Styrets årsberetning 2008

Transkript

1 HELSE NORD-TRØNDELAG HF Styrets årsberetning 2008 Presentasjn av Helse Nrd-Trøndelag HF Staten vertk fra ansvaret fr alle ffentlige nrske sykehus g etablerte fem (nå redusert til fire) reginale helsefretak. Helse Midt-Nrge RHF mfatter sykehus g andre virksmheter i Møre g Rmsdal, Sør-Trøndelag g Nrd-Trøndelag. Helse Nrd-Trøndelag HF er ett av flere selvstendige helsefretak, eid av Helse Midt-Nrge RHF. Ved utgangen av 2008 bestd Helse Nrd-Trøndelag HF (HNT) av Sykehuset Levanger Sykehuset Namss Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Klvereid Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal Desentraliserte plikliniske tjenester i Klvereid, Steinkjer g Stjørdal Distriktsmedisinsk senter i Stjørdal i samarbeid med Stjørdal kmmune Våre hvedutfrdringer er, gjennm gd undersøkelse g behandling i rett tid, å bidra til at beflkningen i Nrd-Trøndelag ppretthlder en gd helse. Helse Nrd-Trøndelag skal tilby spesialiserte helsetjenester innenfr et bredt medisinsk felt. Gjennm samhandling med primærhelsetjenesten g beflkningen skal vi pparbeide kunnskap sm kan frebygge helsesvikt. Vi skal gså tilby enkelte spesielle funksjner på reginalt nivå g enkelte funksjner på et nivå sm gjør ss attraktive fr pasienter fra hele landet. Vårt verdigrunnlag er tuftet på kvalitetsstyrt ledelse sm innebærer fkus på pasienten g de sm "bestiller" våre tjenester. Kvalitetssikring g brukermedvirkning står sentralt i vår bevissthet. Mål: Verdigrunnlag g visjn Helse Nrd-Trøndelag HF bygger på det reginale fretakets verdier: TRYGGHET, RESPEKT OG KVALITET, samt visjnen: PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE. Hvedmålene fr Helse Midt-Nrge g Helse Nrd-Trøndelag i 2008 Øknmisk resultat (eks. økte pensjnskstnader) fr HNT på 15 mill krner Øke aktiviteten i smatikken med 1,5 % Større aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling enn i smatikken Minst 80 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager Sm hvedregel skal det ikke være krridrpasienter Det skal være færre enn 5 % strykninger av planlagte perasjner Ventetid til vurdering innen BUP skal være mindre enn 10 dager 10 % reduksjn i sykefraværet; - fr HNT ble målet satt til 7,7 % 1

2 Hvedppgaver fr Helse Nrd-Trøndelag Diagnstikk, behandling, habilitering, rehabilitering g pleie Utdanning av helsepersnell Frskning g utvikling Opplæring av pasienter g pårørende Helsefremmende g frebyggende virksmhet Samhandling med primærhelsetjenesten Ambulansetjenester Syketransprt Nasjnale mål g satsingsmråder er bl.a. priritert gjennm ppfølging av Opptrappingsplan fr psykisk helse (avsluttet i 2008) g gjennm retningslinjer i årlige ppdrags- g styringsdkument. Utviklingstrekk i Helse Nrd-Trøndelags virksmhet Fretakets styre g administrasjn Styret har hatt denne sammensetning i 2008: Steinar Aspli, styreleder Laila Rel, nestleder (til ) Inger Marit Eira-Åhrèn, nestleder (fra ) Reidar Viken Olav Nrberg (til ) Siw Bleikvassli (fra ) Ingebrg Laugsand (til ) Trgeir Schmidt-Melbye (fra ) Bertha Skjelstad (til ) Margrete Mære Husby (fra ) Asbjørn Hfsli, Helse Midt-Nrge Peter Him, ansatterepresentant Inger Anne Hlm, ansatterepresentant Jørgen Selmer, ansatterepresentant Skjalg Ytterstad, ansatterepresentant Det har i 2008 vært ny ppnevning av eierppnevnte medlemmer fr en tårsperide, mens ansatterepresentantene i styret er uendret. Fra har fretaket bestått av 5 gjennmgående klinikker (barne- g familie-, rehabiliterings-, psykiatrisk, medisinsk service- g serviceklinikk) g 4 stedlige klinikker (kirurgisk klinikk Levanger, medisinsk klinikk Levanger g tilsvarende fr Namss). Fra er prehspital klinikk pprettet sm fretakets 10. klinikk. Klinikken er tillagt ansvar fr prehspitale tjenester (i hvedsak ambulanse g pasienttransprt) sm tidligere lå til andre klinikker. Strategiske valg g ppfølging av disse i 2008 Styret fr HMN vedtk i 2008 verrdnet strategi fr periden fr Helse Midt- Nrge. Vedtaket er en videreføring av tidligere vedtak fra Verdigrunnlag, visjn, mål g ppgaver sm er gjengitt venfr, er hentet fra g/eller bygger på styrevedtaket fra

3 Styret fr HMN vedtk i 2008 gså egen sak m eierstrategi 2010 g ppgavedeling i Helse Midt-Nrge. Sm høringsinnspill til aktuelle sak vedtk styret fr HNT at HNT ønsker å behandle flere pasienter (bl.a. fra Nrd-Trøndelag) sm hittil har blitt behandlet ved St. Olavs Hspital HF. I sitt vedtak ber styret fr HMN bl.a. (sitat) administrerende direktør igangsette prsesser sm skal føre til en reduksjn av nabfretakenes øyeblikkelig hjelp innleggelser på St. Olavs Hspital HF. Dessuten å starte en dialg til videre behandling m tilleggsppgaver, hvr alle aktuelle helsefretak deltar, basert på tenkningen i Helse Nrd-Trøndelag HF sitt høringsinnspill. Gjennm arbeidet med strategi fr HMN 2010 er det utarbeidet egen strategi fr samhandling, strategi fr bruk av private leverandører g en eierstrategi fr fretaksgruppen med tilhørende plan- g utviklingsarbeid. Gjennm ppdragsdkument, styringsdkument g fretaksprtkll er disse verrdnede strategiene søkt perasjnalisert i pririteringer g målsettinger fr det enkelte år. HNTs strategiplan bygger på disse retningslinjene fr Helse Midt-Nrge. HMN har gitt føringer innenfr følgende målemråder: Pasientbehandling g pplæring Organisering g ledelse Frskning g utvikling Øknmi Innen pasientbehandling vil fretaket gi høy priritet til pasienter med kreft g behv fr lindrende behandling, pasienter med behv fr rusbehandling, pasienter med psykiske lidelser (spesielt barn g unge), pasienter med sammensatte g krniske lidelser g pasienter med behv fr habilitering eller rehabilitering. Øknmistyringen i fretaket skal bidra til å sikre en effektiv g ptimal ressursutnyttelse. Videre frutsettes et årsresultatet på 15 mill krner med unntak av økte pensjnskstnader (88 mill krner i 2008), sm skal hldes utenfr resultatkravet. Strategiplanen skisserer videre delstrategier med fkus på samhandling med primærhelsetjenesten, rganisering av akuttberedskap g elektive tjenester, effektivisering av arbeidsprsesser (bl.a. innen drift av sengepster g intensivfunksjner), pasientpplæring g helsefremmende arbeid. Gjennm egne prsjekt er det arbeidet med å effektivisere behandlingsprsesser g effektivisere driften gjennm bedre samrdningen av aktivitet g bemanning i pliklinikk g sengepster. Arbeidet med budsjett g driftsplan fr 2008 ble basert på den vedtatte strategiplanen. Styret har gjennm drøfting av mer knkrete frslag til tiltak vært med på å utfrme disse tiltakene. Ved utfrming av innsparingsprfil har det vært lagt vekt på å skjerme den direkte pasientrettede virksmheten i størst mulig grad. Sm et ledd i effektivisering av pasienttransprt g ambulansedrift ble det fra etablert egen klinikk fr prehspitale tjenester. Disse mrådene legger beslag på nesten 10 % av fretakets ressurser (nesten 200 mill krner). Målsettingen var å redusere kstnadene med 5 % i 2008 g ytterligere 5 % de neste 2 3 årene. Med utgangspunkt i pptrappingsplanen fr psykiatri ( ) har det gså vært vektlagt å priritere den psykiatriske virksmheten var siste år i pptrappingsplanen. Ved utløpet av pptrappingsperiden ser vi at det er gd målppnåelse på investeringssiden, 3

4 mens det er ne dårligere målppnåelse på aktivitetssiden g med hensyn til vridning av aktivitetsandel fra smatikk til psykiatri. Med utgangspunkt i vedtatte strategier har styret gså lagt str vekt på å bygge gde samarbeidsrelasjner mt primærhelsetjenesten, KS, brukerrganisasjner g Helse Midt- Nrge RHF sm vår eier. Samarbeidsutvalget med kmmunene (SU) g brukerutvalget (BU) inviteres til g deltar på alle styremøter. I tillegg er det i tilknytning til et styremøte gså avviklet brukerutvalgets time der et samlet BU får møte styret. Styret er takknemlig fr det arbeidet sm nedlegges i SU g BU. Vi er avhengige av et gdt samarbeid med disse rganene g har inntrykk av at det fungerer bra. På samhandlingsknferansen mellm 1.- g 2.- linjetjenesten i 2006 ble det tatt initiativ til en sterkere samrdning mellm nivåene i helsetjenesten. Fr å sikre en effektiv g gd pasientbehandling er det viktig at tilbudet ppleves sm sømløst. Styret har arbeidet fr en mer desentralisert sykehusdrift bl.a. gjennm etablering av et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Stjørdal. DMS Stjørdal ble tatt i bruk våren 2007 g drives i et samarbeid mellm Stjørdal kmmune, Helse Midt-Nrge RHF g Helse Nrd-Trøndelag HF. DMS Stjørdal er et piltprsjekt sm skal gå ver 5 år. Påfølgende evaluering vil vise m det skal videreføres etter prsjektperiden. Det er videre etablert desentralisert pliklinikkdrift innen enkelte smatiske fagmråder på Klvereid, i Steinkjer g i tilknytning til DMS Stjørdal. Det utredes nå mulig etablering av et DMS på Steinkjer fr mliggende kmmuner. Dette kan tidligst være i drift fra Helse- g msrgsdepartementet har, bl.a. med henvisning til gde resultater i Nrd- Trøndelag, startet arbeidet med en samhandlingsrefrm. Det er håp m at resultatet av dette arbeidet skal kunne gi ytterligere stimuli til å fremme en gd g effektiv ppgavefrdeling g samhandling mellm primær- g spesialisthelsetjenenesten. Fr å nå gitte mål m et bedre pasienttilbud g mer effektiv drift, er vi avhengige av en rganisasjn sm er fleksibel g tilpasningsdyktig. Det er så langt lagt et gdt grunnlag fr å nå dette målet, g styret vil gi str rs til ansatte g ledere fr tilpasningsevne, innsats g resultater i HMN har vedtatt følgende seks satsingsmråder fr utviklingen fram mt 2010: 1. Psykisk helsevern g rusbehandling 2. Sammenheng i behandlingstilbudet 3. Krnisk syke g syke eldre 4. Trygghet g tilgjengelighet ved akutt sykdm 5. Dkumentasjn g synliggjøring av kvalitet 6. Bedre bruk av tilgjengelige ressurser Med utgangspunkt i disse satsingsmrådene er det utfrmet en eierstrategi der HMN, sm eier, klargjør hvilke tjenester sm skal utføres i de enkelte HF. Styret vil med utgangspunkt i gjeldende reginale strategi, arbeide fr at HNT skal få styrket g videreutviklet sitt pasienttilbud slik at en sikrer et gdt g variert tilbud g en effektiv pasientbehandling til innbyggerne i fretakets nedslagsfelt g til dels gså fr et større beflkningsmråde. 4

5 Redegjørelse fr årsregnskapet / øknmiske resultater i 2008 Årsresultat Styret fr Helse Nrd-Trøndelag HF vedtk budsjettet fr 2008 med et årsresultatet på 15 mill krner (eksklusiv økte pensjnskstnader på 88,1 mill krner, sm skulle hldes utenfr resultatkravet). I etterkant er fretaket, i frbindelse med revidert nasjnalbudsjett, tilført 73,3 mill krner til delvis dekning av disse økte pensjnskstnadene. Ikke kmpenserte økte pensjnskstnader på 14,8 (= 88,1 73,3) mill krner skal ikke regnes inn i fretakets resultatkrav fr Videre er HNT tildelt 11,3 mill krner i økt rammetilskudd i frbindelse med saldert statsbudsjett fr 2008 (St. prp. nr 13 ( ). Regnskapet fr 2008 viser et årsresultat på 40,1 mill krner. Følgende tabell viser resultatet krrigert fr økte pensjnskstnader g tilleggsbevilgninger: Årsresultat ,1 mill krner + Ikke kmpenserte økte pensjnskstnader (88,1 73,3) + 14,8 mill krner Krrigert resultat i hht. HMNs resultatkrav 54,9 mill krner - Budsjettert resultatkrav ,0 mill krner Resultatavvik i frhld til HMNs resultatkrav 39,9 mill krner - Økt tilskudd (St. prp. nr 13, ) - 11,3 mill krner Resultatavvik eks. økt tilskudd (St. prp. nr 13, ) 28,6 mill krner Krrigert resultat ekskl. økte pensjnskstnader g tilleggsbevilgning er nenlunde i samsvar med prgnser avgitt 2. halvår Det psitive avviket på nesten 29 mill krner skyldes i hvedsak gevinst ved salg av eiendmmer (9 mill kr), verskudd på Raskere tilbake (5 mill kr) g avsatt buffer på andre driftskstnader. Av planlagte driftsmessige tiltak på m lag 45 mill krner, ppnådde fretaket øknmisk effekt tilsvarende m lag 32 mill krner (71 %). Inntekter Finansiering av spesialisthelsetjenesten baserer seg i hvedsak på basistilskudd g stykkprisfinansiering med m lag 60 % på basis g m lag 40 % på stykkpris. I psykiatrien er basisandelen 100 % fr innlagte pasienter. HMNs mdell fr finansiering av egne HF ble endret fr smatikken f..m g planlegges lagt m fr psykisk helsevern f..m I frhld til tidligere mdell, med beflkningsgrunnlag sm viktigste frdelingsnøkkel, bygger den nye mdellen på følgende kriterier ved fastsettelse av basistilskuddet: Dimensjnerende aktivitet Kstnadsindeks Krav til driftsresultat Sum driftsinntekter (inkl. investeringstilskudd) ble på 2 039,1 mill krner i 2008 mt 1 731,7 mill krner i Basistilskuddet utgjrde 1 384,7 mill krner (1 134,4 mill krner i 2007). ISF-inntektene utgjrde 381,9 mill krner (348,9 mill krner i 2007). Pliklinikkinntektene utgjrde 114,1 mill krner (111,0 mill krner i 2007). 5

6 Inntektsfrdeling % 4 % 4 % 19 % 67 % Basisramme ISF-inntekter Plikliniske inntekter Øremerket tilskudd Annen driftsinntekt Kstnader Sum driftskstnader utgjrde 1 988,9 mill krner i 2008 mt 1 841,0 mill krner i Lønnskstnadene utgjrde m lag 62 % av sum driftskstnader eller ttalt 1 233,4 mill krner (1 137,0 mill krner i 2007). Kjøp av helsetjenester utgjrde 93,2 mill krner (83,7 mill krner i 2007). Øvrige varekstnadene utgjrde 318,5 mill krner (281,3 mill krner i 2007). Andre driftskstnader utgjrde 257,5 mill krner (250,0 mill krner i 2007). Ordinære avskrivninger utgjrde 85,5 mill krner (86,5 mill krner i 2007). Nedskrivninger utgjrde 0,8 mill krner mt 2,4 mill krner i Kstnadsfrdeling % 4 % 5 % 16 % 62 % Kjøp av helsetjenester Varekstnad Lønnskstnad Annen driftskstnad Av-/nedskrivninger Kntantstrømanalyse Nett kntantstrøm fra perasjnelle aktiviteter var 113,6 milliner krner. Nett kntantstrøm fra investeringsaktiviteter var 97,9 milliner krner, mens nett kntantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 11,8 mill krner. Nett endring i likviditetsbehldningen i 6

7 løpet av 2008 er dermed 3,8 mill krner, g behldningen ved utgangen av året er på 42,4 mill krner. Den likviditetsmessige situasjnen fr HNT er trang g påfører fretaket høye rentekstnader. Fretaket får dekket løpende likviditetsbehv gjennm HMNs samlede driftskredittramme. Pr hadde HNT trukket 183,8 mill krner av denne rammen. Investeringer Omfanget av bygningsmessige investeringer i Helse Nrd-Trøndelag har vært lave gså i Med ferdigstilling av DPS Stjørdal i januar 2006 er det p.t. ingen større byggeprsjekt på gang. Det er imidlertid frtsatt et betydelig behv fr vedlikehld g rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Anskaffelse av nytt utstyr har i 2008 vært basert på kjøp innen en begrenset øknmisk ramme, men med mulighet fr ne leasing i tillegg. Tabellen nedenfr gir versikt ver investeringer i bygg g utstyr i (Tall i mill krner) Investeringer Regnskap 2007 Utbygging smatikk: Diverse mbygging/rehabilitering 1,6 Diverse tekniske prsjekt 6,7 Medisinsk-teknisk, teknisk g IT-utstyr 24,8 Egenkapitalinnskudd i KLP 5,0 Sum investeringer 38,1 Styret vil understreke at nødvendige bygningsmessige vedlikehldsinvesteringer g investeringer i nytt utstyr til erstatning fr utstyr sm utrangeres, må ppretthldes på et langsiktig stabilt nivå g ikke bli gjenstand fr saldering i frhld til større nybyggingsprsjekt. Til å dekke dette behvet fr erstatningsinvesteringer bør det årlig settes av en ramme på m lag 60 mill krner. Investeringer i nye utstyrsenheter g nybygg kmmer i tillegg til dette. Aktivitet Aktivitetstallene fr 2008 viser en aktivitet sm jevnt ver ligger ne ver plantallene fr året. Antall DRG-peng (smatikk) i hht eieransvaret var Det er en økning på 5,6 % fra Det var utskrevne døgnpasienter i de psykiatriske avdelingene i 2008, - en økning på 13,1 % fra året før. Det ble utført plikliniske knsultasjner i smatiske avdelinger g knsultasjner i psykiatriske avdelinger i Det er en aktivitet sm er h.h.v. 5,6 % g 8,4 % høyere enn i Aktivitet Endring Endring i % Smatikk DRG-peng - i hht "sørge fr-ansvaret" ,3 % - i hht eieransvaret ,6 % Antall plikliniske knsultasjner ,6 % Psykiatri Antall utskrevne døgnpasienter ,1 % Antall plikliniske knsultasjner ,4 % Rus Antall plikliniske knsultasjner ,9 % 7

8 Kvalitets- g andre indikatrer Ventetid ventede i dager (pr ) alle ,0 % Ventetid ventede i dager (31.12.) innleggelse ,9 % Ventetid ventede i dager (31.12.) dagbeh ,4 % Ventetid ventede i dager (31.12.) pliklinikk ,5 % Ventetid ventede i dager (31.12.) smatikk ,1 % Ventetid ventede i dager (31.12.) VOP ,6 % Ventetid ventede i dager (31.12.) BUP ,3 % Ventetid ventede i dager (31.12.) rus ,9 % Antall ventede i alt (pr ) ,6 % Antall ventet > 365 dager (pr ) ,4 % Andel epikriser ferdig innen 7 dager 64,6 % 65,7 % -0,011-1,7 % Andel krridrpasientdøgn 2,8 % 2,1 % 0,007 33,3 % Antall dktrgrader Antall vitenskapelige artikler ,6 % Utvikling DRG-peng smatikk Peng År Faktisk Plantall Utvikling plikliniske knsultasjner smatikk Knsultasjner År Faktisk Plantall 8

9 Raskere tilbake Prsjektet "Raskere tilbake startet i 2007, men er videreført i enda større mfang i Frmålet med prsjektet er å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Aktivitet/behandling knyttet til dette prsjektet kmmer i tillegg til annen aktivitet i fretaket g er særskilt finansiert. Antall DRG-peng innen "Raskere tilbake" utgjrde 338 peng i 2008 (178 i 2007). Antall plikliniske knsultasjner var i 2008 (325 i 2007) g gjaldt i helhet smatikk. Brutt inntekter knyttet til Raskere tilbake utgjrde m lag 12,9 mill krner i 2008 mt 5,5 mill krner i Frskning g utvikling Krdinering av frsknings- g utviklingsarbeidet i Helse Nrd-Trøndelag er lagt til FUavdelingen. Avdelingens ppgave er å stimulere til frskning, gi veiledning g arrangere kurs innen FU-mrådet i helsefretaket. HNT har prdusert 37 vitenskapelige artikler i 2008 g er det fretaket i HMN (med unntak av St. Olavs Hspital HF) sm prduserer flest artikler. Det er avlagt t dktrgrader siste år. Fr å inspirere g legge til rette fr frskning g fagutvikling legges det vekt på langsiktig g strategisk kmpetanseheving. FU-avdelingen arrangerer årlig grunnleggende kurs i litteratursøk (Søk) g frskningsmetde g -frmidling (Gruff). Det er etablert tilbud m frskningslunsj en gang i måneden. I Strategisk plan fr fagutvikling/kmpetanseutvikling anbefales det å styrke fagutviklingen, spesielt innenfr de kirurgiske g medisinske klinikkene. Den første av 4 planlagte fagutviklingskrdinatrer ble ansatt i Det fregår fr lite tverrfaglig, pasientnær klinisk frskning. Det er derfr etablert stillingsbank med frmål å frikjøpe frskere i klinikkene. På denne måten kan man kvalitetssikre g følge pp planlagte g pågående prsjekter. Det er et mål å øke denne stillingsbanken slik at man kan finansiere 3 stipendiatstillinger innenfr pririterte mråder. Fretakets kstnader til FU i 2007 (innrapprtert til NIFU-STEP) er beregnet til 16,7 mill kr g utgjør 0,9 % av fretakets brutt driftsutgifter. Tilsvarende versikt fr 2008 freligger ennå ikke. HMN har freslått at HNT skal ha følgende resultatmål fr FU fram mt 2011: - minst 3 % av brutt driftsbudsjett bør avsettes til frskning g utvikling i minst 35 publikasjner i gjennmsnitt pr. år i periden antall vitenskapelig ansatte til enhver tid: - minst 15 dktrgradsstipendiater, hvrav minst t med høgsklebakgrunn g minst en innen kvalitativ frskning - minst 4 pst dc stipendiater - minst 10 mastergradskandidater I frhld til dagens aktivitet er det behv fr økte midler til: - styrking av metde- g veiledningskmpetanse - ppbygging av infrastruktur - integrering av FU-arbeid i avdelingenes daglige aktivitet - frskningsfrmidling - stipend; dktrgradsstipend g krtere stipend - øremerket stipend fr høgskleutdannede I enkeltprsjekter legges det str vekt på å søke eksterne frskningsmidler. 9

10 Priritering mellm virksmhetsmråder Fretakets virksmhetsmråder deles gjerne inn i smatikk, psykiatri g rusbehandling. Ut fra gitte mål g frskjeller i finansiering er det ønskelig å følge utviklingen i aktivitet innen g mellm disse virksmhetsmrådene. Ved planlegging g gjennmføring av fretakets drift i 2008 har styret søkt å følge pp tiltak knyttet til Opptrappingsplan fr psykisk helse I en peride med sterke effektiviseringskrav er det psykiatriske fagfeltet skjermet ved at ne av de midlene sm fristilles gjennm intern effektivisering, søkes pløyd tilbake til egen virksmhet. Det har videre vært en frutsetning at de psykiatriske virksmhetsmrådene skulle legge beslag på en økt andel av fretakets samlede ressurser. Oversikten nedenfr ver regnskap frdelt på virksmhetsmråder viser endring i ressursbruken mellm virksmhetsmrådene fra 2007 til Regnskap frdelt på virksmhetsmråder (i kr) Krner i % Krner i % Inntekter Smatikk ,8 % Psykisk helsevern ,1 % Rusbehandling ,9 % Annet (inkl. finansinnt.) ,2 % Ttale inntekter ,0 % Kstnader Smatikk ,5 % Psykisk helsevern VOP ,7 % Psykisk helsevern BUP ,7 % Rusbehandling ,6 % Annet (inkl. finansinnt.) ,5 % Ttale kstnader ,0 % Målppnåelse fr hvedmål I styringsdkumentet mellm Helse Midt-Nrge RHF g Helse Nrd-Trøndelag HF ble det i særlig grad fkusert på følgende satsingsmråder fr 2008: Øknmisk resultat (eks. økte pensjnskstnader) fr HNT på 15 mill krner Øke aktiviteten i smatikken med 1,5 % Større aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling enn i smatikken Minst 80 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager Sm hvedregel skal det ikke være krridrpasienter Det skal være færre enn 5 % strykninger av planlagte perasjner Ventetid til vurdering innen BUP skal være mindre enn 10 dager 10 % reduksjn i sykefraværet; - fr HNT ble målet satt til 7,7 % Styret har hatt sterkt fkus på disse frhldene i frbindelse med budsjettering g planlegging av fretakets drift i Aktuelle punkter har videre vært gjenstand fr rapprtering til g drøfting i styret hver måned. Med utgangspunkt i status g prgnser ble det frtløpende vurdert tiltak fr å sikre målppnåelse. Resultatppnåelsen er svært gd fr 10

11 viktige parametre, g selv m vi ikke er i mål på alle parametrene, er styret glad fr at det er tatt skritt videre fr å nå dem. Ett av hvedfkusene i 2008 har vært å levere et øknmisk resultat i samsvar med eiers krav. Sm det framgår av annen ppstilling i årsberetningen, ble fretakets krrigerte resultat 54,9 mill krner. Det er 39,9 mill krner bedre enn eiers resultatkrav g må sies å være svært tilfredsstillende. Aktivitetsmålene (antall DRG-peng g plikliniske knsultasjner) er jevnt ver mer enn ppfylt. Den høye aktiviteten har bidratt til en reduksjn i antall pasienter på venteliste g i gjennmsnittlig ventetid. Gjennmsnittlig ventetid har i løpet av 2008 blitt redusert fra 112 til 93 dager. Fr seks år siden var gjennmsnittlig ventetid til sammenligning 121 dager, men i de mellmliggende årene har den vært betydelig lavere. Utvikling i gjennmsnittlig ventetid Dat Ventetiden har (med unntak fr rus) blitt redusert innen alle fagmråder g behandlingsfrmer. Fr unge med psykiatriske prblemstillinger er det krav m utredning innen 10 dager g behandling innen 65 dager. Fretaket tilfredsstiller jevnt ver disse kravene. Styret vil arbeide fr ytterligere reduksjn av ventetiden, særlig fr persner med rett til nødvendig helsehjelp. Det har lenge vært arbeidet med å redusere tiden fr ferdigstilling av epikriser. Målsettingen er at 80 % av alle epikriser skal være utsendt innen 7 dager etter utskrivning. Gjennmsnittet fr 2007 lå på 65,7 %, mens vi fr 2008 ppnådde 64,6 %. Enkelte enheter leverer i henhld til målsettingen, mens andre frtsatt har et stykke igjen. Det har i perider vært flere krridrpasienter enn det sm har vært målsettingen. Andelen krridrpasientdøgn var i 2007 på 2,1 %, mens den i 2008 økte til 2,8 %. Med en økende andel øyeblikkelig hjelp-pasienter er det en utfrdring å hlde denne andelen nede på et akseptabelt nivå. Andel strykninger av elektive perasjner er redusert fra 8,5 % i 2007 til 8,2 % i Her vil vi øke innsatsen fr å nå målkravet på maks. 5,0 %. Sykefraværet ble redusert fra 8,4 % i 2007 til 7,7 % i Målet fr 2008 ble altså innfridd, g det arbeides kntinuerlig med tiltak fr å få redusert sykefraværet ned mt et langsiktig mål på 6,0 %. 11

12 Styret har str ppmerksmhet på kvalitet i tjenesten vår g rapprterer i hvert styremøte på kvalitetsindikatrer g vil ha enda større fkus på dette i Arbeidsmiljø g persnale Ansatte/årsverk Helse Nrd-Trøndelag hadde ansatte i 2008 (inklusive persnlige vikarer g ferievikarer) mt i Omgjrt til årsverk utgjrde dette årsverk i 2008 (mt i 2007). 53 % (53 % i 2007) av fast ansatte arbeidstakere tjenestegjrde i deltidsstillinger. 40 % (41,8 % i 2007) av arbeidstakerne er mellm 46 g 60 år g 7,1 % (9,1 % i 2007) er ver 60 år. I 2008 ble deltidsansattes preferanser i frhld til ufrivillig deltid kartlagt gjennm en mfattende spørreundersøkelse. Selv m svarprsenten var så lav at det ikke var mulig å trekke sikre knklusjner, indikerer kartleggingen at ufrivillig deltid er en prblemstilling av begrenset mfang i Helse Nrd-Trøndelag. Dette sammenfaller med kartlegging gjrt andre steder. Sm ppfølging etter kartleggingen, ble det igangsatt et partsammensatt arbeid sm skal vurdere ulike virkemidler fr å gi flere deltidsansatte mulighet fr å arbeide i hel stilling. Dette arbeidet frtsetter i Det er streng kntrll på pprettelse på nye stillinger, g endring i bemanningstallene er i all hvedsak endringer innenfr gdkjente stillingsrammer. I 2008 er det gjenåpent senger innenfr rehabilitering hvr det er fretatt nytilsettinger. Videre er det økning i antallet turnuskandidater g nye legestillinger. HNT har i 2008 rekruttert gdt i frhld til erstatning av persnell sm har sluttet eller i stillinger sm har stått vakante. Dette innebærer naturlige svingninger i bemanningstallene. Arbeidsmiljø Høsten 2008 gjennmførte alle fretak i reginen en mfattende arbeidsmiljøundersøkelse. HNT ppnådde høyest svarprsent av alle fretak. Undersøkelsen viser på verrdnet nivå at de ansatte pplever arbeidsmiljøet sm gdt. Undersøkelsen følges pp med strukturerte tilbakemeldingsmøter i alle avdelinger. I denne frbindelse arbeides det med tiltak fr bevaring g frbedring av arbeidsmiljøet. Klinikkene har frist til med å gjennmføre tilbakemeldingsmøtene. Egne veiledere støtter klinikkene i dette arbeidet. Så langt tyder det på at ppfølging vil skje i tilnærmet hele fretaket. Sykefravær Helse Nrd-Trøndelag hadde i dagsverk sykefravær ( dagsverk i 2007). Dette gir et sykefravær på 7,7 % (8,4 % i 2007), herav egenmeldt sykefravær 1,0 % (1,3 % i 2007). 12

13 (HNT) Helse Nrd-Trøndelag HF Sykefravær 2008 Sykefravær frdelt på fraværslengde Ttalt sykefarvær 7,7 % Prsent ,04 5,74 3,56 2,18 0,98 0,38 0, dager 4-7 dager 8-16 dager dager >56 dager Krttid Krttid Krttid Krttid Langtid Langtid Langtid HNT har sm langsiktig mål å redusere sykefraværet ned mt 6 %. Delmålet fr 2008 ble satt til 7,7 % g ble innfridd. Skader 19 persner (22 i 2007) hadde fravær ut ver skadedagen. Dette utgjrde til sammen 81 dager (475 i 2007). Av 123 skademeldinger (121 i 2007) utgjrde stikkskader g trusler m vld/påført vldsskade 50 % prsent (65 % i 2007). Inkluderende arbeidsliv Helsefretaket har arbeidet målrettet med å redusere sykefraværet gjennm aktiv ppfølging av sykmeldte arbeidstakere, reaktivisering av langtidssykmeldte g ved å behlde arbeidstakere med redusert funksjnsevne i arbeid. Viktige verktøy i denne frbindelse: - skriftlige individuelle ppfølgingsplaner - dialgmøter mellm arbeidstaker, arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten g NAV - styrke reaktivisering av langtidssykmeldte, samt økt satsing på at arbeidstakere med redusert funksjnsevne behldes i arbeid - bistand fra NAV Arbeidslivssenter med individuell veiledning til ledere i enkeltsaker i frbindelse med sykefraværsarbeid - IA-pplæring av ledere - økt satsing på tilrettelegging av arbeidsfrhldene fr gravide Trygdekntrets arbeidslivssenter har bistått med individuell veiledning til ledere i enkeltsaker i frbindelse med sykefraværsarbeid. Bedriftshelsetjenesten g Hjelpemiddelsentralen i Nrd-Trøndelag har bistått i dette arbeidet med funksjnsvurderinger av arbeidstakere g kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet. Helse Nrd-Trøndelag har i mange år hatt et eget utvalg fr å takle mstilling g mplassering sm følge av frhld på arbeidsplassen. Mandatet fr dette utvalget ble i 2007 endret slik at gså arbeidstakere sm har behv fr mplassering, får mulighet til å bli mplassert til ledige stillinger ved andre avdelinger dersm tilrettelegging ikke lykkes. Samarbeidet med NAV har i 2008 gså vært svært psitivt. Det avvikles nå faste møter hver måned på begge sykehus fr ppfølging av aktuelle arbeidstakere. Nedgangen i sykefraværet må gså tilskrives en aktiv hldning i frhld til IA-avtalen. 13

14 Senirplitikk Styret i Helse Midt-Nrge vedtk i juni 2008 en felles strategi fr å sikre at eldre arbeidstakere frtsetter sm yrkesaktive. Strategien innebærer en dreining brt fra fkus på kllektive rettigheter sm ekstra lønn g fritid, til andre virkemidler knyttet til individuell g rganisatrisk tilrettelegging av arbeidet, kunnskapsutvikling samt lederpplæring. Styret i Helse Midt Nrge har ppfrdret fretakene til å utvikle knkrete tiltak innen disse rammene. Helse Nrd-Trøndelag har hatt en intern gruppe i arbeid sm har arbeidet med disse prblemstillingene g sm har fremmet sine frslag i mars Det vil være et satsingsmråde å implementere aktuelle tiltak i Kmpetanseheving/pplæring Det vil alltid være virksmhetens mål, ppgaver g funksjner sm avgjør hvilken kmpetanse sm er nødvendig. Det utarbeides kmpetanseutviklingsplaner sm en del av avdelingenes virksmhetsplaner. På fretaksnivå er det utarbeidet en egen plan fr kmpetanse g fagutvikling med særlig vekt på bachelrutdanningene. Det skal arbeides videre med kmpetanseplanlegging med tanke på en samlet kmpetanseplan på fretaksnivå. Kmpetanseutvikling innebærer alt fra intrduksjn av nytilsatte til internundervisning, kurs, etter- g videreutdanning. HiNT g HiST er viktige samarbeidspartnere i kmpetanseutviklingen fr våre ansatte. Det er utført en kartlegging av alle etablerte videreutdanninger sm kan innarbeides i HNTs kmpetanseplan. Nedenfr gjengis nen tall fra 2008 sm viser mfang av pplæringsvirksmhet g kmpetansenivå: Lærlinger: ca 10 stk (10 stk i 2007) Turnusleger/turnuskandidater: ca 44 stk (41 stk 2007) Fysiterapeuter i turnus: ca 5 stk (10 stk i 2007) Sykepleiere i utdanning til spesialsykepleiere: ca 12 stk (18 stk i 2007) Sykepleiere med spesialutdanning (anestesi, intensiv, jrdmødre m.v.): ca 254 stk (234 stk i 2007) Likestilling Status ved utgangen av 2008: - 75 % (79 % i 2007) av antall faste g midlertidige ansatte i Helse Nrd-Trøndelag er kvinner - 85 % (86 % i 2007) av sykepleiere g spesialsykepleiere er kvinner - 40 % (42 % i 2007) av legene er kvinner - 45 % (41 % i 2007) av fretaksledelsen er kvinner - 36 % (36 % i 2007) av styrets medlemmer er kvinner Fretaket representerer en virksmhet med stre yrkesgrupper sm tradisjnelt er kvinnedminerte. Det er gså flest kvinner sm arbeider i deltidsstillinger. Det er satt i gang et prsjekt fr å kartlegge mfang g årsaker til deltidsstillinger g fr å freslå tiltak fr å redusere andelen deltidsstillinger. Ved rekruttering av nye arbeidstakere har fretaket lagt vekt på at kvinner g menn skal ha lik mulighet til å tilsettes. Ut ver dette er det ikke satt i verk spesielle tiltak fr å øke likestillingen. 14

15 Helse Nrd-Trøndelag tilhører en bransje sm i str grad preges av lik lønn fr likt arbeid innen de frskjellige yrkesgruppene. Diskrimineringslven g diskriminerings- g tilgjengelighetslven Det er vedtatt endring i regnskapslven med krav m at det i styrets årsberetning fra 2009 års drift skal redegjøres fr tiltak sm er iverksatt g tiltak sm planlegges iverksatt fr å fremme frmålet i diskrimineringslven g diskriminerings- g tilgjengelighetslven. Diskrimineringslvens frmål er å fremme likestilling, sikre like muligheter g rettigheter g å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjnal pprinnelse, avstamming, hudfarge, språk g livssyn. Frmålet i diskriminerings- g tilgjengelighetslven er å fremme likestilling g likeverd, sikre like muligheter g rettigheter til samfunnsdeltakelse fr alle, uavhengig av funksjnsevne, g hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjnsevne. Lven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjnshemmende barrierer g hindre at nye skapes. HNT arbeider med prblemstillinger både knyttet til fysisk tilgjengelighet g tiltak fr å ppfylle lvens øvrige frmål. Styret vil rapprtere på status g tiltak innen lvenes virkefelt i kmmende årsberetninger. Ytre miljø Utemrådene ved sykehusene i Levanger g Namss har de siste årene vært gjenstand fr betydelig ppgradering. Det er pparbeidet parkering fr pasienter, pårørende g ansatte. Asfalterte flater g grønne mråder har gitt et trivelig, ryddig g renere utemiljø. I 2008 har det vært mest vedlikehld av arealet. Energi Av tiltak fr å redusere energifrbruket er det satset på tilleggsislering av vvs-tekniske anlegg g ptimalisering av vedlikehldsrutiner g drift av de tekniske anleggene. Sm et ledd i å energieffektivisere driften ved Sykehuset Namss er det anskaffet utstyr med intern dampprduksjn ved utskifting av autklaver på sterilsentralen g kkegryter g ppvaskmaskin på sentralkjøkkenet. Ved å stenge av den sentrale dampprduksjnen ppnås mindre varmetap. Ved gjennmføring av disse tiltakene er det ttale energifrbruket redusert fra 2007 til Type energi Mengde (kwh) Beløp Elektrisk kraft Fyringslje Sum HNT

16 Avfall Type avfall sm genereres Avfall til gjenvinning Mengde (tnn) Papp g papir 129,4 110,8 Glass 3,4 2,3 Bygningsavfall g trevirke 25,4 21,0 Kmpst 37,2 34,4 Metall, blikk, plast g flie 24,7 27,0 Annet 7,2 4,1 Avfall til destruering eller annen håndtering Restavfall 407,2 406,0 EE-avfall g hvitevarer 16,5 15,4 Smitteavfall, risikavfall, spesialavfall mv 48,5 Annet 1,9 3,5 Sum HNT 652,9 673,0 Håndtering av avfallet, g evt. andre kmmentarer Srteres papp, papir, makulert papir Srteres metall g plast Patlgisk avfall sendt Frevar Med bistand fra renvatør arbeides det kntinuerlig med å redusere andel restavfall, med generell reduksjn i miljøbelastning g med tiltak fr å redusere kstnadene knyttet til avfallshåndteringen. Mengden restavfall er redusert ne fra 2007 til Frurensning Fretaket har ingen særskilte utslippstillatelser knyttet til miljøgifter. Det er heller ikke registrert klager på støy i tilknytning til fretakets virksmhet eller helikptertrafikk. Framtidsutsikter Styret fr HMN vedtk i sak 57/08 verrdnet strategi fr periden fr Helse Midt-Nrge. Vedtaket er en videreføring av tidligere vedtak fra 2004 knyttet til verdigrunnlag, visjn, mål g ppgaver fr helsereginen. Styret fr HMN vedtk videre i sak 58/08 eierstrategi 2010 g ppgavedeling i Helse Midt-Nrge. Gjennm dette arbeidet er det gså utarbeidet strategier fr samhandling, strategier fr bruk av private leverandører g eierstrategier fr fretaksgruppen. Gjennm ppdragsdkument, styringsdkument g fretaksprtkll er disse verrdnede strategiene søkt perasjnalisert i pririteringer g målsettinger fr det enkelte år. Styringssignalene fra vår eier (Staten ved Helse- g msrgsdepartementet g Helse Midt- Nrge RHF) kan, når det gjelder øknmi g aktivitet, sammenfattes slik fr 2009: Et årsresultat fr HNT på 31,1 mill krner Om lag 1,5 % økt aktivitet i smatikken Større aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling enn i smatikken 16

17 Styret har vedtatt et budsjett fr fretaket fr 2009 i samsvar med resultatkravet. Fr å nå dette resultatet legger fretaket pp til å effektivisere driften med m lag 25 mill krner inneværende år. Dette kmmer på tppen av effektiviseringer sm er gjennmført de siste årene g innebærer betydelige utfrdringer i gjennmføring g ppfølging av tiltak i tillegg til rdinær drift. Det vil kunne ppstå knflikt mellm pririterte satsingsmråder g kravet m å levere et resultat i samsvar med det øknmiske resultatkravet fr I en slik målknflikt ppfatter styret at kravet til øknmisk resultat er det verrdnede i Gjennm behandling av Årlig melding har styret vedtatt at Helse Nrd-Trøndelag HF de nærmeste årene skal ha fkus på følgende frhld fr å kunne realisere de strategier g planer sm er lagt av eier: Frtsatt øknmisk kntrll Det legges pp til gd øknmistyring med resultatmessige verskudd sm kan dispneres til å sikre fretakets realverdier g muliggjøre en ne større andel av driftsbudsjettet til utviklingstiltak (frskning, innvasjn g kmpetanseheving). Det er dkumentert et behv fr økt satsing på investeringer/ppgraderinger av medisinsk-teknisk utstyr g bygninger. Det er et etterslep på disse mrådene sm betinger ne større bevilgninger enn det sm er lagt inn i budsjettet fr Tilførsel av nye ppgaver Helse Nrd-Trøndelag har lagt vesentlig vekt på å utvikle mdeller fr å kunne ivareta en økt andel av reginens tjenesteprduksjn. Sm ledd i prsessen Helse Midt-Nrge 2010 ga Helse Nrd-Trøndelag klare råd m verføring av ppgaver til Helse Nrd-Trøndelag. Det vil bidra til å styrke fretakets rekrutteringsevne g ppretthlde gde lkalsykehustjenester i Nrd-Trøndelag. Dette står ved lag fra Helse Nrd-Trøndelags side. Samhandling i praksis DMS Stjørdal videreutvikles med blant annet tilslutning fra flere kmmuner. DMS Inn-Trøndelag på Steinkjer søkes etablert fra Rehabiliteringsprsjektet er avsluttet med felles henvisningsadresse g avtale med de fire private rehabiliteringsinstitusjnene. Det vurderes m det på dette grunnlag kan videreutvikles en mulig nasjnal mdell. Samhandlingsrefrmens vugge : Helseministerens refrm fr økt samhandling mellm første- g andrelinjetjenesten er sterkt inspirert av løsninger i Nrd-Trøndelag. Arbeidet videreføres. Deltakelse i helsekmmuner i Nrd-Trøndelag Frsøksfylke i Nrd-Trøndelag i regi/samarbeid med Helse- g msrgsdepartementet der en har en felles helsetjeneste hvr blant annet kmmunelegene er inkludert. Samarbeidsutvalget g samarbeidsknferansene videreføres g videreutvikles. Samhandlingsenhet i fretaket etter mdell fra St. Olavs Hspital HF vurderes. Den nye samhandlingsrefrmen, sm nå er under utarbeidelse av Helse- g msrgsdepartementet, har sm mål at mer av helsetjenestene skal fregå nærmere pasientens bsted. Innbyggerne skal få flere spesialiserte helsetjenester lkalt, både når det gjelder frebyggende helsearbeid, behandling g ppfølging av krnisk syke g eldre. Det innebærer at ppgaver skal kunne flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kmmunehelsetjenesten. Dette skal bidra til at syke 17

18 unngår sykehusinnleggelse eller at krnikere må reise lange avstander fr å få vedvarende behandling. Fr spesialisthelsetjenesten vil dette kunne få sm knsekvens færre liggedøgn g færre pasienter med enkle diagnser g behandlinger. Dette kan gi sykehusene i Nrd-Trøndelag mulighet til ytterligere spesialisering g/eller vlumøkning innenfr enkelte pririterte mråder, eller det kan gi mulighet fr reduksjn i sykehusenes sengekapasitet. Styrking av det medisinske g det kirurgiske fagmiljøet Det settes ned arbeidsgrupper fr å gjennmgå medisinsk g kirurgisk virksmhet i Helse Nrd-Trøndelag. Gjennmgangen skal legge basis fr en framtidsrettet rganisering av aktiviteten med sikte på å styrke tjenestene g fagmiljøene. Kvalitetsfrbedringer i tjenestene 80 % av epikrisene skal ut innen 7 dager. Frtsatt reduksjn i andel strykninger av elektive perasjner. Tiltak med frtsatt satsing innen psykiatri g rusmsrg videreføres. Kvalitetskstnader skal reduseres, avvik håndteres bedre g frbedringsarbeid gjennmføres i hele rganisasjnen. Vurdere ISO-sertifisering av fretaket. Økt satsing på frskningsaktivitet Sette av 3 % av fretakets driftsbudsjett til FU-aktivitet i løpet av 2-3 år. Kmpetansehevende tiltak I periden fremver bør det vurderes avsatt ne mer midler til kmpetansehevende tiltak, enten på reginalt nivå eller på fretaksnivå. Selv m en ikke frventer at helsefretakene skal pp på nivå med de virksmhetene i verden sm bruker mest (10 12 %) av budsjettene til utviklingstiltak, vil en økt satsing på slike tiltak gi knkurransemessige frtrinn i fremtiden. Sykefraværet ned til 6 % Aktuelle tiltak iverksettes i periden. Frtsatt drift I henhld til regnskapslvens 3-3 bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med frutsetningen m frtsatt drift. Til grunn fr antakelsen ligger frventninger m en framtidig finansiering sm er tilstrekkelig i frhld til de løpende driftskstnader g de investeringer sm er nødvendige fr å ppretthlde det aktivitetsnivå sm kreves fra eiers side. Til grunn fr antakelsen m frtsatt drift ligger gså helsefretakslvens bestemmelse m at helsefretak ikke kan gå knkurs, g at eier hefter ubegrenset fr fretakets frpliktelser. Dispnering av årsresultat Styret freslår at årets verskudd på krner ,71 dispneres på følgende måte: Kr ,71 verføres annen egenkapital til delvis dekning av tidligere års underskudd. 18

19 Levanger, Steinar Aspli Inger Marit Eira-Åhrèn Trgeir Schmidt-Melbye styreleder nestleder styremedlem Margrete Mære Husby Reidar Viken Siw Bleikvassli styremedlem styremedlem styremedlem Asbjørn Hfsli Inger Anne Hlm Peter Him styremedlem styremedlem styremedlem (Helse Midt-Nrge RHF) (ansatterepresentant) (ansatterepresentant) Skjalg Ytterstad styremedlem (ansatterepresentant) Jørgen Selmer styremedlem (ansatterepresentant) Arne Flaat administrerende direktør 19