Markdag Institutt for miljøvitenskap, NMBU - Låven Notat: Marina A. Bleken
|
|
- Gro Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Markdag Institutt for miljøvitenskap, NMBU - Låven Notat: Marina A. Bleken Nøkkelfakta om omløpsforsøket startet Jordart: lettleire/mellomleire (25% leir, 35% silt) Antall ruter: 4 omløp X 6 år X 4 gjødslinger X 2 gjentak = 192 rute Omløp : 1. Kontinuerlig korn ( bygg, havre og vårhvete) 2. 3 år korn g 3 år radvekster 3. 2 år eng, 4 år korn 4. 4 år eng, 2 år korn Gjødsling: A: Lav gjødsling til alle vekster B: Normal gjødsling med mineralgjødsel C: Normal gjødsling med mineral gjødsel, erstattet av husdyrgjødsel i 1 av 6 år (til bygg III, IV) eller i 2 av 6 år (til bygg og potet i omløp I og II). Ca 6 tonn husdyrgjødsel/daa. D: Omløp I og II: normal gjødsling, halmen nedpløyd (etter 1992 ble halmen nedpløyd på samtlige ruter) Omløp III og IV: sterkere mineral gjødsling til eng + 1 år husdyrgjødsel til bygg. Pga av mangel på finansiering har man ikke registrert avlingen siden midten av 90 tallet. Omløpene ble driftet som før, men med enkelte forandringer. I de 2 siste årene ble blautgjødsel erstattet med hønsegjødsel. Ettereffekt i 2014 Jordprøver har vært tatt ned til 60 cm dybde høsten 2012-våren Kjemiske analyser viser at innholdet av plantetilgjengelig fosfor, kalium, magnesium og kalsium er moderat høyt eller veldig høyt på samtlige ruter. Vi kan utelukke at noen av disse plantenæringer er på noen måte begrensende for plantevekst. Ruter med eng ble vårpløyd i 2014, de andre ruter ble pløyd høsten Hele feltet ble sådd med havre Odal 29. april. Havre ble valgt pga lav ph (5,4-5,7). Feltet ble gjødslet med 10 kg N. Spiring var god og jevn på samtlige ruter. Pga varmt vær utviklet havren seg raskt og busking er dårlig og bestandene lave, også pga av tørke. Forskjellene mellom rutene er tydelige, særlig forskjellen i størrelsen til flaggbladet. Flaggbladet på felt med «omløp med eng «er i gjennomsnitt 25% (2 år eng) til 70 % (4 år eng) større enn på omløp med kontinuerlig korn. Man har også tatt prøver til aggregatstabilitet. Foreløpige visuelle observasjoner viser at eng har en meget positiv effekt på aggregatstabilitet, også funnet av Skøien (1993). Porevolumet i jorda og vannretensjonskurver (pf) blir også målt. Under tørkeperioden i slutten av juni i år, før vanning, viste havre i «omløp uten eng» meget alvorlige symptomer på tørke (flaggbladet var sammenkrøllet) noe som ikke var tilfelle i omløp med eng.
2
3 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Area til flagbladet, cm2 Korn Korn/radv. 2 år eng 4 år eng Lav gj. Normal gj. Normal gj., delvis som husdyrgj. Figur1. Areal av flaggbladet var høyere med eng i omløp, og høyest etter 4 år med eng. Figur 2. Tydelig effekt av nypløyd eng (til høyre) på aggregatsstabilitet, sammenlignet med langvarig dyrkning med ettårige vekster (til venstre). Bildene er tatt i mai i år i sporet til en minitraktor C % i jord (0-20 cm dybde) i 2012, omløp: Serie1 Serie2 Serie3 Serie4 4 3,5 3 2,5 Lav Normal Normal + hdgj til bygg Normal/ sterkere til eng Figur 3: Innhold av organisk materiale målt som karbon: 4 år med eng ga størst C innhold, mens to år med eng var relativt mindre effektivt for å opprettholde C-nivå i jorda Gjødsling over «lav> gjødsling, eller ett år med husdyrgjødsel økte også C innholdet, men vesentlig mindre enn eng. Likhet mellom trend i flaggblad arealet ( Figur 1) og C innhold i jorda er forbløffende
4 Korn Radvekste 2 år eng 4 år eng Korn Radvekste 2 år eng 4 år eng Korn Radvekste 2 år eng 4 år eng Korn Radvekste 2 år eng 4 år eng Figur 4. Skøien målte aggregatstabilitet i Omløp med eng hadde finere og mer stabile aggregater, men forskjellen mellom 2 og 4 år med eng var stor. To år var relativt mindre effektivt enn 4 år. Omløp med radvekster hadde noe lavere aggregatstabilitet enn bare kornvekster. Husdyrgjødsel hadde en positiv effekt, omtrent på størrelse med 2 år eng. Nedpløying av halmen ga ingen effekt på aggregatstørrelse og aggregatstabilitet Aggregatstabilitet % (0,6-2 mm) i 1993, alle forskjeller er signifikante Korn 3 år korn - 3 år radvekster 2 år eng - 4 år korn 4 år eng - 2 år korn Etter Skøien (1993) Figur 5. Uhlen og Tveitnes (1995) fant vesentlig større innhold av organisk materiale i jorda etter 4 år eng, og lavest i omløpet etter radvekster og korn. De sammenlignet i 1990 med innholdet i 1984, og konkluderte at innholdet av organisk materiale i omløp med ettårige vekster hadde stabilisert seg (ekvilibrium: nøytral med hensyn til CO 2 utlipp) og økte der det var eng (Karbon lagring). De opplyser at det ble brukt forskjellige analysemetoder i 1984 og ,5 3 2,5 C % i jord (0-20 cm dybde) Lav gj. Normal gj. Normal, delvis husdyrg. Halm nedpløyd, sterkere gj. til eng Nedgang i C i jord , i % av innholdet i 1990 Figur delvis 6. I 2012 ble innhold av organisk materiale hdgj. målt med delvis samme metode som i Trendene hdgj. var de samme d som i 1990, men det var en vesentlig elvis hdgj. nedgang i C innholdet i jorda på alle omløpene, selv om det var relativt mindre i omløpet med 4 år eng. hdgj. delvis Korn Radvekster og korn 2 år eng 4 år eng
5 Figur 7. Etter 16 år, I periode ble omløp med eng erstattet med bygg eller havre. Man ønsket å måle varigheten av den positive effekten av eng på kornet. Figuren viser tall for normal mineral gjødsel + noe husdyrgjødsel. Meravling uten husdyrgjødsel var på samme nivå. 100 Avling av bygg etter kontinuerlig 20 korn: 410 kg/daa Meravling (kg/daa) etter omløp med eng, sammenlignet med korn etter korn Etter 2 år eng Etter 4 år eng 1. år 2. år 3.år 5. til 6. eller 8.år 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Størrelsen på flagblad (cm2) etter omløpsår i 2013 Figur 8. Størrelse på flaggbladet til havre tatt rett etter skyting i 2014, etter omløpsår året før på omløpene med eng. Generelt det ser ikke ut til å ha en sammenheng med antall år etter eng. 2 år eng 4 år eng Noen Punkter til diskusjon Kjemiske analyser viser moderat høyt eller veldig høyt innhold av plantenæringsstoff (P, K, Mg, Ca) på samtlige ruter, og vi forventer ingen mikronæringsmangel på denne leirjorda. Det er heller ikke forventet nitrogen mangel (tilført 10 kg N/daa, gode forhold etter såing som utelukker vasking, intens grønn farge på alle planter ved skyting). Plantene er veldig friske, det er nesten ikke sopp eller insekt angrep (noen lus har kommet etter skyting, noen få bladminerfluer). Forskjellene ser ut til å følge nøye med C innholdet i jorda, og det igjen med jordfysiske faktorer som god aggregat stabilitet. Dette vil vi undersøke nærmere.
6 Kritisk P konsentrasjon i planter Man vet forbløffende lite om hvor stor P konsentrasjon skal være i planter for en optimal vekst, når man tenker på betydning av P for plantene, at den er en begrenset ressurs og stor kilde til forurensning av innsjøer. Sammenligning med nitrogen er avslørende: for N kjenner man godt at det kritiske innholdet i planten minker med plantestørrelsen, pga at en større andel av planten består av fibrer, som inneholder hverken N eller P. Vi har satt i gang en større studie. Som utgangspunkt utnytter man en langvarig forsøk startet i 1966 med en faktoriell kombinasjon av 4 P og 4 K gjødslinger ( ingen, moderat, høy, veldig høy) og hvor plantetilgjengelig P varierer meget ((P-AL = fra 3 til 19). Et første forsøk med nesten ukentlig innsamling av planteprøver ble kjørt i 2013 med havre. I 2014 ble feltet sådd med Krabat vårhvete i midten av april. Forskjellene i planteveksten mellom P leddene er større i år med hvete, enn i fjor med havre. Det skyldes antagelig en kombinasjon av artsforskjell og det sterke tørkestresset i år. P er lite mobil i jorda, og mobiliteten (diffusjonen) er avhengig av fuktighet i jorda. A B C Figur 7. Havre I (A): P konsentrasjon I plantene ( av tørstoff, DM) mot dato. (B): avling (g DM m-2) mot dato. (C): P konsntrasjon ( av tørrstoff) mot avling ( (g DM m-2). (A og (B) en situasjon der en bestand med alvorlig P mangel har større P konsentrasjon enn en bestand med god P status. (C) viser den forventede P nedgang med økende plante biomasse per areal. 0 kg P/daa; 1.6 kg P/daa; 3.2 kg P/daa; 4.8 kg P/daa
7 Plottet mot avlingen er P konsentrasjonen i behandlingen uten P gjødsling i 40 år alltid under kurvene til de andre behandlingene gjødslet med P. Men plottet mot tiden, viser leddet med alvorlig P mangel en større P konsentrasjon enn de andre behandlingene etter skyting. Prosjektet blir styrket med en PhD-student finansiert av Instituttet Nye forsøksplaner på det gamle omløpsforsøket fra høsten Clover survival A bottle neck in Norwegian forage production is the short persistency of clover in grass leys. We hypothesize that less acidic soil will increase clover persistency in grass mixtures Agriculture is the main source of the GHG N2O. Excess of nitrogen application and biological nitrogen fixation (BNF) can be direct and indirect cause of increased emissions. Another project on the same field aims at demonstrating the beneficial effect of high ph for reducing N2O emission (MigMin) Liming, however, increases CO 2 emission (from carbonate and presumably from increased microbial activity). We will test the use of silicate rock powder as an alternative slow ph regulation. A step for reducing N 2 O emissions and at the same time increasing the farmer economy is a better utilization of BNF. This presupposes that we are able to quantify it. There is little relevant knowledge based on Norwegian conditions It is unclear whether the presence of clover increases N 2 O emission. This was first believed to be the case by IPCC, later it was removed from IPCC inventory default procedure (TIER I), However, recent Norwegian studies and previous evidences are contradictory. We will explore whether this could be related to soil ph Hypotheses Persistence of clover in leys mixtures is enhanced when soil ph is close to neutrality rather than acidic This happens through: Alt. 1: improved N-fixation at higher ph (Task 5) Alt. 2: relatively lower vigour of grasses compared to clover at high ph Clover in pure stands tolerates well low ph (provided it has god access to soil K and Ca, conditions that are present in the soil used) Clover/grass mixture does indeed increases N2O emission compared to grasses alone. Methods Pure stands of white and red clover, of a grass mixture and of clover-grass mixtures ( one with white and one with red clover) will be tested, combined factorially with 3 soil treatment: - Control (low ph) - Altagro, ca 15 ton/ha (moderate and slow ph increase, alternative amendment), mainly a Na-silicate which has proven to weather easily and is able to increase soil ph
8 - Lime, 15 ton/ ha or more (bigger and quicker ph increase, classical liming) N-fixation will be tentatively estimated by the difference method and isotopic techniques ( 15 N) AGROPRO - Måling av lystgassutslipp (N 2 O) etter pløying av eng Shahid Nadeem og Peter Dörsch Avslutningen av langvarig omløpsforsøk i vår 2014 med enhetlig dyrking av havre på alle ruter byr på anledningen til å undersøke effekten av å pløye eng på lystgassutslipp (N 2 O). Mye av eng i Norge er gammel og pløying/nysåing diskuteres som en mulighet til å få opp fôravling. I så fall burde det tas med i miljøreinskapet at pløying av eng kan føre til ekstra lystgassutslipp i nyetableringsåret, fordi fersk plantematerialet blandes med jorda. I omløpsforsøket var det fire aldersklasser med eng i vår 2014, 1-, 2-, 3- og 4-års eng som ble pløyd i april I tillegg finns det kontrollruter uten eng som har vart pløyd i høst 2013 (Fig. 8). Formålet med det løpende forsøket er å kvantifisere N 2 O utslipp i avhengighet av engas alder. A. B C D E F G H I J K L M N O P N IV I III II IV II I III II I III IV I II III IV 1.års eng Bygg 1.års eng Bygg 4.års eng Havre Havre Havre Potet Bygg Bygg Bygg Havre Raps 2.års eng 2.års eng d c a b a b d c 3 c a b d 3 4 b 4 d c a II III I IV II IV III I IV III I II III IV I II Potet Bygg Bygg Bygg Raps 2.års eng 2.års eng Havre 3.års eng Hvete Hvete Hvete Hvete/g Hvete/g Hvete Raps 11 5 c b 12 d a d a c b 7 b d a c 8 a c b d III IV II I III I IV II I IV II III IV I II III Hvete 3.års eng Hvete Hvete Hvete/g Hvete Hvete/g Raps Bygg 1.års eng Bygg 1.års eng 4.års eng Havre Havre Havre 9 b a c d c d b a 11 a c 16 d b d b a c Chambers for N 2 O measurements Figur 8. Lokalisering av målepunkter for lystgassutslipp i omløpsforsøket E22.
9 Før pløyingen ble det tatt intakte jordsylindre til 15 cm dybde fra alle ruter for å bestemme den total biomassen til røtter i de forskjellige eng. Dette for å få et omtrentlig mål om hvor mye lett nedbrytbar karbon og nitrogen fordeles i toppjorda ved pløying. Dataene er under utregningen men rådata i figur 9 viser at tredje års-eng hadde høyest mengde av røtter i 0-15 cm. Det samlete lystgassutslipp inntil nå følger samme trenden. Dette viser at mengden av røtter faktisk har noe betydning for størrelsen av lystgassutslipp, selv om innputt av N er neglisjerbar relativ til innputten av gjødsel-n. Sannsynligvis er det nedbrytningen av karbonet i røttene som fører til høyre omsetningshastighet av nitrogen og dermed høyre lystgassutslipp.
10 N2O-N (G HA-1) GRAMM DW Control 1st Year Roots + 2nd year 3rd year 4th year Figur 9. Gjennomsnittlig tørrstoff i rotbiomasse (død+levende) inklusive 2 cm stubb per sylinder i 1-4-ars eng målt før pløying i 2014 Figuren nede viser kumulativ N2O utslipp i perioden fra rett før pløying til 10. juni Cumulative N 2 O C 1st 2nd 3rd 4th TREATMENT
11 Nye forsøksplaner på det gamle omløpsforsøk fra høsten 2014 Feltet har lav ph. Vi ønsker å studere nærmere steinmel av silikatrike bergarter som alternativ til kalking for å regulere ph. Det skal etableres 2 nye forsøk på det gamle omløpsforsk. MIGMIN - Utprøving av innovative strategier til ph regulering av sur jord i feltforsøk økt avling med mindre klimagassutslipp Peter Dörsch, Lars Bakken (UMB Nitrogen Gruppe), Nina Simon (Ife) og Pål Tore Mørkved (UiB) Bakgrunn Mye av norsk landbruksjord, særlig i strøk med granittholdige bergarter eller grøftet myr er naturlig surt. Jordbruket forsurer jorda ytterlig ved å føre bort kalsium og magnesium med avlingen. Også bruk av mineralgjødsel virker forsurende når ammoniumet nitrifiseres. Nitrater og fosfater fra gjødselen på sin side tar med seg basiske kationer når de vaskes ut fra matjorda. Utvaskingen kan forventes å øke i betydning når nedbør blir mer uforutsigbar og episodisk, noe som kan påvirke jodas ph ytterlig. Sur jord gir dårlig vekstforhold. Derfor ansees jevn kalking tilpasset den naturlige jordbunnsvariasjonen som en av de viktigste agronomiske tiltak for å opprettholde høy avlinger i både korn- og engdyrking. Ikke desto mindre har bruken av landbrukskalk i Norge gått ned fra om lag tonn i årene til under tonn per år i dag (Økt norsk kornproduksjon. Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe, LMD, 2013). Etter 2007 sluttet Mattilsynet å føre statistikk på salg av landbrukskalk, men nyere anslag sier at salget er ned til tonn per år (Stein Olstad sitert i En framskridende forsuring av norsk landbruksjord er svært uheldig bland annet fordi jordas surhetsgrad har stor innvirkning på mengden N 2 O som slippes ut når overskuddsnitrat denitrifiseres. Denitrifikasjon er en mikrobiell prosess som forkommer naturligvis i jorda under perioder med lite oksygentilgang. Prosessen danner gassene N 2 O (lystgass) og N 2 som. Mens N 2 er hovedbestanddel til atmosfæren, er N 2 O en sterk klimagass som er ansvarlig for rundt halvparten av det samlete klimapådriv fra norsk landbruk. Den andre halvdelen kommer i form av metan fra drøvtyggere og lagring av husdyrgjødsel. Det har vært lenge kjent at sur jord favoriserer N 2 O som sluttprodukt i denitrifikasjon, men kalking har så langt ikke ble tatt i betraktning som en reel mulighet til å redusere klimagassutslipp i primærleddet. Dette skyldes muligens at det foreligger bare få feltforsøk som har undersøkt dette systematisk (e.g. L. Hovlandsdal, Masteroppgave, UMB, 2011). Ut fra kunnskapsstatusen per i dag, er det dog grunn til å tro at varsom ph management kan stå sentralt blant agronomiske tiltak som sikter til økt avling og redusert klimagassutslipp. Fra et rent klimagassperspektiv er kalking med kalsium- og magnesiumkarbonater riktignok ikke noe god klimatiltak. Når kalken løses opp i sur jord, slippes det ut ekstra CO 2. Vi har derfor gjort laboratorieforsøk med tilsetting av ikke-karbonatholdige mafisk bergarter (finknuste mørke steinmeltyper) som har basisk reaksjon ved forvitring og undersøkt dets potensial til å øke ph i sur jord. Samtidig undersøkte vi om N 2 O produksjon under delvis anoksiske forhold ville reduseres. To ulike jordtyper (en sur mineraljord fra Ås, og en sur myrjord fra Vestlandet) ble blandet med olivin og anortositt (tilsvarende 3.6 tonn per daa) og inkubert i flasker i 400 dager. Behandlingen med finknust olivin viste en mild (sammenlignet med dolomitt), men tydelig økning i ph i både mineral og myrjord (Fig. 10).
12 ph (CaCl2) ph (CaCl2) ph; mineraljord 7,5 6,5 Quarts Dolomite Olivine <63 Olivine >200 Anorth. <63 ph; myrjord 7,5 6,5 Quarts Dolomite Olivine <63 Olivine >200 Anorth. <63 Anorth. >200 5,5 5,5 4,5 4,5 3, dager 3, dager Figur 10. ph i 0.01 M CaCl 2. Utvikling av ph i jord over tid i inkubasjonsforsøk med ulike ph-aktive tilsetninger. Dolomite and finkornet olivine hadde størst virkning. Fra Mørkved et al. (in prep.) Samtidig målte vi en klar reduksjon i N 2 O produksjon, som var i samme størrelsesorden enn reduksjonen observerte ved bruk av dolomitt (Fig. 11) Figur 11. Kumulert virkning av ph-aktive tilsetninger på N2O utslipp relativ til ubehandlet kontroll. Fra Mørkved et al. (in prep.) Resultatene fra laboratoriet bekrefter vår hypotese at visse finknuste steinmeltyper oppfører seg som «slow release» kalk, med en forventet virkning på N 2 O utslipp. Selv om resultatene fra laboratorieforsøk ser lovende ut, kan de ikke uten videre overføres til feltbetingelser. Flaskeforsøket foregikk under statiske betingelser (60% vannholdekapasitet, 20 o C, ingen planter, ingen utvasking). I feltet kan basekationer som vitrer fra steinmelet vaskes ut, samtidig som vitringen antas å være større med naturlige svingninger i temperatur, fukte, organiske syrer fra planter, etc. Vi har fått med oss norsk
13 mineralindustri (Lundhs, Titania, Hustadmarmor) for å finne ut om det finnes egnet gruveavgang som kan brukes og kommersialiseres som jord-forbedringsmiddel. I beste fall kunne norsk landbruk bidra til å løse avfallsproblemer i mineralnæringen. Oppsett av feltforsøket Vi har kartlagt ph på forsøksfelt på campus Ås gjennom høsten og fant at det gamle omløpsforsøket har jord med lavest ph (5.6 ± 0.15). Her er det ikke vart kalking i de siste 25 år og man også sluttet å bruke kalksalpeter på 80-tallet, noe som forklarer den lave ph per i dag. Vi vil pløye og brakke halvparten av forsøksareal (fordelt på tre blokk) til våren og etablere følgende behandlinger på omløp 3 og 4: Kontrol-1: ingen behandling Kontrol-2: 0,4 tonn daa -1 garnulert dolomitt Kontrol-3: 0,4 tonn daa -1 flytende marmor (fra Hustad) Steinmel-1: 3,6 tonn daa -1 olivin (fra Åheim) Steinmel-2: 3,6 tonn daa -1 larvikitt (fra Gudvangen) Steinmel-3: 3,6 tonn daa -1 klinopyroksen i eklogitt (fra Engebøfjellet) Deretter vil det bli anlagt en langvarig eng med optimal gjødsling (27 kg N daa -1 ). Automatiserte N 2 O utslippsmålinger vil bli gjennomført i samarbeid med et eksisterende EU prosjekt (NORA N 2 O Research Alliance, Marie Curie ITN, ) som er ledet av UMB Nitrogen gruppen. I dette prosjektet brukes det et ubemannet bakkekjøretøy utviklet av ADIGO AS i samarbeid med UMB nitrogengruppen (Fig. 3). Denne GPS-styrete autonome feltroboter har to Automatiserte N 2 O utslippsmålinger vil bli gjennomført i samarbeid med et eksisterende EU prosjekt (NORA N 2 O Research Alliance, Marie Curie ITN, ) som er ledet av UMB Nitrogen gruppen. I dette prosjektet brukes det et ubemannet bakkekjøretøy utviklet av ADIGO AS i samarbeid med UMB nitrogengruppen (Fig. 12). Figur 12. Feltroboter til N2O utslippsmåling, som skal brukes for å kartlegge effekten av steinmelvitring på N2O utslipp. Roboten er autonom, dvs kjørebanen kan programmeres via GPS. N2O konsentrasjon i de to kammere måles on-line med en høysensitiv kvantum-kaskadelaser som er plasert i roboten
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerHusdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014
Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerLystgass fra jordbruk. Lars Bakken
Lystgass fra jordbruk. Lars Bakken - Hva er jordbruk? - N-strømmer i jordbruk/matproduksjon - Hvordan dannes lystgass? - nitrifikasjon - denitrifikasjon - regulering - Hva kan vi gjøre? - på prosessnivå
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerØnsket bakgrunn: Gode basiskunnskaper i jordkjemi, jordanalyser og vannforurensning.
1. Fosfor i jord og vann. Fosfor er et makronæringsstoff som planter ikke klarer seg uten dersom de skal ha en normal livssyklus. Fosfor er også vekstbegrensende for alger i ferskvann og avrenning fra
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerFeltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir
PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerHvetekvalitetsprosjektet 2014-2017
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerEffekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSteinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,
Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerStatus for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst
Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning
DetaljerBruk av biokull i forurensede masser
Bruk av biokull i forurensede masser Sarah Hale 1, Gerard Cornelissen 1,2,3, Espen Eek 1,Hans Peter Arp 1, Marie Elmquist 1, Katja Amstätter 1,Amy Oen 1, Gijs Breedveld 1, Magnus Sparrevik 1, Vanja Alling
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerTerranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.
Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerN-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014
N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerReduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk
Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Hva slags økologisk landbruk trengs for å sikre en bærekraftig utvikling?
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
Detaljertilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig
DetaljerBetydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerThe building blocks of a biogas strategy
The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerBruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017
Bruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017 Bakgrunn Envirom Green tok kontakt med NLR Øst fordi de ønsket å prøve ut Leonarditt-produktene i forsøk under norske forhold. Fra nettsiden til Envirom Green
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerNye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET
Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene
DetaljerTemagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerPOTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT
1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerTEMA Nr. 2 - Mai 2013
TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet
DetaljerSkiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerHelhetlig jordarbeiding
Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerLyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter
Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerBiokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar
Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerMulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerN-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?
19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerNO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD
NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD Jesper Møller Pedersen 1, Larry Baxter 2, Søren Knudsen Kær 3, Peter Glarborg 4, Søren Lovmand Hvid 1 1 DONG Energy, Denmark 2 BYU, USA 3 AAU, Denmark 4 DTU,
Detaljer