De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård."

Transkript

1 Arkitektonisk kvalitet i urbane boligprosjekter Basert på foredrag for Kommunal- og forvaltningskomiteen Sivilarkitekt MNAL Bård Isdahl, Norsk Form Hva begrepet arkitektonisk kvalitet innebærer, avhenger av hvem som snakker. Men mange fagfolk opererer med en skala av kvaliteter fra det skjønnsmessige til det konkrete og målbare. Eller fra det flyktige til det mer håndfaste. I den målbare og håndfaste enden av skalaen befinner vi oss langt fra smak og behag, men desto nærmere arkitekturens økonomiske og politiske grunnlag Dokumentnavn Dokumentnavn 3 Personlig liker jeg den ene av disse to fasadene bedre enn den andre. Men hvis jeg skal begrunne det, må jeg bruke ord som proporsjonering, musikalitet, variasjon, tyngde og letthet ord som også brukes i kunstfeltet. Vi er inne på internfaglige tradisjoner og trender, på skjønnsmessige vurderinger, vi har ene foten innenfor Smak og behag. De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård Dokumentnavn 5 Figuren til venstre er tvetydig. Det hvite feltet er både en vase og et mellomrom mellom to ansikter. Arkitektur er tvetydig på en lignende måte, den kan både oppfattes som objekter og rom. Det følgende handler om arkitektur som mellomrom. Vi holder oss til den tette byen, og eksemplene er hentet fra Oslo. Men poengene kan også anvendes på de mellomstore norske byene. I dag er det politisk enighet om å fortette byene våre. Grunnene til dette er primært av økonomisk og miljømessig art: 1

2 Høy etterspørsel gir høye priser. I 1985 kostet en ny 50 m2 leilighet i Oslo indre by under 2 gj.snittlige årslønner mot over 6 årslønner i dag. Høye tomte- og byggekostnader gir høye inntjeningskrav hos utbyggerne, som stadig forsøker å presse opp utnyttelsen av tomtene Dokumentnavn 7 Komprimering av byen, dvs av bygninger og infrastruktur, bidrar til å redusere transporten og behovet for oppvarming. Dette mener man har en gunstig effekt på totalt utslipp av klimagasser. Men høy tetthet gir uten videre verken høy arkitektonisk kvalitet eller høy kvalitet på hverdagsmiljøet for byboerne. Bildet til venstre viser en framtidig Frognerpark med høy og tett bebyggelse i randsonen (illustr. Transformator arkitekter). Bildet til høyre viser utbyggingsfeltet i Bjørvika med navnet Barcode. Et hovedargument for denne og annen fortetting rundt Oslo S er at den bidrar til å korte ned kollektivtransportlinjer. Her blir byen primært beskrevet som en transportmaskin, mens kvaliteter i miljøet der mennesker skal bo og trives sammen, ofres. Hvorfor velger folk å bo i byen? På den ene siden det praktiske - nærhet til arbeid og byens ulike tilbud. På den andre siden det tette og mangfoldige sosiale livet. Byens mening ligger altså både i den materielle og den sosiale tettheten. 2

3 De tre bildene over antyder at den sosiale tettheten strekker seg på en skala fra tilfeldige ansamlinger av mennesker via relativt vage kontakter til mer forpliktende fellesskap, for eksempel i et kvartal eller et borettslag. Før i tiden var tette bånd mellom naboer vanligere enn i dag, f.eks. på Grünerløkka, der fedrene i nabofamiliene ikke sjelden arbeidet i samme bedrift. Men på tross av at mindre forpliktende og mer flyktige relasjoner er det normale i dag, har gode naboskap har absolutt ikke gått ut på dato. Og stabile boforhold er fortsatt viktige. Men blir lett usynlige i en tidsalder som preges av relativt kortsiktige vurderinger - ikke bare på det økonomiske området. De fleste familier med barn flytter ut av indre by før det første barnet når skolealder. Om denne trenden får holde fram, kan vi risikere at oslo indre by både tømmes for barn i skolealder og deres forledre, dvs. et flertall av befolkningen i alderen Ønsker vi dette? Dersom noen skal lykkes i å utvikle reelt sosialt fellesskap, så er det de som vokser opp sammen. Barn bidrar sterkt til sosialt og etnisk mangfold. Gjennom sin stadige jakt etter nye lekekamerater danner barn en nøkkelgruppe også i den etniske integrasjonen. Barn bryr seg ikke om hudfarge hvis de ikke har lært noe annet hjemme. Byen trenger en sammensatt befolkning på tvers av alder og etnisitet. Og den beboergruppen som erfaringsmessig bruker fellesarealer og nabolag mest aktivt, er nettopp barnefamiliene. Dette skaper igjen stabilitet i bomiljøene. Mange politikere snakker om å legge til rette for valgfrihet i ulike markeder - også boligmarkedet. 3

4 Men hva gir folk muligheter til å velge å bo lenge på ett sted om de ønsker det? Her vil vi trekke fram: 1. Sosial infrastruktur i nabolaget - barnehager, skoler, møtesteder, spisesteder, butikker osv. (Bildet til venstre: Grønland bydelshus) 2. Leilighetssammensetning for ulike typer husstander innenfor overkommelige priser (Artikkel til høyre fra Dagbladet) 3. Store og brukbare nok uterom. Nedenfor: Offentlig tilgjengelig Halvoffentlig Halvprivat Privat Byens ulike uterom kan deles i fire grunntyper: De offentlig tilgjengelige: Parker og andre grøntområder, torg og plasser, gatetun, skolegårder, barnehager osv. De halvoffentlige: Gårdsrom og andre uterom som tilhører ett eller flere boliganlegg. De halvprivate: Felles takterrasser for blokkens egne beboere med tilgang via trapp og eventuelt heis som går helt opp. De private: Balkonger og terrasser som er knyttet til enkeltleiligheter. 4

5 Men hvilke beboere trives hvor? Om vi deler beboerne inn i aldersgrupper, tilsier all erfaring at de fleste barn, ungdommer og voksne (uten barn) prioriterer slik (1 angir første prioritet): Offentlig tilgjengelig areal Gårdsrom inkl naboeiendom Felles takterrasser Førskolebarn 1 2 Skolebarn 2 1 Ungdom 1 2 Voksne Private balkonger og terrasser Mens småbarn kan trives på en takterrasse sammen med voksne, vil leken fra 3-4 års alder være knyttet til bakkeplanet. Derfor bør barns brukskrav legges til grunn for dimensjonering og utforming av gårdsrommet. Ønsker vi å legge til rette for flere barn i byen, bør minstekravene til areal på bakken referere til leilighetenes barnekapasitet, dvs. hvor mange barn som kan tenkes å bo i anlegget i løpet av dets levetid. Gjennomsnittlig boligstørrelse må da også inngå i beregningsgrunnlaget. (I dag bergenes dette som en fast prosent av totalt boligareal eller antall leiligheter, uansett størrelse.) I tillegg må voksnes behov for uteareal dekkes på balkonger, takterrasser og/eller bakkeplan. Barn i skolealder er en utsatt gruppe, de trenger større arealer i boligens nærhet enn alle andre aldersgrupper. I dag truer fedme, diabetes og mangelfull motorisk utvikling med å bli folkesykdommer hos dem som vokser opp. Barna har krav på alternativer til livet foran skjermene. Dette har konsekvenser for dimensjonering og utforming av utearealer på bakkeplanet. Det sies at Plan- og bygningsloven er vår viktigste helselov. 5

6 100% 300% 300% Utnyttelsesgraden for tomter i byen er kontinuerlig gjenstand for diskusjon og drakamp i byutviklingen, ikke minst fordi utnyttelesgraden kvantifiserer utbyggernes avkastning på eiendommer. Jo høyere utnyttelse, desto mer penger å tjene. Gjennom en analyse av en rekke nye boligprosjekter har Plan- og bygningsetaten i Oslo kommet fram til at en utnyttelsesgrad under 100% gir plass nok til gode og lyse uterom. Ligger den mellom 100 og 300%, vil bebyggelsens utforming være avgjørende for uterommets kvalitet. Men overstiger utnyttelesegraden 300%, blir det nødvendig med arealer utenfor selve boliganlegget som supplerer boliganleggets uterom på egen tomt. De aller fleste nye boliganlegg i indre by bygges i dag med en utnyttelsesgrad på over 300%. I eksemplet til venstre ligger det supplerende grøntarealet, Iladalen, rett utenfor gjerdet. Eksemplet til høyre, Jess Carlsen-kvartalet i Hausmannsområdet, har en utnyttelsesgrad på 350%. Gårdsrommet er både trangt og mørkt og trenger supplerende areal i nabolaget. 6

7 Bilder øverste rad: Jess Carlsen-kvartalet med gårdsrom. Bilder nederste rad: Skoleplassen til Møllergata skole ligger på den andre siden av Møllergata. Men gata er så sterkt trafikkert at det ikke er tilrådelig å slippe barn under års alder ut alene. Dette eksemplet er typisk for mange nye boliganlegg i indre by. To typer trafikktiltak er nødvendige for å kunne gi barn i nye boliganlegg med høy tetthet trygg atkomst til utearealer i nabolaget: Regulering av trafikken i en rekke bygater, først og fremst ved å dirigere den til sentrale gater. Dagens gatebruksplan, som er lagt opp etter dette prinsippet, revideres i disse dager. Spørsmålet er om man går grundig nok til verks. Sentraliserte parkeringsløsninger. Oslo kommune har i over 25 år pålagt alle utbyggere å sørge for parkering på prosjektenes egen eiendom - i praksis i garasjeanlegg på kjellerplan eller inngangsnivå. Denne politikken har sine utvilsomme administrative fordeler, f.eks. synkronisering av parkeringskapasitet med boligutbygging og dermed enklere kommunal koordinering av byutviklingen. Men den sprer trafikken rundt i sentrumsgatene. En 7

8 konsentrasjon av parkeringen i færre og større, kommunalt planlagte garasjeanlegg vil gjøre det lettere å stenge av gater med lokaltrafikk og dermed legge et grunnlag for flere trafikkfrie områder. Å fjerne all bilkjøring til og fra boligene i en gate kan være nok til at barn kan leke der uten at foreldrene får hjertet i halsen. En annen viktig fordel med å kaste bilene ut av boligkjellerne er muligheten for grønne gårdsrom direkte på bakken og ikke på garasjetak. I en funksjonsblandet bykjerne med kontorvirksomhet, kulturinstitusjoner, butikker og boliger om hverandre vil slike parkerings- og trafikkreguleringstiltak selvsagt alltid by på utfordringer - tunge, men ikke umulige. I dagens press-situasjon blir et overordnet spørsmål for kommunale myndigheter: Skal det legges til rette for familier med barn i hele indre by? Hvis ikke hvilke områder skal få amnesti? Kvadraturen kan være et slikt område. Ombygging av det gamle hovedpostkontoret (øverte bilde til venstre) er det første store boligprosjektet i dette området. Om boligutbyggingen etter hvert får store dimensjoner, bør følgende tiltak vurderes: Stenging av trafikken i enkelte gater, sikring av tilnærmet trafikktrygge forbindelser fra boliganleggene til deler av Akershus festningsområde, som vurderes lagt ut til parkformål. Det enkleste er å bygge ut boliger i kvartalene som grenser opp mot det grønne området (bildet nederst til venstre). 8

9 Trygge og trivelige nabolag forutsetter at naboene kjenner hverandre, i det minste er på hils med hverandre. For at dette skal oppstå, må planleggerne legge til rette for spontane møter i inngangspartier, ved søppelanlegg, sykkelparkering osv. Med garasjene plassert nederst i boliganlegget (bildet til høyre) må planleggerne unngå at man ledes inn direkte fra gaten, men sørge for å legge inngangene mot gårdsrommet. Parkeringsanlegg under gårdsrommet resulterer altfor ofte i golde og triste overflater. Det er imidlertid fullt mulig å sette av jordsmonn til frodig vegetasjon. Gårdsrommene på begge bildene ligger over parkeringshus. Til slutt: Finans- og boligkrisen gir oss et pusterom til å se lenge enn nesa rekker. By- og boligplanlegging dreier seg om å tenke langsiktig. Når vi bygger, gjør vi det ikke bare for våre barn, men også for våre barnebarn og barnebarns barn. Det bør være en selvfølge at den politiske styringen av byutviklingen har et langsiktig perspektiv. Tenk om vi kunne si det samme om styringen av økonomien - inkludert boligmarkedet. 9

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Barn, unge og eldre i byplanlegging Barn, unge og eldre i byplanlegging Florø 20.01.2011 Marianne Rye Beck 1 21-01-11 Dokumentnavn 1 Norsk Form arbeider for å øke forståelsen for design og arkitektur i et bredt samfunnsmessig perspektiv.

Detaljer

PLANLEGGING FOR TRYGGHET I TETTE BOLIGOMRÅDER. Bård Isdahl

PLANLEGGING FOR TRYGGHET I TETTE BOLIGOMRÅDER. Bård Isdahl PLANLEGGING FOR TRYGGHET I TETTE BOLIGOMRÅDER Bård Isdahl 22.11.11 { Bård Isdahl 14.02.08 Uteromskategorier i tett bebyggelse: Offentlig Halvoffentlig Halvprivate Private tilgjengelig gårdsrom felles

Detaljer

Bybarna fortjener en strategi

Bybarna fortjener en strategi Bybarna fortjener en strategi De fleste politikere og ledende fagfolk er i dag enige om at byene våre må fortettes. Med gode grunner: energisparing, effektivisert transport, intensivert byliv. Men er det

Detaljer

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010 Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde Lars K. Halleraker 2.11.2010 Norsk Form og Bylab Norsk Form har lang tradisjon for å arbeide med utforming og bruk av det offentlige rom, boligenes uteareal

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere.

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Byer uten Tekst Katharina Dale Håkonsen TRAFIKK: Biler prioriteres foran barn og unge. Illustrasjonsbilde

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Om Sørenga Utvikling KS

Om Sørenga Utvikling KS 1 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet?

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet? Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet? OBOS Boligkonferanse 2012 Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen 3-delt ansvar for boligbygging Stat Plan-

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs Lene Schmidt

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs Lene Schmidt Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 20.09.2016 Lene Schmidt Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Oslo vokser Boligutbyggingen

Oslo vokser Boligutbyggingen Norsk Form 28.11.12 Oslo vokser Boligutbyggingen Netten Østberg avdelingsdirektør for Byutvikling Plan- og bygningsetaten i Oslo Gunnar Berglund, Kjersti Granum, Svein Hole Disposisjon Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, 19.09.08 Lene Schmidt, NIBR Helsemyndighetene pionerer innen bolig- og byutvikling! Sunnhetsloven av 1860 Problemer:

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute til offentlig ettersyn frem til 18/2-2014.

DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute til offentlig ettersyn frem til 18/2-2014. EIDSVOLL ARKITEKTEN DETALJPLAN FOR SAGA ATRIUM HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR Offentlig ettersyn i perioden 07.01.14 18.02.14 etter vedtak i HOP 16.12.13 SAK 261/13. SAGA ATRIUM - Plankart som lå ute

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid EN INFILL BOLIG Diplom NTNU 2014 Forarbeid vår 2014 et diplomprosjekt av Kjersti Lindheim veileder Torbjørn Tryti INNHOLDSFORTEGNELSE Problemstilling 4 Bakgrunn 6 Sted Tomt Situasjon 8 Bruker 20 Romprogram

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Dato:... 12.04.11 Dato for siste revisjon:... Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Pressemappe. Presse Sørenga mars 2013

Pressemappe. Presse Sørenga mars 2013 1 Pressemappe 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger 760 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av Urbanium, boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

Områdeplan Sørumsand sentrum

Områdeplan Sørumsand sentrum Referanseprosjekter i forhold til tetthet Nr. 1. Røa Have Dette prosjektet består av 5 bygg og har 4 etg. BRA: 8780 m² (inkl. kjeller og næring). % BRA: 150 %. Samlet feller uteoppholdsareal: 1585 m² Til

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Strømmen Studio Borettslag HUSORDENSREGLER

Strømmen Studio Borettslag HUSORDENSREGLER Strømmen Studio Borettslag HUSORDENSREGLER Vedtatt av styret den 05.11.2015. Presisering av regel 7, pkt. 1. Framlagt på generalforsamling 17.03.2016. 1. Generelt I følge disse vedtekter påligger det enhver

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010.

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010. FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved Seniorarkitekt Magnus Boysen 27.09.2010 på Bolig- og Byplanforeningens

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Boligfortetting for hvem? Kommunens ansvar

Boligfortetting for hvem? Kommunens ansvar Boligfortetting for hvem? Kommunens ansvar Bård Isdahl / Lillehammer 6.sept. 2012 06.09.2012 Dokumentnavn 13 Fire norske undersøkelser som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier

Detaljer

Bydelsprogram 2015-2019 GAMLE OSLO HØYRE

Bydelsprogram 2015-2019 GAMLE OSLO HØYRE Bydelsprogram 2015-2019 GAMLE OSLO HØYRE Høyre Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo strekker seg fra Akerselva i vest til Valle Hovin i nordøst, videre mot Bryn stasjon i øst og sør til Ekebergåsen. Vår strandlinje

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

Tronnofoten Eiendom AS

Tronnofoten Eiendom AS Tronnofoten Eiendom AS Reguleringsplan for TRONNOFOTEN(OPPRINNELIG FORSLAG) (Omr. B1 i Kjønstadmarka boligfelt, etappe 1) Dato 19.09.2008 Rev. A 18.12.2008 Prosjekt nr. L06050 Bakgrunn Planområdet omfatter

Detaljer

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen har nærhet til det meste Sentralt i Drammen, med nærhet til det meste av byens fasiliteter finner du Marienlyst Park. Beliggende i Nybyen som er et av Drammens mest

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID 2015002 Sist revidert 07.10.2015 Siste behandling i PNM komiteen den: Vedtatt av Bodø bystyre i møte den: Under

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/5742-14 Dato: 2.6.2015

Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/5742-14 Dato: 2.6.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: PLAN 2014p190e05 14/5742-14 Dato: 2.6.2015 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B, TINGHUS-KVARTALET OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: A. Planbeskrivelse

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker Gårdsrommet i Marselisgate 31 etter rehabilitering To gårdsrom på Grünerløkka Marselisgate 31 og Markveien 23, Oslo Grindaker AS Landskapsarkitekter Tekst: Ingvill Sveen Foto: Grindaker as Landskapsarkitekter

Detaljer

Isdammen 11b, Haugesund

Isdammen 11b, Haugesund Enebolig med kontordel Isdammen 11b, Haugesund Katarsis AS Tekst: Kirsti Sveindal Foto: informasjonspartner og meling media Fasade nordvest. Arkitekten foran boligen på inngangsnivå Firmaet ble etablert

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Fra by til bo på skinner

Fra by til bo på skinner Gausel / Leiligheter BRA 47 122 m 2 / www.gauselengen.no Gauselengen Fra by til bo på skinner Tid til det meste smart, enkelt og greit Ikke langt fra togperrongen og Hinna Park ligger vårt nye boligprosjekt,

Detaljer

Et sammendrag av viktige funn i undersøkelsen vil bli publisert på borettslagets nettsider når resultatet er klart.

Et sammendrag av viktige funn i undersøkelsen vil bli publisert på borettslagets nettsider når resultatet er klart. Beboerundersøkelse 2013 Flaktveitåsen borettslag Kjære beboere! Styret i Flaktveitåsen borettslag har vedtatt å gjennomføre en spørreundersøkelse blant beboerne i laget. Hensikten med undersøkelsen er

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Romsås. senter. Grorud. senter

Romsås. senter. Grorud. senter 4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var

Detaljer

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 2)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 2) REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR REVISJON AV DETALJPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSA AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE Plan nr. 0272.01

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR LILLEHAMMER SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Forslag (Lillehammer Taarn as ved Code Arkitektur AS, GS): 27.5.2015 Revidert (Lillehammer

Detaljer

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

SAK 32/11 HØRINGSUTTALELSE ENDRING I FORSKRIFT OM TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG I OSLO KOMMUNE

SAK 32/11 HØRINGSUTTALELSE ENDRING I FORSKRIFT OM TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG I OSLO KOMMUNE Møte i bydelsutvalget 15. desember 2011 SAK 32/11 HØRINGSUTTALELSE ENDRING I FORSKRIFT OM TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG I OSLO KOMMUNE Bydelsdirektørens opprinnelige forslag til vedtak: Bydel Grünerløkka

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia

REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET REGULERINGSBESTEMMELSER 0605_328 Detaljplan for Mosselia Forslag til reguleringsbestemmelser pr 26.11.12 1.gangs behandling i planutvalget

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER Plankart datert 13.10.2014 Revidert 28.10.14 i hht. 1. gangs beh Plan ID 201405 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

PARKERINGSANLEGG Innhold

PARKERINGSANLEGG Innhold PARKERINGSANLEGG PARKERINGSANLEGG Innhold 1. Parkering generelt Behov for egne parkeringsanlegg Byutviklingsplanene danner grunnlaget for å finne løsninger på parkeringsspørsmål Parkering i forhold til

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: GBNR 113/403 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: GBNR 113/403 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: GBNR 113/403 Arkivsaksnr.: 10/7886-28 Dato: 6.1.2011 113/403,740, NEDRE STORGATE 32 OG TOMTEGATA 7, DISPENSASJONSSØKNADER â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

For et trygt og godt borettslag

For et trygt og godt borettslag Rundskriv Borettslaget Etterstad Sør; 04.11.2013 Velkommen til et beboermøte den 14.11.2013 på Etterstad videregående skole. Møtet varer fra 18.00 til ca 20.00. Møtets temaer er: a) Fornyelse av våre uteområder

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

Hans Sperre Eiendom AS

Hans Sperre Eiendom AS 1 Hans Sperre Eiendom AS Forespørsel om detaljregulering for Kvartal 40 25. april 2014 Prosjektnummer: 12310 2 DETALJREGULERING FOR KVARTAL 40 FORESPØRSEL OM REGULERING Vi viser til møte med administrasjonen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer