Langtidsbudsjett for perioden for Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: John W. Viflot 2008/1727 Langtidsbudsjett for perioden for Høgskolen i Telemark 1. Saken i korte trekk Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden for Høgskolen i Telemark (HiT). I tillegg er det foretatt vurderinger i forhold til forventede inntekter, vurderinger knyttet til universitetssatsingen og vurderinger knyttet til handlingsrom i langtidsperioden. Det er første gang høgskolen utarbeider et langtidsbudsjett. Langtidsbudsjettet vil være et viktig redskap som bl.a. skal bidra til å gi høgskolen: Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske analyser. Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og hva slike prioriteringer vil innebære økonomisk. Langtidsbudsjettet tar utgangspunkt i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2009 fra Kunnskapsdepartementet (KD), med utfyllende informasjon i heftet Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2009 fra KD og Regjeringenes forslag til saldert budsjett Jeg forventer en stram budsjettsituasjon i langtidsperioden, og har vært nødt til å foreta tydelige prioriteringer i forslaget til langtidsbudsjett. Ut fra forventet budsjettsituasjon ser jeg det som realistisk i hvert fall å kunne få etablert det første doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk. Doktorgradsstudie nr. 2 i kulturstudier ser jeg det som vanskelig å få etablert innen 2013 uten at det foretas reduksjoner i annen aktivitet, eller det tilføres eksterne midler. Jeg er noe bekymret for at avdelingene ikke skal få tilført tilstrekkelige midler for å opprettholde kvaliteten i de studieprogrammer vi tilbyr høgskolens studenter. Jeg mener at avdelingene muligens vil måtte ha behov for mer midler i perioden. Dette kan begrense mulighetene for å avsette midler til universitetssatsingen, men også andre strategiske satsingstiltak vil kunne bli berørt. Usikkerhet knyttet til bl.a. studiepoengsproduksjon og forskningspublikasjoner forsterker dette bildet. 2. Tilrådning Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar langtidsbudsjett for perioden for Høgskolen i Telemark til etterretning. 3. Bakgrunn Det ble gjennomført en enkel evaluering av høgskolens interne budsjettfordelingsmodell med grunnlag i mandat fastsatt av rektor og høgskoledirektøren, jf. S-sak 88/08. I denne evalueringen ble det på bakgrunn av mandatets pkt. 3 utarbeidet et utkast til langtidsbudsjett for perioden

2 2 Utkastet til langtidsbudsjett er ytterligere behandlet som en del av budsjettprosessen høsten 2008, og fremmes i denne saken som et forslag til styret. Langtidsbudsjettet er basert på forventet utvikling av inntekter og utgifter i langtidsperioden. Slik økonomiregelverket i staten er utformet, kan styret ikke vedta konkrete budsjett for perioden Styret bes derfor ta saken til etterretning. Langtidsbudsjettet vil likevel være et viktig redskap som bl.a. skal bidra til å gi høgskolen: Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske analyser. Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og hva slike prioriteringer vil innebære økonomisk. 4. Vurdering Det er i påfølgende underpunkter foretatt vurderinger knyttet til: Forventede inntekter Forslag til budsjettfordeling for perioden Universitetssatsingen Handlingsrom Langtidsbudsjett forstås i denne sammenheng som en sammenstilling over forventede inntekter fra KD og forslag til budsjettfordeling av de forventede inntektene fra KD for perioden Forventede inntekter fra Norges forskningsråd (NFR) og annen ekstern virksomhet er ikke tatt inn i langtidsbudsjettet. Inntekter fra et eventuelt fond er heller ikke tatt med. Dette representerer selvsagt en svakhet ved budsjetteringen. Langtidsbudsjettet er oppgitt i 2009-kroner, og er således ikke justert for forventet lønns- og priskompensasjon. Langtidsbudsjettet tar utgangpunkt i budsjettforslag for 2009 for HiT, slik at tallene for 2009 vil være sammenfallende med tallene i S-sak 131/08. Forslag til langtidsbudsjett for perioden følger vedlagt. Forslag til budsjettfordeling for 2009 fremgår også av vedlegget som tilleggsinformasjon Forventede inntekter Til grunn for dette forslaget til langtidsbudsjett ligger St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2009 fra KD med utfyllende informasjon i heftet Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2009 fra KD. HiT bevilges en samlet nettoramme under kapittel 275, utgiftspost 50-52, på kr Regjeringen øker basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 160 mill. kroner i saldert budsjett for Midlene fordeles på institusjonene ut fra samme nøkkel som for de årlige basisbevilgningene. Dette innebærer at HiT får økt sin basisbevilgning med kr fra og med 2008 og fremover. Midlene er ikke øremerket, men er forventet brukt til å styrke undervisningstilbudet. Saldert budsjett er formelt ikke behandlet i Stortinget ved utarbeidelse av denne styresaken. Dette skjer medio desember Ut fra tydelige signaler, bl.a. i brev av 2. desember 2008 til institusjonene, forutsetter jeg i den videre behandlingen av budsjettfordelingen for 2009 at disse midlene formelt bevilges til HiT i saldert budsjett for Totalt sett gir dette HiT en samlet nettoramme under kapittel 275, utgiftspost 50-52, på kr i 2009.

3 Undervisningsvirksomheten, studiepoengsproduksjon og utvekslingsstudenter Når det gjelder den resultatbaserte undervisningskomponenten, er det forventet at faktisk avlagte 60-studiepoengsenheter vil bli om lag studiepoengsenheter i 2008 mot avlagte 60-studiepoengsenheter i Økningen forventes å komme jevnt fordelt på alle studiepoengskategorier, og med en endring fra lavere kategorier til høyere kategorier. Dette er forventet å gi en budsjettmessig realøkning i 2010 på om lag 3,9 mill. kroner. Den forventede økningen er p.t. usikker, men det er valgt å legge inn hele økningen i HiTs krav til den enkelte avdelings studiepoengsproduksjon i 2009, med uttelling i 2011, skulle tilsi en ytterligere økning i inntekter fra studiepoengsproduksjonen i 2011 i forhold til Hvorvidt disse kravene nås, er imidlertid svært usikkert. Avdelingene ønsker også å fremheve den usikkerheten som ligger i studiepoengsproduksjonen. Basert på et forsiktighetsprinsipp er det ikke lagt inn en økning fra 2010 til 2011, og det er i dette langtidsbudsjettet således lagt inn en stabilisering på 2010-nivået. Høgskolen hadde 153 utvekslingsstudenter i For 2008 forventes tallet økt til om lag 170 utvekslingsstudenter. Dette tilsvarer en budsjettmessig realøkning i 2010 på om lag 0,1 mill. kroner. For perioden er det lagt inn en stabilisering på 2010-nivået. Nedenfor fremkommer kommentarer fra avdelingene om egen studiepoengsproduksjon i tilknytning til arbeidet med ny budsjettfordelingsmodell. AF har følgende kommentar til egen studiepoengsproduksjon: Situasjonen er svært variabel. Rekrutteringen (og dermed produksjonen) er bekymringsverdig lav ved de humanistiske fagene med BA kultur inkludert. Det er vanskelig å se at AF kommer utenom en gjennomgripende diskusjon av disse studiene framover - særlig engelsk, norsk og historie. Produksjonen er også for lav ved informatikk. I resten av avdelingen, med idrett/friluftsliv og øk-ad fag på topp, er den bra. AFs naturvitenskapelige studier er markert på vei opp fra bunn-nivået for to-tre år siden. EFL har følgende kommentar til egen studiepoengsproduksjon: EFL forventer nedgang i studiepoengproduksjonen på grunn av svakere rekruttering til allmenn- og faglærerutdanningene. Det er god søkning til førskolelærerutdanning og bedre gjennomstrømming der enn tidligere. Det er redusert studiepoengproduksjon innen tradisjonskunst og på IFF. HS har følgende kommentar til egen studiepoengsproduksjon: Studiepoengsproduksjonen for 2009 er beregnet å tilsvare studiepoengsenheter. Med unntak av masterprogrammet som har noe lavere søkning i 2008 (mulig overgangsfenomen) har bachelor og videreutdanningen svært god søknad og studenttallet ligger høyt, dvs. at HiT har hatt ventelister på flere av bachelorutdanningene og har fylt opp maksimalt. Tilgangen på praksisplasser, praksisveiledning og klasserommenes fysiske størrelse er begrensende faktorer, og det er derfor ikke realistisk å forvente ytterligere økning i studenttallet. Videreutdanningen rekrutterer også bedre enn før. HS har p.t. ca studenter, hvilket er en økning fra tidligere. Gjennomstrømningsprosenten ligger på ca. 90 %. TF har følgende kommentar til egen studiepoengsproduksjon: Studiepoengproduksjonen ved TF har vært økende de siste årene. I løpet av studieåret vil TF sannsynligvis ha nådd et stabilt nivå som avspeiler opptakskapasiteten til avdelingen.

4 4 Videre økning i studiepoengproduksjon kan bare oppnås ved å bedre gjennomstrømningen. Bedre gjennomstrømning kan typisk oppnås ved å bruke mer ressurser pr. student, noe som er lite realistisk i de nærmeste årene Studieplassendringer Det forventes at HiT vil få en reduksjon i tildeling på kr i 2010 som følge av inndragning av studieplasser foretatt av KD i Reduksjonen gjelder ½-årsvirkning av 10 studieplasser (allmennlærer). Det er videre lagt til grunn at HiT ikke vil få ytterligere inndragning av studieplasser i langtidsperioden, og at KD ikke tilbakefører 50 studieplasser til høgskolens ingeniørutdanning, jf. S- sak 100/ Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) Basert på en økning i antall publikasjonspoeng fra 2006 til 2007, fikk høgskolen en økt RBO-bevilgning på kr for 2009 i forhold til Fra og med 2010 er det lagt til grunn at HiT som et minimum skal holde det samme nivået som i 2007 i forhold til øvrige institusjoner i sektoren. Ved utarbeidelse av denne styresaken er det imidlertid indikasjoner på at antall publikasjonspoeng i 2008 blir lavere enn i 2007, hvilket også kan bety at HiT vil få en lavere tildeling fra KD basert på RBO-komponenten i 2010 enn i Det er i denne sammenheng også viktig å være klar over at RBO er et omfordelingstiltak, slik at satsene kan endres for hvert år ut fra den totale konkurransen i sektoren Stipendiatstillinger Høgskolen fikk tilført 1 stipendiatstilling i Det forventes at HiT skal tilføres bevilgninger for 3 nye stipendiater hvert år i langtidsperioden. Midlene tildeles i sin helhet til tiltaket Stipendiatstillinger Inntekter fra doktorgradsstudenter Det er lagt til grunn at HiT skal få inntekter fra egne doktorgradsstudenter fra og med Det vises for øvrig til egen omtale under pkt Forslag til budsjettfordeling for perioden 2010 til 2013 I påfølgende underpunkter er det knyttet kommentarer til tiltak, fellestjenestene, avdelingene og reserveposten Tiltak Tiltakene er i hovedsak videreført på samme nivå som i Det vises til S-sak 131/08. Tiltakene er kategorisert som utviklingstiltak, fellesdrift og øremerkede tiltak Utviklingstiltak Strategiske satsingstiltak Universitetssatsing Universitetssatsingen er samlet sett vurdert under pkt. 4.3.

5 5 Doktorgradsutdanning HiT-NTNU Doktorgradsutdanningen ved TF er en viktig del av høgskolens universitetssatsing. Kandidatene får undervisning og veiledning ved TF. Det er NTNU som har rett til å tildele doktorgraden. Stipendiatene er dels tilsatt ved høgskolen, dels ved Tel-Tek og andre institusjoner. Doktorgradsstudentene genererer ikke studiepoeng som gir uttelling gjennom den resultatbaserte finansieringsmodellen. NTNU tildeles i 2009 om lag kr pr. kandidat som oppnår doktorgrad. Så lenge HiT ikke har egen doktorgrad, tilfaller disse midlene NTNU. Ettersom egne doktorgrader nå er en vesentlig del av høgskolens strategiske satsing, mener jeg på denne bakgrunn at doktorgradsutdanningen ved TF bør delfinansieres som et strategisk satsingstiltak. Nettobudsjettet K o sta n d e r k n y tte t for til d odoktorgradsutdanningen k ra d td a n n g e n e r so m er fø i lg 2009 e r: beregnet til om lag kr Følgende kostnadsberegning er utarbeidet av TF: A rb eid s tim er S till.an d el K ostn ad Ø k on om i 0,2 5 P ers on al 0,2 5 S tu d iead m in is trasjon 0,5 0 S u m ad m in is trasjon 1, V eiled n in g 2 5 s tu d 90t B iveiled n in g 2 5 s tu d 3 0 t p r.å r. 750 O p p fø lg in g m ed p erm is jon er etc. 1 0 s tu d 2 0 t p r.å r. 200 U n d ervis n in g 6 k u rs p r. å r t p r.k u rs 780 S u m fag , Tekn is k b is tan d i lab oratorier 1, D is p u taskostn ad er 4 d is p u taser E k s am en s avvik lin g S en s u r for eksam en T o ta le r D et k an forven tes 4 d is p u taser ved TF i TF har fått tilført 2,4 mill. kroner i 2008, og det er i S-sak 131/08 foreslått bevilget kr til dekning K an d id aten av e få lønnsutgifter r veiled n in g og til u n ddenne rvis n in g doktorgradsutdanningen ved TF og d is p u terer og s å h er, også m en mi ed N TN U s om s am arb eid s p artn er. D et er in n til vid ere N TN U s om h ar rett til å tild ele d oktorg rad en e. Som det fremgår av kostnadsberegningen ovenfor, er kostnadene høyere enn de 2,4 mill. kroner som er D oktorg rad s tip en d iaten e g en erer ik k e s tu d iep oen g s om g ir u ttelin g i fin an s ierin g s m od ellen. foreslått tilført fra institusjonsnivå i F ord i d oktog rad s u td an n in g er k ostn ad s k reven d e tild eles N TN U I 4langtidsbudsjettet k r. p r. k d at foreslår s om op p njeg å r dat oktorg det rad tildeles. 2,4 mill. kroner hvert år til doktorgradsutdanningen ved TF, men at bevilgingen inngår i tiltaket Doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (PEA) fra og med høsten Doktorgradsstudium i prosess-, energi - og automatiseringsteknikk Tiltaket het tidligere doktorgradsstudium i gass- og energisystemer. Jeg viser til S-sak 88/08 Evaluering av høgskolens budsjettfordelingsmodell rapport fra arbeidsgruppe, der det i saksfremstillingen fremkommer:

6 6 HiT vil selv kunne finansiere iverksettelsen av det første doktorgradsprogrammet i gass- og energisystemer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette programmet gis tilstrekkelig ressurser slik at det kan etableres på en god måte. Det er i nevnte rapport foretatt en revidering av inntekter og utgifter knyttet til doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk. Det er der lagt inn en forutsetning om oppstart av egen doktorgradsutdanning fra og med høsten Det er i tillegg lagt inn en forutsetning om 6 doktorgradskandidater som full produksjon. Følgende tabell fremkommer etter revideringen: Informasjon om årlige kostnader: Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2 Professorer a kr Tekiske medarbeidere a kr ,5 Administrativ medarbeider a kr Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter (TF) Generelle investeringer (TF) Annet; generelle dr.utg. inkl. programvare og utskiftn. PCmv (TF) Disputas, trykking, opponenter (TF) Andre kostnader; litteratur, abb., databaser (Biblioteket) Sum andre årlige kostnader Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) Litteratur (Bibliotek) IT kostnader (IT) Utstyr innenfor fagområdet (TF) Sum engangskostnader SUM kostnader Inntekter (indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater EU-midler - Forskningsmidler - Vitenskapelig publisering Andre inntekter (spesifiseres) SUM inntekter SUM - Behov for finansiering Kostnader ved eksisterende doktorgradsutdanning HiT-NTNU Samlede nettoutgifter (totalutgifter-totalinntekter) Kommentarer til utgifter og inntekter Utgifter Følgende beregninger og forutsetninger er lagt til grunn for utgifter ved doktorgradsutdanningen: Det er beregnet et behov for 4 professorer. TF har høynet kompetansen for 2 medarbeidere fra tidligere, slik at merbehovet er utgifter til 2 professorer. Årlig totalutgift for 2 professorer er beregnet til kr (kr pr. stilling) ut fra lønnstrinn 76 inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonsutgifter. Det er lagt inn hhv. 1,5 professorer i 2009, og 2 professorer fra og med 2010.

7 7 Totalbehovet er beregnet til 6 prof. II-stillinger (20 %). TF har i dag 2 prof. II-stillinger stillinger i eget budsjett som har vært dekket innenfor dagens doktorgradsutdanning HiT- NTNU, og 2 prof. II-stillinger, som dekkes av Telemark fylkeskommune. Det forutsettes at de 2 siste prof. II-stillingene dekkes ved ekstern finansiering. Ekstra utgifter legges derfor ikke inn til flere stillinger av denne typen. Totalbehovet er beregnet til 3 avdelingsingeniører i lønnstrinn 55. Årlig totalutgift er beregnet til kr inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonsutgifter. Det er lagt inn midler til 2,25 avdelingsingeniører i 2009 og 3 avdelingsingeniører fra og med Totalbehovet er beregnet til 0,5 administrativ stilling i lønnstrinn 48. Årlig totalutgift er beregnet til kr inkludert arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonsutgifter. Det er lagt inn midler til 0,25 administrativ stilling i 2009 og 0,5 administrativ stilling fra og med Årlige reise- og møteutgifter er beregnet til kr pr. år for 2 professorer og 6 prof. II. For 2009 er det beregnet kr Det er lagt inn kr til årlige generelle investeringer til utstyr. For 2009 er det beregnet kr Økning i generelle driftsutgifter ellers anslås til kr pr. år, inklusive nødvendige programvarelisenser til nye forskningsområder. For 2009 er det beregnet kr I beløpet forutsettes det også å ligge oppdateringer av PCer mv. Årlige utgifter til disputas, trykking og opponenter er lagt inn med kr fra og med Biblioteket har beregnet årlige merutgifter på kr til vedlikehold av bokstamme, nye tidsskriftabonnement og databaser. For 2009 er det lagt inn kr Biblioteket har beregnet engangsutgifter for kompetanseheving og litteratur på til sammen kr for de 2 første årene. Engangsutgiftene er lagt inn med kr i 2009 og kr i Det er lagt inn engangsutgifter for anskaffelse av PCer mv. med kr fordelt over 2 år. Engangsutgiftene er lagt inn med kr i 2009 og kr i TF har beregnet engangsutgifter for investeringer i diverse utstyr på til sammen kr for de 2 første årene. Engangsutgiftene er lagt inn med kr i 2009 og kr i Det er viktig å merke seg at dette ikke er en fullfinansiering. HiT vil være avhengig av eksterne samarbeidspartnere med tanke på utstyr, laboratorier mv. Det er forutsatt at fellestjenestene IT og Drift ikke vil ha vesentlige merutgifter utover dagens utgifter og det som er oppgitt i punktene ovenfor, og dette er således ikke lagt inn. Kapasitetsgrensen for bygningsmassen i Porsgrunn er i dag nådd. Det er derfor viktig å merke seg at en økning av antall ansatte i tilknytning til doktorgradsutdanningen kan medføre merutgifter dersom ikke antall ansatte på andre områder reduseres.

8 8 Inntekter Følgende beregninger og forutsetninger er lagt til grunn for inntekter ved doktorgradsutdanningen: TF får 1 egen doktorgradskandidat i 2009, 2 i 2010, 4 i 2011 og 6 fra og med Inntektene er lagt inn 2 år etter disputas i henhold til KDs finansieringsmodell. Satsen på kr for 2009 i KDs finansieringsmodell for en doktorgradskandidat er lagt til grunn. Her er det viktig å være klar over at RBO er et omfordelingstiltak, slik at satsen kan endres for hvert år ut fra den totale konkurransen i sektoren. Satsen på om lag kr for 2009 i KDs finansieringsmodell for ett publiseringspoeng er lagt til grunn. Her er det også viktig å være klar over at RBO er et omfordelingstiltak, slik at satsen kan endres for hvert år ut fra den totale konkurransen i sektoren. Det er forutsatt at en doktorgradskandidat produserer 1,67 publikasjonspoeng. Nettoutgifter Det fremgår av fremstillingen over utgifter og inntekter at HiT vil ha en relativt høy nettoutgift i oppstartsårene, herunder med den høyeste nettoutgiften i For perioden samlet ligger det inne en økonomisk tilføring på om lag 32,8 mill. kroner fra institusjonsnivået til doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk. Beløp på kr 1,2 mill. kroner fra tiltaket Doktorgradsutdanningen HiT-NTNU er inkludert. Det er i samme periode forventet inntekter på om lag 3,2 mill. kroner fra doktorgradsutdanningen, hvilket innebærer en netto tilføring på om lag 29,6 mill. kroner i perioden. Det fremgår videre av fremstillingen over utgifter og inntekter at nettoutgiften er på om lag 5 mill. kroner fra og med Dette anses også å være representativt for nettoutgiftene i årene etter Jeg foreslår at HiT på institusjonsnivå setter av beløp tilsvarende de nettoutgifter som fremkommer etter revideringen av utgifter og inntekter. Doktorgradsstudium i kulturstudier Jeg viser til S-sak 88/08 Evaluering av høgskolens budsjettfordelingsmodell rapport fra arbeidsgruppe, der det i saksfremstillingen fremkommer: HiT vil i beste fall kunne finansiere om lag halvparten av det andre doktorgradsprogrammet i kulturstudier. Arbeidsgruppen mener det er svært viktig å prioritere også dette programmet ikke minst for å bevare balanse og støtte internt. Arbeidsgruppen har ikke direkte beregnet inntekter og utgifter for denne doktorgraden på samme måte som doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, men har funnet det sannsynlig at beregningene kan være representative å bruke som utgangspunkt. Studiet er et samarbeid mellom AF og EFL. Doktorgradsutdanningen må kostnadsberegnet på nytt i løpet av Jeg foreslår at HiT på institusjonsnivå setter av: Kr pr år til dekning av lønn for 2 professorstillinger. Ekstra avsetning i størst mulig grad. I dette forslaget er det lagt inn ekstraavsetninger på kr i 2010, kr i 2011, kr i 2012 og kr i 2013.

9 9 I utkast til langtidsbudsjett er det avsatt totalt om lag 15,3 mill. kroner til doktorgradsutdanningen i kultur. Basert på beregnet nettotilføringen fra institusjonsnivået til doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk på om lag 37,8 mill. kroner medregnet 2009, mangler det således i størrelsesorden 22,5 mill. kroner for å etablere doktorgradsutdanningen i kultur tilsvarende doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk. Det er imidlertid dette omfanget på avsetningen jeg har funnet rom for på dette tidspunkt. Avsetningen er også i noen grad usikker. Det er således grunn til å frykte at HiT må redusere avsetningen ytterligere. En åpenbar faktor er usikkerheten i estimatet for inntekter som følge av studiepoengsproduksjonen. Mulige eksterne inntekter gjennom kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Telemark representerer et potensial i denne sammenheng. Doktorgradstudium i økologi og Doktorgradsstudium i forebyggende helsearbeid Det ble i S-sak 154/06 vedtatt avsatt kr til utredning av doktorgradsstudium i miljø og genetisk mangfold. Styret vedtok å endre navnet til doktorgradsstudium i økologi i S-sak 102/07. I samme sak ble det vedtatt å søke NOKUT om akkreditering, og rektor fikk fullmakt til å ferdigstille søknaden. Det ble i 2008 satt av kr til dekning av diverse utgifter for å ferdigstille søknaden til NOKUT. Styret vedtok i S-sak 55/07 å utrede mulighet for doktorgradsstudium i forebyggende helsearbeid. For 2008 ble det budsjettert med lønn til sekretær, samt eventuelle reiser og godtgjørelser for deltakere i eksterne referansegrupper. Jeg har ikke funnet å kunne prioritere å sette av midler til disse doktorgradsutdanningene i dette langtidsbudsjettet. Jeg mener at HiT først og fremst må prioritere avsetninger til doktorgradsutdanningen i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk og deretter til doktorgradsutdanningen i kulturstudier for å få etablert disse på en god måte. Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dekning av oppstart av studiets tredje år (kr ) og lønnsmidler til en professorstilling med halvårsvirkning (kr ). I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år for å støtte studiet med en professorstilling. Mastergradsstudium engelsk norsk, fagdidaktisk retning Styret vedtok i S-sak 103/07 at det ble søkt KD om godkjenning av etablering av mastergradsstudium i engelsk og norsk, fagdidaktisk retning. Godkjenning ble gitt av departementet i brev datert Studiet vil bidra til å imøtekomme anbefalingene fra NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen om at denne utdanningen bør utvides til å bli en femårig utdanning samtidig som det vil fremme samarbeidet mellom høgskolens avdelinger i Bø og på Notodden. AF legger til grunn at studiet vil kunne rekruttere både fra allmennlærerutdanningen og fra bachelorgradsstudier i språk og litteratur, både internt i høgskolen og fra andre utdanningsinstitusjoner. Jeg har foreslått at det ikke bevilges midler til dette studiet i 2009, jf. S-sak 131/08.

10 10 I dette langtidsbudsjettet forutsetter jeg at studiet starter opp høsten For 2010 har jeg foreslått å bevilge kr til dekning av oppstart av studiet (kr ) og lønnsmidler til to professor IIstillinger med halvårsvirkning (kr ). Jeg foreslår videre at det settes av kr i 2011 som skal dekke lønnsmidler til to professor IIstillinger med helårsvirkning (kr ) og videreføring av studiet andre år (kr ), kr i 2012, som skal dekke lønnsmidler til to professor II-stillinger med helårsvirkning (kr ) og videreføring av studiet tredje år (kr ), og kr i 2013 som skal dekke lønnsmidler til to professor II-stillinger med helårsvirkning. Senter for omsorgsforskning Sør I St.prp. nr 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet er dette forskningssenteret, som er et samarbeidsprosjekt mellom HiT og Universitetet i Agder, omtalt slik: Det er behov for å styrke den universitets- og høyskolebaserte forskningen, og å knytte denne tettere sammen med forskning som foregår i instituttsektoren og i regi av regionale helseforetak. Som oppfølging av Omsorgsplan 2015 ble det i juni 2008 etablert fire nye regionale sentra for omsorgsforskning, fordelt på Høgskolen i Bergen, Universitet i Agder/ Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Nord- Trøndelag og Høgskolen i Tromsø. For å motta midler fra Norges forskningsråd (NFR) må høgskolen bidra med en egenfinansiering. For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dekning av høgskolens egenfinansiering av Senter for omsorgsforskning Sør. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av hhv. kr i 2010 og kr i 2011 til dekning av denne egenfinansieringen Kompetanseutvikling FoU-stipend/stipendpermisjon Det ble bevilget kr til sammen på tiltaket i For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr og at ubrukte midler i 2008, kr overføres til I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket, hvilket tilsvarer tilgjengelig beløp i 2008 og Førstelektorprogram Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Jeg viser til S-sak 31/04 Ordning for kvalifisering til førstelektoropprykk ved Høgskolen i Telemark (førstelektorprogram) - Fastsetting av retningslinjer, hvor styret gjorde slikt vedtak: "Styret vedtar retningslinjer for kvalifisering til førstelektoropprykk ved HiT i samsvar med forslag av " For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr , som er en videreføring av nivået i 2008-budsjettet korrigert for lønnsvekst. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket.

11 11 Intern finansiering av doktorgradsutdanning I S-sak 06/05 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005, gjorde styret vedtak om at høgskolen tar sikte på å bli universitet i For å realisere et slikt mål kreves det betydelig kompetanseheving. Dette tiltaket vil bidra til slik kompetanseheving. Høgskolen har i dag en person som tildeles internt stipend for doktorgradsutdanning fra til , en person fra til og to personer fra til Med utgangspunkt i lønnsmidler for fire stillinger er det beregnet kr i lønnsmidler og kr i driftsmidler inkludert lønns- og prisvekst. Det avsatte beløpet er halvparten av utgiftene for lønn og driftsmidler til stipendiatene. Den andre halvparten skal dekkes av avdelingene. Avdelingene må sørge for at midlene eventuelt fordeles over fire år. Stipendene fordeles til driftsenhetene av rektor etter tilråding fra høgskoledirektøren iflg. revidert reglement av På bakgrunn av ovennevnte har jeg for 2009 foreslått å bevilge kr til dette tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av hhv. kr i 2010 og kr i 2011 til tiltaket. Beløpene skal dekke lønns- og driftsmidler iht. ovennevnte for de tilsatte som i dag er tildelt internt stipend. Jeg vil i tillegg nærmere vurdere videreføring av tiltaket. Dette kan bety behov for ytterligere avsetninger av midler i langtidsperioden. Kompetanseutviklingsplan Kompetanseutviklingsplanen omfatter sentrale tiltak for alle medarbeidere i høgskolen, samt lederutvikling. Inkludert i tiltaket ligger også kr til utgifter til Datakortet. I summen for 2008 var kostnader til lederutviklingsaktiviteter og kostnader til medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MUSIK) lagt inn. I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til dette tiltaket for Forbruket i 2008 antas å bli kr lavere enn budsjett. For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dette tiltaket, og samtidig at mindreforbruk i 2008 overføres til tiltaket i I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Stipendordning for høgskolelærere Jeg viser til S-sak 30/04 Ordningen med utdanningsstipend for høgskolelærere i Høgskolen i Telemark retningslinjer. Formålet med denne stipendordningen er å heve kompetansen til høgskolelærere ved å gi stipendpermisjon for å gjennomføre mastergradsutdanning. Når det gjelder størrelsen på stipendene, tar jeg utgangspunkt i tildelingene pr. halvår til vikar ved stipendpermisjon på kr inkludert avsetning til feriepenger, pensjon, og arbeidsgiveravgift. For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til to stipend med helårsvirkning. Dette er samme nivå som for 2008 korrigert for lønnsvekst. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr for 2010 og 2011 til dette tiltaket, og at tiltaket ikke videreføres i 2012.

12 Felles utviklingstiltak Institusjonelt nettverkssamarbeid med UiA HiT har inngått avtale om institusjonelt nettverkssamarbeid med UiA. I pkt. 10 i avtalen fremkommer følgende: Det forutsettes at hver institusjon avsetter økonomiske ressurser øremerket hovedsamarbeidsområdene ved de årlige budsjettfordelingene, for eksempel insentivmidler for å stimulere samarbeidet. Det tas imidlertid forbehold om tilgjengelige ressurser. For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dette tiltaket, og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Desentralisert bibliotektjeneste - Drammen HiT har ansvar for 120 førskolestudenter med geografisk plassering i Drammen. Studentene har tidligere ikke hatt et profesjonelt bibliotektilbud. I 2007 flyttet HiT og andre utdanningstilbud inn i det nye kunnskapssenteret Papirbredden. Det er nå utviklet et bedre bibliotektilbud for de aktuelle studentene. HiT har inngått ny avtale med Høgskolen i Buskerud. Avtalen gjelder fra På grunnlag av dette ble det bevilget kr ekstra til tiltaket i forbindelse med revidert budsjett Helårseffekten av den nye avtalen utgjør kr For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dette tiltaket, og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Disposisjonsbeløp for rektor/direktør Tiltaket er ment som en hjelp til institusjonsledelsen til å foreta raske beslutninger i forhold til tiltak som ikke er spesifikt budsjettert. For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dette tiltaket, og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Etter- og videreutdanning Arbeidet med å knytte markedsføringen av etter- og videreutdanninger tettere opp mot høgskolens hovedkampanje for studentrekruttering ble videreført i Blant annet er betalingsfinansierte videreutdanninger tatt med i høgskolens ordinære studiekatalog. Det ble også utarbeidet en egen katalog for EVU. Arbeidet med markedsføring av EVU koordineres i nært samarbeid med avdelingene. I samråd med avdelingene blir det gjennom denne markedsføringen særlig fokusert på nye studieprogram og helt nettbaserte studieprogram. Det er tidligere utarbeidet en kommunikasjons- og medieplan for markedsføring av etter- og videreutdanningene i samarbeid med avdelingene. Markedsføringen vil også neste år ta utgangspunkt i denne, med sikte på en fortsatt videreutvikling av dette arbeidet. Markedsføringstiltak med sikte på å øke antall kurstimer i eksternt finansiert etterutdanning vil ha et fortsatt sterkt fokus, jf. strategisk plan kapittel Med bakgrunn i dette har jeg foreslått å bevilge kr til dette tiltaket i 2009, og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket i langtidsbudsjettet.

13 13 Fleksibel læring Tiltaket ble i sin tid opprettet med bakgrunn i tidligere Handlingsplanen for fleksibel læring Her ble det foreslått å sette av midler til deltakelse på konferanser og kurs for medlemmer av høgskolens Classfrontergruppe. I tillegg skulle midlene dekke kostnader til opplæringsmateriell og dokumentasjon til læringsplattformen Classfronter. Jeg har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet om infrastruktur for nettbaserte læremidler. Arbeidsgruppen skal levere sitt arbeid våren Eventuell avsetning av ytterligere midler som følge av dette vil jeg komme tilbake til i revidert budsjett for For 2009 har jeg foreslått å bevilge kr til dette tiltaket, og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Internasjonalisering I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til dette tiltaket for I tillegg ble mindreforbruket fra 2007 overført til 2008 med kr i revidert budsjett Total ramme for 2008 var dermed på kr Prognosen for 2. tertial 2008 viste et antatt mindreforbruk på kr Styret har tidligere delegert til Internasjonalt utvalg å disponere midlene. Det forutsettes at denne ordningen videreføres. Strategisk plan har ambisiøse mål om økt mobilitet og økt satsing på deltakelse i internasjonale utdannings- og forskningsprogrammer og internasjonale nettverk. Internasjonalt utvalg (IU) er styringsgruppe for IU-prosjektet, og skal i henhold til sitt reglement gi styret råd og innspill på området internasjonalisering. Utvalget har avgitt en rapport til styret der de peker på behovet for en ytterligere intensivering av arbeidet i prosjektet og ytterligere midler til internasjonalisering. Dette underbygges også av den endelige rapporten fra IU-prosjektet, der det bl.a. vises til at det er behov for to faste stillinger, samt noe ressurs til innkjøp av tjenester/ekstrahjelp. IU-midlene blir i all hovedsak tilbakeført til avdelingene i form av tilskudd til reiser eller andre tiltak. Slik sikres bl.a. også miljøer med vanskelig økonomi mulighet til å drive internasjonalt samarbeid. Midlene til internasjonalisering skal dekke midler til språkkurs for utenlandske studenter (norsk), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, internseminarer om internasjonalisering, reisetilskudd til internasjonalt undervisnings- og FoU-samarbeid (bl.a. lærerutvekslinger, etablering av avtaler og samarbeid) og såkalt strategisk satsing (midler IU stiller til disposisjon for å oppmuntre til spesielt prioriterte aktiviteter). For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket, og at mindreforbruket fra 2008 overføres til I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket, hvilket innebærer en avsetning på nivå med 2008 og Kina-samarbeidet Høgskolen har en avtale med Universitetet i Agder (UiA) og Høgskolen i Gjøvik (HiG) om det såkalte Kinasamarbeidet, der de tre institusjonene i fellesskap finansierer en prosjektleder i 75 % stilling for å fremme samarbeid med universiteter i Hubei-provinsen i Kina. HiT har arbeidsgiveransvaret for stillingen. Hver institusjon dekker egne kostnader utover drift til prosjektrelaterte utgifter. Samarbeidet har i hovedsak dreid seg om teknologiske fag, men er nå utvidet til flere fagområder, bl.a. helsefag.

14 14 Budsjettforslaget tar derfor utgangspunkt i et samarbeid mellom HiT, UiA og HiG, der hver av partene bidrar med kr til tiltaket. Prosjektet dreier seg om samarbeid mellom universiteter/høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige myndigheter og er rettet mot undervisning og forskning. Prosjektet har hatt en økende aktivitet i hele perioden, og er svært vellykket. Det regnes nå som et foregangsprosjekt i sektoren. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket, og forutsatt at UiA og HiG bidrar med en tilsvarende sum. I langtidsbudsjettet forutsetter jeg at dette videreføres på samme nivå, og foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Dagens avtale har en varighet frem til 2011, og tiltaket må vurderes på nytt ved opphør av avtale. Jeg har forutsatt en videreføring i 2012 og Likestilling Strategisk plan sier at Høgskolen skal bygge sin virksomhet på prinsippene for likeverd og likestilling. I den forbindelse er det definert to konkrete likestillingsmål, ett som retter seg mot kvinner i lederstillinger og ett som retter seg mot kvinner i faglige stillinger. Målet er begge steder å øke den prosentvise andelen kvinner i disse stillingsgruppene. Det er oppnevnt et nytt likestillingsutvalg for 2008 og det finnes konkrete planer for hvordan arbeidet skal gripes an. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Seniorpolitikk Seniorpolitiske tiltak er et sentralt virkemiddel på nasjonalt nivå for å få seniorer til å stå lenger i arbeid. Dette er et sentralt punkt i avtale om Inkluderende arbeidsliv og er nedfelt i personalmelding 2006/18 i Statens personalhåndbok. Der gis arbeidstakere som har fylt 62 år og 65 år spesielle rettigheter. Det er også anledning til å inngå andre ordninger innen visse rammer etter avtale med de tillitsvalgte. HiT har høy gjennomsnittsalder og den høyeste kompetansen blant medarbeiderne finnes i stor grad hos denne gruppen. Det er viktig for HiT å få seniorene til å stå lenger i stilling for å sikre kompetanse generelt og med tanke på universitetsutvikling spesielt. Styret vedtok i S-sak 16/08 seniorpolitikk ved Høgskolen i Telemark. Det ble i denne saken ikke lagt frem konkrete tiltak som var beregnet økonomisk, men avsetning til dette tiltaket er ment å støtte oppunder den vedtatte seniorpolitikk. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Miljøpris Høgskolen i Telemark jobber for å bli en grønn høgskole. Miljøprisen er en påskjønnelse til studenter eller ansatte ved HiT som har kommet med forslag til miljøtiltak eller har bidratt med konkrete miljøtiltak som er med å redusere miljøbelastningen ved høgskolens virksomhet. Prisen består av kr og en symbolsk gave. En fagjury fra HiT vil vurdere innkomne forslag og kåre det beste forslaget. Prisen skal deles ut hvert år. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Digitale telemarkskilder Prosjektet Digitale telemarkskilder, tidligere omtalt som Telemarksarkivet, går ut på å etablere en tjeneste i fulltekst (inkl. lyd m.m.) med materiale om Telemark. Dette er materiale som nå er spredt på mange steder og som er vanskelig å finne, og der det mangler et søkesystem.

15 15 Databasen skal være gratis tilgjengelig for allmennheten på internett, og kan inneholde både dagsaktuelt og historisk materiale. HiT skal legge til rette på web og drifte tjenesten. Samarbeidsprosjektet har en økonomisk ramme på kr , som er fordelt mellom ABMutvikling, Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Telemark med hhv. kr , kr og kr over to år. Det er således nødvendig å sette av kr til tiltaket i budsjettet for For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. For å få gjennomført prosjektet Digitale telemarkskilder foreslår jeg at det settes av kr også i 2010 til dette tiltaket, og at det deretter ikke avsettes ytterligere midler. Stimuleringsmidler for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Midlene vil bli benyttet til aktiviteter og tiltak som for eksempel nettverksaktiviteter, oppsøkende virksomhet mot privat næringsliv og offentlige virksomheter, støtte til utviklingsprosjekt og arbeid med søknadsskriving og kompetansehevende tiltak innen f. eks prosjektledelse m.m. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket, og at et ev. mindreforbruk i 2008 vurderes overført til I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Større utstyrskjøp og vedlikehold Det ble bevilget kun kr til dette tiltaket i 2007, hvilket anses å være for lite over tid. I S-sak 154/06 ble også viktigheten av å oppjustere budsjettet for kjøp av vitenskapelig utstyr så raskt som mulig understreket. I budsjettet for 2008 ble det bevilget kr til tiltaket. I tillegg ble det satt av ytterligere kr til tiltaket i S-sak 51/08 Revidert nasjonalbudsjett 2008 disponering av økt bevilgning. Kr er fordelt til driftsenhetene i S-sak 10/08, mens ekstrabevilgningen ikke er fordelt og kommer ikke til å bli benyttet i For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i 2009, og at mindreforbruket fra 2008 på kr overføres til Til sammen utgjør dette kr For å sikre at avsetninger til større utstyrskjøp og vedlikehold kommer opp på et tilfredsstillende nivå foreslår jeg at det settes av kr i 2010 og kr for årene til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Helst burde det ha vært avsatt mill. kroner pr. år til formålet. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midlene skal bl.a. brukes til: Etablering av et bredt regionalt dialognettverk med fokus på FoU og innovativ anvendelse av IKT. Nettverket vil rette spesiell oppmerksomhet på å sikre tilgangen på kompetent IKT-personell i Telemark gjennom rekruttering og utdanningsaktiviteter, som o å tilby et praksisnært studietilbud i IKT, med bl.a. tilbud om sommerjobb/praksis underveis i studiet og jobbmulighet etter fullført utdanning, o å bedre rekrutteringen til HiTs IKT-studier gjennom aktiv markedsføring av tilbudet i regionen, og o å utvikle etter- og videreutdanningstilbud rettet mot IKT-næringen.

16 16 Bidrag til innovasjonsfremmende samarbeid mellom industrielle kunder og leverandørbedrifter i Telemark, som o å videreutvikle og utvide innovative samarbeidsrelasjoner mellom IndustriClusteret i Grenland (ICG) og Samarbeidende Verksteder i Grenland (SVG), og o å utvikle program for utveksling av fagpersoner mellom bedriftene og høgskolen som studentutplassering, bedriftsbesøk og gjesteforelesninger. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket Fellesdrift Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering Jeg viser til S-sak 111/02, der det heter: "Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å inngå eventuelle avtaler med andre institusjoner om dekning av lønn i forbindelse med rett til fri forskning og faglig oppdatering. For 2009 er det beregnet utgifter for tidligere instituttleder ved Institutt for forming og formgivning. Utgiftene er beregnet til kr i 2009, og jeg har foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i I langtidsbudsjettet er det vanskelig å forutse nøyaktig hvilke utgifter som vil komme på dette tiltaket. Basert på utløp av åremålsperioder er det anslått utgifter på hhv. kr i 2011 og 2012, og kr i 2013 til dette tiltaket. Kompensasjon for råds- og utvalgsarbeid Styret gjorde i S-sak 85/99 Ordning med arbeidsplaner for fagpersonalet - revisjon følgende vedtak: "Styret ber om at det blir lagt frem sak om rammer for avsetning av tid til utvalgsverv m.v. på institusjonsnivå når utredningen om råds- og utvalgsstrukturen er ferdigbehandlet." En arbeidsgruppe gjorde fremlegg om endringer i råds- og utvalgsstrukturen i 2000, og sak om dette ble lagt frem for styret i S-sak 36/00. Arbeidsgruppa hadde da ikke vurdert spørsmålet om det skal settes av en tidsramme i forbindelse med utvalgsarbeidet på institusjonsnivå. Spørsmålet ble senere tatt opp på nytt, og det ble sendt ut høringsnotat til avdelingene På grunnlag av dette fattet rektor slikt vedtak: "Medlemmer i råd og utval på institusjonsnivå med unntak av arbeidsgjevar-representantar i dei partssamansette utvala, får sett av tid tilsvarande møtetid og til førebuing ein gong møtetida. Ordninga skal gjelde frå Ordninga skal finansierast innenfor høgskolens reservebeløp i 2004."

17 17 I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til dette tiltaket for Jeg har foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Kompensasjon for tillitsvalgte Ordningen fungerer i praksis som en kompensasjon til de driftsenhetene der de hovedtillitsvalgte arbeider, og den er dermed med på å utjevne belastningen i form av fravær o.l. mellom driftsenhetene. Det er tidligere avsatt midler tilsvarende 2 årsverk som kompensasjon til tillitsvalgte. Tildelingen var kr i 2008, og jeg har foreslått samme tildeling i 2009 justert for lønnsvekst, kr I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket Studentvelferd Handlingsplan for funksjonshemmede I S-sak 22/05 Revidert budsjett for 2005 vedtok styret å bevilge kr til handlingsplan for funksjonshemmende. Dette ble gjort med bakgrunn i at det skulle utarbeides ny handlingsplan for studenter med funksjonshemming, og midlene skulle brukes til bl.a. innkjøp av spesialtilpassede læremidler, innleie av personer til å lese inn lydbøker etter behov, relevante kurs/konferanser m.v. Midlene er ennå ikke benyttet. Høgskoledirektøren nedsatte en arbeidsgruppe som skulle følge opp handlingsplan for studenter med funksjonshemming. Arbeidsgruppen leverte sin rapport Jeg viser til S-sak 129/08. For 2009 foreslår jeg at midlene som ble bevilget i 2008 overføres til 2009, og vil ellers komme tilbake til saken i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dekning av konkrete tiltak for funksjonshemmede. Kurs for studenttillitsvalgte I de siste årene er det arrangert to slike kurs i året, ett i hvert semester. Midlene tildeles Avdeling for allmennvitenskapelige fag etter avholdte kurs. Det er besluttet at det er tilstrekkelig å arrangere ett slikt kurs i Dette er samme antall kurs som det var budsjettert med i For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø På bakgrunn av gjeldende samarbeidsavtale mellom HiT og SiTel, ble det inngått en særavtale mellom partene fra om sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljøkonsulent, der HiT betaler et årlig driftstilskudd til disse ordningene etter et fordelingsprinsipp som er slik: HiT 2/3 og SiTel 1/3. Ordningene omfatter 1,0 årsverk til sosialrådgivningstjeneste og 1,0 årsverk til læringsmiljøtiltak. SiTel har fremmet forslag om å øke stillingsrammen med 1 stilling. Dette ville utgjort en økning på kr i 2009 og kr fra Jeg har imidlertid ikke funnet rom for å øke bevilgningen til sosialrådningstjeneste og læringsmiljø i denne omgang. I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til dette tiltaket i For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket, som tilsvarer tilskuddet i 2008 justert for årslønnsvekst.

18 18 I langtidsbudsjettet finner jeg heller ikke rom for å kunne prioritere SiTels forslag om å øke stillingsrammen med 1 stilling, og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) I S-sak 50/97 Sekretærordning og budsjett for det øverste studentorganet ved Høgskolen i Telemark gjorde styret slikt vedtak: 1. Styret vedtar at det årleg som fast ordning frå og med haustsemesteret 1997 skal setjast av midlar til organisasjonssekretær i 50 % stilling knytt til det øvste studentorganet i Høgskolen i Telemark. 2. Styret har ikkje merknader til at arbeidsgjevaransvaret blir lagt til Studentsamskipnaden i Telemark. 3. Styret vil kome tilbake til spørsmålet om kva økonomiske ressursar som skal setjast av til ordninga for resten av budsjettåret 1997 i samband med budsjettgjennomgangen og fordelinga av disponible midlar i møtet Styret vedtok videre i S-sak 106/02: "Styret setter av midler til organisasjonssekretær for Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) i 100 % stilling. Økningen finansieres av midlene til kvalitetsreformen." Styret vedtok videre i S-sak 122/05 å tildele kr som godtgjøring for vervet som leder av SoT. Det har blitt praksis at SoT i tillegg søker om diverse tilskudd gjennom året fra høgskolen, bl.a. til Kick-off arrangement. Dette gir lite forutsigbarhet i forhold til høgskolens budsjettering, og tildelingen til SoT ble i 2007 økt med kr for å ta høyde for dette. Forutsetningen er en felles forståelse av at søknader i løpet av året ikke vil bli imøtekommet av høgskolen. I tillegg kommer et driftstilskudd. I S-sak 137/07 ble det totalt bevilget kr til dette tiltaket for På bakgrunn av beregning av lønn i 100 % stilling for organisasjonssekretæren i SoT i 2009 og godtgjøring til SoT-leder, med tillegg av lønnsvekst i 2009, og et driftstilskudd tilsvarende 2008 justert for KDs årlig oppgitte pris- og prisvekst, har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i SoT har varslet at de vil arbeide for at bl.a. leder i SOT skal bli en %-stilling på linje med hva andre institusjoner som HiT kan sammenligne seg med har. Dette vil i så fall medføre økte utgifter, og SoT vil fremme et slikt ønske i tilknytning til 2010-budsjettet. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket på nåværende tidspunkt. Basert på et forventet innspill fra SoT i tilknytning til 2010-budsjettet vil det kunne være behov for å sette av ytterligere midler til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Studentpresttjenesten Budsjettet for Studentpresttjenesten er sammensatt av støtte fra Agder Bispedømme, SiTel og HiT. Det er ikke brukt av midlene hittil i For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket.

19 Kjøp av tjenester/systemer Betaling av lønnstjenester Høgskolen innførte fra lønns- og personalsystemet SAP. Registrering av lønn og reiser foregår ved høgskolen, mens lønnskjøringene foretas av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Tiltaket skal dekke løpende teknisk drift av SAP med tilhørende selvbetjeningsmodul, programvarevedlikehold, utgifter til lønns-/reiseslipper og innmelding av nye brukere. På bakgrunn av prognosen for 2008 justert for prisvekst har jeg foreslått jeg at det bevilges kr til betaling av lønnstjenester i I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Fronter Lisensen for 2008 for e-læringstøttesystemet Fronter beløper seg til kr Høgskolen har allerede forhåndsbetalt lisens for 1. halvår Med utgangspunkt i den betalte lisensen for 1. halvår og prisjustering av denne for 2. halvår, er det beregnet at lisensen for 2009 vil komme på kr for Jeg har på bakgrunn av dette foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Uninett-avgift I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til dette tiltaket i Videre ble det bevilget kr til bestillingssystem i S-sak 25/08 (revidert budsjett). Bevilgningene skal dekke Uninettmedlemsavgift og avgift for drift av TROFAST-tjenester for 2008 samt årlige driftskostnader for bestillingssystemet. Det er tatt utgangspunkt i regnskapet for 2008 justert for generell pris- og lønnsvekst samt beregning av driftsutgifter for bestillingssystemet, jf. brev fra Uninett. For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket. For 2010 er utgiftene beregnet til kr , og jeg foreslår at det settes av kr pr. år til dette tiltaket i langtidsbudsjettet. Tallene er noe usikre på bakgrunn av usikkerhet knyttet til utgifter til bestillingssystem og Konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) Opptak Informasjonstjeneste I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til tiltaket for Nettredaksjonen startet i 2008 en videreutvikling av HiTs nettsider, med særlig fokus på høgskolens universitetsambisjon og på interaktive tjenester for studenter og ansatte. Kr av den totale rammen på kr i 2008 ble avsatt til dette arbeidet. For å sluttføre arbeidet med videreutvikling av høgskolens nettsider har jeg forslått at det avsettes kr til dette i budsjettet for I langtidsbudsjettet foreslår jeg at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Dette innebærer at det ikke er avsatt ytterligere midler til nettsideutvikling i langtidsperioden. Karrieredagene I S-sak 131/08 foreslår jeg at det bevilges kr til dette tiltaket i Midlene skal dekke utgifter til trykksaker og porto vedrørende karrieredagene. I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket.

20 20 Markedsføringskampanje for studentrekruttering I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til kampanjen for 2008, og jeg har foreslått at det bevilges kr til tiltaket i 2009, som er samme tildeling som for 2008 justert for prisvekst. I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Opptakskontor I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til opptakskontoret for I tillegg ble kr av mindreforbruket i 2007 overført til For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Studentrekruttering Tiltaket dekker studiekatalog, nettbaserte studieomtaler, messedeltakelse, rådgiverkonferanse og profileringsutstyr. I S-sak 137/07 ble det bevilget kr til studentrekruttering for For 2009 har jeg foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket. I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Studiestart Høgskolens offisielle åpning av studieåret ambulerer mellom studiestedene i fylket, og er et arrangement med spesielt inviterte gjester og talere, blandet med kulturelle innslag. Det ble i S-sak 137/07 bevilget kr for 2008, og jeg har foreslått samme bevilgning også i I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket Fellesdrift annet Fellesdrift diverse Tiltaket dekker diverse kostnader som bl.a. årsrapporten, Norwaco (opptak og bruk av kringkastningsprogram), avtale om datafaglig saksbehandling, BONO (rammeavtale for digital utnyttelse kunstverk), nasjonal markedsføring gjennom Universitets- og høgskolerådet, personvernombudet for forskning, mv. Det ble i S-sak 137/07 bevilget kr til dette tiltaket i Jeg har foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket. Felles reiseutgifter Forslaget skal dekke reiseutgifter og bevertning til klagenemnda, internasjonalt utvalg, læringsmiljøutvalget, likestillingsutvalget, AMU, tilsettingsutvalg, informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter, opptaksmøter, rekrutteringsgruppe, ledergruppa, lederforum og -seminar, styringsdialogmøter, diverse arbeidsgrupper, valgstyret og møter og kurs arrangert av FA m.v. Jeg har foreslått at det bevilges kr til dette tiltaket i I langtidsbudsjettet foreslår jeg en videreføring, og at det settes av kr pr. år til dette tiltaket.