Utredning for DN Nr Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidler og måloppnåelse for Svalbard

Transkript

1 Utredning for DN Nr Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidler og måloppnåelse for Svalbard Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning

2 Refereres som: Andresen, K.H.B. og Jernqvist, E. (red.) Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidler og måloppnåelse for Svalbard. Forslag fra arbeidsgruppe. Utredning for DN Direktoratet for Naturforvaltning. Forsidebilde: Carl Erik Kilander/månelys over Hiortfjellet Baksidebilde: Lars Løfaldli/unger av polarrev (fjellrev) Layout: Reidar Hindrum Trykk: Nordservice

3 Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidler og måloppnåelse for Svalbard Utredning for DN TRONDHEIM

4

5 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Utredning for DN Nr Tittel: Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidler og måloppnåelse for Svalbard Redaktører: Kari Helene Bachke Andresen, Direktoratet for naturforvaltning Elisabeth Jernqvist Direktoratet for naturforvaltning Forfattere: Kari Helene Bachke Andresen Direktoratet for naturforvaltnig Morten Ekker Direktoratet for naturforvaltning Jan Petter Huberth Hansen Direktoratet for naturforvaltning Elisabeth Jernqvist Direktoratet for naturforvaltning Bjørn Fossli Johansen Norsk polarinstitutt Lyder Marstrander Riksantikvaren Stefan Norris Sysselmannen på Svalbard Barbro Relling Statens forurensningstilsyn Fredrik Juell Theisen Miljøverndepartementet Antall sider: 95 ISSN ISBN TE 926 Emneord: Svalbard Miljøforvaltning Miljømål Vurdering Tiltak Dato: Januar 2001 Keywords: Svalbard Environmental Management Environmental Goals Evaluation Action Ekstrakt: På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har en arbeidsgruppe med representanter fra miljøforvaltningens ulike nivåer og fagområder utarbeidet oversikter over vedtatte mål og føringer, vedtatte/eksisterende og foreslåtte planer samt lover og forskrifter, av betydning for naturmiljøet på Svalbard. Arbeidsgruppen har vurdert i hvilken grad eksisterende og foreslåtte planer, reguleringer og andre virkemidler/tiltak er tilstrekkelige for å oppfylle de vedtatte miljømålene for Svalbard, og foreslått nye tiltak for å rette opp identifiserte mangler. Oversikter og vurderinger er utarbeidet i forhold til følgende forvaltningstemaer; områdevern, artsforvaltning, kulturminner, ferdsel, forurensning og naturinngrep. Arbeidsgruppen har i tillegg vurdert behovet for en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard. Abstract: On behalf of the Directorate for nature management, a working group with representatives from different Norwegian environment authorities has prepared an overview of adopted goals and existing and proposed plans and regulations, of importance to the environment on Svalbard. The working group has taken into consideration to what extent existing and proposed plans, regulations and other measures are sufficient to achieve the adopted environmental goals for Svalbard, and has proposed necessary initiatives related to these goals. Overviews and analyses have been worked out in relation to the following management issues; Protected areas, Wildlife, Cultural Heritage, Traffic/Tourism, Pollution, Impacts of infrastructure and other human activity. The working group has also considered the demand for an overall environment management plan for Svalbard.

6 Forord Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i 1998 oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) å følge opp anbefalingene fra St. meld. nr 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard om å gjennomføre en evaluering av foreliggende og varslede planer, forskrifter og andre føringer for miljøvernforvaltningen av Svalbard som grunnlag for en samlet miljøforvaltningsplan. DN valgte å sette ned en arbeidsgruppe for å evaluere grunnlaget for en samlet en miljøforvaltningsplan for Svalbard, MIFOS. Arbeidsgruppen ble ledet av DN som for øvrig bestod av medlemmer fra Sysselmannen på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Statens Forurensningstilsyn. MD var observatør i gruppen. Sekretærfunksjonen for MIFOS ble ivaretatt av DN. MIFOS arbeidsgruppen oversente sin utredning Oversikt og vurdering av miljøforvaltningens virkemidler og måloppnåelse for Svalbard til DN den 20/ Redaktører for utredningen har vært Kari Helene Bachke Andresen og Elisabeth Jernqvist. Det har vært nedlagt et betydelig engasjement og arbeidsinnsats fra alle deltagende parter i MIFOS utredningen, og DN vil rette en hjertelig takk til alle som har bidratt. Ikke minst gjelder dette de institusjoner som har stilt sitt personale til rådighet for dette arbeidet. Utredningen vil bli oversendt MD og formidlet til aktører som arbeider med miljøforvaltning på Svalbard. Målet er at utredningen vil gi en god oversikt og at den vil gi et godt grunnlag i den videre miljøforvaltningen på Svalbard. Berit Forbord Moen Direktør

7 Innholdsfortegnelse 1 UTGANGSPUNKT - PROBLEMBESKRIVELSE BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN OG ARBEIDSGRUPPENS MANDAT FORHOLDET TIL ANDRE UTREDNINGER/MELDINGER ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING OG ARBEIDSFORM FORUTSETNINGER OG MILJØMÅL SVALBARDTRAKTATEN REGJERINGENS MÅLSETNINGER FOR FORVALTNINGEN AV SVALBARD Stortingsmelding 9 ( ) Svalbard og Stortingsmelding 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard med tilhørende innstillinger St.meld. nr 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand MILJØOVERVÅKING OG FORSKING MILJØFORVALTNINGEN PÅ SVALBARD OMRÅDEVERN SITUASJONSBESKRIVELSE NASJONALE MÅLSETNINGER FOR OMRÅDEVERNET PÅ SVALBARD FIG. 2 GRENSER FOR VERNEOMRÅDER, PLANTEFREDNINGSOMRÅDER, AREALPLANOMRÅDER OG TERRITORIALFARVANN PÅ SVALBARD INTERNASJONALE FORPLIKTELSER I FORHOLD TIL OMRÅDEVERNET PÅ SVALBARD SENTRALE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER SYSSELMANNENS ØKONOMISKE, ORGANISATORISKE OG PERSONELLMESSIGE RESSURSER KNYTTET TIL OMRÅDEVERN Informasjon Tilrettelegging Oppsyn og kontroll Sektorsamarbeid SENTRALE (UTREDNINGER) PROSESSER OG PLANER I FORHOLD TIL OMRÅDEVERNET PÅ SVALBARD FORVALTNINGSRELATERT FORSKNINGS- OG UTREDNINGSPROSJEKTER MED BETYDNING FOR VERNEOMRÅDENE VURDERING AV OMRÅDEVERNET FORSLAG TIL NYE TILTAK ARTSFORVALTNING SITUASJONSBESKRIVELSE NASJONALE MÅLSETNINGER FOR ARTSFORVALTNINGEN PÅ SVALBARD INTERNASJONALE FORPLIKTELSER I FORHOLD TIL ARTSFORVALTNING PÅ SVALBARD Konvensjoner og avtaler med relevans for artsforvaltning Andre internasjonale samarbeidsfora SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER SYSSELMANNENS ØKONOMISKE, ORGANISATORISKE OG PERSONELLMESSIGE RESSURSER KNYTTET TIL ARTSFORVALTNING Informasjon Oppsyn og kontroll Sektorsamarbeid SENTRALE PROSESSER (UTREDNINGER) OG PLANER DIREKTE KNYTTET TIL ARTSFORVALTNING PÅ SVALBARD FORVALTNINGSRELATERT FORSKNINGS- OG UTREDNINGSPROSJEKTER MED BETYDNING FOR ARTSFORVALTNINGEN VURDERING NYE TILTAK KULTURMINNER... 51

8 7.1 SITUASJONSBESKRIVELSE NASJONALE MÅLSETNINGER INNEN KULTURMINNEVERNET PÅ SVALBARD INTERNASJONALE FORPLIKTELSER I FORHOLD TIL KULTURMINNEVERNET PÅ SVALBARD SENTRALE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER SYSSELMANNENS ØKONOMISKE, ORGANISATORISKE OG PERSONELLMESSIGE RESSURSER KNYTTET TIL KULTURMINNEVERNET Informasjon Tilrettelegging Oppsyn og kontroll Sektorsamarbeid SENTRALE (UTREDNINGER) PROSESSER OG PLANER I FORHOLD TIL KULTURMINNEVERNET PÅ SVALBARD FORVALTNINGSRELATERT FORSKNINGS- OG UTREDNINGSPROSJEKTER MED BETYDNING FOR KULTURMINNEVERNET VURDERING FORSLAG TIL NYE TILTAK FERDSEL SITUASJONSBESKRIVELSE NASJONALE MÅLSETNINGER FOR FERDSEL PÅ SVALBARD INTERNASJONALE FORPLIKTELSER I FORHOLD TIL REGULERING AV FERDSEL Svalbardtraktaten SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER SYSSELMANNENS ØKONOMISKE, ORGANISATORISKE OG PERSONELLMESSIGE RESSURSER KNYTTET TIL FERDSEL Informasjon Tilrettelegging Oppsyn og kontroll Sektorsamarbeide SENTRALE PLANER, UTREDNINGER OG PROSESSER I FORBINDELSE MED REGULERING AV FERDSEL PÅ SVALBARD FORVALTNINGSRELATERTE FORSKNINGS- OG UTREDNINGSPROSJEKTER MED BETYDNING FOR REGULERING AV FERDSEL VURDERING TILTAK FORURENSNING SITUASJONSBESKRIVELSE NASJONALE MÅLSETTINGER FOR FORURENSNING PÅ SVALBARD INTERNASJONALE FORPLIKTELSER I FORHOLD TIL FORURENSNING PÅ SVALBARD SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER INNEN FORURENSNING SYSSELMANNENS ØKONOMISKE, ORGANISATORISKE OG PERSONELLMESSIGE RESSURSER KNYTTET TIL FORURENSNING Informasjon Tilrettelegging Oppsyn og kontroll Sektorsamarbeid SENTRALE (UTREDNINGER) PROSESSER OG PLANER I FORHOLD TIL FORURENSNING PÅ SVALBARD FORVALTNINGSRELATERTE FORSKNINGS- OG UTREDNINGSPROSJEKTER MED BETYDNING FOR FORURENSNING VURDERINGER NYE TILTAK NATURINNGREP SITUASJONSBESKRIVELSE NASJONALE MÅLSETNINGER MED BETYDNING FOR NATURINNGREP PÅ SVALBARD INTERNASJONALE FORPLIKTELSER SENTRALE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER SYSSELMANNENS ØKONOMISKE, ORGANISATORISKE OG PERSONELLMESSIGE RESSURSERKNYTTET TIL NATURINNGREP Sektorsamarbeid... 86

9 10.6 SENTRALE PROSESSER OG PLANER I FORHOLD TIL REGULERING AV NATURINNGREP PÅ SVALBARD FORVALTNINGSRELATERT FORSKNINGS- OG UTREDNINGSPROSJEKTER MED BETYDNING FOR NATURINNGREP VURDERING FORSLAG TIL NYE TILTAK OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER MÅLOPPNÅELSE INNENFOR DE ULIKE FORVALTNINGSOMRÅDENE Oppsummering Satsningsområder Konklusjon BEHOV FOR EN SAMLET MILJØFORVALTNINGSPLAN FOR SVALBARD?... 98

10

11 1 Utgangspunkt - problembeskrivelse 1.1 Bakgrunn for utredningen og arbeidsgruppens mandat Utredningen ble initiert i Stortingsmelding nr. 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard, hvor man ønsket å utarbeide en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard. Oppdraget ble gitt til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i tildelingsbrev fra Miljøverndepartementet (MD). DN nedsatte en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra ulike berørte direktorater og Sysselmannen på Svalbard (SMS) for å gjennomføre utredningen. Det ble laget en tidlig prosjektskisse, og arbeidsgruppen startet med sitt første møte februar I tiden fra forslaget om en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard ble skissert i Stortingsmelding nr 22 frem til at arbeidet ble startet opp, ble det satt i gang flere store prosesser som gjorde det nødvendig å revidere mandatet. Ikke minst gjaldt det arbeidet med NOU (1999:21) Lov om miljøvern på Svalbard, som ble lagt fram juni 1999, og Stortingsmelding nr. 9 ( ) Svalbard som ble lagt fram november Arbeidsgruppens oppdrag ble på denne bakgrunn endret til å vurdere behovet for å lage en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard. Arbeidsgruppen har arbeidet etter følgende mandat: Arbeidsgruppen skal; Utarbeide en samlet oversikt over internasjonale og nasjonale mål og føringer for miljøforvaltningen på Svalbard og ved behov konkretisere disse i forhold til de ulike forvaltningsområdene. Utarbeide en oversikt over vedtatte/eksisterende og foreslåtte planer, lover og forskrifter av betydning for naturmiljøet på Svalbard. Når det gjelder lover og forskrifter skal tilsvarende oversikter i utredningen om ny miljøvernlov for Svalbard ( senere NOU: Svalbardmiljøloven) benyttes. Vurdere i hvilken grad eksisterende og foreslåtte planer, reguleringer og andre tiltak er dekkende og tilstrekkelige for å oppfylle de vedtatte miljømålsettingene for Svalbard. Herunder inngår å identifisere eventuelle mangler innenfor de enkelte forvaltningsområdene. Foreslå nye tiltak for å rette opp identifiserte mangler. Forslag om nye lover/forskrifter skal i hovedsak bare fremsettes dersom behovet er så stort, at man ikke kan avvente behandlingen av forslaget om ny miljøvernlov for Svalbard. Vurdere behovet for en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard. Presentere resultatene (oversikter og vurderinger) i form av en rapport som oversendes DN 1.2 Forholdet til andre utredninger/meldinger NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard, Stortingsmelding 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og Stortingsmelding 9 ( ) Svalbard, har gitt denne utredningen en mengde oppdatert informasjon som er lagt til grunn for arbeidet. Dette gjelder særlig; Miljømålsettinger Faktainformasjon om kultur og miljø Situasjonsbeskrivelse av kultur- og miljøtrusler Virkemiddelbeskrivelser til en viss grad. Lovutvalget har gått svært grundig inn i de juridiske problemstillingene, slik at det kun henvises til disse. Lovutvalgets vurderinger og konklusjoner er lagt til grunn i gruppens arbeid. 11

12 Arbeidsgruppen har valgt å legge særlig vekt på å sammenstille en oversikt over de ulike miljøplanene som utarbeidet for Svalbard samt å gi en oversikt over det organiserte miljøsamarbeidet som Sysselmannen har med ulike sektorer (offentlige og private). Slike oversikter fremgår ikke av oven nevnte utredninger/meldinger. 1.3 Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Elisabeth Jernqvist Prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning (DN) f.o.m Jan-P. Huberth Hansen Prosjektleder (DN) fram til Bjørn Fossli Johansen Norsk Polarinstitutt (NP) Lyder Marstrander Riksantikvaren (RA) Barbro Relling Statens forurensningstilsyn (SFT) Hein Bjerck Sysselmannen på Svalbard (SMS) t.o.m Stefan Norris (SMS) t.o.m Carl Erik Kilander (SMS) f.o.m Morten Ekker (DN) f.o.m Fredrik Juell- Theisen observatør Miljøverndepartementet (MD) Kari Helene Bachke Andresen Sekretær (DN) Arbeidsgruppen har hatt 6 møter og avsluttet sitt arbeid i september Gruppen har fordelt arbeidet ved å gi hovedansvaret for kulturminner til RA, forurensningsdelen til SFT og forvaltningsrettet forskning og miljøovervåkning til NP. De øvrige kapitlene har DN hatt ansvaret for. Sysselmannen på Svalbard har hatt et generelt ansvar for å supplere i forhold til planer og lokale forhold og tiltak. 12

13 2 Forutsetninger og miljømål 2.1 Svalbardtraktaten Norsk myndighetsutøvelse og forvaltning på Svalbard skjer med grunnlag i Svalbardtraktaten av Svalbardtraktaten omfatter alle øyer mellom 10 0 og 35 0 østlig lengde og 74 0 og 81 0 nordlig bredde, og gjelder for landterritoriet, indre farvann og sjøterritoriet på ca. 4 nautiske mil. Traktaten trådte i kraft 14. august Gjennom Svalbardloven av 17 juli 1925 er øygruppen inkorperert som en del av Kongeriket Norge. Svalbardtraktaten var pr. mai 1999 tiltrådt av 39 stater. I artikkel 1 anerkjenner traktatpartene under de vilkår som er fastsatt i traktaten, Norges fulle og uinnskrenkende suverenitet over Svalbard. Anerkjennelse av Norsk suverenitet innebærer at alle spørsmål kan løses ved at Norge gir sin lovgivning anvendelse og håndhever denne. På enkelte områder som er særskilt regulert i traktaten er imidlertid norsk lovgivningsmyndighet begrenset i den forstand at det kreves likebehandling av borgere fra de land som er tilsluttet traktaten. Praktiske og folkerettslige forhold har ført til at man i Svalbardloven har valgt ikke å la alle lover og forskrifter som vedtas for fastlandet automatisk også gjort gjeldene også for Svalbard. Etter Svalbardlovens 4 har Kongen en omfattende fullmakt til å gi alminnelige forskrifter på en rekke områder, og det er denne paragrafen som er hjemmelen for de miljøvernbestemmelser som senere er gitt for Svalbard. 2.2 Regjeringens målsetninger for forvaltningen av Svalbard Stortingsmelding 9 ( ) Svalbard og Stortingsmelding 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard med tilhørende innstillinger I Stortingsmelding 9 ( ) Svalbard heter det at regjeringen vil holde fast ved målene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard med tilhørende innstilling. Det gjelder følgende hovedmål: Svalbards særegne villmarksnatur skal bevares. I en oppfølging av dette fra Stortingsmelding 9 Svalbard står det (s.45) at økosystemene skal bevares intakte, og at de naturlige økologiske prosessene og det biologiske mangfoldet skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av menneskelig aktivitet. Representative og viktige kulturminner skal få ligge mest mulig uforstyrret, som en del av landskapet. Svalbards villmarkspregede områder skal likevel kunne brukes og oppleves. Svalbard skal fremstå som en av verdens best forvaltede villmarker Ved presisering av målsetningen ble følgende krav spesifisert i st.meld.. 22 (s.78): a) Opprettholdelse av miljøets tilnærmede uberørthet når det gjelder sammenhengende villmark, flora og fauna og kulturminner. b) Et uttømmende og strengt regelverk som setter klare rammer for all virksomhet på øygruppen. c) En velordnet registrering og overvåkning av sentrale miljøkomponenter. d) Aktive vernetiltak overfor en del prioriterte kulturminner e) Et effektivt håndhevelsesapparat for oppdagelse og straffeforfølgelse av ovetredelser. f) En forvaltningsrettet miljøforskning for å øke kunnskapen om sammenhengene i miljøet. 13

14 g) Et internasjonalt samarbeid for å beskytte trekkende arter og hindre langtransportert forurensning. h) Opprydding og oppretting av tidligere inngrep og ødeleggelse av miljøet med hensyn til forurensing, forsøpling og ressursødeleggelse. Miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser St.meld. nr 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand I St.meld. nr 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er det utformet strategisk mål og nasjonale resultatsmål knyttet til Resultatområde 8 underområde: miljøvernarbeidet i polarområdene (s. 121). Strategisk mål: De store, sammenhengende villmarksområdene på Svalbard og i Antarktis skal sammen med kulturminnene sikres mot vesentlige inngrep og påvirkninger. Svalbard skal framstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden, og bosetningene skal drives på en miljøforsvarlig måte for å sikre miljø og trivsel. Norge skal arbeide for at våre nære arktiske havområder bevares som noen av verdens reneste, og at ressursutnyttelse foregår innenfor rammer som sikrer at det biologiske mangfoldet opprettholdes på kort og lang sikt. Nasjonale resultatmål: 1. Utnyttelse av ressursene i våre nære arktiske havområder skal ikke føre til at arter eller bestander trues eller utryddes. 2. Bestander av arter som i dag regnes som truet eller på annen måte negativt påvirket av arealbruk, høsting og/eller forurensning skal bevares og om mulig gjenoppbygges. 3. Omfanget av sammenhengende villmarksområder på Svalbard skal søkes opprettholdt. Et representativt utvalg av Svalbards natur skal sikres mot vesentlige inngrep og påvirkning gjennom særskilte vernevedtak innen år Viktige marine naturverdier rundt Svalbard skal sikres. 4. Et representativt utvalg av kulturminner på Svalbard og Jan Mayen skal søkes bevart som et vitenskapelig kildemateriale og et opplevelsesgrunnlag for framtidige generasjoner. Tapet av kulturminner som følge av menneskelig virksomhet skal i gjennomsnitt ikke overstige 0,1% årlig. 5. Transport og ferdsel på Svalbard skal ikke medføre vesentlige eller varige skader på vegetasjonen eller forstyrrelse av dyrelivet. Mulighetene for naturopplevelse uforstyrret av motorisert ferdsel skal sikres også i områder som er lett tilgjengelig fra bosetningene. Nøkkeltall Som oppfølging av St.meld. nr 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand nedsatte MD en arbeidsgruppe som skulle utarbeide nøkkeltall til resultatområde 8, underområde Miljøvern i Polarområdene. Dette arbeidet er overlevert MD, og de aktuelle nøkkeltallene er tatt inn i forbindelse med opplistingen av miljømålene for det enkelte forvaltningsområdet. Nøkkeltallene skal på en representativ måte vise utviklingen i miljøtilstanden og viktige faktorer som påvirker miljøtilstanden innenfor hvert resultatområde. 14

15 3 Miljøovervåking og forsking Foto Jørn Thomassen/isbjørn binne med tre årsunger 15

16 3 Miljøovervåking og forsking I St. meld nr 22 ( ) og i St. meld nr 9 ( ) fremheves behovet for et godt kunnskapsgrunnlag som en betingelse for en miljømessig forsvarlig forvaltning. En systematisk overvåkning av miljøtilstanden er nødvendig for å kunne vurdere om de høye miljøkvalitetsmålene (jf kap 2.2) for Svalbard er oppnådd. Behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag blir forsterket når den nye svalbardmiljøloven trer i kraft. Kravet til dokumentasjon av miljøtilstand, utvikling og årsakssammenhenger, både for miljøforvaltningen selv og for de som skal drive virksomhet på Svalbard, vil øke. På grunn av liten lokal påvirkning og relativt enkle økosystemer er polarområdene også velegnet som referanseområder for forskning på globale miljøendringer. I den forbindelse understreker Regjeringen i St. meld. nr. 9 ( ) betydningen av at området rundt Ny-Ålesund, inkludert Brøggerhalvøya og Kongsfjordområdet, beskyttes som forskningsområde, og at det må sette rammene for annen virksomhet som kan skade eller være til hinder for forskningen i området. Svært lite av den overvåkingen som finnes på Svalbard i dag kan betegnes som systematisert langtidsovervåking. Det finnes etablerte langtidsserier på noen områder, for eksempel enkelte klimaparametre, luftforurensing i Ny-Ålesund og fiskebestander i Barentshavet. På andre områder, som overvåking av biologisk mangfold og effekter av forurensing, klimaendringer og ferdsel, er langtidsserier og sikker kunnskap om metoder og sammenhenger en mangelvare. Miljøforvaltningen er i ferd med å utarbeide et system for koordinering, evaluering og presentasjon av miljødata fra Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) basert på utvalgte indikatorer. Systemet er en del av den nasjonale miljøovervåkingen i Norge og det internasjonale samarbeidet om miljøovervåking, bl.a. gjennom AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Program) og CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna). Det skal være et langsiktig, operativt verktøy for forvaltningen og vil bl.a. gi data til nasjonale nøkkeltall og Rikets miljøtilstand. Dette arbeidet forventes avsluttet i år 2000, med sikte på at systemet skal være operativt f.o.m år Figur 1. Miljøovervåkingspyramiden, som viser en forenklet fremstilling av sammenhengen mellom MOSJ og de ulike nivåene av innsamling, aggregering og tolking av miljødata. Pågående forskningsprogrammer oppfyller bare delvis miljøforvaltningens kunnskapsbehov for Svalbard. Manglene er spesielt tydelige når det gjelder kunnskap knyttet til artenes leveområder og kunnskap om effekter av ferdsel på dyr og planter. 16

17 I utredningen Miljøforvaltningens samlede kunnskapsbehov for perioden som er under utarbeidelse, foretas det en gjennomgang og en prioritering av forvaltningens behov for miljøkunnskap/forskning også for Svalbard. Utredningen skal danne grunnlaget for miljøforvaltningens samlede prioriteringer når det gjelder forskning og skal bla brukes i forbindelse med innspill til faglige prioriteringer i forskningsrådet. Utredningen her henviser flere steder til de prioriteringer som er gjort i kunnskapsutredningen. 17

18 18

19 4 Miljøforvaltningen på Svalbard Foto Reidar Hindrum/ fugletelling i Hornsund Foto Reidar Hindrum/Lomfjorden 19

20 4 Miljøforvaltningen på Svalbard Organiseringen av miljøforvaltningen på Svalbard involverer flere departementer, direktorater og regionale instanser på Svalbard. Dette setter krav til koordinering mellom de ulike aktørene. Inntil 1995 var myndigheten etter de gjeldende miljøvernforskriftene for Svalbard lagt til Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og sysselmannen. Statens forurensningstilsyn (SFT) hadde tilsynsmyndighet etter produktkontrolloven, mens Direktoratet for naturforvaltning (DN)ikke var tillagt myndighet. Organiseringen innebar at Miljøverndepartementet hadde funksjoner som på fastlandet var tillagt direktoratene. For å bedre den faglige kompetansen og kapasiteten og samtidig øke den faglige kontinuiteten i miljøvernforvaltningen på Svalbard gikk Regjeringen i St. meld. nr 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard inn for å tillegge direktoratene mer ansvar. Dette ble fulgt opp i mai 1996, da Miljøverndepartementet overførte ansvar og oppgaver til DN og SFT. I tillegg til ytre etater under Miljøverndepartementet har ytre etater underlagt andre departementer også ansvar for visse spørsmål som har betydning for natur- og kulturmiljøet. Dette gjelder særlig Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet, Luftfartsverket og Bergmesteren for Svalbard. I dag omfatter de ytre etaters ansvar instruksjonsmyndighet ovenfor sysselmannen innenfor de respektive fagområdene, faglig veiledning, forskriftsarbeid, behandling av klager på vedtak fattet av sysselmannen og forberedelse av saker for departementet. Direktoratene er tillagt myndighet til å fatte vedtak i enkelte saker innen sine fagfelt. Etatenes roller i andre sammenhenger enn miljøforvaltningen for Svalbard omtales ikke. Regjeringen og departementene Regjeringen samordner forvaltningen av Svalbard gjennom det interdepartementale polarutvalg (Polarutvalget). Polarutvalgets sekretariat er lagt til Justisdepartementet. Følgende er medlemmer av Polarutvalget: Justisdepartementet Utenriksdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Finansdepartementet Samferdselsdepartementet Norsk Polarinstitutt Representanter for andre departementer møter når utvalget behandler en sak som hører under et departement som ikke er representert i utvalget. I tillegg har Justisdepartementet fattet vedtak om at en representant for Norges Forskningsråd kan være til stede på møtene i Polarutvalget. Hvert departement har ansvaret for at saksbehandlingen følger instruksen for saker angående polarområdene. Forøvrig koordineres forvaltningen av Svalbard på vanlig måte mellom departementene. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for miljøforvaltningen på Svalbard med Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn (SFT), Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren, Statens kartverk som ytre etater og Sysselmannen på Svalbard som regionalt apparat. 20

21 Flere andre departementer har på sine fagområder et administrativt ansvar for spørsmål som har betydning for miljøet på Svalbard. Det gjelder særlig Justisdepartementet som koordinerer forvaltningen av Svalbard og har ansvaret for politiet, Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet som har et ansvar i saker om forskning og utdanning, Nærings- og handelsdepartementet som forvalter statens ansvar som grunneier og eierinteressene i statlige selskaper, medregnet enkelte næringsdrivende selskaper, og Fiskeridepartementet som har ansvaret for forvaltningen av sjøpattedyrene og fiskeriene rundt Svalbard. Utenriksdepartementet har ansvaret for de utenrikspolitiske sidene vedrørende forvaltningen av Svalbard. De overordnede strategiske målene, nærmere konkretiserte resultatmål og forventede resultater står i St.prp nr 1 hvert år. Basert på dette og vurderinger i MD, videreformidles oppgaver og budsjettrammer til ytre etater og sysselmannen gjennom årlige tildelingsbrev fra MD. Arbeidsdelingen knyttet til miljøvernforvaltning på Svalbard er videre nedfelt i egne instrukser fra MD om arbeidsdeling mellom MDs ytre etater og regionalt apparat (sysselmannen) og delegering av myndighet, jf. brev fra MD av og Her er ansvaret for ulike oppgaver fordelt på MD, DN, SFT, SK, RA, NP og Sysselmannen. Oppfølgingen av tildelingsbrevene fra MD til sysselmannen følges opp i halvårsmøter mellom MD og sysselmannen, med deltagelse også fra miljødirektoratene og Justisdepartementet. Disse møtene og forberedelsene til disse brukes også for koordinering av miljøforvaltningens oppgaver knyttet til Svalbard. I tillegg holdes det kontaktmøter mellom NP og sysselmannen. Problemstillinger knyttet til Svalbard kan også tas opp på egne fagmøter og på halvårsmøtene mellom MD og miljødirektoratene. Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning har det overordnede ansvaret for all artsforvaltning på Svalbard, bl.a. vilt- og innlandsfiskeforvaltning, herunder forskriftsarbeid og behandling av klager på vedtak fattet av sysselmannen. Direktoratet for naturforvaltning har i tillegg myndighet til å utstede særskilte import- og eksporttillatelser for truede dyr og planter i henhold til konvensjonen om handel med truede dyr og planter (CITES). Direktoratet for naturforvaltning har også det overordnede ansvaret for verneområdeforvaltningen, herunder faglig godkjenning av forslag til eventuelle nye verneområder med forskrifter, forestå sentrale høringer, godkjenne forvaltningsplaner for eksisterende verneområder og behandling av klager på vedtak fattet av sysselmannen. Direktoratet har videre ansvaret for, ferdsel i miljøsammenheng, herunder forskriftsarbeid og behandling av klager på vedtak fattet av sysselmannen. oppfølgning av forvaltningsplanen for turisme og friluftsliv forberedelse av forskrifter og eventuelt andre miljøforvaltningsoppgaver knyttet til fritidshytter på Svalbard. Statens forurensningstilsyn SFTs ansvar og oppgaver er særlig knyttet til utslipp fra industriell virksomhet, avfallshåndteringen i bosettingene, opprydding etter tidligere miljøødeleggelser og beredskapen mot akutt forurensning. SFT veileder og bistår sysselmannen innen disse områdene. Normalt vil det være sysselmannen som fatter vedtak, og SFT er da ankeinstans. I saker av mer omfattende karakter, eksempelvis utslipp og forurensning fra større industrisaker, vil det være SFT som treffer vedtak. SFT har også ansvaret for produktkontrolloven med tilhørende forskrifter. 21

22 Riksantikvaren Riksantikvaren har ansvaret for myndighetsutøvelse vedrørende kulturminnevern. Riksantikvaren er videre rådgiver for de andre ytre etater i saker som angår kulturminneinteresser på Svalbard. Riksantikvaren bistår Sysselmannen i den daglige forvaltning, godkjenner kulturminneplaner og er klageinnstans for vedtak fattet av Sysselmannen i henhold til kulturminneforskriften. Vedtak om fredning eller dispensasjon fra kulturminneforskriften for alle typer inngrep inkludert arkeologiske utgravninger blir fattet av Riksantikvaren. Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt er en sentral faglig og strategisk rådgiver i miljøvernsaker på Svalbard. Instituttet har ansvar for økologisk og fysisk kartlegging, gjennomføring av miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning om biologiske og fysiske forhold. En viktig oppgave for instituttet er også å bistå myndighetsutøvende organer som feltoperatør og støtteapparat. Fiskeridirektoratet Forvaltning av fiskerier og sjøpattedyr rundt Svalbard ligger iunder Fiskeridepartementets ansvarsområde. Fiskeridirektoratet utarbeider forskrifter om tillatelse til fiske i Svalbards territorialfarvann og i fiskerivernsonen, med hjemmel i forskrift opprettet ved kgl res 28 april 1978 i medhold av Svalbardloven. Videre bistår direktoratet Fiskeridepartementet ved utarbeiding av forskrifter for forvaltning av sjøpattedyr innenfor territorialgrensen. Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet har kontrollansvar med at skip som seiler i Svalbardfarvann oppfyller krav som er fastsatt for å forebygge forurensning av det marine miljø i den utstrekning lov 9 juni 1903 nr om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed kap 11 gjelder på Svalbard. Det er ingen sjøfartsinspektør med myndighet på Svalbard, men sjøfartsinspektøren i Troms bistår sysselmannen i etterforskning av utslipp fra skip. Luftfartsverket Regelverket om ferdsel med luftfartøy som bygger på lov 11 juni 1993 nr 101 om luftfart (luftfartsloven) og Svalbardloven, forvaltes av Luftfartsverket, med unntak av bestemmelsene i naturvernforskriften og verneforskriftene. Bestemmelser som har betydning for miljøet, er særlig regler om flyving i korridorer, minstehøyder mv. Sysselmannen på Svalbard Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard og skal ivareta den norske stats interesser på øygruppen. En rekke statsoppgaver som på fastlandet er lagt til forskjellige myndigheter, er samlet hos sysselmannen. Han har samme myndighet som en fylkesmann, og er også politimester, herunder leder av den lokale redningstjeneste. Sysselmannen har ansvaret for det stedlige løpende miljøforvaltningsarbeidet (artsforvaltning, områdevern, ferdsel, forurensning, kulturminner og planarbeid) på Svalbard med myndighet etter de forskjellige miljøvernforskriftene, herunder behandling av enkeltsaker og saksforberedelse av saker som går videre til direktoratene eller Miljøverndepartementet. 22

23 Sysselmannen har det operative ansvaret for den statlige beredskapen for akutt forurensning på Svalbard, innenfor territorialfarvannet (4 nautiske mil fra grunnlinjene). Utenfor firemilsgrensen har SFT primæransvaret, men sysselmannen har aksjonsplikt inntil SFT overtar ledelsen for aksjonen. I St.meld. nr 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard gikk Regjeringen inn for å opprette en egen miljøvernavdeling hos sysselmannen, slik det er hos fylkesmennene på fastlandet. Sysselmannsbestillingen ble omorganisert 1.januar 1997, og har nå en særskilt miljøvernavdeling med syv faste stillinger - en miljøvernleder, tre naturvernkonsulenter og to kulturminnekonsulenter. I tillegg har SMS i påvente av nytt arkeologisk magasin i Longyearbyen en ubesatt stilling som teknisk konservator. Disse er ansatt i åremålstillinger. Innenfor rammen av de rettsregler som gjelder, styres miljøvernarbeidet gjennom tildelingsbrev, virksomhetsplaner og resultatrapportering. Om sommeren har sysselmannen feltinspektører som overvåker turisme og ferdsel og samtidig utfører enkelte naturregistreringer langs kysten nord og vest av Spitsbergen. Feltinspektørene opererer i feltlag bestående av en utmarkstekniker og en polititjenestemann. Sysselmannen prioriterer tverrfaglig samarbeid mellom miljøvern- og politiavdelingen, spesielt i hensikt å forebygge og etterforske miljøkriminalitet. Bergmesteren for Svalbard Bergmesteren for Svalbard forvalter de geologiske ressursene på øygruppen gjennom bergverksordningen for Svalbard fastsatt ved kgl res 7 august Bergmesteren tildeler områder (utmål), som gir enerett til utnytting av alle de mineralske råstoffene som ligger innenfor utmålets grenser. Ved undersøkelser av større omfang og igangsetting av olje- og bergverksdrift tildeler bergmesteren nødvendig grunn for virksomheten. Dette gjøres i nært samarbeid med sysselmannens miljøvernavdeling. Bergmesteren for Svalbard fører oppsyn med all pågående og forventet virksomhet når det gjelder utnytting av de geologiske ressursene. I den forbindelse rapporterer bergmesteren til sysselmannen om forhold som kan ha betydning for miljøet. Bergmesteren skal videre virke for at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. I dette arbeidet skal bergmesteren søke å fremme olje- og bergverksnæringen på øygruppen blant annet gjennom informasjon og markedsføring av Svalbard som et prospekteringsområde. Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD), Svalbardrådet og Longyearbyen Lokalstyre. En rekke oppgaver som ivaretas av kommunen på fastlandet er i Longyearbyen tillagt Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD), som er et heleiet statlig aksjeselskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Dette gjelder blant annet oppgaver som vei, vann, kloakk, avfallshåndtering og arealplanlegging, samt en del sosiale tjenester som og kulturelle oppgaver. Det folkevalgte organet Svalbardrådet har per i dag først og fremst rådgivende myndighet, men er tildelt begrenset forvaltningsmyndighet I Stortingsmelding 9 Svalbard er det foreslått at Longyearbyen Lokalstyre overtar som eier av statsaksjeselskapet Svalbard Samfunnsdrift AS. Videre heter det at de geografiske grensene for Longyearbyen Lokalstyres myndighet bør på grunn av utenrikspolitiske og miljømessige forhold begrenses til Longyearbyen arealplanområde. 23

24 24

25 5 Områdevern Foto Jan Petter Huberth Hansen/Fuglefjellet på Bjørnøya 25

26 5 Områdevern 5.1 Situasjonsbeskrivelse På Svalbard er ca km 2 eller 56 % av landarealet vernet med hjemmel i Svalbardloven. I tillegg er km 2 eller 72 % av Svalbards territorialfarvann vernet. Det er etablert 3 nasjonalparker, 2 store naturreservater, 15 mindre naturreservater for vern av hekkeområder for fugl, 1 naturreservat for vern av sjøfugl og liggeplass for hvalross (Moffen), 1 plantefredningsområde (Ossian Sars) og 2 områder med fredning av plantelivet. Dagens verneområder inkluderer havbunnen ut til 4 n.m. De første verneområdene (artsfredning uten biotopvern) ble opprettet i 1932, mens de store nasjonalparkene og naturreservatene ble opprettet i Bakgrunnen for opprettelsen av de store verneområdene var ønsket om å sikre upåvirket arktisk natur for fremtiden. Slike naturlige økosystemer ble i tillegg vurdert å ha stor verdi for forskning, undervisning og naturopplevelse. Lokalt har petroleumsleting i perioden umiddelbart før fredningen i 1973 ført til visse skader på vegetasjonsdekket som fortsatt er synlige. Turismen har også ført til slitasje på vegetasjon, kulturminner og verneverdige geologiske forekomster på enkelte av de mest besøkte lokalitetene, som hovedsakelig befinner seg i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Forsøpling av strendene er også en lett synlig påvirkning, som både skyldes fiskeflåten i omkringliggende farvann og søppel transportert med havstrømmer fra fjernere farvann. Rekefiske er tillatt i verneområdene på dyp under 100 meter, og representerer sammen med cruisetrafikken en risiko for lokal oljeforurensning ved grunnstøting og forlis. Verneområdene er også utsatt for ytre påvirkning gjennom langtransporterte forurensninger. Spesielt klororganiske miljøgifter som PCB oppkonsentreres effektivt gjennom den arktiske marine næringskjeden. Slike miljøgifter finnes i foruroligende høye nivåer i arter som isbjørn, polarrev og polarmåke også i verneområdene. Klimaendringer og langtransporterte forurensninger kan å påvirke naturmiljøet i verneområdene i betydelig grad. Slike endringer kan imidlertid ikke motvirkes gjennom lokale vernebestemmelser og forvaltning av verneområdene og tilgrensende områder. Verneområder på Svalbard Nasjonalparker Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark Forlandet nasjonalpark Sør-Spitsbergen Nasjonalpark Naturreservater Nordaust-Svalbard naturreservat Søraust- Svalbard naturreservat Moffen Naturreservat Fuglereservater Sørkapp fuglereservat Dunøyane fuglereservat Isøyane fuglereservat Olsholmen fuglereservat Kapp Linné fuglereservat Boheman fuglereservat Gåsøyane fuglereservat Plankholmane fuglereservat Forlandsøyane fuglereservat Hermansenøya fuglereservat Kongsfjorden fuglereservat Blomstramndshamna fuglereservat Guissezholmen fuglereservat Skorpa fuglereservat Moseøya fuglereservat Plantefredningsområde Ossian Sars plantfredningsområde Artsfredninger (planteliv) Område 1 Nord og øst for Dicksonsfjorden og Sassenfjorden Område 2 Mellom Colesdalen og Adventdalen Kulturminner Områdefredning Virgohavn 26

27 5.2 Nasjonale målsetninger for områdevernet på Svalbard Stortingsmelding nr. 22 ( ) Om Miljøvern på Svalbard Opprettholdelse av miljøets tilnærmede uberørthet når det gjelder sammenhengende villmark, flora og fauna og kulturminner. (s. 78) Satsinger og prioriteringer formulert i stortingsmeldingen: Regjeringen vil legge frem en verneplan for Svalbard som vektlegger vern av biologisk rike landområder, og som sammen med eksisterende verneområder omfatter et representativt tverrsnitt av Svalbards natur- og kulturmiljø. Regjeringen tar sikte på å vedta vern av Bjørnøya, inkludert territorialfarvannene, som naturreservat i løpet av Regjeringen vil identifisere marine områder rundt Svalbard med behov for forvaltningstiltak og sørge for å etablere marine verneområder og/eller forvaltningsregimer for å sikre disse. Arbeidet forutsettes utført i samarbeid mellom miljøvern- og fiskerimyndighetene. Regjeringen vil revidere vernebestemmelsene for de eksisterende nasjonalparkene og naturreservatene på Svalbard, slik at vernet blir styrket og mer egnet til å møte de utfordringene som ligger i den økende ferdselen i verneområdene. Stortingsmelding nr. 9 ( ) Svalbard En viktig forutsetning for at områdevernet skal bidra effektivt til bevaring av det biologiske mangfoldet og verneverdier knyttet til landskap, geologi og kulturminner, er at verneområdene omfatter et representativt tverrsnitt av naturmiljøet og kulturminnene på Svalbard. Det meste av den biologiske produksjonen og det biologiske mangfoldet er konsentrert på en relativt liten andel av Svalbards landområder. Et effektivt vern av disse landområdene er derfor av spesielt stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet på øygruppen. (s.53) Satsinger og prioriteringer formulert i stortingsmeldingen: Regjeringen vil legge frem en verneplan for Svalbard som vektlegger vern av biologisk rike landområder, og som sammen med eksisterende verneområder omfatter et representativt tverrsnitt av Svalbards natur- og kulturmiljø. Regjeringen vil revidere vernebestemmelsene for de eksisterende nasjonalparkene og naturreservatene på Svalbard, slik at vernet blir styrket og mer egnet til å møte de utfordringer som ligger i den økende ferdselen i verneområdene. Regjeringen tar sikte på å vedta vern av Bjørnøya, inkludert territorialfarvannene, som naturreservat. Miljøverndepartementet vil foreta en samlet gjennomgang og evaluering av marine verne- og forvaltningstiltak ved Svalbard og i tilgrensende havområder i samarbeid med fiskerimyndighetene. På grunnlag av en slik evaluering vil regjeringen foreta nødvendige verne- og forvaltningstiltak i de marine områdene omkring Svalbard.. Stortingsmelding nr. 8 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (Resultatmål 3) Omfanget av sammenhengende villmarksområder på Svalbard skal søkes opprettholdt. Et representativt utvalg av Svalbards natur skal sikres mot vesentlige inngrep og påvirkning gjennom særskilte vernevedtak innen år Viktige marine naturverdier rundt Svalbard skal sikres. (s.121) 27

28 Det er utarbeidet følgende nøkkeltall for områdevern: Registrering av arealer med tyngre naturinngrep og sporskader/slitasje på sentrale Spitsbergen Andel vernet areal innenfor de ulike biogeografiske soner på Svalbard. Marine områder rundt Svalbard underlagt vern og andre tiltak som beskytter naturverdier. NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard (Forslag til lovtekst) Overordnet prinsipp: Det skal være verneområder på Svalbard som a. Omfatter variasjonsbredden av naturtyper og landskapsformer, b. bidrar til å sikre områder med særskilte naturhistoriske eller kulturhistoriske verdier, c. beskytter økosystemene på land og i havet, d. bidrar til å opprettholde villmark og uberørt natur. ( 11 ) Fig. 2 Grenser for verneområder, plantefredningsområder, arealplanområder og territorialfarvann på Svalbard. 10º 15º 20º 25º 30º 35º KVITØYA Moffen naturreservat Nordvest Spitsbergen nasjonalpark NORDAUSTLANDET Nordaust-Svalbard naturreservat KONG KARLS LAND Ny-Ålesund Forlandet nasjonalpark SPITSBERGEN Ossian Pyramiden Sars Longyearbyen Barentsburg Sveagruva BARENTS- ØYA EDGEØYA Søraust-Svalbard naturreservat 4 Sør-Spitsbergen nasjonalpark 3 2 HOPEN 50 km 1 Nasjonalpark Naturreservat Område med planteartsfredning Teritorialgrense Fuglereservat (1-15) Planområde BJØRNØYA 28

29 5.3 Internasjonale forpliktelser i forhold til områdevernet på Svalbard Konvensjon om biologisk mangfold Konvensjonen er omtalt i artskapitlet (6.3) Konvensjon om bevaring av verdens kulturarv og naturarv (UNESCO) Konvensjonen om bevaring av verdens kultur- og naturarv er en global konvensjon fra 1972, inngått under UNESCO. Norge ratifiserte i Den erklærer i fortalen at ødeleggelse av ethvert eksemplar av verdens kultur- og naturarv innebærer en svekkelse av arven til alle nasjoner, og at deler av denne er så spesiell at den bør bevares som menneskehetens felles arv. I henhold til verdensarvkonvensjonen har Norge et generelt internasjonalt ansvar for å bevare den villmark Svalbard representerer. Konvensjonen understreker viktigheten av å opprettholde de villmarksområdene man har i dag. Sett i et biologisk perspektiv er Svalbard det rikeste høyarktiske området i verden. (NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard s. 101). Ramsar-konvensjonen Konvensjonen 2 februar 1971 om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdsted for vannfugler, trådte i kraft 1975 og har som formål å motvirke presset på verdens våtmarksområder og deres flora og fauna på grunn av disse områdenes verdi som økonomisk, vitenskapelig og rekreasjonsmessig ressurs. Partene til konvensjonen har forpliktet seg til å utpeke internasjonale viktige våtmarksområder til en liste som føres av konvensjonens sekretariat. Et område som er oppført på listen kan bare tas ut eller begrenses på grunn av presserende interesser, og staten bør da så langt som det er mulig kompensere tapet, spesielt ved å opprette nye naturreservater. Partene forplikter seg til å opprette våtmarksreservater, og samarbeide om utveksling av informasjon og trenet personell for å administrere våtmarkene. (NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard s. 101). På Svalbard er det pr. i dag etablert 5 verneområder med Ramsar-status. Bern-konvensjonen : Emerald network Bernkonvensjonens formål er å bevare ville planter og dyr og deres habitater. Norge ratifiserte avtalen i 1985, og konvensjonen trådte i kraft i Under rekommendasjon nr. 16 i konvensjonen (1989) legges føringene for å etablere et økologisk nettverk av områder, som forplikter signaturlandene til å etablere et Emerald Network. Opplegget er nær identisk og samkjørt med EU-landenes oppfølging av habitatdirektivet (Natura 2000). Arbeidet startet med pilotprosjekter i fem land i Norge ved Direktoratet for naturforvaltning vil begynne arbeidet med å identifisere Areas of Special Conservation Interest høsten Områdene skal oppfylle visse kriterier og det er helt klart at habitater på Svalbard blir meget sentrale. Andre miljøavtaler om områdevern og miljøsamarbeid under Arktisk Råd I samsvar med forpliktelsene i konvensjon om biologisk mangfold har Norge gjennom miljøsamarbeidet under Arktisk Råd sluttet seg til en handlingsplan for styrking av områdevernet i Arktis (Circumpolar Protected Areas Network (CPAN)- strategy and Action Plan, 1996). Ifølge denne handlingsplanen skal de arktiske landene identifisere de viktigste manglene i det nasjonale områdevernet, og på grunnlag av dette utpeke aktuelle nye verneområder. Det skal i denne forbindelse legges spesiell vekt på de naturtyper og økosystemer som er svakest representert i dagens verneområder, samt leveområder for truede arter og spesielt verneverdige bestander. Handlingsplanen legger spesielt vekt på vern av marine områder. Handlingsplanen oppfordrer videre de arktiske landene til å verne representative eksempler på alle naturgeografiske soner innenfor landenes arktiske områder, og å prioritere de naturgeografiske sonene som er svakest representert i dagens verneområder, eller som er under press for menneskelig virksomhet. En styrking av områdevernet på Svalbard vil være et sentralt element i Norges nasjonale oppfølging av denne handlingsplanen, og vil 29

30 bidra til å oppfylle de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom naturvernkonvensjoner som Ramsarkonvensjonen om vern av internasjonalt viktige våtmarker, Bonn-konvensjonen om vern av trekkende arter, Bern konvensjonen om vern av ville dyr og deres leveområder i Europa, og den internasjonale isbjørnavtalen om bevaring av isbjørn og deres leveområder. (NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard s. 101) 5.4 Sentrale lover, forskrifter og retningslinjer Med hjemmel i Svalbardloven 4 er følgende forskrifter for verneområder utarbeidet: Forskrifter og retningslinjer Vedtatt Forskrift om opprettelse av 2 plantefredningsområder 26 februar 1932 Forskrift om opprettelse av fuglereservater og større 1 juni 1973 naturvernområder på Svalbard. Forskrift om fredning for Moffen naturreservat på Svalbard. 3. juni 1983 Forskrift om ferdselsforbud på Kong Karls Land 1. juli 1985 Forskrift om fredning Ossian Sars plantefredningsområde på 17. februar 1984 Svalbard 5.5 Sysselmannens økonomiske, organisatoriske og personellmessige ressurser knyttet til områdevern Sysselmannen bruker årlig store ressurser på forvaltning av verneområdene, både i tidsbruk og saksbehandling og i logistikk og andre materielle ressurser. Men denne ressursbruken skilles ikke, i regnskapsmessig sammenheng, ut fra den øvrige virksomheten til Sysselmannen som bevilges over statsbudsjettet. Forvaltning av verneområdene, herunder; informasjon, overvåking, oppsyn og tilrettelegging er lagt inn i Sysselmannens generelle arbeidsoppgaver. Det er ingen spesielle ressurser eller stillinger knyttet til disse oppgavene. Det er heller ingen ytre tjeneste eller etat som tar seg av disse oppgavene, (jf. Statens Naturoppsyn på fastlandet) Informasjon Sysselmannen prioriterer bruk av informasjon som virkemiddel i forvaltningen av verneområdene på Svalbard. Hovedstrategien har tre hovedkomponenter: 1. Produksjon av målrettet informasjonsmateriell (hefter, plakater, artikler), 2. Informasjon til utvalgte målgrupper gjennom foredrag og presentasjoner (Svalbard Reiselivsråd, guide- og turlederopplæringen, forskere, politikere, studenter), 3. Presentasjoner for og utsending av informasjon til grupper eller individer som skal besøke verneområder Tilrettelegging Miljøvernmyndighetene har som grunnprinsipp at tilretteleggingen skal begrenses til et minimum. Det er utarbeidet en del brosjyremateriell som tilrettelegger for besøk ved kulturhistoriske plasser innenfor verneområdene, - ikke for å stimulere og øke trafikken, men for å styre den og gi informasjon som begrenser slitasjen på kulturminnene Oppsyn og kontroll Sysselmannen er ansvarlig for oppsynstjenesten på Svalbard. Det er ikke et eget oppsyns- eller kontrollapparat knyttet spesifikt til verneområdene. Sysselmannen styrker sin stab med tre feltlag á to personer hver sommer. Feltlagene har oppsyn og kontroll som en hovedfunksjon, og består av én med politifaglig bakgrunn og én med naturvitenskaplig bakgrunn. To av lagene er knyttet spesielt til Nordvest-Spitsbergen Nasjonalpark, der det er størst trafikk om sommeren. Det siste laget har sin primære plassering i Ny-Ålesund. 30