Bakgrunn for arbeidet 3

Transkript

1

2 Innhald Bakgrunn for arbeidet 3 1. Innleiing Sentrale føringar Sentrale og regionale dokument Landbruket i Sogn og Fjordane Utviklingstrekk i perioden Verdiskapinga frå det tradisjonelle landbruket i fylket Sysselsetjing og verdiskaping i tilleggsnæringar Utdanning innan Naturbruk på vidaregåande skule Nettbasert agronomutdanning for vaksne Korte kurs som gjev etter- og vidareutdanning i landbruket Kvinnene sin plass i landbruket i Sogn og Fjordane 9 2. Mål og tiltak for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane Rekruttering Mål: Rekruttering til utdanningsprogramma i naturbruk skal aukast Mål: Betre omdøme til næringa Likestilling Mål: Landbruket skal vere ei attraktiv næring for begge kjønn Kompetanse Mål: Bonden i Sogn og Fjordane skal halde fram med å vere fagleg dyktig og motivert for utvikling av eige bruk Organisering av arbeidet Finansiering av tiltak Fordeling av midlar Rapportering for bruk av midlane 13 Vedlegg: Andre sentrale og regionale dokument 14 2

3 Bakgrunn for arbeidet Fylkeskommunane har fått eit medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken på regionalt nivå. Dette gjeld særleg på område innanfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving. Det er tilført verkemidlar på 20 mill kroner til styrking av arbeidet på dette området. For Sogn og Fjordane utgjer dette 1,6 mill kroner i Fylkeskommunane sitt ansvar for dette området er sett i samanheng med fylkeskommunane si breie rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Med bakgrunn i dette har Fylkesdirektøren for opplæring sett ned ei arbeidsgruppe for utarbeiding av rekrutterings-, likestillings- og kompetansehevingsplan i landbruket. Gruppa har vore sett saman slik: Knut Vebjørnsen, Mo og Jølster vgs. Leiar Kjell Klopstad, Mo og Jølster vgs Bjørg Fritsvold, Sogn Jord-og hagebruksskule Karoline Bjerkeset, Næringsavd SFFK, møtereferent Sissel Espe, Opplæringsavd. SFFK Merete Støfring, Sogn og Fjordane Bondelag Harald Runde, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Alf Erik Røyrvik, Sogn og Fjordane Skogeigarlag Ingrid Røkke Døskeland, Landbruksavd, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Mandat: Arbeidsgruppa skal med utgangspunkt i endeleg tilskotbrev til fylkeskommunane for 2010 på landbruks-og matområdet utarbeide rekrutterings-, likestillings- og kompetanseplan for landbruket i Sogn og Fjordane for Leiar og sekretariatfunksjonen for utarbeiding av plan Mo og Jølster vidaregåande skule Møte Gruppa har gjennomført to møte. Førde 20. mai 2010 Knut Vebjørnsen leiar for arbeidsgruppa 3

4 1. Innleiing 1.1 Sentrale føringar Det endelege tilskotsbrevet som fylkeskommunen har motteke frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) seier følgjande om viktige hovudmål for fylkeskommunen på landbruks- og matområdet i 2010: Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbruket og landbruket sine ressursar Styrke samhandlinga med andre aktuelle regionale og lokale aktørar om gjennomføringa av landbrukspolitikken Styrke regionale folkevalde sitt engasjement i landbrukspolitikken Sikre god kobling mellom landbruk og anna samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunen sitt øvrige ansvarsog arbeidsområde. Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket I brevet frå LMD står det dette om kvifor ansvaret for dette området vert overført til fylkeskommunen: Fylkeskommunenes ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunens brede rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Fra før ivaretar fylkeskommunene sektorens interesser gjennom å tilby utdanningsprogram for naturbruk innenfor videregående opplæring. Utfordringen fremover vil være å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekrutteringa til utdanninga. Det vil også være et stort behov for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Vidare heiter det i brevet frå LMD: Overordna mål og retningslinjer for ordningen. Landbruks- og matdepartementet ønsker å styrke innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Landbruket er en mangesidig og kompleks næring, og kravene fra marked og myndigheter til økonomisk og effektiv drift, trygg mat, dyrevelferd og miljø er omfattende. Dette forutsetter kompetente næringsutøvere. Grunnlaget for en kompetent arbeidskraft legges i ungdom og voksne som ønsker å gå inn i en aktiv landbruksproduksjon og i de naturbaserte tilleggsnæringene. Tradisjonelle agronomfag er basis for landbruksnæringen. I tillegg vil fag som bl.a. driftsledelse, økonomi, IKT, markedskunnskap, markedsføring og grunnleggende kunnskap om etablering av ny virksomhet være sentrale. Midlene bør derfor ses i sammenheng med fylkeskommunens øvrige satsing på rekruttering, likestilling og kompetanseheving innenfor andre sektorer. 4

5 Det er et overordnet mål at ordningen skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving innen både tradisjonelt landbruk og nye næringer. Midlene skal ikke nyttes til generell drift av naturbrukslinjer i de videregående skolene. Prioriterte områder for ordningen bør være: Tilskudd til gjennomføring av kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Det kan også gis støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående utdanning grunnleggende landbruksutdanning. Prosjekt/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen. Tiltak som bidrar til å styrke rekrutteringen til de offentlige og private naturbrukslinjene i den videregående skolen. Arbeid knyttet til likestilling i landbruket. 1.2 Sentrale og regionale dokument St. proposisjon nr. 1 S( ) St.meld. nr.19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon Fylkesdelplan for landbruket i Sogn og Fjordane Andre retningsgivande sentrale og regionale dokument ligg som vedlegg til denne planen. 1.3 Landbruket i Sogn og Fjordane I dette avsnittet vil ein i korte trekk kome inn på utviklingstrekk innan landbruket i fylket både i høve produksjon, rekruttering, utdanning, kompetanse og likestilling Utviklingstrekk i perioden Sogn og Fjordane er eit småskala landbruksfylke med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Frå har det vore ein nedgang på 35 % i tal jordbruksverksemder i Sogn og Fjordane. Ein har likevel i stor grad behalde den relative del av produksjonen for storfe, sau og geit i høve til resten av landet, men ein ser ein nedgang dei siste åra. I 2008 produserte bønder i Sogn og Fjordane 6,8 % av all kumjølk i landet, 9,4 % av alt sauekjøt, 19 % av alle geitmjølk, 1,6 % av svinekjøtet og 2,3 % av alle egga. I tillegg har ein hatt ein auke i produksjonen av svinekjøt og egg. Vi har nokre sterke produsentmiljø innan hagebruk som gir grunnlag både for primærproduksjon, foredling og 5

6 eksport. Vi produserer rundt 1100 tonn bringebær (80 % av produksjonen i Noreg ) og ca 112 tonn morellar (30 % av produksjonen i Noreg). Jordbruket i Sogn og Fjordane har på line med resten av landet hatt ei utvikling mot færre og større einingar, sjølv om dette ikkje går like fort her, som i resten av landet. Tal pr. føretak SoFj 1998 Tal pr. føretak SoFj 2008 Tal pr. føretak Landet 2008 Endring total i prosent på SoFj nivå Tal mjølkekyr 9,8 14,1 19,8-22,8 % Tal sauer 42,3 55,8 71,5-22,5 % Tal purker 9,5 17,8 36,2-13,2 % Storfe totalt 25,6 30,2 48,9-19,7 % Dekar grovfôrareal 90,2 141,5 183,4-1,6 % Dekar eple 8,3 9, ,7 % Dekar plomme 2,7 4,4 6,5 5,9 % Dekar morellar 2,2 6,9 6,7 155,7 % Dekar bringebær(andre bær) Sum dekar jordbruksareal 3,6 9,2 10,8 34,0 % ,7 % Tabell som syner tal dyr og tal dekar pr føretak i Sogn og Fjordane i 1998 og 2008, og snitt for landet i I tillegg viser ein totalt dyr og dekar i Sogn og Fjordane, og endringa i prosent frå Kjelde: FMLA: BU-strategien for Verdiskapinga frå det tradisjonelle landbruket i fylket Verdiskapinga innanfor landbruket i Sogn og Fjordane er totalt berekna til 708,3 millionar kroner, og mjølkeproduksjon utgjer hovudtyngda med 54 %. Sysselsetting i landbruket i Sogn og Fjordane er rekna til 3883 årsverk. I tillegg er ringverknadane av landbruksverksemda i Sogn og Fjordane rekna til 554 mill. i verdiskaping og 2331 årsverk. Dette gjer at omtrent kvar 10 arbeidsplass i Sogn og Fjordane kan relaterast til landbruk. 6

7 Egg 1,5 % Fjørfekjøt 0 % Grønsaker, poteter og korn 0,7 % Frukt og bær 8 % Veksthus 0,6 % Pelsdyr 0,5 % Birøkt 0,2 % Sauehald 20 % Kumjølk 54 % Mjølk og svin 7 % Kjøtprduksjon, ammekyr 3 % Geitmjølk 5 % Figur: Verdiskaping ulike driftsformer i landbruket i Sogn og Fjordane. Prosentvis fordeling. Kjelde: NILF Sysselsetjing og verdiskaping i tilleggsnæringar Tilleggsnæring vert definert som næringsverksemd utanom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursane på bruket. NILF utførte ei gransking i 2009 der dei søkte å talfeste verdiar knytt til denne delen av landbruket. Sogn og Fjordane Tal årsvek Utleige Leigekjøring Foredling mat Foredling skog Utmark Turisme Anna tenesteyting Figur: Sysselsetjing i tilleggsnæringar. Kjelde: NILF

8 Hovudutfordringar Henta frå Fylkesmannen sin strategi for landbruksrelatert næring og bygdeutvikling 2010: Oppretthalde fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg Oppretthalde flest mogleg av driftseiningane Auka satsing på bioenergi Auka lønsemd i både dei tradisjonelle og nye produksjonane i landbruket Utvikle alternative arbeidsplassar i bygdene Utvikle det småskala reiselivet Utvikle gode bu- og oppvekstmiljø i bygdene La miljø og klima vere viktige premissleverandørar for utviklinga Utdanning innan naturbruk på vidaregåande skule Landbruket er krevjande med omsyn til agronomi, teknologiske løysingar og økonomiske utfordringar. Dette krev god kompetanse på mange felt. På landsbasis er elevar som tek naturbruksutdanning i vidaregåande opplæring den minste gruppa. Innsøkinga til denne utdanninga syner også ein klar nedgåande tendens. For Sogn og Fjordane har ikkje nedgangen vore så tydeleg enno, men det er grunn til å tru at tendensen vil slå ut her og. Utfordringar: Utdanningstilbodet må stå ved lag i tider med sviktande elevgrunnlag Stabilisere og auke innsøking til naturbruksskulane. Etablere former for vedvarande kontakt med rådgjevargruppa i grunnskulen. Samarbeid med organisasjonar om profileringsarbeid Nettbasert agronomutdanning for vaksne Mange som tek over gard i dag har ofte ei anna grunnutdanning og har difor brukt opp retten til vidaregåande opplæring. I tillegg har dei i mange høve hatt andre yrke tidlegare i arbeidslivet. Dei står no i ein livsfase der dei skal ta over gardsdrifta og vil ha behov for grunnleggjande opplæring innanfor fagfeltet. Nettbasert agronomutdanning er eit tilbod som gjev moglegheit til å få opplæring ved sidan av annan jobb, gardsbruk og familie. Nettbasert agronomutdanning for vaksne er eit undervisningstilbod som gir kompetanse som agronom etter to år. Tilbodet dekkjer erfart behov og inkluderar alle sertifiseringskrav i næringa. 8

9 Undervisninga er 25% samlingsbasert, resten nettbasert. Organiseringa av tilbodet er gjennom helgesamlingar, der 30-40% av opplæring på samling er praksis. Elevane får utskreve vitnemål etter 2 år om dei kan dokumenter fellesfag frå tidlegare utdanning. Det vert tatt opp 12 nye studentar kvart år. Utfordringar: Gi grunnleggande naturbrukskompetanse til vaksne Finansiering av tilbod til vaksne med anna vidaregåande utdanning Kursinformasjon/marknadsføring Korte kurs som gjev etter- og vidareutdanning i landbruket Det har i mange år eksistert ei ordning for etterutdanning av bønder i fylket. Ordninga har vore forvalta av Fylkesmannen si Landbruksavdeling. Føremålet med ordninga har vore å heve kompetansenivået hos næringsutøvarar innan landbruk og landbrukstilknytta verksemd, for best mogleg å gjera dei i stand til å møte dei utfordringar og omstillingar næringa til ei kvar tid står framfor. Ein kurssesong går frå haust til vår. Den tidlegare ordninga er no vekke og midlar til denne typen kurs må kome inn under fylkeskommunen sitt utvida ansvarsområde. Utfordringar: Finansiering av kurs Utvikling av nye kurs i tråd med endringar i landbruket Kursinformasjon/marknadsføring Kvinnene sin plass i landbruket i Sogn og Fjordane Det er eit mål at det skal vere full likestilling i landbruket. Kvinner har dei seinare år i større grad nytta seg av odelsretten. Likevel er mange kvinner som overtek gardsbruk lite delaktiv i drifta. Det er difor viktig å legge til rette for utvikling og gjennomføring av kompetansehevande tiltak tilrettelagt for kvinner. I tillegger drive informasjon og haldningsskapande arbeid. Utfordringar: Gi kurstilbod tilrettelagt for kvinner for større deltaking i drifta Nettverksbygging Tilleggsnæringar 9

10 2. Mål og tiltak for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane Utviklinga syner at det vil vere trong for å gjere grep som kan styrke utviklinga når det gjeld rekruttering til den ordinære utdanningsvegen innan naturbruk og kompetansebygging med sikte på å betre rekrutteringa til landbruket. Med utgangspunkt i dette vert det formulert følgjande mål for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i fylket: 2.1 Rekruttering Mål: Rekrutteringa til utdanningsprogramma i naturbruk skal aukast I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Rådgjevargruppa i grunnskulen Elevar i Ungdomsskulen i aldersgruppa år Foreldregenerasjonen Landbruksnæringa sjølv Aktuelle tiltak kan vere: Informasjon og kunnskapsoppbygging for rådgjevargruppa i grunnskulen Frikjøp av ressurspersonar til eksternt informasjonsarbeid Rekrutteringsprosjekt for landbruket og naturbruksutdanning for aldersgruppe år Grundercamp for ungdom sommarkurs eller helgesamlingar Hospiteringsordning Informasjon og kunnskapsbygging for foreldre og yrkesutøvarar i landbruket om moglegheitene som denne utdanninga gjev Mål: Betre omdømet til næringa I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Aktive og framtidige bønder Kommunar Lag og organisasjonar Aktuelle tiltak vil vere: Medieomtale av gode døme Omdømekurs Nettverksbygging Optimistsamlingar 10

11 2.2 Likestilling Mål: Landbruket skal vere ei attraktiv næring for begge kjønn I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Kvinner som er bønder i dag Jenter/yngre kvinner som har moglegheit til å ta over gard eller busette seg på gard Aktuelle tiltak vil vere: Kompetansehevande tiltak tilrettelagt for å oppnå betre likestilling Informasjon og rekrutteringsarbeid retta mot kvinner Nettverksbygging møtestadar for kvinner i landbruket og kvinner som vil inn i landbruket 2.3 Kompetanse Mål: Bonden i Sogn og Fjordane skal halde fram med å vere fagleg dyktig og motivert for utvikling på eige bruk I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Den aktive yrkesutøvar i jord- og skogbruk. Bonden som ynskjer å setje i gong med nye næringar knytt til gardsdrifta. Den interesserte personen som gjerne kan tenkje seg eit liv som bonde, men som ikkje har nokon gard endå. Den yngre vaksne som har annan utdanning frå før og tilgong til gard som ein ynskjer å ta over. Aktuelle tiltak vil vere: Grunnutdanning for vaksne Sertifiseringskurs som er lovpålagt for å kunne halde fram i næringa Fagkurs knytt til ulike produksjonar/produksjonsmetodar Fagspesifikke kurs knytt til teknologisk utvikling Kurs knytt til nye næringar som Inn på tunet, reiseliv og marknadsføring, produksjon av bioenergi og biogass, foredling av ei råvare til eit produkt som let seg selje m.m. Samarbeidsrelasjonar og organisasjonsformer Utvikling av kurs tilpassa nye brukarar Studieturar 11

12 3. Organisering av arbeidet Fylkeskommunen ved sine organ har ansvar for planlegging, gjennomføring og formelle vedtak. Det vert lagt til grunn at bruken av midlane vert gjort i nært samarbeid med næringa og den regionale partnerskapen. Det skal utnemnast ei arbeidsgruppe som arbeider fram vedtaksgrunnlag både i planlegging av framtidige handlingsplanar og fordeling av midlar. Det vert lagt opp til at næringa sine organisasjonar vert medlemer i denne arbeidsgruppa saman med representantar frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Sitat frå tildelingsbrev: I St.prp. nr. 75 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2009 er der satt som forutsetning av fylkeskommunene skal samhandle med næringen og det regionale partnerskapet om bruken av midlene, og for å identifisere de regionale utfordringene på området. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at det legges til rette for er forpliktende samarbeid med næringen og innretningen av midlene knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving og den landbrukspolitiske dialogen i fylket generelt. 4 Finansiering av tiltak Tiltaka skal finansierast av tilskotsordninga knytta til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket som fylkeskommunane har ansvar for. Løyvd sum for Sogn og Fjordane for 2010 er kroner ,- 4.1 Fordeling av midlar for 2010 Midlane for 2010 vert fordelt slik tabellen nedanfor syner. Det vert sett søknadsfristar og forma ut utfyllande kunngjeringar når det gjeld å søkje midlar til gjennomføring av ulike tiltak med utgangspunkt i prioriteringane i handlingsplanen. Planen og moglegheitene for å kunne søkje om midlar skal kunngjerast breitt slik at aktuelle arrangørar får kjennskap til ordninga. Søknadsfrist for rekrutteringstiltak/likestillingstiltak/andre kompetansegjevande tiltak er 1. oktober. Tiltak Kroner Etter- og vidareutdanningskurs for bønder Grunnutdanning for vaksne Rekrutteringstiltak/likestillingstiltak/andre kompetansegjevande tiltak Sum til fordeling

13 4.2 Finansieringsplan Kostnad Midlar Etter og vidareutdanningskurs(tidlegare EB-midla) Rekruttering, likestillingstiltak og kompetanse i landbruket Rekruttering og likestillingstiltak: Tiltak 1 Informasjon og rekrutteringsarbeid Tiltak 2 Omdøme og nettverk Tiltak 3 Rekrutteringstiltak for ungdom Tiltak 4 Nettverksbygging-møtestader for kvinner i landbruket Kompetanse: Tiltak 1 Grunnutdanning for vaksne Tiltak 2 Fagkurs og studieaktivitet Tiltak 3 Totale kostnader Rapportering for bruk av midlane Dei som mottek stønad frå desse midlane til ulike tiltak pliktar å rapportere til Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Rapport med rekneskap og oppsummering av tiltaket skal danne grunnlag for utbetaling av tilskot frå ordninga. Sogn og Fjordane Fylkeskommune vil årleg utarbeide ein rapport som syner bruken av midlane og vurderer gjennomførte tiltak i høve dei mål som planen skisserer. 13

14 Vedlegg: Andre sentrale og regionale dokument St. meld nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen St.prp. nr 75( ) Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet. LMD sin miljøstrategi Smaken av Norge - en matpolitisk strategi Ta landet i bruk LMD sin strategi fornæringsutvikling LMD sin strategi forforskning og forskningsbasert innovasjon Strategi for likestilling i landbrukssektoren Økonomisk, agronomisk-økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15% økologisk produksjon og forbruk i Verdifulle opplevelser - regjeringens nasjonale reiselivsstrategi. Handlingsplan for Inn på tunet Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner Bygdeutviklingsprogrammet for Sogn og Fjordane