Vedtakssaker. 62/15 15/ Incentiver for forskning og publisering /15 15/ Studieprogram for studieåret 2016/17 17

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: kl. 14:00 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side 56/15 57/15 58/15 59/15 60/15 61/15 14/ / / / / / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra 4. november Alliansemodell - muligheter og alternativer 3 Fremdriftsplan for videre strategiprosess 6 Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2014/15 7 Rapport fra Læringsmiljøutvalget 11 62/15 15/ Incentiver for forskning og publisering 13 63/15 15/ Studieprogram for studieåret 2016/ /15 15/ BUDSJETT /15 15/ RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTHANDTERING VED HIMOLDE 31 66/15 15/ Trakassering ved Høgskolen i Molde - retningslinjer 32 1

2 67/15 14/ Eventuelt 33 Orienteringssaker 6/15 15/ Orientering om virksomheten 15/ /15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes. 57/15 Godkjenning av protokoll fra 4. november 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Protokoll fra møtet i Høgskolestyret den 4. november 2015 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra

3 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: kl. 10:00 14:30 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Tilstede: Hallgeir Gammelsæter, Solfrid Vatne, Elin Mordal, Anette Kristin Myrstad, Harald Martin Hjelle, Terje Dyrseth, Berit Matilde Brendskag Lied, Arne Jakobsen, Berit Rokne, Mikkel Eine Furuset, Lisa Bratberg Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Gerd Marit Langøy SAKSKART Side Vedtakssaker 47/15 48/15 49/15 14/ / / Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra møtet Tertialrapport 2. tertial /15 15/ Beskrivelse av ansvar og myndighet for rektor og høyskoledirektør 3 51/15 14/ Mål for eierinteresser 3 1

4 52/15 15/ /15 15/ Forslaget til statsbudsjett og HiMoldes mål for avsetningsnivå for 2016 Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2016/ /15 15/ Forslag om nytt virksomhetsmål 5 55/15 14/ Eventuelt 6 Orienteringssaker 5/15 15/ Orientering om virksomheten 15/5 6 Molde, /15 Godkjenning av innkalling og saksliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Vedtak Innkalling og saksliste ble godkjent 48/15 Godkjenning av protokoll fra møtet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Vedtak Protokollen fra møtet i høgskolestyret ble godkjent. 2

5 49/15 Tertialrapport 2. tertial 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Vedtak Styret tok orienteringen om tertialrapport for 2. tertial 2015 til etterretning. 50/15 Beskrivelse av ansvar og myndighet for rektor og høyskoledirektør Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Vedtak Beskrivelsen godkjennes. 51/15 Mål for eierinteresser Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: De foreslåtte resultatmål fastsettes som HiM s resultatmål for sine eierskap. Styret ber om årlig rapportering av fastsatte mål mot oppnådde mål. Møtebehandling Styret diskuterte de enkelte resultatmålene og kom frem til at de foreslåtte målene vil være dekkende. Det ble uttrykt at det er rimelig å ha et visst resultatkrav også ovenfor selskap som ikke kan/skal betale utbytte, slik at de gis utviklingsmuligheter. Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 3

6 52/15 Forslaget til statsbudsjett og HiMoldes mål for avsetningsnivå for 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Vedtak Høgskolestyret tar orienteringen om forslaget til statsbudsjett til orientering. Styret fastslår at avsetningsnivået for høgskolen skal være minimum 7% av bevilgningen for /15 Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2016/17 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret slutter seg til at det eksisterende studieprogrammet gjennomføres i 2016/17 med følgende endringer: Oppstart av deltid bachelor i vernepleie som fast studietilbud med opptak hvert fjerde år. Oppstart av Master i Sport Management (opptak 2. hvert år) Masterstudiene i Event Management og Engineering Logistics legges ned. Oppstart av videreutdanninger og master HS (2. studieår). Studiet organiseres både som heltid og deltidsutdanning. Høgskolestyret ber om at det i budsjettarbeidet vurderes om det er mulig å imøtekomme ressursbehovet for å få igangsatt ny videreutdanning i avansert klinisk sykepleie med tre studieretninger og nytt deltidstudium bachelor i sykepleie i samarbeid med Sunndal kommune. Avdelingens prioritering av studiene følges. Forslaget legges frem på nytt i styremøtet i desember. Avdelingene utarbeider forslag til studieprogram for 2016/17 på grunnlag av disse forutsetningene, som legges fram for styret i desember. Møtebehandling Høgskoledirektøren foreslo tillegg: Nytt kulepunkt: Oppstart av videreutdanning i ledelse i helse- og sosialtjenesten Hallgeir Gammelsæter foreslo tillegg: Avdeling ØS bes begrunne årlig opptak på Master i Sport Management 4

7 Vedtak Instillingen ble enstemmig vedtatt med de to tilleggene. 54/15 Forslag om nytt virksomhetsmål Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: HiMolde utvider virksomhetsmålene med et nytt mål: Høgskolen skal tilstrebe å gi et utvidet undervisningstilbud Styringsparametre: Antall emner med video Antall emner med øvingsopplegg Møtebehandling Høgskoledirektøren foreslo tillegg (siste setning): Høgskolestyret ber høgskoledirektøren innarbeide KDs nye sektormål og styringsparametre i HiMoldes virksomhetsmål Harald Hjelle foreslo følgende tillegg og endringer i innstillingen: Første setning tilføyes «med kvalitet og variasjon» «Antall» byttes ut med «andel» Andre kulepunkt tillegges «med hjelpelærer» Enstemmig vedtatt med alle endringsforslag. Votering Enstemmig vedtatt med alle endringsforslag. Vedtak HiMolde utvider virksomhetsmålene med et nytt mål: Høgskolen skal tilstrebe å gi et utvidet undervisningstilbud med kvalitet og variasjon Styringsparametere: Andel emner med video Andel emner med øvingsopplegg med hjelpelærer Høgskolestyret ber høgskoledirektøren innarbeide KDs nye sektormål og styringsparametre i HiMoldes virksomhetsmål 5

8 55/15 Eventuelt Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Ingen saker meldt Foirslag til vedtak/innstilling:ingen saker Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 5/15 15/ Orientering om virksomheten 15/5 Leder for EUV, Geir Arne Svenning, ga styret en orientering om avdelingens arbeid og planer fremover. Når det gjelder KDs styreseminar 13. januar i Oslo er det ønskelig at flest mulig fra styret deltar. Vi tar en opptelling i neste møte (16.desember). Rektor informerte om møtet med statsråd Haugstad 23.oktober, der HiMolde deltok sammen med HiLillehammer og HiVolda. Møtet var positivt og høgskolene fikk i oppdrag å konkretisere allianseplanene. I ettertid har vi fått oppdraget nærmere beskrevet i et brev fra KD, sammen med en innkalling til nytt møte 14.januar: «I forkant av møtet ber departementet om skriftlig innspill som tydeliggjør og konkretiserer hvordan en eventuell alliansemodell vil kunne styrke kvaliteten på utdanning og forskning ved de tre institusjonene. Vi ber om at institusjonene også beskriver mulige alternativer til en alliansemodell for å nå dette målet. Vi ber om innspillene innen 8.januar 2016.» Høgskolene er nå godt i gang med dette arbeidet, og samarbeidet går bra. Samme dag hadde HiVolda og HiMolde et positivt møte med Mørebenkens leder Helge Orten. 6

9 58/15 Alliansemodell - muligheter og alternativer Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 61 Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar orienteringen til etterretning, og ber om å få tilsendt utkastet til svar fra HiL, HVo og HiM til KD så snart et omforent utkast fra partene foreligger. Høgskolestyret vil behandle det endelig dokumentet i telefonmøte x.januar kl. xx.00. Som mulige alternativer til en alliansemodell mener høgskolestyret at følgende kan skisseres: (fylles ut på møtet) Saksutredning Det vises til sak 43/15 fra styremøte 22.september (der styrets behandlinger av strukturprosessen frem til nå var kort skissert i saksnotatet), samt til orienteringssak på styremøte 4.november. Styrets vedtak fra 22.september: Styret ber om at det jobbes videre med alliansemodellen, og at det nedsettes et prosjekt sammen med aktuelle alliansepartnere. Effekten av det faglige samarbeidet må tydeliggjøres, og prosjektet må skissere hvordan en allianse skal kunne besvare utfordringene i de ni kvalitetsindikatorene. På styremøtet 4.november ble det orientert om at Kunnskapsdepartementet (KD) hadde bedt Høgskolen i Lillehammer (HiL), Høgskulen i Volda (HVo) og Høgskolen i Molde (HiM) til møte i Oslo 23.oktober. Vi opplevde der at statsekretær Bjørn Haugstad og KD var åpen for at et alliansesamarbeid kunne være et alternativ. Vi fikk derfor tid frem til januar med å utarbeide skriftlig innspill som tydeliggjør og konkretiserer hvordan en eventuell alliansemodell vil kunne styrke kvaliteten på utdanning og forsking. Ref. vedlagte brev fra KD av 30.okt «Oppfølging av møtet 23.oktober invitasjon til videre dialog». Etter siste styremøtet har HiL, HVo og HiM sammen jobbet med «hjemmeleksen». Arbeidet med skriving ble fordelt og vi har hatt epostdialog og videomøte, i tillegg til et møte i Angvika 27.november. På dette møtet deltok også Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) som observatør. Innspillet begynner å ta form, og er strukturert som følger: Høgskolealliansen et forpliktende samarbeid mellom høgskolene i Lillehammer, Molde og Volda, for å styrke kvaliteten på utdanning og forskning 3

10 Sammendrag I. Høgskolenes posisjon i strukturprosessen så langt II. Regionenes betydning/regionale funksjoner III. Allianse som alternativ til fusjon IV. Alliansemodellens utforming V. Høgskolenes utfordringer i forhold til kvalitetskriteriene i strukturmeldingen VI. Hvordan kan alliansen styrke kvaliteten på utdanning og forskning ved de tre institusjonene Så snart et omforent utkast foreligger vil det bli ettersendt til styret. Dette felles notatet vil utdype og besvare den ene delen av det KD har bedt oss besvare (ref. brev av 30.okt), altså «hvordan en eventuell alliansemodell vil kunne styrke kvaliteten på utdanning i forskning ved de tre institusjonene». Imidlertid ga KD oss også en tilleggsoppgave: «Vi ber om at institusjonene også beskriver mulige alternativer til en alliansemodell for å nå dette målet». Institusjonene har blitt enig om at det ikke er naturlig at denne delen inngår i fellesrapporten, men at den må besvares av hver institusjon. Det er derfor viktig at høgskolestyret tar en grundig diskusjon i forhold til en «plan B». Både HiL og HVo har sonderinger mot andre aktuelle partnere, mens HiM er den som pt har det klareste styrevedtaket ift allianse (ref. vedtak 22.sept) og jobber pt ikke mot andre alternativer. Slik høgskoledirektøren ser det er det heller ikke så mange aktuelle alternativer, men blant disse kan man trolig finne noe: HiM alene Styrets primære ønske har vært at HiM skal stå alene, men med SAKsamarbeid med andre. Det bør fortsatt være mulig. Det vil nok kreve at man stadig blir flinkere på både faglig og adminstrativt samarbeid. Høgskoledirektøren tror også at det vil kreve at vi fokuserer på «core business», dvs. vi rendyrker og blir ekstra dyktige på våre få fagområder. HiM+HVo+HSF Et godt alternativ for nordvestlandet? Vi vet at HSF trolig orienterer seg mer sørover enn nordover, så man kunne også tenkt seg kun HiM+HVo. Slik høgskoledirektøren ser det vil det imidlertid være (for) få synergieffekter med kun Volda. Den fremste, ph.d i helsefag, er allerede tatt ut. Sammen med HSF vil både Volda og Molde kunne høste fordeler, bl.a på lærerutdanning og helsefag. Vi snakker godt sammen med både HVo og HSF. Høgskoledirektøren mener dette kan være et godt alternativ dersom HiL ikke velger alliansealternativet (men kanskje Høgskolen i Hedmark). 4

11 NTNU Høgskolen i Ålesund fusjonerer med NTNU fra 1.januar 2016, og HiM vil geografisk ligge mellom. Etter fusjon med HiÅ, HiG og HiST dekker NTNU et svært bredt spekter av fagområder. Stort sett vil alle HiMs faglige ansatte kunne finne samarbeidende fagmiljø innenfor nye NTNU. Logistikkmiljøet har allerede et samarbeid. Helsefag har også noen felles arenaer gjennom Helse Midt-Norge. Et evt ønske om fusjon med NTNU vil være å snu 180 grader ift tidligere prioriteringer fra høgskolestyret. Om NTNU faktisk er et realistisk alternativ nå vet vi heller ikke. Vi har ikke dialog rundt dette. Trolig har de mer enn nok med å gjennomføre den vedtatte fusjonen. Den vil gjøre NTNU til landets største universitet. Andre alternativ? Høgskolestyret må diskutere saken og gi retning for hva som skal være HiMs svar til KD når det gjelder alternativer til allianse. Høgskoledirektøren fremmer ikke forslag til vedtak på dette punktet på forhånd, men vil eventuelt i løpet av styremøtet fremme slikt forlag basert på diskusjon i styret. Høgskoledirektøren vil også foreslå at styret tar et telefonmøte en av de første dagene på nyåret, for å vedta det endelige svaret til KD. Vedlegg: Brev fra KD av «Oppfølging av møtet 23.oktober invitasjon til videre dialog» 5

12 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Oppfølging av møtet 23. oktober invitasjon til videre dialog Vi viser til konstruktivt møte med representantene fra ledelsen ved Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk og Høgskulen i Volda 23. oktober I tråd med konklusjonen i møte inviterer departementet til et nytt møte 14. januar kl i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18. Departementet ser det som sentralt at virksomhetene i Molde, Volda og Lillehammer har gode forutsetninger for fortsatt positiv utvikling i en universitets- og høyskolesektor med færre og større institusjoner. Flere institusjoner har kommet til at sammenslåing gir bedre rammevilkår for å øke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Departementet utelukker imidlertid ikke at det kan legges opp til å øke kvaliteten gjennom forpliktende samarbeid. I forkant av møtet ber departementet om skriftlig innspill som tydeliggjør og konkretiserer hvordan en eventuell alliansemodell vil kunne styrke kvaliteten på utdanning og forskning ved de tre institusjonene. Vi ber om at institusjonene også beskriver mulige alternativer til en alliansemodell for å nå dette målet. Vi ber om innspillene innen 8. januar Vi ser frem til videre dialog. Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

13 Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Adresseliste Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i Postboks MOLDE logistikk Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Side 2

14 59/15 Fremdriftsplan for videre strategiprosess Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 02 Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tiltrer høgskoledirektørens forslag til fremdriftsplan for den videre strategiprosessen. Saksutredning Som høgskolestyret tidligere er informert om er hele organisasjonen invitert inn i en strategiprosess. Høgskolestyret hadde siste strategisamling mai I etterkant utformet styreleder «rektors utfordringsnotat» (ref. vedlegg). Dette ble sendt ut til alle interne avdelinger, enheter og organisasjoner i juli, med svarfrist 1.desember. Ut over høsten har de involverte diskutert utfordringer og strategi, og det har kommet 7 skriftlige innspill. Onsdag 9.desember er det allmøte. Der vil et konsentrat av innspillene bli presentert for de ansatte, og de første felles diskusjonene gå. For å involvere både de ansatte og høgskolestyret godt i det videre arbeidet, samtidig som det ikke bør trekke altfor langt ut i tid, så foreslår høgskoledirektøren følgende fremdriftsplan: På basis av innspill og allmøte som jobber ledelsen frem et bearbeidet utkast klart innen 1. februar. Intern høring med frist 20.februar. På basis av høring utarbeides til utkast til styret innen ca. 1.mars (utsending) Strategisamling 7.-8.mars (alt mars) styret diskuterer strategier for HiMolde. Vedr. datoer, se nedenfor. Styremøte 20.april styret vedtar ny strategi. NB! Det er avtalt styremøte 8.mars. Vi håper det vil gå bra å utvide dette møtet? Gjerne fra lunsj til lunsj, med overnatting. Datoer avtales på styremøtet. Vedlegg: Rektors utfordringsnotat 6

15 Utfordringsnotat - strategi for HiM Bakgrunn Bakteppet for at HiM bør gå inn i en ny strategisk prosess er knyttet til strukturendringene i sektoren, en antatt skjerping av hva vi blir målt på, og for så vidt også at det kan bli mer krevende å rekruttere studenter pga at ungdomskullene (av nye 20-åringer) som i en periode har økt, etterhvert flater ut. Strukturprosessen vi er inne i er selvfølgelig en viktig strategisk sak i seg selv. Vi vil nok fortsette å diskutere struktur framover, og strukturelle betingelser er ikke uvesentlig for strategiske valg og muligheter, men vi bør neppe vente til alt rundt struktur har lagt seg før vi diskuterer nærmere hvordan vi skal utvikle tilbudene HiM gir. Utgangspunktet nå er at vi vil ha autonomi til å bestemme dette også i overskuelig framtid. Da blir spørsmålet hvordan skal vi utvikle tilbudene våre framover for å sikre at vi skårer godt på de kriteriene som vi vil bli målt på. Problemstillinger I stortingsmelding 18 ( ), Konsentrasjon for kvalitet, har regjeringen skissert 9 kriterier for kvalitet som ventelig blir konkretisert dels gjennom budsjettildelingen og dels gjennom den bebudede stortingsmeldingen om kvalitet i Slike kriterier er ikke krystallklare, og forholdet mellom kriterier og kvalitet vil nok fremdeles bli gjenstand for diskusjoner. Men likevel må det være et utgangspunkt at vi kan skåre på det vi blir målt på. Derfor vil det nok bli en ramme framover at vi må komme godt ut av det når det gjelder: Regjeringens kriterier for kvalitet Årsverk i førstestilling Publisering Søkning Størrelse på doktorgradsutdanningene Studentenes tidsbruk Internasjonal orientering Studentenes gjennomføring Samspill med samfunnet Eksterne forskningsinntekter

16 Det betyr at våre strategiske diskusjoner og tiltak bør relatere seg direkte til denne listen. Vi må arbeide for fortsatt å være god på de punktene der vi er gode, og forbedre oss der vi ikke er det. 2 Det er en rekke spørsmål vi må ta stilling til. A. Et av dem er fagtilbudet og hvilke studentmarkeder vi satser på. Begge disse kan være differensierte eller konsentrerte. Tabellen nedenfor antyder grovt noe om hvordan dette er i dag (her kan det sikkert være noen ulike meninger). Så da er spørsmålet om HiMs profil skal/kan endres, og eventuelt hvorfor og hvordan. Markeder Øk/adm. Samf.fag Sport/event Helse/sosial Logistikk Internasj. X MSc X MSc/PhD Nasjonalt X MSc X M/PhD X MSc Regionalt X B/M X B/M X B X B/M X B B=Bachelor, M=norsk master, MSc=engelsk master Skal vi fortsette spissingen HiM har stått for i mange år, eller skal vi satse på flere fag og større bredde. Spissingen har gitt oss en profil og rosende ord, men samtidig begrenset volum, noe som har vært en ulempe i struktursaken (vi er små). Dette kan til dels «løses» gjennom større satsing på et internasjonalt marked, men det har også noen konsekvenser og risikoer (jf. debatten om studieavgifter). Det samme gjelder spissing, fordi man kan bli for avhengig av få marked (jf. skjebnen til IT). Hvis vi skal gå for større bredde, hvilke fag og tilbud kan/bør vi da satse på? B. Satsing i høyden krever ressurser som kan gå ut over grunnutdanningene. Har vi en god balanse her? Hva kan vi eventuelt gjøre? C. Med digitaliseringen skapes nye muligheter for undervisning. Vi har nå mange erfaringer med HiMoldeX, men har langt fra utnyttet alle mulighetene til å bruke video i undervisningen. Hvilke muligheter har vi gjennom økt bruk av video, og hvordan kan vi utnytte disse? D. Vår programtankegang er i stor grad en «pyramidetenkning»: studentene kommer inn nederst og forventes å bevege seg oppover gjennom årsstudier, bachelor- og masterprogram. Er vi gode nok til å gi et godt tilbud til personer i arbeidslivet som vil kvalifisere seg videre, gjerne samtidig med jobb? Kan det tenkes at dette markedet blir

17 viktigere? Dekker EUV dette behovet godt nok? Kan vi utvikle mer smidige tilbud som fanger opp disse gruppene? E. Er vi gode nok på å organisere undervisningsprogrammene? Fungerer studieledermodellen godt nok? Bør vi i større grad se på dette som en egen kompetanse og rekruttere deretter? F. Hvordan kan vi skape et studiemiljø som utmerker seg positivt nasjonalt (og internasjonalt?)? Utnytter vi mulighetene våre til å se studentene godt nok? G. Hvordan hever vi omfanget og kvaliteten på forskningen og publiseringen? Er vi på rett vei? Har vi et ubrukt potensial? H. Hva kan vi gjøre for å stimulere til flere og større eksterne prosjekter? I. Er fagmiljøene våre internasjonale nok? Har miljøene internasjonale fagnettverk? Brukes disse i forskningen og undervisningen? Deltar vi nok på internasjonale konferanser og i internasjonale faglige organisasjoner? Benytter vi mulighetene til student- og lærerutveksling? Hva kan vi eventuelt gjøre for å stimulere slik aktivitet? J. Hva er våre styrker som fagmiljø/høgskole? Kan disse forsterkes? Kan styrkene våre også bli svakheter? K. Har vi en kultur hvor vi setter høye nok arbeidskrav til oss selv og kollegaer? Er vi innovative nok? Utfordrer vi hverandre tilstrekkelig? L. Hvordan kan vi bruke Høgskolealliansen til å styrke oss? M. Hvilke ambisjoner har din avdeling/ditt fagmiljø for de neste fem årene? N. Hvilke utfordringer medfører dette for avdelings- og høgskoleadministrasjonen? O. Annet? 3

18 60/15 Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2014/15 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 433 Saksbehandler Sissel Anne Waagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Oppsummering av rapport om studiekvalitet for studieåret 2014/15 tas til orientering. For studieåret 2015/16 må høgskolen arbeide med følgende tiltak: Revidering av handlingsplan for internasjonalisering Analyse av resultatene fra studiebarometeret og vurdere nødvendige tiltak Innføring av karakterkriterier for alle masterstudier Tilsetting av pedagogisk rådgiver i bistilling Utvikling av kurs i studieteknikk Fagdag for de vitenskapelige ansatte med tema pedagogiske metoder Gjennomføre kandidatundersøkelse Revisjon av kvalitetssystemet på grunnlag av endringer i lov og forskrift Videreføring av arbeidet med å øke rekrutteringen til sykepleiestudiet og øke gjennomstrømningen for å nå kandidatmåltallet for sykepleie- og vernepleiestudiene Videreføring av ordningen med søkbare midler til kvalitetsfremmende tiltak. Saksutredning Høgskolen utarbeider årlig en årsrapport om studiekvalitet for foregående studieår. Høgskoledirektøren har valgt å gi styret en oppsummering av rapporten med hovedvekt på vesentlige funn og forslag til tiltak, uten å legge frem hele rapporten til styret. Rapporten er tilgjengelig på høgskolens nettsider se: Oppsummering av årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2014/15 Kapittel 2 oppsummerer høgskolens kvalitetspolitikk, og det henvises til gjeldende strategisk plan med visjoner, målsettinger og strategier for utdanningsvirksomheten. Kapittel 3 gir oversikt over høgskolens studieprogram og nøkkeltall for antall studenter, studiepoengproduksjon, karakterfordeling, strykprosenter og har også en sammenligning av noen nøkkeltall for HiMolde med sektoren. Det er registrert 2498 studenter ved høgskolen per Antall studenter omregnet til heltidsekvivalenter var 2070 (2297 i 2014). Nedgangen i studenttallene skyldes i hovedsak færre studenter på studier i regi av EUV. Studiepoengproduksjonen for internt finansiert studier økte fra 1379,2 i 2013 til 1400,8 i Dette gir en økning i produksjonen på 1,6%. Studiepoengproduksjonen per student gikk ned fra 51,4 i 2013 til 49,8 i 2014, men er fremdeles høyere enn gjennomsnittet i sektoren (47,9). 7

19 Strykprosenten ved høgskolen har gått ned fra 8,1% i 2013 til 7,3% i 2014, og ligger litt under snittet i sektoren som er på 8,0. Nedgangen skyldes at strykprosenten for avdeling HS som har gått ned fra 8,6% til 7%. ØIS hadde i 2014 en strykprosent på 7,5, som er en liten nedgang fra 7,8 i Karakterfordelingen for høgskolen samlet er tilnærmet lik fordelingen i sektoren totalt. Det er de vitenskapelige høgskolene som skiller seg mest ut i sektoren, hvor 50% av studentene får A- og B-karakterer. Ved HiMolde får 38,6% av studentene A- og B- karakterer. Avdeling ØIS har en større andel A- og B-karakterer (40,3 %) enn HS (30,5 %). Det er særlig Master i logistikk som har stor andel av A- og B-karakterer med 72%. Nye studenter ved HiMolde hadde i 2014 i snitt 37,8 (38,5 i 2013) i karakterpoeng ved opptak til grunnstudier. Studenter på avdeling HS hadde i snitt 37,1 (38,5 i 2013) og 38,2 (38,5 i 2013) på ØIS. Snittet i sektoren er på 40,7, mens det for de statlige vitenskapelige høgskolene er 43,6. Ved HiMolde var det i 2014 nye studenter på juss og administrasjon som har lavest snitt med 36,3, mens bachelor i petroleumslogistikk er høyest med 40,2. Ved HiMolde fullfører 45,4% (45,9 i 2013) av bachelorstudentene studiene på normert tid. Ved de statlige høgskolene er det 52,6% som fullfører på normert tid, mens ved de vitenskapelig høgskolene er 50,6%. HiMolde har høyere frafallsprosent (28,6) enn de statlige høgskolene (25,4) og de vitenskapelige høgskolene (22). 76,6 % (65,9 % i 2013) av masterstudentene fullfører på normert tid, som er betydelig høyere enn ved de statlige høgskolene (34,8 %) og de vitenskapelige høgskolene (60,9%). Frafallsprosenten ved HiMolde er på 7,8 i 2014 (10,6 i 2013) som er lavere enn de statlige høgskolene (23,1) og de vitenskapelige høgskolene (13,4). Kapittel 5 oppsummerer høgskolens resultater på studentundersøkelsen Studiebarometeret. Studiebarometeret gjennomføres av NOKUT hver høst, og omfatter 2. årsstudenter på bachelor og masterstudier. I nettportalen kan man sammenligne ulike studieprogrammer. Høgskolen gjennomgikk egne data fra undersøkelsen og det ble utarbeidet en rapport, som ble presentert på allmøte Et av funnene fra undersøkelsen er at våre studenter i snitt bruker litt mer tid på organiserte læringsaktiviteter enn snittet i sektoren, men det er store forskjeller på studieprogrammene. Studenter på bachelorprogrammer ved avdeling ØS og LOG oppgir et tidsbruk til organiserte studieaktiviteter som er lavere enn landsgjennomsnittet, mens bachelorstudentene på helsefag og studenter på MSc in Logistics oppgir betydelig høyere tidsbruk enn landsgjennomsnittet for tilsvarende studier. Kapittel 6 oppsummerer høgskolens kvalitetstiltak. Det er spesielt lagt vekt på å rapportere på oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering. Høgskolen er fremdeles langt fra målet om å få 10% av egne studenter til å ta et utvekslingsopphold. I studieåret 2014/15 var det 23 studenter (18 studenter i 2013/14) som hadde utvekslingsopphold som en del av sine studier. Nye avtaler med studiesteder i USA, Sør-Korea og Australia har bidratt til at flere studenter ønsker 8

20 utvekslingsopphold. Høgskolen hadde 50 innkomne utvekslingsstudenter (29 i to semester), mens målet var 80. Høgskolen har 18 studieplasser finansiert under kvoteordningen. Høsten 2014 ble det tatt opp 7 nye studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i sør og øst til MSc in Logistics. I 2014 ble det tatt opp 48 selvfinansierte internasjonale studenter til fire masterstudier. Det er nå besluttet at kvoteordningen skal avvikles, og det blir ikke tatt opp nye studenter. Kvoteordningen skal erstattes av strategiske partnerskap. Kapittel 7 omhandler evaluering av studiekvaliteten, og inneholder bl.a. avdelingenes innspill til kvalitetsrapporten. Avdelingene har oppsummert sitt kvalitetsarbeid og foreslått tiltak for å følge opp forhold som bør forbedres. Avdeling for helse- og sosialfag har arbeidet målrettet med utvikling av emneplanene for sykepleiestudiet for å tydeliggjøre innhold, forventet læringsutbytte og vurderingsordningene. Samtidig arbeides det med økt kvalitet i praksisstudiene med utvikling av progresjonsstiger som skal konkretisere læringsutbyttet på de ulike nivåene. Avdelingen har fortsatt fokus på rekruttering og gjennomstrømning på profesjonsutdanningene, og har klare ambisjoner om å oppnå KDs kandidatmåltall. Oppstart av deltidsutdanningene vil bidra til å nå kravene. Avdeling for logistikk og avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap har gjennomført emneevalueringer etter oppsatt plan. Hovedinntrykket er at studentene stort sett er fornøyd med kvaliteten på studiene. Avdelingene igangsetter tiltak når de får melding om manglende kvalitet fra studentene. Avdelingen har mange emner som tas opp på video og gjøres tilgjengelig på nett. Mange studenter er godt fornøyd med denne ordningen, men avdelingene er bekymret for at tiltaket reduserer studentenes oppmøte på forelesninger og konsekvensen dette kan ha for studiemiljøet. Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap har hatt spesielt fokus på bachelorstudiet i rettsvitenskap som gjennomføres i samarbeid med Folkeuniversitetet i Trondheim. Studiet er under avvikling og det tas ikke opp nye studenter. Avdelingen arbeider med å igangsette tilfredsstillende kvalitetssikring av studiet i avviklingsperioden, og vil bl.a. innføre ordning med kvalitetsteam. Ph.d.-studiet i logistikk har i løpet av 10 år uteksaminert 36 doktorander. I studieåret 2014/15 ble det gjennomført 3 disputaser. Avdelingen gjennomførte fire ph.d.-emner som alle er evaluert av studentene. Andre evalueringer som er gjennomført i studieåret er en studiestartundersøkelse blant alle nye studenter på årsstudier, bachelor- og masterprogrammer. Kapittel 8 Tiltak KD har i sin tilbakemelding om etatsstyring, særlig pekt på følgende forholder som høgskolen må ha fokus på: Gjennomstrømning på normert tid: KD har merket seg at andelen studenter som gjennomførte på normert tid på bachelorutdanninger ved HiM er betydelig lavere enn gjennomsnittet for høgskolesektoren. Departementet forventer at styret sammen med høyskolens ledelse jobber videre med tiltak for å bedre gjennomstrømningen. 9

21 Internasjonalisering: KD er opptatt av at høgskolen skal nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+ samt øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet sitt. KD påpeker at HiM ikke har oppfylt kandidatmåltallene verken for sykepleieeller vernepleierutdanningene, og forventer at HiM utvikler målrettede tiltak slik at kandidatmåltallene fylles. Ut i fra dette og andre forhold som fremkommer i rapporten er det utarbeidet tiltak som er oppsummert i innstillingen. 10

22 61/15 Rapport fra Læringsmiljøutvalget Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Sissel Anne Waagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2014/15 tas til etterretning. Saksutredning I følge universitets- og høgskoleloven 4-3 er det styret som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø og skal påse at dette er fullt forsvarlig. Videre står det i 4-3 at læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret og skal hvert å avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. LMU har utarbeidet rapport fra sitt arbeid for studieåret 2014/15 som er vedlagt. Fra 2015 har høgskoledirektøren vært fast medlem i LMU. LMU mener dette forsterker utvalgets synlighet og gjennomslagskraft. Studentrepresentantene i LMU har vært aktive og involvert andre studenter i saker som har betydning for læringsmiljøet og studiehverdagen. LMU har vært involvert i utarbeidelse av en retningslinje mot trakassering, som også vil omfatte seksuell trakassering. Retningslinjene har vært på høring i organisasjonen, og skal legges frem for høgskolestyret. LMU har i studieåret 2014/15 hatt særlig fokus på følgende områder: LMUs tiltak for et bedre læringsmiljø: o Fadderordning o Klassevise aktiviteter og samlinger o Arrangementer for studenter med tema prestasjon, mestring og psykisk helse. Rekruttering av studenter til studentverv Alkohol- og ruspolitikk for studenter og ansatte ved HiM Universell utforming av HiM bygningsmasse Dialogknappen Si din mening! For studieåret 2015/16 vil LMU arbeide videre med følgende områder: Universell utforming av læringsmiljøet Arbeide med bevisstgjøring av alle ansatte, både vitenskapelige og administrative i forhold til temaet universell utforming av læringsmiljø Kursing og opplæring av studentrepresentanter i LMU. Pedagogisk tilrettelegging av undervisning for å hindre frafall Legge masterseminaret Cross Cultural Management til 1.semester i 1.studieår 11

23 Gjennomgang av arbeidet med universell utforming i forbindelse med ombyggingen av høgskolen lokaler og totalgjennomgangen av Statsbygg Fortsette å kurse faddere i forhold til studenter og alkohol og inkluderende læringsmiljø Fokus på forsinket sensur Kontinuerlig/årlig evaluering og oppdatering av handlingsplan for funksjonshemmede studenter 2014/2017. Læringsmiljøutvalgets rapport er vedtatt av læringsmiljøutvalget i november og oversendes med dette til Høgskolestyret. Etter høgskoledirektørens vurdering gir rapporten en oversiktlig omtale av LMUs arbeid ved høgskolen for 2014/15, og lister opp saker for det videre arbeidet som vil være viktige bidrag til læringsmiljøet. Vedlegg: Rapport fra LMU for studieåret 2014/

24 Læringsmiljøet ved Høgskolen i Molde Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) studieåret 2014/2015 1

25 LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) Forankring Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Molde er forankret i Lov om universiteter og høgskoler (loven) 4 3. Læringsmiljø. I punkt 1 står det at styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å forbedre studentvelferden på lærestedet. Det står videre at styret har ansvar for at læringsmiljøet (psykisk og fysisk) på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering. Det er også listet opp en rekke konkrete punkter om hvilke fysiske krav som det må sørges for er på plass. Ett av punktene (i) handler om universell utforming: Universell utforming betyr at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. For å nå dette målet bør tilbud og tjenester for alle studenter utvikles etter prinsippet om universell utforming. I denne sammenheng kan det vises til Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ). Noen studenter har behov for tilrettelegging i løpet av studietiden. Tilrettelegging på lærestedet kan omfatte både fysiske forhold som tilgjengelighet til bygninger og pedagogiske tiltak som tilgjengelighet til undervisningsopplegg og eksamen. Fra og med 2004/05 har LMU årlig levert årsrapport til styret. Oppgaver og mandat Høgskolen i Molde har hatt læringsmiljøutvalg fra våren I styresak 24/04, Læringsmiljøutvalget mandat og sammensetning, vedtok høgskolestyret at LMU skal ha seks medlemmer, tre representanter fra HIM og tre studenter oppnevnt av Studenttinget. Funksjonsperioden er to år. For å sikre kontinuitet er det innarbeidet en praksis der medlemmer tar ledervervet siste året. Lederfunksjon veksler mellom studentrepresentant og institusjonsrepresentant Mandatet har følgende punkter: 1. Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Høgskolen i Molde er oppnevnt av høgskolestyret for å bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø i Lov om universiteter og høgskoler, blir gjennomført. 2. LMU skal holdes orientert om og selv ta initiativ til innsamling av relevante data som angår studentenes totale læringsmiljø som ligger innenfor institusjonens kontrollsfære. De enkelte deler av virksomheten og enkeltstudenter/tilsatte kan be om å få saker tatt opp i LMU. 3. LMU skal i henhold til loven holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og LMU kan gi uttalelser om slike forhold til styret. LMU skal likeså gjøres kjent med eventuelle pålegg og enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer med hensyn til institusjonens læringsmiljø. 4. LMU skal utarbeide et rapporteringssystem som sikrer jevnlig rapportering fra alle instanser og aktører ved institusjonen som utfører arbeid som er av betydning for det totale læringsmiljøet. Rapporteringen skal danne grunnlag for en systematisering av LMUs arbeid som kan inngå i HIMs 2

26 totale kvalitetssikringssystem. LMU skal årlig rapportere om sitt arbeid til høgskolestyret. I rapporten skal det også inngå en handlingsplan som viser prioritering av kommende tiltak for bedring av læringsmiljøet ved institusjonen. LMU kan, ut fra den myndighet og de ressurser som utvalget blir tildelt, selv iverksette tiltak i henhold til prioriteringene i handlingsplanene. Generelt Den nasjonale pådriverenheten Universell har siden 2003 hatt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være nasjonal pådriver for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning. Universell er tilknyttet NTNU. LMU ledere og LMU sekretærer blir jevnlig informert om saker som omhandler læringsmiljøet via e post listen lmu nettverk@adm.ntnu.no. Universell har også en e post liste som går til personer som jobber med tilrettelegging i høyere utdanning. Universell arrangerer årlig LMU forum der målgruppen er læringsmiljøutvalgene, samt student og interesseorganisasjoner med interesse for læringsmiljøarbeid. Fra høsten 2014 vil Universell arrangere seminar med LMU opplæring for studentene. Universell utforming av læringsmiljø Ved høyere utdanningsinstitusjoner snakker vi nå om universell utforming av læringsmiljøet. Begrepet læringsmiljø omfatter alle de institusjonelle og organisatoriske betingelser som skal bidra til studentens læring. Det vil si fysisk, psykososialt, digitalt og organisatorisk arbeidsmiljø, velferd og faglig og pedagogisk kvalitet. Det er to viktige begrep i UHL som stiller krav til utformingen av studenters læringsmiljø, og som skal være en ledestjerne i arbeidet: Læringsmiljøet skal være universelt utformet Institusjonen skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov, så langt det er mulig og rimelig LÆRINGSMILJØ TOTALITETEN AV FYSISKE FORHOLD, PLANER, LÆRESTOFF, LÆREMIDLER, ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN, ARBEIDSFORMER, VURDERINGSFORMER, SOSIALE RELASJONER OG HOLDNINGER TIL LÆRING ALLE FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE STUDENTENES LÆRING. 3

27 Beskrivelse av oppgaver og aktiviteter relatert til læringsmiljø studieåret Medlemmer i LMU ved HiM studieåret 2014/2015 Lovens 4 3 punkt 3 slår fast at studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Utvalget har studieåret 2014/2015 hatt følgende medlemmer: Vitenskapelig ansatte: Wenche Mongstad Heggdal avd.hs leder Arild Hoff avd. LOG Gerd Marit Langøy Høgskoledirektør Hege Hol avd HS, varamedlem Studentrepresentanter: Sigrid Stenseth student avd ØS Jan Marius Grønseth stud avd ØS Ragnhild Reitan stud avd ØS Silje Vågen stud avd ØS vara I tillegg: Studentrådgiver: Eva Merete Otterlei Børset SiMolde Utvalgssekretær: Nina Hægbostad Studiekontoret LMU har avviklet 5 møter i studieåret Møtedatoene har vært: Kurs og konferanser: LMU sekretær, 2 studentmedlemmer og studentrådgiver deltok på LMU forum med tema mangfold i regi av Universell, Trondheim november Nytt av året var eget opplæringsseminar for studentmedlemmer i LMU. Studentrådgiver, studiesjef og to studenter deltok på studentnettverksmøte om studenter og rus i Bergen i februar

28 LMU møter Følgende saker er forelagt, behandlet og fulgt opp av LMU Studiebarometeret 2014 forslag til tiltak for å bedre svarprosent Hvordan kan LMU bidra til et bedre læringsmiljø Utarbeiding av en tydelig alkoholpolitikk for studenter og ansatte ved HiM Rekruttering av studenter til studentverv Universell utforming av høgskolens bygninger gjennomgang av Statsbygg ved Vigdis Vågen Henvendelser via dialogknappen Følgende saker lagt fram som orienteringssaker: Høgskoledirektøren vil komme inn som fast medlem i LMU fra januar 2015 Årsrapport fra studentrådgiver 2013/2014 LMU håndbok for studenter Oppsummering Tiltak for å møte utfordringer knyttet til praksisplasser ved avd HS Læringsmiljøkonsulent ved Høgskolen i Østfold Optimal student drikker jeg for mye? Retningslinjer for AKAN ved Høgskolen i Molde Årsrapport om studiekvalitet Rapport fra LMU behandlet i styret Forslag til kurstilbud for studenttillitsvalgte Utlysning av Utdanningskvalitetsprisen 2015 Utlysning av stilling som studiemiljøkoordinator ved HiM Handlingsplan mot seksuell trakassering av studenter og ansatte er omgjort til en generell Handlingsplan mot trakassering Dialogknappen Si din mening! Gruppering av henvendelser studieåret 2014/2015 Dialogknappen Si din mening! er en kommunikasjonskanal der studentene kan melde inn saker vedrørende læringsmiljøet som de mener ikke fungerer tilfredsstillende. Studentene melder også om ting som fungerer bra. Informasjon om antall/type henvendelser, svartider og ev. forbedringer som er gjort blir tatt opp i LMU møtene. Saker av større betydning legges i tillegg fram som enkeltsaker. Høsten 2014 mottok vi 18 henvendelser, våren 2015 kom det inn 7 henvendelser. Sakstema Antall Oppfølging Ris/ros til foreleser 8 Oversendt dekan som følger opp i forhold til foreleser og vurderer tiltak Div. ang utstyr, ventilasjon, temperatur, kantine, bibliotek, rengjøring, parkering IT spørsmål (i hovedsak fronter/epost) 2 Oversendt ansvarlig enhet, tilbakemelding gitt. 1 Oversendt ansvarlig enhet. Tilbakemelding gitt 5

29 Leseplasser, grupperom, masterrom 3 Sakene fulgt opp, lagt fram for LMU Eksamen, omfang, sensur, klagesensur 5 Oversendt dekan, kontorsjef, ev. studieleder Tilbakemelding gitt Studieadministrative spørsmål anonymitet innlevering av oppgaver, manglende informasjon, sein publisering av timeplan, mer bruk av HiMoldeX 6 Oversendt dekan, kontorsjef, ev. studieleder Tilbakemelding gitt. Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Del 2, pkt. 2: Fysiske forhold/fysiske læringsmiljø Når det gjelder satsingsområde Universell utforming, skal den årlige LMU rapporten informere om tiltak som er utført vedrørende fysiske forhold. På grunn av pågående totalgjennomgang av Statsbyggs eiendommer (HIM 2015), er det ikke rapportert noen tiltak for studieåret 2014/2015. Studentrådgivingen LMU samarbeider tett med studentrådgiver og anser dette samarbeidet som svært viktig. Studentrådgiver er fast observatør på LMU møtene og fremmer saker og informerer om hendelser og tiltak som omhandler det totale læringsmiljøet. Studentrådgiver har daglig nær kontakt med enkeltstudenter og med de forskjellige utvalgene, og får på denne måten verdifull innsikt i studiemiljøet. Studentrådgiver bidrar veldig aktivt i arbeid knyttet til læringsmiljøet og er en sentral ressurs i LMU. Antallet henvendelser til studentrådgivningen er økende i takt med økende antall studenter ved HiM. Fra januar 2015 ble stillingen til Studentrådgiver økt fra 50% til 80 %, og dette har bidratt til økt tilgjengelighet og lavere ventetid for samtaler Antall henvendelser fra studenter som går første året, er i flertall. Dette samsvarer med tiltakene som er gjort i avdelingene mot førsteårsstudentene. Det vises forøvrig til egen rapport fra Studentrådgiver /SIMOLDE. 6

30 Sensuroversikter, klagesaker og andre henvendelser rapportert fra avdelingene 2014/2015 Sensuroversikter prosentvis fordeling av sensur i forhold til sensurfrist Avdeling ØIS/ ØS og LOG Ordinære eksamener de tre siste studieår ØIS ØIS ØIS ØIS ØS ØS LOG LOG Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2015 Innen fristen 65% 74% 72% 82% 63% 73% 80% 68% 1 3 dager etter 19% 6% 12% 8% 18% 17% 7% 24% fristen 4 7 dager etter 4% 10% 4% 4% 8% 5% 7% 8% fristen > 7 dager etter fristen 12% 10% 12% 6 % 11% 5% 6% 0 Ekstraordinære eksamener de tre siste studieår Avdeling ØIS/ ØS og LOG ØIS ØIS ØIS ØIS ØS ØS LOG LOG Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2015 Innen fristen 86% 88% 86% 91% 65% 83% 79% 94% 1 3 dager etter 0% 6% 9% 9% 29% 17% 0 6% fristen 4 7 dager etter 9% 3% 5% 0% 6% 0 21% 0 fristen > 7 dager etter fristen 5% 3% 0% 0% EUV Ordinære eksamener de siste tre studieår Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Innen fristen 46% 27% 50% 65% 27% 37% 1 3 dager etter 0% 7% 9% 0% 9% 10% fristen 4 7 dager etter 8% 6% 13% 4% 9% 21% fristen > 7 dager etter fristen 46% 60% 28% 31% 55% 32% 7

31 Ekstraordinære eksamener siste studieår Høst 2014 Vår 2015 Innen fristen 43% 100% 1 3 dager etter 57% 0 fristen 4 7 dager etter 0 0 fristen > 7 dager etter fristen 0 0 Avdeling HS Ordinære eksamener de tre siste studieår Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Innen fristen 84% 80% 71% 66% 80% 89% 1 3 dager etter fristen 4 7 dager etter fristen > 7 dager etter fristen 0% 11% 7% 7% 16% 4% 8% 3% 4% 11% 0 0 8% 6% 18% 16% 4% 7% Ekstraordinære eksamener de tre siste studieår Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Innen fristen 69% 90% 88% 91% 57% 84% 1 3 dager etter 19% 0% 3% 2% 15% 5% fristen 4 7 dager etter 6% 5% 3% 5% 14% 7% fristen > 7 dager etter fristen 6% 5% 6% 2% 14% 4% Kommentar *Oversikten over de tre siste årene viser en positiv trend på avdeling HS. Avdeling ØIS/ØS og LOG har tidvis vist forbedring, men for 2014/2015 har spesielt avd ØS vært forsinket med sensur. EUV har en negativ utvikling når det gjelder å overholde fristene for sensur på de ordinære eksamenene. LMU mener at det fremdeles er for mange som ikke leverer i tide og 8

32 at det bør forbedres. Ved forsinkelser er det viktig at beskjed om dette blir gitt til administrasjonen. Studentene får beskjed om forsinket sensur via Studentweb (ev. Fronter). Klager på karakterfastsetting Kommisjonene som behandler klager på karakterer er oppnevnt administrativt i samråd med aktuelle faglærere. Oppnevningene godkjennes av dekan. Antall klager på karakterfastsetting for avd. ØIS/ ØS og LOG de tre siste studieår: ØIS ØIS ØIS ØIS ØS ØS LOG LOG Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2014 Vår 2015 Totalt Forbedret etter nytt vedtak Uendret etter nytt vedtak Dårligere etter nytt vedtak Klagen avvist eller trukket Antall klager på karakterfastsetting for avd. HS de tre siste studieår: Studieåret Studieåret Studieåret Totalt Forbedret etter nytt vedtak Uendret etter nytt vedtak Dårligere etter nytt vedtak Klagen avvist eller trukket Antall klager på karakterfastsetting for EUV tre siste studieår: Studieåret Studieåret Studieåret Totalt Inkludert i Inkludert i 33 Forbedret etter nytt tallene til ØIS tallene til ØIS 13 vedtak Uendret etter nytt vedtak 15 Dårligere etter nytt vedtak 4 Klagen avvist eller trukket 1 9

33 Kommentar: Antall klagesaker på ØIS, som fra høsten 2014 ble delt i avd LOG og ØS, har med unntak av høst 2013, holdt seg relativt stabilt. Antall klagesaker på avdeling HS doblet seg for studieåret 2014/2015. Denne økningen i antall klager på eksamenskarakterer kan sees i sammenheng med at det ble tatt opp søkere med svært lavt karaktersnitt til sykepleiestudiet høsten 2013 og Antall klagesaker for EUV er høyt. Det var spesielt mange klagesaker på èn eksamen, og flere av studentene fikk forbedret karakter. Studentene oppfordres til å få begrunnelse på karakterfastsetting fra faglærer, samt gi en god begrunnelse for egen klage. Med dette kan vi oppnå at det blir noe færre klager framover. Øvrige klager, behandlet i høgskolens klagenemnd Studieåret Studieåret Studieåret Avd. ØIS/HS Avd. ØIS/HS Avd. ØS/LOG/HS Totalt Opptak Fusk Annet Merknader til tabellen: Som tabellen viser ble 3 saker behandlet i høgskolens klagenemd. Annet inneholder klage på formelle feil i praksisstudiet (de fikk ikke bestått), samt klage på avslag om hjelpemiddel/tilrettelagt eksamen. 10

34 Oppsummering LMU arbeid 2014/2015 Læringsmiljøutvalget har avholdt 5 møter i studieåret LMU fokuserer på å ta opp og behandle saker som er prioritert i tiltaksplanen. Dette er saker som utvalget mener har stor betydning for det totale læringsmiljøet. Utvalget får også inn saker via dialogknappen, fra Studenttinget, IStudent og fra studiesjefen. LMU har selv fremmet saker som er lagt fram for avdelingene og ledelsen. I de fleste saker har LMU hatt en oppfølgingsrolle, eller fått saker til orientering. Høsten 2014 fikk LMU gjennomslag for å få inn en representant fra ledelsen som fast medlem i LMU. Høgskoledirektøren Gerd Marit Langøy kom inn som fast medlem fra januar LMU mener at dette vil forsterke utvalgets synlighet og gjennomslagskraft. LMU opplever en god fordeling av ansattrepresentanter blant avdelingene. To av ansattmedlemmene er også med i avdelingenes kvalitetsteam og kan således rapportere om aktuelle saker mellom utvalgene. Sekretær i LMU blir invitert til å delta på kvalitetsteammøter på avdeling LOG. Studentrepresentantene har vært aktive pådrivere i studentmassen og fått tilbakemelding på flere saker som er behandlet i LMU. LMU har i stor grad involvert IStudent og Studenttinget i saker som omhandler læringsmiljøet. Vi har vært opptatt av at studentene selv bør involveres og få mulighet til å påvirke i saker som omhandler læringsmiljøet og studiehverdagen. LMU har også fra 2014/2015 blitt invitert med i IForum der studentrepresentanter fra forskjellige utvalg og ledelsen diskuterer viktige saker. LMU sendte høsten 2014 en henstilling til ESN om å skrive et notat om hvordan internasjonale studenter opplever læringsmiljøet ved HiM. Sekretær i LMU hadde to møter med leder for ESN. LMU mottok aldri det etterspurte notatet, selv etter flere purringer. Ut fra samtalene med ESN kom det fram at internasjonale studenter opplever liten gjennomslagskraft i saker som omhandler læringsmiljøet. De opplever motstand fra både medstudenter og HiM som institusjon når det gjelder å arrangere møter der det må kommuniseres på engelsk. LMU sekretær og studentrådgiver startet våren 2014 arbeidet med å lage en handlingsplan mot seksuell trakassering for både studenter og ansatte. Utkastet til en Handlingsplan mot seksuell trakassering ble sendt til studiesjefen våren I høringsrunder ble det bestemt at handlingsplanen skulle gjøres mer generell og har blitt omarbeidet til en Handlingsplan mot trakassering. Handlingsplanen omfatter også seksuell trakassering. Våren 2015 fikk LMU bekreftelse på at det ved ombyggingen skal bygges et Stille rom. Rommet skal etter planen stå klart høsten LMU har tidligere hatt tett dialog med koordinator for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Tilretteleggingskoordinator var fast observatør på LMU møtene fram til våren Tilretteleggingskoordinator og studentrådgiver deltar i et nettverk bestående 11