Møteinnkalling. 20. november Thon Hotell Nordlys Bodø Fellesmøte med USAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. 20. november 8-15.30 Thon Hotell Nordlys Bodø Fellesmøte med USAM"

Transkript

1 Møteinnkalling Vår ref. 2014/ Referent/dir.tlf.: Linn Gros, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 13. oktober 2014 kl Møtested: Rådsrommet (U7.220) MH-bygget UiT Tromsø Neste møte: 20. november Thon Hotell Nordlys Bodø Fellesmøte med USAM Deltakere: Faste medlemmer Vara ved forfall fra faste medlemmer Brukerrepresentant Administrasjon Innkalling til neste møte i Høgskolesamarbeidet Dagsorden og sakspapirer ligger som vedlegg Med vennlig hilsen Tove Klæboe Nilsen Leder HSAM Vedlegg: Dagsorden med oversikt over vedlegg

2 Side 2 av 2 Dagsorden Sak Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Referat og orienteringssaker 1. Godkjenning av referat fra møtet 11. juni 2014 vedlegg 1 2. Referat fra AU USAM vedlegg 2 Referat etter USAM - vedlegg Strukturendring i utdanningssektoren muntlig orientering og diskusjon 4. Utdanning innen smittevern muntlig orientering 5. Nytt regionalt samarbeidsorgan for helseutdanning vedlegg 5-8 Sak Nytt nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren vedlegg 9 Sak Bachelor i paramedics - rapport fra Helsedirektoratet - vedlegg Sak Bachelor i paramedics hva skjer i Nord-Norge? - Innlegg fra UiN Sak Rapportering av samarbeidsmidler 2013 vedlegg Sak Fellesmøte HSAM/USAM 20. november vedlegg 18 Sak Sak Datoer for nye HSAM-møter Eventuelt

3 Side 3 av 3 Vedlegg 1 Referat etter møte i HSAM Referat etter møte AU USAM Referat etter møte AU USAM Referat etter møte AU USAM Nytt regionalt samarbeidsorgan for helseutdanning 6 Nytt regionalt samarbeidsorgan for helseutdanning styresak om kompetanseutfordringer i lys av samhandlingsreformen som ble fremmet for Helse Nord styret i august 7 Nytt regionalt samarbeidsorgan for helseutdanning vedlegg til styresaken 8 Nytt regionalt samarbeidsorgan for helseutdanning Styrets vedtak 9 Nytt nasjonalt samarbeidsorgan for helse og utdanningssektoren 10 Bachelor i paramedics rapport fra Helsedirektoratet 11 Bachelor i paramedics kort notat 12 Rapportering av samarbeidsmidler 2013 HiH 13 Rapportering av samarbeidsmidler 2013 HiN 14 Rapportering av samarbeidsmidler 2013 UiT 15 Rapportering av samarbeidsmidler 2013 UiN 16 Rapportering av samarbeidsmidler 2013 HiNesna 17 Rapportering av samarbeidsmidler 2013 oversikt over årets rapportering 18 Program for fellesmøtet HSAM og USAM

4 Møtereferat Vår ref. :2014/196 Referent/dir.tlf.: Linn Gros, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 11. juni 2014 kl Møtested: Helse Nord RHF, Sjøgata 10 Møterom Oversikten styrerom Neste møte: 13. oktober Rådsrommet (U7.220) MH-bygget Tromsø Tove Klæboe Nilsen leder av HSAM Toril Hansen vara Anne Clancy for instituttleder Gabrielle Kitzmuhler for dekan Bodil Svendsgård visedekan Else Lid instituttleder Inger Gadgil - vara Astrid Jacobsen - seksjonsleder Linn Gros sekretariat Ranveig Lind innleid foredragsholder Helse Nord RHF UiT Norges Arktiske Universitet Høgskolen i Harstad Høgskolen i Narvik Universitetet i Nordland Høgskolen i Nesna Universitetssykehuset i Tromsø Nordlandssykehuset Helse Nord RHF UNN Forfall: Sykehusapoteket Finnmarkssykehuset Samisk Høgskole Regionalt brukerutvalg Njål Bjørhovde UNN

5 Side 2 av 2 Dagsorden Sak 6-14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes med to saker til eventuelt: 1. UHR oppretter nye faglige råd for helse- og sosialfag og sykepleie 2. Oppdrag 2020 om strukturendring i høyere utdanning Sak 7-14 Referat og orienteringssaker 1. Godkjenning av referat fra møtet 1. april 2014 vedlegg 1 2. Referat fra AU USAM , og vedlegg 2-4. Referat etter USAM vedlegg 5 3. Bachleor i paramedics rapport fra Helsedirektoratet (rapporten ettersendes) vedlegg 6 4. Videreutdanning for sykepleiere - vedlegg 7-8 Diskusjon: - Bachleor i paramedics. Endelig rapport fra arbeidsgruppen til Helsedirektoratet foreligger ikke ennå. Settes opp som sak 13. oktober der også UiN presenterer utredning. En eventuell pilot må opprettes i nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og Helse Nord slik at det sikres god praksis. - Ny protokoll mellom Spekter og NSF som regulerer videreutdanning for sykepleiere der arbeidsgiver vurderer det som nødvendig. Dette får betydning for foretakenes organisering og finansierer av videreutdanning for sykepleiere og for avtjening av bindingstid. Foretakene organiserer dette noe ulikt. UNN viderefører ordningen med utdanningsstillinger med full lønn, mens Nordlandssykehuset må endre noe på sine finansieringsordninger. UNN diskuterer mulig endring i praksis for å gjøre plass til flere studenter og rasjonalisere veilederkompetansen og arealbehov? Nordlandssykehuset understreker viktigheten av samarbeid mellom sykehus og utdanningsinstitusjonene slik at behovene i spesialisthelsetjenesten også reflekteres i utdanningstilbudet. Vedtak: 1. Referat etter møte i HSAM godkjennes. 2. Referat etter møter i USAM og AU USAM tas til orientering. 3. Informasjon tas til orientering. Settes opp som sak i møte 13. oktober 4. Informasjon tas til orientering. Sak 8-14 Mastergrad i sykepleie innlegg fra UiN og UiT Innleggene sendes ut med referatet.

6 Side 3 av 3 Diskusjon: NLSH har en viss bekymring for det fagspesifikke og funksjonsdyktigheten. Det er behov for mer ferdighetstrening, og kan også bruke simuleringssenter og andre arena for dette. Krever svært avanserte ferdighetslaboratorier. Fra UiN påpekes at mengden av praksis er uendret, og at praksisfeltet må gi tilbakemelding om ferdighetene ikke er gode nok. I UNN prøves ut ny modell der studenten er i praksis for gjensidig læringsutbytte. UNN har erfart at sykepleiere som allerede har videreutdanning i ABIKO også har utbytte av undervisningen til mastergrad selv om de ikke trenger å følge denne for godkjenning i mastergrad. Av kullet som ble tatt opp fra UNN, hadde halvparten videreutdanning i ABIKO ved inntak. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak 9-14 Trenger klinikken masterutdanninger? Innlegg ved Rannveig Lind Innlegget sendes ut med referatet. Diskusjon: Det er behov for kompetanse på flere nivå. Både med grunnutdanning, videreutdanning og mastergrad. For å lykkes med faglige endringer og skreddersydde pasientforløp, er det behov for kompetanseheving. Kompetansen er grunnlaget for kvalitetsarbeidet. Sykehusene og klinikkene har ikke en ensartet utdanningsstrategi. I dag praktiseres det svært ulikt, noe som blant annet skyldes at foretakene har ulike behov og forutsetninger. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak Veilederopplæring ved UNN/ved Njål Bjørhovde Saken ble utsatt pga sykdomsforfall. Sak Fellesmøte med USAM høsten 2014 Diskusjon: Komiteen bør være sammensatt fra begge utvalgene og flere av utdanningsinstitusjonene. USAM har foreslått skikkethetsvurderinger og HelseOmsorg21 som hovedtema. HSAM foreslår: - Fremtiden for utdanningssektoren og utvalgene. - Kvalitet og relevans i praksisstudier (innleder St.Olav Grete Samstad), jf også NIFU-rapport. - Endringen i legespesialiststrukturen og medisinerutdanningen.

7 Side 4 av 4 - Regionalisering av medisinerutdanningen. - Felles regionale danningskonferanser Vedtak: 1. Dato for fellesmøtet med USAM blir 20. november i Bodø med felles middag 19. november. 2. HSAM ønsker at både Helgelandssykehuset og Nordlandssykehusets representanter inngår i programkomiteen. 3. Programkomiteen består av utvalgenes ledere, Arnfinn Sundsfjord og Tove Klæboe Nilsen. I tillegg til Elin Skog og Mari Wullf Skaalvik fra UiT, Linn Gros, Helgelandssykehuset ved Anne Ingeborg Pedersen og Astrid Jacobsen fra Nordlandssykehuset. Sak Utdanningskonferanse 2015 vedlegg 10 Diskusjon: USAM har vedtatt at de vil arrangere regional forskningskonferanse høsten Det tar store ressurser fra UiT og UNN. HSAM slutter seg til dette. Utdanningskonferanse: UiN har innspill om at konferansen bør arrangeres i Bodø ettersom forrige konferanse ble arrangert i Tromsø. Dersom konferansen skal være regional, må det også gjenspeiles i konferansens form og innhold. Kan de to konferansene (forskning og utdanning) integreres, eller har de for ulike målgrupper? Vedtak: HSAM går inn for at utdanningskonferansen forskyves til etter Sak Forskningstildeling og forskningsarbeid i Helse Nord Tove KN orienterer. Presentasjonen sendes ut med referatet sammen med publikasjonsoversikt og oversikt over tildelinger. Se for øvrig Helse Nords nettsider om emnet. Diskusjon: Vesentlig økning siden 2008, men små størrelser. Få toppforskere, men over 30 % av artiklene på nivå 2. Vedtak: Informasjon tas til orientering.

8 Side 5 av 5 Sak Eventuelt To saker meldt til eventuelt: 1. Omorganiserer innen UHR rådsstruktur. (UiN) 2. Oppdrag 2020 om strukturendring i høyere utdanning (HiN) Diskusjon: - Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningen legges ned og det er opprettet en nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag med profesjonsråd. - Oppdrag 2020: Strukturendring i høyere utdanning. KD har bedt alle utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning si noe om deres rolle som leverandør av kompetanse, og kvalitet. Skal komme en strukturmelding og alle utdanningsinstitusjonene i nord skal møte kunnskapsministeren i høst. I Nord- Norge vurderes situasjonen å være ferdig utredet og at et svar kan komme under møtet 5. september. Institusjonene ser for seg at det blir sammenslåinger.

9 Møtereferat Vår ref. 2012/59-30 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Arbeidsutvalget for Universitetssamarbeidet samarbeidsorgan mellom Helse Nord og universitetene i Tromsø og Nordland Møtedato: 9.september kl Møtested: Telefonmøte Neste møte: 3.november kl Deltakere: Navn: Arnfinn Sundsfjord (leder) Rune Sundset Sameline Grimsgaard (til kl 1545) Forfall: Einar Bugge Fra administrasjonen: Tove Klæboe Nilsen Initialer: AS RS SG EB TKN Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling med sakspapirer ble sendt på epost , samt sendt en ettersending med informasjon i sak /6 og en ny sak Vedtak: Innkalling og dagsorden er godkjent.

10 Virksomhetens navn Side 2 av 2 Sak Gjennomgang agenda til USAM 19.september 1. Videreutvikling av NSG, forslag til nytt mandat (epost fra sekretariatet v/ S.Lerfald 4.juli 2014) drøfting Konklusjon: AU USAM er i hovedsak enig i forslaget til nytt mandat, og den innsnevringen i sammensetning det legges opp til. Det gir bedre muligheter å implementere HelseOmsorg21. Det lages en kort sak med denne innstillingen til USAM. 2. RHF-styresak Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste orientering Vedtak i RHF-styret, RHF-styresak , pkt 2: Styret gir tilslutning til etablering av et nordnorsk samarbeidsorgan for utdanning med sekretariat slik det er beskrevet i saksfremlegget. Styret viser i denne sammenheng til vedtak i vedtak i styresak Strategisk kompetanseplan, fase 2. Endelig sammensetning av organet fastsettes etter at rapporten er behandlet i KS (Kommunesektorens organisasjon) og Universitetene. Sak til fakultetstyret Helsefak. xx.sept. for å slutte seg til RHF-styresaken AS: Ønsker å diskutere implementeringen av dette med USAM og HSAM før det endelig implementeres. AS: Foreslår å nedsette ei arbeidsgruppe fra partene som sto bak rapporten i RHF-styresak et arbeidsutvalg - fra KS, Helse Nord og universitetene - 2 fra hver, for å utarbeide mandatet. AS: UiT kan påta seg å lede prosessen fram til etablering av samarbeidsforumet, som ønskes implementert våren Konklusjon: AU USAM slutter seg til forslagene fra Arnfinn Sundsfjord over, og det lages et saksframlegg til USAM på dette. 3. Strukturprosessen innen institusjoner for høyere utdanning i Nord orientering v/arnfinn Møte i Bodø 5.september på høyeste ledernivå. Ikke forventet beslutninger om endringer i strukturen før våren Konklusjon: AS orienterer om saken i USAM 4. Evaluering av Helse Nords forskningssatsing orientering v/tove Oppstartsmøte 25.august med Sirona/NIFU oppstart oppdraget Møte evaluatorene og faggruppen (Helse Nord v/tkn UNN v/jan Norum UiT v/sameline Grimsgaard) underveis i oppdraget Skal levere ved utgangen av februar Skal tas inn arbeidet med revidering av Helse Nord forskningsstrategi Konklusjon: orienteres om i USAM 5. Miljøstøttetildelingen mai 2014 orientering status implementering v/sameline Tildelt støtte til 3 lokale miljøer, kommet i gang Innkjøp av utstyr til nr 4 Utlysningen ført til økt aktivitet og endringer i forskningsmiljøet på Helsefak

11 Virksomhetens navn Side 3 av 3 6. Årets forskningsutlysning, orientering v/tove o Helse Nord-utlysningen, status innkomne søknader o Fellesregional utlysning (200 mill kr, nasjonale områder), status innkomne søknader o Konklusjon: det redegjøres om saken i USAM. Også Mari Nes, Forskningsrådet, bes redegjøre i USAM 7. Brukermedvirkning i forskning orientering om arbeid med retningslinjer i HFene v/tove o Konklusjon: TKN orienterer i USAM om eksisterende rapport, høringsuttalelser og videre prosess 8. Regional forskningskonferanse høsten 2015 sak til diskusjon og vedtak, jf vedtak i USAM juni 2014 o Konklusjon: TKN og SG lager forslag saksframlegg til USAM, med presentasjon av tidligere erfaringer, og forslag komite m.m. o Målgruppe: både forskere og strategiske beslutningstagere Sak Godkjenning av nytt medlem til HST-utvalget Vedtak: AU USAM godkjenner Arild Faxvaag som vikar i HST-utvalget høsten 2014.

12 Møtereferat Vår ref. 2012/89/ Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Universitetssamarbeidet samarbeidsorgan mellom Helse Nord og universitetene i Tromsø og Nordland Møtedato: kl Møtested: Neste møte: Helse Nord RHF, Bodø 19.september i Tromsø Deltakere Representanter Rune Sundset, Helse Nord RHF Einar Bugge, Universitetssykehuset Nord-Norge Jan Terje Henriksen, Nordlandssykehuset (vara) Cecilie Javo, Finnmarkssykehuset Inger Njølstad, UiT Sameline Grimsgaard, UiT Sven-Tore Dreyer Fredriksen, UiN Fra administrasjonen Tove Klæboe Nilsen, RHF (sekretariat) Vidar Anderssen, sekretariatet for Helse Nords forskningsutvalg, UNN HF, observatør Heidi Johansen, presentasjon av Tromsøundersøkelsen (kl ) Tematime Presentasjon av Tromsøundersøkelsen v/ Sameline Grimsgaard, prodekan forskning Helsefak, UiT og Heidi Jakobsen, prosjektleder for Tromsø 7 ved Helsefak, UiT Kommentar fra USAM: Det er ønskelig at Tromsøundersøkelsen presenterer seg på alle helseforetak i regionen, og også reklamerer for muligheten til forskere der til å kunne bruke innsamlede data i undersøkelsen til forskningsprosjekter og samarbeid med forskere i Tromsø. Presentasjon Helsefak.s nye strategi v/ Inger Njølstad, prodekan medisin og odontologi, Helsefak UiT

13 Virksomhetens navn Side 2 av 2 Ordinært møte kl Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Det ble opplyst om at i Arnfinn Sundsfjords fravær ledes møtet av Rune Sundset. Vedtak: Innkalling og dagsorden er godkjent. Einar Bugge melder en eventueltsak. Sak Godkjenning av referat fra møte Vedtak: Referatet fra godkjennes. Sak Referat- og orienteringssaker Skriftlige orienteringssaker: Referat fra møte i Høgskolesamarbeidet Referat Tildelingsutvalgets møte Kommentar fra sekretariatet: USAM vil få en sak senere om evaluering av miljøstøtten. Brev til utvalgsledere om årlig møte Fellesutlysning av 100 mill til forskning i 2014 fra alle RHF på nett hos Forskningsrådet fra 4.juni, med søknadsfrist 3.september 2014: Kommentarer fra USAM: Viktig at våre miljøer er med og søker. Tas særlig opp i ledelse og klinikkledelse på UNN. Muntlig orientering: Sekretariatet: Oppnevninger til fagkomiteer under nasjonalt publiseringsutvalg i medisinske fag, i fagkomiteer for revma, nefrologi og nevrologi. Alle tre kandidater er forespurt og har sagt seg villig til å delta. Håndtert av AU USAM på sirkulasjon: Faggruppen nevrologi: professor/overlege Ellisiv Mathiesen, Institutt for klinisk medisin/uit og UNN. Faggruppen revmatologi: Førsteamanuensis Gro Østli Eilertsen, Institutt for klinisk medisin, UiT. Faggruppe nefrologi: professor Bjørn Odvar Eriksen, Medisinsk klinikk, Nefrologisk seksjon, UNN. Dekanmøtet i medisin 2.-3.juni 2014, orientering fra Inger Njølstad - Arrangert av Universitetet i Bergen på Solstrand, neste år arrangerer UiT 1.-2.juni HelseOmsorg21 presentert ved John Arne Rønningen, leder av prosessen - Turnusordningen, plasser vs søkere, søkeprosessen - Praksisarenaer i kommunene - Forslag fra Helsedirektoratet om å droppe kravet til forskning i spesialistutdanningen for leger. Ikke ønskelig sett fra universitetene På internt møte for dekanene dag 2: - Skikkethetsvurderinger - Kjernefasiliteter. Fellesfasiliteter vs utstyr i forskergrupper. Synliggjøring etterlyses av hva som finnes av plattformer nasjonalt - Læringsmål på medisinstudiet - Tilkjenning av professorkompetanse praktiseres ulikt på universitetene.

14 Virksomhetens navn Side 3 av 3 Vedtak: Referatsakene tas til etterretning med de kommentarer og spørsmål som kom fram under møtet. Sak Helse Nords utlysning av forskningsmidler for 2015 Nye punkter i utlysningen, ut fra saksfremlegg og diskusjonen i møtet er hovedsaklig: - ved avslag på ikke støtteverdige søknader får søker (både prosjektleder og søkeinstitusjon) kopi av komiteens vurdering sammen med avslaget - tydeliggjøring av alder for søker (< 70 år). Dette er samme praksis som Forskningsrådet og andre RHF - ikke intervju av kandidater til postdoktor og forskerstipend høsten eksplisitt krav/mal til veiledererklæring - postdoktor med finansiering fra Helse Nord RHF forventes å ha utenlandsopphold, på 3-12 mnd. - utvidelse av periode for korttidsstipend til fullføring av dr.grad fra 6 til 12 mnd i særlige tilfeller (men der kravene til søknaden opprettholdes/skjerpes) - bortfall av mulighet til å søke om så små midler som kr - ny kategori under korttidsprosjekt - pilotprosjekter - ny kategori for startstipend; topp -startstipend til erfarne forskere i HFene til å skrive større søknader til Forskningsrådet og EU - mal for arbeidsavtale for forskere, tilleggsavtale til ordinær ansettelsesavtale er utarbeidet og anbefales tatt i bruk - sterke prosjektledere /sterke forskergrupper kan ikke påregne å få tilslag på alle gode søknader på vår utlysning, selv om de får god vurdering. Dette for at forskningsmidlene skal gå til mange miljøer, og at de sterke miljøene og prosjektlederne i større grad må søke eksterne midler. Vedtak: 1. Utlysning av forskningsmidlene for 2015 vedtas som foreslått, med de endringsforslag som kom fram i møtet. 2. USAM går inn for å evaluere ordningen med intervju som hjelpemiddel til å vurdere kandidater til postdoktor og forskerstipend. Dette er gjort i 2012 og 2013 etter at søknadene er vurdert i forskningsutvalgene og før endelig innstilling til tildelingsutvalget. Tillitsvalgte på regionalt nivå (konserntillitsvalgte) skal delta i intervjuprosessen. 3. Det gjennomføres ikke intervju høsten 2014 av ressursmessige årsaker, men det anbefales å evaluere ordningen både ut fra prinsipielle og ressursmessige hensyn før eventuell videreføring av ordningen senere år. 4. USAM vil senere, med ordentlig saksgrunnlag, diskutere hvordan prosjekt tenkes å finansiere kontingenter til for eksempel Tromsøundersøkelsen og mor-barn-undersøkelsen. 5. USAM vil til neste år ta opp til vurdering om økonomisk ramme pr prosjekt, som er beholdt i 2015-utlysningen, skal utvides.

15 Virksomhetens navn Side 4 av 4 Sak Møtekalender høsten 2014 og fellesmøtet HSAM-USAM Vedtak: 1. USAM har møte 19.september i Tromsø og 19.november kl i Bodø. 2. AU USAM avtaler selv møter for høsten. Disse skal avholdes om lag 2 uker før USAM-møtene, om mulig. 3. Fellesmøte USAM-HSAM: a. USAM ønsker dato for fellesmøtet med HSAM 20.november, kl Det inviteres på felles middag 19.november kl Møtet avholdes i Bodø. b. Det nedsettes en program- og arrangementskomite bestående av: o Mari Wollf Skaalvik, utdanningsdekan helsefak, UiT o Arnfinn Sundsfjord, leder USAM o Elin Skog, studieleder Helsefak, UiT o Tove Klæboe Nilsen, leder HSAM, Helse Nord RHF o Linn Gros sekretær for HSAM, Helse Nord RHF o Medlem HSAM Helse Nord v/linn Gros administrerer komiteen. c. USAM har følgende innspill til programmet: Innledninger og diskusjoner om skikkethetsvurderinger og HelseOmsorg21. Sak Forsknings- og utdanningskonferanser Vedtak: 1. USAM går inn for å arrangere ny regional forskningskonferanse etter mal av de tidligere konferansene høsten Saken settes opp til møtet 19.september, med nedsetting av komite m.m. 3. USAM går inn for tidligst å arrangere ny regional utdanningskonferanse høsten Sak Eventuelt Einar Bugge etterspør styresak i Helse Nord, oppfølging av kompetanseprosjektet etter samhandlingsreformen (prosjektet og videre prosess var presentert av Oddvar Larsen i fellesmøtet USAM-HSAM februar 2014). Denne utredningen tok også opp spørsmål om behov for nye samarbeidsorgan. Kommentar fra sekretariatet: Styresaken til styret i Helse Nord RHF er utsatt til etter sommeren.

16 Møtereferat Vår ref. 2012/89/506-xx Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Universitetssamarbeidet samarbeidsorgan mellom Helse Nord og universitetene i Tromsø og Nordland Møtedato: kl Møtested: Neste møte: UNN, Tromsø 19.november i Bodø, kl november i Bodø, heldagsmøte - fellesmøte med HSAM Deltakere Representanter Rune Sundset, Helse Nord RHF Einar Bugge, Universitetssykehuset Nord-Norge Cecilie Javo, Finnmarkssykehuset Jens Thimm, Helgelandssykehuset (vara) Petter Øien, Nordlandssykehuset (vara) (fra kl 1100) Arnfinn Sundsfjord, UiT Anne Husebekk, UiT (til kl 1305) Sameline Grimsgaard, UiT Sven-Tore Dreyer Fredriksen, UiN Inger Njølstad, UiT (fra kl 1115) Observatører Margareth Aarag Antonsen, Sykehusapotek Nord Mari Nes, Forskningsrådet Werner Johansen, brukerrepresentant Ida Sofie Furuholmen-Jenssen, studentrepresentant Fra administrasjonen Tove Klæboe Nilsen, RHF (sekretariat) Elin Evensen, sekretariatsleder for Helse Nords forskningsutvalg, UNN HF, i sak , pkt 6

17 Virksomhetens navn Side 2 av 2 Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden er godkjent. Sak /6 ble behandlet etter sak /3, og sak ble behandlet etter sak Sak Godkjenning av referat fra møte Vedtak: Referatet fra godkjennes med en endring. Det spørres hvilken sak som skulle til USAM ut fra kommentaren i om USAM vil få en sak senere om evaluering av miljøstøtten. Referatet godkjennes med at denne setningen strykes. Sak Referat- og orienteringssaker Skriftlige orienteringer: 1. Referat fra AU USAM Referat fra HSAM Muntlige orienteringer: 3. Strukturprosessen innen institusjoner for høyere utdanning i Nord orientering v/arnfinn Sundsfjord Strukturprosessen i nord avgjøres sammen med strukturprosessen i resten av landet. Stortingsmelding før , vedtak i juni Evaluering av Helse Nords forskningssatsing orientering v/tove Klæboe Nilsen USAM kommenterte at det er gjort et godt forarbeid og at presentasjonen fra Sirona ser bra ut. Det ønskes en kort rapport med presentasjon av hovedfunnene, og vedlegg med bibliometri, mer utdypende resultater fra den kvalitative delen m.m. 5. Miljøstøttetildelingen mai 2014 orientering status implementering v/sameline Grimsgaard 30 eksterne søknader, 14 interne. 6. Årets forskningsutlysning for 2015, orientering o Helse Nord-utlysningen, status innkomne søknader og videre prosess Elin Evensen orienterte. 156 søknader, 14 avviste på formalia o Fellesregional utlysning HELSEFORSK (200 mill kr, nasjonale områder), status innkomne søknader og videre prosess Mari Nes og TKN orienterte. 50 søknader behandles, av 66 innsendte søknader (16 avviste) 1,3 mrd omsøkt beløp til sammen, noen søkt opp mot makssummen på 50 mill kr Til vurdering i fagpaneler sammensatt av Forskningsrådet i høst, møte i relevanskomiteen siste halvdel av november, beslutning i møte mellom de fire administrerende direktører i RHFene før årsskiftet Vedtak: Referat- og orienteringssakene tas til etterretning med de kommentarer og spørsmål som kom fram under møtet.

18 Virksomhetens navn Side 3 av 3 Sak Brukermedvirkning i forskning Vedtak: USAM tar orienteringen om innføring av retningslinjer for brukermedvirkning i helseforetakene til etterretning. Sak Regional forskningskonferanse høsten 2015 Vedtak: 1. Den regionale forskningskonferansen innen helseforskning høsten 2015 arrangeres i Tromsø. 2. AU USAM gis i fullmakt å fastsette dato for konferansen, oppnevne representative program- og arrangementskomiteer og foreslå de relative bidrag til finansiering av konferansen mellom USAMaktørene. 3. USAM ønsker å bli orientert om programkomiteens arbeid inkludert kostnadsrammer og finansiering, og få anledning til å komme med innspill før endelig program fastsettes. Sak Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning videreutvikling Vedtak: 1. USAM er i hovedsak enig i forslaget til nytt mandat, og den nye sammensetningen det legges opp til. 2. USAM vil påpeke at NSGs nye mandat bør formuleres på en slik måte at det fremkommer at eierdepartementene HOD og KD har et felles ansvar for å koordinere forskning som er relevant for bedre helse i befolkningen. Sak Nytt nordnorsk samarbeidsorgan for helseutdanning Vedtak: 1. USAM støtter forslaget som fremkom i rapporten Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste om opprettelse av et samarbeidsorgan for helseutdanninger i Nord-Norge mellom Helse Nord RHF, universiteter og høgskoler og fylkes- og kommunesektoren. 2. USAM anbefaler at Helse Nord RHF innkaller til et første møte mellom de aktuelle aktørene for å klargjøre veien videre i opprettelsen av et slikt organ. Sak Eventuelt Fellesmøtet 20.november: Orientering om programmet pr dato. Det sendes snart ut påmelding til alle faste representanter og vararepresentanter via questback, sammen med programmet. Nasjonale tjenester: Det ønskes en tematime om dette neste USAM-møte. Hvilke nasjonale tjenester har vi i nord? Hvordan jobber vi med dette på tvers av tjenestene? Hvordan jobbes det med søknader? Nytt nasjonalt samarbeidsorgan om helseutdanning: Kort orientering om første møte i dette organet 12.september, både RHFene og universitetene og høgskolene med. Sekretariat i Helsedirektoratet. Mandatet ikke endelig utformet.

19 NYTT SAMARBEIDSORGAN FOR HELSEUTDANNING I NORD-NORGE Helse Nord styret behandlet i sak den 27. august høringssvarene til rapporten Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen. Rapporten ble utarbeidet i et samarbeid mellom Helse Nord RHF, Kommunenes interesseorganisasjon (KS) og universiteter og høgskoler i Nord-Norge. Helse Nord styret vedtok følgende 27. august 2014: Styresak Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste, endelig vedtak Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner framlagte rapport Kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen som grunnlag for kompetanseutvikling i helseforetakene, og for Helse Nords medvirkning i å utvikle kompetanse i kommunene. Høringsuttalelsene til rapporten tas også med som grunnlag for det videre arbeidet. 2. Styret gir tilslutning til etablering av et nordnorsk samarbeidsorgan for utdanning med sekretariat slik det er beskrevet i saksfremlegget. Styret viser i denne sammenheng til vedtak i vedtak i styresak Strategisk kompetanseplan, fase 2. Endelig sammensetning av organet fastsettes etter at rapporten er behandlet i KS (Kommunesektorens organisasjon) og Universitetene. 3. Styret viser til oppdrag til Universitetssykehuset Nord-Norge HF om utvikling av regional samhandlingsportal og implementering av modell for pasientsentrert helsetjeneste. Styret ber adm. direktør om å gi oppfølgingen av disse tiltakene høy prioritet. 4. Styret ber adm. direktør om å sørge for at Helse Nord bidrar til og samarbeider om utdanningen av helsepersonell i landsdelen. Innhold, form og dimensjonering utvikles i samarbeid med brukere, tillitsvalgte, primærhelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene. 5. Bevilgning til nye regionale tiltak i Helse Nord behandles i forbindelse med årlige saker om planer og budsjett. Enstemmig vedtatt. Saken ble behandlet i USAM den 19. september og USAM fattet følgende vedtak: Sak Nytt nordnorsk samarbeidsorgan for helseutdanning Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: Faks: Org.nr.:

20 Vedtak: 1. USAM støtter forslaget som fremkom i rapporten Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste om opprettelse av et samarbeidsorgan for helseutdanninger i Nord-Norge mellom Helse Nord RHF, universiteter og høgskoler og fylkes- og kommunesektoren. 2. USAM anbefaler at Helse Nord RHF innkaller til et første møte mellom de aktuelle aktørene for å klargjøre veien videre i opprettelsen av et slikt organ. 2

21 Møtedato: 27. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Oddvar Larsen, Bodø, Styresak Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste Formål I denne saken fremlegges rapporten Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen utarbeidet av Helse Nord RHF, Kommunenes interesseorganisasjon (KS) og universiteter og høgskoler i Nord-Norge. Det foreslås at rapporten legges til grunn for videre arbeid med å møte kompetansebehov i helsetjenesten, og det fremmes konkrete tiltak for hvordan arbeidet kan følges opp. Bakgrunn Samhandlingsreformen innebærer endringer i oppgaver, organisering og faglig innhold i helse- og omsorgstjenestene for å møte pasienters behov for helhetlige og koordinerte tjenester. Dette gir behov for ny kompetanse i alle deler av tjenestene. Kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjonene har et felles ansvar for å møte utfordringene. Rapporten er et uttrykk for ønsket om å samles om felles mål, strategier og tiltak som kan imøtekomme behovet for kompetanseutvikling på kort og lengre sikt. Rapporten Rapporten tar utgangspunkt i prioriterte målgrupper for reformen. Den skisserer seks tiltaksområder med forslag til en rekke konkrete tiltak innenfor de ulike områder. Rapporten har vært til bred høring. Høringsuttalelsene slutter opp om forslagene. I uttalelsene fremkommer også ytterligere informasjon og synspunkter som bør tas med i den videre oppfølgingen. I vedlagte utredning er alle konkrete forslag til tiltak gjengitt. Videre arbeid Helse Nord har vært i dialog med universitetene og KS for å drøfte det videre arbeidet etter høringen. Det er enighet om at rapporten formelt behandles i de respektives styrende organer, der det foreslås en struktur med et felles overordnet Nordnorsk samarbeidsorgan som følger opp gjennomføringen. Samarbeidet under dette nivået anbefales forankret i eksisterende samhandlingsorganer i helseforetaksområdene, med noen tilpasninger. Høringsuttalelsene gir i tillegg viktige innspill som bør tas hensyn til i det videre arbeid. Eksempler på dette er at tannhelsetjenestene må inkluderes i arbeidet, samisk og flerkulturelt språk og kultur må gjennomgående vektlegges i større grad, og tiltak for å styrke folkehelsearbeidet bør utvikles. Flere påpeker viktigheten av å bygge videre på fagnettverk, og de instanser og organer som arbeider med kompetansespørsmål.

22 Høringsuttalelsene påpeker behovet for rekruttering av fagpersonell i ulike profesjoner, og vektlegger spesielt behovet for fagarbeidere. Det understrekes også viktigheten av å utvikle teamkompetanse som tar utgangspunkt i pasienters funksjonsevne, der behandling, rehabilitering og oppfølging ivaretas i helhetlige og koordinerte tjenester. Dette krever tilpasninger i innhold og organisering av utdanning og opplæring. For at kommuner bedre skal kunne nyttiggjøre seg tilbud om utdanning og opplæring, bør virtuelle hjelpemidler utnyttes, og tilbudene bør desentraliseres og bygges opp i moduler, der dette er mulig. Helse Nord har lovpålagte oppgaver i utdanning av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende, og skal bidra til kompetanseoverføring og kompetanseutvikling i kommunene som følge av endringer i oppgaver og tjenesteorganisering. Utvikling av kultur som fremhever samhandling og utvikling av egen samhandlingskompetanse i spesialisthelsetjenesten er viktig. Det foreslås at tjenester videreutvikles etter modell for pasientsentrert helsetjeneste, og en mer systematisk satsing på opplæring og utdanning gjennom eksisterende faglige og administrative samarbeidsorganer. Det foreslås også utviklet en regional samhandlingsportal ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) som inneholder en katalog over tilgjengelige tilbud og e-læringstilbud. Helse Nord RHF har allerede iverksatt tiltak med oppbygging av en samhandlingsportal ved UNN, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, som gir oversikt over mulighetene for utdanning og opplæring, og som gir tilgang til e-læringskurs. UNN har også under utprøving og utvikling en modell for pasientsentrert helsetjeneste overfor pasienter med nyrelidelser. Denne vil danne skole for utforming av tjenestetilbudene for flere pasientgrupper. Medbestemmelse Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste vil bli drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 19. august Protokoll fra drøftingsmøtet ettersendes. Brukermedvirkning Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste ble behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 12. juni 2014, jf. RBU-sak Følgende vedtak ble fattet: Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om rapporten og høringsuttalelser ad. Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen til orientering. Vurdering Fremlagte rapport Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen datert 31. januar 2013 er et godt grunnlag for utvikling av kompetanse i Nord-Norge både på kort og lang sikt.

23 Landsdelen står overfor store utfordringer for å rekruttere fagpersonell og utvikle kompetanse for fremtiden. Det grunnlaget som allerede er lagt, hvor de viktigste aktørene er sammen om felles mål, strategier og tiltak for å møte utfordringene, gir nye muligheter for å oppnå resultater. I tråd med styrets vedtak i styresak Strategisk kompetanseplan, fase 2 foreslås det å vurdere grunnlaget for et felles organ for utdanning i Nord-Norge mellom Helse Nord RHF, universiteter og høgskoler og fylkes- og kommunesektoren. Universitetene og KS har i møte sluttet seg til dette forslaget. Prioritering og iverksetting av tiltak må skje fremover i etablerte lokale samarbeidsorganer mellom helseforetak og kommuner (OSO-er). Disse bør invitere inn høgskolene og universitetene og evt. andre samarbeidsparter i saker om utdanning og opplæring. Dette kan gjøres via samarbeid med lokale praksisråd/lokalt samarbeidsorgan mellom høgskoler/universitet og helseforetakene, som finnes i alle deler av regionen. For å lykkes med samhandlingsreformen må døgn- og dagtilbud i kommunene i større grad tas i bruk som læringsarenaer i all opplæring og utdanning på begge nivåer. Fagnettverk bør ha representasjon både fra spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utdanningsinstitusjonene må også tilpasse innhold i studieplaner og organisering av utdanninger, samt tilpasse nivå og dimensjonering i forhold til etterspørsel fra arbeidsgivere. Finansieringssystemet i UoH-sektoren 1 tilsier at økt utdanningskapasitet i helsefaglige utdanninger krever nye fullfinansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet (KD). Helse Nord RHF vil gjennom Helse- og omsorgsdepartementet medvirke til at UoHsektoren i Nord-Norge har helsefaglige utdanninger som er dimensjonert i forhold til behovet. Flere studier i UoH-sektoren i Nord-Norge har dokumentert en betydelig forsterket rekrutteringseffekt gjennom å utdanne helsearbeidere i Nord-Norge. Denne dokumentasjon må sannsynligvis videreutvikles i samarbeid med UoH-sektoren og benyttes aktivt i det videre arbeidet. Tannhelsetjenesten må tas inn som samarbeidspart i kompetanseutvikling. Språk og kulturforståelse må inngå systematisk i opplæring og utdanning. Forslaget fra Sametinget om å utvikle nye tiltak for å rekruttere helsepersonell med samisk språk og kulturbakgrunn støttes. Dette kommer i tillegg til kvotering ved studieopptak. Kostnader og kostnadsfordeling mellom partene for de foreslåtte tiltak er ikke endelig beregnet. Helse Nord RHF vil følge opp arbeidet i løpende planer, budsjetter og oppdragsdokumenter, der behovet for ressurser til nye tiltak vurderes nærmere. 1 UoH-sektoren: universitets- og høgskolesektoren

24 Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner framlagte rapport Kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen som grunnlag for kompetanseutvikling i helseforetakene, og for Helse Nords medvirkning i å utvikle kompetanse i kommunene. Høringsuttalelsene til rapporten tas også med som grunnlag for det videre arbeidet. 2. Styret gir tilslutning til etablering av et nordnorsk samarbeidsorgan for utdanning med sekretariat slik det er beskrevet i saksfremlegget. Styret viser i denne sammenheng til vedtak i vedtak i styresak Strategisk kompetanseplan, fase 2. Endelig sammensetning av organet fastsettes etter at rapporten er behandlet i KS (Kommunesektorens organisasjon) og Universitetene. 3. Styret viser til oppdrag til Universitetssykehuset Nord-Norge HF om utvikling av regional samhandlingsportal og implementering av modell for pasientsentrert helsetjeneste. Styret ber adm. direktør om å gi oppfølgingen av disse tiltakene høy prioritet. 4. Styret ber adm. direktør om å sørge for at Helse Nord bidrar til og samarbeider om utdanningen av helsepersonell i landsdelen. Innhold, form og dimensjonering utvikles i samarbeid med brukere, tillitsvalgte, primærhelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene. 5. Bevilgning til nye regionale tiltak i Helse Nord behandles i forbindelse med årlige saker om planer og budsjett. Bodø, den 15. august 2014 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: 1. Utredning 2. Rapporten Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen, datert 31. januar Høringsuttalelser til rapporten, samlet, datert 4. november 2013 Rapporten og høringsuttalelsene til rapporten (vedlegg 2 og 3) er lagt ut på Helse Nord RHFs nettsted - se her: Styremøte i Helse Nord RHF 27. august 2014

25 UTREDNING FORMÅL Et overordnet mål for samhandlingsreformen er å levere helse- og omsorgstjenester som ivaretar brukernes behov for helhetlige og koordinerte tjenester med god kvalitet, god informasjon og servise, medvirkning og valgfrihet. Formålet med denne saken er å legge til rette for tiltak som kan styrke og videreutvikle nødvendig kompetanse for å kunne håndtere de faglige utfordringer som følger av samhandlingsreformen, og demografiske endringer. Tiltakene er utformet med utgangspunkt i rapport utarbeidet av Helse Nord, Kommunenes interesseorganisasjon KS, og universiteter og høgskoler i landsdelen. BAKGRUNN En avgjørende forutsetning for gjennomføring av Samhandlingsreformen er at kompetanse bygges opp som følge av endringer i oppgavedeling, organisering, fagutvikling og prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene. Dette betyr overføring og utveksling av kompetanse mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, og oppbygging og utvikling av ny kompetanse på begge nivåer. Det er videre behov for å bygge opp kompetanse hos brukerne av tjenestene for å sikre medvirkning i utforming av tjenester, og for deltakelse i eget behandlingsforløp og omsorg. For å ha et best mulig grunnlag for en systematisk kompetanseutvikling har Helse Nord RHF og Kommunenes interesseorganisasjon (KS) i samarbeid med Universiteter og høgskoler i landsdelen gjennomført prosjektet kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen. Prosjektet har utarbeidet to delrapporter. Delrapport 1 beskriver status på behov og tilbud innen utdanning og opplæring. Delrapport 2 foreslår tiltak for å møte behovene. Begge rapportene har vært ute til høring. Regjeringen har kompetanse som prioritert oppgave i gjennomføring av samhandlingsreformen. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. (Oppdragsdokument 2014 til Helse Nord RHF). Helse Nord har avholdt et dialogmøte 23. april 2014 med og KS for å drøfte samarbeid i oppfølging av tiltaksplanen. Drøftingene og enigheten i dette møtet er bygd inn i denne saken. STATUS OG TILTAKSPLAN Del 1 i prosjektrapporten gir oversikt over eksisterende utdanningstilbud og organisering av disse. E-læring som verktøy i helsetjenesten beskrives. Det er også redegjort for felles arenaer for kompetanseutvikling som brukes i dag. Det er gjennomført spørreundersøkelse til kommunene om kompetansebehov og utfordringer, og i hvilken grad kommunene har inngått samarbeid om å utvikle fremtidens helsetjeneste.

26 I del 2 er det utarbeidet forslag til tiltaksplan , inndelt i 6 tiltaksområder: 1. Utvikle samspillsarena helsefaglige utdanninger og helsetjenesten 2. Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord-Norge 3. Utvikle kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel 4. Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner 5. Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste 6. Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følger av samhandlingsreformen Arbeidsgrupper under de enkelte tiltaksområder har gitt forslag til konkrete strategier og tiltak, og på områdene 2 og 3 er disse nummerert i prioritert rekkefølge. Prosjektrapporten, som er vedlagt saken, gir en god og fyllestgjørende redegjørelse over forslagene. Det vises til denne. Nærmere om rapporten Samhandlingsreformen har fokus på sykdommer som vil øke fremover, bl.a. kreft, kols og diabetes, på pasienter med langvarige og/eller kroniske lidelser, og på forebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenestene skal baseres på helhetlige pasientforløp. Brukernes medvirkning i tjenesteutvikling og deltakelse i egen behandling og rehabilitering skal styrkes. Flere og bedre tjenester skal utvikles i kommunene. Spesialisthelsetjenesten skal tilpasses sine tjenester og bidra i utviklingen av kommunale tilbud. Samarbeidet mellom helseforetak og kommuner skal forankres i tjenesteavtaler. Utdanningsinstitusjonene har en avgjørende rolle i å tilby utdanning. Statusbeskrivelsen gir følgende oppsummering Det utdannes for få helsefagarbeidere, både nasjonalt og regionalt. Finnmark og Troms ligger foreløpig litt etter Nordland i utdanning av helsefagarbeidere. Det pågår et regionalt prosjekt for å øke antall læreplasser for helsefagarbeidere i Helse Nord, øke søkertilfanget og gjennomføringsgraden. 1 Trass i et udekket behov, utdannes færre bioingeniører, ergoterapeuter, radiografer, sykepleiere og psykologer enn utdanningskapasiteten tilsier. Medisin og fysioterapeututdanningen utdanner mange nok i forhold til måltallet for utdanningskapasitet i Nord-Norge. En annen utfordring er at aktivitetskravene for utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge ikke er høye nok. Måltallet for relativ andel av nasjonal kapasitet i Nord-Norge for vernepleierutdanningen er 5 %, fysioterapeututdanningen er 8 %, bioingeniører 10 %. Måltallet for psykologer er økt til 13 %. Disse nivåene anses ikke som tilstrekkelig for å sikre landsdelen nok helsepersonell. 1 Styresk Organisering av lærlinger i Helse Nord,

27 Det tilbys videreutdanninger i Nord-Norge innenfor de kompetansefelt som anses som de viktigste vekstområder sett i lys av samhandlingsreformen. Psykisk helsearbeid har størst studentmasse, og mange er utdannet innen diabetes og geriatri. Relativt få er utdannet innen kreft og palliativ behandling, men en ny videreutdanning har rekruttert mange studenter. Det er få videreutdanninger innen rehabilitering i Nord-Norge. I organisering av utdanninger er det dokumentert at desentraliserte studier gir mer stabil arbeidskraft lokalt. Selv om det er vist at lakseeffekten virker på landsdelsnivå, er det ikke vist at kandidatene har tilbøyelighet til å ta seg arbeid i distriktene som ligger utenfor de store sentraene i landsdelen hvor de utdannes. Det mangler studier av effektene av samlingsbasert utdanning. Studier fra andre land viser at målrettet bruk av ekstern praksis innen for eksempel distriktsmedisin, gir effekter i forhold til større grad av rekruttering til slike jobber. Det er behov for mer målrettede egnede virkemidler enn samisk for å rekruttere helsepersonell til ledige jobber og få disse til å bli værende i samiske kommuner. Prosjektets forslag til tiltak Tiltaksområde 1: Utvikle samspillsarena helsefaglige utdanninger og helsetjenesten 1. Opprette et «Nordnorsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helsetjenesten». 2. Opprette lokale samarbeidsorgan for utdanning og forskning i Finnmark. 3. Opprette lokale samarbeidsorgan for utdanning og forskning i Troms. 4. Videreføre samarbeidsarenaen Nordlandsløftet som lokalt samarbeidsorgan. 5. Vurdere om kommunal sektor, brukerne og studenter kan inkluderes i HSAM/USAM. 6. Gjennomgå eksisterende styrer, råd og utvalg ved utdanningsinstitusjonene med sikte på ekstern representasjon i formelle organer der dette kan være aktuelt. Tiltaksområde 2: Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord- Norge Grunnutdanninger: 1. Øke kapasiteten (målt i aktivitetskrav) i Nord Norge i prioritert rekkefølge på medisin (+11), sykepleie (+74), vernepleie (+27), fysioterapi (+19), ergoterapi (+6) og psykologi (+8). 2. Iverksette tiltak for å utnytte den kapasiteten man har på sykepleierutdanningene, utrede årsakene til frafall i studiet og styrke desentralisert sykepleierutdanning utenfor campus. 3. Justere aktivitetskravet for vernepleierutdanningen i dialog med Kunnskapsdepartementet. 4. Økt opptakskapasitet innenfor vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykologutdanningene gjøres i dialog med utdanningsinstitusjonene i Nordland og Finnmark. 5. Utrede kompetansebehovet for radiografi; vurdere nedbygging av kapasiteten ved radiografutdanningen og frigjøre ressurser til å utdanne beskrivende radiografer, med oppgaver fra radiologer.

28 6. Sette ned en arbeidsgruppe som kartlegger mulige nye praksisarenaer innenfor de rammene som nå gjelder samlet for hele landsdelen. Videreutdanninger og masterstudier: 1. Øke utdanningskapasiteten innenfor helsesøsterutdanningen fra et årlig opptak på i snitt 17 studenter til et årlig opptak på i snitt 30 studenter 2. Gjennomgang av videreutdanningene og masterprogrammene innenfor alle helsefag i landsdelen for å løfte emner som i dag ikke er på et masternivå til dette nivået, sikre klinisk relevans, og tilrettelegge for å kombinere arbeid og videreutdanning, og samordne og sikrer god spredning og kontinuitet i tilbudene 3. Sette ned en egen arbeidsgruppe som ser på behovet for nye emner innenfor videreutdanningsfeltet og som drøfter samarbeid og arbeidsdeling som sikrer at nødvendige studietilbud er tilgjengelig i hele landsdelen på alle prioriterte fagområder 4. Gjennomgå videreutdanningen i kreftsykepleie for å tilpasse denne til behovene i kommunehelsetjenesten 5. Felles henvendelse til sentrale myndigheter med ønske om endringer av rammeplanene for ABIKO-utdanningene Behovet for nye studier og ny kompetanse: 1. Realisere planene for studier i ernæringsfysiologi. Gjennomgå studieplanene for grunnutdanningene mht evne til tverrprofesjonelt samarbeid, kunnskap om velferdssystemet, arbeid med sammensatte behov, pasientforløp og Cronic Care Model, forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeid, omsorgssvikt, vold og overgrep, fattigdom, psykisk helse og rus, rehabilitering 2. Supplere arbeidsgruppen som er nedsatt for å se på behovet for styrket kompetanse innenfor akuttmedisin av UiN, HiN og Nordlandssykehuset med representanter for UiT, UNN og kommunehelsetjenesten 3. Videreføre arbeidet med et nytt studium innenfor helseteknologi Oppfylling av aktivitetskrav: 1. Iverksette tiltak slik at utdanningskapasiteten innenfor sykepleierutdanningene kan utnyttes fullt ut 2. Styrke rekrutteringsarbeidet for å bedre søkningen til de mest utsatte studiene (utdanning av bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter, sykepleiere, videreutdanning ABIKO) 3. Følge opp om tilgangen på praksisplasser for jordmorutdanningen 4. Endre kravene om klinisk praksis for radiografstudenter slik at dette ikke defineres snevrere enn det rammeplan krever 5. Gjennomgå bestemmelsene om praksis og kartlegge om det er definert snevrere krav til praksisarenaer enn det rammeplanene krever i alle studieprogram med rammeplaner 6. Vurdere å bygge ned kapasiteten ved radiografutdanningen, og videreutdanning av radiografer for at de skal kunne overta oppgaver fra radiologer Faglig og geografisk spredning: 1. Videreføre SAK-samarbeidet med vekt på å sikre tilgangen på sykepleiere tilrekrutteringssvake geografiske regioner

29 2. Utrede hvordan vernepleierutdanningen kan tilrettelegges bedre for å rekruttere til alle deler av landsdelen gjennom regionale knutepunkt og bruk av nettstøttet undervisning 3. Utrede hvordan flere av studiene kan tilrettelegges bedre for å rekruttere til alle deler av landsdelen gjennom regionale knutepunkt og bruk av nettstøttet undervisning 4. Utrede hvordan en skal få en mer bevisst bruk av praksisplasser i rekrutteringssvake geografiske regioner for å styrke rekrutteringen av helsepersonell hit 5. Kartlegge forskning omkring effekten av desentraliserte og fleksible studier i Nord Norge Tiltaksområde 3: Utvikle kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel 1. Utarbeide en samlet oversikt over, felles veiledende retningslinjer, og plan for fagnettverk i Helse Nord, i første omgang innenfor de ulike tjeneste /fagområder 2. Utarbeide en plan for hospitering i hvert helseforetak, som beskriver behov innenfor aktuelle fagområder/tjenester, innhold, kapasitet, varighet, og hvor tilbud kan gis. Planen bør ha et tidsperspektiv på 2 4 år, med årlig rullering 3. Arrangere årlige Nord Norge konferanser i samarbeid mellom KS og Helse Nord; samhandlingskonferanse for å drøfte erfaringer og utfordringer i gjennomføring av samhandlingsreformen, og praksiskonferanse for å drøfte erfaringer og utviklingsmuligheter for beste praksis 4. Arrangere konferanse eller nettverkssamling av praksiskonsulentene der en fokuserer konsulentens rolle og oppgaver i gjennomføring av samhandlingsreformen 5. Etablere en samhandlingsportal (Nord Norges kompetanseportal) som en felles inngangsport hvor kurs og fagnett samles i samme løsning, organisert etter prioriterte fagområder Tiltaksområde 4: Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner 1. Rekruttere og utdanne mange nok fagutdannede i helsetjenesten gjennom systematisk og langsiktig arbeid, med flere 100 prosent stillinger, bedre turnusordninger som ivaretar begge parters behov, og strategier for bruk av utenlandske arbeidstakere som møter utfordringene i forhold til språk og kommunikasjon. Dette krever lokalt tilrettelagt og nært samarbeid som involverer fylkeskommunen, fylkesmannen (vurdere behov for forlengelse av Kompetanseløftet 2015) og kommuner 2. Økt fokus på interkommunalt samarbeid for å løse problemet med kompetanseutfordringene i små kommuner, gjennom utveksling av spesialisert personell, felles kompetansebaser, felles ambulante team, samarbeid om legevakt med mere 3. Initiere videreutdanning av sykepleiere med fordypninger på flere felt, som inkluderer kombinasjoner av for eksempel diabetes, lindrende behandling, KOLS/lungesykdommer og helsepedagogikk, for å håndtere behovet for spesialisert kompetanse innenfor prioriterte kompetansefelt spesielt i de minste kommunene som ikke kan rekruttere mange spesialsykepleiere (jamfør tiltaksområde 2) 4. Unngå et økende kompetansegap mellom store og små kommuner, gjennom å øke deltakelsen fra små kommuner på felles arenaer for kompetanseutvikling (jamfør tiltaksområde 3). 5. Skolering av ledere i kommunene

30 Tiltaksområde 5: Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste (Cronic care model, CCM) Utdanning og forskning: 1. Samspillsarenaer: som er kartlagt i tiltaksområde 1 (for eksempel HSAM og USAM) skal ha utvikling av CCM som hovedfokus, med direkte mandat om dette fra Helse Nord. 2. Praksisarenaer: Helseforetakene må sammen med kommunene utvikle praksisarenaer og veilederkompetanse for helsefagstudenter slik at helsefagstudenter møter gode rollemodeller med pasientsentrert kjernekompetanse. Dette er nødvendig for at studieplanenes læringsmål innen pasientsentrert kjernekompetanse også skal kunne nås på praksisarenaen. 3. Langsiktige tiltak som gjelder læringsmål i helsefaglige studieplaner, gjennomgang av videreutdanningsprogrammer for helsepersonell for å sikre fokus på CCM, og sikre effektforskning på behandling gjennom CCM prinsippene. 4. Etablering av plattform, hvor verktøy i særskilt grad skal relateres til de 9 prioriterte diagnosefeltene. Helseteknologi og verktøy i plattformen: oversikter, beslutningsstøtteverktøy, informasjon og utnytte muligheter som ligger i bruk av telekommunikasjon. 5. Likeverdige langsiktige tiltak som delvis er relatert til plattformen: tilgang til egen helseinformasjon, brukervennlighet, kommunikasjon Uprioriterte eksempler på tiltak: 1. Bistå små kommuner til gode pasientforløp gjennom for eksempel Lindring i nord (LIN) og palliativ enhet 2. Legge til rette for åpenhet og informasjon rundt likemannsarbeid i helseinstitusjonene i samarbeid med pasientorganisasjonene 3. Gjennomgå lærings og mestringskurs med sikte på å endre formen til dialogbasert kommunikasjon. 4. Fokus på CCM-tankegang i hospitering; interaktivt mellom partene med fokus på å sammen gjenkjenne forbedringsområder. Pasientskygging: følge pasienter for å observere og foreslå forbedringer i pasientforløp 5. Praksiskonsulentordningene: sette et spesielt fokus på hvordan informasjon fra spesialisthelsetjenesten mest hensiktsmessig kan kommuniseres til fastlegene i en travel hverdag. Tiltaksområde 6: Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen Allmennmedisin: 1. Kompetansehevende tiltak innenfor rus, psykiatri og kreftomsorg 2. Informasjon om og opplæring i samhandlingsavtalene 3. Styrke verktøy for å drive kompetanseutveksling og utvikling 4. Videreutvikling av allerede eksisterende kurstilbud innenfor de store diagnosegruppene 5. (kroniske sykdommer) 6. Kompetansehevende tiltak innenfor kosthold og livsstilsendringer 7. Kompetansehevende tiltak innenfor folkehelsearbeid

31 Samfunnsmedisin: 1. Opplæring i lover og regelverk. 2. Opplæring i samhandlingsavtalene, medisinsk koding (DRG), og kommunal medfinansiering. 3. Kompetansehevende tiltak innenfor epidemiologi og statistikk 4. Kompetansehevende tiltak innenfor folkehelsearbeid 5. Plankompetanse og kompetanse om helseøkonomi. 6. Kompetansehevende tiltak innenfor smittevern 7. Opplæring i ROS-analyser og beredskapsplanlegging Grunnutdanning og spesialistutdanning: 1. Ruste opp primærhelsetjenesten som skal overta noe av pasientbehandlingen som tidligere har foregått HØRINGSUTTALELSENE Det er innkomet i alt 22 høringsuttalelser. Flere kommuner har gått sammen om uttalelser gjennom regionrådene. Samlet gir uttalelsene bred støtte til beskrivelse av status og utfordringer, og til de foreslåtte tiltak. Den norske tannlegeforening påpeker at tannhelsetjenesten ikke er omhandlet i prosjektet, og begrunner viktigheten av tannhelsetjenestens rolle og oppgaver i en samlet helsetjeneste. Flere påpeker at tiltak innen folkehelsearbeid og at tiltak for å bedre språk og kulturforståelse ikke er tilstrekkelig utredet. Sametinget og Fylkesmannen i Troms påpeker at kvotering ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å ivareta samiske pasienters behov. Ut over dette gir høringsuttalelsene utfyllende informasjon og innspill til vektlegging av ulike behov og prioriteringer, innenfor og mellom de ulike utdanninger og opplæringstiltak. Mange påpeker det store og økende behovet for fagarbeidere i kommunene, og det vil bli økt etterspørsel etter fagutdannet nøkkelpersonell. VURDERING AV TILTAKENE OG ANBEFALING Tiltaksområde 1: Utvikle samspillsarena helsefaglige utdanninger og helsetjenesten Forslaget om å etablere et nordnorsk samarbeidsorgan med hovedelementer som skissert i denne saken ble drøftet og gitt tilslutning i møtet 23. april. Dette er også i tråd med styrets vedtak i sak 20/2014 om strategisk kompetanseplan i Helse Nord, der administrerende direktør ble bedt om å avklare grunnlaget for et felles organ for utdanning i Nord-Norge mellom Helse Nord RHF, universiteter og høgskoler og fylkesog kommunesektoren.

32 Det er også enighet om at samarbeidsorganet avgrenses til å gjelde utdanning og kompetanse, og at forskningssamarbeidet følges opp som nå i det etablerte samarbeidsorganet mellom Helse Nord og universitetene, kalt Universitetssamarbeidet (USAM) Organisering av USAM og samarbeidsorganet med høgskolene, kalt Høgskolesamarbeidet (HSAM) er til revisjon. Begge disse samarbeidsorganene er instruksfestet av HOD (instruks overlevert Helse Nord RHF i foretaksmøte), og er de formelle samarbeidsorganene mellom RHF/HF-ene og universiteter og høgskoler i regionen. Revisjonen skal gjøres på bakgrunn av at instruksen ble endret i mai 2013 og ga regionene større valgfrihet med hensyn til organisering av de pålagte samarbeidsorganene. Revisjonen må også ses i sammenheng med eventuelle strukturendringer i utdanningssektoren, og opprettelsen av Nord-norsk samarbeidsorgan for utdanning og kompetanse. Slik gjennomgang bør ses i sammenheng med forslagene i denne saken, bl.a. for å unngå overlapping i oppgaver, og når det gjelder sammensetning. Det foreslås følgende representasjon i overordnet samarbeidsorgan: 1 repr. fra hvert av universitetene 1 repr. fra hver av høgskolene 1 felles repr. fra fylkesmennene 1 felles repr. fra fylkeskommunene 1 repr. fra Helse Nord RHF 1 repr. fra hvert av helseforetakene (unntatt Sykehusapotek Nord) 1 repr. fra KS Representant(er) fra kommunene 1 repr. oppnevnt av Sametinget 1 repr. fra tannhelsetjenesten Endelig sammensetning kan fastsettes etter nærmere dialog mellom partene. Overordnet samarbeidsorganer et strategisk organ med møter ganger pr. år. Det bør derfor oppnevnes et mindre arbeidsutvalg som forbereder saker til møter, og følger opp arbeidet mellom møtene. Et felles sekretariat tilknyttet samarbeidsorganet kan som ett alternativ legges til Universitetssykehuset Nord-Norge ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Det forutsettes samarbeid med RHF ets øvrige arbeid innen utdanning, og dagens HSAM. Det forutsettes at kommunesektoren, universiteter og høgskoler bidrar med ressurser som støttefunksjoner til sekretariatet. Dette kan være frigjøring av personell til arbeidet, eksempelvis medlemmer i et arbeidsutvalg som foreslås etablert. På underliggende nivåer foreslås det at samarbeidet ivaretas gjennom de etablerte strukturer, der overordnede samarbeidsorganer i helseforetakene (OSO) vil være sentrale. Disse har representasjon fra helseforetak, kommuner, arbeidstakerorganisasjoner og brukerorganisasjoner. Det foreslås at de overordnede samarbeidsorganer tar inn utdanning som funksjon, og at universiteter og høgskoler i dekningsområdet inviteres inn i saker som omhandler dette etter nærmere avtale. I dette samarbeidet vil bl.a. kommunale utviklingssentra, og Nordlandsløftet i Nordland fylke ha en sentral rolle slik det fremheves i høringsuttalelsene.

33 Lærings- og mestringssentre bør videreutvikles for å styrke opplæring av pasienter og pårørende. Tiltaksområde 2: Utvikle høyere helsefaglige grunn- og videreutdanninger i Nord- Norge Dette tiltaksområdet er primært universitetene og høgskolenes ansvar. Oppfølging bør imidlertid skje i nært samarbeid med kommuner og helseforetak. Det er gitt bred støtte til rapportens anbefaling om å ha utdanningskapasitet i Nord- Norge som ligger høyere enn hva folketallet i seg selv tilsier. For å ha et best mulig kunnskapsbasert dimensjoneringsgrunnlag anbefales det å gjøre en nærmere analyse av data om mobilitet innenfor de ulike helsefaglige yrker, både blant dem som utdannes i Norge og i utlandet.. Med utgangspunkt i slike analyser kan det så gjøres simuleringer for å estimere den ekstra utdanningskapasitet som trengs for å kompensere for landsdelens nettoeksport av utdanningskapital. Helse Nord er kjent med at landsdelens to universiteter samarbeider. Disse har etablert arbeidsgrupper i ulike fagområder. I møtet ble det drøftet om universitetene burde etablere et felles overordnet fagråd for å tilpasse utdanningene fremover. Formålet er å gi et samlet best mulig utdanningstilbud i landsdelen. Et slikt fagråd vil kunne ivareta det generelle behovet for utdanning av personell, men det er viktig at fagrådet også ivaretar de spesielle behov som følger av samhandlingsreformen. Samspillet med kommunesektoren er avgjørende for å innrette utdanningen mot fremtidens helsetjenester. Det anbefales derfor at universitetene inkluderer kommunesektoren i dette arbeidet. Samhandlingsreformen skal møte pasienters behov for helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Dette betyr at innholdet i utdanning og opplæring i enda større grad må ta utgangspunkt i pasienten og hvordan tjenesten ytes. Tjenestene må være fleksible og dynamiske for å kunne gi gode tilbud uavhengig av bosted. Fagrådet bør derfor vektlegge grenseflaten mellom profesjonsutdanninger, og vurdere jobbglidning innenfor samme fagområde. Det vises til prosjektrapporten som tar opp spørsmålet innefor radiologi. Dette er viktig for å bygge opp generalistkompetanse, arbeide i team, og for å utvikle tverrfaglig samarbeid. Det vises til høringsuttalelsene der flere påpeker viktigheten av å balansere mellom diagonsespesifikk utdanning og utdanning som tar utgangspunkt i bedring av funksjonsevne. For å imøtekomme kommunenes behov og muligheter for at personell skal kunne benytte seg av utdanningstilbudene, er det viktig å videreutvikle desentraliserte tilbud, modulbasert utdanning, og å utnytte teknologiske kommunikasjonsmuligheter. Særlig viktig er dette i forhold til små kommuner, og kommuner med lange avstander til utdanningsinstitusjonene. Fagrådet vil kunne gi anbefalinger til overordnet samarbeidsorgan.

34 Tiltaksområde 3: Utvikle kunnskaps- og kompetanseoverføring som samhandlingsvirkemiddel Dette tiltaksområdet inneholder bl.a. tiltak for å tilgjengeliggjøre og utveksle kompetanse i tjenestene gjennom oversikt over tilbud, nettverk, konferanser, hospitering og e-læringskurs. Helse Nord RHF har gitt UNN v/ NST i oppdrag å utvikle en samhandlingsportal med katalogtjeneste som viser tilgjengelige utdannings- og opplæringstilbud i landsdelen, og tilgang til eksisterende e-læringskurs og utvikling av nye kurs. Det bør bl.a. vurderes utarbeidet et eget kurs på overordnet nivå om bakgrunn, målsettinger og virkemidler i samhandlingsreformen slik at forutsetninger og konsekvenser blir gjort kjent. Dette vil kunne styrke det generelle kunnskapsgrunnlaget. Kurset kan inngå som en egenmodul i et lengre utdanningsprogram. Det anbefales at portalen videreutvikles til også å registrere alle fagnettverk i landsdelen. Høringsuttalelsene støtter fagnettverk som viktig arena for å følge opp målsettingene i reformen. Det er viktig at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er representert i nettverk. Fagnettverkene er en viktig arena for spredning av kunnskap, og for dialog om utvikling av praksis. Disse bør videreutvikles. Nettverkene bør gjennomgå innhold og sammensetning slik at de fremover systematisk også følger opp tiltak overfor målgrupper i reformen, herunder tiltak som prioriteres av samarbeidsorganet i landsdelen og overordnede samarbeidsorganer mellom helseforetak, kommuner og utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder drift av nettverk bør teknologien utnyttes optimalt for lettere å kunne delta i nettverksarbeid, og for utnyttelse av ressursene. Hospitering er viktig for å bedre kjennskapen til andres tjenester og kompetanse, for faglig læring og dialog. Forslag til planmessig tilrettelegging gjennom virksomhetsplaner og tjenesteavtaler støttes. Hospiteringsmulighetene bør også kjentgjøres i samhandlingsportalen. Tiltaksområde 4: Utrede kompetanseutfordringer i små kommuner Små kommuner har særlige utfordringer i rekruttering, vedlikehold av kompetanse og utvikling av ny kompetanse på grunn av geografi og sårbare kompetansemiljøer. Helsetjenestene i landsdelen har utfordringer i å sikre personell og kompetanse for å opprettholde og videreutvikle sine basisfunksjoner. Utvikling av kompetanse for å møte nye utfordringer som følger av samhandlingsreformen må derfor i utgangspunktet bygge videre på de eksisterende personellressurser. Virkemidler som desentraliserte tilbud, moduler i utdanninger, og tilrettelegging for virtuell deltakelse i fagnettverk, utdannings- og opplæringstilbud vil kunne styrke tilbudene i disse kommunene. Kommunene viser i sine høringsuttalelser at ambulante team er viktige arenaer for kompetanseutvikling.

35 Behovet for generalistkompetanse kan imøtekommes på flere måter. Et alternativ er å bygge på sykepleierutdanningen med videreutdanning, der det eksempel som trekkes frem i rapporten er utdanning til distriktssykepleier. Universitetet i Nordland planlegger slik videreutdanning. Et annet alternativ er å styrke teamarbeid, og innbyrdes samarbeid mellom kommuner og med spesialisthelsetjenesten for å gjøre eksisterende kompetanse tilgjengelig ved behov, og redusere sårbarhet. De prosess- og arbeidsflytorienterte pasientadministrative systemer som utvikles i Helse Nord tar utgagnspunkt i pasientforløp og vil understøtte ny kjernejournal. I løpet av 2014 er det gjennom FUNNKe-prosjektet tilrettelagt for meldingsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenestene og helsetjenestene i hele landsdelen. Disse støttesystemene vil gi helt nye muligheter for utveksling av pasientinformasjon i helse- og omsorgstjenestene samlet. Samhandlingsreformen gir nye og større oppgaver for kommunene, der interkommunalt samarbeid blir stadig viktigere. Mange kommuner har derfor etablert legevaktsamarbeid generelt, og i sammenheng med oppbygging av døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. Samarbeidet mellom kommuner bør videreutvikles. Helseforetakene vil kunne støtte opp under dette gjennom individuelle avtaler med de aktuelle kommuner. Etablering av døgnbasert øyeblikkelig hjelp forutsetter avtale mellom kommune og helseforetak for å utløse tilskudd til etablering og drift. Det er et mål å styrke folkehelsearbeidet i kommunene, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og opplæringstilbudene slik flere av høringsuttalelsene påpeker. Det anbefales at dette tas opp i de samarbeidsorganer som etableres med sikte på å styrke dette arbeidet fremover. Tiltaksområde 5: Utrede utvikling av undervisningstiltak om pasientsentrert helsetjeneste (Cronic care model, CCM) Modellen om pasientsentrert helsetjeneste er utfyllende beskrevet i prosjektrapporten. For å lykkes med reformen må pasienter og pårørende vær en aktiv og deltakende part og anledning til å ta et større ansvar for egen helse. Dette er en av grunnpilarene i The Cronic Care Model som på norsk best la seg oversette med pasientsentrerte helsetjenester. Dette er en helsetjenestemodell som illustrerer samhandlingen mellom helsetjenesten og en aktiv deltagende pasient. Modellen fokuserer på pasientens individuelle behov, og organisering av helsetjenesten i team på tvers av organisatoriske grenser og rundt pasientens konkrete helseproblemer. Dette vil også åpne opp for nye læringsarenaer innenfor helsetjenesten, og fleksible løsninger med pasienten som aktiv deltaker.

36 Et sentralt element er styrking av tjenestene til pasienter med sammensatte og kroniske lidelser, både gjennom tverrfaglig samarbeid og ved å sikre helhetlige pasientforløp. Etableringen av helsetjenesteteam på tvers vil kunne bidra til et tettere samarbeid mellom i hovedsak 5 aktører: pasient, pårørende, hjemmetjenesten, fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Et annet eksempel på konkretisering av brukermedvirkning og pasientsentrert helsetjeneste er Mine behandlingsvalg, hvor pasienten gis informasjon og settes i stand til å vekte egne preferanser og verdier knyttet til ulike behandlingsvalg der dette er relevant. Modellen er et rammeverk der konkrete tilbud må organiseres ut fra lokale forhold og forutsetninger. UNN har etter oppdrag fra Helse Nord tatt i bruk modellen i behandling og oppfølging av pasienter med nyresykdommer i Harstad. Fortsatt er arbeidet i utvikling i samarbeid mellom kommune, helseforetak og brukere. Modellen kan anvendes på ulike pasientgrupper med sammensatte og/eller kroniske lidelser. Det anbefales derfor at det tilrettelegges for løpende læring i andre helseforetak. Tiltaksområde 6: Opplærings- og utdanningsbehov for leger i primærhelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen I rapporten foreslås det en rekke aktuelle tiltak for å imøtekomme behov i primærhelsetjenesten. Disse bør følges opp videre. Helse Nord er kjent med at utdanningen for legespesialisering er til revisjon, og det er i den forbindelse viktig å understreke at generalistkompetanse må ligge i bunnen i all spesialisering. Videre er det viktig at det tas hensyn til den demografiske utvikling, ikke minst i Nord-Norge med spredt bosetting. Saken er til høring, og planlegges lagt frem som egen sak for styret i september Som følge av ny turnusordning fra 2013 etableres det samarbeidsorganer mellom helseforetak og kommuner for å imøtekomme kravene i ordningen. Det anbefales at disse organene gir anbefalinger til praksis som ivaretar de særskilte behov for opplæring som følger av samhandlingsreformen. En særskilt utfordring i kommunene er å ivareta den samfunnsmedisinske delen av legetjenesten. Det anbefales å utvikle basiskurs innenfor samfunnsmedisin light versjon som kan tilbys kommunene. Nye døgntilbud innenfor øyeblikkelig hjelp styrker behovet for opplæring innenfor den akuttmedisinske kjede og beredskap. Eksisterende opplæring og trening som er utviklet gjennom BEST-modellen (BEtter and Systemaic team Training), er et godt eksempel på opplæring og trening av team Institusjonstjenesten er betydelig endret de siste tiårene. Mange kommuner har de senere år bygget opp institusjonsplasser innen utredning, behandling og rehabilitering, mens antallet døgnplasser i sykehus er redusert. Institusjonsplasser i kommunene er derfor i likhet med sykehus viktig læringsarena for leger under utdanning og leger i spesialisering.

37 Det er også viktig å styrke samhandlingskompetanse i spesialisthelsetjenesten. Mer utveksling av personell mellom kommuner og helseforetak og deltakelse i felles faglige arenaer er viktig. FORSKNING Forskning spesielt omhandles ikke i denne saken. Anbefalinger om å styrke forskning i samarbeid mellom helseforetak og kommuner er i tråd med vedtatte forskningsstrategi i Helse Nord. Det inngår også i samarbeidsavtalene mellom HF-ene og kommunene. I møtet 23. april er det også enighet om at forskningssamarbeidet ivaretas innenfor de eksisterende organer. ØKONOMI OG FINANSIERING De foreslåtte tiltak har som mål å gi retning for et systematisk samarbeid mellom aktørene innenfor eksisterende ressursrammer. Det bærende prinsipp følger av ansvars- og oppgavedelingen. Den som har ansvar for tjenestene også har ansvar for finansieringen. Samarbeidspartene kan i tillegg i fellesskap finansiere tiltak der det er enighet om dette. Dette kan være etablering og drift av samarbeidsorganer, prosjekter, utredninger og utviklingskostnader. For Helse Nord vil det være behov for økte ressurser til sekretaritatsfunksjonen for Nord-norsk samarbeidsorgan for utdanning og kompetanse, etablering og drift av samhandlingsportal og e-læringstilbud, samt utrednings- og prosjektoppgaver som partene enes om. Det er så langt heller ikke utredet alternativ finansieringsmodell/betalingsordning der en av partene påtar seg fellesoppgaver. SAMLET VURDERING Prosjektrapporten gir en fyldig og i stor grad dekkende beskrivelse av status i utdannings- og opplæringstilbudene i Nord-Norge, og de utfordringer som følger av samhandlingsreformen. Den gir også gode forslag til tiltak både på kort og lang sikt. Høringsuttalelsene kompletterer denne, og gir mange konkrete innspill som må tas med i oppfølgingen. Rapporten og høringsuttalelsene bør derfor være et viktig grunnlagsdokument for alle parter som har et ansvar for å bygge opp kompetanse i tjenestene både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord har et særskilt ansvar i å overføre kompetanse til kommunene som følge av oppgaveendringer, bidra til å utveksle kompetanse og bygge opp ny kompetanse. Tiltakene vil være bl.a. å tilby praksisplasser, hospitering, råd og veiledning, forskning og fagutvikling, samt opplæring av pasienter og pårørende. Praksiskonsulentene i helseforetakene er et viktig bindeledd mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

38 Den nye loven om kommunal helse- og omsorgstjeneste i kommunene er - med unntak av leger - en profesjonsnøytral lov som innebærer at kommunen må dokumentere oppfylling av kompetansekrav i tjenestene. Dette styrker behovet for å supplere profesjonsutdanninger med tverrfaglig kompetanse, team-kompetanse, og samarbeidet mellom yrkesgrupper, inkludert tilretteleggelse for jobbglidning. Behovene varierer mellom kommuner. Det er derfor nødvendig at konkrete tiltak drøftes nærmere mellom partene, og forankres i tjenesteavtaler. Fagnettverk i Helse Nord bør vurdere behovet for å styrke kommunenes deltakelse i nettverk, og for å målrette arbeidet med utgangspunkt i prosjektrapporten og høringsuttalelsene. Utdanningsinstitusjonene bør gjennomgå planer med sikte på å tilpasse kapasitet og innhold i utdanningene, og vurdere organisering og praktisk tilrettelegging av utdanningsforløp for å gjøre disse best mulig tilgjengelige for små kommuner. Utdanningstilbudene må tilpasses ut fra hva som etterspørres av kompetanse hos arbeidsgiver på ulike nivåer (eks. bachelor, videreutdanninger vs master, oa.). Høringsuttalelsene støtter og utfyller anbefalingene i prosjektrapporten om økt kompetanseutvikling innen bl.a. rehabilitering, geriatri, kreftbehandling, behandling av rusmiddelmisbruk, pasientsikkerhet, legemiddelhåndtering, forebygging og helsefremmende arbeid, og øyeblikkelig hjelp og beredskap. Prioritering mellom tiltak på kort og lang sikt bør tas opp i de samarbeidsorganer som foreslås etablert. Regjeringen følger opp målsettingene i samhandlingsreformen, men vil vurdere virkemiddelbruken nærmere. Dette kan få betydning for prioriteringene fremover. Det er viktig at tilbud som etableres blir kjent og tilgjengelige for de som etterspør disse. Deler av kapasiteten i utdannings- og opplæringstilbud er ikke utnyttet godt nok fordi disse ikke er kjent eller de av praktiske og/eller av økonomiske årsaker ikke blir benyttet. Oppbygging av en regional samhandlingsportal som inneholder både katalogtjenester og elæringstilbud kan bidra til bedre utnyttelse. I tillegg er det viktig hvordan utdanning og opplæring er bygd opp og organisert, og at virtuelle hjelpemidler i større grad tas i bruk i utdanning og opplæring. E-læring er et viktig virkemiddel som bør kontinuerlig videreutvikles. Kommuner og helseforetak som ansvarlige for helsetjenestene må være tydelige i å definere behov for/etterspørsel etter fagpersonell, både mhp mengde, kategori og kompetansekrav. Vedtatte strategiske kompetanseplan, og nyere fagplaner er viktige planforutsetninger i helse Nord. Et overordnet regionalt organ for utdanning og kompetanse er viktig for strategisk samarbeid mellom kommuner, Helse Nord og utdanningsinstitusjonene. Det må legges til rette for at brukere av helsetjenestene får større medvirkning i kompetanseutvikling både i forhold til organisering av tjenestene, påvirkning av innhold i utdanning og opplæring, og i individuell behandling. Lærings- og mestringssentra bør utvikles videre i opplæring av pasienter og pårørende.

39 Arbeidstakerorganisasjonene spiller en avgjørende rolle i å medvirke til å utvikle innhold i, og organisering av profesjonsutdanninger, og tilrettelegge for praksis i endring av hvordan tjenestene organiseres og tilrettelegge for god praksisopplæring. Når det gjelder finansiering og ansvar for å utvikle tilbud må det tas utgangspunkt i gjeldende ansvars og oppgavedeling mellom aktørene. I Helse Nord må helseforetakene prioritere tiltak innenfor egne budsjetter. Helse Nord RHF kan finansiere felles prosjekter og utviklingsoppgaver der dette er formålstjenlig. Dette vil bli behandlet i de løpende plan- og budsjettprosesser og oppdragsdokumenter. For 2015 vil dette gjelde utvikling av samhandlingsportal, sekretariatsfunksjon knyttet til Nord-norsk samarbeidsorgan for utdanning og kompetanse, oppfølging av arbeidet med utvikling og pilotering av modell for pasientsentrert helsetjeneste, og samarbeid i analyse av mobilitet hos helsepersonell som tar utdanning i landsdelen. Kommunene har et selvstendig ansvar for kompetanseutvikling i egne tjenester og må dekke kostnader i henhold til dette. Utdanningsinstitusjonene finansieres over Kunnskapsdepartementes budsjett. Partene kan også i fellesskap finansiere tiltak når en blir enige om dette.

40 Møtedato: 27. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Oddvar Larsen, Kirkenes, Styresak Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste, endelig vedtak Adm. direktør la frem følgende forslag til styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner framlagte rapport Kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen som grunnlag for kompetanseutvikling i helseforetakene, og for Helse Nords medvirkning i å utvikle kompetanse i kommunene. Høringsuttalelsene til rapporten tas også med som grunnlag for det videre arbeidet. 2. Styret gir tilslutning til etablering av et nordnorsk samarbeidsorgan for utdanning med sekretariat slik det er beskrevet i saksfremlegget. Styret viser i denne sammenheng til vedtak i vedtak i styresak Strategisk kompetanseplan, fase 2. Endelig sammensetning av organet fastsettes etter at rapporten er behandlet i KS (Kommunesektorens organisasjon) og Universitetene. 3. Styret viser til oppdrag til Universitetssykehuset Nord-Norge HF om utvikling av regional samhandlingsportal og implementering av modell for pasientsentrert helsetjeneste. Styret ber adm. direktør om å gi oppfølgingen av disse tiltakene høy prioritet. 4. Styret ber adm. direktør om å sørge for at Helse Nord bidrar til og samarbeider om utdanningen av helsepersonell i landsdelen. Innhold, form og dimensjonering utvikles i samarbeid med brukere, tillitsvalgte, primærhelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene. 5. Bevilgning til nye regionale tiltak i Helse Nord behandles i forbindelse med årlige saker om planer og budsjett. Enstemmig vedtatt. Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner framlagte rapport Kompetanseutfordringer som følge av samhandlingsreformen som grunnlag for kompetanseutvikling i helseforetakene, og for Helse Nords medvirkning i å utvikle kompetanse i kommunene. Høringsuttalelsene til rapporten tas også med som grunnlag for det videre arbeidet.

41 2. Styret gir tilslutning til etablering av et nordnorsk samarbeidsorgan for utdanning med sekretariat slik det er beskrevet i saksfremlegget. Styret viser i denne sammenheng til vedtak i vedtak i styresak Strategisk kompetanseplan, fase 2. Endelig sammensetning av organet fastsettes etter at rapporten er behandlet i KS (Kommunesektorens organisasjon) og Universitetene. 3. Styret viser til oppdrag til Universitetssykehuset Nord-Norge HF om utvikling av regional samhandlingsportal og implementering av modell for pasientsentrert helsetjeneste. Styret ber adm. direktør om å gi oppfølgingen av disse tiltakene høy prioritet. 4. Styret ber adm. direktør om å sørge for at Helse Nord bidrar til og samarbeider om utdanningen av helsepersonell i landsdelen. Innhold, form og dimensjonering utvikles i samarbeid med brukere, tillitsvalgte, primærhelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene. 5. Bevilgning til nye regionale tiltak i Helse Nord behandles i forbindelse med årlige saker om planer og budsjett.

42 v HELSE NORD RHF Sjøgata BODØ Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Anne Solsvik Dato: Nærmere beskrivelse av nytt nasjonalt samarbeidsorgan mellom helse- og utdanningssektoren og invitasjon til etableringsmøte 12. september 2014 Det vises til fra Helsedirektoratets brev datert 26. februar 2014 om etablering av et nytt nasjonalt samarbeidsorgan mellom helse- og utdanningssektoren. Helsedirektoratet og fagdirektørene har som oppfølging av dette vært i dialog om behovet for utvidet representasjon og ønske om en utdypende beskrivelse av formålet. På møtet med fagdirektørene 16. juni ble det konkludert med at det er enighet mellom fagdirektørene og Helsedirektoratet om at det er viktig å opprette en nasjonal arena for dialog mellom helse- og utdanningssektoren. Det ble bedt om at en oppfølging fra oss i brevs form med 1) invitasjon til etableringsmøte og 2) en nærmere beskrivelse av formålet med samarbeidsorganet, samt av utvidelse av representasjon. 1) Invitasjon til etableringsmøte De regionale helseforetakene til å delta med en representant hver i samarbeidsorganet. Representasjonen utvides hermed fra 1 til 4 deltakere. Representantene inviteres til etableringsmøtet fredag 12. september kl kl i Helsedirektoratets lokaler, Universitetsgaten 2 i Oslo. Forslag til dagsorden følger vedlagt. Vi ber om tilbakemelding per epost med navn, tittel, epostadresse og telefonnummer til hver av RHFenes representanter og eventuelle faste vararepresentanter innen 19. august 2014 per epost til 2) Formål med og representasjon i det nye nasjonale samarbeidsorganet Formålet med det nye samarbeidsorganet ble beskrevet i invitasjonsbrevet datert 26. februar og det ble på fagdirektørmøtet 16. juni 2014 gitt en utdypende orientering som gjengis her: Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling utdanning og personell Anne Solsvik, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

43 Det nye nasjonale samarbeidsorganet som Universitets- og høgskolerådet og Helsedirektoratet har initiert vil ha som formål å være en arena for dialog og drøftinger på nasjonalt nivå. Tema som vil bli tatt opp skal være saker av felles interesse for utdanningsog helsesektoren. Det skal ikke fattes beslutninger, men siden helse- og utdanningssektoren er gjensidig avhengige av hverandre for å nå målsettingen om kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til befolkningen, er det behov for å kunne reflektere helhetlig og overordnet om felles ansvar og utfordringer. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for utdanning. Helsetjenestene har en lovfestet plikt til å bidra (ulik formulering for i lovverket for spesialist- og kommunehelsetjenesten), og nytte av å ha innvirkning når det gjelder innhold i utdanningene. Se også i forslag til mandat i vedlegg 2, der det står at hvis saker som tas opp i samarbeidsorganet fører til iverksettelse av tiltak knyttet til enkeltsaker, vil det skje i selvstendige prosesser utenfor samarbeidsorganet. Forslaget til mandat skal drøftes på etableringsmøtet. Eksempler på saker av felles interesse er kompetansebehov i tjenestene og hvilke følger det kan få for utdanningenes (inkl. praksisstudiene) innhold og relevans, samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og tjenester. Det nasjonale samarbeidsorganet vil være et supplement til allerede etablerte samarbeid på regionalt nivå. Representasjon På bakgrunn av ønsket om utvidet representasjon fra RHFene, vil også kommunene være bredere representert. I tillegg vil hovedsammenslutningene for arbeidstakersiden bli invitert til å delta med en representant. Vennlig hilsen Kristin Cordt-Hansen e.f. divisjonsdirektør Svein Lie divisjonsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk

44 Mottaker Kontaktperson Adresse Post HELSE MIDT- NORGE RHF Postboks STJØRDAL HELSE NORD RHF Sjøgata BODØ Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER

45 Utkast til dagsorden til det første møtet 1) Velkommen, presentasjonsrunde 2) Sammenfallende signaler i viktige stortingsmeldinger for utdannings- og helsesektoren: Samspillsmeldingen og Samhandlingsreformen 3) Drøfting av forslag til mandat 4) Orientering om prosjektet «Kvalitet i praksisstudier» 5) Presentasjon av et eksempel på organisering av samarbeid mellom kommune, helseforetak og utdanning

46 Forslag til mandat for samarbeidsorganet mellom Helsedirektoratet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) Bakgrunn Helsepersonell utdannes både innen høyere utdanning, videregående skole og fagskole. Dette samarbeidsorganet vil kun omfatte høyere utdanning. Helsetjenesten har til en hver tid et stort behov for godt kvalifisert personell som kan løse sine oppgaver på best mulig måte. Utdanningsinstitusjonene har et viktig samfunnsoppdrag i å utdanne godt kvalifisert personell. Men de skal også ta hensyn til studentenes ønsker og behov, samt drive forsknings- og utviklingsarbeid samt innovasjon. Dette er nødvendig for å kunne tilby studentene forskningsbasert utdanning. Alt dette skal bidra til at brukere av helse- og sosialtjenester tilbys nødvendig kvalitet. For å få til dette er helsetjenesten avhengig av utdanningsinstitusjonene. Imidlertid kan ikke universiteter og høgskoler utdanne kvalifisert personell alene. Derfor har også helsetjenesten, dog med noe ulike formuleringer i lovs form, et ansvar for å bidra til utdanning av personell. Således er både tjeneste og utdanning gjensidig avhengige av hverandre for å nå målsettingen om kvalitativt gode helsetilbud og sosiale tjenester til befolkningen. Meld. St. 13 Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen) ble utarbeidet på grunnlag av de store endringene som både helse- og sosialtjenestene gjennomgår. Endringene omhandler store paradigmeskifter, organisatoriske endringer og forventninger om samarbeid på tvers av profesjons- og forvaltningsgrenser. Et annet viktig premiss for meldingen var UHRs prosjekt om praksisstudier 1. Denne avdekket en rekke utfordringer knyttet til gjennomføring av praksisstudier hvor noen av utfordringene er forankret i utdanningsinstitusjonene, noen i helse- og sosialtjenestene og noen i samarbeidet mellom de to utdanningsarenaene. Flere av funnene fra dette prosjektet bekreftes i NIFU-rapporten «Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere.» 2 Samspillsmeldingen tar også hensyn til både demografisk og helsemessig utvikling. Det pekes bl.a. på betydelig økning i antall eldre, økt andel kroniske lidelser, økte utfordringer med tanke på barnevern, rus og psykisk helse. Det pekes også på sammenhengen mellom helseproblemer, økonomiske og sosiale problemer. Videre peker meldingen på et behov for at helse- og sosialpersonell har økt kjennskap til hverandres kompetanse for at denne skal kunne benyttes best mulig i tjenestetilbudene. Som et ledd i å forsterke samarbeidet mellom tjenestefeltet og høyere utdanning, etableres det et samarbeidsorgan mellom UHR og Helsedirektoratet. Samarbeidsorganet gir en mulighet til å gå mer i dybden på sentrale problemstillinger innen områder sektorene må samarbeide om for å bidra til økt kvalitet i tjenestene. Eksempler på temaer til drøfting kan bl.a. være: forskning på utdanning av helsepersonell tilrettelegging for tverrprofesjonell samarbeidslæring samarbeid i triangelet spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og UH-sektor praksisstudier oppgavedeling mellom profesjoner 1 2

47 Formål Samarbeidsorganet skal vurdere og drøfte saker av felles interesse for Helsedirektoratet og UHR i arbeidet med å bidra til økt kvalitet i tjenestene. I de tilfeller hvor saker som tas opp i samarbeidsorganet fører til iverksettelse av tiltak knyttet til enkeltsaker, vil dette skje i selvstendige prosesser utenfor samarbeidsorganet. Organisering og arbeidsmetode Arbeidet med å etablere forumet legges til Helsedirektoratet ved Avdeling for utdanning og personell og UHR. Helsedirektoratet skal ha sekretariatsfunksjonen, og ledelsen av samarbeidsorganet skal gå på omgang mellom UHR og Helsedirektoratet med en fungeringsperiode på to år. Representasjonsfordelingen i samarbeidsorganet skiller mellom faste deltakere og observatører. Faste deltakere: UHRs helse- og sosialfaglige enheter 8 representanter (én fra hver av enhetene med unntak av NRHS som på grunn av stor faglig bredde har tre representanter) Helsedirektoratet 4 representanter KS 3 representanter * RHF 4 representanter* Spekter 1 representant Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 1 representant Statens helsetilsyn 1 representant Helsepersonellnemnda 1 representant NOKUT 1 representant Fagorganisasjoner (1 fra hver av de tre hovedsammenslutningene skal inviteres)* Observatører: Helse- og omsorgsdepartementet 1 representant Kunnskapsdepartementet 1 representant Norsk studentorganisasjon 1 representant UHRs sekretariat 1 representant Samarbeidsorganet skal samles 2-3 ganger årlig, samt ved behov planlegge og gjennomføre en samarbeidskonferanse som tar opp sentrale temaer av betydning for utdanning av helsepersonell. Utgiftene til deltakelse dekkes av den enkelte organisasjon. Gjennomsiktighet Det skal føres referat fra alle møter. *Rød skrift: Endringer i representasjon foretatt etter at første invitasjonsbrev (datert 26. februar) ble distribuert

48 Rapport Kompetansebehov i ambulansefag RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

49 Publikasjonens tittel: Kompetansebehov i ambulansefag Utgitt: juni 2014 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling utdanning og personell Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks:

50 INNHOLD INNHOLD 2 SAMMENDRAG 6 1. ORGANISERING OG ARBEIDSFORM Arbeidsgruppen Høringsprosessen Kommentar fra Helsedirektoratet GJENNOMGANG AV TIDLIGERE UTREDNINGER OG SAMMENHENG MED ANDRE NASJONALE PROSJEKTER Sammenhengen med andre nasjonale prosjekter 18 System for kompetansekrav 18 Kvalitet og relevans i praksisutdanningen 19 Praksisstudier- ansvaret for de høyere utdanningsinstitusjonene ORGANISERING AV AKUTTMEDISINSKE TJENESTER Primærhelsetjenesten 20 Legevaktsentraler: 20 2

51 INNHOLD Legevakt: Spesialisthelsetjenesten 21 AMK-sentralene: Ambulansetjenesten DAGENS UTDANNING AV AMBULANSEPERSONELL Ambulansefaget 26 Søkere og inntak til ambulansefaget Autorisasjon som ambulansearbeider Årsverk, sysselsatte, aldersfordeling og utdanningsbakgrunn Videreutdanning for ambulansepersonell Etterutdanning og bedriftsintern utdanning Kostnader ved dagens system 30 Liste over kurs og sertifiseringer som kreves og kostnader per ansatt: UTVIKLINGSTREKK OG KOMPETANSEBEHOV I AMBULANSETJENESTEN Befolkningsøkning Alderssammensetning og sykdomspanorama Forholdet til de øvrige delene av den akuttmedisinske kjede og øvrige nødetater Organisering av helsetjenestetilbudet 35 3

52 INNHOLD 5.5 Utvikling av diagnostiske hjelpemidler og behandlingsmuligheter utenfor sykehus Kompetansebehovene Bruk av andre helseprofesjoner «En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten» FREMTIDENS UTDANNING FOR AMBULANSEPERSONELL Arbeidsgruppens vurdering av kompetansebehov og konsekvenser for utdanning Føringer sett i lys av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd samspill i praksis 41 Overganger i utdanningssystemet 41 Brede grunnutdanninger 41 Rammeplaner og kompetansekrav 42 Utdanning til prehospitale tjenester Bachelorgrad versus fagskoleutdanning Forslag til utdanningsmodell etablering av piloter Opptakskrav Navn på utdanning og yrke Autorisasjon som helsepersonell Organisering av utdanningen iverksetting av piloter Økonomiske vurderinger ved iverksetting av piloter 48 4

53 INNHOLD 6.10 Om behovet for praksisplasser Konsekvenser for dagens utdanning i ambulansefag Utvikling av bachelorstudium i prehospitalt arbeid paramedic ved Høgskolen i Oslo og Akershus FORSLAG TIL LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbytte 52 Kunnskap 52 Ferdigheter 52 Generell kompetanse 53 5

54 SAMMENDRAG Med bakgrunn i oppdrag av 6. november 2013 fra Helse- og omsorgsdepartementet, opprettet Helsedirektoratet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som fikk som mandat å utarbeide forslag til ny utdanningsmodell for ambulansepersonell. Arbeidsgruppens rapport inngår i Helsedirektoratets anbefaling til departementet. Helsedirektoratet har ledet og hatt sekretariatsansvar for gruppen og skriveprosessen. Flertallet i arbeidsgruppen anbefaler at det etableres noen piloter for å prøve ut en 3-årig bachelorutdanning i ambulansefag på høgskolenivå. Tidligere utredninger og arbeidsgruppens vurderinger peker på at ambulansetjenesten nå og i fremtiden trenger personell med kompetanse på ulike nivå og at det er behov for økt kompetanse. Av utviklingstrekk i tjenestene og samfunnet for øvrig som særlig er lagt vekt på, nevnes endret organisering av tjenestetilbudet som følge av samhandlingsreformen, endring i organisering av legevakt og økt spesialisering av sykehusfunksjoner. Samlet sett økes kravene til ambulansetjenesten, både når det gjelder kapasitet og oppgaver. Utvikling av diagnostiske hjelpemidler og behandlingsmuligheter trekker i samme retning. En aldrende befolkning der flere vil ha behov for helsehjelp, kortere liggetid i sykehus og økt satsing på rus og psykiske lidelser utfordrer også ambulansetjenestens samlede kompetanse. Det er viktig å presisere at ambulansefaget i videregående opplæring og ambulansearbeideren som yrkeskategori utgjør grunnmuren i tjenesten. Likevel mener arbeidsgruppen, med unntak av Norsk Sykepleierforbund og Helse Vest RHF, at kompetansebehovene best løses med etablering av en bachelorutdanning i ambulansefag. Utdanningen må ha en nasjonal overbygning, men med mulighet for fleksibel gjennomføring og noe ulik faglig tilnærming. 6

55 SAMMENDRAG Av faglig utbytte må utdanningen gi økt kompetanse i å vurdere situasjoner, behandle tilstander og arbeide selvstendig. Samtidig må utdanningen gi en bredere og mer avansert kompetanse enn dagens grunnutdanning i ambulansefag. Den viktigste rekrutteringskilden til utdanningen er trolig kandidater som allerede er utdannet ambulansearbeidere. Rekrutteringsbehov og en utvikling der stadig flere ønsker høyere utdanning tilsier likevel at det må være mulig å starte utdanningen etter å ha gjennomført videregående opplæring. Arbeidsgruppen foreslår en modell for inntak som skisserer ulike veier inn i studiet, med tilrettelagt gjennomføring, men der læringsutbyttet er det samme. Utdanningen skal gi mulighet for fag- og karriereutvikling for den enkelte og skal bidra til å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet innen ambulansefag. Det er nødvendig at de som skal arbeide i ambulansetjenesten har autorisasjon som helsepersonell. For de studentene som ikke har autorisasjon fra tidligere anbefales det at de kan søke om autorisasjon som ambulansearbeider etter fullført bachelorutdanning. Det anbefales å etablere noen piloter av tilstrekkelig størrelse for å prøve ut ulike måter å organisere og tilrettelegge utdanningen på. Det bør tas hensyn til ulike behov både for kompetanse og for organisering slik det oppleves f eks i sentrale strøk og i distriktene, uten at det går på bekostning av en felles overbygning. Det anbefales videre å iverksette følgeforskning parallelt. Det er gjort en beregning av hva etablering av hva piloter vil koste. Det bør opprettes en referansegruppe eller følge-med-gruppe bestående av de viktigste interessentene for å sikre forankring og legitimitet i utviklingsarbeidet i tjenestene så vel som i utdanningsinstitusjonene og hos sentrale myndigheter. Gruppen bør opprettes samtidig med utviklingen av pilotene. Det bør iverksettes følgeforskning parallelt. Helse Vest RHF støtter etablering av piloter på tross av motforestillingene mot et nytt utdanningsnivå. Det er vanskelig å spå hvordan en endring i én del av utdanningssystemet på sikt vil påvirke andre deler. Det er også vanskelig å identifisere i hvilken grad endringer skjer som konsekvens av en villet utvikling, f eks en reform, eller om endringer ville skjedd uavhengig av slik inngripen. På den ene siden kan det tenkes at etablering av en bachelorutdanning i ambulansefag på sikt vil redusere behovet for og rekrutteringen til ambulansefaget. På den andre siden kan etablering av 7

56 SAMMENDRAG bachelorutdanningen bidra til å heve alle gruppene som arbeider i tjenestene og synliggjøre et karriere- og utviklingsløp fra fagarbeidernivå og oppover til master- og doktorgrad. Arbeidsgruppen har ikke hatt som oppgave å utrede organisering av ambulansetjenesten/prehospitale tjenester, men sett eksplisitt på kompetansebehov slik oppdragsbrevet beskriver. Det er andre pågående prosesser og utredninger som har et bredere mandat: Et offentlig oppnevnt utvalg (Olsen-utvalget) skal beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade. Forslag til forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) er ute på høring. I høringsnotatet foreslås kompetansekravene i ambulansetjenesten skjerpet. Det er viktig at alle pågående arbeider som angår fag- og tjenesteområdet ambulansefag/prehospitale tjenester ses i sammenheng, men uten at det bidrar til å forsinke utprøvingen av en bachelorutdanning i ambulansefag. Flere av høringsinstansene peker på behov for ytterligere utredninger innen særskilte områder. Flere av disse vil trolig bli dekket av de ovennevnte prosessene. Andre, f eks en fullstendig analyse av kostnader for ulike aktører ved etablering av en permanent bachelorutdanning, vil man lettere kunne sette i gang i løpet av eller i etterkant av pilotfasen. Noen peker på behovet for å gjennomgå dagens ambulansearbeiderutdanning i videregående opplæring og se utdanningsnivåene i sammenheng. Arbeidsgruppen støtter en slik gjennomgang men det presiseres at endringer i videregående opplæring krever andre prosesser med andre aktører og kan ikke inngå i dette avgrensede oppdraget. Arbeidsgruppen diskuterte hvilken betegnelse eller navn som er mest dekkende for den foreslåtte utdanningen/studiet og den påfølgende yrkeskategorien det utdannes til. Arbeidsgruppen landet på konklusjonen at paramedic tross alt er den mest dekkende yrkesbetegnelsen. I denne rapporten prøver vi å bruke termen ambulansefag om fagområdet i størst mulig grad, men ser at det av og til kan forveksles med det etablerte ambulansefaget i videregående opplæring. Man bør imidlertid søke Språkrådet om veiledning i dette spørsmålet da det er av prinsipiell karakter. 8

57 1. ORGANISERING OG ARBEIDSFORM Med bakgrunn i oppdrag av 6. november 2013 fra Helse- og omsorgsdepartementet, opprettet Helsedirektoratet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som fikk som mandat å utarbeide forslag til ny utdanningsmodell for ambulansepersonell. Forut for oppdraget hadde Helsedirektoratet avholdt et drøftingsseminar for å få frem synspunkter og problemstillinger. Arbeidsgruppens rapport inngår i Helsedirektoratets anbefaling til departementet. Helsedirektoratet har ledet og hatt sekretariatsansvar for gruppen og skriveprosessen. 1.1 Arbeidsgruppen Følgende har deltatt i arbeidsgruppen på vegne av sine respektive organisasjoner: Kari Hoff Okstad Håvard Bolme Hans Martin Aase Anne-Cathrine Braarud Elisabeth Hansen Jostein Svendsen Anne Hilde Bjøntegård Silje Paulsen Per Christian Juvkam John Helge Flage Ingrid Narum Thor-David Halstensen Spekter Delta Fagforbundet Den norske legeforening Norsk Sykepleierforbund Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Ambulanse Midt-Norge HF Helse Nord RHF Universitets- og høgskolerådet Universitets- og høgskolerådet KS ble også invitert til å delta, men ga ingen tilbakemelding. organisering og arbeidsform 9

58 Fra Helsedirektoratet: Bjørn Jamtli Merete Ellefsen Anette Iversen Cvijanovic Tonje Aasen Thorbjørnsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Avdeling utdanning og personell Avdeling utdanning og personell Arbeidsgruppen har hatt fem møter fra desember 2013 til april I tillegg opprettet arbeidsgruppen to mini-grupper bestående av noen av medlemmene til å levere bidrag på avgrensede områder som gjaldt forslag til utdanningsmodell og forslag til læringsutbytte. Alle medlemmer fikk tilbud om å delta i gruppene. Forslagene som gruppene kom frem til ble lagt frem og diskutert i arbeidsgruppen i plenum. Minigruppene fattet ingen beslutninger. 1.2 Høringsprosessen I tillegg til arbeidsgruppen som representerte de viktigste interessentene ble det gjennomført en kort høringsrunde til de samme aktørene. Følgende har levert høringssvar: Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF og Ambulanse-Midt (felles), Helse Vest, Helse Sør-Øst, Delta, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Universitets- og høgskolerådet Spekter, og Den norske legeforening har ikke levert egne høringssvar, men slutter seg til hovedkonklusjonene i rapporten. Norsk Sykepleierforbund tar dissens til rapportens grunnlag og innhold. NSF mener at en ny bachelorutdanning i ambulansefag vil være en «..ukjent hybrid der en videreutdanning på fagskolenivå skal skje på et bachelornivå.» NSF har siden drøftingsseminaret i september 2013 vært tydelige på at videreutdanning på fagskolenivå er riktig vei å gå, og at sykepleiere med spesialutdanning er et viktig bidrag i ambulansetjenesten. Høringsinstansene har flere kommentarer knyttet til formuleringer og beskrivelser som vi har prøvd å ta hensyn til i den siste gjennomgangen av rapporten. 1.3 Kommentar fra Helsedirektoratet Det finnes helt sikkert kompetansemiljøer og andre instanser som kunne levert bidrag til arbeidet. Det er også flere som har påpekt at det kunne vært avsatt lenger tid til høringen. Helsedirektoratets vurdering er at denne rapporten er et første steg på veien mot etablering av en ny utdanning i ambulansefag på bachelornivå. Det vil bli anledning til å komme med faglige innspill på et senere tidspunkt når og hvis Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å følge opp anbefalingene. 10 Kompetansebehov i ambulansefag

59 Helsedirektoratet ønsker å takke for alle bidrag og understreke at prosessen har vært krevende men først og fremst svært konstruktiv og lærerik. organisering og arbeidsform 11

60 2. GJENNOMGANG AV TIDLIGERE UTREDNINGER OG SAMMENHENG MED ANDRE NASJONALE PROSJEKTER I det følgende gjennomgås de viktigste utredningene vedrørende kompetansekrav til ambulansefag. Gjennomgangen viser at de grunnleggende problemstillingene som ble behandlet helt tilbake til 1970-tallet har mange likhetstrekk med dagens, selv om rammevilkårene er endret. Kompetansekrav til ambulansepersonell var i en årrekke basert på faglige anbefalinger fra en offentlig utredning om utdanning av ambulansepersonell fra 1976, NOU 1976:2 Utdanning av ambulansepersonell 1 : En trafikal del bestående av en teoretisk del på 62 timer og en praktisk del med øvelseskjøring, glattkjøring, mørkekjøring og utrykningskjøring. En redningsteknisk del på i alt 70 timer med fokus på bl.a. skadestedsorganisering, samband, redningsteknikk, verneutstyr osv. En medisinsk del bestående av en teoretisk del på i alt 120 timer, samt praktisk tjeneste på 3 uker ved hhv. mottagelses/intensivavdeling, operasjon/anestesiavdeling og medisinsk/kirurgisk avdeling. Ambulansefaget ble vedtatt lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet 2. januar april 1997 vedtok daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Læreplan for videregående opplæring, Studieretningsfagene i videregående kurs I ambulansefag. 2 Om ambulansefaget uttalte departementet bl.a. følgende: 1 NOU 1976:2 Utdanning av ambulansepersonell 2 Læreplan VK1 Ambulansefag 17. april Kompetansebehov i ambulansefag

61 Ambulanseopplæringen i Norge var tidligere regulert av NOU 1976:2. Ambulansefaget ble vedtatt lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet 2. januar Norge har med dette vedtaket fått en enhetlig nasjonal kompetansegivende opplæring av ambulansepersonell. Ambulansetjenesten er et fagområde i stadig utvikling. Utviklingen av kvalitet innen fagområdet krever et nært samarbeid mellom skoleverket, ambulansetjenesten og andre fagmiljøer innen prehospital akuttmedisin.(..) Ambulansefaget stiller store krav til fagarbeideren. Det stilles krav til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Det stilles videre krav til personlig egnethet. Foruten evne til å kunne arbeide i team, må man kunne arbeide selvstendig. Det legges vekt på: fysisk og psykisk styrke evne til å vise medmenneskelighet og utvise respekt for andre menneskers egenverd evne til å ivareta nødvendige sikkerhetsmessige forhold for å skape et akseptabelt sikkerhetsnivå for pasienter og personale evne til å mestre ulike operative forhold evne til å tilpasse seg medisinsk faglig veiledning og kontroll evne til å ta ansvar for egen faglig utvikling Ambulansepersonellets hverdag består av vanlige ambulanseoppdrag og oppdrag hvor sykdom eller skade kan være så alvorlig at pasientens liv er truet. Ambulansetjenesten fungerer som bindeledd mellom primærhelsetjenesten og sykehuset. Personellet må ha et nært samarbeid med det øvrige personellet i helsevesenet og i andre utrykningsetater. I alt sitt arbeid må ambulansepersonellet vise evne til å reagere og handle ut fra gjeldende faglige, etiske og juridiske retningslinjer innenfor arbeidslivet generelt og helsetjenesten spesielt. I Stortingsmelding nr. 24 ( ) «Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste» foreslo daværende Sosial- og helsedepartementet at det samlede akuttmedisinske tilbudet måtte styrkes og at departementet ville utarbeide krav til de ulike ledd i den akuttmedisinske kjeden. Hensikten var å sikre befolkningen nødvendig helsehjelp og å oppfylle visse kvalitetskrav kombinert med hensiktsmessig ressursbruk. Den 8. september 1997 oppnevnte Sosial- og helsedepartementet et offentlig utvalg som skulle utrede faglige krav til den akuttmedisinske beredskapen. Utvalget ble ledet av daværende kommunelege I i Alta, Daniel Haga. Haga-utvalget leverte sin innstilling 2. juni 1998; NOU 1998:9 3. Om ambulansetjenesten uttalte utvalget bl.a. følgende: Ambulansetjenesten har en sentral rolle innen prehospital akuttmedisin og ulykkes- og katastrofeberedskap og er en viktig trygghetsskapende faktor for befolkningen. 3 NOU 1998:9 Hvis det hasterfaglige krav til akuttmedisinsk beredskap Gjennomgang av tidligere utredninger og sammenheng med andre nasjonale prosjekter 13

62 Utfordringene innen tjenesten er knyttet til både kapasitets- og kvalitetsproblemer. I de største byene er fagligheten stort sett ivaretatt, men det er for liten kapasitet i tjenesten. I de mindre tjenestene er hovedutfordringen å bedre kvaliteten på tjenesten. Dette krever opprusting til to-mannsbetjente ambulanser og høyere utdanningsnivå. Mangel på nasjonale retningslinjer og forskrifter har medført uensartet organisering av tjenesten, med variasjon i faglig og operativ standard. Det økonomiske grunnlaget for drift av ambulansetjenesten rapporteres fra flere hold til ikke å være tilfredsstillende. Fylkeskommunene har til dels mangelfull oversikt over egen tjeneste. Utdanning, medisinsk ledelse og delegering av behandlingsfullmakter, som igjen avgjør det faktiske medisinske behandlingstilbudet, varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Det er til dels mangelfull dokumentasjon og kvalitetssikring. Det må skje en betydelig opprustning av ambulansetjenesten, både faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig for at den skal kunne møte dagens og morgendagens behov og krav. Ny medisinsk kunnskap og teknologi må utnyttes til pasientens beste ved å styrke det leddet i den akuttmedisinske kjeden som oftest møter pasienten først. Utvalget konkluderte med at det var behov for en styrking av akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og foreslo en felles forskrift for prehospital akuttmedisin, med styrking av primærhelsetjenesten, oppbygging av bil- og båtambulansetjenesten og endring i sykehusstrukturen. Om krav til opplæring av ambulansepersonell uttalte utvalget bl.a. følgende: Personell på transport- og dagambulanser (ikke akuttoppdrag), deltidsansatt personell og vikarer utdannes i henhold til NOU 1976:2. Profesjonelt, heltidsansatt ambulansepersonell utdannes i henhold til ny ambulanseutdanning/fagplan for videregående skole som fører til fagbrev. Dette bør være det normale utdanningsnivået for ambulansepersonell i Norge. Større ambulansetjenester vil ha behov for personell med spesialutdanning og utvidede delegerte fullmakter. Utdanning av spesialkompetent ambulansepersonell må bygge på fagutdanning/fagbrev og være innenfor høgskolesystemet. Utdanningen bør kunne gis innenfor følgende områder; kliniske- og operative fag, pedagogiske fag og administrative fag. I tilknytning til dette bør det etableres et nasjonalt undervisningssenter i prehospital akuttmedisin som også skal ivareta forskningsoppgaver. I Ot.prp. nr. 13 ( ) Om lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) foreslo daværende Sosial- og helsedepartementet at ambulansearbeidere skulle autoriseres som helsepersonell. I sin begrunnelse uttalte departementet bl.a. følgende: Ambulansearbeidere undersøker og utfører prehospital håndtering av pasienter, f eks den første stabiliserende og livreddende behandling ved de fleste tilstander som krever hjelp i 14 Kompetansebehov i ambulansefag

63 løpet av få minutter, eventuelt sammen med lokal lege og eventuelt med veiledning fra sykehus. De skal også foreta sikker og hensiktsmessig pasienttransport. Yrkesutøvelsen kan innebære høy risiko for pasienten, avhengig av den helsefaglige bemanning i ambulansetjenesten. Hensynet til forutsigbarhet og behovet for at yrkesgruppen innehar nødvendige kvalifikasjoner bør veie tungt. Likeledes annet helsepersonells og allmennhetens behov for tillit til at ambulansearbeidere innehar nødvendig kompetanse. I dag varierer yrkesrollens innhold i meget stor grad. Etter departementets vurdering bør ambulansearbeidere med fagbrev få autorisasjon (ambulansepersonell i høringsnotatet). Fører av ambulansekjøretøy må for øvrig ha fylt 20 år for å fylle kravene til Vegdirektoratets kompetansebevis, som kreves av samferdselsmyndighetene. I den utstrekning andre ambulansearbeideres arbeidsoppgaver er relatert til pasienter, vil vedkommende falle inn under definisjonen av helsepersonell, og således være regulert av loven. Helsepersonelloven ble vedtatt i tråd med Sosial- og helsedepartementets tilrådninger den 2. juli 1999 og trådte i kraft 1. januar Den 30. juni 2000 fremla Sosial- og helsedepartementet en Stortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap; St.meld. nr. 43 ( ) 4. Om ambulansetjenesten uttalte departementet bl.a. følgende: Departementet ser positivt på etableringen av det nye ambulansefaget i den videregående skole, og vil fremsette krav om at minst én av ambulansepersonellet per bil per vakt skal ha dokumentert fagkompetanse på nivå med fagbrev. Dette kravet vil inngå i den planlagte felles forskrift om prehospital akuttmedisin som omtalt i kapittel 2.6. Kompetansekravet vil, etter departementets oppfatning, bidra til å sikre et solid nasjonalt nivå basert på nasjonale læreplaner, faglige krav til praksisbedrifter, strukturert og dokumentert praktisk opplæring, nasjonale eksamener, ensartede prøvenemder, egen utdanning av faglærere og egen instruktøropplæring for praksisveiledere. Departementet ser positiv på at utdanningen er lagt opp som en praktisk-teoretisk utdanning i samsvar med ambulansefagets yrkesutøvelse. Når det gjelder ambulansepersonell nr. 2 mener departementet at det bør settes krav til dokumentasjon av akuttmedisinsk- og pleiefaglig kompetanse på nivå med NOU 1976:2. Om behovet for videreutdanning uttalte departementet videre: I henhold til ny spesialisthelsetjenestelov skal «eier av virksomhet som yter helsetjenester som omfattes av denne loven (...) sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, 4 St.meld. nr. 43 ( ) Om akuttmedisinsk beredskap Gjennomgang av tidligere utredninger og sammenheng med andre nasjonale prosjekter 15

64 etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig». Departementet støtter akuttutvalgets vurdering av at det finnes behov for en videreutdanning av ambulansepersonell utover fagbrevnivå. Akuttutvalgets forslag om å etablere en videreutdanning for ambulansepersonell på høgskolenivå synes imidlertid lite formålstjenlig, særlig på bakgrunn av at fagutdanningen ikke gir generell studiekompetanse. I stedet oppfordrer departementet til at det etableres en ikke-formalisert videreutdanning, særlig for ambulansetjenester med stor aktivitet. Muligheten for å etablere en videreutdanning i videregående skole etter modell fra tekniske fagskoler, har tidligere vært diskutert i departementet. Man kom da til at det er lite hensiktsmessig å legge denne modellen til grunn for en videreutdanning av ambulansepersonell, fordi teknisk fagskole er toårig, mens ambulansepersonellet vil ha behov for vesentlig kortere tidsperiode (f.eks. moduler). Den videregående skole er dessuten lite egnet fordi kompetanseutvikling av ambulansepersonell må baseres på trening av praktiske ferdigheter i tillegg til teoretisk undervisning. Slike ferdigheter praktiseres i hovedsak i sykehusenes akuttavdelinger (akuttmottak, operasjons- og intensivavdelinger). Departementet mener derfor at fylkeskommunene - ved medisinsk systemansvarlig lege - bør gis ansvar for videreutdanning av ambulansepersonell innen kliniske disipliner. Det faglige innholdet i nåværende videreutdanningstilbud for ambulansepersonell omfatter i hovedsak akuttmedisinske behandlingstiltak som i utgangspunktet er forbeholdt leger. ( ) Departementet vil påpeke at utføring av denne typen behandlingstiltak forutsetter tilrettelagt systemer for oppdatering og vedlikehold av kunnskaper og ferdigheter, og at disse bør kontrolleres gjennom en sertifiseringsordning. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ble vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2005 og trådte i kraft 1. april samme år. Forskriftens 17 regulerer kravene til bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten. Bestemmelsens første og andre ledd lyder: 17. Bemanning og helsefaglig kompetanse Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i 3 2. ledd og 15 skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Dette innebærer som minimumskrav en redningsteknisk del med 55 timer teori og 15 timer praktiske øvelser, samt en medisinsk del som inkluderer en teoretisk del på 120 timer og 3 ukers praksistjeneste ved 16 Kompetansebehov i ambulansefag

65 mottakelsesavdeling/intensivavdeling (1 uke), operasjons-anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). Helse- og omsorgsdepartementet bad i brev av 21. juni 2006 daværende Sosial- og helsedirektoratet vurdere behovet for en videreutdanning innen akuttmedisin/prehospitalt arbeid for ambulansepersonell. Departementet bad også direktoratet vurdere behovet for formalisering av videreutdanning og vurdere på hvilket nivå en slik videreutdanning burde organiseres. I rapport av desember 2007 anbefalte SHdir en ettårig videreutdanning på høyskolenivå der målgruppen primært var ambulansearbeidere, men som var åpen for andre faggrupper med relevant bakgrunn. Utdanningen burde tilbys i hver helseregion for å gi et likeverdig tilbud til kompetanseheving over hele landet, og finansieres gjennom rammebevilgning på linje med andre helseutdanninger. En arbeidsgruppe oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet avleverte i mars 2009 en rapport med faglige anbefalinger knyttet til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 5 Arbeidsgruppens anbefaling var at det burde etableres en formalisert utdanning innen ambulansefaget på høgskolenivå. Anbefalingen var bl.a. begrunnet ut fra følgende hensyn: Ambulansepersonell utfører i dag vurderinger, behandling og har et selvstendig ansvar tilsvarende helsepersonell med minimum høgskoleutdanning. Kravene til kompetanse synes økende i fremtiden. Utdanningen skal utvikles i et gjenkjennbart system på et anerkjent nivå. Utdanningen skal inneholde tilstrekkelig akademisk kompetanse innen faget for å sikre forskning og utvikling innen fagområdet. Modellen skal legge til rette for en bredere kompetanseplattform med mulighet for en mer fleksibel bruk av kompetansen. Det bør legges til rette for å få godskrevet kompatibel kompetanse fra relevante andre helseprofesjonsutdanninger. Utviklingen internasjonalt viser en etablering av et formalisert avansert kompetansenivå innen ambulansefaget på høgskolenivå. Ambulansepersonell med høgskoleutdanning og økt kompetanse, vil kunne bidra til bedre utvikling av samhandling med primærhelsetjenesten. Ambulansepersonell vil kunne utfylle primærhelsetjenesten på en bedre måte. Ambulansepersonell med høgskoleutdanning vil kunne ha tilleggsoppgaver og arbeide tettere sammen med kommunens leger og sykepleiere 5 En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten Gjennomgang av tidligere utredninger og sammenheng med andre nasjonale prosjekter 17

66 Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i oktober 2013 et nytt utvalg som skal utrede faglige krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Utvalget er ledet av fylkesmann Ann-Kristin Olsen fra Vest-Agder og skal levere sin innstilling høsten Forslag til forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) og forslag til endringer i forskrift om pasientjournal er ute på høring. I høringsnotatet foreslås kompetansekravene i ambulansetjenesten skjerpet. 2.1 Sammenhengen med andre nasjonale prosjekter Oppfølging av anbefalinger i rapporten kompetansebehov i ambulansefag vil henge sammen med øvrige oppfølgingsprosjekter etter Meld St 13 ( ), Utdanning for velferd, og det er viktig å ivareta gråsoner med andre relevante prosjekter: System for kompetansekrav I skisse til nytt system for kompetansekrav som foreligger fra Kunnskapsdepartementet signaliseres følgende. «Et mulig nytt system for styring kan utformes på følgende måte, med tre nivåer: UH-lovens formulering beholdes, og gir fortsatt hjemmel for rammeplan. Forskrift for rammeplan beholdes, men utformingen endres betydelig. Retningslinjer som beskriver læringsutbyttet for ferdige kandidater for hver enkelt utdanning». Rammeplanen kan da ha følgende innhold: Formelle rammer for retningslinjene Eventuelle krav om nasjonale eksamener Krav til praksisperiodene Felles innhold inkl. tverrprofesjonell samarbeidslæring Det kan også være naturlig å ha med formålsparagraf, overgangsordninger fra gamle ordninger osv. I forhold til retningslinjer som beskriver læringsutbyttet for ferdige kandidater for hver enkelt utdanning. Det beskrives at det vil opprettes arbeidsgrupper med ansvar for retningslinjer for utdanningene når systemet er besluttet. Det er viktig at piloter med bachelor i ambulansefag ses i sammenheng det som skjer i videre implementering av nytt system for kompetansekrav. 18 Kompetansebehov i ambulansefag

67 Kvalitet og relevans i praksisutdanningen Målet med prosjektet er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Prosjektet omfatter 19 helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis, fordelt på 31 UH-institusjoner. I tillegg kommer et foreløpig ukjent antall videre- og mastergradstudier. Prosjektet løper ut Oppdraget til prosjektet inkluderer følgende: 1. Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer. I forhold til punkt 1 og punkt 2 vil leveransene fra prosjektet være et innspill til det videre arbeidet med en felles rammeplan for alle helse- og sosialfaglige utdanninger, herunder krav til praksisperiodene og felles innhold inkl. tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det er viktig at piloter med bachelor i ambulansefag ses i sammenheng med arbeidet i dette prosjektet. Praksisstudier- ansvaret for de høyere utdanningsinstitusjonene Praksisstudier er en sentral del av helse- og sosialfagutdanningene. Formålet er å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner, og gjennom dette forberede dem best mulig for yrket. Gode og relevante praksisstudier er en forutsetning for at helse- og velferdstjenestene skal få tilført kvalifisert personell med riktig kompetanse. Kvalitet og relevans i praksisstudier vil være et viktig tema i en utprøving med piloter med bachelorgrad i ambulansefag. Det følger av lov om universiteter og høyskoler at de høyere utdanningsinstitusjonene har ansvaret for kvaliteten i alle deler av studiene, også praksisdelen. De opplever imidlertid å ha få virkemidler for å sikre relevante og gode praksisplasser. I NOU 2008:3 fastslo Stjernø-utvalget, blant annet på bakgrunn av NOKUTs evalueringer av sentrale yrkesutdanninger, at det er behov for tiltak for å heve kvaliteten i praksis. Gjennomgang av tidligere utredninger og sammenheng med andre nasjonale prosjekter 19

68 3. ORGANISERING AV AKUTTMEDISINSKE TJENESTER 3.1 Primærhelsetjenesten Det følger av Helse- og omsorgstjenesteloven at kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i en kommune, skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Når det gjelder akuttmedisinske tjenester omfatter dette blant annet fastleger, legevakt, legevaktsentral, jordmortjeneste, smittevern mm. Legevaktsentraler: Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktsentral med telefontilgjengelighet 24 timer i døgnet. Det er planlagt innført et nasjonalt telefonnummer (116117) til legevakt. Henvendelser til skal rutes til nærmeste legevaktsentral. Det er registrert 116 legevaktsentraler i Norge (LVS) i Norge. Over 90 % har sykepleier til å betjene LVS på kveld, natt og helg. Noen færre har sykepleier på dagtid, og bemannes av for eksempel helsesekretær. Halvparten av LVS benytter lydlogg 6. I forbindelse med innføringen av nytt Nødnett og pågående arbeider med sammenslåing av legevaktdistrikter er det forventet en reduksjon i antallet legevaktsentraler. LV-sentralenes oppgaver er lokal legevaktformidling, formidling av oppdrag til jordmor, hjemmesykepleier, m.m. Oppgavene varierer mellom sentralene, og lokale forhold/prosedyrer. Sentralen kan være plassert i tilslutning til AMK-sentralen, på et fastlegekontor, et eget legevaktkontor, sykehjem eller hos kommersielle tjenestetilbydere. Antallet telefonhenvendelser til legevaktsentraler per år varierte i 2012 mellom 140 og med et gjennomsnitt på knapt Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, Rapport nr Kompetansebehov i ambulansefag

69 Som beslutningsstøtte ved legevaktsentraler benyttes både Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp (NMI) og Telefonråd. Telefonråd er et elektronisk oppslagsverk for beslutningsstøtte for sykepleiere og medarbeidere ved legevakter og legekontorer. Legevakt: I 2012 var det registrert 203 legevakter i Norge. 84 av disse var kommunale, mens 89 var interkommunale legevakter det vil si ordninger der to eller flere kommuner samarbeider om organisering av legevakt. De øvrige (30) har ulike ordninger på ulike tider av døgnet. 85 % av legevaktene hadde bare én lege på vakt. 19 % av disse var turnusleger. 20 % av legevaktene hadde organisert bakvaktsordning. 71 % av legevaktene rapporterte at lege i vakt alltid eller oftest rykker ut ved akutt skade/sykdom (rød respons). En gjennomgang av landets 116 legevaktsentraler fra 2012 viste at over 90 prosent av disse bemannes av sykepleier på kveld, natt og helg. 7 Oppdaterte tall fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin viser at legevaktene hvert år håndterer ca. 2 millioner pasienthenvendelser. 8 I 1996 ble det beregnet at primærhelsetjenesten årlig håndterte ca. 18 millioner pasientkonsultasjoner, hvorav 4,5 millioner var såkalt øyeblikkelig hjelp, mens bare endte med sykehusinnleggelse. Ca ble vurdert som tidskritiske hendelser. 9 Tallene viser at dersom primærhelsetjenesten øker antallet henvisninger av øyeblikkelig hjelp pasienter til sykehus med en prosent så øker antallet innleggelser i sykehus med hele 10 prosent. Dette illustrerer hvilken viktig rolle primærhelsetjenesten har i forhold til vurdering av behovet for helsehjelp og seleksjon av pasienter som har behov for sykehusinnleggelse. 3.2 Spesialisthelsetjenesten Statlig styring med den offentlige helsetjenesten skjer dels gjennom lov og forskrift, økonomiske virkemidler/incentiver og eierstyring (helseforetakene). Eierstyringen av helseforetakene skjer dels gjennom foretakets styre, styringsdokumenter (oppdragsbrev) og foretaksmøter. Dette er nærmere beskrevet i helseforetaksloven. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven at de Regionale helseforetakene (RHF) skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og 7 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Rapport nr Steinar Hunskår, Bergens tidene 2.november NOU 1998:9 Hvis det haster.. organisering av akuttmedisinske tjenester 21

70 utenfor institusjon, herunder sykehustjenester, medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. De 4 regionale helseforetakene (Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest og Helse Sør-Øst RHF) eies av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene yter dels helsetjenester gjennom egne helseforetak (ett eller flere sykehus) og dels gjennom kjøp av tjenester fra private utøvere, f.eks. avtale-spesialister og private sykehus. AMK-sentralene: AMK-sentralenes hovedfunksjoner er å: håndtere akutthenvendelser til medisinsk nødtelefon 113 identifisere og møte behov for akutt helsehjelp ved strukturert innhenting av informasjon fastsettelse av riktig respons (hastegrad og ressurs, dvs. lege, ambulanse osv.) gi tilpassede råd og veiledning varsling og oppfølging av aktuelle deler av helsevesenet og andre ressurser styre og koordinere ambulanseoppdrag, Per 1. januar 2014 var det i alt 19 AMK-sentraler i Norge. Dette antallet vil etter planen bli redusert til 16 ved årsskiftet 2014/2015 (Helse Nord RHF har vedtatt nedleggelse av AMK-Harstad, Helse Midt- Norge RHF har vedtatt nedleggelse av AMK- Møre og Romsdal, og styret i SØ har besluttet nedleggelse av AMK-Østfold) AMK-data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at det i 2012 ble håndtert ca henvendelser ved landets AMK-sentraler AMK-data, grunnlagstall fra NPR Kompetansebehov i ambulansefag

71 Henvendelser til AMK- type hendelse per år Sykdom, somatisk Overføring Skade/uly kke Feilringing Formidling sykehusin nl. Annet Rus og psykiatri Beredskap Fødsel/Fø dselshjelp AMK-sentralene bemannes av sykepleiere og ambulansearbeidere. Sykepleierne mottar som hovedregel alle henvendelser til medisinsk nødnummer 113, mens ambulansearbeiderne fungerer som ressurskoordinator når det gjelder styring av ambulanseressurser. Utover at AMK-sentralene skal bemannes med helsepersonell foreligger det ingen formelle kompetansekrav til personell som bemanner sentralene. Dette har bidratt til ulikheter både når det gjelder utvelgelse og opplæring av AMK-operatører. Selv om dette ikke er noe formelt krav har flere AMK-sentraler sertifiserings- og resertifiseringsordninger for AMK-operatører. AMK-sentralene har egen AMK-lege i vakt. AMK-legen skal benyttes for konsultasjon om medisinske problemstillinger. Vakthavende AMK-lege er som oftest spesialist eller LIS i anestesiologi. Vakthavende AMK-lege vil som oftest enten være vakthavende ambulansehelikopterlege eller vakthavende primær- eller sekundærvakt i anestesiavdeling ved sykehus. Flere sykehus har egen instruks for AMK-lege. 11 Som beslutningsstøtte for riktig akuttmedisinsk respons benyttes det ved alle AMK-sentraler Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp (NMI). NMI er kriterie-, dvs. symptombasert, og ikke diagnose-basert. Eksempelvis angir den at akuttmedisinsk respons ved akutte smerter midt i brystet i mer enn 5 minutter, tilsier umiddelbar utkalling av ambulanse på utrykning dvs. hastegrad akutt. Responsen er uavhengig av diagnose dvs. om pasienten har eller ikke har hjerteinfarkt, selv om dette er nærliggende i en slik situasjon. Tradisjonelt har AMK-sentralene vært plassert i sykehus som en integrert del av sykehusenes akuttmottak. De senere år har to AMK-sentraler blitt flyttet ut av sykehusene/akuttmottakene (AMK- Buskerud og AMK-Sørlandet). I en del tilfeller fungerer AMK sentralen også som legevaktsentral (LVsentral) for vertskommunen, men det har i de senere årene vært en tendens til at kommunene samler seg om interkommunale LV sentraler. 11 organisering av akuttmedisinske tjenester 23

72 Alle AMK sentraler benytter helseradionettet eller nytt nødnett aktivt i kommunikasjon med ulike helseressurser og andre ressurser fra for eksempel brann og politi. All kommunikasjon i AMKsentralene lydlogges. 3.3 Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten består av bil-, båt- og luftambulansetjenester. Bilambulansetjenesten: I følge SSB ble det 2012 gjennomført over ca ambulanseoppdrag med bil. 12 Sammenlignet med 2002 utgjør dette samlet sett en økning på ambulanseoppdrag, noe som utgjør en vekst på nærmere 40 prosent over de siste 10 årene. Kilde: SSB Hver bilambulanse er bemannet med to helsepersonell hvorav minst en skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Det andre personellet skal ha annen akuttmedisinsk kompetanse. Bemanningsog kompetansekravene er regulert i 17 annet ledd, i forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 13 Båtambulansetjenesten: I følge SSB ble det i 2012 utført 2853 oppdrag med i alt 33 ambulansebåter 14 Bemanningen av ambulansebåter er noe forskjellig men de skal som hovedregel være bemannet på samme måte som ambulansebiler.luftambulansetjenesten: Luftambulansetjenesten består av: Ambulansehelikoptertjenesten: 12 helikoptre fordelt på 11 baser (Arendal, Stavanger, Lørenskog, Ål, Dombås, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Brønnøysund, Tromsø). Ambulansehelikoptrene bemannes med pilot, redningsmann og lege. Redningsmannen har ofte utdanning som ambulansearbeider/sykepleier. Redningshelikoptertjenesten: 6 baser (Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø) Redningshelikoptrene er bemannet med 2 piloter, tekniker, navigatør, redningsmann og lege. 12 Tall for antall ambulanseoppdrag i 2012 på SSB.no viser at det totale antallet ambulanseoppdrag var i men dette skyldes feilrapportering fra Helse Nord Trøndelag ( oppdrag). Det mangler også tall fra Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal. 13 forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 14 Kilde: SSB.no 24 Kompetansebehov i ambulansefag

73 Flyambulansetjenesten: 9 ambulansefly fordelt på 7 baser (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) Ambulanseflyene er bemannet med to piloter og spesialsykepleier (noen ganger også lege) I 2008 var det knyttet 154 årsverk for helsepersonell til luftambulansetjenesten. Av disse utgjorde redningsmennene 42, legene 60 og sykepleierne 52 årsverk. 15 Luftambulansetjenesten gjennomførte i 2012 totalt oppdrag, mot i Oppdragene ble fordelt slik: (7 098) med ambulansehelikopter, (9 409) med ambulansefly (1 220) med redningshelikopter. Av disse var 780 (719) ambulanseoppdrag og 429 (501) søk- og redningsoppdrag (SAR). I tillegg ble det utført oppdrag med legebiler, mot i Totalt ble pasienter assistert/transportert, mot i Kilde: SSB 16 Årsrapport 2012 Luftambulansetjenesten organisering av akuttmedisinske tjenester 25

74 4. DAGENS UTDANNING AV AMBULANSEPERSONELL Den samlede kompetansen i ambulansetjenesten er variert. Det er flere utdanninger og yrkesgrupper som til sammen utgjør det ambulansefaglige miljøet. I denne utredningen er det ambulansearbeideren og ambulansearbeiderens kompetanse som står i sentrum, jf. oppdraget. Det betyr ikke at arbeidsgruppen ikke anerkjenner de øvrige utdannings- og yrkesgruppene i ambulansetjenesten. Tvert i mot er et samspill mellom flere en styrke for kvalitet og mangfold. 4.1 Ambulansefaget Ambulansefaget ble godkjent i 1996 og etablert i videregående opplæring etter hovedmodellen for fagopplæring i arbeidslivet med to år i skole (Vg1 helse- og oppvekstfag, Vg2 ambulansefag) og to år i lære (Vg3 ambulansefag). Opplæringen blir dokumentert ved tildeling av fagbrev. Etter avlagt fagprøve er det mulig å ta ett års påbygning og få generell studiekompetanse. Denne ordningen er nå innført som en rettighet for elever med ungdomsrett som har fullført yrkesfaglig utdanning. Fagets innhold og hva opplæringen skal kvalifisere til, fremgår av læreplanen i faget, som har status som forskrift. Formålet med opplæringen er at faget: ( ) skal bidra til at lokalsamfunnet har beredskap ved akutt sykdom, forverring av kronisk sykdom, ulykker og katastrofer. Ambulansefaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen akuttmedisinsk behandling og transport av pasienter. Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og skal fungere som bindeledd mellom primærhelsetjeneste og sykehus. Opplæringen skal bidra til å ivareta sikkerheten og pasientenes vitale funksjoner under ambulanseoppdrag. Videre skal opplæringen utvikle evnen til å arbeide under tidspress og ofte under vanskelige og fysisk krevende forhold. Opplæringen skal utvikle evne til å arbeide selvstendig og til å kommunisere med og gi profesjonell omsorg til alle brukere. Opplæringen skal bidra til etisk bevisstgjøring og flerkulturell forståelse. Opplæringen skal være knyttet til det medisinske og operative fagfeltet og bidra til at ambulansearbeidere kan fungere godt i tverrfaglige akuttmedisinske team og i samarbeid med en kommunikasjonssentral. Videre skal opplæringen legge grunnlag for planlegging, gjennomføring, dokumentering og vurdering av daglige utfordringer i ambulansefaget.fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er ambulansearbeider. 26 Kompetansebehov i ambulansefag

75 Søkere og inntak til ambulansefaget Det var 686 søkere til Vg2 ambulansefag for skoleåret 2014/2015, noe som er en økning på 24 personer fra året før (Kilde: Udir). 21 skoler tilbyr ambulansefag Vg2, fordelt over hele landet. Til skoleåret 2013/2014 var det 673 søkere, mens 500 elever ble tatt inn på Vg2 ambulansefag. At så mange ikke kom inn sier noe om fagets popularitet. Per var det 358 søkere til lærekontrakt og 251 godkjente lærekontrakter. Alle som fikk lærekontrakt hadde det som sitt førsteønske. 149 søkere hadde ungdomsrett og 97 av disse hadde fått godkjent lærekontrakt. Alle var primærsøkere. Tallene viser at en relativt høy andel som får lærekontrakt ikke har ungdomsrett og er noe eldre enn rettighetslærlingene. Det har vært en økning på 24 prosent i tallet på inngåtte lærekontrakter siden (kilde: Udir). Til sammen blir det avlagt i underkant av 400 fagprøver i ambulansefaget hvert år og det blir avlagt flest prøver i de tre nordligste fylkene (mellom 30 og 50 per fylke). Det blir avlagt færrest prøver i Agder-fylkene og i Vestfold og Telemark (om lag 8 per fylke). At det blir avlagt så mange flere fagprøver enn antall lærekontrakter per år skulle tilsi, tyder på at mange avlegger prøven som praksiskandidat etter 3-5 i opplæringslova. Disse kandidatene er voksne som har minimum 5 års relevant erfaring. Både det faktum at mange av lærlingene er eldre enn minstealder og at rundt 150 personer avlegger fagprøven som praksiskandidater gjør at man ikke uten videre kan si at ambulansefaget er et «ungdomsfag». Mange rekrutteres altså ikke til tjenestene direkte fra utdanning men via andre kanaler. De tar deretter utdanning mens de er i arbeid. Forskning og evaluering blant annet av Kunnskapsløftet viser at dette er et gjennomgående trekk i mange av helseutdanningene i Norge og et faktum man må ta langt mer hensyn til i videreutviklingen av tilbud og struktur både i videregående og høgre utdanning. Systemet for fagopplæring i arbeidslivet er basert på trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og institusjonalisert gjennom systemet for faglige råd og Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringen (SRY). I spørsmål som angår endring i fag- og tilbudsstruktur, læreplaner, vurderingskrav etc. er partenes innflytelse sterk. Dette for å sikre en nær kobling mellom utdanningssystem og det arbeidslivet fag- og yrkesopplæringen skal kvalifisere for. 4.2 Autorisasjon som ambulansearbeider Etter oppnådd fagbrev som kan man søke om autorisasjon som ambulansearbeider. I 2013 ble det autorisert 335 ambulansearbeidere, mens det tilsvarende tallet i 2012 var 280 og i Siden 2001 har det blitt autorisert ambulansearbeidere i Norge, av disse er kvinner og menn. Andelen kvinner utgjør 30 prosent. Det er til sammen 749 personer som har autorisasjon både som sykepleier og ambulansearbeider (kilde: SAK). dagens utdanning av ambulansepersonell 27

76 4.3 Årsverk, sysselsatte, aldersfordeling og utdanningsbakgrunn I 2008 var antallet årsverk i bil- og båtambulansetjenesten ca Disse var fordelt mellom 210 sykepleiere, ambulansearbeidere og 862 ambulansepersonell med annen kompetanse. 17 I 2012 var det registrert årsverk og sysselsatte (se figur under) i ambulansetjenesten av disse kan man gå ut fra er ambulansearbeidere. Antall årsverk er Det finnes ikke mye detaljert statistikk om ambulansetjenesten og de utdanningsgruppene som hører til innenfor denne tjenesten. Det synes som om SSB kategoriserer ambulansearbeidere som personer med «annen helseutdanning på videregående skolenivå». Tabell i Statistikkbanken til SSB er nok den eneste som sier noe om selve tjenesten. Grunnen til at det ikke er lagt ut tabeller på ambulansearbeidere er nok først og fremst at man bruker den samme kodelisten på alle tjenester. Ambulansearbeiderne er relativt sett få (bortsett fra i ambulansetjenesten) og blir derfor slått sammen med andre grupper i tabeller av hensyn til personvern. 18 Økningen på ca. 400 årsverk fra 2008 forklares blant annet ut fra at det utdannes stadig flere ambulansearbeidere og at kompetansekravene i akuttforskriften i større grad er blitt implementert i virksomhetene. Tall fra SSB viser at det var sysselsatte ambulansearbeidere i Ikke alle arbeider nødvendigvis i ambulansetjenesten. Det var registert 20 arbeidsledige Det er en forskjell på registerte sysselsatte ambulansearbeidere og sysselsatte i ambulansetjenesten. Sysselsatte i ambulansetjenesten inkluderer flere yrkesgrupper. Forskjellen mellom antall sysselsatte (dvs personer) og avtalte årsverk gir en pekepinn om deltidsbruk i tjenestene. Spesialisthelsetjenesten. Avtalte årsverk ekskl. lange fravær og sysselsatte, etter region, utdanning, tjenesteområde, landbakgrunn, tid og statistikkvariabel 17 Kilde: SSB 18 Følgende lenke viser til en av de landsdekkende tabellene fra siste publisering av helse- og sosialpersonell I denne publiseringen vises ambulansearbeidere i 4 av 6 tabeller, men altså ikke spesifikt for ambulansetjenesten. Det er mulig å lage mer detaljerte oversikter over ambulansearbeidere, men dette vil være et betalt oppdrag som må avtales og spesifiseres nærmere med SSB. 28 Kompetansebehov i ambulansefag

77 Kilde: SSB 4.4 Videreutdanning for ambulansepersonell Høgskolen i Lillehammer startet våren 2003 et videreutdanningstilbud i paramedic på 60 studiepoeng: Nasjonal Paramedic-utdanning årsstudium. Opptakskravet er fagbrev som ambulansearbeider, studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Det er også krav om minimum ett års erfaring fra ambulanseyrket i full stilling. Studiet blir gjennomført på deltid over 2 år. Siden oppstart har det blitt tatt opp studenter til nye kull hvert år. I 2014 startet kull nummer 14 med 40 studenter. Per i dag har omlag 550 studenter har fullført eller er i gang med årsstudium ved HiL. Studiet har hovedsakelig rekruttert studenter Østlandsområdet, men studenter fra hele landet har vært representert. Høsten 2004 ble det i samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag, og Sykehuset Østfold HF, utarbeidet en studieplan for Paramedic- en videreutdanning for ambulansearbeidere på 60 studiepoeng. Utdanningen ble startet opp 17. oktober I 2010 startet HiL et påbygningsstudium på 30 studiepoeng. Dette påbygningsstudiet har vært gjennomført tre ganger, og om lag 80 studenter har fullført denne. Studentene har blitt rekruttert fra årsstudiet ved HiL, samt fra årsstudiet ved Høgskolen Betanien og Høgskolen i Østfold. Opptakskrav er fagbrev som ambulansearbeider, studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Det er også krav om minimum ett års erfaring fra ambulanseyrket i full stilling. Studiet blir gjennomført på deltid over 2 år. Studiet er oppdragsfinansiert og kostnadene om lag kr per 10 stp. I tillegg kommer semesteravgift og diverse andre utgifter. I 2011 ble studieplanen revidert og det ble utarbeidet en felles studieplan for Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Østfold, Betanien diakonale høgskole. Høgskolen i Oslo og Akershus planlegger oppstart av en 3-årig bachelorutdanning i prehospitalt arbeid - paramedic fra høsten Vi viser til kapittel 6.10 for nærmere omtale av denne. dagens utdanning av ambulansepersonell 29

78 4.5 Etterutdanning og bedriftsintern utdanning Helseforetakene gjennomfører en rekke kurs og etterutdanninger for sine ansatte. Det samarbeides mellom annet med NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin), Norsk luftambulanse og Sivilforsvaret. Egentrening, simulering, øving, systematisk feedback, veiledning og erfaringsoverføring er sentrale elementer i å sikre at personellet har nødvendig og oppdatert kompetanse. I tillegg gjennomføres jevnlig testing og sertifisering/resertifisering. Tidligere utredninger peker på at helseforetakene uttrykker at behovet for opplæring nå er så omfattende at deler av opplæringen bør flyttes til utdanningsinstitusjoner. Dette er noe av bakgrunnen for ønsket om en formalisert utdanning på høyskolenivå. 4.6 Kostnader ved dagens system Under beskrives system og kostnader for å yrkeskvalifisere ambulansearbeidere, som dekkes av arbeidsgiver. Dette er kurs og sertifiseringer som er påkrevd i tillegg til fagbrev for sikker yrkesutøvelse i henhold til arbeidsgivers ansvar i presisert i forhold til opplæring, etterutdanning og videreutdanning (Spesialisthelsetjenesteloven 3-10): Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. I dette tilfellet kreves altså etterutdanning før personellet kan starte i virksomheten (med unntak av videreutdanning i paramedic som gjerne tas som en etter/videreutdanning i sin rette forstand). Supplerende utdanningsbehov for en nyutdannet fagarbeider er et resultat av at tjenesten må fylle et kompetansegap som foreligger mellom det behovet tjenesten har, og den kompetansen en ambulansearbeider besitter etter gjennomført utdanning. Liste over kurs og sertifiseringer som kreves og kostnader per ansatt: Førerkort klasse C 1: De fleste ambulanser er registrert som lett lastebil og krever eget førerkort for dette. Her har arbeidsgiver et ansvar for de som allerede er i fast stilling, men i noen helseforetak dekker ansatte dette selv. Det varierer i hvilken grad arbeidsgiver dekker førerkortet for lærlinger. Kostnader ca kr. Kode 160: Utrykningskurs. Kostnader kr kr. I noen helseforetak må ansatte dekke dette selv. AMLS-kurs: Kurs i håndtering av akutt syke pasienter. 30 Kompetansebehov i ambulansefag

79 Kostnader kr. PHTLS-kurs: Kurs i håndtering av akutt skadde pasienter. Kostnader kr. Farmakologi: Nettbasert studie gjennom Høyskolen i Lillehammer. Kostnader kr. Noen sykehus har interne videreutdanninger for ambulansearbeidere, ambulansearbeider 2. Pris per ansatt oppgis å være kr. Videreutdanning Paramedic Studieavgifter ligger på mellom kr. og kr., der siste beløp er inkludert litteratur. Det varierer mellom helseregionene og helseforetakene hvor mye stipend og studiestøtte ansatte får for å gjennomføre paramedic-utdanningen. Til sammen betaler arbeidsgiver mellom kr. og kr. per ansatt for å sikre at den ansatte har den kompetansen tjenesten krever i forhold til de arbeidsoppgaver og ansvaret som ambulansepersonellet har. Dette er rene kurs/ studieavgifter. Tar man med de faktiske utgiftene med frikjøp av ansatte til å delta på og være instruktører på kurs, må man plusse på ca kr. per ansatt, hvis man regner totalt 35 dager frikjøp til en pris av 2500kr/dag. I tillegg kan det komme store utgifter knyttet til leie av lokaler for kurs, reise og overnatting for ansatte. dagens utdanning av ambulansepersonell 31

80 5. UTVIKLINGSTREKK OG KOMPETANSEBEHOV I AMBULANSETJENESTEN Nasjonale data fra Akuttmedisinske Kommunikasjonssentraler (IS-2083) og statistikk fra SSB for 2012 viser at det i 2012 ble iverksatt over ambulanseoppdrag med bil eller båt. Dette er en økning på nær utrykninger (5,8 %) fra I samme periode økte innbyggertallet i Norge med 3,7 % i Norge. Det er grunn til å tro at behovet for ambulansetjenester vil øke også i årene som kommer. Det er dessuten sannsynlig at også innholdet i ambulansetjenesten vil bli gjenstand for endringer som vil kreve styrket kompetanse innen fagområdet. I det følgende diskuterer vi hvilke drivere som vil påvirke utviklingen av ambulansetjenesten samt hvordan dette vil påvirke kompetansebehovene i tjenesten. 5.1 Befolkningsøkning Som figuren under viser har Norge har hatt en vedvarende befolkningsøkning. Befolkningsøkningen de senere år er i stor grad et resultat av bedret folkehelse, dvs. at flere lever lengre, og at man har hatt en netto innvandring til Norge. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette, bl.a. fordi innvandringen vil bli opprettholdt eller øke. Dette som en konsekvens av at Norge er, og fortsatt ser ut til å forbli, et rikt land med konkurransedyktige lønnsbetingelser og stor etterspørsel etter arbeidskraft, bl.a. i helse- og omsorgssektoren. 32 Kompetansebehov i ambulansefag

81 En naturlig konsekvens av en fortsatt befolkningsøkning vil være at behovet for helsetjenester, herunder ambulansetjenester, også øker. At økningen i ambulanseoppdrag fra er vesentlig høyere enn befolkningsøkningen illustrerer samtidig at dette alene ikke kan forklare økningen i etterspørsel etter ambulansetjenester. 5.2 Alderssammensetning og sykdomspanorama Som nevnt over, vil bedre folkehelse og nye behandlingsmuligheter bidrar til at den forventede levealderen i Norge øker. Figuren under viser at man i løpet av de neste 30 årene vil få en dobling av andelen eldre over 80 år. Selv om stadig flere eldre også er friske er det grunn til på tro at en betydelig andel av den eldre befolkningen vil bli brukere av et bredt utvalg helsetjenester, også akuttmedisinske tjenester. Dette ut fra en vurdering at det blir flere mennesker med kroniske lidelser og sammensatte sykdommer. Blant sykdommer og lidelser i vekst er bl.a. KOLS, diabetes, demens, sykelig overvekt, kreft og psykiske lidelser år og eldre år år utviklingstrekk og kompetansebehov i ambulansetjenesten 33

82 5.3 Forholdet til de øvrige delene av den akuttmedisinske kjede og øvrige nødetater Ambulansetjenesten samhandler og samarbeider med flere andre aktører: Som tidligere nevnt er det AMK-sentralene som mottar og håndterer henvendelser om medisinsk nødhjelp og utalarmerer ambulanse og eventuelt legevaktslege. AMK-sentralene styrer og koordinerer ambulanseressursene i sitt AMK-område. Kommunikasjonen mellom AMKsentralene og ambulansetjenesten skjer dels gjennom elektronisk oppdragsbilde (AMISoppdragsskjema) og dels gjennom radiokommunikasjon i gammelt helseradionett eller nytt nødnett som skal være ferdig utbygget ila 2015/16. Ved gjennomføring av ambulanseoppdrag er det ofte tett dialog mellom ambulansepersonell og helsepersonell i AMK-sentralene. Ambulansepersonell benytter rutinemessig også vakthavende AMK-lege for å konsultere om medisinske problemstillinger. Sammen med lokal legevaktslege utgjør bil- og båtambulansetjenesten den lokale akuttmedisinske beredskapen i Norge. I tråd med Norsk indeks for medisinsk nødhjelp skal AMK-sentralene utalarmere både ambulanse og lokal legevaktslege såkalte lege-ambulanse-alarm, ved akuttoppdrag. Legevaktslegen foretar i slike tilfeller en egen vurdering av behovet for å bistå ambulansetjenesten. Tall fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin viser at 71 % legevaktlegene alltid eller oftest rykker ut ved akutt skade/sykdom (rød respons). 19 Dette illustrerer at ambulansepersonell samarbeider tett med legevaktslegene. Ambulansetjenesten transporterer mange pasienter med akutt sykdom eller skade til sykehus og sykehusenes akuttmottak. Dette gjelder i hovedsak pasienter med somatisk sykdom eller skade, men omfatter også pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Eksempelvis har man i Bergen etablert en egen psykiatriambulanse for å håndtere innleggelser av pasienter med alvorlig og akutt psykisk sykdom. I tillegg til skriftlig ambulansejournal anses dialogen mellom ambulansepersonell og mottakende helsepersonell i sykehus å være svært viktig for å sikre nødvendig informasjonsflyt ved akutt sykdom eller skade. Eksempelvis vil det være av stor betydning for den videre utredning og behandling av pasienten at ambulansepersonell kan gi detaljerte opplysninger om skadestedet ved trafikkulykker, eller initiale symptomer ved ankomst til pasienter med akutt sykdom. Ved ulykker eller andre redningsaksjoner vil ambulansepersonell også samarbeide tett med innsatspersonell fra politi og brann- og redningsetatene. Dette kan f.eks. være aktuelt ved trafikkulykker eller branner, men også dreie seg om f.eks. skarpe oppdrag eller såkalte PLIVO- 19 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Rapport nr Kompetansebehov i ambulansefag

83 aksjoner (Pågående livstruende vold), hvor innsatspersonell fra de tre nødetatene skal samarbeide og samhandle etter et fastlagt og trenet handlingsmønster Organisering av helsetjenestetilbudet Økt etterspørsel etter helsetjenester innebærer også økt behov for helsepersonell. Beregninger i HELSEMOD viser at det i 2035 kan mangle over helsefagarbeidere (tidligere omsorgsarbeidere og hjelpepleiere). Beregningene har også vist at det kan mangle inntil sykepleiere. 21 Det fremtidige behovet for helsetjenester kan vanskelig møtes gjennom ensidig utbygging og utvikling av sykehusbaserte helsetjenester, dvs. spesialisthelsetjenester. Samhandlingsreformen (St. mld. nr. 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid) innebærer en satsning på behandlingstilbudet utenfor sykehus, bl.a. gjennom satsning på kompetanseheving i primærhelsetjenesten og etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger. Prioritering av rekruttering til legevakt og ønske om bedrede diagnostisk muligheter for legevaktsleger, har gjennom de siste tjue årene bidratt til å endre organiseringen av kommunal legevakt. Fra å være et desentralisert tjenestetilbud hvor legen reiste hjem til pasienten, er tjenesten nå i stor grad i ferd med å bli et mer sentralisert tjenestetilbud som ytes i interkommunale, stasjonære legevakter hvor legen bare unntaksvis rykker ut til pasienten. Dette har i sin tur medvirket til en kraftig økning i bruken av ambulanser for å bringe pasienter til og fra legevakt. 22 En konsekvens av at legevaktslegene sjeldnere rykker ut er også at ambulansetjenesten i økende grad blir sendt ut for å gjøre vurderinger av pasientens behov for helsehjelp der dette fremstår som uavklart for enten AMK- eller legevaktssentral. Også utviklingen av spesialisthelsetjenesten har hatt konsekvenser for ambulansetjenesten. Økt spesialisering, nedbygging av antall sykehussenger og funksjonsdeling mellom sykehus er faktorer som både har påvirket etterspørselen etter ambulansetjenester og behovet for økt kompetanse i ambulansetjenesten. Utviklingen av egne intensivambulanser i Helse Sør-Øst er et eksempel på dette. Det er behov for økt kompetanse, men også et mer differensiert kompetansebehov i ambulansetjenesten. Det er grunn til å tro at ambulansetjenesten i økende grad utfører oppdrag som ikke kan defineres som ambulanseoppdrag i henhold til forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette gjelder eksempelvis transport av ferdigbehandlede sengeliggende sykehuspasienter eller psykiatriske pasienter. For sentrale strøk og større byer kan man se for seg en 20 Nasjonale retningslinjer for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold 21 Helsedirektoratet nyhetssak november En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, utviklingstrekk og kompetansebehov i ambulansetjenesten 35

84 mer differensiert ambulansetjeneste, ut fra dette bildet og dermed et mer bredspektret kompetansebehov. Dette i tråd med anbefaling fra arbeidsgruppe nedsatt av HOD Utvikling av diagnostiske hjelpemidler og behandlingsmuligheter utenfor sykehus I løpet av de senere år er det utviklet prehospitale behandlingsopplegg for akutte sykdoms- og skadetilstander som tidligere bare ble gitt i sykehus. Et eksempel på dette er prehospital trombolytisk (blodpropp-oppløsende) behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. Behandlingen er basert på at ambulansepersonell tar en 12-avlednings EKG av pasienten som sendes via radiosamband til spesialist i kardiologi i sykehus for tolkning. Dersom det foreligger behandlingsindikasjon vil ambulansepersonellet deretter kunne iverksette trombolytisk behandlingen på stedet i stedet for å vente til pasienten ankommer sykehus. Et annet utviklingstrekk er såkalt «Fast-Track» behandling av ulike sykdoms- og skadetilstander. Ett eksempel på dette er behandling av pasienter med symptomer på akutt hjerneslag. Ved tidlig identifisering av symptomer på hjerneslag vil ambulansepersonell kunne varsle sykehuset og bringe pasienten direkte til CT undersøkelse og nevrologisk undersøkelse av spesialist uten forsinkende ledd i legevakt eller akuttmottak i sykehus. Dersom CT-undersøkelsen viser at pasienten har en blodpropp i hjernen (og ikke blødning) vil man på bakgrunn av CT-bildene kunne iverksette tidlig trombolytisk (blodpropp-oppløsende) behandling. En viktig forutsetning for dette er at ambulansepersonellet er kvalifisert til å identifisere symptomer på hjerneslag. Også på en rekke andre områder er man i ferd med å utvikle diagnostiske hjelpemidler som f.eks. sensorer, hurtigtester, ultralyd, videoassisterte teknikker/prosedyrer og mobile røntgen/ctløsninger, som på sikt vil kunne tas i bruk ved akutt sykdoms- eller skadetilstander utenfor sykehus. Felles for disse er at de krever økt kompetanse i det ytterste leddet, dvs. ambulansetjenesten. 5.6 Kompetansebehovene Ambulansearbeidere utdannet på videregående skole har en grunnkompetanse innen ambulansefaget. Dette innebærer at de er godt kvalifisert til å gjennomføre ordinære transportoppdrag, det vil si vanlige (grønne) oppdrag. Videre er de kvalifisert til å identifisere og yte livreddende behandlingstiltak ved en rekke tidskritiske sykdoms- og skadetilstander, det vil si akutte (røde) oppdrag. Samtidig er det grunn til å understreke at det på områder som f.eks. klinisk overvåkning, administrering av legemidler, håndtering av akutt 23 En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, Kompetansebehov i ambulansefag

85 syke barn, sikring av luftveier, mv, er behov for kompetanseheving utover det man har gjennom nåværende ambulanse-arbeiderutdanning. Vurdering av mer diffuse og uklare somatiske tilstander, samt alvorlig psykisk sykdom utgjør betydelige utfordringer for ambulansepersonell. Eksempelvis å vurdere en pasient med akutte magesmerter. Det kan være alt fra en vanligvis lite alvorlig tilstand som irritasjon av mageslimhinne/magesår, til å være tarmslyng eller tidlige symptomer på den livstruende tilstanden ruptur (sprekk) i hovedpulsåren. Å innhente relevant anamnese(sykehistorie), foreta gode kliniske vurderinger og kommunisere disse på en god måte til en legevaktslege/sykehuslege er utfordrende og krever betydelig kompetanse. Det prehospitale området (nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten) særtegnes bl.a. ved at helsemyndighetene har laget en egen forskrift med til dels spesifikk krav til f.eks. kompetanse og bemanning. Dette er ulikt øvrige deler av helsetjenesten, og er i stor grad en konsekvens av at man over tid har manglet et normativt fagmiljø i denne delen av helsetjenesten. Med et normativt fagmiljø menes her et fagmiljø som på bakgrunn av kunnskap (empiri og forskning) definerer innhold og krav til tjenesten. Det er behov for å bygge opp et slikt normativt fagmiljø heller enn å regulere området nærmere gjennom lover og forskrifter. Etableringen av en egen fagutdanning for ambulansearbeidere på videregående skoles nivå har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til dette. 5.7 Bruk av andre helseprofesjoner Det er naturlig å vurdere hvorvidt andre helsefagutdanninger kan ivareta de økte kompetansebehovene i de prehospitale tjenestene. Som det følger av læreplan for ambulansefaget inneholder det kompetanseområder som ikke inngår i øvrige helsefagutdanninger, bla.: Redningsteknikk Operativ atferd Samband og kommunikasjon Samhandling med øvrige nødetater Operativ ledelse på skadested Ut fra en konkret vurdering av sykepleiere- og spesialsykepleieres kompetanse, er det fullt mulig å gi disse yrkesgruppene en tilleggsutdanning som kan kvalifisere for å utøve virksomhet på nivå med behovene i tjenesten. Sykepleiere/spesialsykepleiere er allerede en del av den akuttmedisinske kjede og arbeider innen alle områder av pasientforløpet. Det er således ikke et mål at disse skal «trekkes ut» av tjenestene med etablering av en ny utdanning. Sykepleiere har en selvsagt plass i ambulansetjenesten også i fremtiden og det er viktig med tilstrekkelig fleksibilitet i utdanningssystemet slik at denne gruppen kan kvalifisere seg til arbeid i prehospital tjeneste. utviklingstrekk og kompetansebehov i ambulansetjenesten 37

86 5.8 «En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten» I 2008 opprettet Helse- og omsorgsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle gjøre en større gjennomgang av de prehospitale tjenestene, og gi anbefalinger til kvalitetshevende tiltak. Denne arbeidsgruppa har sett hen til rapporten som kom i 2009 hva gjelder beskrivelsen av kompetansebehovene i tjenesten. Disse kan oppsummeres i følgende punkter: 24 Det foreligger betydelige data som tyder på at kort intervall fra symptomdebut til behandlingsstart kan gi helsegevinst. Kort prehospital responstid kan minske dette intervallet Kravene til kompetanse synes økende i framtiden Dagens fagutdanning bør være det grunnleggende kompetansenivå innen ambulansefaget i framtiden Ambulansepersonell utfører i dag vurderinger, behandling og har et selvstendig ansvar tilsvarende helsepersonell med minimum høyskoleutdanning Utdanningen skal utvikles i et formalisert, gjenkjennbart system på et anerkjent nivå, med nasjonale rammer Utdanningen skal inneholde tilstrekkelig akademisk kompetanse innen faget for å sikre forskning og utvikling innen fagområdet Modellen skal legge til rette for bredere kompetanseplattform med mulighet for en mer fleksibel bruk av kompetansen Man bør få godskrevet kompatibel kompetanse fra relevante andre helseprofesjonsutdanninger Utviklingen internasjonalt viser en etablering av et formalisert avansert kompetansenivå innen ambulansefag på høyskolenivå Ambulansepersonell med høyere utdanning og økt kompetanse vil kunne bidra til bedre utvikling av samhandling med primærhelsetjenesten, samt utfylle primærhelsetjenesten bedre Ambulansepersonell med høyere utdanning vil kunne ha tilleggsoppgaver og arbeide tettere sammen med kommunens leger og sykepleiere 24 En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, Kompetansebehov i ambulansefag

87 6. FREMTIDENS UTDANNING FOR AMBULANSEPERSONELL For å kunne anbefale en modell som kan ivareta utdannings- og kompetansebehovene i ambulansetjenesten, har arbeidsgruppen i møtene lagt stor vekt å belyse styrker og svakheter i dagens utdanningssystem. Status og posisjon til ambulansearbeideren i dag og i fremtiden, og konsekvenser av en ny utdanning, har vært grundig drøftet. Arbeidsgruppens medlemmer er enige om at ambulansearbeideren og ambulansefaget i videregående opplæring er den yrkeskategorien med den fagkompetansen som utgjør grunnmuren i ambulansetjenesten, og som det må bygges videre på. 6.1 Arbeidsgruppens vurdering av kompetansebehov og konsekvenser for utdanning Arbeidsgruppens vurderinger av utviklingstrekkene innen de prehospitale tjenestene, samt konklusjonene i utredningen til Helse- og omsorgsdepartementet fra 2009, viser at det er behov for den kompetansen som dagens ambulansearbeidere har, samtidig som det er et behov for mer kompetanse. Dette bør løses med et formalisert utdanningsløp innen høyere utdanning med nasjonal overbygning. Utdanningen må være tilpasset ulike målgrupper med ulik bakgrunn og kompetanse, og må kunne gi mulighet for fleksibel gjennomføring. Utdanningsnivået må gi mulighet for fag- og karriereutvikling for den enkelte, og bidra til å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet på feltet. Av faglig utbytte må utdanningen gi økt kompetanse på evne til å vurdere situasjoner (diagnostisk og sorteringskompetanse), behandle tilstander og arbeide selvstendig. Samtidig etterspørres det bredere og mer avansert kompetanse og evne til å systematisk kunne vurdere pasienter. Behovet for økt evne til å vurdere situasjoner er særlig knyttet til uklare somatiske eller psykiske tilstander der man er avhengig av å foreta gode kliniske vurderinger og kommunisere godt med vakthavende lege. En annen side ved dette er evnen til å vurdere hvor pasienten skal transporteres i et samhandlings/beon-perspektiv. Økt kompetanse på behandling knyttes til utviklingen som gjør at ambulansearbeideren i hyppigere grad er alene på stedet, samt tilgangen på flere diagnose- og behandlingsmetoder utenfor sykehus. Evnen til å arbeide selvstendig er knyttet opp mot et behov for ambulansepersonell som i større grad enn i dag selvstendig kan gjøre vurderinger og gi nødvendig/tilgjengelig behandling. Fremtidens utdanning for ambulansepersonell 39

88 Det etterspørres også økt kompetanse i bredden, altså innen flere områder enn i dag (eksempelvis psykisk helse og rus). Og det etterspørres mer avansert kompetanse knyttet til sentrale fagområder for ambulansetjenesten, særlig av den type som kjennetegner høyere utdanning: forskningsbasert kunnskap, kunnskapsbasert praksis, kritisk refleksjon, evne til å forstå og bruke ny kunnskap. Verdien av forskning og faglig utvikling for ambulansefaget understrekes. Medisinsk diagnostikk, overvåkning og behandling ved livstruende sykdoms- eller skadetilstander er oppgaver som ellers primært utøves av leger, ofte også leger med spesialistkompetanse. Utenfor sykehus ivaretas denne oppgaven primært av ambulansepersonell, noen ganger i samarbeid med ambulansehelikopterleger og legevaktsleger. Arbeidsgruppen mener også det vil være viktig å bygge opp et normativt fagmiljø innen ambulansefaget. Etableringen av en bachelorutdanning med mulighet for ytterligere påbygging til mastergradsnivå vil etter arbeidsgruppens oppfatning være et viktig bidrag for å sikre en kunnskapsbasert fagutvikling på fagområdet. Utgangspunktet er at dagens utdanning i ambulansefag gir en god basiskompetanse, men ikke er tilstrekkelig sett i lys av de utviklingstrekkene er redegjort for tidligere. Som følge av endrede oppgaver, større forventninger og hva som ansees som nødvendig kompetanse, vil kompetansebehovet til ambulansepersonellet i fremtiden være mer omfattende og bredere enn dagens utdanning på videregående skoles nivå kan gi. Som beskrevet tidligere vil ambulansetjenestens arbeidsfelt utvides heller enn innsnevres. Også i dag gis det omfattende opplæring utover grunnutdanningen, både gjennom videreutdanning i paramedic og gjennom bedriftsintern opplæring. Tilbakemeldinger fra tjenestene tyder på at det er behov for mer formalisert kompetanse og en utdanningsmodell som er tilnærmet lik over hele landet. Systemet med bedriftsintern utdanning fungerer godt ved oppdatering innenfor et avgrenset kompetanseområde, resertifisering, simulering etc., men er ikke egnet til mer omfattende opplæring og utvidelse av den ambulansefaglige kompetansen og ønsket om mer akademisk tyngde inn i tjenestene. Tjenestene, dvs. helseforetakene, har verken ressurser eller kompetanse til å kunne tilby utdanning på et nivå og med et omfang som det her er snakk om. Opplæringen blir heller ikke forutsigbar nok og vil være for sårbar med hensyn til økonomi, kompetanse og praktisk gjennomføring. Videreutdanningen i paramedic som er beskrevet tidligere fungerer godt, men anses ikke å være økonomisk bærekraftig. Det er dessuten et ønske om en utdanning som er mer omfattende og som er en del av det ordinære gradssystemet for høyere utdanning og som gir denne yrkesgruppen akademiske karrieremuligheter. Vurderingene arbeidsgruppen har gjort peker mot at en ny utdanning innen ambulansefag må ligge på bachelornivå. Helse Vest RHF og Norsk Sykepleierforbund stiller seg ikke bak vurderingene over og kan ikke gi tilslutning til anbefalingen om en ny utdanning i ambulansefag på bachelornivå. Helse Vest RHF mener at dagens grunnutdanning er tilstrekkelig for å dekke kompetansebehovet når den suppleres 40 Kompetansebehov i ambulansefag

89 med videreutdanning og interne kurs mv. Helse Vest RHF mener dessuten at helseforetakene er i stand til å ivareta de ansattes kompetanseutviklingsbehov også økonomisk. Helse Vest RHF kan likevel gi sin tilslutning til etablering av piloter. NSF gir ikke sin tilslutning til etablering av piloter. NSF fremhever betydningen av Olsen-utvalgets utredning og revidering av akuttforskriften. Oppdraget med utredning av ny utdanning fremstår som en fragmentert tilnærming sett i lys av de nevnte prosessene. 6.2 Føringer sett i lys av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd samspill i praksis Stortingsmeldingen Utdanning for velferd samspill i praksis er en retningsmelding, og er ment å legge grunnlaget for utdanningssektorens svar på utfordringene og endringene som skjer i helse- og sosialtjenestene som følge av Samhandlingsreformen, NAV-reformen og endringene i barnevernet. I meldingen presenteres en samlet politikk for langsiktig satsing på utvikling av utdanningene, og det gis en tydelig retning for det utviklingsarbeidet som må skje i nært samarbeid mellom utdanningssystemet, partene i arbeidslivet og andre relevante aktører. Overganger i utdanningssystemet Det er et prinsipp i norsk utdanningspolitikk at utdanningssystemet skal bygges slik at det ikke er noen blindveier. Det må kunne være mulig å få uttelling for tidligere utdanning og dokumentert relevant yrkeserfaring dersom man får opptak til et høyere utdanningsnivå. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk beskriver kompetansenivåene i utdanningssystemet, og skal bidra til et mer gjennomsiktig og fleksibelt system. I hovedsak går utdanningsløpene fra generell studiekompetanse til utdanning på høyskole eller universitet, og fra fag- og yrkesopplæring til utøvelse av yrke evt. fagskoleutdanning. I stortingsmeldingen understrekes det at det på grunn av prinsippet om fleksible overganger i utdanningssystem også er viktig med overgangsmuligheter på tvers av de to løpene. Brede grunnutdanninger I stortingsmeldingen legges det til grunn at brede grunnutdanninger «med en solid velferdsfaglig grunnplattform og innslag av tverrprofesjonell læring» må til for å møte befolkningens og tjenestenes behov i årene framover. Dette skal ikke gå på bekostning av, men snarere støtte og forsterke den fag- og profesjonsspesifikke kompetansen som fortsatt må være sentral og videreutvikles. Brede grunnutdanninger er utdanninger som er bredt sammensatt faglig, og orienterer seg mot flere ulike oppgaver og brukergrupper. Et eksempel på dette er sykepleierutdanningen. I stortingsmeldingen legges det vekt på at brede grunnutdanninger vil bidra til fleksibilitet i yrkeslivet, både for arbeidstakeren selv og for arbeidsgiverne. Det er også et viktig utgangspunkt for videre læring og kompetanseutvikling. Fremtidens utdanning for ambulansepersonell 41

90 Rammeplaner og kompetansekrav Innholdet i og organiseringen av helsefaglig høyere utdanning styres i dag i hovedsak av rammeplaner. Det er imidlertid ikke alle utdanningene som har rammeplaner. Rammeplanene er i tillegg preget av en rekke svakheter, blant annet at de er lite fleksible og derfor ofte vil svare på gårsdagens framfor morgendagens behov. I tillegg er de i stor grad basert på innsatsfaktorer i utdanningene, mens styringen av høyere utdanning i hovedsak legger vekt på kandidatenes sluttkompetanse. I stortingsmeldingen foreslås det derfor å sette i gang et tverrdepartementalt utviklingsarbeid for å vurdere nærmere på hvilken måte kompetansekrav knyttet til den enkelte utdanning skal utformes, fastsettes og formidles i framtiden. Dette arbeider Samspillsrådet med, et samarbeid mellom myndighetene, utdanningsinstitusjonene og partene i arbeidslivet (ledet av Kunnskapsdepartementet) om oppfølgingen av tiltakene og ivaretakelse av helheten og retningen som foreslås i stortingsmeldingen. Samspillsrådet skal blant annet vurdere et nytt system for kompetansekrav til den enkelte utdanning, samt en felles forskrift for alle helse- og velferdsfaglige utdanninger. Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at det ikke utvikles nye rammeplaner så lenge dette arbeidet pågår. Utdanning til prehospitale tjenester Stortingsmeldingen tar også for seg utdanning til prehospitale tjenester, og stadfester at det i lys av endringen som har skjedd i tjenestene samt brukernes behov er, nødvendig med en gjennomgang av akuttmedisinsk og prehospital utdanning samt hvordan dekke behovet for grunnutdanninger på flere nivåer: På kort tid har ambulansetjenesten utviklet seg fra å være en transporttjeneste for båretrengende pasienter til å bli et spesialisert behandlingstilbud utenfor sykehus ved ulykker, akutt sykdom og forverring av kronisk sykdom. Den raske teknologiske utviklingen i det akuttmedisinske arbeidet utenfor sykehus, sammen med store krav til faglig kunnskap når det gjelder rask vurdering og diagnostikk, tilsier økt behov for kompetanse i ambulansetjenesten. Tilsvarende har etablering og utvikling av nye nødmeldetjenester ført til et behov for styrket kompetanse innenfor akuttmedisin og ambulansekoordinering. Regjeringen ser på bakgrunn av denne utviklingen at det er behov for å gjennomgå dagens struktur, organisering og innhold i akuttmedisinsk og prehospital utdanning for å sikre tilstrekkelig akuttmedisinsk kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ambulansetjenesten og nødmeldetjenesten. For å dekke kompetansebehovet innenfor prehospitale tjenester trengs det grunnutdanninger på flere nivåer med muligheter for relevant videreutdanning for de ulike personellgruppene. Arbeidsgruppen ser meldingen som et viktig bidrag til den gjennomgangen som her etterlyses. 6.3 Bachelorgrad versus fagskoleutdanning Arbeidsgruppen har konkludert med at det er behov for økt kompetanse i de prehospitale tjenestene, og har ikke funnet kilder som gir grunn til å betvile denne konklusjonen, snarere tvert i 42 Kompetansebehov i ambulansefag

91 mot (vise til utviklingen i tjenestetilbudet, type oppdrag og andre rapporter ved samme konklusjon). Ved behov for økt kompetanse er det naturlig å se til det neste nivået i utdanningssystemet, for å se om kompetanseutfordringene kan løses ved å benytte seg av en slik mulighet. Det norske utdanningssystemet er lagt opp slik at det utdanningsløpet som naturlig følger en fagutdanning fra videregående skole er fagskole. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og kunnskapsbasert, men har ingen krav om å være forskningsbasert slik universitet og høyskoler har krav om. I rapporten «Utgreiing om behov for videreutdanning i akuttmedisin/prehospitalt arbeid for ambulansepersonell» (Sosial- og helsedirektoratet 2007) behandles spørsmålet om hvorvidt fagskoleutdanning dekker de behovene for kompetanseheving som finnes i de prehospitale tjenestene. Direktoratet konkluderte da med at å legge videreutdanning for ambulansefagarbeidere på fagskolenivå på basis av oppbygningen av utdanningssystemet er et mer praktisk enn et faglig fundert argument, dersom man tar utgangspunkt i de faktiske kompetansebehovene i tjenesten. Flertallet av høringsinnspillene til rapporten understøttet dette. Kompetansebehovene som beskrevet i denne arbeidsgrupperapporten favner om et kunnskaps- og kompetansespekter som ut fra beskrivelser av behov og utviklingstrekk har sin plass i høyere utdanning som forskningsbasert kunnskap, vurderingskompetanse, mer bredde og mer samhandlingskompetanse som basis for mer selvstendig yrkesutøvelse. Behovet for stadig faglig utvikling og et normerende fagmiljø vil være vanskelig å ivareta i fagskolesektoren, da dette er et spesialisert utdanningsnivå med lite omfang. Et studium i ambulansefag/ prehospitalt arbeid på universitet eller høyskole vil også kunne samarbeide med fagmiljøer i tilgrensende fagområder, og slik berikes av dette. Bachelorgraden vil være tilgjengelig for personer med fagbrev i ambulansefag, men vil ikke være en videreutdanning kun forbeholdt dem. Den vil være tilgjengelig for også andre faggrupper, samtidig som at det vil kunne være en påbygging av grunnutdanningen til de som allerede er ambulansefagarbeidere. Sistnevnte gruppe vil gjennom den bachelorgrad som her foreslås få en bredere utdanning på høyere nivå som gir dem kompetanse til å arbeide selvstendig i større og mer komplekse tilfeller. Dette samsvarer med intensjonene i Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd, som understreker at tjenestenes kompetansebehov skal være styrende i utviklingen av utdanningstilbud, samt at prinsippet om sømløse overganger i utdanningssystemet gjør at det er viktig å også ha overgangsmuligheter mellom de to løpene (de yrkesrettede og de akademisk rettede) i utdanningssystemet. Et vitnemål for fullført utdanning ved høgskoler og universiteter forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket, se universitets- og høyskoleloven Det er ikke tilsvarende bestemmelse for helsefaglige utdanninger på videregående skoles nivå. Å legge utdanningen på høyskolenivå kan derfor innebære en styrking av pasientsikkerheten gjennom at utdanningsinstitusjonene også må foreta en konkret skikkethetsvurdering av den enkelte student. Fremtidens utdanning for ambulansepersonell 43

92 6.4 Forslag til utdanningsmodell etablering av piloter Det overordnede målet med arbeidsgruppens forslag til ny utdanningsmodell er å bidra til et system for utdanning og kompetanseheving som er i tråd med fremtidige rekrutterings- og kompetansebehov i de prehospitale tjenestene. I kjernen av forslaget ligger ny bachelorutdanning i ambulansefag. Det er viktig at arbeidet med å få på plass bachelorutdanningen ikke forsinkes selv om en også bør se faget i en bredere sammenheng. Man må hele tiden ha som utgangspunkt at ambulansefag volummessig er et lite fag sammenlignet med de store helsefagene både i videregående opplæring og høyere utdanning. Dette bildet vil ikke bli vesentlig endret i årene som kommer selv om man ser behov for styrket rekruttering og dermed en viss økning i utdanningskapasitet. Det betyr at man ikke ser for seg mange utdanningstilbud rundt om i landet, men at disse konsentreres rundt noen fagmiljøer f eks i hver helseregion. Organiseringen av utdanningene, f eks i desentraliserte løp, vil utdanningstilbyder og tjenestene lokalt eller regionalt sammen kunne finne løsninger på. Det foreslås å etablere to-tre piloter som kan bidra i utprøving av en bachelorutdanning i ambulansefag. Det må følge økonomiske midler med utprøvingen, noe som er gjort rede for under. 6.5 Opptakskrav Inntak til bachelorutdanning i ambulansefag bygger primært på kompetanse som ambulansearbeider og på generell studiekompetanse, og det er med dette utgangspunktet det faglige nivået og innholdet legges. Det gis mulighet til inntak på noen andre vilkår som skisseres under. Man kan i hovedsak tenke fire hovedkategorier søkere til utdanningen: 1) Fagbrev som ambulansearbeider, med studiekompetanse 2) Fagbrev som ambulansearbeider, uten studiekompetanse (egen Y-vei) 3) Studiekompetanse 4) Sykepleiere og andre med relevant helsefaglig høyere utdanning Kategori 1 og 2 har autorisasjon som helsepersonell på grunnlag av fagbrev som ambulansearbeider. Inntak av kategori 2 gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å prøve ut Y-veien i et helsefag og gi disse et tilpasset opplæringsløp. 25 Kategori 3 har ikke autorisasjon som helsepersonell. De har heller ikke særskilt kompetanse innen helsefag generelt og ambulansefag spesielt. 25 For beskrivelse av Y-veien, se f eks 44 Kompetansebehov i ambulansefag

93 Kategori 4 har autorisasjon som helsepersonell og kompetanse som gir grunnlag for et tilpasset (avkortet) opplæringsløp. Flere innen kategori 1 og 4 vil også ha dagens videreutdanning i paramedic på 60, pluss eventuelt 30 studiepoeng. Denne kompetansen vil også gi grunnlag for avkortning eller fritak fra deler av opplæringen. Bachelor i ambulansefag (paramedic) 2 piloter 1) Heltidsstudium 2) Deltidsstudium/ desentralisert Dagens videreutdanning eller stp. Avkorting/ innpasning på grunnlag av oppnådd kompetanse Studiekompetanse Ambulansearbeider (Y-vei) Ambulansearbeider + studiekompetanse Realkompetanse (f eks fra Forsvaret) Sykepleierutdanning *Man oppnår autorisasjon som ambulansearbeider etter gjennomført bachelor i ambulansefag (paramedic) Fremtidens utdanning for ambulansepersonell 45

94 6.6 Navn på utdanning og yrke Arbeidsgruppen diskuterte hvilken betegnelse eller navn som er mest dekkende for den foreslåtte utdanningen/studiet. Ambulansefag og ambulansearbeider er kategoriene som brukes om faget og yrket i videregående opplæring. Høgskolen i Lillehammer kaller videreutdanningen «Nasjonal Paramedic-utdanning» Høgskolen i Oslo og Akershus etablerer fra høsten 2014 studiet «Bachelorstudium i prehospitalt arbeid paramedic». Universitets- og høgskolerådet har en drøfting av begrepet, og forskjellen mellom fagfelt og yrkesbetegnelse og skriver i sitt høringssvar: «Paramedic er yrkeskategorien det utdannes til, mens fagfeltet vil være prehospitalt arbeid Å kalle et studium «bachelor i paramedic» vil derfor være ulogisk, på linje med «bachelor i sykepleier»» Dette er et vesentlig moment som det må tas hensyn til. I tillegg kan det diskuteres hvorvidt det er ønskelig å videreføre en anglo-amerikansk term eller om man burde prøvd å finne et norsk begrep for yrkeskategorien. Arbeidsgruppen landet på konklusjonen at paramedic tross alt er den mest dekkende yrkesbetegnelsen. I denne rapporten prøver vi å bruke termen ambulansefag om fagområdet i størst mulig grad, men ser at det av og til kan forveksles med det etablerte ambulansefaget i videregående opplæring. Man bør imidlertid søke Språkrådet om veiledning i dette spørsmålet da det er av prinsipiell karakter. 6.7 Autorisasjon som helsepersonell Arbeidsgruppen foreslår at man på bakgrunn av bachelorutdanning i ambulansefag får autorisasjon som ambulansearbeider. Når utdanningen er etablert og man har erfaring med denne bør autorisasjonsspørsmålet tas opp på nytt. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet og allmennhetens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Under yrkesutøvelsen skal autorisasjonen være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. Dersom autorisert helsepersonell begår pliktbrudd, kan det reageres på dette med administrative reaksjoner som f.eks. advarsel, begrensning og tilbakekall av autorisasjon. Slike administrative reaksjoner kommer i tillegg til eventuelle reaksjoner fra arbeidsgiver og/eller politi og påtalemyndighet. På denne måten kan det offentlige gjennom tilsyn med helsepersonell sikre at personell som utsetter pasienters liv eller helse for risiko fratas muligheten til å fortsette med sin risikofylte virksomhet, slik at kvalitet og sikkerhet for pasientene opprettholdes. I tråd med de vurderingene som lå til grunn for å autorisere ambulansearbeidere som helsepersonell jf. bestemmelsene i helsepersonelloven mener vi at også personell som gis utdanning som paramedic på høgskolenivå skal omfattes av autorisasjonsordningen. Når vi likevel ikke foreslår en egen 46 Kompetansebehov i ambulansefag

95 autorisasjon for denne gruppen er det delvis ut fra en pragmatisk vurdering av at dette ville innebære en vesentlig forsinkelse i og med at det vil kreve lovendring. I tillegg er praksis slik at autorisasjon gis til eksisterende helsepersonellgrupper, ikke til utdanninger eller utdanningsplaner. Autorisasjon som helsepersonell for gruppen som ikke har det i kraft av annen kompetanse, må derfor oppnås på annen måte. Vi foreslår derfor at bachelorutdanningen likestilles med fagbrev i ambulansefag med hensyn til å oppfylle utdanningskravene. Den foreslåtte løsningen vil ikke kreve lov- eller forskriftsendring, men kan iverksettes ved en instruks til Statens Autorisasjonskontor (SAK) om å inkludere nevnte utdanning. De studentene som ikke har autorisasjon som helsepersonell gis adgang til å søke om autorisasjon som ambulansearbeider etter gjennomført bachelorutdanning. Med dette etableres to utdanningsveier fra norsk utdanning til autorisasjon som ambulansearbeider: 1) Fagbrev i ambulansefag og 2) gjennomført og bestått bachelorutdanning i ambulansefag. 6.8 Organisering av utdanningen iverksetting av piloter Ut fra skisserte inntakskrav vil studentgruppen være en heterogen gruppe, både hva gjelder bakgrunn, kompetanse, alder og livssituasjon, og de vil kunne ha ulike behov for tilrettelegging av utdanningsløpet. Vi anbefaler å iverksette noen piloter for å prøve ut forskjellige former for organisering av utdanningsløpet. I pilotfasen kan utdanningen organiseres som ordinært heltidsstudium og som deltidsstudium. Det må også tas hensyn til ulike geografiske behov og bruk av desentraliserte utdanningsmodeller kan vurderes. Man kan også vurdere å prøve ut utdanningsløp som er noe ulike hva gjelder faglig innhold og tyngdepunkt uten at det går utover kravene til sluttkompetanse/læringsutbytte. Underveis i utdanningen må det legges til rette for at studenter som mangler kompetansebevis for utrykningskjøretøy, får tatt det. For å organisere utviklingsarbeidet forut for og i en pilotfase anbefaler vi at det nedsettes en styringsgruppe som kan drøfte prinsipielle problemstillinger som vedrører utdanningene, og som kan se de ulike pilotene samlet. Utdanningsinstitusjonene vil ha hovedansvaret for gjennomføringen, men det nasjonale perspektivet og ansvaret jf. mandatet til denne utredningen, må ivaretas f eks gjennom en styringsgruppe. Det kan også etableres undergrupper i tilknytning til de enkelte pilotene for å understøtte utdanningsinstitusjonenes arbeid. Det bør iverksettes følgeevaluering parallelt med oppstart av pilotene. Følgeevaluering er en strategi for kvalitetssikring av utviklings- og endringsprosesser som er viktig ikke minst for legitimiteten i dette arbeidet. Fremtidens utdanning for ambulansepersonell 47

96 6.9 Økonomiske vurderinger ved iverksetting av piloter Statlige høgskoler finansieres gjennom bevilgninger og ulike former for inntektsgivende virksomhet. Finansieringssystemet, dvs. summen av langsiktige og strategiske ramme- og resultatbasert uttelling er et nasjonalt system. Dagens videreutdanning i paramedic er oppdragsfinansiert og har kostnader for den enkelte student. En bachelorutdanning i ambulansefag bør etter arbeidsgruppens mening være rammefinansiert og ikke innebære andre kostnader enn for øvrige bachelorutdanninger det er naturlig å sammenligne med. Det er fastsatt en budsjettuttelling per 60-studiepoengsenhet for ulike studier. Uttellingen i undervisningskomponenten utgjør 40 pst. av den satsen som legges til grunn ved opprettelse eller nedleggelse av studieplasser (se tabell under). De resterende 60 pst. blir ved opprettelse og nedleggelse av studieplasser knyttet til basisbevilgningen. I følge kostnadssystemet er f eks sykepleierutdanningen lagt til kategori E. Arbeidsgruppen mener at en bachelor i paramedic bør legges i kategori C da det vil påløpe betydelige utgifter for tilrettelegging og oppbygging. I tillegg kommer kostnader til dekning av bevis for utrykningskjøretøy ca for de studentene som mangler det. Utdanningsinstitusjonen har ikke anledning til å pålegge studentene denne ekstrautgiften. Én pilot med 30 studenter vil ha en kostnad på kr per år. Arbeidsgruppens forslag om å etablere 3 piloter med 30 studenter i hver vil ha en kostnad på kr per år i 3 år; totalt kr Hvis man skal ta opp to kull, vil kostnadene fordobles. Kategori Strategisk tildeling/ basis (60 %) Uttelling (40 %) SUM C D E Om behovet for praksisplasser Tilstrekkelig antall praksisplasser av god kvalitet og med kompetente veiledere er avgjørende for om man lykkes med etablering av en bachelorutdanning i ambulansefag, noe flere av høringsinstansene også peker på. Hvordan man sikrer praksis må ha en særskilt plass i arbeidet med pilotene. Praksis vil være viktig for alle kategorier studenter, men de som ikke har fagbrev som ambulansearbeidere eller har en annen helsefaglig utdanning fra tidligere, vil selvsagt stå i en særstilling i så måte og være spesielt sårbare hvis den delen av utdanningen ikke fungerer optimalt på alle studiestedene. Som gjort rede for i kapittel 2.1 er det etablert et eget prosjekt som omfatter blant annet 19 helseog sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis. Målet er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene 48 Kompetansebehov i ambulansefag

97 i helse- og sosialfagutdanningene slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Prosjektet løper ut På grunn av omfang og tidsperspektivet er det ikke realistisk at den foreslåtte utdanningen vil kunne inngå i prosjektet, men prosjektet vil kunne ha konsekvenser for praksisopplæringen også i nye utdanninger Konsekvenser for dagens utdanning i ambulansefag Det er vanskelig å spå hvordan endring i én del av utdanningssystemet på sikt vil påvirke det øvrige. Det er også vanskelig å vite i hvilken grad endringer skjer som konsekvens av en villet utvikling, f eks iverksetting av en reform, eller ville ha skjedd uavhengig av slik inngripen. Endring i utdanningssystemet påvirker også arbeidsdelingen i tjenestene og statusen til de ulike yrkesgruppene. Endringer vil også påvirke samspillet mellom disse. På den ene siden kan det tenkes at etablering av en bachelorutdanning på sikt vil redusere behovet for og rekrutteringen til dagens ambulansefag. Det er mulig at kompetansebehovet vi har skissert over tilsier at utdanning på bachelornivå bør være grunnutdanningen for å arbeide i ambulansetjenesten. På den andre siden kan etablering av bachelorutdanning bidra til å heve alle gruppene som arbeider i ambulansetjenesten og synliggjøre et karriere- og utviklingsløp fra fagarbeidernivå og oppover. Det vil kunne rekruttere en bredere gruppe elever (og studenter) også til ambulansefaget. I tillegg vil en kunne ivareta den praktiske og operative kompetansen som dagens ambulansearbeidere har og som tjenesten trenger. Tjenestene vil ha ulike behov ut fra m.a. geografi og organisering og flere kompetansenivåer vil gjøre det lettere å organisere tjenestene optimalt. Det kan videre tenkes at et høgskolestudium vil «dra» fagområdet oppover også til nytte for fagarbeiderutdanningen. Det vil på sikt kunne etableres det vi har kallet et normerende fagmiljø som vil være autoritativt i utviklingen i alle deler av utdanningssystemet og faget, ikke minst på det mer akademiske området. Enkelte av høringsinstansene etterlyser en beskrivelse av fremtidig arbeidsdeling mellom ambulansearbeidere med videregående opplæring, «paramedics» med den omtalte bachelorutdanningen og andre yrkesgrupper i ambulansetjenesten. Det er neppe hensiktsmessig nå å være for detaljert i beskrivelsen av hvordan man i fremtiden ønsker å benytte tilgjengelig personell. Det vil, som nå, være store variasjoner avhengig av geografi, organisering og den totale kompetansesammensetningen i tjenesten. Det er noen motforestillinger mot etablering av en bachelorutdanning i ambulansefag som vi har prøvd å gjøre rede for. Likevel er det et opplevd og uttrykt behov for mer kompetanse og kompetanse på et høyere nivå, noe denne rapporten argumenterer for. Fremtidens utdanning for ambulansepersonell 49

98 6.12 Utvikling av bachelorstudium i prehospitalt arbeid paramedic ved Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus har allerede utviklet et studium på bachelornivå i prehospitalt arbeid paramedic. HiOA skriver følgende om denne: Utviklingen av bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic ble påbegynt på grunnlag av en forespørsel fra Oslo Universitetssykehus (OUS) til høgskolen i 2010, og viste seg raskt å bli et inspirerende samarbeidsprosjekt mellom høgskole og praksisfelt. Programplan ble utviklet i tett samarbeid med Akuttklinikken/Prehospitalt senter ved OUS og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik var referansegruppe. Læringsutbytter for programmet ble utformet i tråd med Kvalifikasjonsrammeverket. Disse vil bli justert i tråd med føringer fra arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet som skal utrede kompetansebehov i ambulansefag. Avtaler og arbeidsmøter om internasjonal utveksling og faglig utviklingsarbeid ble gjennomført med University of Hertfordshire. Høgskolens styre vedtok etablering av studiet i mars 2013, som et fulltidsstudium på 180 studiepoeng over 3 år med årlig opptak f.o.m. studieåret 2014/15. Første kull med 40 studenter påbegynner studiet august 2014 og vil etter normert tid fullføre studiet våren For søkere med bachelor i sykepleie og/eller videreutdanning i paramedic har høgskolen foretatt en foreløpig vurdering av faglig overlapp/fritak, og vil fra studieåret 2015/2016 kunne tilby et tilrettelagt opplegg for disse. I april 2013 søkte høgskolen om endret nasjonal opptaksforskrift. Opptakskrav til studiet ble generell studiekompetanse/realkompetanse, med førerkort klasse B og bestått fysisk opptaksprøve som tilleggskrav. Ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøretøy er lagt inn som del av studiet, noe som medfører at studentene må avklare at de fyller de medisinske kravene for førerkort klasse D. I mai 2013 sendte høgskolen en begrunnet søknad til Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet om autorisasjon i medhold av helsepersonelloven for de ferdige kandidatene. Søknaden er foreløpig ubesvart. I påvente av dette har høgskolen gjennom sine nettsider informert søkerne om mangelfull avklaring av autorisasjonsspørsmålet og usikkerhetsmomenter knyttet til dette, og vil sende oppdatert informasjon underveis til alle som har valgt å søke opptak til programmet. Foreløpige tall for opptak til studieåret 2014/15 viser at hele 595 søkere har studiet som sitt førstevalg, tilsvarende 14,9 søkere per studieplass. Totalt har 1639 studenter søkt opptak til studiet. HiOA har sendt søknad om autorisasjon for kandidater som tar utdanningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har oversendt autorisasjonssøknad til Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med rett forvaltningspraksis, men understreker at oppdraget og prosessen som har ledet frem til denne rapporten, der også autorisasjonsspørsmålet har vært behandlet i detalj, anses å være et viktig arbeid som legger føringer for hvordan søknaden behandles. Arbeidsgruppen har tatt til etterretning den prosessen som har foregått ved HiOA, men drøftingene av innhold og utforming av en ny utdanning har ikke vært direkte koblet til denne. Arbeidsgruppen har understreket betydningen av å prøve ut modeller med noe ulikt faglig tyngdepunkt og som kan være ulikt organisert. 50 Kompetansebehov i ambulansefag

99 7. FORSLAG TIL LÆRINGSUTBYTTE Vedlagt er momenter som arbeidsgruppen mener må inngå i en bachelorutdanning i ambulansefag. Det er opp til studiested å utforme studieplaner. Listen under er ment som et forslag som det må arbeides videre med. Det må f eks unngås overlapp i læringsutbyttebeskrivelsene og disse kan sannsynligvis reduseres noe uten at det går på bekostning av innhold. Vi legger til grunn gjeldende lov og regelverk som regulerer høyere utdanning: Alle som tilbyr høyere utdanning, etablert ved egen fullmakt eller gjennom NOKUTs akkreditering, må utøve virksomheten i henhold til universitets- og høyskoleloven. Loven gjelder for alle som tilbyr høyere utdanning, med mindre det er spesifiserte unntak. Et spesielt kjennetegn på høyere utdanning er at den er basert på forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Alle som tilbyr høyere utdanning, må ha en kontinuerlig oppmerksomhet på at utdanningskvaliteten også er i samsvar med de nasjonale kravene som stilles gjennom studietilsynsforskriften. Ved kvalitetssvikt kan institusjonen miste akkreditering for et studium, eventuelt institusjonsakkrediteringen. Lærestedet må da ta ansvar for at de studentene de har på studiet, får minimal ulempe og kan fortsette på godkjente studier. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) beskriver det norske utdanningssystemet. NKR gir en generell beskrivelse av hva alle kandidater på de ulike nivåene skal kunne når de er ferdige. For hvert nivå beskrives læringsutbyttet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Videre beskrives hvilke grader, titler, vitnemål, fag-/svennebrev og kompetansebevis som er knyttet til de ulike nivåene. NKR skal også gjøre det enklere å sammenlikne norske og utenlandske kvalifikasjoner. Studier i høyere utdanning, og etter hvert fagskoletilbud, skal ha fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser som bygger på NKR. Slike beskrivelser kan gi arbeidsgivere informasjon om hva en arbeidssøker eller tilsatt skal kunne. Dersom det blir besluttet å opprette piloter vil innhold og krav til læringsutbytte være utgangspunkt for drøftinger mellom interessentene. Det er viktig å ha et avklart forhold til hva som bør være overordnede føringer for alle utdanninger («nasjonale krav») og hva som kan være egnet for differensiering mellom studiesteder. I tillegg vil metodene for opplæring og organiseringen av denne selvsagt variere. forslag til læringsutbytte 51

100 7.1 Læringsutbytte Ved fullført studieprogram skal kandidaten være i stand til å sikre faglig forsvarlig prehospital behandling til akutt og kronisk, somatisk og psykisk syke både alene og i samarbeid med andre aktører, både i og utenfor helsevesenet. Kandidaten skal selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og delta i fagutvikling. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har bred kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi har kunnskap om generell sykdomslære med dypere kunnskap knyttet til akuttmedisinske tilstander og skader i alle livets faser har bred kunnskap om tidlige symptomer og tegn på alvorlig psykisk og somatisk sykdom har bred kunnskap om prehospital diagnostikk og behandling har bred kunnskap om prinsipper for organisering av og arbeid på ulike typer skadested, inkludert store skadested har bred kunnskap om ambulanseoperativt arbeid med særlig vekt på ledelse og organisering av helsevesenets ressurser, og samhandling og samvirke med andre nødetater og samarbeidspartnere har bred kunnskap om redningsteknisk innsats på skadested kjenner til metoder for å oppdatere faglig kunnskap kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen ambulansefagområdet har grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og metoder for innhenting og analyse av materialer har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling innenfor akuttmedisin har kunnskap om medisinen i et flerkulturelt perspektiv har kunnskap om rus, avhengighet og psykiatri har inngående kunnskap om generell og spesiell farmakologi inklusive de vanligste legemidler som er i bruk i befolkningen, herunder konsekvenser av multifarmasi har bred kunnskap om sykdommer og tilstander knyttet til pasientgrupper med særlige behov som nyfødte, barn, eldre, kronisk syke og funksjonshemmede Ferdigheter Kandidaten behersker prehospital propedeutikk, det vil si systematisk metode for innhenting av informasjon om pasienten i form av fokusert primær og sekundær undersøkelse 52 Kompetansebehov i ambulansefag

101 kan observere, vurdere, identifisere og intervenere i forhold til symptomer og tegn på sykdom og svikt i pasientens vitale funksjoner behersker kommunikasjon og konflikthåndtering kan lede og/eller utføre skadestedsarbeid kan delta aktivt i beredskapsplanlegging kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte behersker aktuelt medisinsk-teknisk utstyr for diagnostikk og medisinsk behandling, herunder kjenne til begrensninger og feilkilder ved utstyret behersker dokumentasjonssystemer i pasientbehandling kan identifisere egne faglige begrensninger og vite når det er behov for å innhente hjelp og henvise videre kan kommunisere problemstillinger tydelig i et allment medisinsk språk med et relevant begrepsapparat kan utvise faglig forsvarlig operativ adferd under for eksempel stress, med evne til simultan aktivitet kan føre et utrykningskjøretøy Har grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater Generell kompetanse Kandidaten kan opptre profesjonelt som paramedic på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre kan utøve kunnskapsbasert praksis innen prehospitalt arbeid kan identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan og i praktisk helsearbeid kan reflektere over egen faglig utøvelse og de spesielle helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter som karakteriserer ambulansemedisinen kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn kan utføre etisk og faglig forsvarlig prehospital diagnostikk og behandling av akutt og kronisk syke pasienter i henhold til den helsefaglige lovgivningen kan samhandle med andre yrkesutøvere i spesialist- og kommunehelsetjenesten har en helhetlig tilnærming til den akutt og kronisk syke pasient og pårørende for å kunne ivareta pasientens fysiske, psykososiale og åndelige behov kan gi veiledning i og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer forslag til læringsutbytte 53

102 Kompetanse- og utdanningsbehov i ambulansetjenesten rapport fra Helsedirektoratet Tidligere offentlige utredninger og arbeidsgruppens vurderinger peker på at ambulansetjenesten nå og i fremtiden trenger personell med kompetanse på ulike nivå. Det er behov for den grunnkompetansen ambulansearbeidere har i dag, men også kompetanse på et høyere nivå. I tillegg mangler et normativt fagmiljø. Hovedlinjer i forslaget: 1. At det utvikles en modell som vil bidra til et system for utdanning og kompetanseheving som er i tråd med de prehospitale tjenestenes behov 2. Det bør etableres to-tre piloter som kan bidra til utprøving av en bachelorutdanning i paramedic. Det må følge økonomiske midler med utprøvingen. a. Av faglig utbytte må bachelor i paramedic gi økt kompetanse i å vurdere situasjoner, behandle tilstander og arbeide selvstendig. Samtidig må utdanningen gi en bredere og mer avansert kompetanse enn utdanning i ambulansefag i videregående skole. b. I pilotfasen kan utdanningen organiseres som ordinært heltidsstudium og som deltidsstudium. Det må også tas hensyn til ulike geografiske behov og bruk av desentraliserte utdanningsmodeller må vurderes. c. Det anbefales at det nedsettes en styringsgruppe som kan drøfte prinsipielle problemstillinger som vedrører utdanningen. d. Det anbefales at det iverksettes følgeevaluering parallelt med oppstart av pilotene 3. Utdanningsmodellen må være fleksibel slik at den åpner for mange aktuelle søkergrupper og at relevant kompetanse blir godkjent i den foreslåtte utdanningen. Rapporten omtaler i hovedsak fire aktuelle søkergrupper: a. Fagbrev som ambulansearbeider pluss studiekompetanse der inntak til bachelorutdanning primært bygger på kompetanse som ambulansearbeider med generell studiekompetanse. Dette er utgangspunktet for faglig nivå og innhold. b. Fagarbeider som ambulansearbeider uten studiekompetanse. Det vil legges til rette for Y-vei slik at fagarbeider uten studiekompetanse kan ta utdanningen. c. Studiekompetanse uten fagbrev som ambulansearbeider. d. Sykepleiere og andre med helsefagligutdanning vil få godkjent tidligere tilegnet kompetanse som er relevant i studiet Autorisasjon I denne utredningen legges det til grunn at bachelorutdanning i paramedic ikke gir en egen autorisasjon som helsepersonell.

103 Samarbeidsmidler Høgskolen i Harstad NR Prosjektnavn Formål Søkere: Samarbeidspartner Fagområde Godkjent av Innvilget kr 1 Veilederopplæring Kompetanseheving UNN Harstad HiH og UNN Sykepleie Instituttleder IHS Sårkurs Kompetanseheving UNN Harstad HiH og UNN Sykepleie Instituttleder IHS 3 Kontaktsykepleier Veiledning og oppfølging UNN Harstad HiH og UNN av studenter i praksis Sykepleie Instituttleder IHS Veilederopplæring 5 Helsepersonells plikter 6 Dokumentasjon av pasientopplysninger 7 Åndelig omsorg Kompetanseheving Kompetanseheving lovverk Kompetanseheving lovverk Kompetanseheving Harstad og Kvæfjordkommune Harstad og Kvæfjordkommune Harstad og Kvæfjordkommune Harstad og Kvæfjordkommune HiH og Harstad og Kvæfjord komm Sykepleie og vernepleie Instituttleder IHS HiH og Harstad og Kvæfjord komm Sykepleie og vernepleie Instituttleder IHS HiH og Harstad og Kvæfjord komm Sykepleie og vernepleie Instituttleder IHS HiH og Harstad og Kvæfjord komm Sykepleie og vernepleie Instituttleder IHS SUM

104 Samarbeidsmidler Høgskolen i Narvik NR Prosjektnavn Formål Søkere: Samarbeidspartner Fagområde Godkjent av Innvilget kr 1 Dagsseminar, veiledning av studenter i praksis og utfordringer for sykepleierne øke kunnskapen om veilederrollenhin UNN sykepleie samarbeidsråd Utvikling av ny praksismodell, sykehjem legge til rette for faglig refleksjon Ankenes og kompetanseheving bo- og servicesenter HiN sykepleie praksisråd Utvikling av praksistudiene for sykepleiestudenter i sykehjem å kartlegge områder som bør utvikles, Furumoen vurdere sykehjem og prøve ut egnede HiNtiltak som kan bidra til at praksisstudiene sykepleie i sykehjem prakssråd gir studentene et best mulig læringsutbytte «Praksiskollisjon» høst 2013 og vår 2014 i forbindelse med ny fagplan ved HiN. Hensikten med prosjektet er å samarbeide HiN om planlegging og gjennomføring UNN og Narvik av kommune overlappingen. sykepleie praksisråd og samarbeidsråd SUM

105 Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2012/3671 Dato: Helse Nord RHF 8038 Bodø Rapportering av samarbeidsmidler 2013 Helsefak Vi viser til bestilling fra HSAM v/ Helse Nord RHF datert 13.juni 2014, hvor vi bes rapportere på bruk av samarbeidsmidler Helsefak satte av totalt ,- til samarbeidsmidler for Midlene ble fordelt i på følgende samarbeidsfelt ,- Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak ,- Felles utdanningsutvalg Helsefak/Tromsø kommune ,- Samarbeid med øvrige Troms kommuner ,- Samarbeid med øvrige aktører Vi rapporterer her på samarbeidsmidler avsatt til samarbeid mellom Helsefak og UNN-HF. Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak (FUU) er et strategisk organ hvis formål i stor grad sammenfaller med formålet til samarbeidsmidlene. FUU ønsker å tildele samarbeidsmidlene i større strategiske tiltak. Våre tildelinger passer således ikke inn i det tabellariske rapportoppsettet som HSAM har oversendt. Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak hadde totalt ,- av samarbeidsmidlene til forvaltning for Med bakgrunn i at Felles utdanningsutvalg er et strategisk organ uten avsatte ressurser til detaljsaksbehandling, ble det besluttet å overføre ,- til fordeling mellom følgende utdanninger; ergoterapi, fysioterapi, radiograf, sykepleier, ABIKO, jordmor og master i psykisk helse. Videre ble det besluttet å etablere egen stilling ved Helsefak for utvikling og drift av kurs innen praksisveiledning og ,- ble avsatt til lønnsmidler for Da tilsetting ikke fant sted før mars 2014, ble midlene benyttet til gjennomføring av praksisveilederkurs. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

106 FUU Enstemmig vedtak: Justering av budsjett (indeksregulering av UiTs bidrag) og konkretisering av disponering av samarbeidsmidler arkiv ref.:2013/ Felles utdanningsutvalg takker for at Helsefaks bidrag til budsjettet også indeksreguleres årlig, men erkjenner at dette ikke kan gjelde for samarbeidsmidlene som utvalget også disponerer. 2. Samarbeidsmidlene for utvikling av utdanninger ved Helsefak som har praksis i UNN, disponeres som følger; a) Kroner ,- settes av som lønnsmidler 2013 for ny stilling innen Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling, hovedinnhold i stillingen er praksisveilederopplæring. b) Øvrige ,- tilbakeføres til de utdanninger ved IHO hvor midlene er generert. Bruken av midlene må finne sin form i samarbeid med aktuelle klinikker i UNN og i tråd med retningslinjer gitt av HSAM i juni c) FUUs budsjett per juli 2013 er som følger: Felles utdanningsutvalg skal disponere et budsjett på ,- kr til følgende kostnader: Tiltak Budsjett 2013 Faste kostnader 2014 Inntekter UNN Inntekter Helsefak Kombinerte stillinger IKM fra 2011 (inkl. 15 % overhead) Kombinerte stillinger IHO, IPS, IMB, oppstart 2012 (inkl. ABIKO) Nye kombinerte stillinger (opprettes i 2013) Utvikling av praktisk klinisk undervisning (50 % stilling i ett år) Rådgiver innen veilederutdanning (100 % stilling i 3 år) Drift av FOSS Utdanningstermin Opprustning av undervisningsrom UNN Samarbeidsmidler til IHO utdanninger SUM udisponerte/frie midler Som det fremgår av FUUs budsjett for 2013, settes det av betydelige midler for samarbeid mellom UNN og Helsefak og alle tiltak omhandler utvikling av kvaliteten i utdanningen. Vennlig hilsen Kjetil Kvalsvik Direktør Elin Skog Leder Seksjon for utdanningstjenester Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

107

108

109

110 Samarbeidsmidler 2013 Høgskolen i Nesna, Institutt for sjukepleiarutdanning NR Prosjektnavn Fagutvikling Formål i praksis; Helgelandssykehuset Søkere: v/ May Samarbeidspartner Fagområde Else Godkjent Lid, Marit av Innvilget kr 1 Fagdag x 2 med Bevisstgjøring Fagutvikling i praksisfeltet; av egen rolle i møte Brit Larsen, dialog Helgelandssykehuset, Sykepleie Hermstad og Ellen Veiledningsseminar veiledningsrollen Fagutvikling i praksis; bedre Praksisrådene i Sandnessjøen Utviklingssenteret Helgelandssykehuset, for Sykepleie Else Ellen Lid* Mogård Larsen Sykepleiedokument dokumentert Fagutvikling i planlagt praksis; sykepleie Rett i og Hilde Mosjøen( Johansson, sykehus FOUavd. og Sandnessjøen Utviklingssenteret og for Sykepleie og Else Lid* Legemiddelgjennom legemiddelbruk og håndtering i Utviklingssenteret FOU avd, Utviklingssenteret for Utviklingssenteret sykehjem i Nordland for Sykepleie Ellen Mogård Larsen for sykehjem i Nordland sykehjem i Nordland * = Interne 6 10 SUM

111 Samarbeidsmidler 2013

Møtereferat. 13. oktober 1130-1630 Rådsrommet (U7.220) MH-bygget Tromsø. Tove Klæboe Nilsen leder av HSAM. Ranveig Lind innleid foredragsholder

Møtereferat. 13. oktober 1130-1630 Rådsrommet (U7.220) MH-bygget Tromsø. Tove Klæboe Nilsen leder av HSAM. Ranveig Lind innleid foredragsholder Møtereferat Vår ref. :2014/196 Referent/dir.tlf.: Linn Gros, 75 51 29 28 Sted/Dato: Bodø, 11.6.2014 Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 11. juni 2014 kl 11.00-15.30 Møtested: Helse Nord

Detaljer

Saksnr.: Referent/tlf.: Sted/dato: 2014/196-20 Ingvild Fjellberg, 75 51 29 80 Bodø, 08.06..15. Institusjon

Saksnr.: Referent/tlf.: Sted/dato: 2014/196-20 Ingvild Fjellberg, 75 51 29 80 Bodø, 08.06..15. Institusjon Saksnr.: Referent/tlf.: Sted/dato: 2014/196-20 Ingvild Fjellberg, 75 51 29 80 Bodø, 08.06..15 Møtereferat Møtetype: HSAM Høgskolesamarbeidet Møtedato: 19.03.15 Møtested: MHL 11.202 MH- bygget UiT Neste

Detaljer

UTKAST Styresak /2014 Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste

UTKAST Styresak /2014 Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste UTKAST Styresak /2014 Kompetanseutfordringer i en pasientsentrert helsetjeneste Formål I denne saken fremlegges rapporten Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen utarbeidet av Helse Nord

Detaljer

Møtereferat. Universitetet i Nordland, møterom CA3093 Fellesmøte med HSAM, 20.november 2013, Tromsø (heldagsmøte) Eget møte 20.november kl.

Møtereferat. Universitetet i Nordland, møterom CA3093 Fellesmøte med HSAM, 20.november 2013, Tromsø (heldagsmøte) Eget møte 20.november kl. Møtereferat Vår ref. 2012/89 /506-51 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 24.09.2013 Møtetype: Universitetssamarbeidet samarbeidsorgan mellom Helse Nord og Universitetet

Detaljer

3. Informasjon om evaluering fellesmøte mellom HSAM og USAM 17.11.2011

3. Informasjon om evaluering fellesmøte mellom HSAM og USAM 17.11.2011 Vår ref. 2010/342-76 Referent/dir.tlf.:75512915 Silje Paulsen, Helse Nord RHF Sted/Dato: Bodø, 18.05.2012 Møtereferat Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 15.mars i Tromsø, fra kl 10.00-15.00

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I HØGSKOLESAMARBEIDET 3. MARS 2010. Høgskolesamarbeidet avholdt møte 3. mars 2010 i Helse Nord RHF sine lokaler i Bodø.

REFERAT FRA MØTE I HØGSKOLESAMARBEIDET 3. MARS 2010. Høgskolesamarbeidet avholdt møte 3. mars 2010 i Helse Nord RHF sine lokaler i Bodø. Saksbehandler: Arnborg Ramsvik, tlf. 75 51 29 23 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 03.03.10 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: REFERAT FRA MØTE I HØGSKOLESAMARBEIDET

Detaljer

Styresak 103-2015/1 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 16. september 2015

Styresak 103-2015/1 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 16. september 2015 Møtedato: 30. september 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/711-65/012 Bodø, 17.9.2015 Styresak 103-2015/1 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 16. september 2015 Se vedlagt kopi. side 49

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

REFERAT FRA HØGSKOLESAMARBEIDETS MØTE 5. JUNI 2009.

REFERAT FRA HØGSKOLESAMARBEIDETS MØTE 5. JUNI 2009. Saksbehandler: Sissel Holla, 75 51 29 33 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 24.6. Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Høgskolesamarbeidets medlemmer og varamedlemmer.

Detaljer

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011 Møtereferat Vår ref. 2010/945 /506 13 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 05.12.2011 Møtetype: Tildelingsutvalget for tildeling av forskningsmidler i Helse Nord Møtedato:

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Økt brukermedvirkning i forskning

Økt brukermedvirkning i forskning Økt brukermedvirkning i forskning Helse Nords brukerkonferanse 2014 14.mai 2014 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder nasjonal arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning Brukermedvirkning

Detaljer

Møte i Høgskolesamarbeidet 28. november 2012, Bodø. Fellesmøte mellom USAM og HSAM 29. november 2012, Bodø.

Møte i Høgskolesamarbeidet 28. november 2012, Bodø. Fellesmøte mellom USAM og HSAM 29. november 2012, Bodø. Vår ref. 2010/342-89 Referent/dir.tlf.:75512915 Silje Paulsen, Helse Nord RHF Sted/Dato: Bodø, 17.07.2012 Møtereferat Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 27. juni i Bodø, fra kl 09.30-14.30

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Tiltaksplan 2014 2016 for kompetanseutvikling i kjølvannet av samhandlingsreformen. Delrapport 2

Tiltaksplan 2014 2016 for kompetanseutvikling i kjølvannet av samhandlingsreformen. Delrapport 2 Tiltaksplan 2014 2016 for kompetanseutvikling i kjølvannet av samhandlingsreformen Delrapport 2 Rapporten er delrapport nr. 2 i et strategiarbeid som Helse Nord RHF og KS Nord Norge har tatt initiativ

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Møteinnkalling. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene 14.10.2014. Høgskolen i Volda

Møteinnkalling. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene 14.10.2014. Høgskolen i Volda Møteinnkalling Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene 14.10.2014 Til: Dekan helse- og sosialfag, Heidi Haavardsen (leder) Dekan helsefag, Kristin Bratseth Dekan helse- og sosialfag, Solrun

Detaljer

Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. februar 2016

Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. februar 2016 Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/32-15/012 Karin Paulke, 906 88 713 Bodø, 12.2.2016 Styresak 13-2016 Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. februar 2016 Vedlagt oversendes

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I UNIVERSITETSSAMARBEIDET 13.10.2003

REFERAT FRA MØTE I UNIVERSITETSSAMARBEIDET 13.10.2003 Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2003 200300016-53 016 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Universitetssamarbeidets

Detaljer

Møte i Regionalt brukerutvalg. Helse Nord RHF s lokaler, Bodø. 8. mai 2013 Regionalt brukerutvalg (reserve)

Møte i Regionalt brukerutvalg. Helse Nord RHF s lokaler, Bodø. 8. mai 2013 Regionalt brukerutvalg (reserve) Protokoll Vår ref.: 2012/351-14/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 13.3.2013 Møtetype: Møte i Regionalt brukerutvalg Møtedato: 13. mars 2013 Møtested: Helse Nord RHF s lokaler,

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning i forskning NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Oppdraget OD 2013 De regionale helseforetakene har i samarbeid,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 8. juni 2011

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 8. juni 2011 Adressatene Deres ref.: Vår ref.: 2010/180-72/ 012 Saksbehandler/dir.tlf.: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Sted/dato: Bodø, 10.06.2011 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 8. juni 2011 Regionalt Brukerutvalg

Detaljer

Møte i Regionalt brukerutvalg

Møte i Regionalt brukerutvalg Protokoll Vår ref.: 2014/717 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Bodø, 10.6.2015 Møtetype: Møte i Regionalt brukerutvalg Møtedato: 10. juni 2015 Møtested: Radisson Blu Hotel, Tromsø

Detaljer

Universitetssamarbeidets medlemmer og varamedlemmer REFERAT FRA MØTE I UNIVERSITETSSAMARBEIDET 25.SEPTEMBER 2009

Universitetssamarbeidets medlemmer og varamedlemmer REFERAT FRA MØTE I UNIVERSITETSSAMARBEIDET 25.SEPTEMBER 2009 Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 06.10.2009 200800091-96 506 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Universitetssamarbeidets

Detaljer

Samarbeidsorganet mellom Helse Midt- Norge og høgskolene i regionen

Samarbeidsorganet mellom Helse Midt- Norge og høgskolene i regionen Årsrapport 2012 Samarbeidsorganet mellom Helse Midt- Norge og høgskolene i regionen Rapportering på satsningsområdene i den vedtatte Strategi- og handlingsplanen for samarbeidet mellom høgskolene og helseforetakene

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025 Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Arbeidet med planen Prosjektgruppe 2013-2014 Torgrim Fuhr, UNN Björn Engel, Helgelandssykehuset Gunnbjørg

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

UTKAST pr. 081210, rev. 180111

UTKAST pr. 081210, rev. 180111 UTKAST pr. 081210, rev. 180111 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 3. desember 2010 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning

Detaljer

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Referat møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) UTKAST pr. 25.6.2014 Torsdag 8. mai 2014 Kl. 10 15, Clarion Hotel Bergen Airport Tilstede: Øystein Krüger, Jan Abel Olsen, Nina Langeland,

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag 2015

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag 2015 Møtedato: 16. desember 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros/Jon Tomas Finnsson Bodø, 9.12.2015 Styresak 143-2015 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - oppfølging av oppdrag

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 24.02.2011

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 24.02.2011 Adressatene Deres ref.: Vår ref.: 2010/180-62/ 012 Saksbehandler/dir.tlf.: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Sted/dato: Bodø, 28.02.2011 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 24.02.2011 Regionalt brukerutvalg

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I REGIONALT BRUKERUTVALG 8. OKTOBER 2009. Regionalt brukerutvalg avholdt møte i Tromsø 8. oktober 2009

PROTOKOLL FRA MØTE I REGIONALT BRUKERUTVALG 8. OKTOBER 2009. Regionalt brukerutvalg avholdt møte i Tromsø 8. oktober 2009 Saksbehandler: Arnborg Ramsvik, tlf. 75 51 29 23 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 14.10.2009 200800072-89 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Adressatene PROTOKOLL

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 16-2015 Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF

MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF MØTEREFERAT - BRUKERUTVALGET UNN HF Møtedato: 28.11.2013 kl. 09:00-14:00 Møtested: Tilstede: Administrasjonens møterom, D1-707, UNN Tromsø Medlemmer: Cathrin Carlyle, Britt-Sofie Illguth, Tone Tobiassen,

Detaljer

SAMARBEIDSORGANET MELLOM KOMMUNENE, HNT OG HINT MØTEREFERAT

SAMARBEIDSORGANET MELLOM KOMMUNENE, HNT OG HINT MØTEREFERAT MØTEREFERAT Tid: 08.10.14 Sted: HiNT campus Steinkjer, møterom A-306 Tilstede: Anne Kari Haugdal, Beate Aune, Håkon Kolstrøm, Inge Falstad, Olav Bremnes, Aud-Mai Sandberg, Thea Hennie Kveinå, Kristin Bratseth

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Møtereferat. Sekretariat: Silje Paulsen, Helse Nord RHF (SP) Inviterte gjester: Anca Heyd, faggruppeleder Helse Nord RHF (sak 04-11)

Møtereferat. Sekretariat: Silje Paulsen, Helse Nord RHF (SP) Inviterte gjester: Anca Heyd, faggruppeleder Helse Nord RHF (sak 04-11) Vår ref. 2010/342-27 Referent/dir.tlf.:75512915 Silje Paulsen, Helse Nord RHF Sted/Dato: Bodø,28.04.11 Møtereferat Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 28.mars kl. 0830-1500 Møtested:

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

REGIONALT BRUKERUTVALG - PROTOKOLL FRA MØTE 07062006

REGIONALT BRUKERUTVALG - PROTOKOLL FRA MØTE 07062006 Saksbehandler: Ingvild Røe, tlf. 75 51 29 09 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 09.06.2006 200300249-233 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: REGIONALT BRUKERUTVALG

Detaljer

Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Presentasjon for NGS-møte 8. mai 2014 Arnfinn Sundsfjord Helsefak, Universitetet i Tromsø (C: Ola Stave, Generalsekretær, UHR) Dagens organisering;

Detaljer

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF. Møtetype: Scandic Ishavshotell, Tromsø. Møtedato: 28. oktober 2015 - kl. 8.30 Møtested: Tilstede.

Presseprotokoll. Styremøte i Helse Nord RHF. Møtetype: Scandic Ishavshotell, Tromsø. Møtedato: 28. oktober 2015 - kl. 8.30 Møtested: Tilstede. Presseprotokoll Vår ref.: 2014/711-75/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Tromsø, 28.10.2015 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 28. oktober 2015 - kl. 8.30 Møtested:

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Styresak 38/2014: Brukerutvalg 2014-2016 for Helgelandssykehuset HF

Styresak 38/2014: Brukerutvalg 2014-2016 for Helgelandssykehuset HF Styresak 38/2014: Brukerutvalg 2014-2016 for Helgelandssykehuset HF Møtedato: 30.04.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Innledning Helgelandssykehuset oppnevnte sitt første brukerutvalg i 2002.

Detaljer

Protokoll fra møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg, den 17. april 2013

Protokoll fra møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg, den 17. april 2013 Møtedato: 29. april 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2012/338-33/012 Bodø, 19.4.2013 Styresak 54-2013/5 Protokoll fra møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg, den 17. april 2013 Se vedlagt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DA\h» NORGGA UN:VERSITEHTABUOHCCEVIESSU # BERG KOMMUNE Tjenesteavtale nr 6 mellom Berg kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring

Detaljer

REGIONALT BRUKERUTVALG - PROTOKOLL FRA MØTE 01112007

REGIONALT BRUKERUTVALG - PROTOKOLL FRA MØTE 01112007 Saksbehandler: Ingvild Røe, tlf. 75 51 29 09 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 01.11.2007 200300249-350 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: REGIONALT BRUKERUTVALG

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Styresak 129-2011 Godkjenning av innkalling og saksliste

Styresak 129-2011 Godkjenning av innkalling og saksliste Presseprotokoll Vår ref. 2010/916-100/012 Referent/dir.tlf.: Karin Paulke, 75 51 29 36 Sted/Dato: Narvik, 23.11.2011 Møtetype: Styremøte i Helse Nord RHF Møtedato: 23. november 2011 kl. 10.30 Møtested:

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. juni 2012 Sakspapirene var ettersendt.

Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. juni 2012 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 21. og 22. juni 2012 Arkivnr.: 2011/308-51/012 Saksbeh/tlf: Dato: 15.6.2012 Styresak 83-2012/4 Protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. juni 2012 Se vedlagt kopi. side 74 Protokoll

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Saksbehandler: diverse STYRESAK 92-2009 REFERATSAKER Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.10.2009 200900005-73 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Møtedato: 22.

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge

Detaljer

Høring Utnyttelse av norske humane biobanker. Tiltak for å fremme PET-forskning i Norge

Høring Utnyttelse av norske humane biobanker. Tiltak for å fremme PET-forskning i Norge Referat fra møte nr. 27, 13. februar 2008 Til stede: Dato: 28. februar 2008 Odd Søreide, Helse Vest RHF, leder Per Omvik, Universitetet i Bergen, Helge Wiig, Universitetet i Bergen Doris Gundersen, Helse

Detaljer

Foretaksmøtesak 17-2014 Endring av vedtektenes 6b og 10, jf. helseforetaksloven 12 og 14 Helgelandssykehuset HF

Foretaksmøtesak 17-2014 Endring av vedtektenes 6b og 10, jf. helseforetaksloven 12 og 14 Helgelandssykehuset HF Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2010/228-28/011 Karin Paulke, 75 51 29 36 Bodø, 13.5.2014 Foretaksmøtesak 17-2014 Endring av vedtektenes 6b og 10, jf. helseforetaksloven 12 og

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Møtereferat. UiT, Helsefak., rådsrommet 10.juni kl. 0830-1400 i Bodø, Helse Nord. Tilstede

Møtereferat. UiT, Helsefak., rådsrommet 10.juni kl. 0830-1400 i Bodø, Helse Nord. Tilstede Møtereferat Vår ref. 2010/529 /506 66 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø 12.04.2011 Møtetype: Universitetssamarbeidet, samarbeidsorgan mellom Helse Nord RHF og Universitetet

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste.

Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 23. MARS 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Ragnhild L. Nystad Ole I. Hansen Ulf Syversen Staal Nilsen Anita Johnsen Jostein Tørstad

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Nord styrking av brukermedvirkning og økonomiske ressurser, oppfølging av styresak 74-2011

Brukermedvirkning i Helse Nord styrking av brukermedvirkning og økonomiske ressurser, oppfølging av styresak 74-2011 Møtedato: 26. oktober 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Kristian Fanghol, 75 51 29 11 Dato: 14.10.2011 Styresak 124-2011 Brukermedvirkning i Helse Nord styrking av brukermedvirkning og økonomiske ressurser,

Detaljer

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg Referat for NFE-HS arbeidsutvalg Møtedato: 13. november 2015 Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: 10.15-15.00 Tilstede: Medlemmer Dekan Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø Norges arktiske

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Hotell Scandic Tromsø

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Hotell Scandic Tromsø MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested Hotell Scandic Tromsø : Dato: 23.06.2009 Tid: 0900 Faste medlemmer som møtte Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2010/242-34 1934/2010 17.06.2010 05.06.

DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Saksansvarlig: (enhet/initialer): U 2010/242-34 1934/2010 17.06.2010 05.06. Offentlig journal Seleksjon: Journaldato: 17.6.2010-18.6.2010, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Rapport generert: 18.06.2010 Styresak 78-2010 Orienteringssaker Helse Nord RHF - Styret - Innkallinger - Protokoller

Detaljer

Irene Dahl Andersen orienterer om arbeidet med retningslinjen Arbeidsutvalget har lagt ved en rapport med kommentarer til retningslinjen

Irene Dahl Andersen orienterer om arbeidet med retningslinjen Arbeidsutvalget har lagt ved en rapport med kommentarer til retningslinjen Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold Møtereferat Administrativt samarbeidsutvalg (ADMS) Tid/sted: Tirsdag 22. mai 2012, kl. 12.00 16.00 Møterom Klosteret Sykehuset Østfold, 5 et. TILSTEDE: Medlemmer

Detaljer

Styresak 70-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. juni 2014

Styresak 70-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. juni 2014 Direktøren Styresak 70-2014 Godkjenning av protokoll fra styremøte 19. juni 2014 Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2014/336 Dato: 11.09.2014 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Protokoll fra styremøte

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Styresak 2-2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. desember 2014

Styresak 2-2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. desember 2014 Direktøren Styresak 2-2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. desember 2014 Saksbehandler: Gro Ankill Saksnr.: 2015/464 Dato: 11.02.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Protokoll fra styremøte

Detaljer

Rekruttering behov for og tanker om samarbeid. Liss Eberg HR-sjef

Rekruttering behov for og tanker om samarbeid. Liss Eberg HR-sjef Rekruttering behov for og tanker om samarbeid Liss Eberg HR-sjef Samhandlingsreformen gir kompetanseutfordringer Begge parter forplikter seg til å kartlegge behov og iverksette tiltak som gjøres kjent

Detaljer

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD Psykisk helsevern - Oppfølging av styresak traumebehandling i Helse Nord Sist lagret: 24.02.2014 07:52:00 Side: 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Thon Hotel Nordlys, Bodø Dato: 23.03.2011 Tid: 08:00-13.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Rune

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer