POLITIFORUM HER SLÅR POLITIET TIL MOT LOMMETYVENE. Les suksesshistorien om Oslo-politiets lommetyvgruppe LØSSALG KR 65,- NR 04

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 04 HER SLÅR POLITIET TIL MOT LOMMETYVENE Les suksesshistorien om Oslo-politiets lommetyvgruppe.

2

3 Fordi det går litt opp og ned Cresco Unique Du vet selv hvor fort det kan svinge fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: 2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil kroner i kreditt Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. H * K Reklamebyrå Bestill nå og les mer på Nom. kredittrente:10,65 %. Eff. rente: 19,3 % ,- o/12 mnd. totalt Cresco Unique et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf

4 4 LEDER POLITIFORUM «Politiets tilstedeværelse bygger opp under tilliten fra befolkningen som de er så avhengige av.» I pose og sekk Hver eneste dag i 2013 ble det i snitt registrert over 40 anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted i Oslo. Året før var tallet nærmere 50. Tyverier fra lommer, poser, sekker og vesker, har i høyeste grad blitt dagligdags i Norges hovedstad. I «toppåret» 2012 ble det begått langt over dobbelt så mange lommetyverier i hovedstaden som i Noe måtte gjøres. Resultatet ble Oslo-politiets gruppe for bekjempelse av grove tyverier fra person på offentlig sted - eller lommetyvgruppen. I denne utgaven av Politiforum kan du lese suksesshistorien om hvordan nitidig, målrettet og helhetlig arbeid har sendt lommetyvene på retrett, og gjort det langt tryggere for arbeidende og feststemte Oslo-beboere å ferdes i hovedstaden. I løpet av bare halvannet år i operativ drift, har gruppen pågrepet over 160 lommetyver og drevet fram en nedgang i lommetyveristatistikken i Oslo for første gang på mange år. Det er en prestasjon verdt å skryte av. Isolert sett synes kanskje ikke tyveriet av en Iphone eller en lommebok som en alvorlig, kriminell handling. Pengene får de fleste tilbake fra forsikringsselskapet. Det materielle tapet er begrenset. Noe helt annet er følelsen av å ha blitt overvåket, rundlurt og rundstjålet av fremmede personer på offentlig sted. Som Morten Drægni i lommetyvgruppen sier til Politiforum: «Ofrene er gjennomsnittlige mennesker som må være der de er. At de blir ofre for lommetyver, gjør noe med trygghetsfølelsen deres». Det er ikke akseptabelt at innbyggerne i hovedstaden skal føle seg utrygge når de er på vei hjem fra jobb, er på kjøpesenteret, eller er på byen. Ingen by skal være et fristed for tyverier. Nettopp derfor er det viktig for politiet å satse på bekjempelse av denne hverdagskriminaliteten. Det gjenoppretter trygghetsfølelsen å vite at det ikke bare er lommetyvene som kaster lange blikk på mobilen din, men faktisk politifolk som kaster lange blikk på lommetyvene. Politiets tilstedeværelse bygger slik opp under tilliten fra befolkningen som de er så avhengige av. Selv om lommetyverier aldri blir helt borte i store byer, ville det vært en fallitterklæring av politiet å ikke gjøre noe med den negative trenden som Oslo opplevde. Ære være Oslo politidistrikt for å virkelig satse på å bekjempe denne typen nær hverdagskriminalitet som rammer helt vanlige folk. Samtidig er det også en kjensgjerning av tyverier av lett omsettelige mobiltelefoner også er «big business». Lommetyvene er ikke bare en gruppe tilfeldige småkriminelle. Mange er profesjonelle til fingerspissene - bokstavelig talt. Lommetyver er ikke bare småkriminelle, men ofte også en del av større nettverk av organiserte kriminelle. For politiet er det dermed en vinn-vinn-situasjon å bekjempe denne kriminalitetsformen. Det oppleves håndfast for innbyggerne, som ser at politiet gjør en jobb for dem, samtidig som det bidrar til å strupe inntektsstrømmen til organisert kriminalitet. Her får politiet både i pose og sekk. Erik Inderhaug Konstituert redaktør VI LIKER Linda Hoels utspill om å lytte til og lære av politifolks praktiske erfaring. Det er tross alt de som jobber tett på som vet hvor skoen trykker - ikke kontorbyråkrater, politikere eller journalister. VI MISLIKER at politisk ledelse ikke tar inn over seg realitetene i årets politibudsjett og hva det gjør med politimestrenes handlingsrom. Å vise forståelse gir ikke flere politifolk på gata eller bedre politiarbeid.

5 5 INNHOLD NR UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM Facebook.com/Politiforum 105. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil STOPPER LOMMETYVENE Lommetyvgruppen i Oslo politidistrikt har pågrepet to lommetyver i snitt hver uke siden de startet opp i august Politiforum ble med dem ut for å finne ut hva som ligger bak suksessen. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no 6 22 MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no SVENSK-NORSK SAMARBEID Utreder politisamarbeid over landegrensen ARVTAKEREN Her er USA-politiets nye «superbil». LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 05, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen MYE Å SPARE PÅ VIDEO 20 norske domstoler bruker videokonferanse. LYTT TIL POLITIFOLKS ERFARING Politiet må bli bedre på erfaringsoverføring. ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: FASTE SIDER RESPONS 46 Sigve sier 47 Folkestad 48 Studentropet 49 Vi gratulerer 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU «Kan det tenkes at de krav som stilles til hvor en skal jobbe etter endt utdanning ikke er realistiske?» Geir Iversen om jobbsøkende politistudenter på side 42. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 INTERNASJONALT VIL SAMARBEIDE OV Norsk og svensk politi vurderer samlokalisering i Vaajmaregionen i Nord-Trøndelag. Utredningsarbeidet er nå igangsatt. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat Dette handler om å se på mulighetene for en felles utnyttelse av ressursene, forteller lensmann Jørn Ove Totland i Lierne kommune i Nord- Trøndelag. Totland er for tiden i permisjon fra stillingen som lensmann for å jobbe med samarbeidsprosjektet på heltid. Utredningen, forankret hos både Nord-Trøndelag politidistrikt og polismyndigheten i Jämtlands län i Sverige, skal pågå fram til 31. mai. Jeg tror det ligger et betydelig potensiale her i samarbeidet mellom norsk og svensk politi, og ikke minst med Tollvesenet, sier Totland, som står for utredningen sammen med politistasjonssjefen i Strømsund på den andre siden av grensen. FELLES PATRULJERING Vaajmaregionen er betegnelsen på et område som omfatter Lierne og Røyrvik kommune på norsk side av grensen, og deler av Strømsund og Krokoms kommune på svensk side. Området er på størrelse med Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, men med få innbyggere. Det gir utfordringer for politidekningen på begge sider av grensen, noe som er utgangspunktet for samarbeidsutredningen. Like over grensen ligger Gäddede, og derfra er det 14 mil til nærmeste svenske politistasjon. Både med tanke på responstid, service og tilstedeværelse, er det ikke noe særlig tilbud på svensk side av grensen. På norsk side har vi lensmannskontoret i Lierne, med meg som lensmann og en betjent som går i vaktturnus for driftsenhet nord i politidistriktet. Så responstiden blir lang også ut hit, på kveldstid og om nettene, forklarer Totland. I henhold til avtalen, skal Totland og hans svenske kollega blant annet utrede følgende: Muligheten for samlokalisering av svensk og norsk politi. Muligheten for felles patruljevirksomhet mellom norsk og svensk politi. Muligheten for felles beredskapsordning. Muligheten for styrket samarbeid med tollmyndighetene om bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet. Regionens sju grenseoverganger kombinert med lav politidekning, gjør det siste punktet spesialt aktuelt. Vi skal gjennomføre et møte med Tollvesenet for å se hva de tenker, og hvilke muligheter som ligger der, sier Totland. LOVENDRING KREVES På svensk side av grensen, har sikkerhetssjef Irene Tängmark i Strømsund kommune - hvor Gäddede ligger - allerede plukket ut lokaler til en mulig samlokalisert politistyrke. På brannstasjonen i tettstedet er det nemlig ledig plass. Dette er lokaler som nødetatene i dag leier, som også kan romme andre funksjoner. Det kan åpne for et spennende samarbeid. Samtidig handler utredningen hovedsakelig om politisamarbeid, understreker hun overfor Länstidningen Østersund. Sikkerhetssjefen sier til avisen at Gäddede, som på mange måter har sterkere bånd over grensen til Norge enn til andre steder i Sverige, er et naturlig utgangspunkt for et mulig politisamarbeid. Samtidig ønsker hun ikke å bygge opp forhåpningene for mye. Prosjektet er spennende, men samtidig er det mange hindringer i form av lover og forskrifter for grenseoverskridende samarbeid. Det undersøker vi nå, sier Tängmark. En del av mandatet for utredningen, er å kartlegge eventuelle lovmessige hindringer for samarbeidet, og se på muligheten for å fjerne disse. Totland sier til Politiforum at det i dag ikke er noe i veien for at svenske polititjenestemenn kan jobbe i Norge. I 2013 ble det gjort en lovendring i den norske politiloven, som en tilpasning til Schengen-regelverket. Tidligere kunne svenske polititjenestemenn får begrenset politimyndighet på enkeltoppdrag i Norge. Lovendringen går på tradisjonell patruljevirksomhet, og åpner for at svenske politifolk ikke bare kan arbeide på tvers av grensen når det skjer noe, men at de også kan være til stede og være synlige i Norge. Det er denne samtjenestegjøringen jeg ser for meg kunne vært en stor suksessfaktor i samarbeidet over grensen her, forklarer han. KAN HA OVERFØRINGSVERDI Problemet kommer dersom norske politi- Jeg tror det ligger et betydelig potensiale her i samarbeidet mellom norsk og svensk politi. tjenestemenn skal utføre tilsvarende arbeid i Sverige. Hos «søta bror» åpner ikke loven for dette per i dag. Derfor er jeg i kontakt med Politidirektoratet (POD) og min svenske kollega i kontakt med Rikspolisstyrelsen. Vi ønsker å løfte spørsmålet opp på agendaen så snart som mulig, slik at det ikke er dette som blir problemet, sier Totland. På svensk side er også denne problemstillingen løftet opp i forbindelse med et tilsvarende finsk-svensk samarbeidsprosjekt. Mitt inntrykk er at det er en vilje både hos politiet og politikerne i Sverige om å få til en endring i lovverket, så jeg tror ikke det er noen stor sak. I det videre arbeidet med utredningen, skal Totland og hans svenske kollega blant annet gjennomføre møter med operasjonssentralene på begge sider av grensen, for å se på planverk, avtaler og rutiner, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger der. Vi skal se på muligheten for prøveordninger, sier Totland om det videre arbeidet. Det er Regionprosjekt Vaajma som finansierer utredningen, og arbeidet konsentrerer seg derfor kun om samarbeid i dette området. Men det vi kommer fram til, vil forhåpentligvis også ha overføringsverdi til andre steder i grensetraktene mellom Norge og Sverige, hvor politiet har samarbeidsmuligheter.

7 7 ER LANDEGRENSEN SKAL SAMARBEIDE: Lensmann Jørn Ove Totland utreder samarbeidet fra norsk side. GRENSELØST: Vaajmaregionen går over to land og fire kommuner. Her skal norsk og svensk politi se på et samarbeid over grensa. Kart: Regionprosjekt Vaajma/

8 8 KORTNYTT FORTSATT JOBBGARANTI FRA HØYRE OG FRP Frps løfte om jobbgaranti til politistudentene skal følges opp, var meldingen fra regjeringspartiene i justiskomitéen. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat Det kom fra under ett av to møter Politiets Fellesforbunds (PF) studentforening gjennomførte med justiskomitéen i mars. Først møtte de komitéleder Hadia Tajik (Ap) og andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad (KrF), deretter Peter Christian Frølich, Anders B. Werp og Hårek Elvenes fra Høyre, sammen med Ulf Leirstein og Jan Arild Ellingsen fra Frp. Et viktig tema for studentene, var Frppolitiker Per Sandbergs løfte fra en politisk debatt på Politihøgskolen (PHS) 29. august i fjor, om en jobbgaranti til nyutdannede politistudenter. Tajik og Ropstad kunne som opposisjonspolitikere ikke love en slik garanti, men fra regjeringspartnerne Høyre og Frp var tonen klar: Svaret på jobbgarantien fra Sandberg, var at både Høyre og Frp var klare på at denne skulle følges opp. Målet er å få til ordningen hvor antallet som tas inn på PHS, beregnes inn i statsbudsjettet med tanke på å få jobb tre år senere, sier Thomas Tveit, nestleder i PF-studentene. Sammen med styremedlemmene Isabella Dahl og Sunniva Helen Kleppe, tok han med seg et dokument med innspill fra PÅ STORTINGET: Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap), politistudentene Sunniva Helen Kleppe, Thomas Tveit og Isabella Dahl, og justiskomiteens andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Bildet ble tatt etter det første av to møter PF-studentene hadde med justiskomitéen på Stortinget. politistudentene til politikerne. I tillegg til jobbsituasjonen, tok dokumentet opp to andre temaer som er viktige for dem: Tilstanden på de fire studiestedene Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern, og fordelingen mellom politifag og akademiske fag. Tajik og Ropstad virket oppriktig interessert i alle de tre punktene vi tok opp med dem. De snakket om at de ville få med seg hele justiskomiteen på besøk til alle de fire studiestedene til Politihøgskolen (PHS), slik at de med egne øyne kan se og vurdere fasilitetene, sier Tveit. Også Høyre og Frps representanter var lydhøre. Vi opplevde å bli møtt av to genuint interesserte regjeringspartier som ønsket å få en usminka og ærlig tilbakemelding fra oss studenter, noe vi selvfølgelig ga dem. De hadde også spørsmål til oss, blant annet om hvordan vi oppfattet våre medstudenters holdninger og ferdigheter. Dette med tanke på å kunne få det store «bildet» om dagens utdanning er bra nok eller bør endres. Begge partiene sa at de ville ta med seg våre innspill inn i det videre arbeidet med revidert statsbudsjett i mai, og ikke minst til det første helblå statsbudsjettet i 2015, sier Tveit videre. PF-studentene har ikke avtalt noe nytt møte med justiskomitéen, men de ble oppfordret til å fortsette å holde komitéen oppdatert på hva studentene er opptatt av. Endelig ny bukse Den nye T2-buksa er nå tilgjengelig i nettbutikken til Politiets fellestjenester. Buksa har blant annet fått borrelås på lommene og en ny gråblå farge. Politiforum har testet buksa - bla om til side 30 for å lese dommen!

9 9 FOTO: Karoline Kvernland/Politihøgskolen SAMARBEID MOT DIGITAL KRIM Politihøgskolen (PHS) og Høgskolen i Gjøvik har inngått et samarbeid for å styrke utdanning og forskning på cyberkriminalitet, melder PHS på sin hjemmeside. Samarbeidet inkluderer en felles mastergrad i informasjonssikkerhet, hvor målgruppen hovedsakelig er politiansatte. Etterforskning hvor datateknologi er involvert er i betydelig vekst. Dette gjelder både nye kriminalitetsformer og den tradisjonelle kriminaliteten som nå begås ved bruk av ny teknologi. Nesten alle forbrytelser etterlater seg digitale spor, i mobiltelefoner, eposter, GPS eller på Internett, sier PHS-rektor Håkon Skulstad om hvorfor dette studiet er nødvendig. POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Rune H., Oslo PD: 13. mars «Sola skinner, det er vår. Flere nypolerte kjøretøy med litt mindre polerte førere er ute på tur med de konsekvensene det kan få.» 26. mars «PF har ikke fasit på politiets utfordringer, men mange gode spørsmål rundt hvor alle politiets økte midler blir av.» Morten Drægni, Oslo PD: 1. april «Er dette dagen man kan arrestere hvem man vil så lenge man sier "Aprilsnarr!" rett før celledøra går igjen?» Lommetyverigruppen, Oslo PD: 20. mars «Vi har pågrepet tre lommetyver i kveld. Alle kjørt arresten.» NARKOTEST FOR SVENSKE STUDENTER Søkerne til den svenske Politiskolen må fra nå av gjennom narkotester som en del av opptaksprosessen, melder Polistidningen. Endringen innføres i forbindelse med at det nå er et rekrutteringsbyrå som tar over størstedelen av prosessen rundt opptaket til skolen. Dersom narkotesten viser spor av narkotika, blir kandidaten uten unntak avvist - uavhengig av øvrige testresultater og vurderinger, skriver Polistidningen. DRONEUTREDNING SNART KLAR Endringsprogrammet i Politidirektoratet (POD) utreder i disse dager politiets potensielle bruk av droner, melder nyhetsbrevet til Norsk Politi. Utredningsprosjektet skal se nærmere på både de teknologiske mulighetene som ligger i bruken av ubemannede luftfartøy, og hvilke juridiske begrensninger politiet må ta høyde for. Utredningen skal være ferdig i løpet av våren På Politiforum.no kan du lese om Follo politidistrikts eget droneprosjekt. FRA POLITIFORUM.NO Anders Strømsæther, Østfold PD: 24. mars «Helgevaktene ble avsluttet med praktfull morgenstemning i Fredrikstad-marka. Duggfrisk sol, fuglesang og vakker natur. En herlig årstid...! Per Olaf Torkildsen, Politihøgskolen: 19. mars «Politihøgskolen videreutvikler de øvingsfasilitetene vi har per i dag -Uviss skjebne for nedlagte Rustan leir Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD: 22. mars «Dagens BT har mange artikler om Hordaland politidistrikt. Både ris og ros om våre prioriteringer. Inspirerer til videre forbedringsarbeid» Mrkhoel, Oslo PD: 13. mars «Årene går, ingenting skjer. Fortsatt klarer ikke pm i Oslo å ta stilling til om politibåt og mc skal få fremskutt lagring av våpen.» 20. mars «Jeg er rystet over hvor mye dårlig sikring av barn det er blant Oslos bilister.» GJØR SOM OVER 5600 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ MÅNEDENS SPØRSMÅL Er politiet tjent med et eget investeringsbudsjett? Nei, politiet får ikke større budsjett av den grunn 14 % Nei, problemet er at rammen er for liten 11 % Ja, det vil i større grad ansvarliggjøre politikerne 74 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Blir det bedre politiarbeid av å måle politiets responstid?

10 10 TYVERI

11 11 Lommetyvgruppen i Oslo politidistrikt jobber natt og dag for å ta hovedstadens mange lommetyver. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Thomas Haugersveen og politiet

12 12 TYVERI NATTEVAKT: Politibetjenten holder et årvåkent øye i Oslo-natten. AVVENTENDE: Mye av arbeidet til lommetyvgruppen består Jeg har skannet 11-trikken. Ingen der. «Ok. Skal vi dra til sentrum? Folk der?» «Vi tar trikk i 20 minutter til. Vi tar neste trikk, nummer 13, den er her om fire minutter.» «Ok.» På Grünerløkka i Oslo er trikkeholdeplassen full av feststemte mennesker. Trikken er allerede stappfull når den stopper, men folkemengden lar seg ikke affisere av det. Snart står de som sild i tønne inne på 11-trikken i retning Oslo sentrum. Men ikke alle blir med. På holdeplassen står en ung, festkledd mann. Han venter i noen minutter, før han rolig går på neste trikk. 13-trikken er nesten like fullstappet av støyende, fulle folk. Klokka nærmer seg midnatt, det er lørdag kveld, og de feststemte menneskene er på vei mot utelivet i sentrum. Rusen og humøret er stigende. Oppmerksomheten om omgivelsene rundt, er på vikende front. Det er et eldorado for langfingrede lommetyver. Den unge mannen glir stille inn i omgivelsene. Han får et øyeblikks blikkontakt med en kvinne et stykke lenger inn på trikken. Ingen merker at han observerer. Ingen merker at han og kvinnen forlater trikken to stopp senere. FERSK GJERNING Dette kunne vært historien om hvordan mannen og kvinnen rundstjal en intetanende, beruset passasjer. Det skjer mange tusen ganger hvert år i Oslo, og svært ofte i forbindelse med trengsel på kollektivtransport. Mannen og kvinnen på 13-trikken har riktignok folks lommebøker, mobiler og åpne vesker i tankene denne lørdagskvelden. De observerer, men ikke med onde hensikter. I stedet er de ute for å se etter tyvene, for å forsøke å ta dem på fersk gjerning. Under de sivile klærne har mannen og kvinnen skjult håndjern og politi-id. De er på jobb for en trygg hovedstad, og som alle de 21 ansatte i Oslo-politiets lommetyvgruppe, er de ute for å holde folks eiendeler trygge. Da må de tett på. Kombinasjonen naive nordmenn, store verdier og lav risiko, gjorde Oslo til en av de verste byene i Nord-Europa når det kom til lommetyver. Politioverbetjent Roar Kvassheim, leder for lommetyvgruppen Veldig ofte er vi avhengig av å ta lommetyvene på fersken, sier politibetjent Morten Drægni i lommetyvgruppen. Gjerningspersonene trekker mot steder med mange folk, som kollektivknutepunkter og utesteder. Det meste skjer på steder uten videoovervåkning. Hvis vi ikke er der når det skjer, har vi derfor ingenting å gå etter. For å ta dem på fersken må vi gjerne stå centimeter unna for å se det som skjer. Vi må være tett på, men ikke så tett at de blir mistenksomme, fortsetter han. Ingen mister hverken lommebok eller mobiltelefon på 13-trikken denne lørdagskvelden. For lommetyvgruppen er første del av nattevakten hendelsesløs. Det er en konsekvens av gruppens arbeid siden oppstarten 1. august For så glissent for lommetyver har det ikke alltid vært. Dette er en suksesshistorie om verdien av målrettet og systematisk politiinnsats. NESTEN RISIKOFRITT Lommetyvgruppen ble opprettet med et vedtak fra Oslo politidistrikt 14. november Gruppen skulle ha ansvar for bekjempelse av grove tyverier fra personer på offentlig sted i hovedstaden. Bakteppet var et økende problem med lommetyver i Norges største by. Antallet anmeldte lommetyverier hadde i mange år vært relativt stabilt, men fra 2010 til 2012 økte det med 74 prosent. I 2012, året da lommetyvgruppen var oppe og gikk, ble det anmeldt hele lommetyverier i

13 13 av venting og observasjon. FOLK FLEST: Lommetyvgruppens medlemmer glir ubemerket inn i folkemengder. BLINDPASSASJER: Ingen legger merke til politibetjenten fra lommetyvgruppen, som diskret ser etter uvanlig adferd.

14 14 TYVERI FOTSOLDATER: Store deler av lommetyvgruppens arbeid foregår til fots. Ofte går politibetjentene opptil en mil på hver vakt. En av politibetjentene opplyser til Politiforum Oslo. Tilsvarende tall var helt nede på 7983 så sent som i Politioverbetjent Roar Kvassheim, som er leder for lommetyvgruppen, sier at det var «nesten risikofritt» å være lommetyv i Oslo da gruppen startet opp i august Den gangen var det bare de talentløse eller de skikkelig uheldige som ble tatt. Kombinasjonen naive nordmenn, store verdier og lav risiko, gjorde Oslo til en av de verste byene i Nord-Europa når det kom til lommetyver. Men den trenden har vi klart å snu. Resultatet fra 2013, lommetyvgruppens første hele år i aktivitet, viser en nedgang på 3294 anmeldelser siden tilsvarende 18,4 prosent. Nedgangen var kjærkommen etter en sju år lang, oppadgående trend, og 2014-tallene er tilsvarende lystig lesing: En nedgang på 31 prosent i første kvartal, sammenlignet med samme periode i og en halvering fra de tre første månedene i toppåret Det er veldig moro å se at vi har en effekt, sier Kvassheim. Siden oppstarten har gruppen, i skrivende stund, pågrepet 164 personer for grovt tyveri fra person på offentlig sted. I begynnelsen var det som å fiske i et oppdrettsanlegg. Men når politiet ble mer tilstedeværende og proffere, ble lommetyvene også mer aktsomme. For å ta dem på fersken må vi gjerne stå centimeter unna for å se det som skjer. Vi må være tett på, men ikke så tett at de blir mistenksomme. Morten Drægni, politibetjent og analytiker De begynner også å følge med. De ser etter mye av det samme vi ser etter, for å avsløre politifolk. Det er en slags katt og mus-lek, sier Kvassheim. STJELER I HELGENE «Marianne, ser du han som går Øvre Slottsgate, ned mot Grensen? Brun skinnjakke med stor krage. Jeans og joggesko.» «Ja, han som krysser Akersgata? I retning

15 15 at han fikk betennelse i hælen i fjor - nå bruker han spesialsåler. Nationaltheatret? Følger vi på?» «Ja.» Klokken har passert midnatt. Katt og mus-leken har forflyttet seg til utelivsgatene i Oslo sentrum. Spanerne fra lommetyvgruppen glir rett inn blant folk flest. Holder utkikk. Ser etter kjenninger og mistenkelig oppførsel. Det er en krevende arbeidsform som lommetyvgruppen har blitt stadig bedre på. Vi kjenner igjen hva som er normal opptreden, og ser etter det som ikke passer inn, ser etter modus. Vi bruker blikket. Forsøker å finne ut hva folk ser på. Dette er proffe folk, og det kan være subtile ting vi ser etter. Det krever trening, men etter hvert knekker vi koden, forklarer Kvassheim. Nær én av tre anmeldte lommetyverier skjer nettopp natt til lørdag eller natt til søndag. Berusede mennesker er lette ofre for klåfingrede kjeltringer. Det gjør at fornærmede ofte ikke vet hvor, når eller hvordan tyveriet har skjedd. Derfor må vi være i forkant, og plukke ut gjerningspersonene før tyveriet skjer, fortsetter Kvassheim. I Oslos gater har den potensielle gjerningsmannen stilt seg opp i kø for å komme inn på et utested. Lommetyvgruppen følger med. «Der står han i køen. Han er veldig opptatt av mobiltelefonene til de jentene. Gjør alt han kan for å holde seg bak dem.» «Vi holder ham under oppsikt.» TVINGER TYVENE BORT Da lommetyvgruppen startet opp, fantes det ingen slik helhetlig, koordinert innsats mot denne kriminalitetsformen i Oslo politidistrikt. Arbeidet var preget av et enkeltsaksperspektiv, uten tanke på å bygge sakskomplekser, hente inn informasjon og analysere lommetyverier i et større bilde. Vi hadde ingen ensartet tilnærming til hvordan vi skulle håndtere lommetyver. Det var ingen som drev målrettet informasjonsinnhenting, sier Kvassheim. En viktig arbeidsmetode for lommetyvgruppen var derfor kartlegging av hvor og når lommetyveriene skjedde. Vi følger med på alt som kommer inn av anmeldelser, for å forsøke å finne ut hvordan disse personene jobber. Vi har også et godt samarbeid med folk på andre avdelinger i politidistriktet, som sender oss aktuelle saker. Da oppdager vi gjerne når det er nye metoder i emning. Å systematisere informasjonen som kommer inn, er en nøkkelrolle. Denne kartleggingen, og medfølgende analyser, bruker gruppen for å finne ut hvor, når og hvordan de skal jobbe. Det betyr at vi jobber mye på kveldene og i helgene, ute blant folk. Vi jobber kunn-

16 16 TYVERI SLIK JOBBER TYVENE Distraherer offeret Tyvene distraherer offeret, mens de stjeler mobil eller lommebok. Ofte brukes et ark, herav navnet ARK-modus. Metoden er enkel, men personene er veldig flinke. Ofte ser de søte og uskyldige ut. Tar mobilen Stjeler bankkortet Tar ut pengene Blir tatt av politiet Snapper PIN-koden Flere jobber ofte i team. De observerer at offeret bruker bankkortet, og snapper opp PIN-koden. Etterpå stjeler de bankkortet, for eksempel ved å skape trengsel, og tømmer så kontoen. Forvirrer i folkemengder Gjerningspersonene peker seg ut et offer, og skaper trengsel og hindrer innsikt på for eksempel buss/trikk. En person napper mobil eller lommebok, og sender videre til en annen. Så går de av på neste stopp - hvis ikke lommetyvgruppen tar dem først.

17 17 Napper og løper En person avleder offeret, mens en annen napper lommebok eller mobiltelefon, og løper av sted. Politiet er avhengige av å ta disse på gjenkjennelse. Veldig vanlig i USA. Stjeler på utesteder Ofrene er ofte beruset, det kan være trangt og mørkt, og lokalene er sjelden overvåket. Det gjør det lett for lommetyvene å forsyne seg fra jakker og vesker, med liten risiko. Se flere bilder og video på Politiforum.no Lurer forsvarsløse Lommetyvene er flinke til å plukke ut lette ofre, som eldre mennesker. De lurer offeret til å for eksempel ta ut penger i minibanken, for så å ta pengene selv. Ofte skjønner ikke ofrene at det blir lurt.

18 18 TYVERI skapsbasert og er på jobb når det trengs, når ting skjer. Det er også da vi får resultater, understreker Drægni, som jobber som analytiker i gruppen. Etter at gruppen kom i gang, og gjorde de mest populære åstedene utrygge for lommetyvene, merket de at gjerningspersonene tilpasset seg. Lommetyvene er tvunget til dårligere jaktmarker, sier Kvassheim. Men det gir nye utfordringer. Da må vi være på hugget for å få inn ny informasjon om hvor de befinner seg, fortsetter han. Er dette en kamp som kan vinnes? Lommetyver er noe man bare må leve med i store byer. Det er ikke noe man blir kvitt, men vårt mål er å senke antallet lommetyverier kraftig i forhold til dagens nivå. Og når vi ser nedgangen i antallet lommetyverier, så viser det at vårt arbeid hjelper. Det er vår motivasjon. INTERNASJONALT ORGANISERT Analysene som lommetyvgruppen har gjort, viser at en stor del av de som blir domfelt for lommetyverier, er utenlandske statsborgere. De fleste oppholder seg i Norge i kortere perioder - noen ganger i mindre enn 24 timer - før de reiser ut igjen. I sakene hvor utenlandske statsborgere er involvert, begjæres siktede derfor alltid varetektsfengslet på grunn av unndragelsesfaren. En viktig effekt vi etterstreber, er nærhet mellom den kriminelle handlingen og straffereaksjonen. Vi vil at de som blir tatt og satt i varetekt, skal gå rett over på soning. Når vi tar en lommetyv, er det fullt trykk fra alle i gruppen, med hurtig etterforskning av saken mens vedkommende er i varetekt. Juristen i gruppen begynner forberedelsene med en gang, sier Kvassheim. Det svir for de som blir dømt til ett-to år i fengsel, understreker politioverbetjenten. Tidligere har mange av dem sluppet med et forelegg. De får sjokk når de opplever at vi reagerer raskere og med strengere straffer. Samtidig kjører vi et parallelt løp i forvaltningssporet for å få på plass et utvisningsvedtak. Totalt har dette resultert i at 85 personer De får sjokk når de opplever at vi reagerer raskere og med strengere straffer. Samtidig kjører vi et parallelt løp i forvaltningssporet for å få på plass et utvisningsvedtak. har blitt utvist fra landet. Politiet kjenner bare til at én av disse har returnert til Norge. Samtidig er det også en kjensgjerning at en rekke av lommetyvene som herjer i Oslos gater, også er straffet i flere europeiske land tidligere. Vi ser at det er mange av de samme folkene som dukker opp forskjellige steder. De hopper fra land til land, og da er det viktig å samarbeide og dele informasjon med andre lands politi. Her jobber vi opp i mot et stort nettverk, forklarer analytiker Drægni, og fortsetter: Dette er et internasjonalt problem, hvor tyvegodset blir ført ut av landet og videresolgt. Det er veldig mye penger i dette. Vi visste at dette var organisert, men miljøet er langt mer organisert enn vi trodde. Graden av organisering er større. Lommetyvgruppen har også pågrepet flere helere, og beslaglagt store mengder tyvgods. Helerileddet jobber vi også opp imot. Vi må ramme et fungerende annenhåndsmarked. Dette er «big business», understreker Kvassheim. Mer informasjon enn dette, ønsker ikke lommetyvgruppen å gå ut med om hvordan de mener lommetyvene er organisert. Til det er informasjonen for sensitiv. FERSK GJERNING: Politibetjentene fra lommetyvgruppen FÅR EIERFORHOLD Det lommetyvgruppen gjerne vil gå ut med - og gjerne går ut med - er fortellingen du nettopp har lest, om pionerprosjektet som ble en suksesshistorie. Oppklaringsprosenten stiger og det er i dag rett og slett ikke lenger like lukrativt å være lommetyv i Oslo som bare for noen få år siden. Suksesshistorien blir fortalt også utenfor Norges grenser. I oppstartsfasen møtte jeg blant annet politiet i Berlin og København, for å hente inspirasjon. Et morsomt poeng etter at vi har vært operative i så kort tid, er at det nå er politiet i Danmark som spør oss om hvordan vi klarer å oppnå så gode resultater. Nå har den danske justisministeren bestemt seg for å igangsette et lignende prosjekt i København. Det er moro! sier Kvassheim. Kvassheim og Drægni forteller om et arbeidsmiljø og en gruppe politifolk som brenner for det de jobber med. Vi får et veldig eieforhold til dette, og vil ha bedre statistikk. Jeg gleder med hver måned til å se om tallene går nedover. Du identifiserer deg veldig med jobben du gjør, sier Drægni. Lommetyvgruppens 21 ansatte disponerer også kun én politibil - ikke fordi de ikke trenger biler, men fordi gruppens natur gjør at de er nødt til å tilbringe størstedelen av tjenesten til fots. Vi er veldig mye ute blant folk i problemområdene, og tar mye trikk, buss og t-bane. Det gjør at vår tilstedeværelse også er en stor ressurs ellers. Vi har tatt to voldtektsmenn og må ofte ordne opp i slagsmål i helgene. Ranere har vi også tatt, i tillegg til noen som har brutt utlendingsloven, forteller Drægni. Men først og fremst er det lommetyvene de skal ta. Motivasjonen er det ingenting i veien med. Dette er kriminalitet som rammer vanlige folk. Ofrene er gjennomsnittlige mennesker som må være der de er. At de blir ofre for lommetyver, gjør noe med trygghetsfølelsen deres. Når vi ser videoer av lommetyver som plukker seg ut lette og sårbare ofre, så er det klart vi blir forbannet og har lyst til å ta disse folka, sier Drægni. Gruppen bruker media aktivt for å skape bevissthet rundt problemet, og for å informere om resultatene sine. De er også aktive i dialogen på Twitter. Vi har fått masse feedback fra publikum om at vi gjør en forskjell. Det motiverer.

19 19 finner en stjålet Iphone på de to mennene. Snart er de bak lås og slå, mens gruppens jurist jobber for å få på plass et utvisningsvedtak. TRE TYVERIFORSØK Det har blitt onsdag ettermiddag. I rushtiden i Oslo sentrum er lommetyvgruppen igjen ute blant folk. På kollektivknutepunktet Jernbanetorget passerer titusenvis av mennesker hver time. De sivilkledde politifolkene holder oppsikt. «Han med lua og han med boblejakka var veldig opptatt av veska til en dame. Vi følger på.» «Ok.» «De går inn på Oslo city. Vi blir med.» De to mistenkelige personene tar rulletrappen ned i underetasjen på Oslo city, og går en runde inne på kjøpesenteret. På veien kaster de lange blikk mot kameraet til Politiforums fotograf. Så tar de rulletrappen opp igjen, går inn på Hennes & Mauritz. «Det ser ut som om de bare ser på klær. Ingen modus. Jeg tenker vi slipper dem.» «Ok. Vi går inn på Oslo S for å se om vi ser noe.» «Ok.» På Jernbanetorget, ti minutter senere, dukker mennene opp igjen. De følger intenst med på en dame med ryggsekk på vei inn i en overfylt buss. En av mennene kommer seg på. Den andre får ikke plass. De ringer hverandre. Møtes igjen på neste busstopp. Der står også politifolkene fra lommetyvgruppen og observerer ubemerket. Så kommer en ny buss. «Går de på? De går på. Følg på. Kom igjen.» I løpet av den tre stopp lange bussturen, observerer lommetyvgruppen at mennene forsøker å nappe mobilen fra tre forskjellige personer. Ingen av tyveriforsøkene lykkes. Men politifolkene har sett nok. De følger etter de to mennene til en boligblokk like ved busstoppet. Blir med dem inn. Og konfronterer dem. Under ransakelsen finner de en Iphone uten SIM-kort. Den ene politibetjenten sjekker mobilen. Stiller spørsmål til de to mennene. «Where did you buy this phone? Is this your Snapchat? Who is this girl?» Stillhet. «Is she your friend? Who is Astrid?» Mennene svarer unnvikende. «When did you come to Norway?» «Today.» Avhøret stokker seg. Men lommetyvgruppen har skjellig grunn til mistanke, arresterer mennene, og ringer etter en patruljebil. Samtidig kjører de en sjekk på mobilens unike IMEI-nummer. Mistanken viser seg å være riktig. Mobilen er stjålet. Mennene de har pågrepet, er lommetyver. Nummer 163 og 164 i rekken. GRAFIKK SPESIAL Fakta om LOMMETYVERI i Oslo - bla om

20 20 TYVERI ÅSTEDENE LOMMETYVERIER I OSLO 2013, LØR-SØN Majorstuen Grünerløkka Carl Berners plass HVOR SKJER LOMMETYVERIENE? (2013) Sentrum politikrets: Grønland politikrets: Øvrige kretser: 43,5 % (6373 anm) 37,6 % (5509 anm) 18,9 % (2774 anm) Vika Aker brygge Stortinget Rådhuset Domkirken Jernbanetorget var åsted for flest anmeldelser, 1380 i Det var en nedgang på 31,5 prosent fra totalt 2014 anmeldelser året før. Svært mange tyverier Mange tyverier Noen tyverier Sporadiske tyverier FAKTA OM LOMM ANMELDELSENE Grovt tyveri fra person fra offentlig sted, Anmeldelser: BYENE: Antall anmeldelser 2013: NYPD har hatt egne lommetyvgrupper i flere tiår, og har et forsprang på Oslo * * Lommetyvgruppens estimat for 2014, basert på tall fra første kvartal (2363 anmeldelser) og sesongvariasjoner Oslo: Göteborg: 6145 Stockholm: København: Berlin: New York: Anmeldelser per 100 innbyggere 2013: Oslo: 2,3 Göteborg: 1,2 Stockholm: 1,8 København: 4,9 Berlin: 0,6 New York: 0,5