Referat. fra. Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat. fra. Sentralstyrets møte 19.10 2011. Legenes hus, Oslo"

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet 11/52 Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet:. President Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Jon Helle, Kari Sollien, Kjell Vikenes, Johan Torgersen, Kirsten Toft. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Jorunn Fryjordet, Anne Kjersti Befring, Herborg Bryn. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Terje Sletnes, Elisabeth Søyland, Audun Fredriksen, Bjørn O. Hoftvedt, Gorm Hoel, Aadel Heilemann, Hanne Gillebo-Blom, Erling Bakken, Lisbet T. Kongsvik, Håkon Ingebrigtsen. Referent: Odvar Brænden. Forfall: Marit Halonen Christiansen I tillegg deltok chefsjurist Nils Erik Solberg fra Sveriges läkarförbund, Avdeling for arbetsliv og juridik. I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1 Internasjonalt arbeid ressurser og prioriteringer Notat 2 Legeforeningens lederkonferanse orienteringer om endelig program Notat 3 Statsbudsjettet 2012 og høringer i Stortinget prosess og deltakelse Rapporteringer og kommentarer:

2 2 Møte med ledelsen på OUS Møte i WMA i Montevideo (også skriftlig orientering) Møte i London vedrørende klima og helse Debattmøte i Studentersamfunnet i Bergen om helseutfordringer i fremtiden Tillitsvalgkonferanse i Ylf Møte i HOD vedrørende IKT i helse- og omsorgssektoren Workshop om telemedisin Møte i FaMe Møte med Helsedirektoratet om oppstart av arbeid med gjennomgang av legers spesialistutdanning Endringer i tobakkskadelovgivningen Oppslag i Dagens Medisin vedrørende informasjon fra Kreftregisteret om bruk av personopplysninger i Kreftregisteret i forbindelse med normale prøver fra livmorhalsen Arbeidsmøte i styret i Nordland legeforening Møte i referansegruppen for statusrapport 2012 KS-høstkonferanse i Bodø for kommunene i Nordland Møte i partssammensatt arbeidsgruppe med KS om utviklingen av avtaleverket for fastlegene i forbindelse med samhandlingsreformen Orienteringssaker: Referat fra Forskningsutvalgets møte /67 Referat fra Klimautvalgets møte /3115 Referat fra møte i menneskerettighetsutvalget Referat fra møte i utvalg for internasjonal helse Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe med Spekter om kombinerte stillinger Månedens mediebilde Dom vedr. praksisarbeid 10/6247 Dom i Arbeidsretten vedr. HA 44 og B-delen ved Stavanger universitetssykehus - 10/1482 Aktuelle saker fra generalforsamlingen i Verdens legeforening (WMA) II Beslutningsmøte Sak 222/11 Nye satsingsområder; innretning og vinkling - oppfølging etter sentralstyrets arbeidsseminar ( /5434) Sekretariatet la frem forslag til mulige veivalg, vinkling og konkretisering innenfor aktuelle satsingsområder. Sekretariatet bes arbeide videre med satsingsområdene i tråd med sentralstyrets signaler, med sikte på å legge frem forslag til vedtak i november 2011.

3 3 Sak 223/11 Medietrening for sentralstyret ( /5374) Sentralstyrets medlemmer får ofte henvendelser fra ulike medier. Ved oppstart av ny sentralstyreperiode pleier sentralstyret å få tilbud om medietrening. Sekretariatet har derfor laget et opplegg for en kursdag hvor det legges opp til grunnleggende medietrening for de som har behov for det og oppfriskningskurs for de som trenger det. Sentralstyret ber sekretariatet om å utarbeide medietreningskurs sammen med byrået Medialøven AS. Kurset gjennomføres enten dagen før eller dagen etter et sentralstyremøte. Kostnadsramme på inntil kr belastes posten til sentralstyrets disposisjon. Sak 224/11 Høring Etablering av nasjonal kjernejournal ( /3725) Legeforeningen hadde mottatt på høring et forslag om en ny bestemmelse i helseregisterloven som vil hjemle etablering av nasjonal kjernejournal. Det var foreslått at et nærmere angitt sett av helseopplysninger om pasienten skal sammenstilles og gjøres tilgjengelige gjennom en nasjonal kjernejournal, på tvers av virksomhetsgrenser og forvaltingsnivå. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med noen endringer og oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 1. Sak 225/11 Høring - forslag til endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkningssystem for infeksjoner i sykehustjenesten - NOIS-registerforskriften ( /3923) Helse- og omsorgsdepartementet hadde lagt frem forslag om endringer i NOIS registerforskriften. Forskriften regulerer i dag et landsomfattende overvåkningssystem for infeksjoner i sykehus, dagkirurgiske klinikker. Departementet hadde foreslått å utvide virkeområdet for forskriften til å gjelde sykehjem, og legge til overvåkning av antibiotikabruk. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes til Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 2. Sak 226/11 Policynotat om arbeidsmiljø i sykehus ( /3958) Det var utarbeidet et justert utkast til policynotat om arbeidsmiljø i sykehus. Policynotat om arbeidsmiljø i sykehus godkjennes med noen endringer for utsending på intern høring.

4 4 Sak 227/11 Høring NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem ( /3500) Fra Kunnskapsdepartementet var det mottatt på høring innstilling fra Fagerbergutvalget, NOU 2011: Et åpnere forskningssystem. Høringsinstansene var bedt om å gi sitt syn på de problemstillinger og løsninger utvalget presenterer, med særskilt fokus på foreslåtte indikatorer som er ment å brukes til å vurdere sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater i norsk forskning. Høringsbrevet var sendt på intern høring til relevante organisasjonsledd. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Sak 228/11 ( /527) Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Kunnskapsdepartementet. Vedlegg 3. Legeforeningens engasjement i Standing Committee of European Doctors (CPME) oppnevning av delegasjon til CPME-møter The Standing Committee of European Doctors (CPME) er en paraply organisasjon for de europeiske legeforeningene. CPME jobber for et høyest mulig nivå på legeutdanningen, legers utøvende arbeid og kvalitet på helsetjeneste. Som Legeforeningens delegasjon til CPME var det foreslått å oppnevne president og ett sentralstyremedlem med funksjonstid 2 år. I tillegg var det foreslått å invitere for samme periode, lederne av yrkesforeningene AF, Ylf og Of, som deltar i aktuelle europeiske sammenslutninger, med i Legeforeningens delegasjon til CPME. Disse var forutsatt å dekke egne reise- og oppholdsutgifter. For perioden oppnevnes president Hege Gjessing og sentralstyremedlem Marit Halonen Christiansen til Legeforeningens delegasjon til the Standing Committee of European Doctors (CPME). I tillegg gis lederne av Yngre legers forening (Ylf), Allmennlegeforeningen (AF) og Norsk overlegeforening (Of) anledning til å delta. Disse organisasjonene dekker selv kostnadene ved deltagelsen. Sak 229/11 Tildeling av midler fra Johan Selmer Kvanes legat ( /4439) Johan Selmer Kvanes legat til forskning og bekjempelse av sukkersyke ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 8 og 16, 2011 og på Tidsskriftets nettside. Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité for bedømming av tildeling fra legatet. Sentralstyret tildeler fra Johan Selmer Kvanes legat til forskning og bekjempelse av sukkersyke i 2011

5 5 - kr ,- til prosjektet Asker og Bærum Cardiovaskulære Diabetesstudie (ABCD) 2 ved PhD stipendiat og assistentlege Anne Pernille Ofstad, Sykehuset Asker og Bærum, - kr til prosjektet Ungdom og vitamin D relasjon til glukosemetabolisme ved professor og prosjektleder Rolf Jorde, Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Resterende avkastning fra legatet, kr ,-, kan anvendes senere år. Sak 230/11 Tildeling av midler fra Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat ( /4524) Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat til bekjempelse av astmatisk bronkitt ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 8 og 16, Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité for bedømming av tildeling fra legatet. Det utdeles ikke midler fra Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat til bekjempelse av astmatisk bronkitt i Fondets avkastning, kr ,-, kan anvendes senere år. Sak 231/11 Oppnevning av PKO råd ( /798) Sentralstyret vedtok å etablere et råd for praksiskonsulentordningen (PKO-råd) mai 2010, med virketid ut sentralstyreperioden. PKO-rådet er et rådgivende utvalg for sentralstyret og har avholdt 5 møter og hatt e-post behandling av saker mellom møtene. Det var fremlagt rapport fra rådets aktiviteter og forslag om å kontinuere rådet en ny sentralstyreperiode. PKO-rådet kontinueres for sentralstyrets virkeperiode. Praksiskoordinatorer og foreningsledd bes om å fremme forslag på representanter til rådet. Rådets budsjett legges inn i ordinært budsjett for Virksomheten kan fortsette med nåværende medlemmer inntil sentralstyret har oppnevnt representanter for en ny periode. Sak 232/11 Økonomirapportering Den norske legeforening per september 2011 ( /2031) Legeforeningens regnskap per september 2011 ble presentert. Regnskapet per september 2011 tas til etterretning.

6 6 Hege Gjessing Trond Egil Hansen Jon Helle Cecilie Risøe Johan Torgersen Kari Sollien Kjell Vikenes Kirsten Toft

7 7 Vedlegg 1. Sak 224/11 (2.01) Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 11/3725 Dato: Høring - etablering av nasjonal kjernejournal Det vises til høringsbrev av 4. juli vedrørende ovennevnte sak. Høringsdokumentet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Vi viser for ordens skyld til avtale om utsatt frist for uttalelse i denne saken. Prinsipielle forhold Legeforeningen støtter forslaget om å endre helseregisterloven for å hjemle opprettelsen av nasjonal kjernejournal og anser at nasjonal kjernejournal kan bli et nyttig redskap for kontinuitet i behandlingen av pasienter. Legeforeningen mener det er helt avgjørende for resultatet at det utvikles en oversiktlig og sterkt avgrenset kjernejournal med de opplysninger som anses som klinisk viktigst i et behandlingsforløp. Det er ikke bare viktig for å oppnå oppslutning om ordningen i befolkningen, men også for å kunne holde informasjonen oppdatert slik at man kan basere seg på at informasjonen i kjernejournalen er korrekt. Sikre kilder og fortløpende oppdateringer for kontinuiteten i behandlingen er nødvendig, noe som er enklere med et snevert utvalg av informasjon. Informasjon som nødvendigvis vil bli mangelfull, må utelates fra kjernejournalen. Muligheter for oppslutningen om ordningen i befolkningen vil henge sammen med om det er oversiktlig og forutsigbart hvilken informasjon som gjøres tilgjengelig for andre og at nytteverdien overstiger risikoen ved utstrakt tilgjengelighet til pasientopplysninger. Det bør igangsettes et prosjekt som må piloteres grundig før ordningen etableres. Den nasjonale kjernejournalen må integreres med legenes eksisterende EPJ. Verktøy for samstemming av legemidler i bruk er det viktigste enkeltstående pasientsikkerhetstiltak og må prioriteres. Legeforeningen forutsetter at myndighetene tar et totalansvar for at utvikling av de nødvendige tekniske løsninger gjennomføres. Ved opprettelse av og driften av en nasjonal kjernejournalløsning må personvern (egen råderett over informasjonen) og datasikkerhet være tilfredsstillende ivaretatt. Befolkningen må kunne velge å stå utenfor ordningen og de som er innenfor ordningen må kjenne til hvilken informasjon som gjøres bredt tilgjengelig. Det bør utredes nærmere om det er mulig å delta delvis, men å reservere seg i enkelte særskilt sensitive spørsmål uten at dette svekker kvaliteten på informasjonen. Det må etableres gode kontrollsystemer for hvem som kan få tilgang, og klarlegges hvordan sikkerhetsbrudd og feilretting skal håndteres. Kostnadsbildet er uavklart og må utredes bedre.

8 8 Formål med kjernejournal - høringsnotatet kapittel 3 Legeforeningen ønsker en fungerende nasjonal kjernejournal som er klinisk nyttig; et verktøy som kan bidra til at pasienter får bedre behandling på grunn av styrket kontinuitet i behandlingen. Legeforeningen vil samtidig poengtere betydningen av god og tillitsfull lege-pasientkontakt. En kjernejournal kan ikke erstatte pasientsamtalen eller deler av innkomstjournalen i f.eks. sykehus. Kjernejournalen vil være et supplement for å sikre opplysningene, men er ikke en erstatning for egne, selvstendige vurderinger når man har pasienten ved sin side. Tidligere satte diagnoser eller vurderinger kan være en årsak til feilbehandling og misforståelser. Vi vil også fremheve at nasjonal kjernejournal ikke erstatter det nødvendige arbeidet med å utvikle tidsmessige EPJ i sykehus og allmennpraksis, samt fullføring av Meldingsløftet. Gode EPJ systemer vil være grunnmuren som kjernejournal og all annen elektronisk kommunikasjon må bygge på. Departementet legger opp til at det først vedtas et regelverk for nasjonal kjernejournal, før denne piloteres i et begrenset geografisk område. Omfanget av piloteringen vil så kunne utvides gradvis til nasjonal utbredelse. Legeforeningen aksepterer denne løsningen, og vil samtidig presisere nødvendigheten av en grundig pilotering. Ønsket om å produsere raskt og vise politisk handlekraft, må ikke være til hinder for at man bruker den tiden som trengs for å utvikle og prøve ut ordningen tilstrekkelig. Vi antar for øvrig at piloteringen, som foreslått, greit skal la seg gjennomføre i avgrensede geografiske områder. Det følger av gjeldende lovgivning at opplysninger ikke skal brukes til formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet. Vi er like fullt enig med departementet i at det bør fremgå tydelig av forskrift at opplysninger om pasienten ikke kan utleveres fra kjernejournal til arbeidsgiver, i forsikringsøyemed, til påtalemyndighet eller domstol, selv om den registrerte samtykker. Det fremgår av høringsnotatet at kjernejournalen vil kunne bli brukt til forskning, statistikk og andre formål som ikke er pasient-rettet. Legeforeningen mener det er nødvendig at det blir gjort fortløpende evalueringer av hvilken nytteverdi kjernejournalen medfører i form av ulike forskningsprosjekter. Kjernejournalløsningen - høringsnotatet kapittel 4 Den tekniske løsningen for kjernejournalen bør være et selvstendig dataverktøy som har nødvendig teknisk arkitektur og fleksibilitet. Den nasjonale kjernejournalen må integreres med legenes eksisterende EPJ. Det ville medføre økt arbeidsbelastning og dårligere brukeropplevelse med en frittstående portal. Integrasjon forutsetter at det gjøres tilpasninger i EPJ. Tilpasninger i legenes EPJ må finansieres av myndighetene. Brukerne må høres slik at løsningene blir brukervennlige og tjener hensikten. Det er med andre ord nødvendig å sikre en bærekraftig finansieringsløsning som også tar med seg endringer i EPJ, jf våre merknader nedenfor i punktet om Økonomiske konsekvenser - høringsnotatet kapittel 15. Uavhengig av den teknologiske løsningen må følgende krav oppfylles: 1. Hver fagaktør har ett system å forholde seg til for registrering av data og oppslag. Dvs kjernejournalbildet integrert mest mulig i fagsystemet 2. Endringer som behandlingsansvarlig har lagt inn må være synlige for alle aktører umiddelbart. 3. Oppdateringer må ikke baseres på meldinger eller redaktøransvar - informasjonen må oppdateres i sanntid. Fra høringsnotatet leser vi motstridende uttalelser angående integrasjonen med EPJ.

9 9 På den ene siden blir det sagt: Fra helsepersonells (brukers) perspektiv vil kjernejournalen kunne oppleves som en forlengelse av eget journalsystem og...helsepersonell gis tilgang til et datasett integrert med egen journal, som er sammenstilt fra ulike datakilder.. og...helsepersonell bør,.., ha direkte elektronisk tilgang til systemet - som alle er utsagn vi støtter. På den andre siden leser vi: Kjernejournalen har som formål å øke pasientsikkerheten og det er ønskelig at den innføres så raskt som mulig. Departementet vurderer det som sannsynlig at innhenting fra en sentral kilde er en raskere innføringsstrategi enn alternativet (alternativet = å hente det inn fra EPJ systemene) og Kritisk informasjon er et felt som ikke er strukturert på felles format i EPJ i dag. For å få med informasjonen i tidlig fase i utviklingsprosessen, er det derfor tenkt at kritisk informasjon i første omgang skal registreres direkte inn i kjernejournalen. De to siste sitatene bærer preg av hastverk og ønske om å opprette en mellomløsning for å kunne bredde kjernejournal raskest mulig. Vi fraråder en mellomløsning som ikke er integrert med EPJ. Det vil kunne medføre større kostnader å opprette en mellomløsning som ikke er ment å skulle vare, i tillegg til merarbeid det kan medføre for helsepersonell. Vi setter også spørsmålstegn ved nytteverdien av en slik løsning. Vi leser også at departementet er bekymret for kostnader for integrasjonen med EPJ: Videre er det mer kostbart å oppdatere og forvalte IKT systemene hos mange hundre aktører enn én sentral løsning. Vi er glade for at departementet er oppmerksom på at integrasjon med EPJ er en arbeids- og kostnadskrevende operasjon som må tas på største alvor. Det bør legges frem en realistisk finansierings- og tidsplan for integrasjonen med EPJ. Forholdet mellom EPJ og nasjonal kjernejournal reiser viktige prinsipielle spørsmål om teknologivalg som kanskje ikke lar seg besvare på dette tidspunktet. Det vil være fornuftig å starte en drøfting av en mer datasentrisk modell hvor moduler i kjernejournalen kan bli en integrert del av EPJ, og oppleves som en del av EPJ, til tross for at data deles eller lagres (også) sentralt. En slik modell vil reise nye og kompliserte spørsmål av økonomisk, teknologisk og juridisk art. Disse må drøftes grundig. Uansett mener vi en vektlegging av standarder og sertifisering kombinert med tilstrekkelig finansiering må til for å stimulere EPJ-integrasjon med nasjonal kjernejournal. Nedenfor følger enkelte kommentarer til konkrete uttalelser i høringsnotatet: Sitat: Løsningene skal være brukervennlig Kommentar: Dette er det vanskelig å være uenige i, men det fremstår uklart hvem som skal sikre at det faktiske utfallet blir brukervennlig. Skal det settes ned en brukerkomité? Er det opprettet en større referansegruppe av brukere? Det bør spesifiseres nærmere hva slags tanker man har rundt dette. Sitat: Pasienten selv får tilgang til informasjonen via helsenorge.no Kommentar: Om denne løsningen er ment å skulle være fremtidsrettet og brukbar for pasienten fordrer det økt fokus på dialogmuligheter med helsevesenet. Dette temaet er fraværende i høringsnotatet, men vil ha stor betydning for både pasient og lege. Det er kanskje ikke hensiktsmessig at kommunikasjon skjer via kjernejournal, men det bør i alle fall integreres med kjernejournal. Det kommenteres at helsepersonell må reagere ved alvorlige dokumentasjonsfeil utøvd av andre, som i dag. Det kan bli et mer belastende og tidkrevende arbeid enn tidligere, siden tilgangen på informasjon blir større. Det er umulig å si i hvor stor grad dette vil påvirke legenes hverdag. Det bør vurderes opprettet enklere systemer for dialog mellom leger, om nettopp slik informasjon - integrert med systemene primærinformasjonen ligger i (som oftest EPJ).

10 10 Generelt savnes systemer for hva som skjer når pasientene oppdager feil eller uriktig informasjon. Etter erfaring fra andre land foreslår vi også her et enklere elektronisk system for direkte dialog mellom pasient og dokumenterende lege. Dette vil neppe dreie seg om mange tilfeller. Disse problemstillingene bør belyses ytterligere, slik at berørte grupper kan uttale seg på et bedre grunnlag. Etablering og rettslig grunnlag for nasjonal kjernejournal, høringsnotatets kapittel 8 Legeforeningen oppfatter at Helsedirektoratet er foreslått som databehandlingsansvarlig, og har ikke innvendinger mot dette. Frivillighet samtykke eller reservasjonsrett, høringsnotatet kapittel 9 Når det gjelder inkludering av en pasient i kjernejournalen legger forslaget opp til en reservasjonsrett og ikke samtykke fra den enkelte pasient. Legeforeningen vil understreke at det da er nødvendig for at reservasjonsretten skal være reell at befolkningen mottar god informasjon om ordningen. Legeforeningen etterlyser en mer konket drøftelse av hvordan man ser for seg at fullgod informasjon kan gis. Når det gjelder spørsmålet om og i hvilken grad pasientene skal kunne reservere seg mot enkeltstående innholdselementer, ber vi om at dette spørsmålet utredes nærmere med det utgangspunkt at pasienten har rett til å kjenne til hvilken informasjon som skal inngå i kjernejournalen og etter gjeldende regler på bestemte vilkår kan kreve retting og sletting av journal. Legeforeningen vil imidlertid understreke at journalen må inneholde riktig, fullstendig og tilstrekkelig informasjon for å kunne gi forsvarlig behandling. Det bør utredes hvordan en ev delvis reservasjonsrett kan utformes, for eks for hver enkelt blokk i journalen, og ikke for enkeltstående opplysninger som inngår i kjernejournalen. Eksempelvis kan reservasjonsretten benyttes til å tilbakeholde opplysninger om medikamenter, men ikke enkeltmedikamenter. Vi ønsker ikke en utvikling med å undergrave kjernejournalens verdi dersom opplysningene blir utpreget selektive. Det vil være enklere for legen å forholde seg til at man ikke har opplysninger om medikamenter, fremfor å få selektiv informasjon som det vil være vanskelig å kunne basere den medisinske behandlingen på. Legeforeningen ønsker også en utredning av adgangen til å sperre informasjon i kjernejournalen fra innsyn, noe som må ses i sammenheng med andre ordninger. Dels fremstår det inkonsistent med hensikten om en kjernejournal hvor helsepersonellet kan stole på informasjonen og vet hva han/hun kan finne der. Det bør etableres en løsning med reservasjonsrett som fordrer alt eller ingenting og hvor muligheten for sperring er liten. Det synes problematisk dersom kjernejournalløsningen fordrer lagring av informasjon i kjernejournalen som er tillatt sperret i egen journal. Man bør heller tilstrebe og finne en løsning rundt dette, fremfor en ordning der sperring av innsyn i kjernejournalen blir utbredt. Opplysningene i kjernejournalen - høringsnotatet kapittel 10 Foreliggende forslag til nasjonal kjernejournal virker noe overdimensjonert, uten at det fremkommer et tydelig motiv for dette og uten at det er etterspurt av fagmiljøene. Deler av innholdet som er forslått i høringsdokumentet synes mindre relevant og vil utgjøre en for stor kilde til feil og svakheter. Det viktigste og det kritiske med en nasjonal kjernejournal, er at de opplysninger som er i kjernejournalen faktisk er oppdatert og riktig. Desto mer informasjon kjernejournalen skal inneholde, jo større blir faren for at informasjonen ikke er oppdatert. Dette representere en risiko og fare for pasientsikkerheten. Hertil kommer at en for stor informasjonsmengde gir redusert brukervennlighet. En såpass omfattende kjernejournal som høringsforslaget skisserer innebærer dessuten en betydelig utfordring for personvernet. Legeforeningen finner at høringsnotatet vektlegger behovet for enkel

11 11 tilgang på opplysninger om pasientene i for stor grad i avveiningen opp mot pasientenes behov for integritet og konfidensialitet. Innføring av en nasjonal kjernejournal med et slikt omfang som høringsnotatet legger opp til krever en langt grundigere og bredere gjennomgang, samt offentlig debatt. En utvidelse av innholdet til en bredere kjernejournal vil for øvrig bli svært kostnadskrevende, hvilket ikke nødvendigvis vil stå i forhold til forventet nytte for pasient og helsevesen. Kost-nytte-ratioen må vurderes i forhold til alternativ bruk av de ressursene som det vil kreve. Legeforeningen mener på denne bakgrunn at et kjernejournalprosjekt kun bør inkludere viktige og oversiktlige parametre som er realistisk å få til. En eventuell utbygging må avventes til mulig senere faser. Første fase for nasjonal kjernejournal bør (maksimalt) inneholde: 1. Personalia og pasientens nærmeste pårørende 2. Blodtype 3. Oppdatert, datert medikamentoversikt (legemidler i bruk) 4. Oppdatert kritisk info a. komplikasjoner ved tidligere anestesi/inngrep b. opplysninger om helsehjelp som er kontraindisert (CAVE) c. Alvorlige allergiske reaksjoner d. Implantater og øvrige ekstraordinære medisinske forhold etter nærmere vurdering 5. Pasientens fastlege. 6. Valgfri rubrikk vedr spørsmålet om organdonasjon Generelt gjelder at innholdet i kjernejournalen må vurderes kritisk etter pilotperioden, særlig mtp pkt 4 d). Det kan vurderes om et fritekstfelt fra andre leger burde vært opprettet. Eventuelle felt bør skje som speiling av et tilsvarende felt fra legenes EPJ-system. Om kjernejournalen skal inkludere en oversikt over konsultasjoner i spesialist- og primærhelsetjeneste er diskutabelt. Av den grunn bør man avvente dette til man får utredet og erfart bedre behovet for slik informasjon. Det samme gjelder referanser til epikriser og røntgensvar. Slike synes for øvrig urealistisk å få til når man per i dag fortsatt ikke har klart å få opp et HER register som kan brukes, og epikriser fra sykehus fortsatt kommer til fastlegene på papir. Papirdokumenter blir så skannet inn i EPJ, og dette vil være en ikke-standardisert filtype som ikke uten videre vil være enkel å få inn i nasjonal kjernejournal. En løsning på disse utfordringene må prioriteres. Om og når denne type opplysninger eventuelt skal inkluderes i kjernejournalen må man se nærmere på spørsmålet om lagringstid. Historiske opplysninger kan være meget verdifulle, og da lenger tilbake i tid enn de tilsynelatende noe tilfeldige tidsrammer som er satt i forslaget. Departementet burde i større grad omtale hvordan man vil forholde seg til spesielt sensitive opplysninger.. Generelt bemerkes at det må foretas grundige overveielser av kjernejournalens innhold når noe mer erfaring er ervervet. Det grunnleggende viktige er hvordan man skal sikre en fortløpende oppdatering av opplysningene i kjernejournalen.

12 12 Som allerede uttrykt må kritisk informasjon skrives, redigeres og eventuelt slettes i EPJ-systemet, for så å speiles i kjernejournalen. Man må forvente at situasjoner oppstår hvor det i kjernejournalen finnes uriktig kritisk informasjon om en pasient. Dette er imidlertid ingen forverring fra dagens situasjon hvor denne avvikende informasjonen finnes adskilt i forskjellige systemer. Snarere vil det være en fordel da en sammenstilling av denne informasjonen i kjernejournal vil kunne føre til at man kan få belyst uriktig og avvikende informasjon, og at denne igjen kan rettes opp av den som har produsert informasjonen. Særlig om medikamentoversikt Informasjonen om medikamenthåndtering vil ha den største praktiske betydningen for behandlende leger (sannsynligvis også for PLO), og dette elementet i kjernejournalen er det viktigste for pasientsikkerheten. En god oversikt over medikamenter og medikamenthåndtering må prioriteres. Behandlere trenger en liste over legemidler i bruk (faste og midlertidige) oppdatert i sann tid. Det kan spares mye tid på samordning og kontroll av medikamentlister fra forskjellige kilder, og faren for feilinnføringer med påfølgende feilmedisinering vil reduseres. Det er viktig å kunne se hva behandlere har planlagt for pasienten. I en akuttsituasjon er det selvsagt viktigst hva pasienten faktisk tar, men ved planlegging av videre helsehjelp er det nødvendig å vite hva som er vurdert og planlagt tidligere. Vi mener derfor at det er nødvendig med en liste over medisiner i bruk som klart angir om medikasjonen er tenkt som fast eller midlertidig medisin. Medikamentlisten må oppdateres av legen (eventuelt andre dersom disse har fått særskilt rekvireringsrett) som gjør endringen, og det er denne legens ansvar å kontrollere for eventuelle interaksjoner. Fastlegen bør motta melding om endring i fast medikasjon slik at vedkommende har mulighet for å utøve et revisjonsansvar bygget på de lange linjer og det brede blikk. Det presiseres imidlertid at det må være det helsepersonell som har sist endret medikasjonslisten som står ansvarlig for endringene, slik at dette systemet ikke medfører et uholdbart redigerings- og kontrollansvar for fastlegen. Det er ønskelig at faste medisiner som ikke er hentet på apoteket er synlig i medikamentlisten, og lengre enn i reseptens gyldighetstid. La oss tenke oss en pasient med kronisk hjertesykdom som står på flere medisiner bl.a. kolesterolsenkende og blodfortynnende, men som av compliancegrunner ikke har tatt alle sine medisiner. Om helsepersonell har tilgang til informasjon om faste og uavhentede medikamenter kan behandler som fanger opp dette avviket motivere pasienten til å ta medisinen og/eller unngå unødige medikamentbytter fordi en forventet effekt har uteblitt. Suksessen til nasjonal kjernejournals medikamentliste vil bero på om oppdatering av opplysningene skjer "der og da" av den aktøren som gjør endringen, med andre ord den som har behandlingsansvar i øyeblikket. Nasjonal kjernejournal kan ikke baseres på meldinger til en aktør fra en annen som så skal oppdatere den nasjonal kjernejournalen. (Et revisjonsansvar må heller ikke forsinke oppdateringen). Et sentralt spørsmål er hvordan dette skal løses teknisk og finansielt. Man kan på dette punktet bli nødt til å akseptere et arbeid i etapper hvor den beste løsningen kommer i en senere fase. Likevel må ikke dagens teknologi hindre at den beste løsningen innføres på sikt; en i sann tid oppdatert medikamentliste som viser faste medisiner og andre medisiner (eventuelt kategorisert som kur og ved behov) samt hva som er utlevert, og hvor oppdateringen skjer i ens eget EPJ. Legeforeningen vil fremheve at dagens teknologi ikke må være bestemmende for valg av løsningen - her må de kliniske behov gå foran. I høringsnotatets punkt skrives det Ikke utleverte legemidler etter papirresepter vil vanskelig kunne inkluderes fordi det ikke eksisterer tilfredsstillende data. Dette viser hvor viktig det er at det stimuleres til at medikamentrekvirering skjer i et format som gir data til en nasjonal kjernejournal.

13 13 Et første skritt må være å sørge for standardiserte medikamentmoduler i alle EPJ/fagsystemer som omhandler medikamenter. Innføring av eresept bidrar til dette. Helseforetakenes Medikamenttjeneste likeså. Sertifiseringsløsninger for EPJ bør kunne inneholde et slikt krav. Vi vil også peke på at eresept-databasen ved en forskriftsendring kunne brukes slik vi har skissert behovet i nasjonal kjernejournalsammenheng. Vi foreslår at man som et første skritt vurderer mulighetene for gjenbruk og lagring av eresepts historikk. Medikamenthistorikk er svært viktig for å levere en helsetjeneste med kvalitet. Kjernejournal vil ikke bare være et redskap for bruk i de første tre timene ved akutte innleggelser der pasienten er komatøs, men ved helhetlige diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger og videre plan for alle pasienter. For kroniske pasienters akutte møte med spesialisthelsetjenesten vil en kjernejournals medikamenthistorikk ha stor verdi i vurderingen av medikamentelle tiltak. Nasjonal kjernejournals medikamentmodul kan bli et viktig samhandlingsverktøy mellom helsetjenestenivåene. Kilder for opplysninger i nasjonal kjernejournal høringsnotatet kapittel 11 Prinsipielt sett skal det utvises varsomhet med å utvide formål til eksisterende registre med sensitive helseopplysninger. For å få til en velfungerende kjernejournalløsning synes det imidlertid nødvendig å basere seg på data fra Reseptformidleren og utvide bruken fra det som var tenkt med denne. Informasjonsinnhenting bør baseres på automatiserte prosesser fremfor manuell føring. Tidkrevende innlogging og manuelt vedlikehold vil kunne medføre redusert bruk og svekke helsepersonellets tillit til at man finner fullstendig og tilstrekkelig oppdatert informasjon i kjernejournalen. Kjernejournalene må følgelig integreres med de eksisterende elektroniske pasientjournalene, ved at mest mulig av informasjoner i kjernejournalene er speilet informasjon. I den grad det ikke finnes god nok informasjon i dagens journalsystemer må man utvikle disse og ikke bruke manuell innskriving. Prinsipielt sett mener vi at all informasjon fra helsepersonell i kjernejournalen skal produseres, lagres og hentes fra andre databaser (fortrinnsvis EPJ). Vi har vanskelig for å se at det er informasjon som er ansett så klinisk viktig at det skal med i kjernejournalen, men som ikke er lagret lokalt/ikke kan lagres lokalt. Vi anser videre at redigering direkte i kjernejournalen i regelen bør unngås (skal skje lokalt). Rent teknisk og praktisk bør man alltid tilstrebe å hente informasjon fra primærkilden og ikke sekundærkilder: Det gir bedre kvalitet på informasjonen både i innhold og aktualitet. Eksempel - Hvis det blir besluttet at kontakter i spesialisthelsetjeneste skal med i nasjonal kjernejournal bør kontakt med spesialisthelsetjenesten hentes fra EPJ-systemene og ikke fra Norsk pasientregister. Da muliggjøres en direkte kobling mot epikriser og polikliniske notater (hvis det skulle bli aktuelt). Det samme gjelder kontakt med primærhelsetjenesten. I de tilfellene hvor legen ikke har kodet ferdig etter en kontakt med pasienten vil ikke dataene sendes Norsk pasientregister, men kontakten fortsatt være registrert i EPJ systemet. Slike etterregistreringer er forholdsvis hyppige og vil medføre betydelige forsinkelser i oppdateringen om man ikke bruker primærkilden. Det foreslås meldeplikt for ulike helsepersonell innen ulike felt, men det er i begrenset grad beskrevet og kommenteres at det skal nærmere reguleres i egen forskrift. Dette bør konkretiseres allerede nå. Generelt bør myndighetene utvise varsomhet med å pålegge helsepersonell stadig nye meldeplikter. Meldeplikter bidrar til å byråkratisere helsepersonellets hverdag. Innføres et stort antall slike plikter vil helsepersonellet kunne miste oversikten og ytterligere tid vil gå med til administrasjon fremfor pasientrettet virksomhet. I noen grad avhjelpes innvendingene mot nye meldeplikter ved gode og effektive systemer. Legeforeningen vil derfor ikke gå imot meldeplikter på dette området, dersom informasjonen kan sendes rett fra EPJ-systemet eller andre registre. Det må fremgå tydelig hvilken type informasjon som skal omfattes av meldeplikten, og det må tilføres ressurser tilsvarende det merarbeid som eventuelt oppstår.

14 14 Behandling av opplysningene høringsnotatet kapittel 12 Departementet foreslår at selve bruken av opplysningene i registeret som hovedregel baseres på samtykke fra den enkelte pasient og At pasienten har samtykket bør nedtegnes i kjernejournalen av helsepersonellet. Legeforeningen er noe usikre på om et slikt krav bør oppstilles. Det er viktig at helsepersonell får en rask og effektiv tilgang til den nødvendige informasjonen, og en pasient som ikke har reservert seg mot bruk og opprettelse av kjernejournal vil forvente at helsepersonell gjør seg nytte av denne. Legeforeningen anser at personvernmessige hensyn vil være ivaretatt ved at de rettigheter man har gjennom eksisterende pasientjournal (altså gjennom pålogging i EPJ) blir videreført til kjernejournal, og dette må anses å gi et tilstrekkelig grunnlag for bruk også av kjernejournalopplysningene. Det vises også til vår drøftelse under punktet om Informasjonssikkerhet - høringsnotatet kapittel 14. Om og i den grad det er aktuelt at helsepersonell som ikke kan autentiseres gjennom pålogging i EPJ skal bruke informasjon i kjernejournalen er Legeforeningen enig i at ytterligere sikkerhetsforanstaltninger bør vurderes. Spørsmålet om leger i bedriftshelsetjenestens tilgang til den nasjonale kjernejournalen, bør vurderes særskilt. Pasientens rettigheter - høringsnotatet kapittel 13 Høringsnotatet punkt og omtaler innsyn: pasienten skal ha innsyn i logg og muligheter for retting og sletting. Legeforeningen anser at pasienten må ha fri tilgang til hele kjernejournalen så fremt det ikke er vesentlige hensyn som taler i mot det i det konkrete tilfellet. Det bemerkes at dersom loggen skal være et effektivt personverntiltak, vil informasjonstiltak rundt denne være en forutsetning. I tilegg må det etableres tilgangsbegrensinger til journal slik det er påpekt tidligere. Spørsmålet om hva som skjer når pasientene oppdager noe mistenkelig ved loggen er ikke godt nok belyst. Det må utredes hvor man skal henvende seg om de finner noe mistenkelig ved loggen. Det står at man skal ta kontakt med primærkilden i punktet om retting og sletting. Slik kontakt må kunne gjøres direkte, men det står ingenting om dette også skal kunne gjøres elektronisk. Det bør legges opp til et system hvor pasienten via kjernejournalen (et integrert system) kan sende en sikker elektronisk melding til primærkildens ansvarlige i spørsmål om retting og sletting og til en administrasjonsavdeling tilhørende kjernejournalen i spørsmål vedrørende logg. Høringsnotatet punkt omhandler førstevalg behandling. Dersom dette skal inntas i kjernejournalen kan dette skrives i et fritekstfelt. Vi foreslår at fritekstfeltet nevnt under punkt 10 kan innholde viktige opplysninger som ikke passer inn i andre kategorier og som bare gjelder for et fåtall pasienter. Det er uhensiktsmessig å opprette et eget datapunkt hvis få omfattes av det. Dette fritekstfeltet må produseres, lagres, redigeres i eget EPJ. Det kan være nyttig å se hen til eksisterende løsninger for pasientportaler tilhørende dagens EPJ systemer (f.eks. MinJournal, MinDoktor, MittSykehus) og vurdere muligheten av at pasientene får tilgang til kjernejournal direkte fra disse. Informasjonssikkerhet - høringsnotatet kapittel 14 Integritet - autentisering Under høringsnotatets punkt Integritet foreslås det at sikkerhetsløsningen som legges til grunn for eresept også skal gjelde for kjernejournal.

15 15 Vi mener det er helt kritisk for bruk og nytteverdi at sikkerhetsløsningen integreres med EPJ og følger autentisering i EPJ. Er man først autentisert gjennom sitt EPJ system er man allerede autentisert til å registrere og lese pasientens journal innenfor gitte rammer. Det synes da unødvendig og tidkrevende å kreve en ny autentisering. En bør i denne forbindelse også ta i betraktning at det nylig er innført strengere krav til tilgangskontroll og autentisering gjennom forskrift, og at partene ytterligere har forpliktet seg til å etterleve disse krav ved å skulle etterleve Norm for informasjonssikkerhet. Avtale med norsk helsenett forutsetter at Normkrav er oppfylt og primærlegene har i 2011 tatt med i sentrale avtaler at Normkrav skal oppfylles. Trolig må det gjøres et arbeid på dette feltet for å bringe aktørene opp på de krav som stilles, men en løsning for nasjonal kjernejournal må planlegges ut fra at aktørene når det sikkerhetsnivå som kreves av dem. Det vil være kritisk for bruken av nasjonal kjernejournal at det organisatoriske rundt tilgangen ikke medfører større ulemper. Re-autentisering for hvert oppslag i kjernejournal må sies å være en større ulempe. Se forøvrig kommentaren til høringsnotatets punkt 12. Økonomiske konsekvenser - høringsnotatet kapittel 15 Det er uttalt i høringsnotatet at Det tekniske innføringsarbeidet knyttet til journalsystemene og bruk av eksterne datakilder er en relativt begrenset kostnad. Dette må være feil. Det vil potensielt kunne medføre store kostnader for journalleverandørene, og dermed brukerne av systemene, om det ikke foreligger en sentral finansiering av integrasjonsløsninger. Gjentatte erfaringer viser at en undervurdering av dette punktet kan føre til et dårlig resultat. Vi anbefaler departementet å sette dette punktet meget høyt på konsekvens i en risikoanalyse av nasjonal kjernejournal som prosjekt. Skal nasjonal kjernejournal bli vellykket må brukerne høres og delta i utvikling av funksjonelle kravspesifikasjoner. Finansiering må ta sikte på full kompensasjon av utgifter til integrasjonsarbeidet hos leverandører av alle berørte systemer, og brukerne bør oppleve reelle økonomiske incentiver for bruk av nasjonal kjernejournal. Man må legge til rette for at de enkelte legekontor skal ha mulighet til å innfri kravene. Med et tilretteleggingsansvar for myndighetene følger også et finansieringsansvar. Det må også tas høyde for de initiale kostnader ved prosjektets opprettelse, herunder det merarbeid som må påregnes dersom man legger opp til en modell med manuelle registreringer. Vår erfaring er at tilrettelegging for elektronisk innsending av opplysninger fra EPJ-systemene ikke er en begrenset kostnad. Ei heller kostnadene ved vedlikehold (serviceavgifter) av slike systemer er på noen måte neglisjerbare. Det er på denne bakgrunn viktig at ansvarlig (databehandlingsansvarlig) for kjernejournal som virksomhetsovergripende behandlingsrettet register gis de finansielle muligheter som kreves for at registeret skal bli vellykket. Dette betyr økonomiske ressurser til å sette helsetjenesten i stand til å bruke de teknologiske løsningene og gjøre arbeidet med registreringen i kjernejournalene. Samlet sett finner Legeforeningen at kostnadsbildet er uavklart og mangelfullt beskrevet. Vi frykter av erfaring nye uventede kostnader for brukerne. Legeforeningen vil bemerke at utvikling av et nytt kjernejournalsystem vil fordre mye ressurser på leverandør/utviklingssiden. Dette vil som følge av kapasitetsbegrensninger gå på bekostning av andre prosjekter. Myndighetene må ha et fokus også på disse konsekvensene, og bidra til at best mulige prioriteringer kan skje i forhold til det stadige behov for videreutvikling av IKT i helsetjenesten.

16 16 Annet Det antas en helt ny journalløsning som nasjonal kjernejournal vil kunne aktualisere nye ansvarsspørsmål. Det er imidlertid ut fra høringsforslaget vanskelig å overskue omfanget av dette. Dersom det for eksempel skjer en behandlingsfeil som følge av uriktige eller mangelfulle opplysninger i kjernejournalen vil ansvarsspørsmål komme på spissen. Problemstillinger rundt dette bør i større grad identifiseres og klargjøres, herunder bør det utdypes hvem som skal være juridisk ansvarlig for at opplysningene i kjernejournalen er riktig og ev konsekvenser dersom de ikke er det. Generelt er det viktig at ansvaret for å vedlikeholde informasjonen i kjernejournalen plasseres tydelig. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær Anne Kjersti Befring Direktør Jus og Arbeidsliv Saksbehandler: Aadel Heilemann

17 17 Vedlegg 2. Sak 225/11 (2.02) Helse- og omsorgsdepartementet Sendt kun pr. e-post: Deres ref.: Vår ref.: 11/3923 Dato: Høring - forslag til endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkningssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS-registerforskriften) Vi viser til departementets høringsbrev av 21.juli 2011 vedrørende endringer i NOISregisterforskriften. Høringsnotat har vært sendt ut på høring i relevante organisasjonsledd i Den norske legeforening, og høringsuttalelsen er behandlet i foreningens sentralstyre. Departementet har foreslått endringer i NOIS-registerforskriften som innebærer at virkeområdet utvides ved at sykehjem inkluderes i de institusjoner som skal rapporter til registeret. Videre er formålet utvidet ved at institusjonene skal registrere all antibiotikabruk, ikke bare ved behandling av sykehusinfeksjonene. I tillegg foreslås det at resultatet fra prevalensundersøkelser av sykehusinfeksjoner samordnet av Folkehelseinstituttet skal inngå i registeret. Dette kommer i tillegg til den fortløpende innsamling av opplysninger som reguleres av forskriften i dag. Legeforeningen støtter i forslaget til endringer i NOIS-forskriften. Utvidelsen i virkeområdet til å gjelde sykehjem er naturlig og hensiktmessig all den tid infeksjoner er like utbredt her som i øvrige institusjoner. Utvidelsen av virkeområdet til også å gjelde sykehjem, som ligger til kommunehelsetjenesten, er etter vår vurdering en naturlig følge av samhandlingsreformen. Utvidelsen innebærer registrering av opplysninger for en større gruppe pasienter. Registeret skal inneholde avidentifiserte opplysninger, og det kreves dermed ikke samtykke for innsamling av opplysninger. Opplysningene er videre allerede dokumentert i institusjonenes systemer. Legeforeningen kan ikke se at det er personvernmessige hensyn som er til hinder for denne endringen i forskriften. Formålet endres også ved at antibiotikabruk skal registreres i tillegg til infeksjoner. Registeret har allerede opplysninger om bruk av antibiotika til behandling av sykehusinfeksjonen ( 1-7 nr 3d). Utvidelsen betyr at all annen antibiotikabruk også skal registreres, dvs forebyggende bruk og behandling av infeksjoner ervervet utenfor sykehus og sykehjem. Forslaget er en oppfølgning av mål i Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner og antibiotikaresistens. Selv om hovedforbruket av antibiotika ligger utenfor helseinstitusjonene, vil registrering av antibiotikabruk i institusjonene gi en pekepinn på det totale omfang, og er derfor viktig for overvåkingen av bruken. Opplysningene er blant annet viktig for å overvåke og kontrollere om bruken er i henhold til de internasjonale anbefalinger. Opplysningene registreres avidentifisert, og innebærer få personvernmessige utfordringer. Med hilsen Den norske legeforening

18 18 Geir Riise generalsekretær Anne Kjersti Befring forhandlingsdirektør Saksbehandler: Hanne B. Riise-Hanssen

19 19 Vedlegg 3. Sak 227/11 (3.02) Kunnskapsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 11/3500 Dato: Høring NOU 2011:6 - Et åpnere forskningssystem Viser til Kunnskapsdepartementets høring sendt 30. mai Departementet ønsker tilbakemelding på problemstillinger og løsninger Fagerbergutvalget drøfter, og særskilt på forslag om å etablere et sett med indikatorer. Legeforeningen har sendt høringen til relevante organisasjonsledd. På generelt grunnlag mener Legeforeningen at tar opp viktige elementer i det norske forskningssystemet, men vil særskilt kommentere: Utvalgets anbefalinger om endring i finansieringssystem (med fokus på effekter for helseforskning) Forslag til norsk målebarometer (valg av indikatorer) Resultatbasert finansiering (RBO), grunnfinansiering og behovet for fri forskning Vurdering av forskningsvilkår (effektiv utnyttelse av ressurser) Nærmere om forslag til endringer i finansiering I innstillingen konkluderer Fagerbergutvalget at det er behov for et forskningssystem som er mer åpent for mangfold og konkurranse. Majoriteten av midler til helseforskning kanaliseres gjennom helseforetak. Utvalget mener kravet om at prosjektleder må være knyttet til helseforetaket for at en søknad skal vurderes, er til hinder for fri konkurranse. Løsningen er å fordele en større del av helseforskningsmidlene gjennom åpne konkurranser i Forskningsrådet eller gjennom opprettelse av et eget nasjonal helseforskningsråd. Dette innebærer å flytte midler ut av helseforetakene hvor hovedstrømmene av helseforskningmidler nå kanaliseres. Legeforeningen er enig i at tilgjengeligheten til midler for alle forskere kan bedres, men mener utvalgets forslag kan få svært uheldige konsekvenser. Som det står i innstillingen er det øremerkede tilskuddet til FoU via HOD på 458,8 mill., mens det totale beløpet i 2010 FoU utgjorde 2,1 mrd. Kun 18 % av de totale FoU midlene ble (tall fra 2009) hentet fra eksterne forskningsmidler. Foretakene har et lovpålagt ansvar for å drive forskning, og en stor del av midler til medisinsk forskning er et resultat av at helseforetakene selv prioriterer dette innenfor tilgjengelige driftsmidler. Legeforeningen er redd for at en sentralisering av midlene vil svekke helseforetakenes insentiv til å prioritere forskning, samt medføre mindre forutsigbarhet i den desentraliserte, pasientnære og kliniske forskningen. Legeforeningen mener også at finansiering via helseforetakene har medført at leger har fått en konkurransedyktig lønn i en stipendiatperiode (viktig for rekruttering). Legeforeningen mener man kan oppnå tilsvarende fordeler som utvalget etterlyser, ved å benytte seg av modellen som brukes i Midt-Norge. I Helse Sør Øst og i Helse Vest må søker være ansatt ved, ha en formell tilknytning til et helseforetak i regionen eller en institusjon som har avtale med det regionale foretaket. For Helse Nord

20 20 gjelder det samme som en hovedregel. I Helse Midt-Norge kan også ansatte ved universitet og høgskoler søke. (...) HOD har i et eget brev krevd at alle søknader skal være forankret hos ansatte i et helseforetak. Alle regioner praktiserer nå dette med unntak av Helse Midt-Norge. De mener selv at de er helt avhengig av NTNU for å bygge opp en sterk forskningsaktivitet i foretakene og ønsker ikke å legge vekt på at hovedsøkeren er ansatt når prosjektet ellers er i tråd med hva regionene skal forske på i. I denne løsningen ligger det en forståelse av at Universiteter og høgskoler som driver undervisning og forskning i helsevitenskaplige fag må kunne anses som samarbeidende institusjoner med de regionale helseforetak. Det er derfor mulig også for forskere herifra å søke om midler i helseforetaket. Mer om indikatorer i foreslått forskningsbarometer Legeforeningen mener det er viktig å se på sammenhengen mellom mål, ressurser og forskning. Å utvikle gode målesystemer er derfor et av flere viktige virkemidler for styring og kvalitet i helsetjenesten. Likevel knytter det seg en del utfordringer til måling av forskning: Å knytte utvalgte indikatorene til fordeling av FoU utgifter er problematisk siden det ikke nødvendigvis er en årsakssammenheng mellom utgifter i én tidsperiode med resultater i en annen. Dette gjelder spesielt for medisinsk grunnforskning der det tar lang tid fra man starter forskning til man ser anvendbare resultater. Anvendt medisinsk forskning vil dermed kunne fremstå i bedre lys enn fri grunnforskning. Måling av forskningsproduksjon i foreslått barometer baseres i stor grad på bibliometriske data. Det er et usikkert mål, og det hefter seg store svakheter til å kvantifisere vitenskapelig produksjon og kvalitet ( tellekant systemet ). F.eks. øker publikasjonspoengene i et tellekantsystem dersom en artikkel går inn i high impact tidsskrifter, men det kan være vanskelig å få inn klinisk forskning i slike tidsskrifter. Ensidig bruk av forskningsbarometre som belønningssystem kan således føre til at forskere velger forskning som sikrer publisering for slik å få tilgang til midler ( minste motstands vei ). Dersom forskningsresultater skal prises i henhold til samfunnets investeringer, må det legges en mer helhetlig vurdering til grunn. Både i Storbritannina og USA arbeides det med å utvikle andre utkommemål enn tellekanter for å vurdere effekt av forskning, f.eks. skapte arbeidsplasser og vitenskapelig, økonomiske og sosiale effekter over et vist antall år. Nærmere om resultatbasert finansiering og basisfinansiering Forskningsgjennombrudd er ofte resultat av uforutsigbare funn og av fri forskning. Videre kan refleksjon over de etiske og samfunnsmessige implikasjoner av forskningsfunn være like viktig som selve forskningsproduksjonene. Det kan være vanskelig å vurdere hva som er god kvalitet i forskning og god kvalitet kan ikke alltid måles kvantitativt. Legeforeningen mener alle disse tre hensynene tilsier at resultatbasert ressurstildeling bør begrenses og basisfinansieringen av norsk medisinsk forskning sikres. Det er behov for å styrke grunnfinansiering til universitet og høyskolesektoren. Legeforeningen vil særskilt trekke frem grunnfinansieringen av allmennmedisinske forskningsenheter og forskning i primærmedisin som viktig. Nærmere om rekruttering og dr gradsutdanningen Legeforeningen er enig i at det er behov for å øke satsningen på kvalitet i forskerutdanningen. Dette er viktig for å øke kvaliteten i forskningen og sikre rekruttering. Fagerbergutvalget peker på at erstatningsbehovet av doktorgradskandidater er spesielt stort i teknologiske fag, siden etterspørselen er stor utenfor akademia. Samme tendens gjelder også for medisin. Det er f.eks. et stadig større krav om doktorgrad i overlegestillinger ved universitetssykehus. Samtidig som det er et større behov for medisinske doktorgrader, er den relative andelen av leger med doktorgrad synkende. Økningen i medisinske doktorgrader skyldes inntog av andre yrkesgrupper, og

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om kjernejournal

Høring Forslag til forskrift om kjernejournal Helse- og omsorgsdepartementet Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 12/878 Vår ref.: 13/432 Dato: 10.04.2013 Høring Forslag til forskrift om kjernejournal Legeforeningen viser til høring

Detaljer

Side 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo

Side 1 av 5. Storgata 38 0182 Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Side 1 av 5 Mental Helse Storgata 38 0182 Oslo 1. oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL NY PASIENTJOURNALLOV OG NY HELSEREGISTERLOV Generelt:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om nasjonal kjernejournal og forskrift om nasjonal database for elektroniske resepter (reseptformidleren) Utsendt: 23. mai

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN. 29. august 2013

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN. 29. august 2013 Godkjent 19. september 2013 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN 29. august 2013 Dato: 29. august 2013 kl. 10.00 17.00 Møtested: Deltakere: Referent: Forfall: Trondheim Trond Egil Hansen, leder

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Referat. fra. Sentralstyrets møte 16.6.2015. Legenes hus, Oslo

Referat. fra. Sentralstyrets møte 16.6.2015. Legenes hus, Oslo Den norske legeforening Sekretariatet 15/32 Fullført og godkjent den XX.2015 Referat fra Sentralstyrets møte 16.6.2015 Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: Fravær: Hege Gjessing, Jon Helle, Marit

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser.

I tillegg til denne høringsuttalelsen vil kommunene i helseområdet komme med egne uttalelser. Utkast Høring Revidert fastlegeforskrift Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken har i samarbeid med de 26 kommunene i Vestre Viken helseområde behandlet høringsnotatet. Vi vil i hovedsak gi tilbakemeldinger

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter

Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 14/3724-14/01084-2/EOL 14. november 2014 Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift om tilgang til helseopplysninger

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Bruk av pasientjournal og personvern Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Om Datatilsynet Ca 40 medarbeidere 4 Avdelinger Juridisk Tilsyns- og sikkerhet Informasjon Administrasjon

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO. MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helsedirektoratet Avdeling styring og analyse, Seksjon standardisering Postboks

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Referat. fra. Sentralstyrets møte 25.8.2015. Legenes hus, Oslo

Referat. fra. Sentralstyrets møte 25.8.2015. Legenes hus, Oslo Den norske legeforening Sekretariatet 15/33 Fullført og godkjent den 29.8.2015 Referat fra Sentralstyrets møte 25.8.2015 Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: Hege Gjessing, Marit Halonen Christiansen,

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Referat. fra. Sentralstyrets møte 11.11.2014. Legenes hus, Oslo

Referat. fra. Sentralstyrets møte 11.11.2014. Legenes hus, Oslo Den norske legeforening Sekretariatet 14/38 Fullført og godkjent den 19.11.2014 Referat fra Sentralstyrets møte 11.11.2014 Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: Hege Gjessing, Jon Helle, Synnøve

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.

Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed. Tilgang på tversdrøm eller virkelighet? Ellen K. Christiansen, juridisk rådgiver, Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no Et fargerikt felleskap rundt EPJ,- er det dette vi ønsker?

Detaljer

Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø

Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø Fastlegeforskriften høringsuttalelse fra Allmennmedisinske forskningsenheter i Bergen, Trondheim, Oslo og Tromsø De allmennmedisinske forskningsenhetene anerkjenner behovet for en revidert fastlegeforskrift.

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Eivind Bergem, avdelingsdirektør, Avdeling e-resept, Helsedirektoratet, ehälsodagen, Stockholm Hva skal jeg si noe om? 1. Hvordan

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Personvern som hinder eller mulighet. Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim

Personvern som hinder eller mulighet. Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim Personvern som hinder eller mulighet Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim William Behringer testet HIV positiv på et medical center i New Jersey, hvor han selv jobbet som plastikk

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Høring av endringer i pasientskadeloven og enkelte andre lover og foprskrifter - omorganisering i sentral helseforvaltning

Høring av endringer i pasientskadeloven og enkelte andre lover og foprskrifter - omorganisering i sentral helseforvaltning HELSE 0 VEST i'!\/iut T,,r».j'f } l 3 L';; 5*! '20:? I Helse- og omsorgsdepartementet ~53 Postboks 8011 Dep D58; ;k_.m,,;m_,. f 00300510 r ~ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2015/1957-11729/2015

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18. Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.september 2012 Om Datatilsynet Et forvaltningsorgan med stor grad av faglig uavhengighet

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter

Disponering av investeringsmidler 2010 søknad om finansiering til omstillingsprosjekter Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Oslo universitetssykehus HF Trondheimsveien 235 0514 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Hva er Normen Et omforent sett av adferdsregler og tiltak Besluttet og forvaltet av sektoren, forankret i

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

Det skjer nå i Helse Nord

Det skjer nå i Helse Nord Morgendagens helsetjeneste: Det skjer nå i Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal Hvorfor elektronisk tilgang til journal? Pasienten blir delaktig i egen helse. Enklere for pasienten å bruke

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

UNIVERSITETET 7 % I OSLO

UNIVERSITETET 7 % I OSLO 7 % Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 4. mai 2009 Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Besøksadresse: Administrasjonsbygningen, 9. et. Deres ref: 200900781-/LTH

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 12/3404 12/01097-2/DIJ 16. januar 2013 Dato Datatilsynets høringssvar- Regulering av epikriseutsending

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer