Referat fra: Første styringsgruppemøte Møtedato: Tid: Møteleder: Anne-Cathrine Larsen Møtested: Hamningberg Arkivsak: 06/

Transkript

1 Sentraladministrasjonen Areal- og kulturvernavdelinga MØTEREFERAT Referat fra: Første styringsgruppemøte Møtedato: Tid: Møteleder: Anne-Cathrine Larsen Møtested: Hamningberg Arkivsak: 06/ handel Referent: Helene Tiller Ref.dato: Arkivnr.: 0;C50 Deltakere: Fravær: Kopi til: Nasjonal turistvei v/hjalmar Steinnes Hamningberg næringsforening v/stein Inge Riise og Svein Harald Holmen Hamningberg bygdelag v/bjørn Rune Karlsen Båtsfjord kommune v/birgit Eliassen FFK: Anne-Cathrine Larsen, Erland Loso og Helene Tiller Lokal prosjektansvarlig: Svein Harald Holmen Riksantikvaren v/geir Tvedt Per Ingvar Haukeland (Telemarksforskning) Vardø kommune Riksantikvaren, Areal- og kulturvernsjefen, Plansjefen, Styringsgruppa Verdiskapingsprosjekt Hamningberg. Møte i styringsgruppa 26. juli 2006 Møtet var det første i styringsgruppa. Innkalling var sendt ut Anne Cathrine Larsen leder styringsgruppa. Helene Tiller møter fast som sekretær. Vardø kommune har ikke gitt tilbakemelding ang representasjon i styringsgruppa. Statens vegvesen og Båtsfjord kommune må oppnevne vara. Formålet med møtet er å bli kjent med hverandre og avklare forventninger til prosjektet og hverandre, samt å starte med den langsiktige planen for Hamningbergprosjektet. 1. En kort runde med hvem vi er, hvilke forventninger vi har og hva vi kan bidra med Finnmark fylkeskommune (v/anne Cathrine Larsen) Forventninger til prosjektet: Å bidra til en positiv utvikling i Hamningberg som kommer både beboere, næringsutøvere, Vardø og Båtsfjord kommuner, Øst-Finnmark og hele fylket til gode. Styringsgruppa besitter både økonomiske ressurser, kompetanse, nettverk og arbeidskapasitet. Fylkeskommunen forventer at alle bidrar vesentlig. Hyppig kontakt (telefonmøter etc) i styringsgruppa i oppstarten. Samles 2-3 ganger i løpet av høsten for å få ferdigstilt langtidsplanen. FFK kan bidra med: Betydelig arbeidsinnsats gjennom koordinering av prosjektet og kulturminnefaglig bistand Økonomisk med midler fra RUP. Har bevilget ,- for første år. Regner med høyere beløp påfølgende år. Hamningberg Næringsforrening (v/stein Inge Riise) Forventninger til prosjektet: At prosjektet skal bygge på Hamningbergs historie og stedskvaliteter. At man får til et prosjekt med felles tiltak som gjør plassen attraktiv. Det vil være viktig for prosjektet at de som bor her føler at det er noe som gagner dem. Næringsforeningen kan bidra med: Å sette fokus på keila Utvikle en strategi for næringslivet som gjør det samlende. Å utvikle forretningskonsepter som skal bygge opp under de viktige felles kvalitetene.

2 Nasjonal turistvei Varangervegen (statens vegvesen) v/hjalmar Steinnes Turistvegprosjektet: Varangerveien er en av 18 strekninger, og Hamningberg er ett av de viktige punktene på denne veien. Det er viktig å forstå at målgruppa for turistvegprosjektet først og fremst er de veifarende turistene, og at disse skal legge igjen penger på stedet. Når verdiskapingsprogrammet kom på banen ble det naturlig å samarbeide. Ønsker at man samlet skal få mer ut av prosjektene og de bevilgede midler om vi samarbeider og bruker ressurser og kompetanse sammen. Turistveiprosjektet skal bidra ifht: Trafikk og parkeringsforhold. Sanitærbygg Kan ellers være med på andre aktiviteter som stier, turer etc. Keila er i et grensetilfelle. En form for spleiselag, kan kanskje være med. Økonomiske bidrag: Planlegger å bruke 5 millioner til tiltak i Hamningberg. I tillegg kommer planleggingskostnader Hamningberg bygdelag v/bjørn Rune Karlsen Synes vi har kommet godt i gang. Bygdelaget har en god dialog med næringsaktørene, og håper at dette kan fortsette. Har fått et innblikk i prosjektet. Folk på stedet er litt stolte over at Hamningberg var funnet verdig. Det er ikke bare pengene, men også stedets kvaliteter som sådan som andre ser verdien av. Bygdelaget kan bidra med: Kreativ og aktiv deltaker i prosjektet. Gode forslag og ideer til utvikling av Hamningberg. Fortsetter den gode dialogen. Være en vaktbikkje for det som foregår. Gir lyd når noe skjærer på tvers med bygdelagets interesser. Å se sammenhengen mellom de to prosjektene: turistvei og verdiskaping. Båtsfjord kommune v/birgit Eliassen Båtsfjord kommune er også pilotkommune for universell utforming. Dette gjør at man kun kan bidra økonomisk i tiltak som har fokus på universell utforming. Det forventes derfor at man finner fram til fellestiltak som har fokus på dette. Forventer også at prosjektet blir et positivt eksempel som blir dratt fram i festtalene. Det er viktig for kommunen å vite hva bygdelag og næringsforening mener før vedtak fattes. Båtsfjord kommune kan bidra med: Båtsfjord kommune vil som forvaltningsmyndighet være den som må skjære igjennom ved vedtak fattet i henhold til plan- og bygningsloven for ulike utbyggingstiltak. 2. Kort rapport på overordnet status i prosjektet ved prosjektkoordinator Anne Cathrine Larsen Alle har et bilde av hvor vi står. Alle har fått kopi av brevet som ble sendt ut 16. juni til Riksantikvaren med budsjett og finansieringsplan for Fylkeskommunen har nå fått svar fra Riksantikvaren, og har fått overført kr ,- til prosjektledelse og lokale aktiviteter i sommer. Kommentarer fra Riksantikvaren v/geir Tvedt Økonomi Dette er ett av 10 prosjekter og det skal vare i 4 år. Ingen vet bevilgningene framover, men for 2006 kan det bli snakk om ca 1 mill. Midlene skal motsvares av regionale midler 50/50. Bevilgningsnivået vil avhenge av aktivitetsnivået. Anntyder inntil 2 mill pr år til Hamningberg. I utgangspunktet er midlene bundet opp til istandsetting og vedlikehold av kulturminner. Noe kan gå til tilrettelegging. I forhold til keila er det ikke noe problem så lenge det er et spleiselag på det. Langtidsplanen I det videre arbeidet bør man få innarbeidet verdiskapingsprogrammets mål: bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner ta bedre vare på kulturarven 2

3 utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs (ønsker kunnskap som kan brukes i andre sammenhenger) Viktig å definere målbare mål i prosjektet Anbefaler å lage en strategi som vedtas både i styringsgruppa og i de involverte parters egne organer ( bygdelaget, kommunestyret etc). Den omforente strategien kan legges til grunn for den langsiktige prosjektplanen. : Styringsgruppa tar anbefalingene til etterretning. Prosjektkoordinator og lokal prosjektleder samarbeider om et utkast til strategi. 3. Kort rapport på gjennomførte tiltak v/lokal prosjektleder Svein Harald Holmen Den lokale prosjektlederens rolle og ansvar: Svein Harald skal jobbe i forhold til lokal mobilisering og forankring i bygda og sette i gang dokumentasjonsprosjektet (dokumentasjon av lokal tradisjonell kunnskap og stedsnavn). Detaljprosjektering av infrastrukturtiltak er ikke en del av den lokale prosjektlederens ansvar. Gjennomførte tiltak Lokalt mobiliseringsarbeid: Har utarbeidet en kortsiktig handlingsplan med bakgrunn i retningslinjene fra programmet og et lokalt møte i bygdelaget Har laget virksomhetsplan for lokal prosjektleder Drevet lokalt forankringsarbeid o Delt ut infoskriv til alle husstandene o Folkemøte 26. juli (planlegger ett til seinere på høsten) o Utvikle domenet til å etablere et nettsted der informasjon knyttet til prosjektet gjøres tilgjengelig for alle. o Har vært i kontakt med Håkon Jensen i Vardø for å få pristilbud på oppsett/utarbeidelse av nettsted. Planlegging av kurs dokumentasjonsprosjektet: Har hatt møte med lokale krefter. Fire ungdommer med tilknytning til bygda ønsker å delta i arbeidet. Flere eldre personer med bakgrunn i Hamningberg ønsker å bidra med historier. Avventer litt mht gjennomføring av kurs/ workshop. Bygdelaget ønsker å bruke Jan Sverre Ulle fra Vardø i dokumentasjonsprosjektet. Han har erfaring fra denne typen arbeid. Styringsgruppa mener at disse to framgangsmåtene ikke utelukker hverandre. Profesjonalitet er viktig, men det er også viktig å bruke lokale krefter til slikt arbeid. Bygdelaget fortsetter sin kontakt mot Ulle. Svein Harald holder kontakten med ungdommene og utvikler videre ideen om en dokumentasjonsworkshop. I tillegg må Varangermuseene IKS kontaktes med tanke på samarbeid. ACL kontakter Varangermuseene. Russekeila Bjørn Rune Karlsen har kontakt med Paulsen RI i Alta. Paulsen skal lage en plan og kostnadsestimat. Forslaget legges fram for styringsgruppa før man eventuelt går ut til anbud. 4. Veien videre, prosessarbeid for en langsiktig prosjektplan med bistand fra Per Ingvar Haukeland, Telemarksforskning Skifte fokus fra et kulturlandskap som et fysisk landskap og se på de menneskelige aktivitetene som skaper disse minnene. En dialog om fellesgoder (bygg, tradisjoner, håndverk), næringsliv og private goder. Allmennhetens tilgjengelighet til stedet er viktig, dette er komplekse forhold og må inn i en prosess. Det er sjelden man ser og opplever et sted med så mye mulighet. Det må forvaltes på en måte som ivaretar manges interesser. Det overordna perspektivet er viktig. Nå skal man konkretisere og videreføre det som er i gang her. Å få ting mer konkret er alltid en vanskelig oppgave. Erfaring fra slike prosesser andre steder viser at alle prosesser er forskjellige og avhengige av lokale krefter (man er avhengig av de rette personene på rett plass). 3

4 Tar utg punkt i Identifisere ulike aktører og interesser i området. o Vær bevisst at det er flere som har interesser i Hamningberg enn de som er representert i styringsgruppa! Etter hvert som stedet gjøres tilgjenglig vil interessen øke. Prosjektet må identifisere, involvere og vurdere de lokale verdiene, men lokalbefolkningen kan ikke fult ut bestemme verdiene i prosjektet. Identifisere: Hva er stedet Hamningberg? Kulturelt landskap fokus på kulturen / menneskene i landskapet, stedbunden praksis. Den beste måten å ta vare på ting er å bruke det; få det i bruk på ny. Må identifisere hva er det kulturelle landskapet i Hamningberg (kvalitetene, verdiene, fellesgodene) for å få klarhet i hva vi har her. Det videre arbeidet framover nå Haukeland anbefaler at vi utarbeider en felles visjon for Hamningberg i 2015 o Hvordan ser vi (styringsgruppa) for oss framtida? o Hvordan ønsker de besøkende at framtida ser ut? o Hvordan ser den ut for de med næringsinteresser? o Hvordan kommer vi dit? o Hvilke tiltak må på plass? o Hvordan ivareta helheten? o Hvem skal gjøre hva? Beskrive hva er det vi ser for oss. Når det er gjort kan man sette opp ansvarsfordelinger med tidsplan etc. At det er en lokal prosjektleder som holder tak i den lokale koordineringa mellom alle tiltakene her er viktig. Det er fint om det er en person som har gnist og glød for stedet fordi dette er arbeid som tar veldig mye tid. Mobiliseringa rundt tiltakene Det er viktig å mobilisere lokalt. Hvis noen er spesielt opptatt av spesielle tema bør de inkluderes i det. Finne lokale krefter mange unge utdanner seg til snekkere tilhører bygda direkte og indirekte. Dette er folk i egne omgivelser som vil dra nytte av det og ha glede av det. (historie, håndverk, fiske etc). Et viktig moment/råd Skifte fokus fra hva er det man mangler til hva er det man har. Kartlegginga kan være med på å utløse denne tanken. Dette er en prosess i starten som det er viktig å få fram. Generell anbefaling for arbeidet framover Konkretisering, mandatet, visjonen/det overordna. Man kan senere gå gjennom tiltak seinere. Man bør starte litt fra det overordna. Styringsgruppa tar rådene fra Haukeland til etterretning og vil sette i gang prosesser for å komme fram til en grunnleggende visjon. ACL og SHH lager innspill/forslag som sendes ut i forkant av neste møte og drøftes, bearbeides der. 5. Diskusjoner omkring videre arbeid, planer og tiltak. Momenter i forhold til samarbeid, spleiselag og kompetanse Involvere museumssektoren (det kan utløse midler fra ABM utvikling). Innovasjon Norge har en link til verdiskapingsprosjektet gjennom sin GEOTURISME satsing (har utviklingsmidler til pilotprosjektene) Avklare kystverkets rolle. Det har hele tiden vært planen å koble en ressursgruppe til prosjektet utover styringsruppa. Både FoU miljøer i og utenfor fylket, Finnmark reiseliv, Innovasjon Norge og museumsvesenet er viktige samarbeidsaktører. 4

5 ACL følger opp. Lager en skisse over organiseringen, eierskap og ansvar i prosjektet. Rapporterer i neste møte. Alle som skal inn med økonomiske ressurser i prosjektet må avklare dette i egne organisasjoner, evt behandle politisk. Det forutsettes at alle som møter i styringsgruppa har de nødvendige fullmaktene ifht å fatte vedtak på vegne av prosjektet og forplikte egen organisasjons deltakelse i prosjektet Vi er enda i en tidlig fase. Utkast til langsiktig prosjektplan må på plass slik at vi får synliggjort det økonomiske omfanget og den enkelte bidragsyter kan fatte beslutninger om størrelsen på økonomisk innsats. Landskapsarkitekt/konsulent Turistveiprosjektet vil engasjere en landskapsarkitekt. Primært i fht parkering og toalett, men landskapsarkitekten kan engasjeres også til andre ting dersom styringsgruppa er enig. Styringsgruppa er positive til å engasjere en landskapsarkitekt via Turistveiprosjektet. Hjalmar Steinnes informerer via prosjektkoordinator om framdriften og inviterer styringsgruppa til å være med på befaring på plassen sammen med landskapsarkitekten. Styringsgruppa ønsker at landskapsarkitekten også brukes i fht planene for Keila. Ideer og stikkord som bør tas med i det videre arbeidet Russekeila, moloen, støene og fiskebruket må være grunnlaget for den videre utviklinga. Det er viktig å gjenskape hovedelementene fra det som var, ikke lage noe nytt. Tradisjoner, etikk, historiefortelling gjør at plassen blir mye mer meningsfull og verdifull for næringsaktør og turist/bruker. Identifisere og se sammenhengen. Neste møte i styringsgruppa Innen midten av september. ACL sender ut forslag til møtedato i uke 37. Tema: visjon og mål for prosjektet tiltak, prosjektplan med forslag på ansvar og tidsfrister (sendes ut før møtet så alle kan komme med tilbakemeldinger før neste møte) 5