteten gjør at foretaket stadig må ha fokus på mest mulig effektiv drift. Foretaket har også dette siste året klart å redusere den gjennomsnittlige liggetiden i somatikken, fra 5,23 dager i 2011 til 5,01 dager i I psykiatrien har foretaket hatt en gjennomsnittlig liggetid i voksenpsykiatrien inklusiv tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på 31 dager og i barne- og ungdomspsykiatrien 23 dager. TSB hadde gjennomsnittlig 167 dagers liggetid. I fjor var tallene henholdsvis 31 dager for voksenpsykiatri, 30 dager for barne- og ungdomspsykiatrien og TSB hadde 155 dager. Øyeblikkelig hjelp målt i prosent er svært lik i 2011 og 2012, med henholdsvis 79 % og 78,5 %. Bruken av pasienthotellet er 3 % lavere i 2012 sammenlignet med 2011 og det er innen medisinsk og kirurgisk divisjon bruken er lavere med henholdsvis 23 % og 10,7 %, 2

3 mens bruken av pasienthotellet har økt innen Kvinne Barne-divisjonen med 1 %. Det er fortsatt gode tilbakemeldinger fra pasienter som bruker hotellet. Det er ledig kapasitet på hotellsenger, noe foretaket kontinuerlig forsøker å utnytte. På kort sikt utgjør pasienthotellet den beste kapasitetsbuffer. Det er anslått at foretaket kan avlastes med ca. 80 senger på pasienthotellet ved maksimal utnyttelse. Kvalitet og pasientsikkerhet Helse Stavanger HF har i 2012 videreført kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid i tråd med lokal og regional strategi for kvalitetssatsing, der lederansvar og medarbeidermedvirkning er sentrale virkemidler. Kvalitet- og pasientsikkerhet er fast punkt på ledermøter på alle nivå i helseforetaket. Foretaket har divisjonsvise kvalitetsråd og overordnet kvalitetsutvalg. Kvalitetssystemet i foretaket har blitt utviklet videre, blant annet er det blitt utarbeidet et system for ledelsens gjennomgang som et ledd i internkontrollen på alle internkontrollområder. Det er i foretakets avvikssystem i 2012 registrert ca pasientrelaterte, uønskede hendelser. Antall registrerte saker er har hatt en økning det siste året. De mest alvorlige av sakene har vært meldepliktige til fylkesmannen. Fra 1. juli 2012 ble meldeordningen til fylkesmannen avviklet og overført til Kunnskapssenteret som et rent rapporterings og læringssystem. Helse Stavanger HF har sammen med de andre foretakene i Helse Vest, utarbeidet et system for elektronisk oversending av slike saker til Kunnskapssenteret. Foretaket har varslet om ca. 20 saker alvorlige saker til Statens helsetilsyn. De meldepliktige hendelsene ble behandlet i foretakets skadeutvalg, som er underutvalg til Kvalitetsutvalget. Styret får i hvert styremøte rapport om antall pasientrelaterte avvik, 3-3- meldinger som nå sendes Kunnskapssenteret, samt hendelser som krever umiddelbar varsling til Statens Helsetilsyn. Foretaket har som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» foretatt metodiske og systematiske journalgjennomganger, såkalt «Global Trigger Tool» (GTT), for å registrere eventuelt alvorlige komplikasjoner og pasientskader. Målingene for 2012 viser at behandlingsrelaterte skader/komplikasjoner har blitt redusert med ca. 5 % i forhold til tidligere målinger. Skade/komplikasjon oppstår nå i ca. 15 % av alle innleggelser. Helse Stavanger HF deltar for øvrig aktivt kampanjen, hvor målsetningen å forbedre pasientsikkerheten i Norge ved å: - Redusere antall pasientskader - Bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet - Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Foretaket har i 2012 fortsatt med å implementere tiltakene i kampanjen. Disse tiltakene er: - Trygg kirurgi med vekt på å forhindre postoperative sårinfeksjoner. - Samstemming av legemidler for å forhindre legemiddelskader. - Behandling av hjerneslag 3

4 - Forebygging av infeksjoner ved sentralt venekateter - Forebygging av fall - Forebygging av urinveisinfeksjoner Foretaket er også nasjonal pilot for innsatsområdet forebygging av trykksår. Det har også blitt gjennomført en pasientsikkerhetskulturmåling blant alle ansatte i behandlingsrettede enheter som en del av kampanjen. Resultatene fra denne undersøkelsen var generelt sett positive og er publisert på foretakets internettside. Helse Stavanger HF deltar i tillegg til den nasjonale kampanjen i regionale kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av «Kvalitetssatsinga» i Helse Vest. Foretaket har blant annet pådriveransvaret for prosjektet «Triage i akuttmottak». Nettverk og samarbeid Samhandling Samhandlingsreformen trådte i kraft i I den anledning har det vært nedsatt et lokalt forhandlingsutvalg i Helse Stavanger HF ledet av fagdirektøren. Forhandlingsutvalget har møtt et tilsvarende utvalg for kommunene, ledet av kommunaldirektør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune. Møtene har funnet sted for å fremforhandle lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunene i opptaksområdet til Helse Stavanger HF og helseforetaket. Plikten til å inngå samarbeidsavtaler er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og spesialist-helsetjenesteloven 2-1e. Avtalene består av en overordnet avtale og 11 delavtaler hvor hensikten med avtalene er å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helseog omsorgstjenester. Avtalene ble signert av partene innen 1. juli I løpet av høsten 2012 har seksjon for samhandling hatt flere møter med «samhandlingskontaktene» i sengepostene, for å følge opp implementering av avtalene. Revisjon av deler av avtalene startet opp allerede senhøsten Strategisk ledermøte, hvor ordførere, rådmenn og øverste administrative ledelse møter øverste ledelse i foretaket, ble avholdt 12. september Tema for møtet var «Status samhandlingsreformen sett fra nasjonalt hold, og erfaringer med avtaleprosessene sett fra forhandlingslederne sin side i henholdsvis kommunene og helseforetaket». Leder av Helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie orienterte om status fra nasjonalt hold, kommunaldirektør Per Haarr og fagdirektør Sverre Uhlving orienterte om erfaringene med avtaleprosessene lokalt. I slutten av møtet orienterte adm. direktør Bård Lilleeng og prosjektdirektør Marit E. Myrland om status i planer for sykehusutbyggingen. Samhandlingsutvalget hadde fire møter à 3 timer i Utvalget behandlet totalt 30 saker. Oppfølging av samhandlingsreformen, utarbeidelse og oppfølging av samarbeidsavtalene mellom kommunene og Helse Stavanger HF, herunder også særavtaler med kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene, har vært sentrale temaer i utvalget gjennom hele året. 4

5 Helse Stavanger HF mottok i 2012 til sammen ,- i prosjektmidler fra Helse Vest RHF til samhandling. Midlene ble fordelt både innen somatikk og psykiatri/rus i tråd med retningslinjene har vært benyttet til å iverksette prosjektene ute i divisjonene. Intermediæravdelingen på Stokka undervisningssykehjem ble, som resultat av evaluering ultimo 2011, redusert med fire senger fra 16 til 12 senger i januar Ny evaluering ultimo 2012 konkluderte med ytterligere reduksjon av fire senger fra Samarbeidet om de resterende sengene i intermediæravdelingen er i første omgang forlenget for ett år, før ny evaluering tidlig høst i Stavanger kommune har benyttet «overskuddet» av senger til å etablere døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Praksiskonsulentene har også i 2012 hatt oppmerksomheten retter mot samhandling med kommunene. Sykepleierne som er rekruttert fra hvert «kommune-cluster» utgjør ett årsverk og er knyttet opp mot MOBA, Kirurgisk -, Medisinsk-, Psykiatrisk- og Kvinne Barne-divisjonen. Sykepleierne jobber med ulike forbedringsprosjekt på tvers av forvaltningsnivåene. Legene, som utgjør ett årsverk fordelt på 12 fastleger, herav to som finansieres eksternt, har også i 2012 jobbet med oppgavefordeling mellom første- og andrelinjetjenesten og ellers «ad hoc saker» i forhold til «problemer» som oppstår underveis. Gjensidig hospiteringsordning for helsepersonell mellom Helse Stavanger HF og kommunene fortsetter. I løpet av 2012 tok foretaket imot 33 hospitanter fra kommunene, tilsvarende tok kommunene imot 17 hospitanter fra foretaket. Utdanning og undervisning Helse Stavanger HF har en omfattende undervisningsaktivitet. Følgende utdanninger og studenter er registrert i året: Helse Stavanger HF Aktivitet 2011 Aktivitet 2012 Sykepleie Medisin Spesialutdanning sykepleie Andre ulike videreutdanninger Master/PhD utdanning alle grupper Fysioterapi, ergoterapi, radiograf Radiograf 15 6 Lærlinger helsefag Ambulanse Jordmor Videreutdanning, barsel og barnesykepleie 2 Turnusleger Turnusfysioterapeuter Leger, LIS 195,5 217,5 Totalt 1 150, ,5 5

6 Av det totale antall sykepleiestudenter var 14 utenlandsstudenter (England, Canada, Australia, Portugal, Finland og Sverige). Av det totale antall medisinstudenter var 12 norske medisinstudenter fra Ungarn som hospiterte ved foretaket i 32 uker Lærling og utdanninger Helseforetaket har fagopplæring for ambulansefagarbeidere og helsefagarbeidere. I 2012 var det inngått 67 lærekontrakter ved foretaket, 14 for ambulansefagarbeiderlærlinger og 53 for helsefagarbeiderlærlinger. I løpet av 2012 er det gjennomført 7 fagprøver i ambulansefag og 24 fagprøver i helsefag. For ambulansefagarbeiderlærlinger tilbys alle ansettelser i ambulansetjenesten etter endt fagprøve. I 2012 ble 8 ansatt som helsefagarbeider i helseforetaket etter endt læretid. Ca. halvdelen av helsefagarbeiderne ønsker å gå videre med påbygg allmennfag etter gjennomført fagutdanning. Medisinerutdanning/spesialistutdanning av leger og psykologer/fysioterapeuter Foretaket samarbeider med Universitetet i Bergen om medisinerutdanningen og tok i 2012 imot 79 studenter i klinisk praksis/undervisning. Samtidig har Helse Stavanger HF i 2012 gitt siste års praksis for 12 norske medisinstudenter fra universitetene ved Semmelweiss, Pecs og Debrecen i Ungarn. Foretaket har 51 universitetsansatte med 20 % stilling, hvorav 32 av disse er ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB), de resterende ved Universitetet i Stavanger og ved andre universiteter. Av disse er 27 professorer. Foretaket hadde i leger og 11 fysioterapeuter som avtjente sin turnustjeneste. Videre er registrert 217,5 antall utdanningsstillinger for spesialisering i de forskjellige medisinske spesialiteter, i tillegg til et antall psykologer i spesialiseringsløp. Forskning Foretaket hadde i 2012 en høy forskningsaktivitet. Det var i ansatte som disputerte for graden PhD (doktorgrad) ved Helse Stavanger HF og forskerne ved sykehuset produserte i fjor 190 vitenskapelige publikasjoner (Foreløpig registrering i Cristin Current Research Information System In Norway, mars 2012). I foretaket er det nå totalt 124 ansatte med doktorgradskompetanse. Av disse er det 27 som innehar et professorat, og ansatte ved sykehuset har 51 akademiske stillinger totalt ved (UiB, UiS, UiO og NTNU). Ca 100 personer har påbegynt eller planlegger en doktorgrad, og av disse er ca. 60 oppmeldt til et doktorgradsstudium ved et universitet. I 2012 var der ca. 245 personer som var involvert i forskningen i foretaket, og totalt utgjorde dette ca. 85 årsverk. Det blir hvert år utarbeidet måltall for forskningsproduksjon i helseforetakene i Norge i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Tallene for 2012 er ikke endelig beregnet og publisert før mai/juni De foreløpige tallene hentet i Cristin viser imidlertid at Helse Stavanger HF i 2012 hadde en vitenskapelig produksjon når det gjelder antall publikasjoner på omtrent samme nivå som i 2011, med 190 publikasjoner, samt en liten oppgang hva angår doktorgrader. 88 av artiklene, det vil si 46 % av artiklene, hadde internasjonalt medforfatterskap, og 46 artikler/24 % var publisert i nivå 2 tidsskrifter. Totalt ser de foreløpige tallene ut til at antall publikasjonspoeng vil ende litt opp fra

7 Det er enda ikke mulig å anslå noen andel av produksjon blant helseforetak i Norge, eller i Helse Vest RHF. Tabell 1 viser utviklingen i forskningsproduksjonen fra Tabell 1: Forskningsproduksjonen i Helse Stavanger HF År Publikasjonspoeng PhD poeng Totale poeng % i Norge % i Helse Vest RHF , , , ,3 4,5 23, , ,7 4,7 21, , ,9 4,8 20, , ,5 3,5 15,2 Arbeidsmiljø og ansatte Totalt sykefravær i Helse Stavanger HF var i 2012 på 6,5 %. I henhold til ny nasjonal definisjon er dette en nedgang på 0,1 % i forhold til 2011 og ligger 1,0 % over målsetningen på 5,5 % satt av Helse Vest RHF. Det er en svak økning i korttidsfraværet (egenmeldt sykefravær og sykemeldt fravær under 17 dager) fra 2011 til Av langtidsfravær (sykefravær over 17 dager)har det vært en svak nedgang fra 2011 til I gjennomsnitt hadde 64,3 % av enhetene (målt på kostnadssted) et sykefravær under 5,5 % målt i Det arbeides med helsefremmende og forebyggende tiltak på ulike nivåer i organisasjonen. Et eksempel på dette er "Aktiv bedrift" som nå er inne i sitt andre år. "Aktiv bedrift" er et prosjekt som skal gå over tre år, og er et tiltak for å motivere ansatte til økt fysisk aktivitet og egentrening gjennom tilrettelegging av tilbud og fasiliteter. Helse Stavanger HF står likevel overfor utfordringer når det gjelder systematisk sykefraværsreduserende arbeid og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Opplæring av ledere med personalansvar innen sykefraværsoppfølging, samt overfor tillitsvalgte og verneombud for å klargjøre deres rolle i dette arbeidet blir derfor sett på som viktig. Helseforetaket har fokus på inkluderende arbeidsliv og har gjort en betydelig innsats vedrørende oppfølging og tilrettelegging for sykemeldte, samt for ansatte som har stått i fare for å bli sykemeldte. Det er inngått IA-avtale som skal gjelde fra 1. mars desember 2013, i tillegg har divisjonene utarbeidet divisjonsvise handlingsplaner. Sykefraværet pr. aldersgruppe og kjønn var i 2012 registrert med følgende: Kvinnelige ansatte i aldersgruppen: år: 7,0 % år: 8,8 % år: 6,2 % år: 6,3 % år: 8,4 % 7

8 Mannlige ansatte i aldersgruppen: år: 1,8 % år: 3,2 % år: 4,1 % år: 4,4 % år: 5,8 % Sykefraværet totalt blant både kvinner og menn er lavt, sammenlignet med andre helseforetak og andre virksomheter. Uønskede hendelser/uhell/ulykker/skader, nesten-uhell og farlige forhold for ansatte 2012 Gjennom avvikssystemet Synergi har foretaket tilgang til alle meldinger om avvik og uønskede hendelser, inklusiv ansattskader. Det er system for melderutiner av yrkesskader/yrkessykdommer til NAV, tilsynsmyndighet og / eller yrkesskade-forsikringsselskap. Det rapporteres iht. nasjonale HMS indikatorer og det brukes H1-verdi (antall skader med fravær per million arbeidede timer) og H2-verdi (antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer) i månedlige ansattskaderapporter. Det har vært 26 (20 stk. i 2011) skader med fravær i Fraværsskadefrekvens (H1-verdi) var 2,53 i 2012 mot 2,0 i Totalskadefrekvensen (H2 verdi) var 5,94 (61 skadetilfeller) mot 3,95 (39 skadetilfeller) i Skader og trusler i forbindelse med vold fra pasienter, har holdt seg over tid rundt 80 % av meldte ansattskader. Antall stikkskader utgjør 11,4 % av skadetilfeller meldt i Synergier (9 % i 2011). Man har videreført opplysningskampanjer og diverse tiltak rettet mot enheter og enkeltpersoner. Det arbeides godt med terapeutisk mestring av aggresjon TMA innen Psykiatrisk divisjon, hvor det drives systematisk opplæring og trening av ansatte. Tilbudet har også omfattet aktuelle enheter i somatikken. Arbeidet med det skadeforebyggende arbeidet vil i 2012 få enda større oppmerksomhet i hele foretaket. Foretaket har implementert og rapporterer på samtlige nasjonale HMS indikatorer i Disse vil inngå i ledelsens gjennomgang av HMS området i Arbeidstilsynet - Tilsyn Arbeidstilsynet har ikke foretatt tilsyn i foretaket i Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Foretaket arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har som målsetning å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Foretaket er en IA-bedrift og arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge hovedløsningene i de fysiske arbeidsforholdene. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. 8

9 Helse Stavanger HF har oppnådd det totale rekrutteringsmålet i forhold til antall medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Det er også en ganske jevn fordeling mellom vestlige og ikke-vestlige medarbeidere. Likestilling Helse Stavanger HF er en kompetansebedrift og en kvinnedominert arbeidsplass. Forholdet ansatte kvinner/menn er på ca. 80/20. Ledere på alle nivåer har et spesielt ansvar for at Likestillingsloven blir fulgt ved nye ansettelser. På toppledernivå er det en god fordeling med 50 % kvinner og 50 % menn. De andre ledernivåene preges av at den største andel er kvinner, mens fagansvarlige preges av å være menn. I handlingsplanen for likestilling for perioden har Helse Stavanger HF fokus på å redusere andelen deltid, øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn, samt å ta i mot personer med nedsatt funksjonsevne. Miljørapportering 2012 Hovedfokus Hovedfokuset for 2012 var å videreføre arbeidet med å sertifisere foretaket ihht ISO14001 innen utgangen av Dette er også et krav i styringsdokumentet for Helse Stavanger HF har videreført prosjektet med 4 tilhørende delprosjekter. Delprosjektene er sammenfallende med nasjonalt miljøforums 4 delrapporter. 30,1% ble kildesortert til materialgjenvinning. Øvrig avfall ble energigjenvunnet. Nasjonalt miljø- og klimaforum for spesialisthelsetjenesten Helse Stavanger HF har deltatt i Miljø- og Klimaforum for Spesialisthelsetjenesten. Forumet har hovedsakelig fokusert på arbeidet med sertifiseringsprosessen samt kompetanseoppbygging og erfaringsdeling mellom de enkelte helseforetak. Miljøpolitikk Ledelsen ved Helse Stavanger vedtok Etter en god prosess bestemte foretaket seg for en ny miljøpolitikk i Denne politikken er presentert i grafisk boks nedenfor: 9

10 Fremdriftsplan ISO-sertifisering Fremdriften i «Prosjekt ISO 14001» følger godkjent milepælsplan som har som mål å oppnå ISOsertifisering andre kvartal CO 2 regnskap Det er i 2012 utarbeidet klimaregnskap for Klimaregnskapet for 2012 vil være ferdig medio mai Vurdering av utviklingen vil bli gjennomført så snart regnskaper for 2012 er ferdig. Energiforbruk Energiforbruket er redusert med 2,7 % fra 2011 til Tallene er daggradskorrigerte. 10

11 Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Fortsatt drift I henhold til regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetning for fortsett drift er lagt til grunn når årsregnskapet ble avsluttet. Til grunn for dette er at Staten har gitt 100 % driftsgaranti for helseforetakene og at foretaket derfor ikke kan gå konkurs. Styrets oppfatning er at det ikke er forhold som ikke tilsier fortsatt drift. Generelt om regnskapet Regnskapet for 2012 er satt opp i samsvar med Regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Regnskapet for året består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og note - opplysninger. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipp for regnskap i samsvar med god norsk regnskapsskikk; transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, sikring, beste anslag, konsistent bruk av prinsipp og forutsetning om fremdeles drift. Ved utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger og anslag som vil påvirke regnskapsført verdi av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt note opplysninger vedrørende forpliktelser med vilkår (se særlig forklaring i note 1). Resultat Foretakets driftsresultat ble positivt med 22,4 mill. av en totalomsetning på 5 343,0 mill. Resultat etter finans ble 1,7 mill. Driften tilførte foretaket en netto positiv kontantstrøm på 284,9 mill. Kontantstrøm etter investering og finansieringsaktiviteter var positiv på 9,4 mill. Likviditetsbeholdning pr var 117,0 mill. Pr var driftskreditten på 253,5 mill. Netto bankbeholdning inklusiv fratrekk på driftskreditten var -136,5 mill. Investeringer Foretaket hadde en investeringsramme på 410,9 mill i Pr utgangen av 2012 hadde foretaket investert for 290 mill. Av de totale investeringene ble 173,9 mill knyttet til byggeprosjekter. Produksjonsutstyr som MTU (medisintekniske utstyr) står for 88,9 mill, mens andre investeringer hadde et forbruk på 25,1 mill. I 2012 har foretaket hatt en tilgang på anleggsmidler på 290,5 mill. Av dette er 157 mill som netto tilgang for anlegg under utføring. Kapital Foretakets totalkapital var pr kr Sum egenkapital pr kr Likviditet Foretakets likviditet pr var kr Det var bundne midler kr Helse Stavanger HF disponerer i tillegg en driftskreditt på 432 mill. Av denne var det pr trukket kr 253,5 mill. Likviditetsreserven pr var 313,5 mill. 11

12 Årlig resultat og disponering Styret foreslår følgende disponering av årets resultat for Helse Stavanger HF: Overført til annen egenkapital kr Sum disponert kr Usikkerhet og ekstraordinære forhold i regnskapet Det er ikke registrert usikkerhet eller ekstraordinære forhold i regnskapet i Foretaket har ikke registrert klager fra KOFA i For øvrig har foretaket ikke registrert andre uavstemtheter med samarbeidspartnere og leverandører. Framtidig utvikling I 2013 har foretaket planlagt investeringer for 375,4 mill. Av dette er 213,4 mill bygningsmessige investeringer inkludert videreføring av nybygg for Stavanger DPS som ferdigstilles i 2014, kardiologisk intervensjon og rehabilitering av leiegården som foretaket eier i Solåsveien. Det er prioritert 127,5 mill til medisinsk teknisk utstyr i Av dette er 43,7 mill dedikert til større utstyr som ny MR maskin, 2 PCI laboratorier og en røntgenlab. Helseforetaket styrte mot et budsjettkrav på 50 mill i Foretaket oppnådde ikke styringsmålet, men fikk et avvik på 48,3 mill ved årets slutt. Selv om foretakets rammer har økt vil det også i 2013 bli krevende å nå budsjettkravet, som er satt til et overskudd på 90 mill. Foretaket hadde i 2012 fokus på å kunne utføre en kvalitetsmessig god pasientbehandling for et økende antall pasienter samtidig som utnytte ressursene brukes optimalt. I 2013 har foretaket budsjettert med en ytterligere økning i pasientbehandlingen og har også planlagt å innfri et høyere økonomisk krav. Dette er en stor utfordring da foretaket i hele 2012 har hatt et stort press på den tilgjengelige kapasitet når det gjelder ressurser og utstyr. Antall fristbrudd var mye lavere i 2012 enn tidligere år. I alle periodene i 2012 var antall fristbrudd betydelig lavere enn tilsvarende perioder i Ventetidene viser en gradvis reduksjon første halvår, så en økning som følge av redusert elektiv aktivitet på sommeren. Utover høsten er ventetidene igjen merkbart redusert. Fokus i 2013 er å redusere ventetidene ytterligere, og fristbrudd skal bare unntaksvis forekomme har vært preget av implementering og oppfølging av samhandlingsreformen, som er en retningsreform som skal gjennomføres over tid. Foreløpig registreres det at antall utskrivningsklare pasienter har blitt sterkt redusert. Andre effekter er foreløpig vanskelig å se enda. Kommunene vil nok måtte ha mer tid på seg før en ser effekt når det gjelder kommunal medfinansiering og etablering av kommunale senger for øyeblikkelig hjelp. Videre har mye ressurser gått med til oppfølgingen av 20 dagers norm for kreftbehandling og dokumentasjonen av dette. Andre opplysninger Det forventes ikke endringer til foretakets vedtekter eller eierstruktur som igjen kan påvirke verdiene i foretaket. 12

13 Styret gir sin takk til alle ansatte i foretaket for en stor innsats som er utført i Styrets medlemmer Stavanger, 3. april 2013 Per Endre Bjørnevik Aslaug Mikkelsen Gro Skartveit Egil Olsen Styreleder nestleder styremedlem styremedlem Lars Kåre Kleppe Karen Irene Stangeland Jan Friestad Ivar Eriksen styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Aud Riise Brit Bøe John Petter Hernes Styremedlem styremedlem styremedlem Bård Lilleeng Administrerende direktør 13