Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 36/2004 Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen James Karlsen

2 Tittel Forfatter Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen James Karlsen Rapport Prosjektrapport nr. 36/2004 ISBN-nummer ISSN-nummer Pris 120 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 Mål og strategier... 4 Mål med evalueringen... 4 Bevilgning og anvendelse av midlene... 4 Mor-barnopplæringen... 5 Kvinnenettverkene... 6 Målsettinger for ordningen... 7 Administrative forhold ) Innledning... 9 Mål og strategier... 9 Organisering Målsetting og metode med evalueringen ) Bevilgning og anvendelse av virkemidler Vurdering Anbefaling ) Kvinnenettverkene Antall kvinnenettverk og antall reindriftskvinner Aktiviteten i nettverkene Suksesskriterier for kvinnenettverkene Effekter vurdert i forhold til målsettingen med ordningen Vurdering Anbefaling ) Mor-barnopplæring Bakgrunn, formål og virkemiddelbruk Vurdering Anbefaling ) Mål og administrative forhold Mål Anbefaling Administrative forhold Anbefaling

4 Sammendrag Hovedkonklusjonen er at virkemidlene har bidratt til økt aktivitet blant reindriftskvinnene, og at det er behov for ordningen. Det anbefales imidlertid en del omlegginger i bruken av virkemidlene. Mål og strategier Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gang satt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD bevilget i 1999 og ,9 mill. kr. til prosjektet. Hovedmålet med prosjektet var å oppnå en forbedret stilling for kvinner i reindriftsnæringen. I 2001 ble prosjektet videreført som en ordning over reindriftsavtalen mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund. Det ble avsatt 1 mill. kr. til ordningen, som har blitt videreført over reindriftsavtalen. Reindriftens utviklingsfond har vært styre for ordningen, med Reindriftsforvaltningen som saksbehandlende organ. Mål med evalueringen Landbruksdepartementet engasjerte i juni 2004 Agderforskning til å evaluere ordningen kvinnerettede tiltak i reindriften. Målsettingen med evalueringen har vært å: 1. Vurdere om strategiene og tiltakene for bruken av de kvinnerettede virkemidlene bidrar til å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. 2. Vurdere om det er behov for å endre strategier, virkemiddelbruk og administrativ organisering av ordningen. Bevilgning og anvendelse av midlene Totalt i perioden 1999 til 2004 har det vært avsatt 5,4 mill. kr. til ordningen, hvorav 3,5 mill. kr. er blitt bevilget over reindriftsavtalen siden Per desember 2004 var det bevilget 4,7 mill. kr. til diverse tiltak for reindriftskvinner. Midlene har i hovedsak blitt anvendt til to hovedtyper av tiltak. Det ene tiltaket er mor-barnopplæring og det andre tiltaket er til etablering og støtte av aktivitet i kvinnenettverk. I følge reindriftsadministrasjonen var vel kr. ikke anvendt. Årsaken til at ikke alle midlene er anvendt, ser ut til å skyldes svikt i rutinene hos Reindriftsforvaltningen når det gjelder ansvar for prosjektregnskap. 4

5 Anbefaling Reindriftsforvaltningen må sikre en bedre styring i forhold til bruken av den årlige bevilgningen. Dette innebærer bl.a. en bedre kommunikasjon og fastere rutiner i forhold til føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til bevilgningen over reindriftsavtalen. Mor-barnopplæringen Tiltaket har blitt praktisert slik at alle som har søkt og tilfredsstilt kriteriene for støtte, har fått et tilskudd på om lag kr. Det betyr at flere søkere fra samme kommune kan ha fått tilskudd til omtrent samme type opplæring. Det har ikke vært stilt noe krav om bestemte ferdigheter fra den som har gitt opplæringen eller hvilke kvalifikasjoner eleven skulle ha ved endt opplæring. Etter at opplæringen er ferdig, har det vært stilt krav om rapport før tilskuddet utbetales. Tilskudd til mor-barnopplæring har utløst stor interesse og da spesielt blant reindriftskvinnene i Kautokeino. Det har vært få søknader utenom Finnmark. Tiltaket er unikt fordi det gis støtte til opplæring av egne barn i tilknytning til egen drift og eget hjem. Det er ingen tvil om at det er viktig å overføre denne typen kunnskap. Uformingen av ordningen gjør det imidlertid vanskelig å vurdere hvordan opplæringen har skjedd og ferdighetene til lærer og elev. Rapporten er en dokumentasjon på at det har skjedd en opplæring, men sier lite om kvaliteten på opplæringen. Opplæringen har skjedd som en privat opplæring uten noen form for offentlig kontroll. Kunnskapen forblir innenfor den enkelte báike- og siidadoallu og kommer ikke det øvrige reindrifts- og storsamfunnet til gode. Spørsmålet er om det ved bruk av offentlige midler også burde være et krav at denne kunnskapen skal komme andre til gode. Hvis svaret er ja, burde ordningen vært utformet på en annen måte. Anbefaling Det bør vurderes å ta en pause med tildeling av tilskudd til mor-barnopplæring. Pausen bør benyttes til vurdering av alternative utforminger av mor-barnopplæringen enn den som har vært praktisert hittil. Eksempel på forslag som kan utredes nærmere er etablering av et opplæringssenter eller å gi undervisning på videregåendeskoles nivå. I forbindelse med vurderingen bør det lages en oversikt over hva som er kvinnenes oppgaver i báike- og siidadoallu. Videre bør det vurderes hvordan det kan gis opplæring i disse oppgavene på en annen måte enn i hjemmet, eventuelt om opplæringen kan kombineres med felles undervisning og hjemmebasert praksis. 5

6 Det bør også vurderes om ordningen kan ha et etableringsperspektiv. Dersom ordningen skal bidra til å sikre og øke reindriftskvinnens posisjon i reindriften, er etablering av egen virksomhet basert på erfaringsbasert kunnskap en mulighet. En slik ordning vil bidra til å sikre at kunnskapen som er lært, blir anvendt og videreutviklet i reindriften. Kvinnenettverkene Det er 10 kvinnenettverk. 9 av nettverkene ble etablert som følge av initiativ fra Reindriftsforvaltningen i Nettverket i Kautokeino var etablert tidligere. Aktiviteten i to av nettverkene kan karakteriseres som god, fem av nettverkene har liten aktivitet, og tre av nettverkene er inaktive. Er så to av ti nettverk med god aktivitet et godt resultat eller ikke? Hvis vi legger til grunn at et av nettverkene med god aktivitet allerede var etablert før ordningen med støtte til nettverken ble innført, så har ikke tiltaket vært den store suksessen. De fleste nettverkene med liten aktivitet har prioritert å arrangere kurs som viktigste aktivitet. Disse kursene har dekket et behov for kompetanseoppgradering innen reindriften. Nettverkene med god aktivitet har også arrangert kurs, men deres viktigste bidrag har vært å etablere en møteplass for reindriftskvinnene der de har kunnet diskutere felles utfordringer, støtte hverandre og dermed bli mer synlige i reindriften. Dette har bidratt til å sikre at noen kvinner har valgt å bli i reindriften og at noen yngre kvinner har blitt rekruttert til næringen og ikke valgt å utdanne seg bort fra næringen. Anbefaling Strategien fra Reindriftsforvaltningen har vært at nettverkene skulle klare seg selv etter etableringen. Reindriftsforvaltningen har derfor valgt en tilbaketrukket rolle etter etableringen. Kontakten med nettverkene har i stor grad vært nyhetsbrevene. Hvis Reindriftsforvaltningen velger å påta seg ansvaret for remobilisering, betyr det også et større ansvar for å få nettverkene til å fungere. Reindriftsforvaltningen bør derfor ha avklart om de skal delta mer aktivt enn tidligere og hvordan de skal delta. Skal Reindriftsforvaltningen for eksempel bidra med tilførsel av kompetanse, sekretærressurser, ledelsesressurser i forbindelse med nettverkssamlinger osv.? Dersom det kommer initiativ til remobilisering fra et eller flere nettverk, eventuelt forslag om dannelse av et nasjonalt nettverk, er ansvaret for gjennomføringen av tiltaket plassert hos det enkelte nettverk. Reindriftsadministrasjonen bør i dette tilfelle drøfte planen om remobilisering med nettverket og bli enige om målsettinger for nettverket. 6

7 De nettverkene som har god aktivitet ser ut til å dekke et behov hos reindriftskvinnene. Det er naturlig å støtte aktiviteten i disse nettverkene, men det bør det stilles krav om planer, konkrete målsettinger og rapport som kan brukes for å sjekke resultatene av tiltaket i forhold til målene. Målsettinger for ordningen De generelle målsettingene for ordningen har gjort det vanskelig å vurdere måloppfyllelse av virkemiddelbruken. Målsettingen sikre eller øke reindriftskvinnenes deltakelse i reindriften eller reindriftsrelaterte aktiviteter er av en så generell art at det er vanskelig å si at den ikke er nådd, i alle fall delvis. I forbindelse med tilsagnene har det ikke vært stilt opp resultatmål/resultatkriterier for hva som kunne sies å være en ønsket måloppnåelse og hva som eventuelt ikke var en ønsket måloppnåelse. Definering av mer presise mål, strategier og målbare resultater, ville gjort det mulig å foreta en mer nyansert og presis vurdering av måloppnåelse. Vi må understreke at målbarhet ikke bare må forstås som kvantitative mål, som antall kvinner som har gjennomført et kurs eller har planer om å etablere seg med egen virksomhet i reindriftsnæringen, men kan også være knyttet til mer kvalitative målsettinger som tro på egne muligheter innen reindriftsnæringen og framtidsoptimisme. Anbefaling I de fleste prosjekter vil det være mulig å stille opp kriterier for forventet effekt av prosjektet det søkes om midler til. Dette kan skje gjennom å ta en samtale med vedkommende nettverk og gjennom dialogen komme fram til hva som kan være realiske målsettinger for prosjektet. I mange tilfeller kan det være vel anvendt tid. Dette må selvsagt ikke forveksles med at prosjekter med nyskapende målsettinger ikke bør støttes. Det bør være rom for at også mer utforskende prosjekter kan støttes. Administrative forhold Administrativt har virkemidlene vært administrert av Reindriftsforvaltningen. Familie- og kvinnekonsulenten har vært saksbehandler for ordningen. Reindriftsforvaltningens hovedkontor er lokalisert til Alta, mens familie- og kvinnekonsulenten har kontor i Karasjok, og kontordager i Alta. Anbefaling Vårt inntrykk er at arbeidet med saksbehandlingen av virkemidlene til kvinnetiltak i stor grad har blitt sett på som et ansvar for familie- og kvinnekonsulenten. Det samme gjelder også familie- og kvinneproblemstillinger av generell karakter i reindriften. Det er mulig at 7

8 lokaliseringen til Karasjok har gjort at familie- og kvinneproblemstillinger har blitt synonymt med vedkommende person. Internt i Reindriftsforvaltningen har det blitt påpekt at lokaliseringen til Karasjok har gjort at den daglige kontakten og diskusjonen om familie- og kvinneproblemstillinger blir vanskeligere. Etter vår vurdering er dette et samlet ansvar for hele forvaltningen og ikke bare for en enkelt saksbehandler. Denne problemstillingen må løses gjennom en intern prosess med formål å drøfte hvordan familie- og kvinnespørsmål kan integreres bedre i det daglige arbeidet i Reindriftsforvaltningen. KRD hadde satt som betingelse for sitt tilsagn at det skulle være en referansegruppe, som Reindriftsforvaltningen skulle forholde seg til. Etter at midlene fra 2001 ble bevilget over Reindriftsavtalen ble ikke referansegruppen videreført. Etter vår vurdering hadde det vært en fordel med en referansegruppe med for eksempel representanter fra næringen, forvaltningen og andre ressurspersoner. Gruppen kunne fungert både som en evalueringsgruppe for de tiltak som har vært støttet og en kunne drøfte nye tiltak. Slik ordningen har vært praktisert, har den vært lite eksperimenterende. Det bør vurderes om det skal etableres en referansegruppe for ordningen. 8

9 1) Innledning I dette kapitlet skal vi presentere mål, strategier og organisering av ordningen Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen, samt metodisk opplegg for evalueringen av ordningen. Mål og strategier Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gang satt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD bevilget i 1999 og 2000 totalt 1,9 mill. kr. til prosjektet. Hovedmålet med prosjektet var å oppnå en forbedret stilling for kvinner i reindriftsnæringen. Prosjektet hadde tre delmål: Sikre og øke kvinners deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. Sikre yrkesmessig likeverd mellom menn og kvinner i reindriftsnæringen. Sikre at kvinner bidrar til å styrke og videreutvikler det samiske kulturinnholdet i reindriftsnæringen (Tilsagnsbrev fra KRD til Reindriftens utviklingsfond, datert ). I 2001 ble prosjektet videreført som en ordning over reindriftsavtalen mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) (St. prp. nr. 70 ( ) Om Reindriftsavtalen , om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 2001). Det ble avsatt 1 mill. kr. til ordningen, som har blitt videreført i forbindelse med de senere forhandlingene. I St. prp. nr. 70 ( ) ble det ikke sagt noe om formålet med ordningen, men i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen året etter, ble formålet formulert på denne måten: Formålet med ordningen er å fokusere spesielt på kvinners og familiens stilling i reindriftsnæringen og kvinners betydning for samisk kultur. Midlene forutsettes brukt til tiltak som ikke kan finansieres via eksisterende støtteordninger, men som vil ha en utfyllende effekt i forhold til verdiskapningsprogrammet for reindriften og verdiskapningssatsingen innenfor RUF 1 og SUF 2 (St. prp. nr. 58 ( ) Om reindriftsavtalen 2002/2003, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2002, side 24). Året deretter, dvs. for reindriftsavtalen , ble målsettingen med satsingen formulert slik. Målsettinger med satsingen er å sikre og øke kvinners deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter, sikre yrkesmessig likeverd mellom menn og kvinner i 1 Reindriftens utviklingsfond. 2 Samisk utviklingsfond. 9

10 reindriftsnæringen, sikre at kvinner bidrar til å styrke og videreutvikle det samiske kulturinnholdet i næringen, samt bidra til å synliggjøre kvinners verdiskapning i reindriftsnæringen (St. prp. nr. 63 ( ) Om reindriftsavtalen 2003/2004, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m., side 25). I St. prp. nr. 65, som gjelder reindriftsavtalen for 2004/2005 gjentas målsettingen fra året før. I tillegg sies det at: Det er igangsatt et arbeid med å gjennomgå kvinnenes stilling i reindriften, herunder en vurdering av virkemidlene (St. prp. nr. 63 ( ) Om reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., side 24). Organisering KRD bevilget midlene til Reindriftens utviklingsfond ved Reindriftsforvaltningen. I de to første årene var det Reindriftsforvaltningen som hadde saksbehandlingsansvar og vedtaksansvar i forbindelse med virkemidlene. Fra 2001 har alle saker blitt behandlet av Reindriftens utviklingsfond etter innstilling fra Reindriftsforvaltningen. KRD hadde nedsatt en referansegruppe i forbindelse med sin bevilgning, men denne gruppen ble ikke videreført etter at prosjektet ble videreført over reindriftsavtalen. Prosjektet skulle opprinnelig vært evaluert innen 6 måneder etter at det var avsluttet 3, men det ble ikke gjort. Som en del av prosjektet ble det opprettet en midlertidig stilling som familie- og kvinnekonsulent ved Reindriftsforvaltningen, som skulle ha ansvar for gjennomføring av prosjektet. Denne stillingen ble gjort fast i Målsetting og metode med evalueringen Landbruksdepartementet engasjerte i juni 2004 Agderforskning til å evaluere ordningen kvinnerettede tiltak i reindriften. Målsettingen med evalueringen har vært å: Vurdere om strategiene og tiltakene for bruken av de kvinnerettede virkemidlene bidrar til å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. 3 Kilde: Brev fra KRD av med tilsagn på 1. mill. kr. til kvinnerettede tiltak i reindriften (Statsbudsjettet 2000 Kap. 541 post 70, Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen Tilsagn til Reindriftens utviklingsfond Tilsagn 16/2000). 10

11 Vurdere om det er behov for å endre strategier, virkemiddelbruk og administrativ organisering av ordningen. Virkemiddelbruken har blitt gruppert etter anvendelse: 1. Mor-barnopplæring. 2. Støtte til etablering av kvinnenettverk i reindriften og støtte til tiltak i nettverkene. Ut fra denne gruppen har vi vurdert effekten av tiltakene i forhold til målsettingen om å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. Spørsmålet om hva som er en effekt av et tiltak, er lettere å stille enn å gi et klart svar på pga. at en effekt av et tiltak kan være så mangt. Etablering av kvinnenettverk kan for eksempel sies å være en effekt av en ønsket virkemiddelbruk fra det offentliges side. Det samme kan sies om å etablere en kvinnekonsulent i Reindriftsforvaltningen. Slike tiltak sier imidlertid lite om effekter for de tiltaket er ment å omfatte, dvs. reindriftskvinnene. Aktiviteten i nettverkene må vurderes og denne må sees i forhold til mulige effekter for reindriftskvinnene. Er det liten eller ingen aktivitet i et nettverk, er det en indikasjon på at tiltaket ikke har vært spesielt vellykket. Er det stor aktivitet i et nettverk kan det være en indikasjon på at tiltaket har vært vellykket, kanskje fordi tiltaket har truffet et hittil udekket behov hos målgruppen. En må imidlertid også forsøke å identifisere hva aktivitetene har ført til av mer konkrete resultater for målgruppen. En fordel med denne metoden er at enkelthistorier kan trekkes fram som eksempler på at prosjektet har gitt effekter og de gir et konkret grunnlag for diskusjon om det var slike effekter en tenkte seg da prosjektet ble lansert. En utvalgsundersøkelse ville ikke gi slike svar og ville også vært langt mer ressurskrevende å utføre enn de ressursene som var til rådighet for evalueringen. Det er ofte mange andre utenforliggende forhold som både kan spille sammen med offentlig virkemiddelbruk eller spille i mot. I begge tilfeller kan det være vanskelig å forsøke å identifisere nøyaktig effekten av et tiltak i forhold til andre effekter. Et eksempel er at tilgangen til reindriftsnæringen er strengt regulert. Selv om kvinner ønsker å etablere seg innen næringen er det ikke enkelt å gjøre det. Som grunnlag for vurderingen har vi hatt liste over tilsagn, saksframlegg til RUF, nyhetsbrev fra Reindriftsforvaltningen til kvinnenettverkene, rapporter fra søkere som har fått midler, tilsagnsbrev fra KRD, og de årlige St. prp. der ordningen har blitt omtalt, samt notater fra Reindriftsforvaltningen der ordningen har blitt omtalt. Noen av rapportene fra morbarntiltaket er skrevet på samisk og har derfor ikke vært tilgjengelig for oss pga. manglende samisk kunnskaper. Det er selvsagt en svakhet at alt materialet ikke har vært tilgjengelig. Det metodiske grepet ved analysen av mor-barnordningen har imidlertid ikke vært en grundig studie av innholdet i rapportene, men en strategisk vurdering om tiltaket i seg selv har vært en 11

12 god måte å sikre og øke kvinners deltakelse i reindriften på, og om tiltaket eventuelt kunne hatt en annen utforming. I kapittel 5 vil dette bli utdypet. Med bakgrunn i den nevnte grupperingen har vi valgt ut et mindre antall personer som vi har intervjuet enten per telefon eller ved personlig oppmøte hos dem. Intervjuene har vært viktig for å supplere det skriftlige materialet. Totalt har vi intervjuet 19 personer. Flertallet av disse er naturlig nok reindriftskvinner. Vi har intervjuet leder og/eller styrerepresentanter i kvinnenettverkene og noen av de som har sendt inn rapport om mor-barntiltaket. I noen av tilfellene kunne vi snakke om erfaringer både om kvinnenettverkene og mor-barnopplæringen med samme person. Vi har også intervjuet syv personer i forvaltningen og en representant fra NRL. Intervjuene har foregått på norsk. Det har ikke vært behov for tolk i forbindelse med intervjuene. Hovedinnholdet i evalueringen ble presentert for gruppen som arbeider med en rapport om kvinnenes stilling i reindriften i september Et kommentar utkast av rapporten ble sendt til Landbruks- og matdepartementet for sjekk av faktiske feil. Reindriftsforvaltningen sendte en korreksjon via Landbruks- og matdepartementet Korreksjonen dreide seg om justering av anvendt beløp for 2004 fra september 2004 til desember Evalueringens metodiske grep har gitt grunnlag for oppbyggingen av rapporten. I kapittel 2 presenteres anvendelsen av virkemidlene. I kapittel 3 ser vi på kvinnenettverkene og i kapittel 4 går vi nærmere inn på mor-barnordningen. I kapittel 5 vurderes den administrative organiseringen av virkemiddelbruken. Hvert kapittel avsluttes med en vurdering av tiltaket og våre anbefalinger. 12

13 2) Bevilgning og anvendelse av virkemidler Tabell 1 viser bevilgning og anvendelse av virkemidlene for perioden 1999 til desember 2004, dvs. både KRD virkemidlene og virkemidlene som har vært bevilget over reindriftsavtalen. Første rad i tabellen viser bevilgning de enkelte årene fra KRD og over reindriftsavtalen. Over reindriftsavtalen er det totalt bevilget 3,5 mill. kr. Grunnen til at det står kr. i 2001 skyldes at regnskapsåret for midlene over reindriftsavtalen er fra 1. juli til 30. juni det påfølgende året. Totalt i perioden har det blitt bevilget 5,4 mill. kr. Tabell 1: Bevilgning og anvendelse av midler til tiltak for kvinner i reindriften KRD Reindriftsavtalen Sum i 1999/ perioden BEVILGNING ANVENDELSE Nettverksgrupper Mor-barnopplæring Referansegruppa Seminarer Juridisk bistand Tilskudd diverse prosjekter Administrasjon SUM UBENYTTET Kilde: Reindriftsadministrasjonen. De neste radene viser anvendelsen av virkemidlene, dvs. hvilke enkelt bevilgninger som Reindriftsforvaltningen/Reindriftens utviklingsfond har gjort. Hvor mye som faktisk er utbetalt, har vi ikke bedt om en oversikt over. Raden benevnt SUM viser hvor mye som har vært bevilget til enkeltprosjekter hvert år og totalt i perioden. Raden UBENYTTET er forskjellen mellom det som er bevilget fra KRD og over reindriftsavtalen og det som er anvendt. Ser vi nærmere på posten UBENYTTET viser den at det totalt i perioden er kr. som ikke er anvendt til konkrete prosjekter. Både i 2002 og 2003 var anvendelsen av midlene langt mindre enn det som var bevilget til ordningen, med henholdsvis kr. og kr. I 2001 og 2004 var det et overforbruk, dvs. at det var anvendt mer penger enn det var avsatt, på 13

14 henholdsvis kr. og kr. Dette overforbruket var et planlagt overforbruk, ifølge reindriftsadministrasjonen, pga. at det var midler igjen fra foregående år. Mor-barnopplæringen har vært det tiltaket som har fått mest midler. Det reelle tallet er sannsynligvis enda høyere fordi at de to første årene ble ikke disse midlene ført som morbarntiltak, men ble ført under posten diverse tilskudd. Dette betyr at om lag 2,6 mill. kr. har blitt anvendt til dette tiltaket. Midlene til denne ordningen har vært utlyst i en rekke aviser i landet. Utlysningen av midlene er dekket over posten administrative utgifter. Det nest største tiltaket i ordningen er støtte til etablering og drift av kvinnenettverkene med vel 1,1 mill. kr. Videre har vært arrangert et seminar i Alta i 2001 med temaet Kvinner og reindrift. Posten juridisk bistand dekker utgiften til utarbeidelse av notat om Reindriftskvinners rettsstilling av Johan B. Henriksen i Posten administrasjon dekker også utgifter til evalueringen av ordningen. Vurdering Det er et punkt som vi har funnet grunn til å kommentere nærmere i den foregående gjennomgangen og det er posten UBENYTTET i tabell 1. Posten viser, som nevnt, at det er et relativt stort beløp igjen, som kunne vært anvendt til tiltak for reindriftskvinnene. Ett underforbruk på vel kr., er et relativt stort beløp sett i forhold til det som totalt har vært bevilget til ordningen, og synliggjør etter vår vurdering ikke en fullgod prosjektstyring. Beløpets størrelsesorden tilsier at det kunne vært iverksatt flere tiltak, eventuelt kunne de eksisterende ordningene vært utvidet. Vår vurdering er at de interne rutinene når det gjelder føring av prosjektregnskap og avstemming av anvendelse av midlene i forhold til bevilgningen, ikke synes å ha vært tilfredsstillende for denne ordningen. Årsaken ser ut til å være manglende kommunikasjonen om hvem som internt i reindriftsadministrasjonen skulle hatt ansvar for føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til bevilgningen over reindriftsavtalen. Når det gjelder ansvaret for bevilgningen fra KRD har ansvaret for prosjektregnskapet vært klart. Manglende ansvarsavklaring synes å ha skjedd i forbindelse med at midlene til kvinnetiltak ble institusjonalisert over reindriftsavtalen. 14

15 Anbefaling Reindriftsforvaltningen må sikre en bedre styring i forhold til bruken av den årlige bevilgningen. Dette innebærer bl.a. en bedre kommunikasjon og fastere rutiner i forhold til føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til bevilgningen over reindriftsavtalen. 15

16 3) Kvinnenettverkene Antall kvinnenettverk og antall reindriftskvinner En reindriftskvinne er i følge reindriftsadministrasjonen definert som en kvinne som enten har en driftsenhet, eller er gift med en som har en driftsenhet, eller er datter av en som har en driftsenhet, eller er søster til en som har en driftsenhet eller er mor til en som har driftsenhet. I 1999 var det i følge reindriftsadministrasjonen registrert 869 reindriftskvinner. ReindriftsNorge er delt i 6 områder med områdestyrer for hvert område. Områdene er Øst- Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. I forbindelse med etableringen av kvinnenettverkene ble denne inndelingen vurdert som for stor i forhold til muligheten for reindriftskvinnene til å møtes jevnlig. Det ble derfor bestemt at det skulle være 10 kvinnenettverk, se tabell 2. Kautokeino ble etablert i 1997 og er det største området med 390 reindriftskvinner. De øvrige 9 nettverkene ble etablert i Det er stor forskjell mellom områdene når det gjelder antall reindriftskvinner. Det er et stort sprang ned til Karasjok/Porsanger og nesten et like stort sprang ned til Bardu og Nord-Trøndelag. De minste områdene er Varanger og Sør-Varanger. Tabell 2: Oversikt over kvinnenettverkene i reindriften og antall reindriftskvinner Kvinnenettverk Antall reindriftskvinner i området Kautokeino 390 Karasjok/Porsanger 168 Bardu 68 Nord-Trøndelag 67 Røros 51 Mosjøen 42 Tana 28 Salten 26 Varanger 19 Sør-Varanger 10 SUM 869 Kilde: Reindriftsforvaltningen. 4 4 Opplysningene er basert på manntallslistene for Det er disse listene som ble brukt som grunnlag for etablering av nettverkene. 16

17 Aktiviteten i nettverkene Målgruppen for nettverkene er reindriftskvinnene i vedkommende område. Ingen av nettverkene har medlemskontingent. Siden det ikke er medlemskontingent eller medlemslister i noen av nettverkene, kan ikke aktiviteten måles i antall medlemmer. Antallet reindriftskvinner i vedkommende nettverk sier noe om potensialet for aktivitet, men sier ikke noe om den reelle aktiviteten i nettverket. En indikator for å vurdere aktiviteten er hvor stort beløp, som er gitt til de enkelte nettverkene. Sammenhengen mellom beløp og aktivitet er at jo større beløp, desto større aktivitet. I tabell 3 er tilsagnene til de enkelte nettverkene vist. Hvert nettverk fikk et oppstartstilskudd i forbindelse med etableringen. I tillegg har nettverkene kunnet søke om midler til arrangering av kurs, seminarer og andre tiltak. Det har bl.a. vært gitt tilskudd til arrangement av seminarer, deltakelse på seminarer, datakurs, regnskapskurs, kurs i skjæring av reinkjøtt, samt at Varangernettverket har fått tilskudd til opprettelsen av ei internettside. Nettverkene i Kautokeino og Varanger har hver fått over kr. Deretter kommer Karasjok/Porsanger henholdsvis kr. Tabell 3: Tilsagn til de enkelte nettverkene i perioden i kr. 1999/ Beløp i perioden Kautokeino Varanger Karasjok/Porsanger Mosjøen Tana Nord-Trøndelag Sør Varanger Røros Bardu Salten SUM Kilde: Reindriftsadministrasjonen I forbindelse med intervjuene har vi også spurt om hvor mange aktiviteter, type aktivitet og hvor mange som anslagsvis har deltatt på aktivitetene som nettverket har hatt gjennom året, og om nettverket har vært aktivt siden etableringen. 17

18 To av nettverkene kan sies å ha god aktivitet. Det er nettverkene i Varanger og Kautokeino. Disse to nettverkene har hatt mange og varierte aktiviteter de siste årene, som styremøter, medlemsmøter, seminarer og kurs gjennom året og der antall deltakere har vært flere enn bare styremedlemmene. Nettverkene i Kautokeino og Varanger har vært drevet på noe forskjellig måte siden de er forskjellige i størrelse og har ulik bakgrunn for etableringen. Selv om nettverket i Kautokeino var etablert fra før, har midlene bidratt til at dette nettverket har kunnet øke sin aktivitet. Nettverket i Kautokeino er pioneren når det gjelder kvinnenettverket og har vært det mest aktive nettverket gjennom hele perioden. Dette nettverket har spesielt vært opptatt av det tradisjonelle aspektet i reindriften, som mattradisjoner og mor-barnopplæring. I Kautokeino har det vært avholdt flere større seminarer og kurs. På seminarene har det deltatt om lag 60 til 70 deltakere. I forbindelse med seminarene har det vært satt ned arbeidsgrupper som har jobbet med oppfølging av seminarene og planlegging av nye aktiviteter. Dette er en metode som både bidrar til å avlaste styret og sikre engasjement og forankring fra flere enn styret. Reindriftskvinnene i Varanger hadde ikke tidligere en arena der de kunne møtes for å drøfte felles problemstillinger. Nettverket i Varanger har vært klar på at de ikke skal ta opp politiske problemstillinger på møtene, men faglige og sosiale problemstillinger. I Varanger har det vært arrangert flere kurs i tillegg til de faste møtene i kvinnenettverket. Nettverket i Karasjok/Porsanger har hatt flere styre- og medlemsmøter gjennom året, men de har vært lite aktive på kurssida. De har arrangert et kurs i året. Det har også vært få (10-15 kvinner) kvinner som har deltatt på årsmøtet. I hovedsak har det vært faste- og varamedlemmer til styret. For å øke deltakelsen og forankring til nettverket, har de også hatt med varakvinnene på styremøtene. Nettverkene i Sør-Varanger, Tana og Nord-Trøndelag har hatt liten styreaktivitet. Styremøtene har ofte vært tatt som telefonmøter i disse nettverkene. Selv om aktiviteten i nettverkene var liten hadde nettverkene mobilisert tilstrekkelig til å klare å arrangere kurs, som datakurs, regnskapskurs og kurs om næringsoppgaven til selvangivelsen. Kursene har vært åpne for deltakelse også for mannlige reindriftsutøvere. Antall deltakere har variert fra kurs til kurs. Nettverket i Bardu har vært lite aktivt med noen få medlemsmøter. De har planer om å arrangere et seminar i nærmeste framtid, men tema er ennå ikke avklart. Nettverket i Bardu benevner seg som et familienettverk der barn og ungdom kan delta i tillegg til kvinner. 18

19 3 av nettverkene er inaktive. Nettverkene i Salten og Røros har ikke hatt aktivitet siden etableringen. Nettverket i Mosjøen hadde god aktivitet fram til for ca. 1½ år siden. Etter den tid har aktiviteten i nettverket måttet vike for andre oppgaver. Suksesskriterier for kvinnenettverkene Med basis i beskrivelse foran kan fem suksesskriteriene trekkes fram som forklaring på hvorfor Kautokeino og Nesseby har lykkes med å få til god aktivitet og hvorfor de andre nettverkene ikke har klart å få til samme aktivitet: 1. God forankring av problemforståelse om reindriftskvinnenes situasjon og formål med nettverket. 2. Ildsjeler som kan drive nettverksarbeid. 3. Kunnskap om blant annet nettverksarbeid og prosjektledelse. 4. Liten fysisk avstand mellom driftsenhetene. 5. Tilstrekkelig antall kvinner til at det blir et levedyktig nettverk. De tre første kriteriene er generelle kriterier for et hvert prosjekt. Uten forankring og forståelse av formålet med et nettverk og ildsjeler til å drive prosjektet framover, vil det raskt kunne stoppe opp etter den første begeistring. Manglende forankring, eierforhold og ildsjeler til å drive arbeidet i nettverket ser ut til å være viktig forklaringer til inaktive nettverk. Det er også behov for kunnskap om nettverksarbeid og prosjektledelse for å vite hvordan en best kan drive et nettverk. Flere av de intervjuede trakk fram at de hadde ønsket kursing innen disse temaene. De to siste kriteriene er knyttet til forhold i det enkelte nettverk, som vi skal drøfte nærmere. Flere av de intervjuede pekte på at stor fysisk avstand mellom dem og få kvinner gjør det vanskelig å møtes jevnlig og dermed få til aktivitet i nettverket. I en hektisk hverdag er det enda lettere å nedprioritere møter der en må bruke mye tid på transport. Kvinnenettverkene ble imidlertid konstruert geografisk for å ta høyde for denne problemstillingen. Det er som vi husker flere kvinnenettverk enn antall reinbeiteområder i landet, men det er ikke noe problem å ha møter i områdestyrene. Det tyder på at det er mer enn fysisk avstand som har betydning for aktiviteten. I nettverkene med liten aktivitet har det vært vanskelig å få mobilisert de kvinnene som ellers ikke er med i denne typen aktivitet. En årsak er at reindriftskvinner ikke er en så en homogen gruppe som mennene innenfor reindriften. Kvinnene kan ha mange ulike tilknytninger til reindriften. Noen av kvinnene er reindriftsutøvere, andre er gift og deltar aktiv sammen med mannen sin innen reindriften, andre er født i en reindriftsfamilie, men har tatt utdannelse og jobber utenfor reindriften slik at den direkte tilknytningen til reindriften har 19

20 blitt mindre, mens andre er inngiftet og har jobb utenfor reindriften. Dette ble uttrykt på denne måten av flere av de intervjuede: Det er viktig, men det er vanskelig å få flere kvinner på banen. Kvinner prioriterer ikke seg selv. Kvinner har dårlig tid til å følge opp. Vi er med i mange foreninger. Kvinnene har ulike bakgrunn. Mange kvinner har jobb utenfor reindrifta. De vil ikke ha kurs i arbeidstida. Den store forskjellen i kvinnenes tilknytning til reindriften gjør at det er vanskelig å få forankret ideen om et kvinnenettverk i en ellers hektisk hverdag for mange reindriftskvinner. Kvinnene kan ha ulike interesser som kan være vanskelig å forene i et nettverk. For å kunne komme fram en omforent målsetting kreves det god tid til å drøfte konkret hva som bør være formålet med nettverket. Stor fysisk avstand gjør det ikke lettere for kvinnene å bli godt kjent med hverandre og finne ut om en har felles interesser. Liten avstand, som i Varanger, gjør det langt enklere å treffes og dermed også legge grunnlaget for utvikling av aktiviteten i nettverket. Effekter vurdert i forhold til målsettingen med ordningen Formålet med virkemidlene har vært ønsket om å bidra til å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. For å kunne si nærmere om resultatene i forhold til målsettingene, vil vi kort drøfte hva begrepene sikre og øke konkret kan bety. Begrepet sikre kan for eksempel bety at en reindriftskvinne har bestemt seg for å fortsette i reindriften og ikke avvikle sitt engasjement i den. Et eksempel er en kvinne som fortalte at nettverket og støtten fra kvinnene i nettverket hadde gitt henne styrke til å fortsette med reindrift etter at mannen døde. Det var vanskelig da mannen min døde. Nettverket betydde mye for meg da han døde. Uten støtten fra nettverket sier hun at hun sannsynligvis hadde gitt opp som reindriftsutøver. Hun har hatt noen som har erfaring fra reindrift å dele sin sorg med og få respons på sine vurderinger om å gi opp eller fortsette. Når deg gjelder begrepet økt deltakelse er det flere av de intervjuede som viser til eksempler der nettverkene har hatt betydning for rekruttering av unge kvinner til reindriften. En av de intervjuede sa at de hadde fått med en ung jente til å delta aktivt i nettverket. I begynnelsen hadde jenta vært skeptisk til å delta i nettverket. Jenta skal overta etter faren. Nettverket har mao. bidratt til å lette inngangen for henne til reindriften. Det samme ser ut til å være tilfelle i 20

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK Reindriftsforvaltningen 2005-2008 1. INNLEDNING Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gangsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i 1999. Prosjektet

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

Møtebok/Čoahkkingirji

Møtebok/Čoahkkingirji Møtebok/Čoahkkingirji Arkivref: 2014/373-1 / 515.4 Saksbehandler: Inger Elisabeth Haug Saksnr: Styre: Møtedato: 79/14 Reindriftens Utviklingsfond 03.12.2014 Tilskudd til kvinnerettede tiltak - Hovedprioriteringer

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober

Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL KVINNERETTEDE TILTAK Adresse: Reindriftsforvaltningen, Pb 1104, 9504 Alta TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 12.desember 2013

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 12.desember 2013 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEPROTOKOLL 12.desember 2013 Møtested: Oslo Fra kl. 10:45 Til kl. 13:30 Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Inge Ryan Nils Øyvind Bergset Inga Kristina Jonsson Eira

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 11.09.07

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 11.09.07 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND TELEFONMØTE 11. SEPTEMBER 2007 KL. 08.00 09.30 OG 11.00 11.30 Tilstede: Fra styret: - Ottar Befring leder - Viil Søyland medlem - Mariann Wollmann Magga medlem - Aslak J.

Detaljer

Årsmøte i Norges Verdensarv den 9. juni 2009

Årsmøte i Norges Verdensarv den 9. juni 2009 Årsmøte i Norges Verdensarv den 9. juni 2009 Sak 3. Årsberetning 2008 Innhold 1. Organisasjon 2. Administrasjon 3. Møtevirksomhet, kontakt og samarbeid 4. Økonomi 5. Personell, miljø og sikkerhet 6. Likestilling

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem.

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem. Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem. Bolystprosjekt 2012. Lokale og regionale parker. Utvikling av parkplanlegging for bolyst

Detaljer

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling.

Årlig rapport BOLYST. Politisk leder i Øst-Finnmark regionråd Frank Martin Ingilæ. Rådgiver Erle Larsen ved Finnmark fylkeskommune s næringsavdeling. Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Leder i styringsgruppen Kontaktperson i fylkeskommunen: Forankring i prosjektet(flere muligheter) Mål og eventuelle delmål med prosjektet. I hvilken grad har prosjektet

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Rådhuset, 3. etasje Møtedato: 02.12.2005 Tid: kl 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00

Detaljer

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 1. Innledning Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) presenterer med dette en midlertidig strategisk plan

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2))

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2015 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) Innhold Innledning...

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Kautokeino 17.02.2009 1 MØTE I REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND I KAUTOKEINO 17. OG 18. FEBRUAR 2009: - 17. FEBRUAR KL. 17.00 20.30-18. FEBRUAR KL. 09.00 16.00 Til stede: Fra styret: Fra forvaltningen: - Ottar Befring leder - Mariann

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram (RUP)

Regionalt utviklingsprogram (RUP) Regionalt utviklingsprogram (RUP) Foranalyse til forvaltningsrevisjon Nord-Trøndelag fylkeskommune 2009 Sammendrag og revisors konklusjon KomRev Trøndelag IKS har gjennomført en foranalyse av Regionalt

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Hurtigruta 04. 05.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTE PÅ HURTIGRUTA 4. SEPTEMBER KL 15.00 18.00 OG 5. SEPTEMBER KL. 08.30 13.15 Tilstede: Fra styret: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem

Detaljer

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 15. september 2010

REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 15. september 2010 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND MØTEBOK 15. september 2010 Møtested: Oslo Fra kl. 08:30 Til kl. 10:30 Tilstede på møtet Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende) Vara- Medlemmer Andre Inge Ryan Viil Søyland

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 22.09.2008

MØTEBOK Reindriftens Utviklingsfond Telefonmøte 22.09.2008 1 REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND TELEFONMØTE 22. SEPTEMBER 2008 KL. 09.00 10.30 Tilstede: Fra styret: Fra forvaltningen: Ottar Befring leder Mariann Wollmann Magga medlem Viil Søyland medlem Aslak J. Eira

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: rådhuset Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: e.formannskapet MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom i 2. etg. Seida skole Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

Prosjekt ufrivillig deltid

Prosjekt ufrivillig deltid Prosjekt ufrivillig deltid Statusrapport apport desember 2013 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og VOX, midler som

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

TROBUR hadde i 2013 26 medlemsorganisasjoner med totalt 18 119 enkeltmedlemmer.

TROBUR hadde i 2013 26 medlemsorganisasjoner med totalt 18 119 enkeltmedlemmer. Årsmelding 2013 Generelt TROBUR har tre hovedarbeidsområder: Forvaltning, interessepolitikk og kompetanseheving. - Forvaltning av fylkeskommunale aktivitetsmidler gjennom tre støtteordninger: Aktivitetsstøtte,

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803

NOTAT. Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014. Landsstyret Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Gunhild Mohn Dato: 04.12.2013 Saksnummer: 13-803 Retningslinjer og økonomirutiner lokallag 2014 Økonomirutinene for FJ og lokallag ble sist revidert av LS 27. og 28. september

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i kommunestyret 24.01.2008

Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING. Vedtatt i kommunestyret 24.01.2008 Deanu gielda - Tana kommune PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING 2011 Vedtatt i kommunestyret 24.01. 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMELOVENS SPRÅKREGLER... 3 3. SAMETINGETS TOSPRÅKLIGHETSMIDLER... 3 4. MÅL...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Mangfold og inkludering 1. Målsetting Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale

Detaljer

Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på www.regjeringen.no/bolyst Søknad fra Steinkjer kommune

Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på www.regjeringen.no/bolyst Søknad fra Steinkjer kommune Steinkjer kommune7713 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 13/706-10 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - Det gode liv i Steinkjer, Åpen lys og

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007.

I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Årsmelding for 2008 Generelt I løpet av året 2008 har aktiviteten tatt seg i opp i forhold til 2007. Vi har aktivt arbeidet for å øke kompetansen vår rundt frivillig arbeid, for best mulig å kunne støtte

Detaljer

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/3175-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 19.11.2013 Formannskapet 25.11.2013 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om støtte fra næringsfond

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM RAPPORTERINGSMALEN TL-sertifiserte kommuner skal hvert år, innen [mars], utarbeide

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

DET ICONGIELIIGE K MMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT. Vår ref 11/1316-5 KRT

DET ICONGIELIIGE K MMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT. Vår ref 11/1316-5 KRT DET ICONGIELIIGE K MMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT Stokkøy Utvikling AS v/roar Svenning 7178 STOKKØY Deres ref Vår ref 11/1316-5 KRT Dato 0 6 OVT Statsbudsjettet 2011 Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 NORSKOPPLÆRING FOR NYE INNBYGGERE Rådmannens innstilling: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Kulturmidlene Retningslinjer

VENNESLA KOMMUNE. Kulturmidlene Retningslinjer VENNESLA KOMMUNE Kulturmidlene Retningslinjer Disse bestemmelsene må være oppfylt før en forening kan få økonomisk støtte fra Vennesla kommune: 1. Hvem kan søke tilskudd. Det kan gis tilskudd til foreninger

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

STYREPROTOKOLL. SAK 53/11 Innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt.

STYREPROTOKOLL. SAK 53/11 Innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt. STYREPROTOKOLL Sted: Tromsø Tidspunkt: 14.09.11 Kl. 1400-1745 15.09.11 Kl.0830-1230 Deltagere med stemmerett: Espen Igesund (møteleder, forlot etter sak 66/ 11) Wanja Balstad (møteleder fra sak 67/11)

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT - Vår ref 11/1317-41 JKO

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT - Vår ref 11/1317-41 JKO 2c;c)`-i C(,2 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT - Herøy kommune 8850 HERØY Deres ref Vår ref 11/1317-41 JKO Dato.`; OKT 7011 Statsbudsjettet 2011 - Kap 552, post 72 Nasjonale milder for regional

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Målet med bolystsatsingen DET KONGELIGE. Flakstad kommune Postboks 154 Rådhuset 8380 RAMBERG. Tilsagnsnummer: 11203020

Målet med bolystsatsingen DET KONGELIGE. Flakstad kommune Postboks 154 Rådhuset 8380 RAMBERG. Tilsagnsnummer: 11203020 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT Flakstad kommune Postboks 154 Rådhuset 8380 RAMBERG Deres ref Vår ref 11/1317-40 JKO Dato 1 3 (T 2011 Statbudsjettet 2011 - Kap 552, post 72 Nasjonale midler

Detaljer