Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 VEDLEGG 1 FS HUM sak 15/14 Utdrag fra Strategiplan Det humanistiske fakultet Tiltak under de ulike målene for FoU: (Kvantitativt) Mål: Økning i publiseringspoeng og antall kommersialiseringer For å nå dette ambisiøse målet, vil fakultetet prioritere forskningsterminer til prosjekter som konkret fører til økt publisering (skriftlig eller kunstnerisk) aktivt støtte skriveseminarer / hjelp til publisering av vitenskapelige artikler tildele FoU tid basert på resultater arbeide for uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling på lik linje med annen forskningsvirksomhet foreta en evaluering av programområdene med sikte på å identifisere og videreutvikle styrker i forskning ved fakultetet Mål: Ekstern finansiering av forskning Vi skal nå dette målet ved å øke fakultetets kompetanse på forsknings og prosjektledelse gjennom kurs, veiledning og erfaringsutveksling styrke og utvikle samarbeid på tvers av sentre og institutter ved prosjektutvikling utrede mulighet for opprettelse av stipendiat for offentlig sektor i samarbeid med kommuner og fylke Toppforskning og publisering Det humanistiske fakultet skal delta i utviklingen av toppforskningsprogrammer som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council. Fakultetet vil gjøre dette ved å: evaluere etablerte programområder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på fakultetet og deres muligheter for utvikling av toppforskning prioritere samarbeid med høyt rangerte universiteter og forskere, f.eks. gjennom Professor II ordninger identifisere yngre fremragende forskere og støtte opp om deres videre utvikling gjennom tildeling av forskningstid og støtte til søknader øke mobilitetsstipend inn og ut gjennom Marie Curie og andre ordninger for forskermobilitet Vi vil fremme fakultetets eksterne kommunikasjon ved å: arrangere en årlig fakultetskonferanse hvor både ansatte og studenter formidler styrke nettbasert formidling av fakultetets virksomhet legge til rette for at flere ansatte bidrar til å sette dagsorden i offentlig debatt og stille kritiske spørsmål Vi vil styrke samarbeidet med regionen ytterligere gjennom: økt FoU virksomhet i samarbeid med partnere i regionen Fakultetet vil utrede mulighet for stipendiat for offentlig sektor Side 1 av 2

25 VEDLEGG 1 FS HUM sak 15/14 Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Et viktig mål for fakultetet er å ha gode samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt med forskere innen alle fag og profesjoner slik at det er mulig å invitere og å bli invitert til samarbeid om forskningsprosjekter. Slike relasjoner utvikles gjennom publisering, formidling på konferanser og annen mobilitet (både inn og ut), og gjennom etablerte studieprogrammer som European Master in Migration and Intercultural Relations (ERASMUS MUNDUS). Programområdene for forskning bidrar til å styrke formidling både nasjonalt og internasjonalt og er viktige i arbeidet med utvikling av relasjoner og samarbeidsprosjekter. Også de nasjonale forskerskolene som fakultetet er en del av (NATED,NAFOL og Grieg Research School i interdisiplinære musikkstudier) er viktige når det gjelder nasjonale relasjoner med gode forskningsmiljøer. Fakultetet vil nå dette målet ved å: prioritere og støtte opp om søknader om inn og utgående mobilitet finansiert gjennom EU og Norges Forskningsråd utrede samarbeidsavtaler om «joint programs» og utveksling med universiteter innen ECIUnettverket styrke samarbeid med Berkeley og Peder Sæther senteret Infrastruktur. En velfungerende infrastruktur er avgjørende for realisering av fakultetets strategi. Dette innbefatter nødvendige investeringer både når det gjelder rom og IKT. Dette vil vi sikre ved å: sikre midler til utstyrskrevende utdanninger og forskning ved å øremerke midler og søke tilskudd. sikre tilstrekkelig med arealer til kontorer for ansatte, undervisning, forskning og for å kunne imøtekomme behovet knyttet til økte, eksternfinansierte aktiviteter ved å arbeide videre for tilgang til ledige lokaler i det tidligere Oljedirektoratet Ekstern finansiering. Det humanistiske fakultet vil arbeide for å bidra til institusjonens mål om økning i den totale eksterne finansieringen til samme nivå som gjennomsnittet av universitetene i Norge gjennom EVU virksomhet, gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags og oppdragsvirksomhet Fakultetet vil gjøre dette ved å: etablere møtesteder for forskere til å utvikle prosjekter og få hjelp til søknadsskriving i samarbeid med sentrale instanser legge til rette for strategisk deltakelse på EU samlinger videreutvikle dialog med offentlig sektor Side 2 av 2

26 VEDLEGG 2 FS HUM sak 15/14 PROGAMOMRÅDER OG FORSKNINGSPROSJEKTER 1. Oversikt over programområder for forskning: Programområdene for forskning er organiserte forskergrupper som arbeider under en felles tematikk. Formålet med programområdene er samarbeid mellom forskere for å øke vitenskapelig publisering og ekstern finansiering. På fakultetet er det 9 programområder for forskning: Læreres undervisningskunnskap (LUK)/ Teachers knowledge for teaching. Leder: Stein Erik Ohna (fra juni 2013). Elaine Munthe (til juni 2013). Læringskulturer i barnehagen (LiB)/Learning cultures in Early Childhood Education. Leder: Eva Johansson. Læringsmiljøet som støttende factor for læring og utvikling/the learning environment as promoting factor for learning and psycho social development. Leder: Unni V. Midthassel. Det lærende barnet/the Learning Child. Leder: Elin Reikerås. Literacy og læring (L&L)/Literacy and Learning, Leder: Per Henning Uppstad. Språkhistorie i Nordsjøområdet/North Sea Language History (NSLH) Leder: Merja Stenroos. Kultur og minneforskning (KultMem)/Culture and Memory Research (CULTMEM) Leder: David Wagner (fra ). Alexandre Dessingué (tom ). Religion, kultur og globalisering (RKG)/Religion, culture and globalisation. Leder: Anne Kalvig. Utøverkunnskap i musikk og dans: Tradisjon Identitet Nyskaping/ Practitioner Knowledge in music and dance: Tradition Identity Innovation. Leder: Per Dahl. Side 1 av 4

27 VEDLEGG 2 FS HUM sak 15/14 2. Eksternt finansierte forskningsprosjekter EU og Forskningsrådet/Regionale forskningsfond (RFF) EU/EØS finansiering: EU HERA: Rythm Changes: Jazz Cultures and European Identities UiS partner/prosjektleder: Petter Frost Fadnes. Cost action: In search of transcultural memory in Europe (ISTME) Koordinator: Lunds universitet. Prosjektleder UiS/IKS: Alexandre Dessingué. (CULTMEM) Cost action: E READ: Evolution of REading in the Age of Digitisation. Fra Koordinator UiS: Anne Mangen, Lesesenteret. Cost action: European Literacy Network. Fra Prosjektleder UiS: Per Henning Uppstad, Lesesenteret. Forskningsrådet/Regionale forskningsfond: NFR Prakut: From teachers' teaching to pupils' learning Prosjektleder: Raymond Bjuland. NFR: Lesson Study in Teacher Education: Professor II Aki Murata i 3 år (Other support UTNAM). Prosjektleder: Elin M. Thuen. RFF Vestlandet: Minoritet og mangfold i lærerutdanning og skole Prosjektleder: Elaine Munthe. NFR Utdanning 2020: Preparing for school in Norwegian daycare centres (Skoleklar!) Prosjektleder Ingunn Størksen. NFR Annen støtte Utdanning 2020: Utvikling av materiell til studenter og praksisfelt angående barns sosial utvikling og selvregulering. NFR Annen støtte Utdanning 2020: The cultural context and effects of selfregulation on early learning. Oppfølging, videreutvikling og formidling fra hovedprosjektet Skoleklar! Prosjektleder begge prosjekter: Ingunn Størksen. NFR: The language and geography of Middle English documentary text (fellesløftet). Prosjektleder Merja Stenroos. NFR Yggdrasil: A Study of Middle English Derivational Morphology Laura Esteban Segura Spain (vår 2014). NFR SAMKUL: National Myths and Collective Memory in a Transnational Age Nettverk/prosjektstøtte. Prosjektleder: Alexandre Dessingué. RFF Vestlandet: Arbeidsinnvandring til Vestlandet Arbeidsinnvandrere som ressurs i regional utvikling Prosjekteier: Hordaland fylkeskommune. Prosjektleder: Geir Skeie, UiS. Side 2 av 4

28 VEDLEGG 2 FS HUM sak 15/14 NFR Grunnlov: Religionsfrihet åndsfrihet samvittighets frihet Kvekerne som del av demokrati diskursen gjennom 200 år 1814 til Prosjektleder: Geir Skeie, UiS. Konferanse i forbindelse med grunnlovsjubileet, september NFR/NOS HS: Launching and consolidating a Nordic Research agenda: Interdisciplinary, empirical research in experimental literary reading Prosjektleder: Anne Mangen. NFR FINNUT forprosjekt: Nettbrett og språkstimulering i barnehagen: utvikling av redskap for å vurdere effekten av nettbrett på språklig utvikling. Prosjektleder: Anne Mangen. NFR FINNUT Arrangementsstøtte: Nasjonal konferanse om Lesson Study i lærerutdanningene. Koordinert av andre institusjoner: NFR UiB: CATO Contextual Aspects of Text Organisation Koordinator: UiB. Prosjektleder UiS: Per Henning Uppstad. NFR HiOA: Qualifying for professional careers Koordinator HiOA. Prosjektleder UiS: Elaine Munthe. NFR HiOA: Searching for Quality: Relations, play and learning in different group compositions in day care centres for children under the age of three (Prakut) Koordinator: HiOA. Prosjektleder UiS: Torill Vist. NFR HiOA: Better provision for Norway's children in ECEC: A study of childrens' wellbeing and development in ECEC, and new tool for Quality Evaluation (Utdanning 2020) Koordinator: HiOA. Prosjektledere UiS: Eva Johansson og Marit Alvestad. NFR HSH: Skills development for realizing the workforce competence reserve (SkillsREAL) (Utdanning 2020). Koordinator: HSH. Prosjektleder UiS: Egil Gabrielsen. RFF VEST Rogaland fylkeskommune: Cola og skolebolle, eller salat, til lunsj i videregående skole? Kartlegging av kantinetilbud og matvaner blant elever i videregående skole Forprosjekt. Prosjektleder: Merete Hagen Helland. NFR UiO: Desired Immigrants Frustrated Adventurers? Norwegians in Latin America, Koordinator UiO. Prosjektleder UiS: Nils Olav Østrem. NFR FINNUT forprosjekt: Statlig spesialpedagogisk støtte til kommunalt opplæringsansvar. Statped. Prosjektleder UiS: Vegard Moen. NFR forskningsinfrastruktur: Historisk befolkningsregister (HBR) Koordinator: UiT. Prosjektleder UiS: Nils Olav Østrem. Side 3 av 4

29 VEDLEGG 2 FS HUM sak 15/14 NordForsk Values education in Nordic preschools: Basis of education for tomorrow Koordinator UiS/IFU. Prosjektleder: Eva Johansson. Partnere: UiS (koordinator), Aarhus universitet, Universitetet i Oulu, Islands universitet, Linnæus universitet. (LiB) Skill acquisition, skill loss, and age. A comparative study of Cognitive Foundation Skills (CFS) in Denmark, Finland, Norway and Sweden Koordinator: University of Jyväskylä. Prosjektleder UiS Kjersti Lundetræ. Annen ekstern finansiering: Religion and Dialogue in Modern Societies (ReDi). Interdisciplinary and Internationally Comparative Studies on the Possibilities and Limitations of Interreligious Dialogue. Norsk/nordisk delprosjekt: Dialogue in Times of Social Crisis Koordinator: Universitetet I Hamburg. Finansiert at Bundesministerium für Bildung und Forschung. Prosjektleder UiS: Geir Skeie. Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid: Stipendiatstilling IMD Stavangerprosjektet Det lærende barnet Longitudinell studie, samarbeid mellom Lesesenteret og Stavanger kommune. Prosjektledere: Elin Reikerås. Verdier i barnehagen, finansiert av kommuner Prosjektleder UiS: Eva Johansson. LOS læringseffekt og sysselsettingseffekt. Delfinansiert av Rogaland fylkeskommune. Prosjektleder: Stein Erik Ohna. Afrika samarbeid UiS og Misjonshøgskolen Misjonshistorieprosjektet : UiS/Misjonshøgskolen/Universitetet i Tulear/Universitetet i Pietermaritzburg: Finansiert av Universitetsfondet og med gaveforsterkning fra Forskningsrådet Prosjektleder UiS: Gunnar Nerheim. Bokprosjekter oppdrag: (prosjektleder: Gunnar Nerheim hvis ikke annet er nevnt). Bokverk Hatteland gruppen ( ) Bygdebøker for Vindafjord kommune, prosjektleder: Nils Olav Østrem. ( ) Historieverk Rogaland Fylkeskommune ( ) Kulturhistorie Hå ( ) Tause helter Inge Stensland, prosjektleder: Marie Smith Solbakken. ( ). Side 4 av 4

30 VEDLEGG 3 - FS-HUM sak 15/14 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDSPLANLEGGING FOR UNDERVISNINGS OG FORSKERSTILLINGER - BRUK AV ARBEIDSPLANER 1. Retningslinjene gjelder for Retningslinjene gjelder for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger erstatter lokale utfyllende regler til særavtalen fra 1997, pkt. 6, retningslinjer for fordeling av arbeidsplikter innenfor ordinær arbeidstid arbeidsplaner. 2. Generelt Arbeidsplanlegging er et viktig ledd i aktiv personalledelse og skal knyttes til gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med den enkelte ansatte. Gjennom arbeidsplanleggingen skal lederne sammen med den ansatte, søke å legge til rette for at den ansatte lykkes med sine oppgaver og bidrar til universitetets måloppnåelse. Hovedoppgavene til de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger består av undervisning, forskning, formidling og administrasjon. Prinsippet om forskningsbasert undervisning er grunnleggende ved UiS. Det er et utgangspunkt og prinsipp for arbeidsplanleggingen at den enkelte ansatte over tid har like stor arbeidsinnsats innenfor forskning som undervisning når andre oppgaver er trukket fra. Utgangspunktet er også at alle vitenskapelig ansatte skal levere på fire områdene forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Med avsatt tid til forskning følger plikt til publisering. Ansatte som begynte i stillingen på tidspunkt der det ikke ble stilt krav til forskning eller av ulike andre grunner ikke kan dokumentere forskning, må ta større del av de andre oppgavene. Ansatte som ønsker å drive forskning, men som så langt ikke har gjort dette, skal gis rimelig opplæring/hjelp som setter henne/han i stand til dette. Ved alle institutt og senter skal det arbeides for å oppnå lik tid til forskning som undervisning for alle ansatte. 3. Arbeidsplaner Alle oppgavene skal planlegges utført innenfor den ordinære arbeidstid på 37,5 timer per uke. Det skal settes opp en individuell skriftlig arbeidsplan for den enkelte ansatte som viser hvilke oppgaver vedkommende skal utføre i løpet av studieåret. Instituttlederne/senterlederne har det overordnede ansvar for at arbeidsplaner blir utarbeidet. Planene skal vise hvilke oppgaver innenfor undervisning, forskning, formidling, administrasjon og eventuelt annet den ansatte skal arbeide med. Videre skal det framgå hvor mye tid som settes av til oppgavene. Arbeidsplanene skal settes opp slik at det er rom for mindre endringer innenfor det som er satt opp. Ved arbeidsplanleggingen må det tas hensyn til alle oppgaver den ansatte har, uavhengig om oppgaven er knyttet til institutt, fakultet, institusjonsnivå, nasjonalt eller internasjonalt samarbeid. 1

31 4. Undervisning Foruten undervisning og veiledning, inngår forberedelse og etterarbeid til dette i undervisningsdelen. Inn under forberedelse og etterarbeid regnes alle gjøremål som har tilknytning til den undervisning og veiledning som er tildelt vedkommende. Tid til oppdatering og egenutvikling for å holde høy kvalitet på undervisningen regnes inn under undervisningsdelen av stillingen. Ved fastsetting av undervisningsdelen så skal det legges vekt på en rimelig og rettferdig fordeling av oppgavene mellom de ansatte. Likeledes er det en intensjon å gjennomføre arbeidsplanleggingen slik at urimelige forskjeller i arbeidsbelastning mellom institutter og mellom fakulteter unngås. I vurderingen inngår de forhold som påvirker arbeidsomfanget til den enkelte, som antall studenter, hvorvidt kurset er nytt og om det foreligger andre forhold som undervisningen ekstra arbeidskrevende eller lite arbeidskrevende mv. Til støtte for arbeidet med å fastsette undervisningsdelen, kan det innenfor det enkelte fakultet benyttes normer for å beregne hvor mye tid som går med til oppgavene. Det legges uansett til grunn at det skal foretas en individuell vurdering av undervisningsdelen. Det kan derfor gjennomføres en årlig gjennomgang av praktiseringen av arbeidsplanleggingen ved fakultetene. 5. Forskning Inn under forskningsdelen av stillingen hører foruten grunnforskning og anvendt forskning, også skapende kunstnerisk virksomhet og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er et utgangspunkt for arbeidsplanleggingen at forskning over tid skal utgjøre en like stor del av arbeidsinnsatsen som undervisning, når andre oppgaver er trukket fra, jf. pkt. 2. Det skal legges vekt på å gi sammenhengende tid til forskning, f. eks. ved at det i noen tilfeller gis mulighet til å arbeide konsentrert kun med forskning i en periode mot å få mer undervisning i neste periode. All aktivitet knyttet til forskning, utvikling, faglig oppdatering, kunstnerisk virksomhet mv. skal dokumenteres gjennom registrering i ForskDok. Dette gjelder både registrering av nye, og pågående prosjekter og forskningsresultater. Hva som er gjennomført og oppnådd innenfor forskningen av den enkelte, tas opp i de årlige medarbeidersamtalene. Videre legges det ved medarbeidersamtalene en plan der det fastsettes mål for forskningen i neste periode som en del av arbeidsplanen. Ved tilsetting i kortvarige vikariater og andre midlertidige stillinger er hensikten med tilsettingen vanligvis å ivareta undervisningen i en avgrenset periode. I slike tilfeller settes det normalt ikke av tid til forskning på arbeidsplanen. 6. Formidling Formidling er en hovedoppgave for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Det legges til grunn at oppgaven er integrert i arbeidet med forskning og undervisning, og derfor inngår i 2

32 forsknings- og eller undervisningsdelen av arbeidsplanen. Særskilte oppgaver i forbindelse med formidling, kan tydeliggjøres på arbeidsplanen. 7. Administrasjon og andre oppgaver Det forutsettes at en minst mulig del av tiden brukes til administrative oppgaver. Inn under administrasjonsdelen regnes også deltakelse i råd, utvalg, arbeidsgrupper, komiteer, tillitsvalgt, verneombud mv. Slike særskilte oppgaver kan beskrives på arbeidsplanen. 3

33 VEDLEGG 4 - FS-HUM sak 15/14

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Til dekan Elaine Munthe Fra IGIS 30. april 2014 SØKNAD OM ETABLERING AV NY PROFIL I MASTER I UTDANNINGSVITENSKAP - PEDAGOGIKK Oppsummering UiS-styret vedtok i juni 2009 å arbeide for oppretting av femårige grunnskolelærerutdanninger. Styret vedtok i oktober 2012 å etablere master i utdanningsvitenskap med fire fagprofiler. To var nye: idrett/kroppsøving og norskdidaktikk, og to av disse fagprofilene fantes fra før: spesialpedagogikk og matematikkdidaktikk. Vi ønsker med dette å sende søknad om oppretting av fagprofil pedagogikk i master i utdanningsvitenskap med oppstart høst Primære målgrupper for fagprofilen i masterprogrammet er; studenter ved grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Sekundære målgrupper er lærere i grunnskolen som tar master som videreutdanning samt andre som har utdanning i pedagogikk/pedagogiske emner. Det er kvalifikasjonskrav for hver av masterprofilene. For profilen i pedagogikk vil det være krav om minimum C i snitt. To av førsteårsemnene vil være felles med profil i spesialpedagogikk (Utdanning og samfunn og Mangfold og deltakelse i barnehage og skole). Et av emnene vil kunne tilbys som nettbasert studium (Å utvikle skolen som organisasjon gjennom profesjonalisering av lærerne). Emnet Profesjonell veiledning i utdanning og yrke (15 sp) som UiS tilbyr som etter- og videreutdanning for lærere vil det gis innpass for i graden. Ny profil i master i utdanningsvitenskap finansieres på følgende grunnlag: o Omdisponering av studieplasser i grunnskolelærerutdanningenes 4. år. o Styrket finansieringsgrunnlag for grunnskolelærerutdanningene generelt ved kategoriheving fra E til D har gitt instituttet økte inntekter de to siste årene. Prognose for IGIS per mars 2014 viser fortsatt inntektsvekst. Oppretting av profilen 1

67 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk innebærer oppretting av én ny stilling, og dette er det tatt høyde for i bemanningsplanen. 30. april 2014 Innhold SØKNAD OM ETABLERING AV NY PROFIL I MASTER I UTDANNINGSVITENSKAP - PEDAGOGIKK... 1 Oppsummering... 1 Innledning... 3 Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav Nasjonalt og regionalt behov for studiet Strategisk begrunnelse Finansiering Risikovurdering Intern behandling i fakultetet... 5 Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Vitnemål og Diploma Supplement Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Forventet arbeidsomfang for studentene Der deler av studiet foregår utenfor UiS, skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene... 8 Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende navn Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for å internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart... 9 Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Minst 50 % av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved fakultetet. Av disse skal det være personer med minimum førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet

68 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Tilsynsforskriftens 4-4 Støttefunksjon og infrastruktur Lokaler, bibliotektjenester, administrative og teknisk tjenester, IKT ressurser og arbeidsforhold for studentene skal være tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet Del 3 Emnebeskrivelser Innledning Vi viser til mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger, vedtatt i styret 1. mars 2012, og gjeldende fra 1. august Det ble gitt godkjenning for utredning av masterprofil i pedagogikk i januar Styret ved Humanistisk fakultet vedtok å anbefale at fagprofil pedagogikk skulle starte opp «tidligst 2014», og denne fagprofilen ble derfor ikke videre behandlet i utdanningsutvalg og universitetsstyre i Instituttet hadde forrige studieår bemanningsutfordringer og liten kapasitet til å foreta faglig utvikling knyttet til fagprofilen. Vi varslet derfor tidlig at søknad om oppretting av fagprofil for oppstart høst 2014, ikke var mulig å få til. Vi har dette studieåret hatt mulighet til å arbeide videre med fagprofilen. Profilens viktigste målgruppe er grunnskolelærerstudenter. Øvrige målgrupper er studenter fra andre typer lærerutdanninger som kvalifiserer til opptak, lærere som kan ta mastergraden som videreutdanning og personer med bachelor i pedagogikk. Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav 1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet En av de viktigste forutsetningene for etablering av to grunnskolelærerutdanninger i stedet for en allmennlærerutdanning, var behovet for faglig fordypning, differensiering og spissing av kompetanse. Det var en stor diskusjon nasjonalt hvorvidt utdanningene skulle gå over fra å være en fireårig utdanning til å bli femårig, og Kunnskapsdepartementet ble anbefalt å utrede dette nærmere (jfr St. meld nr 11 som la grunnlaget for omleggingen av utdanningene). Grunnlaget for det faglige innholdet i de nye grunnskolelærerutdanningene er lagt i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn med tilhørende nasjonale retningslinjer for alle skolefag, der også mulighetene ved overgang til mastergrad er beskrevet. Oppbygging av mastertilbud er drøftet med skolefaglige ansvarlige i Rogaland. Det er stor støtte og interesse for satsingen. 3

69 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 I et nasjonalt og regionalt skoleeierperspektiv vil et bredere fagtilbud på masternivå derfor være viktig og nødvendig. Rekrutteringsmessig mener vi at et godt mastertilbud for grunnskolelærere vil styrke oss. Vi mener at vi vil tiltrekke oss flere flinke studenter. Vi merker økende interesse fra dagens studenter om mastertilbud og mange studenter etterspør informasjon om dette allerede ved oppstart av studiet. 2. Strategisk begrunnelse Styret ved UiS vedtok i juni 2009 at UiS skulle arbeide for å etablere femårige grunnskolelærerutdanninger (styresak 63/09). I strategiplanen for UiS for perioden er Utdanningsvitenskap uthevet som et av tre hovedsatsingsområder. I fakultetets strategiplan er målsettingen å øke andel masterstudenter fra 14 % i 2012 til 20 % i I tillegg til å få flere studenter på hver masterprofil, er viktigste tiltak å få etablert fagprofiler slik at muligheten gis til flere studenter. Fakultetets forrige handlingsplan slo fast at det er et mål at fakultetet skal ha flere utdanningsvitenskapelige mastergradstilbud på plass innen utgangen av Det er også fastsatt i instituttets handlingsplan, vedtatt av instituttstyret i september 2011, at instituttet skal arbeide for dette. Strukturen i eksisterende master i utdanningsvitenskap er bygget opp slik at masterens første år oppfyller forskriftens krav til grunnskolelærerutdanningenes 4. studieår. De fleste institusjoner som tilbyr lærerutdanninger bygger nå opp mastertilbud og man antar at femårig grunnskolelærerutdanning kommer til å bli realisert før eller senere. Det er fornuftig å styrke grunnlaget for et godt og variert mastergradstilbud for lærere nå. Det første kullet med grunnskolelærerstudenter søkte om masterstudium vår 2013 for opptak høst Vi regnet med at det også ville være ledige plasser til eksterne søkere. Mange lærere i skolen i dag vil være interessert i å ta fordypning i form av masterutdanning på deltid. Vi ser det derfor som en styrke å kunne tilby deltidsløp for så mange fagprofiler som mulig. 3. Finansiering MA i utdanningsvitenskap med ny profil i pedagogikk krever ressurser først og fremst bemanningsmessig. I opprinnelig søknad om etablering av master i utdanningsvitenskap framgår opptrappingsplan for tilbudet som helhet. Da beregnet vi at etablering av pedagogikkprofilen vil kreve 1,5 ny stilling. Dette stemmer dersom vi har en studentgjennomstrømning på 10 studenter per år. Gitt vårt forsiktige anslag om opptak av 5 heltidsstudenter og 10 deltidsstudenter, så er det tilstrekkelig med en ny stilling. Ved økning av studenttallene må bemanningen styrkes. Gitt at en hel stilling koster kr inkl sosiale kostnader, gir dette instituttet økte kostnad tilsvarende kr i 2015, og kr i Dette vil instituttet klare innenfor rammen. Stillingen er varslet i bemanningsplanen for instituttet for perioden , og er inkludert i 4

70 Søknad om etablering av ny profil i master i utdanningsvitenskap - pedagogikk 30. april 2014 Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring (AØV) sin nye prognose (per mars 2014). Prognosen viser at instituttet vil gå med «overskudd» de neste årene, selv når varslet oppbemanning er tatt med i beregningen. Av utstyr som kreves, har fakultetet allerede meldt om behov for flere kontorer til flere ansatte, og flere grupperom til studentene. 4. Risikovurdering Instituttet mener at det har blitt arbeidet hardt og systematisk med å utarbeide en grunnskolemaster over lang tid. Gjennom arbeid med handlingsplaner, budsjettinnspill, strategiske vurderinger og nyansettelser, har man over tid vist vilje til å skape grunnlag for en slik etablering. Instituttet mener at det er en trussel for grunnskolelærerutdanningene ikke å etablere et godt mastertilbud knyttet til disse utdanningene. Vi mener at samfunnsutviklingen og tenkningen rundt lærerutdanningene tvinger dette fram. Videre kan det være en trussel for de store fagmiljøene ikke å ha en masterutdanning i porteføljen, fordi en masterutdanning virker attraktivt på rekruttering av nytt vitenskapelig personal og virker faglig stimulerende for det vitenskapelige personalet som er der. Vi mistet flinke studenter til andre store utdanningsinstitusjoner, som HiB, UiB, UiA og HiOA 1, fordi vi ikke hadde tilstrekkelig bredde i mastertilbudet vår 2013, og vi regner med at dette skjer flere ganger. Da forsvinner studentene tre år etter påbegynt grunnskolelærerutdanning, i stedet for at vi kunne beholdt dem i fem år. Slike studenter blir i tillegg del av frafallsstatistikken, selv om de ender opp som svært kompetente grunnskolelærere med vitnemål fra en annen institusjon. Tilgang på praksisplasser er kritisk viktig for de studenter som tar master som del av sin grunnskolelærerutdanning. Vi mener at risikoen for ikke å få nok plasser de nærmeste årene er liten. Vi har inngått partnerskapsavtaler i mars 2014 for perioden med hele 50 skoler. Mange skoler er positive til å stille skolen til disposisjon som forskningsarena for masterstudenter. En annen dimensjon er at partnerskapsskoler ønsker mer forskning og mer forskningssamarbeid enn det vi klarer å få til per i dag, slik at mulighetene for å bli del av et forskningssamarbeid ved at studenter skriver praksisrettede masteroppgaver også kan virke stimulerende på samarbeidet mellom partnerskapsskoler, skoleeiere og UiS. En særskilt risiko for grunnskolemasteren er at det utdannes for få grunnskolelærere, og prognoser fra SSB tilsier en betydelig lærermangel i framtiden. Vi har utfordringer med rekruttering til grunnskolelærerutdanningen trinn. Det er et realistisk scenario at mange studenter som er i ferd med å fullføre en grunnskolelærerutdanning, kan fristes til å gå ut i jobb (og rekrutteres iherdig av skoleeiere i regionen) i stedet for å fullføre master. Vi mener at en måte å motvirke dette på, er å tilby studiene på deltid, og kommunisere at den økte faglige tyngden man får av å fullføre en grunnskolemaster, vil gi seg utslag både i økt lønn og større faglig kompetanse og trygghet. 5. Intern behandling i fakultetet 1 Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og Høgskolen i Oslo Akershus 5

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 69/14 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier ephortesak: 2013/3293 Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014

Detaljer

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Emnekode: MUT200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Utdanningsvitenskap - masterprogram Utdanningsvitenskap - masterprogram Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Emne MUT200_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:18 Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Emnekode: MUT200_1, Vekting: 15 studiepoeng

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

US 04/10 Vedlegg: Oversikt over programområder ved UiS

US 04/10 Vedlegg: Oversikt over programområder ved UiS US 04/10 Vedlegg: Oversikt over programområder ved UiS Navn Leder Interne e Humanistisk Barnehagens og skolens evne til å kompensere for sårbarhet i forhold til psykososial utvikling hos barn og unge Oppstart:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Mangfold og deltakelse i barnehage og skole

Mangfold og deltakelse i barnehage og skole Mangfold og deltakelse i barnehage og skole Emnekode: MUT201_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Åshild R. Kise Internt notat Journalnr: 2011/1644 Dato: 15.10.2011 Søknad om etablering av Innføring i spesialpedagogikk,

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov. Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret

Strategiplan 2005-2008. Lesesenteret Strategiplan 2005-2008 Lesesenteret Innhold 1. Innledning 2. Fagområde 3. Organisering 4. Strategi a. Formål b. Visjon c. Verdier 5. Forhold til Universitetsstrategien 6. Hovedmål og strategiske føringer

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET

REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET REFERAT LEDERMØTE - DET HUMANISTISK FAKULTET Uke: 47/2015 Tirsdag 17.november 2015 kl 09.00 10.30 på møterom A 214 i Hagbard Lines-huset Tilstede: Elaine, Åse Kari, Alexandre, Dag Jostein, Elin, Aslaug,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Grunnemne A: Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske

Detaljer

Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere

Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Emnekode: VUB200_2, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 Professor Unni Vere Midthassel undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Rullerende handlingsplan for høst 2013/vår 2014

Rullerende handlingsplan for høst 2013/vår 2014 Rullerende handlingsplan for høst 2013/vår 2014 Når Aktiviteter Innhold Ansvarlig August 1 5 7 21 20 27 Oppstart av prosjektet «Dynamisk nettside» Møte for nytilsatte ved EFL Personalmøte Internasjonal

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap. Møte i Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap fredag 11. mai 2012

Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap. Møte i Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap fredag 11. mai 2012 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap Møte i Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap fredag 11. mai 2012 Møtereferat Til

Detaljer

Bachelor i spesialpedagogikk Integrert femårig studium i logopedi

Bachelor i spesialpedagogikk Integrert femårig studium i logopedi Bachelor i spesialpedagogikk Integrert femårig studium i logopedi Oppdraget Lage bachelorprogram i spesialpedagogikk (BAPS- SPED) Studieplan og emner Lage integrert femårig løp i logopedi (INT-LOG) BAPS-SPED

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer