pensjonister Magasinet Aktualitetsmagasin desember 2010 Morgendagens Hva skjer med pensjonen din? Side 6-17

Transkript

1 Magasinet Aktualitetsmagasin desember Hva skjer med pensjonen din? Side 6-17 Morgendagens pensjonister Skolebrann 2010 ser ut til å bli det store skolebrannåret. I KLP er man bekymret for utviklingen Side 24 Ekstra feriedager I Fyresdal kommune ser de verdien av at ansatte trimmer i arbeidstiden Side 33

2 Leder Aktuelt Innhold «Partykiller» Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich Da jeg begynte å jobbe i KLP for 10 år siden var det flere gode venner som mente jeg hadde valgt en bransje som var nokså usexy. Jeg merket det ganske kjapt i festlige lag. Ut over lørdagskvelden ble det liksom så tomt på min ende av middagsbordet når jeg med liv og entusiasme snakket om pensjon og forsikring. Tidligere hadde jeg opplevd det som vesentlig lettere å få til et engasjement om politikk, lobbyvirksomhet og finansnæring som jeg jobbet med før KLP. Når jeg i de sene nattetimer tok opp pensjonsdebatten, så følte jeg meg som en skikkelig «partykiller». Snakket jeg om pensjonssystem, indeksering og levealdersjustering, så ble mine venner glassaktige i blikket. Det skyldtes ikke for mye rødvin. Det skyldtes at dette er kjedelige og kompliserte temaer. I mitt stille sinn har jeg tenkt; «min tid kommer nok, - i hvert fall på eldresenteret». Der kan jeg underholde med samordningsregler og prinsipper for pensjonsregulering. Men noe nytt er i ferd med å skje. Og det er ikke bare fordi mine venner er har blitt 10 år eldre. Det bekreftes av en medlemsundersøkelse blant 1000 unge og gamle med pensjonsrettigheter i KLP. Der avdekkes det at informasjonsbehovet er stort. I undersøkelsen svarer 71 prosent at de ønsker mer kunnskap om pensjon. Pensjon har kommet på den politiske agenda. Stadig flere blir klar over at det handler om fordeling av økonomiske byrder mellom generasjonene. Det handler om din og min inntekt i fremtiden. Og det handler om at et nytt system rykker stadig nærmere. Det er nå bare et par uker til de første kullene vil merke nye pensjonsregler. I dette nummeret av KLP Magasinet setter vi søkelys på det som kommer til å berøre din og min økonomiske handlefrihet, i en mer eller mindre nær fremtid. Virkningene av et nytt pensjonssystem KLP om pensjon Vi har sett nærmere på viktige endringer i alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon fra Er du forberedt på vinteren? KLP gir deg tips om hvordan du kan unngå frost og vannskader. KLP-listen Ett selskap ble tatt inn igjen i varmen da KLP-listen nylig ble lagt frem. Skolebrann 2010 ser ut til å bli det store skolebrannåret. I KLP er man bekymret for utviklingen. Gir bort feriedager I Fyresdal kommune gir de bort feriedager til ansatte som trener i arbeidstiden. KLP med best avkastning Den positive utviklingen i finansmarkedene bidro til sterke finansielle resultater for KLP i tredje kvartal. Selskapet kan for sjette kvartal på rad vise til best avkastning av de store livselskapene. Tekst: Peder Ullevold Foto: Johnny Syversen Det er flere grunner til at KLP Fondsforvaltning har Forvaltningen av livselskapets midler viser fortsatt gode resultater. Verdijustert og bokført avkastning hittil i år er henholdsvis 5,1 prosent og 3,9 prosent. I tredje kvartal oppnådde KLP en verdijustert avkastning på 2,9 prosent og bokført avkastning på 1,7 prosent. Omløpsobligasjoner og eiendom er de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen hittil i år. - Meget godt - KLP leverer et meget godt resultat for tredje kvartal. I tillegg har vi store urealiserte merverdier som også fremover vil komme kundene til gode. De justeringer av vår forvaltningsstrategi som vi gjorde i 2008 gir nå god uttelling, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. - Fortsetter den gode utviklingen ut året vil det gi rom for både stort overskudd til våre kunder, og styrke vår soliditet ytterligere, sier han. KLP-konsernets forvaltningskapital har nå kommet opp i 267,3 milliarder kroner. Dette er en vekst på 13 milliarder kroner det siste året. Dette kommer i all hovedsak som følge av vekst i KLPs forsikringsfond. Positiv utvikling KLPs eiendomsinvesteringer utgjorde 11,7 prosent av kundenes pensjonsfond ved utgangen av tredje kvartal. KLPs eiendomsinvesteringer har utviklet seg positivt i 2010 og til en viss grad gjenvunnet verdinedgangen i 2008 og Dette har gitt grunnlag for en oppskriving av eiendomsverdiene med 697 millioner kroner i tredje kvartal og 1343 millioner kroner hittil i år. KLP har i tredje kvartal overtatt Schweigaards gate 17 i Oslo, hvor Skatt Øst leier hele bygget. KLP Storebrand Vital Q ,3 % 0,3 % 0,7 % Q ,7 % 1,3 % 1,2 % Q ,8 % 1,6 % 1,6 % Q ,8 % 1,6 % 1,8 % ,7 % 4,8 % 5,4 % Q ,1 % 1,9 % 1,7 % Q ,1 % -0,3 % -0,3 % Q ,9 % 2,6 % 2,6 % Hittil i ,1 % 4,2 % 4,0 % KLP lanserer blogg KLP lanserer i forbindelse med KLP-listen selskapets nye blogg; Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer er et tema som mange er opptatt av, og KLP ønsker å bruke bloggen for å utvide dialogen med kunder og øvrige interessenter. - Vi er opptatt av samfunn, miljø og mennesker og ønsker å bidra positivt. Det er mange likesinnede der ute og milliarder av muligheter til å påvirke. I bloggen vil vi deler historier, kunnskap og ideer om dette, men først og fremst ønsker vi dialog, sier Eli Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP. Julegave til Blå Kors I stedet for julehilsen til sine samarbeidspartnere velger KLP i år å gi midler til Julefondet - Blå kors blanke kroner får organisasjonen, og ved tildelingen ble det lagt vekt på at midlene skal gå til aktiviteter som kan gjøre juletiden hyggeligere for barn av rusavhengige og deres familier. Midlene er derfor fordelt etter søknad til ulike førjulsaktiviteter og hyggelige opplevelser for blant annet barn og unge rundt i landet. - Blå Kors møter mange familier og barn i juletiden og vil med hjelp av vår donasjon være i stand til å skape fine opplevelser som de forhåpentligvis tar med seg for all tid, sier KLPs markedssjef, Monica Vogt. KLP har vært Blå Kors Norge sin hoved-samarbeidspartner siden KLP på KLP har fått sin offisielle Facebook-side: - Vi håper du vil følge oss og foreslå siden for venner, kolleger, kunder og andre som har en relasjon til KLP. Skriv gjerne på veggen, vi ønsker å høre hva du har på hjertet, sier KLPs kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich. Som imidlertid minner om at man ikke kan behandle personlige opplysninger her. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Merker lite til Terra Tre av de åtte Terra-kommunene er allerede ferdig med gjelda. Kvinesdal, Haugesund og Rana er de tre kommunene som er ferdig med avskrivningene, melder NRK Sogn og Fjordane. Vik sliter kanskje mest av Terrakommunene, og Hattfjelldal har også problemer med å kutte 100 millioner kroner. Hattfjelldal har 1500 innbyggere. Ordføreren her har bedt Fylkesmannen om hjelp. Avtaler med private institusjoner Helse Sør-Øst RHF har tildelt avtaler til private helseinstitusjoner for til sammen 1,7 milliarder kroner. Avtalene skal i følge foretaket sikre innbyggerne i regionen tilbud av god kvalitet innen blant annet rehabilitering, spiseforstyrrelser og psykisk helsevern. - Avtalene med de private helseinstitusjonene er et viktig supplement til behandlingstilbudet vi har i egne helseforetak. Mange private har ønsket å levere tjenester til Helse Sør-Øst. I anskaffelsesprosessen har vi lagt aller størst vekt på kvalitet og god geografisk spredning på tilbudene, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen, ifølge foretakets nettside. Innleide vikarer i sykehusene En revisjon gjennomført av internrevisor i Helse Vest på oppdrag fra de fire regionale helseforetakene, viser at leverandørene av helsepersonellvikarer til norskesykehus på noen punkter ikke følger opp de nasjonale rammeavtalene. Revisjonen viste at sjekk av autorisasjon, merknader, CV-er, attester og referanser for helsepersonellet ikke alltid er dokumentert i tråd med kravene i avtalene. Helse Vest påpeker på sin hjemmeside at det nødvendigvis ikke betyr at det ikke er gjort i tråd med rutinene, men leverandørene kan ikke dokumentere det. Det er også avdekt enkelte mangler knyttet til fakturering, arbeidsavtale og overholding av arbeidsavtaler. Vil ha makstid i barnehager På sju år har det vært en dobling i antall barn som kan være mer enn åtte timer i barnehagen. Nå vil politikere i Kristiansand og Bergen innføre makstid. Maks 40 timer i uka og maks åtte timer om dagen ble mandag denne uka vedtatt som makstid i barnehagene i Kristiansand. I dag er åpningstiden maks ti timer, som blir redusert med én time samtidig med at makstiden innføres, skriver Vårt Land. For færre kommuner mot tvang Halvparten av ordførerne vil ha færre kommuner, men over 70 prosent er imot sammenslåing ved tvang. Det går fram av en meningsmåling NRK har gjort, der drøyt 60 prosent av ordførerne har svart. Nær halvparten sier at de ser det som et mål å redusere antall kommuner i landet, men sju av ti sier at de ikke er interessert i å bli tvunget til sammenslåing. Seniorvikarer I Hornidal har rådmann Frank Westad ansatt to seniorer, på henholdsvis 69 og 70 år, som vikarer for en ingeniør i svangerskapspermisjon. De to seniorene er begge ingeniører og skal dele vikariatet, i første omgang frem til august neste år. Begge har svært relevant kompetanse og erfaring. Jeg begriper ikke at jeg ikke har tenkt på denne muligheten før, sier Westad til seniorpolitikk.no. Ventelistene krymper Ventelistene krymper og antallet fristbrudd er på vei ned i Helse Midt-Norge. Ved utgangen av september hadde det regionale foretaket til sammen totalt 4874 fristbrudd. Det er 360 færre enn forrige måned. Men selv om trenden er positiv, planlegger Helse Midt-Norge RHF nå økonomiske tiltak for å sikre at alle pasienter med rett til nødvendig helsehjelp får den behandling de skal ha innen fristen som er satt for hver enkelt, skriver helseforetaket. I forslag til budsjett for 2011 er det satt av en egen pott for å redusere ventetider og fjerne fristbrudd. Halvparten av ordførerne vil ha færre kommuner. Kommunene og norsk økonomi En ny rapport viser store forskjeller på hvilke utfordringer kommunene vil møte som følge av befolkningsutviklingen fremover. Demografirapporten for inngår i KS publikasjonsserie «Kommunene og norsk økonomi» og viser at den sterkeste befolkningsveksten vil komme i Oslo, Akershus, Agder og Rogaland. Andre hovedpunkter fra rapportserien er: Kommunene bruker stadig mer av ressursene sine på barneverntjenester Det er full barnehagedekning og økt voksentetthet Andelen elever som mottar spesialundervisning øker kan ikke dokumentere resultater Pleie og omsorgssektoren får stadig økende andel brukere, og stadig mer av ressursene i hjemmetjenesten brukes på yngre brukere Dagpenger under arbeidsløshet Regjeringen fremmet i begynnelsen av november et forslag for Stortinget om å endre kvalifikasjonsgrunnlaget for dagpenger under arbeidsledighet, slik at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger teller som arbeidsinntekt i kravet til minsteinntekt for dagpenger i folketrygdloven. Det er satt av om lag 69 millioner kroner til dette i statsbudsjettet for Regjeringen er opptatt av å hindre at arbeidsledige kommer i en uheldig situasjon på grunn av graviditet og fødsel. Lovendringen gir flere arbeidssøkende kvinner rett til dagpenger og styrker rettighetene til kvinnelige arbeidstakere i forbindelse med graviditet og fødsel, sier statssekretær Jan-Erik Støstad. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 1. januar Kommuner bygger sammen Nabokommunene Ringsaker og Hamar skal bygge en ny, felles barneskole. Skolen skal ha plass til 305 elever, hvorav 80 plasser skal tilhøre Hamar. Hamar må dekke inversteringsog årlige driftskostnader tilsvarende elevtallet, 26 prosent. Det skriver Kommunal Rapport. Kapasitetsproblemer i begge kommunene er bakgrunnen for samarbeidet. Hva koster befolkningsveksten? - Befolkningsfremskrivning og demografiutgifter frem mot 2015 Kommunene og norsk økonomi - nøkkeltallsrapport KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 For dagene som kommer Hvordan vil pensjonsreformen påvirke deg? Hva sier ekspertene? Hvor mange pensjonister har vi i 2060? Hvordan jobber KLPs folk ute i kommunene? KLP Magasinet har sett nærmere på situasjonen for morgendagens pensjonister.

5 Pensjon Morgendagens pensjonister I store trekk videreføres alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon. Levealdersjustering og ny regulering er imidlertid to viktige endringer fra 2011, oppsummerer Cathrine Hellandsvik, leder for KLPs avdeling for næringspolitikk og analyse. Tekst: Marianne Strand foto: Johnny Syversen Hellandsvik forteller at alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon, på samme måte som folketrygdens alderspensjon, skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon skjer fra 67 år. - Dette betyr at kompensasjonsgraden for en gitt opptjening reduseres i tråd med den økte levealder i befolkningen, forklarer hun. Det innføres levealdersjustering fra og med 1943-kullet. - Fordi 1944-kullet forventes å leve litt lenger enn 1943-kullet, vil levealdersjusteringen medføre at 1944-kullet får en pensjon som blir 0,5 prosent lavere enn 1943-kullet. Skulle den årlige pensjonsutbetaling utgjort kroner, betyr levealdersjusteringen for 1944-kullet at pensjonen i stedet blir rundt kroner. Det gis imidlertid mulighet til å kompensere for reduksjonen som følge av levealdersjusteringen ved å vente utover 67 år med å gå av med pensjon, understreker Cathrine Hellandsvik. Individuell garanti Alle som er født i 1958 eller tidligere, har imidlertid fått en individuell garanti for opptjente rettigheter i offentlig tjenestepensjon. - Denne garantien sikrer en pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år ved full opptjening. Hensikten med den individuelle garantien, er at levealdersjusteringen ikke skal bringe samlet pensjon (summen av folketrygd og offentlig tjenestepensjon) til disse kullene under 66 prosent ved full opptjening, sier Hellandsvik. I dag får imidlertid de fleste en høyere kompensasjonsgrad enn 66 prosent ved full opptjening i offentlig sektor. Dette skyldes samordningsreglene mellom alderspensjonen i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Hvor store disse fordelene er, vil være avhengig av den enkeltes opptjeningshistorikk. For de første kullene er det mer unntaksvis enn hovedreglen at levealdersjusteringen bringer samlet pensjonsutbetaling under 66 prosent slik at den individuelle garantien kommer til anvendelse, forklarer Hellandsvik. Ny regulering Alderspensjonen fra KLP har blitt regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). Fra 2011 vil alle løpende og nye alderspensjoner under utbetaling reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet deretter fratrukket 0,75 prosent. Offentlig sektors AFP videreføres - Dagens AFP i offentlig sektor, som er en ren tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år, videreføres som i dag med mulighet for delvis uttak og med dagens inntektsregler, sier Hellandsvik. Det vil imidlertid ikke være mulig å kombinere AFP fra offentlig tjenestepensjon med fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Hvis du ønsker å trappe ned i slutten av din arbeidskarriere, vil det generelt lønne seg å ta ut delvis AFP i stedet for alderspensjon i folketrygden. AFP i privat sektor vil fra 2011 legges om og være helt forskjellig fra AFP i offentlig sektor. - Når du leser noe i media om AFP, kan det derfor være viktig å stille seg spørsmålet om det er snakk om privat eller offentlig AFP, påpeker Hellandsvik. Nytt regelverk for alderspensjon i folketrygden Nytt regelverk for alderspensjon i folketrygden innføres gradvis fra 1. januar Regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. Nye opptjeningsregler Alle år i arbeid teller med og bidrar til å bygge opp en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen fordeles deretter på forventet antall år pensjonsutbetalingen skal utbetales over. Dette vil derfor i større grad stimulere til arbeid sammenlignet med dagens regelverk. Levealdersjustering Nye beregningsregler fra 2011 skal ta hensyn til utviklingen i befolkningens levealder, dette omtales som levealdersjustering. Betyr i praksis at pensjonsnivået blir lavere eller man må stå lenger i arbeid for å opprettholde Fleksibilitet for hver enkelt Pensjonsreformen har mye fokus på større fleksibilitet for den enkelte. Et av hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden (NAV) er fleksibilitet med hensyn til uttaksalder, uttaksgrad og kombinasjon av inntekt og pensjon. - Det ser ut til å være en utbredt oppfatning om at pensjonsordningen i offentlig sektor ikke er fleksibel, men det er likevel gode muligheter for gradvis nedtrapping fra yrkeslivet i offentlig tjenestepensjon, forklarer Hellandsvik. Siden offentlig sektors AFP og hovedtrekkene i offentlig tjenestepensjon i KLP videreføres, betyr det at muligheten til å kombinere arbeid og pensjon fra 2011 stort sett blir de samme som i dag. Det betyr blant annet at du kan kombinere arbeid og pensjon, men da må du kombinere delvis stilling med å ta ut delvis pensjon. Om du i utgangspunktet har full stilling, kan du for eksempel redusere stillingen din til 60 prosent og ta ut 40 prosent AFP, gitt arbeidsgivers samtykke. dagens pensjonsnivå hvis levealderen øker. Fleksibilitet Uttak av alderspensjon i folketrygden skal gjøres fleksibelt fra Hver enkelt kan velge når man vil ta ut pensjon mellom år (gitt at man oppfyller gitte vilkår) og hvor stor andel man ønsker å ta ut. Det er imidlertid viktig å være klar over at tidlig uttak betyr livsvarig lavere pensjon enn ved sent uttak. Det gis anledning til å kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden helt fritt. Ny regulering Fra 2011 skal pensjon under utbetaling reguleres med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet deretter fratrukket 0,75 prosent. Dette betyr en noe svakere regulering enn dagens regulering. 8 KLP Magasinet

6 Hvordan påvirker pensjonsreformen ditt kull? Født før 1943 Dagens opptjeningsregler i folketrygden Ingen levealdersjustering Ny regulering av pensjon under utbetaling Pensjon Spesialrådgiver i KLPs avdeling for næringspolitikk og analyse gir oss noen eksempler i forhold til nye regler. Han påpeker at regelverket for offentlig tjenestpensjon kun er vedtatt frem til og med 53-kullet. Derfor er eksemplene beregnet for kull frem til dette. Født i perioden Folketrygd etter dagens opptjeningsregler, men med fleksibelt uttak Levealdersjustering i folketrygden og offentlig tjenestepensjon Individuell garanti Ny regulering av pensjon under utbetaling Født i perioden Opptjening i folketrygden delvis etter dagens og delvis etter nye opptjeningsregler, samt fleksibelt uttak Levealdersjustering i folketrygden og offentlig tjenestepensjon Individuell garanti for kull til og med 1958 Ny regulering av pensjon under utbetaling Regler for samordning mellom offentlig tjenestepensjon og ny folketrygd er ikke avklart Født i perioden senere Nye opptjeningsregler i folketrygd og fleksibelt uttak Levealdersjustering i folketrygden og offentlig tjenestepensjon Ny regulering av pensjon under utbetaling Regler for samordning mellom offentlig tjenestepensjon og ny folketrygd er ikke avklart Anne ønsker å ta ut alderspensjon fra KLP og folketrygden (NAV) ved 67 år. Anne er født i Hun jobber som sykepleier. Hvor stor blir Annes pensjon etter levealdersjustering? KLP Årslønn / pensjonsgrunnlag Gjennomsnittlig stillingsprosent 100 % Medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning 30 år Pensjon etter samordning NAV Alderspensjon fra NAV Samlet alderspensjon fra KLP og NAV Anne får i dette eksempelet en samlet alderspensjon fra KLP og NAV på 68,5 % av årslønnen etter levealdersjustering. Uten levealdersjustering hadde hun fått 70,5 % av årslønnen i samlet pensjon. Anne kan velge å stå i arbeid utover 67 år for å kompensere for levealdersjustering, sier spesialrådgiver Gjelstad. Harald er sykepleier, født i 1953 og han er enslig. Harald ønsker å ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Hvor stor blir Haralds pensjon etter levealdersjustering? KLP Årslønn / pensjonsgrunnlag Stillingsprosent 80 % Medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning 30 år Pensjon etter samordning NAV Alderspensjon fra NAV Samlet alderspensjon fra KLP og NAV Harald får en samlet alderspensjon fra KLP og NAV på 71,5 % av årslønnen etter levealdersjustering. Uten levealdersjustering hadde han fått 75 % av årslønnen i samlet pensjon. Harald kan velge å stå i arbeid utover 67 år for å kompensere for levealdersjustering, sier Morten Gjelstad. Nina er lege, født i 1949, og enslig. Nina ønsker å ta ut alderspensjon fra 70 år. Hvor stor blir Ninas pensjon? KLP Årslønn / pensjonsgrunnlag Gjennomsnittlig stillingsprosent 100 % Medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning 30 år Pensjon etter samordning NAV Alderspensjon fra NAV Samlet alderspensjon fra KLP og NAV Nina får en samlet alderspensjon på 68,5 % av årslønnen etter levealdersjustering. Nina har valgt å stå i arbeid utover 67 år og har derfor kompensert for levealdersjustering, forklarer Morten Gjelstad. Marte planlegger å gå av med pensjon ved fylte 65 år, og lurer på hvor stor pensjonen vil bli. Marte er født i Hun er gift. Hvor stor blir Martes AFP fra 65 år? Tjenestepensjonsberegnet AFP: Årslønn / pensjonsgrunnlag Stillingsprosent 70 % Medlemstid i KLP 25 år x 66 % x 25/30 = Folketrygdberegnet AFP: Basispensjon AFP tillegg Folketrygdberegnet AFP: * - AFP videreføres som en tidligpensjonsordning i KLP fra 62 til 67 år. Ved 65 år foretas en besteberegning mellom en tjenestepensjonsberegnet AFP og en folketrygdberegnet AFP. For Marte er det folketrygdberegnet AFP som er best og dermed er det denne pensjonen hun vil få utbetalt frem til 67 år. AFP i KLP blir ikke levealdersjustert, forklarer Morten Gjelstad. Hvordan eksemplene er beregnet i detalj kan du se på Er du født mellom kan du logge deg inn på Min Side Pensjon på for å simulere din egen pensjon basert på nye regler. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Pensjon - Innsparingene vil øke over tid 8 av 10 kommuner har seniortiltak Arbeidsdepartementets statssekretær Jan-Erik Støstad er en av de som har arbeidet mest med pensjonsreformen. Han er godt fornøyd med resultatet. Tekst: Marianne Strand Foto: regjeringen/ Ilja C. Hendel. Dette er en stor velferdsreform som gir økt fleksibilitet i overgangen mellom yrkesaktivitet og pensjonstilværelse. Folketrygdens alderspensjon og AFP i privat sektor kan tas ut fra 62 år med gode muligheter for å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Regjeringen har nylig foreslått at tilsvarende skal gjelde for privat tjenestepensjon. Dette vil bli satt i verk fra 2011, sier Støstad til KLP Magasinet. Han mener reformen vil bidra til et mer bærekraftig pensjonssystem over tid, særlig fordi den enkelte må arbeide noe lenger for samme pensjon når vi lever lenger. - Det er også viktig at pensjonsreformen har gode fordelingsvirkninger, legger han til. 20 prosent reduksjon - Regjeringen har varslet en reduksjon i folketrygdens utgifter med 20 prosent når pensjonsreformen er gjennomført. Vil de endringer som er vedtatt, og de som er varslet, føre til en slik innsparing? - Statistisk sentralbyrå (SSB) har foretatt oppdaterte framskrivinger av utgiftene til folketrygdens alderspensjon med utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra Denne viser at utgiftene til folketrygdens alderspensjon i 2050 kan anslås å bli 17 prosent lavere med reformert system enn om en hadde videreført dagens system. Innsparingene vil øke over tid, blant annet som følge av levealdersjusteringen. - Hvor store innsparinger kommer som følge av levealdersjustering? - SSB anslår at levealdersjusteringen isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med 16 prosent i Virkningen vil øke over tid som følge av at det i befolkningsframskrivingene er forutsatt en gradvis økning i levealderen. - Hvor store innsparinger kommer som følge av en lavere regulering av løpende pensjoner? - Ny regulering av pensjoner under utbetaling er av SSB isolert sett anslått å redusere utgiftene til folketrygdens alderspensjon med sju prosent i I beregningene er summen av virkningene av levealdersjustering og endret regulering større enn de samlede innsparingene, da ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon isolert sett er anslått å øke utgiftene med seks prosent i Mindre berørt Offentlig ansattes AFP-ordning og bruttopensjonsordning blir i mindre grad blir berørt av pensjonsreformen. Slik var det ikke i det opprinnelige forslaget. - Regjeringen hadde opprinnelig et annet forslag til utforming av offentlig ansattes tjenestepensjon og AFP som ville vært mer i tråd med hovedprinsippene i pensjonsreformen. Denne løsningen ville gitt bedre stimulanser til arbeid og muligheter for fritt å kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. Løsningen ville også sikret offentlig ansatte et godt pensjonsnivå. Som kjent ville arbeidstakerorganisasjonene heller ha en videreføring av dagens regler, og dette ble avtalt sammen med levealdersjustering og ny regulering, forklarer Støstad. - Tror du det ligger an til nye endringer i pensjonsordningen for offentlig ansatte? - Jeg registrerer at enkelte av arbeidstakerorganisasjonene har gitt utrykk for at de ikke er fornøyd med løsningen man ble enige om i Regjeringen har i høst fremmet endringer i skatt for pensjonister. Kan det bli aktuelt å fremme nye skatteforslag dersom de stimulerende tiltakene til stå lenger i jobb ikke slår til? - Regjeringens forslag til nye skatteregler for pensjon er tilpasset pensjonsreformen ved at det skal lønne seg å arbeide, og det legges til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier statssekretær Støstad til KLP Magasinet. Et stort flertall av kommunene mener det er svært viktig at ansatte står lengre i jobb. Åtte av ti kommuner har iverksatt seniortiltak. Tekst: Peder Ullevold 7 av 10 ordførere og rådmenn mener det er viktig eller svært viktig at ansatte står lengre i jobb. Snittet er 4,81 på en skala fra 1 til 6. Det viser en undersøkelse Norgesbarometeret har gjennomført for KLP. Kommuner styrt av bydelister er minst opptatt av at de ansatte skal stå lengst mulig i jobb, men også her mener flertallet at det er viktig at ansatte står lengre i jobb. Kommuner i Finnmark mener det er mest viktig å beholde seniorene, mens kommuner i Vest-Agder er minst opptatt av dette. Frp- og Ap-ordførere er sterkest i troen på at kommuneansatte vil jobbe lengre som følge av den nye pensjonsreformen. Har iverksatt tiltak Åtte av ti kommuner har iverksatt tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Kommuner styrt av Senterpartiet og bygdelister har størst innslag av kommuner som ikke har iverksatt seniortiltak. Under halvparten av kommunene i Sogn og Fjordane har iverksatt tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå i jobb. Pensjonsreformen Blant landets ordførere og rådmenn mener omlag halvparten at den nye pensjonsreformen vil bidra til at kommuneansatte vil jobbe Norgesbarometeret lengre enn i dag. Ordførerne og rådmenn i Telemark, Rogaland og Sør- Trøndelag mener i større grad enn andre at de kommuneansatte vil jobbe lengre. Kommunelederne i Vestfold mener at pensjonsreformen ikke vil ha noen betydning for om man står lengre i jobb eller ikke. Frp- og Ap-ordførere er sterkest i troen på at kommuneansatte vil jobbe lengre som følge av den nye pensjonsreformen. Venstre-ordførere har minst tro på dette. Norgesbarometeret Norgesbarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. Denne undersøkelsen er rettet mot landets ordførere og rådmenn. Alle landets ordførere er spurt, med unntak av Oslo. 357 ordførere og rådmenn har besvart undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. oktober til 10. november Den nye pensjonsreformen trer i kraft fra Hvordan tror du den vil innvirke på kommunens ansatte? 2. I hvilken grad er det viktig for din kommune å få ansatte i kommunen til å stå lengre i jobb? 3. Har kommunen iverksatt tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb? Unni Skaar, Rådmann Sarpsborg 1. De ansatte vil få flere valgmuligheter og dermed større fleksibilitet når det gjelder å kombinere arbeid og pensjon. 2. Det blir viktigere for hvert år som går, fordi behovet for arbeidskraft øker og det blir utfordrende å rekruttere mange nok unge. Dette betyr at det er veldig viktig å få de godt erfarne medarbeiderne til å arbeide lengre. 3. Vi forsøker å legge til rette for fleksible ordninger på den enkelte arbeidsplass slik at eldre arbeidstakere kan stå lengre i jobb. Vi har en rekke eksempler på «pensjonister» som fortsetter å arbeide, den eldste vi kjenner til pr i dag fylte nettopp 80 år og arbeider nesten full tid som hjelpepleier. Alf E. Jakobsen, Ordfører Hammerfest 1. Etter hvert vil ansatte stå lengre i jobb 2. Det er viktig ut fra behovet for arbeidskraft i årene framover. Dette ikke minst sett i forhold til økningen i antall eldre 3. Nei Bjørn Laugaland, Ordfører Hjelmeland 1. Eg har ikkje fått dei heilt store reaksjonane, kan henda det er dei tillitsvalde som får meir pes. Har inntrykk av at dei fleste tek reforma med fatning. 2. Nett no er me inne i ei innsparingsfase og vonar på å få dette til med naturleg avgang. På sikt trur eg likevel det vil vera nyttig å få nyta kompetansen seniorane våre sit på lenger enn det me gjer i dag. 3. Ja. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Pensjon Vil pensjonere seg ved 63 år 63 Nytt pensjonssystem gir store velferdsgevinster Både menn og kvinner ønsker å pensjonere seg når de er 63 år, viser en undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet NOVA. Seniorforsker Knut Røed ved Frichsenteret mener vi har fått et mer rettferdig og bærekraftig pensjonssystem med den nye folketrygden. I «studien om livsløp, generasjon og kjønn» ble yrkesaktive i aldersgruppen år spurt om når de ønsker å pensjonere seg om de selv fikk velge fritt. Gjennomsnittlig ønsket både menn og kvinner å pensjonere seg ved 63 år. Det er ingen kjønnsforskjell i ønsket pensjoneringsalder. En stor andel, 41 prosent, ønsket å pensjonere seg ved 62 år, som er første mulighet for å ta ut avtalefestet pensjon. De som bor i Oslo og Akershus ønsker å gå Antall personer fra 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, en følge både av de stadig større fødselskullene fra 1933 til 1946, av økende levealder og høy innvandring. I 2015 utgjør alderspensjonister (67 år og eldre) personer, det vil si 13,92 prosent av befolkningen, en økning på omlag av med pensjon på 63,5 år, mens de som bor i Nord-Norge vil slutte tidligere, på 62,4 år. Også størrelsen på kommunen du bor i påvirker avgjørelsen. De som bor i kommuner med under innbyggere ønsker å pensjonere seg et år tidligere enn de som bor i de største kommunene med over innbyggere. Undersøkelsen viser også at det er sammenheng mellom helse og ønsket pensjonsalder. Menn med dårlig helse vil slutte på 60,5 år, mens menn med god helse ønsker å stå i jobb til 63,7 år. Blant kvinner er forskjellen mindre og ikke signifikant. I aldersgruppen år oppgir 67 prosent blant menn og 56 prosent av kvinnene at de ønsker å fortsette i arbeid. Uavhengig av utdanningsnivå ønsker flertallet å arbeide etter den alderen som gir rett til pensjon. Dobling av antall personer over 67 år fram mot 2060 Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i Det innebærer også en betydelig økning i antall eldre alderspensjonister bare i løpet av sju år. I 2020 er antallet alderspensjonister økt til omlag , 15 prosent. I 2030 har antall alderspensjonister økt med ytterligere til over 1 million, det vil si 17,4 prosent av befolkningen. Økningen forsetter bratt også i årene frem til 2040 hvor antallet alderspensjonister er doblet sammenlignet med 2008, til over 1,2 millioner, det vil si 19,9 prosent. Når dagens 16-åringer blir pensjonister i 2060 utgjør alderspensjonistene av en befolkning på 6,874 millioner, det vil si nesten en fjerdedel av befolkningen, viser tallene fra SSB. Tekst: Marianne Strand Foto: Scanpix Den nye folketrygden gir folk frihet til å velge avgangstidspunkt tilpasset egne ønsker og behov. Og man kan selv øke sin pensjon ved å arbeide mer. Muligheten til fritt å kombinere arbeid og pensjon etter eget forgodtbefinnende vil gi store velferdsgevinster, mener Røed. Han ser for seg at skillet mellom arbeid og pensjon etter hvert blir visket ut. - Det vil bli vanlig å trappe ned yrkeskarrieren gradvis. I det nye systemet har man frihet til å velge, samtidig som man selv også må bære kostnaden forbundet med sitt eget valg. Dermed vil folk gjøre riktige valg. Hvis den personlige velferdsgevinsten ved å slutte å jobbe er større enn kostnadene vil de gjøre det. Ellers vil de fortsette. Det nye pensjonssystemet er også utformet for å kunne tåle en eventuell økning i levealder. Alt i alt mener jeg vi har fått et bærekraftig pensjonssystem, mener seniorforskeren, Lenger i arbeid - Er de pensjonspolitiske virkemidlene i reformen sterke nok til at folk vil stå lenger i arbeid? - Det tror jeg absolutt. Men ettersom arbeidstakere heretter selv må bære kostnadene ved å slutte å jobbe finnes det ikke lenger noen grunn til «å overprøve» folks egne valg. Om folk mot formodning ikke skulle ønske å jobbe lengre med det nye pensjonssystemet er det fordi de verdsetter fritiden høyere enn verdien av den inntekten de ellers kunne skaffet seg. Og i så fall bør de slutte å jobbe, sier Røed. Offentlig ansattes AFP-ordning og bruttopensjonsordning er utformet slik at gruppen i mindre grad blir berørt av pensjonsreformen. Røed mener de offentlig ansatte har forhandlet seg fram til en dårlig pensjonsordning. - Den er dårlig for dem selv fordi de går glipp av friheten til å kombiner arbeid og pensjon på samme måte som arbeidstakere i privat sektor. Og den er dårlig for samfunnet fordi den fortsatt «bestikker» folk til å slutte å jobbe tidlig. Forandringer Knut Røed tror også pensjonsordningen for offentlig ansatte vil bli forandret. - Det vil i det lange løp bli svært kostbart for samfunnet om en såpass stor andel av arbeidstakerne skal oppmuntres til å forlate arbeidslivet når de er 62 år. Offentlig ansatte kan også i langt mindre grad enn andre kompensere for eventuelle pensjonsreduksjoner som følge av endret levealder ved å arbeide lengre. De er dermed «fanget» i en pensjonsordning som bare vil bli dårligere og dårligere etter som årene går, sier Røed til KLP Magasinet. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Pensjon «Pensjonsrådgiveren» «Det er ingen som kan gi special price for you uten at det betyr økte kostnader på et senere tidspunkt» Ida Kvalvaag ble ansatt i KLP for åtte år siden. Det var på den tiden kommunen gjerne skrev «Pliktig medlemskap i pensjonsordningen» i stillingsannonsene. Mye er forandret siden hun begynte. Tekst og foto: Marianne Strand - I dag er arbeidsgiverne mer bevisst på at dette er en frynsegode for offentlig ansatte, sier Kvalvaag til KLP Magasinet. Hun er KLPs kundeog salgsleder i Troms og har mellom 50 og 60 kundemøter i året. Hun vet det meste om hva kommunene er opptatt av. - Pensjon er og blir en stor post på kommunenes budsjetter. Derfor er de selvsagt opptatt av økonomien i pensjonsordningen. Det må være forutsigbart i forhold til budsjett, og det er viktig å gi kundene en god avkastning på midlene, påpeker hun. - Vi forholder oss til kommunene på flere nivåer. Alt fra å holde informasjonsmøter for de ansatte etterfulgt av personlige veiledningssamtaler, til å kurse de ansatte i kommuneadministrasjonen om pensjonssystemet. Vi hjelper rådmenn og økonomisjefer med analyser av pensjoneringsmønsteret og økonomien i pensjonsordningen. Vi informerer også gjerne kommunestyrene om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Vi er, som du skjønner, på de fleste arenaer og vet derfor også utfordringene kommunene har. Enkelte kaller oss «kommunal landspensjonsveileder», forteller Kvalvaag, og ler litt Sånn sett er vi nok mer rådgivere enn selgere. Ingen skjult agenda - For som kunde- og salgsleder skal man også ut å selge offentlig tjenestepensjon til de kommunene som har pensjonsordningen sin på anbud. I år er det kun én av KLPs kommunekunder som har valgt å konkurranseutsette pensjonsordningen sin, mens ni av Storebrand og Vital sine kunder som har gjort det samme. Dette vitner om at våre kunder er fornøyde med å være i KLP. Vi forvalter så store midler på vegne av kommunene at vi kan ikke kimse med det. Vi har ingen skjult agenda når vi leverer vårt tilbud til kommuner som går på anbud. Jeg kan ikke bruke «lure triks» når jeg selger vårt produkt i første omgang, og samtidig skal hjelpe kunden i gjennomføringsfasene årene etter, forklarer hun. Trygghet i bånn Samtidig er hun åpen på at pensjon ikke alltid er lett å forklare. Politikere, administrasjonen og de ansatte i kommunen har ulikt kunnskapsnivå og interesse for pensjon. Men hun jobber jevnt og trutt og opplever at kundene setter pris på den servicen som KLP gir. - De ansatte i kommunene er opptatt av at de har en trygghet i bånn når alderdommen kommer. Hva de kommer til å få i pensjon når de en gang skal gå av med pensjon. Eller hvilken sikkerhet de har hvis de skulle blir syke. Administrasjonen i kommunen er opptatt av at de ansatte skal få rett pensjon til rett tid. I tillegg vil de at alle systemer som blant annet innrapportering og nettpensjon skal fungere. - Politikere har naturlig nok en litt annen innfallsvinkel og ser dette ofte mer som et forsikringsprodukt, ikke en sparekonto. Og pensjon er jo sparing, understreker Kvalvaag. - Og hva er målet med en sparekonto? Hvis kommunen sparer for lite til de ansattes fremtidige pensjoner, blir regningen for kommunen stor den dagen pensjonen skal utbetales. Det er ofte vanskelig å forklare. Derfor er det ingen som kan gi «special price for you» uten at det betyr økte kostnader på et senere tidspunkt. Som politiker må man ha ganske god kunnskap om mekanismene i offentlig tjenestepensjon for ikke å la seg lure til å tro at det er penger å spare når det knives i budsjettdebatten rundt i kommunene, sier hun. Krever god service - Jeg tror vi blir vurdert som leverandør og eier mye mer enn mange har inntrykk av. Min erfaring er at kommunene er veldig opptatt av hvordan det går med selskapet og til å holde seg orientert om spesielt avkastningen. De krever god service og gode leveranser. Det inntrykket som har versert i det siste om at kommuner er for slappe til å vurdere tjenestepensjonene sine mener jeg er direkte feil, sier Kvalvaag. Kommunene er opptatt av å være hos den beste leverandøren. De fleste ser også at ytelsene er like uansett hvilket selskap man velger å la forvalte pensjonsordningen. Det er bestemt gjennom tariffavtalen. I realiteten er det derfor kun service, administrasjonskostnader og avkastning vi konkurrerer på, forklarer Kvalvaag. De gir også tilbakemelding om at de ser verdien av at KLP er et gjensidig selskap, ikke et aksjeselskap, og at overskuddet går tilbake til dem selv, ikke til eksterne aksjonærer, sier Kvalvaag. I KLP har vi dessuten de laveste administrasjonskostnadene av selskapene. Vi leverer også best avkastning, og har den beste kompetansen. Det er fordi vi er en stor leverandør av offentlig tjenestepensjon, som har fokus på å levere et godt produkt til kommunene som både er våre kunder og eiere. Åpenhet er viktig - Hva blir din utfordring fremover? - For KLP er det viktig å synliggjøre alle elementer som vi bidrar med for å gjøre kommunen til en bedre arbeidsgiver. Vi må få frem hele bildet for kommunen i det lange løp. Vi må ikke forenkle det så mye at helhetsbildet blir feil, samtidig er det viktig at budskapet blir forstått. Og det kjennes av og til som en utfordring, sier Kvalvaag smilende. Vi må forsøke å gjøre kommunen i stand til å vurdere pensjonsleverandør selv uten eksterne rådgivere med egen agenda. Det har kommunen aller mest å tjene på, mener Ida Kvalvaag. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Skadeforsikring Hvordan unngå frost- og vannskader i hus og hytter: Er du forberedt på vinteren? Kulda har allerede kommet i store deler av landet. Fjorårets vinter med stort snøfall, ekstrem kulde og til slutt kraftig regn, sitter ennå godt i for mange av oss. Mye av årsaken til fjorårets frostog vannskader var ekstrem kulde over et lengre tidsrom. Dette førte til at kulda trakk inn og forårsaket frostskader på vannledninger inne i skap, under kjøkkenbenker og i kjellerrom hvor det vanligvis ikke er påsatt like mye varme som i oppholdsrom. I tillegg til praktiske problemer kan dette også få økonomiske konsekvenser. Vannskade -Ved vannskade som skyldes mangelfull påsetting av varme, skal det vurderes avkortning på grunn av brudd på sikkerhetsforskrifter. Det kan derfor medføre en økonomisk konsekvens for kunden om han eller hun ikke sørger for tilstrekkelig oppvarming av boligen eller lokalene, sier Lars Wiig, avdelingsleder i Oppgjørsavdelingen i KLP Skadeforsikring. Han understreker derfor at det er svært viktig at det står på nok varme i alle rom med ledninger. - I fritidsboliger som står tomme, og bygninger som er fraflyttet, må rørene tømmes for vinteren, og stoppekranen være avstengt, legger han til. Frostskader I fjor ble det også registrert mange frostskader på utvendige ledninger. - Den strenge kulden over lang tid gjorde at telen gikk svært dypt. Normalt vil et så tykt snølag som det vi hadde i vinter, isolere såpass at telen ikke når ned til de dybder som vannledninger ligger på, men sist vinter skjedde det likevel. Slike frostskader vil vi normalt erstatte fullt ut, sier Wiig. Store nedbørsmengder Wiig understreker også at huseier også har ansvar for å sørge for at måking av tak blir iverksatt før snøbelastningen blir for høy. Det er også viktig å sørge for at takrenner og avløp ikke blir blokkert av snø og is. - Det kan føre til uheldig oppmagasinering av vann, ofte med vannskader som konsekvens. Husk for øvrig at heller ikke brannkummer skal være tildekket av is og snø de må være tilgjengelige hvis det begynner å brenne, avslutter han. Steng hovedkranen og tapp vannet fra rørene når du skal være borte lenge fra hus eller hytte. Husk å ha varme på i de rommene rørene går, og spesielt der rørene går i yttervegger. Om mulig bør man ikke senke temperaturen i hytta lavere enn til cirka 10 ºC. Husk å lukke alle ventiler og vinduer. Før du forlater hytta er det lurt å åpne en kran etter at du har stengt av hovedkranen. Da tømmes systemet for vann, samtidig som trykket i nettet avlastes hvis frosten kommer. Hell frostvæske i vannlås og toalettskål, slå av og tøm eventuell vannpumpe og vannbereder. Råd om tining av frosne rør: Ved tining av frosne vannrør bør hovedkranen stenges først, fordi vannet vil fosse når isproppen tiner i et frostsprengt rør. Etter opptining åpnes hovedkrana forsiktig mens rørene kontrolleres mot lekkasjer. Sørg først for oppvarming av rommet. Ved bruk av hårføner eller vifteovn på det frosne røret, må det holdes kontinuerlig tilsyn under tiningen. Bruk av åpen varme, skibrenner, primus og lignende er ikke bare livsfarlig, men også strengt forbudt. Ved alvorligere frostskader må fagpersonell kontaktes for tining med tinetransformator eller damp. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Scanpix Fra venstre: Geir Grønsholt, Odd Einar Dørum og Erik Nadheim Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og SINTEF Byggforsk 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 KLP-listen Oljeselskapene BP og Anadarko Petroleum er satt under observasjon av KLP. Årsaken er en eksplosjon som resulterte i 11 døde, i tillegg til enorme oljeutslipp. Jeanett Bergan, KLP Kapitalforvaltning KLPs blogg om milliarder av muligheter til å påvirke finner du på Ekskludert per desember 2010 Selskap land Sektor Selskap land Sektor Ett selskap tilbake i varmen Ingen nye selskaper ble ekskludert fra investeringsporteføljen da KLP-listen nylig ble lagt fram. Ett selskap, McDermott International, ble imidlertid re-inkludert av KLP. Tekst: Peder Ullevold KLP har hatt sin halvårlige gjennomgang av hvilke selskaper som det kan investeres i etter selskapets etiske kriterier. Det er denne gangen liten bevegelse på listen, men ett selskap blir tatt inn i KLPs investeringsunivers. McDermott International var utelukket på grunn av sin involvering i amerikanske kjernevåpen. - McDermott har nå solgt alle eiendeler i datterselskapet Babcock & Wilcox Company, hvor kjernevåpenaktiviteten foregikk. Datterselskapet ble børsnotert, men inngår ikke i KLPs referanseindeks, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Til observasjon Oljeselskapene BP og Anadarko Petroleum er satt under observasjon av KLP. Årsaken er en eksplosjon som resulterte i 11 døde, i tillegg til enorme oljeutslipp. KLPs samarbeidspartner GES Investment Services er i dialog med BP. - På grunn av etterforskningen til amerikanske myndigheter er dialogen med selskapet begrenset. BP har innrømmet svakheter og skyld i deler av ulykken, men mener at deler av ansvaret også ligger hos leverandører, sier Bergan. GES Investment Services er også i dialog med Anadarko. - Selskapet skylder i hovedsak på BP og det de mener er alvorlig svikt fra deres side, da brønnen var trygg og utblåsingen kunne vært unngått dersom BP hadde anvendt god oljefeltpraksis. Selskapet sier de bidro både med utstyr, mannskap og ressurser i forhold til ulykken og at alt de eventuelt tjente på salg av olje skulle gå til lokale organisasjoner, avslutter Bergan. Menneskerettigheter AES USA kraftprodusent Alstom Frankrike elektrisk utstyr China Mengniu Dairy Kina matvarer Dongfeng Motor Group Hongkong bilprodusent Elbit Systems Israel luftfart og forsvar FMC Corp USA kjemikalier Incitec Pivot Australia gjødsel og jordbruk L-3 Communications* USA luftfart og forsvar Potash Corp Saskatchewan Canada gjødsel og jordbruk Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Wesfarmers Australia stormarked Yahoo USA Internet (prog.vare og tjenester) Arbeidstakerrettigheter Bridgestone Japan dekk og gummi Toyota Motor Japan bilprodusent Wal-Mart Stores USA stormarked Miljø Barrick Gold Canada metaller og gruvedrift Chevron USA olje og gass Duke Energy USA kraftselskap Freeport McMoRan USA metaller og gruvedrift Norilsk Nickel Russland metaller og gruvedrift Rio Tinto Storbritannia metaller og gruvedrift Sterlite Industries* India metaller og gruvedrift Vedanta Resources* Storbritannia metaller og gruvedrift Korrupsjon Ingen ekskluderte selskaper Våpenprodusenter Alliant Techsystems USA luftfart og forsvar BAE Systems Storbritannia luftfart og forsvar Boeing USA luftfart og forsvar EADS Nederland luftfart og forsvar Finmeccanica Italia luftfart og forsvar GenCorp USA luftfart og forsvar General Dynamics USA luftfart og forsvar Hanwha Corporation Sør-Korea kjemikalier Honeywell USA luftfart og forsvar Jacobs Eng. Group USA bygg og anlegg L-3 Communications* USA luftfart og forsvar Lockheed Martin USA luftfart og forsvar Northrop Grumman USA luftfart og forsvar Poongsan Corporation Sør-Korea metaller og gruvedrift Poongsan Hold. Corp. Sør-Korea metaller og gruvedrift Raytheon USA luftfart og forsvar Safran Frankrike luftfart og forsvar Serco Group Storbritannia miljø- og anleggstjenester Singapore Tech. Eng. Singapore luftfart og forsvar Textron USA industrielt konglomerat Tobakksprodusenter Alliance One Int. USA tobakk Altria Group USA tobakk British American Tobacco Storbritannia tobakk Gudang Garam Indonesia tobakk Imperial Tobacco Storbritannia tobakk ITC Ltd India tobakk Japan Tobacco Japan tobakk KT&G Corp Sør-Korea tobakk Lorillard USA tobakk Philip Morris USA tobakk Reynolds American USA tobakk Souza Cruz SA Brasil tobakk Swedish Match Sverige tobakk Universal Corp VA USA tobakk Vector Group USA tobakk *Selskapet er ekskludert av flere grunner 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Myndighetshjørnet Lovforslag om private tjenestepensjoner Finansdepartementet la fredag 22. oktober fram lovforslag om rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra kollektiv tjenestepensjonsordning i privat sektor og individuelle pensjonsordninger. Hovedinnholdet gjelder nødvendige tilpasning av pensjonsordningene i privat sektor til fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden, som trer i kraft 1. januar Det foreslås større valgfrihet til å kunne kombinere arbeid og pensjon. Man skal kunne ta ut alderspensjon ved fylte 62 år eller senere, helt eller delvis. Tjenestepensjonen kan tas ut uten samtidig uttak av folketrygd, og man kan fortsette å arbeide med videre pensjonsopptjening. Alderspensjon skal som hovedregel utbetales i minst ti år, og til fylte 77 år. Dersom pensjonskapitalen er lav, kan utbetalingstiden settes ned, slik at årlig alderspensjon ikke blir lavere enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. For foretakspensjonsordninger foreslås det at alderspensjon uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år. Departementet foreslår utvidet plikt for pensjonsleverandøren til å informere den enkelte om valgalternativer og de økonomiske virkningene av valgene. Etter lovforslaget gjøres det endringer i reglene om medlemskap i innskuddspensjonsloven, som innebærer at personer som slutter i foretaket for å ta ut alderspensjon, opphører å være medlem av pensjonsordningen. Det foreslås derimot ikke tilsvarende endringer i medlemskapsbestemmelsene i foretakspensjonsloven. Lovforslaget følger stort sett Banklovkommisjonens utkast, men departementet har valgt å la retten til gradert uttak også gjelde for fripoliser dersom pensjonsinnretningen samtykker til dette ved uttaket. Det er også gjort noen tilpasninger i forhold til privat AFP. Det ventes at Stortinget vedtar forslagene slik at loven trer i kraft 1. januar 2011, men med overgangsregler som gir pensjonsleverandørene frist fram til 1. juni 2011 med å utbetale alderspensjon etter de nye reglene om fleksibelt uttak. Kommunesammenslåing vedtatt i statsråd Den 5. november vedtok Regjeringen i statsråd sammenslåing av Mosvik kommune og Inderøy kommune i Nord-Trøndelag fylke med virkning fra 1. januar Sammenslåingen er lokalpolitisk ønsket, og navnet på den nye kommunen skal være Inderøy kommune. Den nye kommunen vil få om lag 6700 innbyggere. Kommunestyret skal være sammensatt av 31 representanter, som blir valgt ved kommunevalget høsten Begge kommuner har i dag ordførere fra Senterpartiet. Endringer i folketrygdloven I statsråd 5. november fremmet Regjeringen om Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover på bakgrunn av budsjettforslaget for 2011 og innføring av ny alderspensjon i folketrygden. Det ble blant annet foreslått avklaringer av forholdet mellom alderspensjon, AFP og sykepenger som innebærer at sykepenger som hovedregel skal ytes i inntil ett år fram til 67 år og i inntil 60 dager hvis inntekten er over 2 G mellom 67 og 70 år. Fra fylte 70 år ytes ikke sykepenger. Det foreslås at reglene videreføres uavhengig av når man tar ut alderspensjon fra folketrygden. For de som tar ut AFP i offentlig sektor videreføres dagens regler for sykepenger. Det betyr at personer med ugradert AFP ikke får rett til sykepenger, mens pensjonister med gradert pensjon får sykepenger på grunnlag av inntekten de har ved siden av pensjon. Bedring i norsk klimarapportering Årets resultater fra Carbon Disclosure Projects (CDP) viser at antallet selskaper blant de 200 største nordiske som rapporterer fortsetter å øke. Tekst: Peder Ullevold Foto: istock I 2009 var det 128 nordiske selskaper som rapporterte, i 2010 hadde antallet økt til 131. Til tross for at Norge forsatt ligger langt bak de andre nordiske landene når det gjelder andel selskap som rapporterer, har det vært en klar økning i Norge i år. Av de 49 norske selskapene i det nordiske utvalget svarte 49 prosent (24 selskaper). Dette er en betydelig forbedring i svarprosenten fra tidligere år. Til sammenligning var andelen 35 prosent i Den totale svarprosenten i Norden var 66 prosent. Svarprosenten i Danmark, Finland, Norge og Sverige var henholdsvis 73, 65, 49 og 74 prosent. Syv norske selskaper svarte for første gang i år. Disse er Arendals Fossekompani, Cermaq, Frontline, Royal Carribean Cruises, Schibsted, Seadrill og Yara. Carbon Disclosure Project Norske Skog får best resultat av de norske selskapene og får en plass blant de 20 beste nordiske i årets Carbon Disclosure Leadership Index (rapportering), og blant de ti beste i Carbon Performance Leadership Index. - Vi er tilfreds med alle som har rapportert og særlig de syv nykommerne. I tillegg er det flere norske selskaper som har forbedret sin rapportering i år. Dog må vi nok dessverre erkjenne at våre naboland gjør det bedre enn oss på dette området og det er det i utgangspunktet ingen god grunn til. Norge er et karbonintensivt marked, men har mange børsnoterte selskaper innen industri, shipping og offshore, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Hvert år stiller CDP et antall klimarelaterte spørsmål til verdens 500 største bedrifter samt til ytterligere et stort antall bedrifter i ulike regioner, totalt 4500 verden over. Det er fjerde året forespørselen om klimarapportering ble sendt til norske og nordiske bedrifter. KLP er norsk partner i prosjektet. Etiske krav for børsnoterte selskaper I slutten av oktober ble en milepæl nådd for institusjonelle investorer som kjemper for selskapers samfunnsansvar og ansvarlige investeringer i Norge. Anbefalingen lyder nå «Styret bør klargjøre selskapets verdigrunnlag og i samsvar med dette utforme retningslinjer for etikk og samfunnsansvar». Som et resultat av at samfunnsansvar inkluderes som en del av styrets oppgaver og ansvar, er samfunnsansvar også integrert i anbefalingens kapittel om Risikostyring og intern kontroll. Den reviderte utgaven av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse forankrer et tydelig styreansvar for samfunnsansvar. - Dette er en viktig og riktig utvikling for oss som aktivt arbeider for å fremme samfunnsansvar, samt spesielt det å få dette inn i anbefalingen. KLP har engasjert seg for å få dette til og vi vil anerkjenne utvalget for denne utvikling og beslutning, sier Jeanett Bergan leder for ansvarlige investeringer i KLP. 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 Skolebrann Bekymret for utviklingen 2010 tegner til å bli det store skolebrannåret. Skadeomfanget beløper seg til nær 150 millioner kroner. I KLP er man bekymret for utviklingen. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Bjørn Sandness, Østlandet blad har vært et svært spesielt år med mange store skader i kommunale bygg, sier Hans Martin Hovden, administrerende direktør i KLP Skadeforsikring. - I flere av skadeskene har vi etter grundige vurderinger kommet til at det er grunnlag for avkorting. Felles for disse sakene er at det foreligger brudd på sikkerhetsforskriftene, som også inneholder referanse til bygningslov og brannforskriftene, sier han. Skadesakene, hvor erstatningen blir avkortet eller dette er til vurdering, er alle branner i skolebygg. Samtlige er påtent. Tett dialog -Det er ikke med lett hjerte vi avkorter i erstatningen til en kommune, og spesielt ikke når det gjelder et skolebygg. Vi er i tett dialog med de kommunene det gjelder, og vet mye om konsekvensene en skolebrann har i lokalsamfunnet, sier Hovden. Han synes det er trist å se det samme handlingsmønsteret gjenta seg gang etter gang og føre til tap av omfattende verdier og provisoriske skoleløsninger for barna. Det blir da viktig i et samfunnsperspektiv å tydeliggjøre konsekvenser og bidra til å snu en utvikling. - Utfordringen er også at vi har forpliktelser overfor alle andre kommuner som er eiere og kunder hos oss. Sikkerhetsforskriftene skal følges, og det må gjelde likt for alle, sier han. Snu utviklingen -Hvilke tiltak vil KLP iverksette for å bidra til å snu utviklingen med store skolebranner? -Det er viktig for oss å vise at KLP innfører flere tiltak for å forebygge høye skadetall. For det første driver vi et omfattende informasjons- og rådgivingsarbeid for våre kunder gjennom skriftlig materiale, besøk og samlinger. Med bakgrunn i årets ekstraordinære skadeomfang har vi denne høsten hatt en omfattende «skolebrannaksjon» med befaringer på 300 skoler i Norge. Vi gjør dette for å kartlegge risiko og gi skadeforebyggende råd, sier Hovden. Brannsikring av skoler I tillegg til å følge lovkrav og sikkerhetsforskrifter, er dette gode tips for brannsikring av skoler: Sørg for tidlig varsling, her kan utplassering av detektorer være et viktig redskap Hold fasader opplyst og mest mulig synbare for omverdenen Sprinkelanlegg i bygget Fjern brennbart materiale i nærheten av skolebygget Hold best mulig oversikt over utfordringer i miljøet rundt skolen «Vi er i tett dialog med de kommunene det gjelder, og vet mye om konsekvensene en skolebrann har i lokalsamfunnet» Hans Martin Hovden, KLP Skadeforsikring Sikkerhetsforskrifter Bestemmelser i forsikringsavtalen som regulerer hva kunden plikter å gjøre for å unngå skade Avkorting Helt eller delvis bortfall av erstatning på grunn av manglende overholdelse av sikredes plikter i henhold til forsikringsavtalen (sikkerhetsforskrifter mv.) Store skolebranner i 2010: 16. mars 2010 brant Tårnåsen skole i Oppegård kommune. Skadeårsak: Vegg ved inngangsparti påtent med brennbar væske. 4. april 2010 brant Åsgården skole i Horten kommune. Skadeårsak: Påtent container med papir som lå veltet inntil vegg på skolen. 5. juni 2010 brant Ballangen barneskole i Ballangen kommune. Brann i søppelcontainer som sto inntil trevegg ved inngangsparti ved skolen. Engangsgrill som ikke var slukket er sannsynligvis skadeårsaken. Fakta om skolebranner: 190 branntilløp på skoler i snitt hvert år, mange er påtent Påtente branner blir oftest store Ungdomsskoler er mest utsatt, foran barneskoler og videregående skoler Rekordhøye erstatninger etter boligbranner Hittil i år har forsikringsselskapenes erstatninger etter boligbranner vært på 3,3 milliarder kroner. Økningen er på hele 31 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge ny statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Dette er en urovekkende sterk økning. Det er all grunn til å være på vakt nå som vi snart går inn i desember, som er høytid for brann, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO til Desember og jul innebærer økt bruk av levende lys, vedovn og peis. Sammen med økt strømforbruk betyr dette større risiko for brann, sier Osland. Statistikken viser at det har vært flere relativt store boligbranner. Sprengkulden sist vinter har bidratt til høyere utbetalinger fra forsikringsselskapene. Men det er verd å merke seg at boligbrannerstatningene i de tre siste månedene har vært hele 1,1 milliarder kroner. Nivået er ellers naturlig nok påvirket av økt markedsverdi på boligene og at nordmenn pusser opp mye, sier Osland. Mange av brannene kunne vært unngått, eller skadeomfanget kunne vært langt mindre, med litt mer omtanke rundt bruken og vedlikeholdet av elektrisk utstyr, større forsiktighet i omgang med åpen ild og jevnlig kontroll av brannslukningsutstyr og røykvarslere, sier han. Slik unngår du brann i førjulstida Test røykvarslerne, og sjekk om det er behov for å bytte batteri. Sjekk også om brannslukningsutstyret er i orden. Kaffetrakter og brødrister bør ikke stå med støpselet i når de ikke brukes. Ved jordfeil kan det utvikles stor varme fra disse Tørrkoking står for en betydelig andel av brannene Det har oppstått flere branner i kontrollpanelene på vaskemaskiner og tørketromler. Slike maskiner bør bare brukes når man er hjemme og er våken Forlat aldri rom med stearinlys tent Fukt varm aske og oppbevar det brannsikkert før det kastes og til slutt: ikke fall for den nostalgiske trenden med levende lys på juletreet (Kilde: 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 KLP-bedriften Han kom med strømmen - Tidenes rekord Dette er imponerende. Det er mange som har jobbet lenge i kraftlaget, men dette er tidenes rekord, sier everksjef Stein Solbu om Rønningens 50 år i NØK Kraftlag. Som 17-åring og nyansatt i NØK Kraftlag var Jens Waldemar Rønningen (67) med på å legge inn strøm til innbyggerne på Sjølisand. 50 år senere er han fortsatt i full aktivitet for kraftlaget, som målermontør. Tekst og foto: Ivar Thoresen 50 år på samme arbeidsplass er ikke bare sjeldent, det er helt unikt. For Jens Waldemar Rønningen fra Hanestad har det vært helt naturlig. For ham har det bare vært kraftlaget. Jeg har alltid betraktet NØK Kraftlag som en sikker og god arbeidsplass. Jeg har følt meg hjemme i bedriften og har trivdes godt med både kollegene og arbeidsoppgavene jeg har hatt gjennom åra, sier veteranen på 67 år. Det er kanskje derfor han synes at de 50 åra har gått fort unna. Og han har ingen planer om å gi seg ennå. Stillingen i 60 prosent som målermontør har han kontrakt på fram til han blir 70 år. Om helsa holder, som han sier. 26 KLP Magasinet Ikke akkurat lettvint Det har skjedd en enorm utvikling i løpet av de 50 åra Jens Waldemar har vært under NØKs vinger først i 25 år med installasjon, så år som linjearbeider før han de siste åra har reist rundt og byttet og installert strømmålere hos kunder. Jeg har vært med helt siden en del av kundene fikk innlagt strøm, sier Jens Waldemar. Han husker godt at noe av det første han var med på i NØK Kraftlag var å legge inn strøm hos folk på Sjølisand. Det var høsten Året etter var det tufsingdølenes tur. Vi var fire stykker av oss, og holdt på i nesten ett år. Det var ikke akkurat lettvint. Vi tok toget til Os og satt på med mjølkebilen videre innover til Tufsingdalen. Der jobbet og bodde vi hele uka før vi dro hjem om helgene. Vi jobbet oss innover og bodde på gardene etter hvert som vi kom lenger og lenger, husker Rønningen. Han medgir at det har skjedd mye gjennom hans 50 år som ansatt i NØK Kraftlag. Ikke bare har han «slitt ut» tre everksjefer, før han nylig ble hedret for sine lange og tro tjeneste av den fjerde, Stein Solbu. Da jeg begynte var det ikke strøm overalt og folk var vant til å klare seg på andre måter. Alt er mye mer realt nå, på mange måter. Strøm er en selvfølge, som vi har gjort oss avhengige av i veldig mange sammenhenger. Vi blir ganske i beit om strømmen blir borte. God arbeidsplass Jens Waldemar Rønningen synes det er vanskelig å peke på konkrete minner eller situasjoner han husker bedre enn andre etter en mannsalder i samme selskap. Jeg er stolt over å være en del av NØK Kraftlag. Det har vært en god arbeidsplass der jeg har blitt tatt vare på og der jeg har fått muligheter, sier veteranen. Som blant annet har tatt tre ulike fagbrev i løpet av sine NØK-år. Jeg har truffet mange trivelige folk opp gjennom åra, og blitt godt kjent med hele regionen. Det har gitt meg mye, fortsetter Jens Waldemar. Han er enig i at han i dagens samfunn nok er ganske alene om å kunne vise til 50 år hos samme arbeidsgiver. I dag er folk mer opptatt av egne karrierer og flytter på seg i forhold til det. Jeg har vært fornøyd med det jeg har hatt og har trivdes med det. Derfor håper jeg også helsa holder så jeg kan fortsette noen år til. Everksjefen håper Rønningens lange karriere er et uttrykk for at NØK Kraftlag er en arbeidsplass med et godt miljø og arbeidsoppgaver som gjør at folk trives i selskapet. Det er bra for bedriften med en stabil arbeidsstokk. Det er et godt tegn at folk blir her lenge, samtidig som det sjølsagt er viktig med stadig rekruttering. Litt utskiftinger er viktig for utviklingen. Med 50 år i bedriften er uansett Jens Waldemar Rønningen blitt nærmest som et ikon å regne. Han er en person vi alle setter umåtelig pris på. Han er alltid positiv og lett å samarbeide med. Det er sånne som han som gir NØK et ansikt utad, sier Stein Solbu og understreker at han selv i denne sammenhengen er som fersking å betrakte, med «bare» 25 år på baken i NØK Kraftlag. Nord-Østerdal Kraftlag SA (NØK) Er et energiselskap organisert som et samvirkeforetak. Har rundt 4000 andelseiere i Nord-Østerdalen, hvorav 85 prosent er private og 15 prosent er offentlige. Formålet er energiforsyning og det som står i forbindelse med dette, i tillegg ønsker de å bidra med annen verdiskapning i Nord-Østerdal. Konsernet har sin kjernevirksomhet innenfor nettdrift, produksjon og kraftsalg, men deltar med kapital og kunnskap også innen bioenergi og eiendom. KLP Magasinet 27

15 Konkurransetilsynet har regnet spørsmålet om anbudsplikt for gamle avtaler som rettslig uavklart, og ba i mars 2009 Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) om en avklaring. - Det er mye som taler for at lov om offentlige anskaffelser bør tolkes slik at kommuner har en plikt til å gjennomføre anbudskonkurranser med jevne mellomrom, fremholder Eivind Stage i Konkurransetilsynet. Spørsmålet er nå til utredning i departementet, som har fått innspill fra flere interessenter i markedet for offentlig tjenestepensjon. Konkurransetilsynets innspill til FAD er omstridt og reaksjonene har vært mange. Lederen for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa), Bjørg Ven, mener at alle kommuner plikter å anbudsutsette tjenestepensjonsavtalen sin hvert syvende åttende år. Bjørg Ven har for øvrig signert Storebrands innspill overfor FAD i sakens anledning. Hittil har de kommunene som har tatt sine Konkurransetilsynet foreslår i en rapport å tvinge kommuner ut på anbud om offentlig tjenestepensjon hvert 7-9 år. Advarer kommunene mot anbud Tønsberg valgte å bli i Vital, mens de tre siste valgte å flytte fra Storebrand til Vital. Av de øvrige kommunene foreligger det innstillinger i Vestvågøy, Eigersund, Sykkylven og KLP-kommunen Gausdal. Alle disse kommunene innstiller på Vital. pensjonsordninger på anbud gjort dette på eget initiativ. KS har uttalt at de ikke ser noen grunn til å anbudsutsette eldre tjenestepensjonsavtaler, idet alle vesentlige parametere for å vurdere avtalene er offentlig kjent gjennom FNOs statistikker. Videre følger det av Hovedtariffavtalen at premiene skal utjevnes slik at alle kommunekunder hos en leverandør skal betale samme premie målt i prosent av pensjonsgrunnlaget. Det er da nok at én kommune går på anbud og får tilbud fra alle de tre leverandørene for å få fastslått hva som er gjeldende satser fra leverandørene. Advarer mot anbud LOs sjeføkonom Stein Reegård advarer i en artikkel i Aftenposten kommunene mot å sette tjenestepensjon ut på anbud. Han mener kommunene er et lett bytte for grådige, bonusbetalte rådgivere. Reegård mener Konkurransetilsynet ikke vet hva de snakker om når de vil ha kommunene ut på anbud med tjenestepensjonsavtalene med jevne mellomrom. Reegård trekker også Konkurransetilsynets kunnskap om kommunal tjenestepensjon i tvil; Å forespeile kommunene besparelse av store penger på å flytte pensjonsordningen kan være like dårlig fundert som deres flytting av penger inn i Terraprodukter, sier Reegård, som fastholder at pensjon er et komplisert finansielt produkt og at kommuner uten spesialkompetanse på området kan bli lurt av rådgivere som ikke vil deres beste: Det er nokså nedslående å lese en rapport fra Konkurransetilsynet som ikke engang drøfter forutsetningene for at konkurranse kan være samfunnsnyttig på pensjonsområdet. Det kan den være, men på presist avgrensede markedsbetingelser og aktiviteter som egner seg. Det er svært krevende å få konkurransen til å fungere hensiktsmessig for pensjon. Spesielt umulig er det i disse dager fordi hele grunnlaget for pensjonsytelsene fremover er i endring, uttaler Reegård til Aftenposten. Status konkurransesituasjonen Høstens anbudsrunder er i avslutningsfasen. 10 kommuner en fra KLP og ni fra Storebrand og Vital var på anbud i høst. Så langt har kommunene Tønsberg, Skedsmo, Frogn og Hurum valgt leverandør. Avgjørelser ventes snart i resten av kommunene. I Ibestad og Kvinnherad foreligger det ennå ikke innstillinger, men det kan se ut som om konkurransen blir avlyst i Kvinnherad. Oppsummert ser det dermed ut til at Vital beholder alle sine kommuner, Storebrand mister tre og beholder én pga avlysning, mens KLP ser ut til å miste én kommune. Foto: Scanpix Ulovligheter i markedet for offentlig tjenestepensjon Finansdepartementet slår fast at Vitals tilbud i årets anbudsprosesser har vært i strid med forsikringslovgivningen, og ber også om en forklaring på Storebrands premienedsettelser for 2010 og Tekst: Linda Nilsen Methi KLP henvendte seg tidligere i år til Finansdepartementet om konkurrerende selskapers betydelige nedsettelse av den såkalte nettopremien - fra et nivå på vel 7,5 prosent av pensjonsgrunnlaget i 2009 til 6,75 prosent i 2010 og 6,90 prosent i Livselskapene er pålagt å melde sine tariffer, eller beregningsforutsetninger for blant annet dødelighet, uførehyppighet og fortjenestemarginer til Finanstilsynet. Det vil kun være vesentlige endringer i disse forutsetningene som kan føre til en premiereduksjon av betydning, og også slike endringer må meldes til Finanstilsynet. Slik regelverket har vært praktisert til nå kan et livselskap ikke endre sin nettopremie vesentlig uten at det også meldes fra hvilke endringer som er gjort i tariffene. - Grunnen til at vi tok dette opp med departement, er at vi ønsker en avklaring av regelverket som tydeligvis praktiseres forskjellig av livselskapene. Vi er opptatt av en rettferdig og redelig konkurranse i tråd med de fastsatte regler, og da må det være klart hvilke regler som gjelder. Det er våre kunder tjent med både på kort og lang sikt. Vi er et selskap eid av kommuner og helseforetak, og føler et særskilt ansvar for å opptre i overensstemmelse med gjeldende regelverk, sier konserndirektør i KLP, Ida Espolin Johnson. Ikke reell premienedsettelse Vital har overfor Finanstilsynet forklart sin premienedsettelse med at «for mye betalt premie» fra tidligere år er benyttet til å dekke deler av nettopremien i 2010, men Finansdepartementet slår i et brev av 13. oktober 2010 klart fast at dette ikke er lovlig. For mye innbetalt premie skal tilbakeføres til den forsikringstaker som har betalt for mye, og ikke benyttes av selskapet til en tilsynelatende premienedsettelse for kommende år. Altså er ikke den egentlige nettopremien i Vital 6,75 prosent i 2010 og 6,90 prosent i 2011, men sannsynligvis om lag 7,5 prosent slik den var i Differensen i 2010 er betalt av kundens egne penger, som Vital har holdt tilbake fra tidligere år istedenfor å tilbakeføre dem til kunden slik de skulle. Dette er selvsagt ingen fordel eller besparelse for kundene. Kundene hadde vært tjent med å få tilbakeført disse midlene på det tidspunktet de egentlig skulle og disponere dem etter eget ønske slik regelverket tilsier, og slik både KLP og Storebrand har gjort, sier Espolin Johnson. - At Vital har tilbudt den lave nettopremien også til andre selskapers kunder, som per definisjon ikke har noen «for mye betalt premie» i Vital fra tidligere år, medfører at kunder som har betalt for mye premie har finansiert lavere premier for nye kunder, og det er i hvert fall ikke i de gamle kundenes interesse, sier Espolin Johnson. Stedlig tilsyn Det fremgår også av Finansdepartementets brev at Finanstilsynet ikke har gitt Finansdepartementet noen opplysninger om grunnlaget for Storebrands premiereduksjon. Departementet ber Finanstilsynet om å undersøke dette særskilt. Finansdepartementet har allerede påpekt overfor Finanstilsynet at Storebrand ikke har kommet med noen forklaring, og har bedt Finanstilsynet om å vurdere stedlig tilsyn hos Storebrand. - Dette er et klart signal om at Finansdepartementet ikke har endret oppfatning av regelverket, og at livselskapene ikke uten videre kan fravike meldte tariffer. Det er uheldig for konkurransen når det hvert år oppstår situasjoner som skaper tvil om lovligheten av aktørers tilbud. Dette bidrar ikke på noen måte til å sikre en sunn og virksom konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon, sier Espolin Johnson. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Har du eller noen du kjenner byttet jobb? Tips oss på Ny i jobben Store forskjeller mellom fylkene Statens helsetilsyn har de siste årene gjennomført en rekke planlagte tilsyn med tjenester til eldre, og særlig med kommunale helse- og sosialtjenester. Blant annet ble det i årene ført mer enn 500 tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester der eldre var sentral målgruppe. Funn og erfaringer fra disse tilsynene viser store forskjeller mellom fylker, men også mellom kommuner - og mellom tjenesteområder innen kommuner. Blant annet i forbindelse med saksbehandling og håndtering av søknader og nye henvendelser, inklusive utredning av hjelpebehov, forsvarlig helsehjelp til hjemmeboende og beboere i sykehjem, ivaretakelse av grunnleggende behov, avlastningstiltak og støttekontakt, journalføring, forsvarlig legemiddelhåndtering, tannbehandling og munnhygiene, verdig livsavslutning, skriver tilsynet i et brev til Helse og omsorgsdepartementet. Dette er bakgrunnen for Helsetilsynets beslutning om en fireårig satsing på tilsyn med tjenester til eldre i perioden Regnskapsmessige konsekvenser av nye tjenestepensjonsregler Fra 1. januar 2011 er det fastsatt nye regler om offentlig tjenestepensjon (OfTP) som følge av pensjonsreformen. Det sentrale er at alderspensjon etter 67 år levealdersjusteres og at AFPog alderspensjoner reguleres med lønnsveksten og fratrekkes 0,75 prosent. Isolert sett gir dette en betydelig reduksjon i pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Bakgrunnen for disse endringene er imidlertid at de skal motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. Når man tar begge disse forholdene i betraktning reduserte kostnader som følge av levealdersjustering og endret regulering på den ene siden og økte kostnader som følge av økende levetid på den andre siden antar vi at kostnadsbildet samlet sett blir omtrent uendret. I så fall er myndighetenes hensikt oppnådd. Regelendringene begrenser eller eliminerer vekst i pensjonskostnadene som følge av økende levealder. For kommuner, fylkeskommuner og foretak som følger Kommuneregnskapsforskriften (GKRS-beregninger) har Kommunal- og regionaldepartementet besluttet at endringer i offentlige tjenestepensjonsordninger og offentlig AFP ikke tas inn i regnskapsberegningene før tidligst i Ettersom man da tar hensyn til både økende levetid og nye tjenestepensjonsregler samtidig, forventes det at disse to forholdene samlet gir små utslag i kommunenes pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Når det gjelder bedrifter og helseforetak som er underlagt regnskapsloven, vil bildet være om lag uendrede kostnader (gitt samme økonomiske forutsetninger) i det lange løp, men effekten av de to omtalte forholdene knyttet til pensjonsreformen må behandles hver for seg og med helt ulike periodiseringseffekter. Reduserte ytelser og endret pensjonsregulering skal etter regnskapsloven behandles som en planendring, med den konsekvens at hele reduksjonen i påløpte pensjonsforpliktelser må tas som en engangseffekt i Økende levetid skal derimot behandles som et estimatavvik, med den konsekvens at effekten fordeles over mange år. Man får altså en kortsiktig sterk innsparingseffekt, mens kostnadsøkningen som følge av økende levetid kommer gradvis over mange år. Endringer i tjenestepensjonsregler for årskullene 1954 og yngre er ennå ikke fullt ut avklart. Effekten av disse skal tas først når endringene er vedtatt ved lov. Dersom disse endringene vedtas i 2011, vil regnskapsberegningene for 2011 måtte ta inn effekten av dette. Hvilke utslag det kan gi er umulig å si nå, i og med at det ennå ikke foreligger forslag til nye regler. Kirsti Bjune er ansatt som ny fagdirektør på Sunnaas sykehus. Hun kommer fra stillingen som overlege ved Avdeling for anestesiologi, Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus HF, Aker. Bjune har også bakgrunn som fysioterapeut, med flere års praksis fra psykiatrien, utdanning i psykomotorisk behandling og psykologi grunnfag. Jostein Grimstad (43) er ansatt som rådmann i Verdal kommune. Han kommer fra stillingen som administrasjonssjef i Nord- Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Ny avdeling KLP har med tiden vokst og fått mange nye avdelinger og ansatte, men kundesenteret stusset likevel da en kunde ba om å bli satt over til «barne og utbetalingsavdelingen?» Trøndelag politidistrikt, hvor han har vært siden Knut Sæther (56) har takket ja til rådmannsstillingen i Mandal. Han har en lang karriere i det offentlige bak seg, senest som direktør i Domstolsadministrasjonen. Unni Skaar (52) er ansatt som rådmann i Sarpsborg kommune. Hun har bakgrunn som rådmann i Ski, Askim og Spydeberg, og kommunalsjef for kommuneområdet samfunn, økonomi og kultur i Sarpsborg. Trang fødsel Pensjon viser seg med ujevne mellomrom å være vanskelig for våre kunder. Men er følgende sammenligning fra en kvinne i sin beste alder å dra det litt langt når den mannlige kundekonsulenten prøver å forklare? - Jeg synes vi bør gjøre det sånn at menn føder barn, så skal dere se hvordan det går Innføring i logikk I serien logiske resonnement kommer følgende spørsmål høyt opp på listen: - Er jeg fortsatt innmeldt i KLP selv om jeg er utmeldt? Mer logikk De vet det nok i KLP, tenkte sikkert denne kunden: «Ehh. Hei. Jeg mottar sånn pensjonsgreier fra dere... Skjønner du hva jeg mener?» Logikk for viderekomne «Hei jeg ringer fra Nav. Nå er ikke jeg helt inne på Nav sine regler, men kanskje du kan Børje Alander (57) er ansatt som ny rådmann i Hjelmeland kommune. Han i dag rådmann i Halsa. Tidligere har han blant annet vært rådmann i Hasvik. Lars Joranger (56) blir ny rådmann i Stordal kommune. Han har vært ansatt i kommunen i 29 år, først som lærer og deretter som etatsleder. Han har også vikariert som rådmann i to perioder. Alan G. Thompson (59) er ansatt som rådmann i Sauda kommune. Han har jobbet 33 år hjelpe meg..» Hvor grensen for KLPs service skal gå er ikke fullstendig avklart. Men klart vi kan hjelpe Tilbud og etterspørsel En dame hevder hardnakket at KLP ikke bruker lovverket når vi beregner pensjon og hovedargumentet er som følger: - «Jeg har aldri fått utregnet pensjonen min fra dere. Jeg fikk bare et tilbud fra KLP som jeg valgte å godta». Glemmeboken Snakker denne kunden i bilder eller har han en fysisk glemmebok? Eller mener han lommeboken kanskje? - Fødsels og personnummer? Hvor var det jeg hadde lagt det igjen da. Skal vi se. Den ligger i kommunen som kommunekasserer, økonomisjef, kommunalsjef, assisterende rådmann og konstituert rådmann. Rigmor Hansen er ansatt som ny administrerende direktør i Undervisningsbygg KF i Oslo. Hun har jobbet i foretaket siden 2003 som leder av utbyggingsavdelingen. Anita Heggebø (47) er ansatts om ny kommunalsjef for oppvekst i Hjelmeland kommune. Hverdagen på KLPs kundesenter nok i glemmeboka mi den ja. God service En innringer som åpenbart har sendt henvendelsen sin til feil e-postadresse lurer fortsatt på hva han vil få i pensjon. - Jeg har sendt forespørsel til serviceporten@klp.no og fått svar tilbake at saken er løst Veldig flott det - men hvor mye pensjon får jeg egentlig? KLP skifter navn En arbeidstaker har tydeligvis fått beskjed om at virksomheten har skiftet pensjonsleverandør fra KLP til Vital. Eller..? - Jeg har tidligere vært medlem i KLP, men nå har jo KLP skiftet navn til Vital. Men det het jo KLP da jeg jobbet der. Skal jeg skrive «til Vital» eller «til KLP» i søknaden? 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 HMS Tekst: Marianne Strand Foto: Scanpix - Det er det jamne som dreg Fysisk aktivitet er viktig, mener ordfører i Fyresdal kommune, Bjørn Nome. Men det er ikke skippertakene som gjør susen, det er hva du gjør gjennom hele året som gir resultater, sier han. Mange som reiser med fly tror de er forsikret når de uforskyldt blir utsatt for en forsinkelse på grunn av dårlig vær eller tekniske feil ved flyet. Det er ikke nødvendigvis riktig. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Scanpix Med en solid porsjon tillit til de ansatte gir han bort feriedager i bytte mot at de ansatte trimmer. En god byttehandel, mener ordføreren. Siden 2008 har kommunen gitt bort flere titalls feriedager hvert år til sine ansatte. Årets julegave blir ikke noe mindre. Også i år får de ansatte et sted mellom 50 og 60 feriedager for sin innsats for å holde seg i form. Variert trening Det var i kommunens Arbeidsmiljøutvalg ideen om noen skikkelig gulrøtter kom opp for et par år siden. - Den gangen var avtalen å gi feriedager for dem som besteg 12 av fjelltoppene her i området, sier ordfører Nome. Naturlig nok var ikke alle i stand til å bestige de høye fjell, og ordningen ble endret i Nå er det sykling/ spinning, ski, svømming, aerobic, styrketrening, jogging, toppturer eller noe annet som den ansatte definerer som trening, som gjør at treningen omregnes i bytte mot feriedager. - Dette er noe så å si alle benytter seg av. Tilbakemeldingene fra de ansatte er at dette blir brukt og at folk er fornøyd, sier en like fornøyd ordfører. Velvære, trivsel og god helse henger sammen, mener han. Når de ansatte gjør sosiale aktiviteter i fellesskap, går sammen på tur og gjør noe sammen med andre kollegaer, så gjør det noe med det psykososiale miljøet, understreker han. Sykefravær For resultatene har selvsagt ikke latt vente på seg. Sykefraværet har rast, og var i tredje kvartal i år nede i fem prosent. På årsbasis vil det ligge på rundt seks, forteller Nome. - Nå er det selvsagt også andre faktorer som spiller inn. Vi har ulike prosjekter i kommunen, og er blant annet med i kvalitetskommuneprogrammet, så det er vanskelig å måle sammenhengen. Men fra vi begynte med dette i 2008 så var vi ganske kjapt nede i seks prosent. Først tenkte vi at det var en naturlig forklaring, men når vi nå ser stabiliteten i det lave sykefraværet, så tror vi det har en sammenheng. Vi ser blant annet i pleie og omsorgsavdelingen så er de nede på firetallet. På denne avdelingen er det mange som bruker ordningen, forteller Nome til KLP Magasinet. Flyforsinkelser kan gi forsikringstrøbbel «Også i år får de ansatte et sted mellom 50 og 60 feriedager for sin innsats for å holde seg i form.» Ordfører Bjørn Nome De fleste forsikringsselskaper har lagt inn et forbehold i vilkårene sine om at den reisende skal ha beregnet minst to timer fra ankomst flyplassen til neste avgang. Dette gjelder uansett om flyet er forsinket av såkalt objektive årsaker. Korte transittider Du kan derfor få en stressende opplevelse dersom du kjøper en gjennomgående flybillett med mellomlanding. Flere av Europas flyplasser begynner å bli svært store, og mange flyselskaper har korte transittider, også på de største flyplassene. Og reiseruter med korte transittider ligger inne i bookingsystemene, og er slik sett «godkjent» av flyselskapene. Tidligere var vilkåret for å få erstatning hos de fleste forsikringsselskap at den reisende hadde beregnet én time fra ankomst flyplass til neste avgang. Etter terrorangrepene oppstod stadig flere forsinkelser på grunn av lange innsjekkingskøer og nye rutiner på flyplassene, og da økte mange forsikringsselskaper denne grensen til to timer. Hvilket betyr at du ikke er dekket av reiseforsikringen dersom du har beregnet mindre enn to timer på mellomlandingen, hvis du mister flyet du skal videre med. Nødverge Robin Østby, leder for personmarkedet i KLP Skadeforsikring AS, forklarer: - Kommer du for sent til en forhåndsbetalt flyreise etter mellomlanding, erstatter KLP nødvendige og dokumenterte reiseutgifter for å innhente den planlagte reiseruten. Men vi tar forbehold om at du har beregnet minst to timer fra ankomsten til flyplassen og til neste avgang, sier Østby. Han legger til at årsaken til forsinkelsen selvsagt må skyldes forhold som for eksempel været eller tekniske feil med flyet du har reist med, og ikke at du glemte tiden i tax freebutikkene. Dersom forsinkelsen medfører at det ikke er mulig å reise videre samme dag, erstatter KLP også nødvendige og dokumenterte overnattingsutgifter inntil et visst beløp. -Når du har en videre forbindelse med det flyselskapet du mellomlandet med, tar selskapet ansvar for å få deg på et senere fly, og dekke eventuelle kostnader du får ved en forsinkelse. Men for alle som bestiller reisen på egen hånd, og bruker to forskjellige flyselskaper, er det lurt å passe godt på to timers-grensen, råder Østby. Personaltrim i Fyresdal Dersom du i aktivitetsperioden fra 1. mars til nyttår har 80 treningsøkter eller flere på minimum 45 minutter vil du få to fridager med lønn dersom du har 50 prosent stilling eller mer. Dersom du er ansatt i 50 prosent stilling eller mindre får du en ekstra feriedag med lønn. Ordningen gjelder for ansatte med en fast stillingsprosent og for ansatte som er i lønnet permisjon. Dersom du har oppnådd tilstrekkelig antall treningsøkter er at du også er med i trekningen av gavekort på noen tusenlapper til bruk til reise eller i det lokale næringsliv. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Ulempetillegg knyttet til ekstravakter? Mange av våre ansatte som jobber turnus tar i tillegg ekstravakter som de skal ha med som pensjonsgivende. Mange jobber også ønsketurnus. Hvordan skal vi melde fra om tilleggene for særskilt arbeidstid for disse? Tilleggene for særskilt arbeidstid, lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg som er knyttet til en stilling med fast månedslønn skal omregnes til årsbeløp på forhånd. Det er det faste årsbeløpet som skal innrapporteres til KLP som tilleggslønn. For de som jobber ønsketurnus må dette også gjøres. Det kan så rettes opp med tilbakevirkende kraft en gang i året, dersom det viser seg at ønsketurnusen fører til avvik fra det som var fastsatt på forhånd. For de som allerede mottar pensjon må dere i tillegg sende en melding til KLP da det vil kunne få konsekvenser for pensjonen. Ulempetillegg knyttet til ekstravaktene kan ikke omregnes til årsbeløp på forhånd. Disse tilleggene skal derfor utbetales ut fra faktisk utført arbeid, med den konsekvens at de ikke kan gjøres pensjonsgivende. Flere stillinger hos samme arbeidsgiver? Vi har fått henvendelse fra en som var ansatt fra 1990 til 1999 i 20 prosent stilling som pedagogisk konsulent og i 80 prosent stilling som lærer. Han var innmeldt i Statens pensjonskasse for sin 80 prosent lærerstilling og mener han burde vært innmeldt i sin samlede stilling. Har vi gjort noe feil? Dere har ikke gjort noe feil.. På denne tiden var det ingen regler om at stillingene skulle sees i sammenheng. Det var likevel åpnet for at arbeidsgiver kunne melde inn for samlet stilling for enkelte yrkesgrupper hvor det var vanlig å ha flere småstillinger i forskjellige kommuner eller kombinert med lærerstilling. Det var likevel verken vanlig eller noe de hadde krav på før det ble tatt inn egne regler knyttet til Overføringsavtalen Disse reglene gir ansatte rett til medlemskap ut fra samlet stilling hos samme arbeidsgiver, selv om stillingene er knyttet til forskjellige pensjonsordninger. Dette var en oppfølging av utvidelsen av omfangsbestemmelsene i vedtektene hvor det var blitt tatt inn at flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver skal ses under ett. Vil frasi seg AFP? En av våre ansatte født i 1946 tok delvis AFP fra 62 år, hun har særaldersgrense 65 år. Hun ønsker å frasi seg AFP for å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra Kan hun ta ut alderpensjon etter særaldersgrense fra KLP i tillegg til fleksibel alderspensjon fra folketrygden? De som velger å ta ut hel eller delvis AFP mister retten til å ta ut alderspensjon etter særaldersgrense på et senere tidspunkt. Dette medfører at dersom hun frasier seg AFP og tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden vil hun ikke kunne ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før ved fylte 67 år. Anke over KLPs vedtak? Vi har en arbeidstaker som har fått avslått sin søknad om uførepensjon fra KLP. Hun synes avgjørelsen er urettferdig og ønsker å fremsette anke. Hvordan skal hun gjøre dette? KLP gjør sitt beste for å gi riktige pensjonsoppgjør. I vedtakene fra KLP skal det være redegjort for aktuelle regelverk som er anvendt i den konkrete saken. Hvis man mener at vedtaket ut fra disse reglene ikke er korrekt kan vedtaket ankes til Trygderetten. Fristen for å fremsette anke er seks uker fra en mottar vedtaket fra KLP. I anken bør det fremkomme hvilke regler man mener KLP ikke har vurdert korrekt, eller om det er feil i de faktiske forhold som KLP har lagt til grunn i saken. Videre bør det fremkomme hvilke endringer som kreves, og endringene bør også være begrunnet. Anken må også være underskrevet av den som vedtaket gjelder. Når ovennevnte er mottatt innen ankefristen vil KLP se på saken på nytt. Dersom KLP etter dette fortsatt mener at vedtaket er korrekt, vil saken bli forberedt av KLP og oversendt til Trygderetten for avgjørelse. I motsatt tilfelle vil KLP gi medhold i anken og gjøre om det påankede vedtak. Dersom du lurer på noe i forhold til vedtaket eller er i tvil om hvordan du skal gå frem for å anke kan du alltid ta kontakt med KLP for en avklaring av dette. Hvis man er uenig i selve innholdet av regelen som er vist til i vedtaket, i form av at en synes regelen eksempelvis er urettferdig, er dette noe en ikke kan anke over. Det mest korrekte i slike tilfeller er å ta saken opp med tariffpartene. Kari Bakken om medlemsspørsmål Fleksibel alderspensjon? En tidligere ansatt hos oss tok ut 100 prosent alderspensjon etter 85 års regelen i Han ønsker nå å ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV fra I forhold til pensjonen fra NAV er han kjent med at han kan ha ubegrenset inntekt, han ønsker derfor å begynne igjen i en 50 prosent stilling i kommunen. Kan han også motta 100 prosent alderspensjon fra KLP i tillegg til stillingen han har i kommunen? Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Det er ingen endringer i regelverket i KLP om inntekt i tillegg til alderspensjon. Det vil si at dersom han begynner i arbeid i en stilling med rett til medlemskap i pensjonsordningen skal hans tjenestepensjon reduseres. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Lederprofilen Navn: Sverre Thornes Alder: 50 Stilling/Arbeidsgiver: Konsernsjef i KLP Hva opptar deg om dagen? Jeg gleder meg over at vi har så god avkastning at det ser ut til at det blir et betydelig overskudd til våre kunder og eiere. Samtidig er vi midt oppe i arbeidet med neste års budsjett der det gjelder å holde igjen slik at vi også fremover kan redusere premien våre kunder betaler for administrasjon. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Engasjert, glad og snakkesalig. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Ingen spesielt, men jeg er veldig stolt av mine lederkollegaer i KLP som gjør en strålende jobb hver dag for våre kunder. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Positivt engasjement, dyktighet og uredd oppriktighet. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Forsøkt å få et samlet Storting bak en storstilt og langsiktig satsing på utdannelse, med ambisjon om å bli best i verden. Hva gjør du helst på fritiden? Da er jeg ute i Nordmarka, gjerne med familien. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Kanskje min kjære Eva. Hun arbeider for tiden mye om kvelden, så vi får lite tid sammen. Har du en bok å anbefale? Ja, jeg kan med glede anbefale serien om Djengis Kahn som er skrevet av forfatteren Conn Iggulden. Hvilket nettsted må du innom daglig? Nettavisen og Wall Street Journal. Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Skriv mer om pensjon og de gode medlemsfordelene man får på innskudd, boliglån og skadeforsikring når man er ansatt eller pensjonist hos en av KLPs eiere. KLPs konsernsjef Sverre Thornes fylte nylig 50år Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold ped@klp.no Marianne Smeby Strand msr@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Ansvarlig utgiver: Kommunal Landspensjonskasse Postboks 400 Sentrum 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Forsidefoto: Scanpix