Herrens dag. tegnet på frihet, kjærlighet og lojalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Herrens dag. tegnet på frihet, kjærlighet og lojalitet"

Transkript

1 Herrens dag tegnet på frihet, kjærlighet og lojalitet Av A. C. Berger Utgitt av Norsk Bibelinstitutt Lørdag eller søndag? For noen år siden holdt en katolsk prest et foredrag, der han sa: «Jeg skal tale til dere om sabbatsspørsmålet. Dere kan lete i Bibelen fra Første Mosebok til Johannes åpenbaring uten å finne et eneste vers som stadfester helligholdelsen av søndag, den første dag i uken. Bibelen fremholder helligholdelse av lørdag, den syvende dag. Jeg er klar over at denne påstanden kommer som en stor overraskelse på mange. Jeg vet også at mange undrer seg over at vi katolikker holder søndag hellig, når Bibelen ikke påbyr det. For oss er svaret meget enkelt. Da kirken innså fordelen ved å forandre hviledagen fra lørdag til søndag, foretok den ganske enkelt denne forandringen. Nettopp i dette faktum vil de av dere som er katolikker, finne all den autoritet dere trenger for å helligholde søndagen. Men jeg vil gjerne spørre dere protestanter i forsamlingen: «Hvorfor holder dere søndag? Dersom dere holder den fordi vi katolikker innstiftet den, er vi glade for det. Men da vil jeg gjerne komme med et annet spørsmål: Dersom dere holder én av de mange dagene den katolske kirke innstiftet, hvorfor holder dere da også ikke de andre dagene den har innstiftet?» Dette og lignende spørsmål har representanter for den katolske kirke stilt igjen og igjen i de senere år. Det var pave Johannes 23. som lanserte slagordet: «Vi innbyr de adskilte brødre tilbake til moderkirken.» Det var en dristig påstand presten kom med, da han sa at katolikkene hadde rett og autoritet til å holde søndag, selv om dette påbud ikke finnes noe sted i Bibelen. Hvilken autoritet gjør de krav på? Guds ord og kirkens tradisjon Under konsilet i Trient ( ), som var den katolske kirkes svar på den protestantiske reformasjon, ble forholdet mellom Bibelens og kirkens autoritet inngående drøftet. Ved hjelp av denne mot-reformasjon prøvde kirkens menn å knekke den protestantiske reformasjon og øke kirkens autoritet. «Ved den siste sesjon, den 18. januar 1563, ble deres siste skrupler fjernet. Erkebiskopen av Reggio holdt en tale der han tydelig erklærte at tradisjonen, kirkens overleveringer, stod over Skriften. Kirkens autoritet kunne derfor ikke lenger være bundet av Skriftens autoritet, fordi kirken hadde forandret sabbaten til søndag, ikke ved Kristi bud, men ved sin egen autoritet.» Dr. H.J. Holzmann: «Canon and Tradition», s Dermed ble Bibelens autoritet satt til side til fordel for kirkelige tradisjoner og vedtak. Begrunnelsen var at kirken allerede lang tid i forveien hadde gjort en gjennomgripende forandring av Guds ord. Den hadde forandret hviledagen fra sabbaten, den sjuende dag, til

2 søndag, den første dag. Derfor holder katolikkene søndag som hviledag. Men hvorfor holder protestantene den samme dagen? De kan ikke henvise til katolsk tradisjon, men er nødt til å lete etter støtte i Bibelen. La oss derfor ta for oss de bibeltekstene man gjerne hører nevnt i denne sammenheng. I Bibelen er ukedagene nevnt i nummerert rekkefølge. Søndag kalles derfor «den første dag». Ukens første dag Dette uttrykket forekommer bare én gang i Det gamle testamente. Det er i forbindelse med verdens skapelse: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag» 1 Mos 1,5. Men det var ikke den første skapelsesdagen som Gud hvilte på, som han velsignet og lyste hellig. Derimot står det at han hvilte på den sjuende dag og helliget den som hviledag, etter at han hadde brukt de seks første dagene til å skape. Går vi så til Det nye testamente, finner vi uttrykket «den første dag» nevnt flere ganger. Første gang i Matt 28,1 i forbindelse med Jesu oppstandelse: «Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.» Forgjeves leter vi etter en eneste antydning om at Jesu oppstandelsesdag for fremtiden skulle være en dag til hvile og gudstjeneste. La oss så se hva Markus skriver: «Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp» Mark 16,1.2. Etter sabbaten, altså lørdag kveld etter solnedgang, gikk de ut for å kjøpe det de trengte for å salve Jesu legeme. Dette vet vi fordi jødene ifølge Guds ord begynte sabbaten ved solnedgang fredag og holdt den til solnedgang lørdag. Tidlig søndag morgen, den første dag i uken, da solen stod opp, gikk disse kvinnene for å utføre det arbeidet som var nødvendig ved en balsamering. De hadde ikke vært ved graven i mellomtiden, fordi teksten forteller at de undret seg over hvem som skulle rulle bort steinen. I vers 9 finner vi en fjerde henvisning til ukens første dag: «Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena.» Dette er en beskrivelse av det som faktisk skjedde, men det finnes ingen antydning om noen forandring av hviledagen! Hva sier så Lukas? «Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt. Det var helgaften, like før sabbaten begynte» Luk 23, Dette fant sted fredag kveld like før solnedgang. Det var langfredag i påskeuken, den ukedagen som ble kalt beredelsesdagen. La oss se hva som videre skjedde: «De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.» V Jesu pakt og testamente Det er viktig å ha i tanke at dette skjedde etter at Jesus var død. Hebreerbrevet sier om den pakten Jesus opprettet med sine etterfølgere: «Så er da Kristus mellommann for en ny pakt.

3 ... Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig» Heb 9, Hvorfor innstiftet Jesus nattverden før han døde? Den skulle være en del av pakten han opprettet med sine etterfølgere. Den skulle være et evig minne om hans død, hans sonoffer. Den er en del av hans testamente til oss. Hvorfor innstiftet han dåpen før sin død? Også den skulle være en del av pakten, et tegn på at vi er døde for verden og levende i Kristus. Hvorfor innstiftet Jesus disse hellige anordninger før han døde? Apostelen sier at det er med pakten som med et testamente, det ordnes før personen dør, og er gyldig etterpå. Siden blir det ikke forandret eller gjort ugyldig. De som hadde vært sammen med Jesus hver eneste dag, som kjente ham, hans tanker og ønsker og hadde hørt hans undervisning og sett hans eksempel, holdt seg i ro på sabbaten, den sjuende dag, også etter hans død. De var klar over at den samme hviledagen de hadde holdt før Jesu død, fremdeles var en del av pakten mellom ham og dem etter hans død. La oss se hva Johannes sier: «Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham» Joh 20,1.2. Heller ikke her finner vi noen hentydning til at hviledagen skulle endres. Joh 20,19 blir av mange oppfattet som en indikasjon på at en ny gudstjenestedag var blitt innført: «Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus: Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere.» Var disiplene samlet for å feire Jesu oppstandelse? Slett ikke! De stengte døren av frykt. Ryktene hadde begynt å spre seg at disiplene skulle ha stjålet Jesu legeme. Da de kom sammen, trodde de ikke at Jesus var stått opp. Kvinnene hadde fortalt hva engelen sa, men disiplene trodde dem ikke. Det var først da de selv fikk se ham, høre ham tale, se ham spise og ta på ham, at de trodde. Det kunne derfor ikke være for å feire hans oppstandelse at de var samlet. Apostlene foretok ingen endring Hittil har vi sett på sju av de ni bibeltekstene som nevner ukens første dag. Den åttende er Apg 20,7: «Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.» Sammenhengen viser at Paulus var på vei tilbake til Jerusalem ved slutten av den tredje misjonsreisen. Han var kommet så langt som til Troas, og ble der en uke. Dette er hans siste møte med de troende der. Tidlig neste morgen skal han dra videre. Det står at han talte hele natten. Hvilken natt var dette? Det må enten ha vært natt til søndag eller natt til mandag. Bibelen sier at det var den første dag i uken. Etter bibelsk regnemåte, hvor den mørke del av døgnet nevnes først, er det sannsynlig at møtet begynte lørdag kveld. Tidlig søndag morgen tok de fatt på den lange, slitsomme reisen til Assos. De gikk til fots hele dagen. Paulus holdt altså ikke denne dagen hellig. Han betraktet den som en god reisedag. Noen påstår at når de hadde nattverd og brøt brødet sammen, viser det at det var en

4 spesiell gudstjenestedag. Men dersom nattverden skulle gjøre en dag hellig, måtte torsdagen være hellig. Det var på en torsdag Jesus innstiftet nattverden. Det står endatil om disiplene og de tre tusen troende som ble døpt på pinsedagen: «Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.... De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet» Apg 2, I den første tiden etter at Jesus hadde forlatt dem, brøt de brødet med hverandre hver eneste dag. Dette kjærlighetens samfunn i den første menighet ble et mektig vitnesbyrd om at Jesu kjærlighet bodde i de troende. Hva Paulus ikke sa Avskjedsmøtet i Troas var ikke noe vanlig møte. Paulus møtevaner var helt annerledes. I Apg 13 fortelles det om Paulus at han og noen andre kom til Antiokia i Pisidia, hvor de gikk inn og satte seg i synagogen på sabbaten. Etter skriftlesningen ble Paulus oppfordret til å tale. Dette var en av de mange anledninger han hadde til å fortelle at nå var sabbaten flyttet til søndag. Men han sa ikke et ord om det. «Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat. Og da folk gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro. Paulus og Barnabas snakket med dem og la dem på hjerte at de måtte holde fast ved Guds nåde. Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord» v Det ville vært naturlig at Paulus benyttet disse anledningene til å fortelle at hviledagen var flyttet fra den syvende til den første dag i uken, hvis så var tilfelle. Men dette nevner han ikke med et eneste ord. Både han og de andre troende i den første menighet fulgte det mønster Jesus gav dem i den pakten han hadde opprettet med dem. De nyomvendte holdt nattverd sammen for å minnes hans store offer, og de holdt sabbaten trofast og nøye fordi den minnet dem om Gud som den store skaper og opprettholder av alle ting. Det er enda en tekst vi må lese. I 1 Kor 16,1.2 forteller Paulus om en innsamling han har satt i gang for å hjelpe trosfeller i Jerusalem som led ondt på grunn av jødenes forfølgelse. Og så forteller han hva de troende i Korint og andre steder skal gjøre for å hjelpe dem best mulig: «Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia. Hver søndag skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.» Her er ordet søndag brukt i den nye bibeloversettelsen, mens det både i grunnteksten og i tidligere norske oversettelser tydelig står: «på hver første dag i uken...». Denne teksten stadfester bare at søndag er den første ukedagen, og at de kristne den dagen kunne gjøre det som var vanlig på hverdager. Vi har nå undersøkt alle tekstene i Bibelen som nevner ukens første dag, søndag, men ikke noe tyder på at dette var de kristnes hviledag. Tvert imot ser vi tydelig at de første kristne helligholdt den sjuende dag, sabbaten. De fulgte altså i Jesu fotspor. Hva har skjedd? Noe har funnet sted som de fleste protestanter ikke kjenner til. Sabbatsbudet, det fjerde bud i Guds hellige lov, er blitt forandret av mennesker! Siden det ikke står noe i Bibelen om at søndag er hviledag, må vi gå til kirkefedrene for å finne ut når denne skikken ble innført.

5 Det første pålitelige utsagn om at kristne hadde begynt å holde søndag, kommer fra Justin Martyr, som levde ca. 150 år e. Kr. Forandringen kom altså på et forholdsvis tidlig tidspunkt. Men det burde slett ikke overraske oss. Paulus hadde skrevet og advart nettopp mot dette: «For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg» Apg 20, Søndagshelligholdelsen ble satt i system av den hedenske keiser Konstantin. Det var politiske motiver som fikk keiseren til å gå inn for kristendommen og å lovfeste søndagen som helligdag. Hans mål var å smelte hedenskap og kristendom sammen til én statsreligion i Romerriket. Dermed ble den hedenske soldagen, søndag, trukket inn i kristendommen. Dr. theol. A. Chr. Bang skriver om dette i sin bok «Kirken og Romerstaten», s. 225, 226: «Av alt det Konstantin foretok seg for å smelte kristendom og hedenskap sammen, er ikke noe mer gjennomskuelig enn denne søndagslovgivning. De kristne dyrket sin Kristus, hedningene sin solgud. Den felles hviledag skulle da likesom være bandet mellom begge religioner. Noen egentlig gunstbevisning mot kristendommen var denne søndagslov ikke.» Hvorfor lovfestet han søndag som helligdag? Fordi han ønsket å vinne hedningene for kristendommen. De var tross alt i flertall. Deres dag, solens dag, var søndag, i motsetning til de kristnes helligdag, sabbaten. Hviledagen i middelalderen Men det viste seg å bli vanskelig å utslette sabbaten som den rette hviledagen. Derfor ble den ene søndagsloven etter den andre gitt, først av keiseren, senere av pavene. Opp gjennom hele middelalderen kjempet pavedømmet mot trofaste kristne som ønsket å følge Guds bud. Også her i Norge pågikk denne kampen. I boken Den norske kirkes historie under katolisismen av R. Keyser, 2. bind s. 488, fortelles det om et katolsk kirkemøte som ble holdt i Bergen i august I rapporten fra møtet heter det: «Den første sak handlet om lørdagshelligholdelse. Det hadde kommet erkebiskopen for øre at folk i forskjellige deler av kongeriket holdt lørdagen hellig. Det er strengt forbudt ifølge kirkens lov å helligholde andre dager enn de som paven, erkebiskopen eller biskopen fastsetter.» Året etter var det et nytt kirkemøte i Oslo. Her ble det truffet følgende vedtak: «Det er forbudt, under samme straffutmåling, å holde lørdag hellig ved å avstå fra arbeid den dagen.» Samme, s Dette religiøse maktsystem har kjempet mot Guds lov endog her oppe i det kalde nord. Trofaste enkeltmennesker har gjennom alle tider vært villige til å gå i fengsel og å gi sitt liv for Jesus, for å kunne holde seg til hans bud. Mange lignende historiske kjensgjerninger viser hvordan middelalderkirken har forfulgt og kjempet mot Guds barn på grunn av helligholdelsen av sabbaten. Vi har tidligere påvist at «Antikrist» eller «dyret», som blant annet er omtalt i Daniels bok og i Åpenbaringsboken, representerer pavemakten. Daniel profeterer om denne makt: «Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover» Dan 7,25. Forandringen av hviledagen fra sabbat til søndag er denne kirkes verk. Pater Enright skrev i «American Centinel», 1. juni 1893: «Bibelen sier: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig. Den katolske kirke sier: Nei. Ved min guddommelige makt avskaffer jeg sabbatsdagen og befaler deg å helligholde ukens første

6 dag.» I 1942 stod det i «The Catholic Universe Bulletin»: «Kirken forandret helligholdelsen av sabbaten til søndag ved den rett som på grunn av den guddommelige, ufeilbare autoritet ble gitt den av dens grunnlegger Jesus Kristus. Protestantene, som gjør krav på at Bibelen alene er troens veileder, har intet grunnlag for å helligholde søndag. I denne sak er syvendedags adventistene de eneste protestanter som er konsekvente.» En oppriktig kristen som ønsker å gjøre Guds vilje, vil vite om læren er fra Gud. Han følger Guds vilje, slik den er åpenbart i hans ord: «Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte» 1 Mos 2,3. Den sjuende ukedagen er Herrens dag «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud» 2 Mos 20,8-11. «Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Herrens helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, da skal du ha din glede i Herren» Jes 58,13. «For Menneskesønnen er herre over sabbaten» Matt 12,8. «Sabbaten ble til for menneskets skyld» Mark 2,27. Den dagen Bibelen kaller Herrens dag, er sabbaten, den sjuende. Derfor bør den også være vår hviledag og helligdag. Vi står alle på valg. Den religiøs-politiske makt som i Bibelen har fått betegnelsen «dyret» eller «Antikrist», har som merke på sin påståtte makt og autoritet at den har rett til å forandre Guds egen hellige lov. Jesus har gitt oss et pant på sin helligelse og sin velsignelse. Dette pant finnes i lydigheten mot hans vilje som er uttrykt i hans bud, og i hans eget eksempel. Vår villighet til å følge vår frelser i lydighet mot ham, er avhengig av vår kjærlighet til ham. Jesus sa klart og tydelig: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud» Joh 14,15. Gud kaller oss til i vårt liv å vise vår kjærlighet og takknemlighet til ham. Guds bud er uttrykk for hans store kjærlighet til oss. De er himmelens grunnlov. De gir uttrykk for det livsmønster som skal gjelde i Jesu evige herlighetsrike. Idet profeten beskriver livet og forholdene der, sier han at «på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn» Jes 66,23. Det er her og nå vi må begynne denne vandringen i tro, lydighet og tilbedelse. Gud har gitt oss et pant på sin helligelse og velsignelse. Dette kommer til syne i vår lojalitet mot hans vilje slik den er uttrykt i hans bud som er himmelens grunnlov, og Jesu eget eksempel. Vår villighet til å følge Frelseren beror på vår kjærlighet til ham.

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Den glemte dagen i vår historie

Den glemte dagen i vår historie Den glemte dagen i vår historie Amazing Facts Studiehefte Visste du at det er en veldig viktig dag som nesten alle har glemt? Det er forbløffende at bare et fåtall er klar over den, fordi det er en av

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Johannes evangeliet. Innholdsfortegnelse

Johannes evangeliet. Innholdsfortegnelse Bakgrunnsinformasjon Innholdsfortegnelse Johannes evangeliet... 1 Bakgrunnsstoff om Filipperne... 3 Hebreerbrevet... 5 Bakgrunnsinformasjon om Peters brev.... 6 Her er eksempler på bakgrunnsinformasjon

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kristendom side 92 til 127

Kristendom side 92 til 127 Kristendom side 92 til 127 Bibelen Det gamle testamentet og det nye testamentet Mål: Gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamentet handler om slik kristendommen forstår dette. Det gamle testamentet:

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

LØRDAG PÅ SØNDAG. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

LØRDAG PÅ SØNDAG. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no LØRDAG PÅ SØNDAG Gud er uforanderlig. Likevel holder de fleste søndag hellig i stedet for sabbaten, som han selv innstiftet. Hva sier nå egentlig Bibelen om dette? Gud er uforanderlig Bibelen slår fast

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

ANNEN MESSE. Trinnbønn.

ANNEN MESSE. Trinnbønn. ANNEN MESSE Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk. Hva vil du be

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. ISRAEL HVOR GÅR DU? 2 GUDS OPPRINNELIGE PLAN OG HENSIKT MED ISRAEL DEL II. Israel skulle være Guds tjener. Deres tjeneste skulle bestå i å bringe den kunnskap Gud hadde gitt dem i Sitt Ord ut til alle

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

VÅR TRO OG BEKJENNELSE

VÅR TRO OG BEKJENNELSE VÅR TRO OG BEKJENNELSE På denne siden vil du finne vår tro og bekjennelse. Det som er viktig for oss er at vår tro er den samme som den Bibelen representerer. Den Hellige Skrift (2 Tim 3:16, 2 Pet 1:20-21)

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

TEGN OG UNDER I FOKUS

TEGN OG UNDER I FOKUS TEGN OG UNDER I FOKUS 6 TIL ORDET OG TIL VITNESBYRDET Vi er nå kommet til veis ende i dette kurset: TEGN OG UNDER I FOKUS. Vi har sett nærmere på hvilken rolle tegn og under vil spille i det vi nærmer

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

A. BJERKREIM SABBAT ELLER SØNDAG EVANGELISTENS FORLAG KRISTIANSAND S.

A. BJERKREIM SABBAT ELLER SØNDAG EVANGELISTENS FORLAG KRISTIANSAND S. A. BJERKREIM SABBAT ELLER SØNDAG EVANGELISTENS FORLAG KRISTIANSAND S. Forord Da mange har sendt meg forskjelliglydende spørsmål angående overholdelse av sabbaten, har jeg i stedet for et vanlig svar, skrevet

Detaljer

Hvordan bli en kristen

Hvordan bli en kristen Hvordan bli en kristen Uttrykket "nytestamentlig kristendom" betyr ganske enkelt å gjøre ting som det nye testamentet beskriver. Gud har et "mønster av lyd ord" for den kristne tro og vi er til "hold"

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Et helliget folk misjonal tenkning

Et helliget folk misjonal tenkning Et helliget folk misjonal tenkning Et helliget folk Hilsen til «de hellige» «Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige i Efesos, de troende i Kristus Jesus.» Ef 1,1 (+ 2 Kor 1,1;

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix 28.11. 2010 av Oddvar Søvik

KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix 28.11. 2010 av Oddvar Søvik KONGEN KOMMER - HVEM VIL TA I MOT HAM? Tale på adventmix 28.11. 2010 av Oddvar Søvik Tenk i dag er det 1.s. i advent! Nå er snart den kalde, grå novembermåneden slutt. Og så er det ikke lenge igjen til

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

" Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen.

 Guds ord  er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. " Guds ord " er et bord dekket med mange retter, som er smakfulle og oppbyggende: Bibelen. 1) Guds ord er til oss; kunnskap(opplysning),logos om Gud vår Far,Jesus Kristus vår Frelser og Den Hellige ånd

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne...

Om ordning for dåp... 2. Om dåpen... 4. Dåp av barn... 6. Dåp ved neddykking... 9. Dåp uten forsamlingens nærvær... 10. Dåp av voksne... ORDNING FOR DÅP BOKMÅ INNHOD Om ordning for dåp... 2 Om dåpen... 4 Dåp av barn... 6 Dåp ved neddykking... 9 Dåp uten forsamlingens nærvær... 10 Dåp av voksne... 11 Dåp ved neddykking... 14 Dåp uten forsamlingens

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET BEGRAVELSEN Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om at Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudstjenesten

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Veirydder for Herren

Veirydder for Herren Veirydder for Herren Et folk, forberedt for Herren Døperens vitnesbyrd (Joh.1:19-23) 19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre:

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Kap. 29 Førstegrødens høytid

Kap. 29 Førstegrødens høytid Kap. 29 Førstegrødens høytid Da Jesus drog opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til ypperste-prestene

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. 1 Før gudstjenesten begynner, tar dåpsfølget

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer