Samfunnsmedisinerens rolle i kvalitetsarbeidet

Transkript

1 Samfunnsmedisinerens rolle i kvalitetsarbeidet Obligatorisk kurs D i samfunnsmedisin: Kvalitetsarbeid og tilsyn Bodø april 2015 Lene Stene Salberg Kommuneoverlege Melhus kommune

2 Erfaringer med kvalitetsarbeid i rollen som kommuneoverlege

3 Engasjement, innspill, dialog, aktivitet fra dere JA!

4 Samfunnsmedisiner/kommuneoverlege Du må finne dine måte og din vei i dine kommune(virksomhet) Det finnes ikke èn riktig måte å gjøre denne jobben på Men - mye handler om kvalitetsarbeid og forbedringsarbeid er min påstand

5 Noen grunnleggende ferdigheter hos samfunnsmedisineren Breddetenking se «samfunnet» enten det er stort eller lite - helhetstenking Systemkunnskap og systemforståelse Forholdsmessighetsvurderinger; den ene opp mot de mange, risikobegrensning opp mot risiko, innsats opp mot effekt «Akademisk» tilnærming sunn skepsis, reelt grunnlag for beslutninger, En viss jusskompetanse Og en god dæsj med «egenrådighet»

6 «Kvalitet» Hvorfor er dette så vanskelig? eller Er det så vanskelig?

7 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket.

8 Refser legevakta i Trondheim «... rapporten er klar, trolig i neste uke. Kommunaldirektør Helge Garåsen lover nå tiltak for å rydde opp ved legevakta for Trondheim og...» Legevakt med store mangler «Kommunene må ta et større ansvar for å heve kvaliteten på norske legevakter, slår Legeforeningen fast i ny rapport.»

9

10

11

12 - Trondheim er ingen god by å bli gammel i «... løper i gangene her hele dagen blir utslitt, sier Kulvik. LES OGSÅ: En sykepleier med ansvar for 64 eldre. Kommunaldirektør Helge Garåsen sa...» 98 pasienter sendt hjem uten at hjemmetjenesten visste det «Kommunaldirektør Helge Garåsen sier at når eldre, syke mennesker blir utskrevet, er dette en kritisk fase. Det er alvorlig når et eldre menneske...» Jeg beklager avvikene ved St. Olavs Hospital «... Ottervik i Trondheim innkalte fredag morgen sykehusdirektør Nils Kvernmo, styreleder på St. Olav, Milian Myraunet og kommunaldirektør Helge Garåsen...»

13 Sykehjemsbeboere blir utsatt for ulovlig tvang, mishandel og grov omsorgssvikt...knallhard dom over norske sykehjem... Tilsyn med tjenester til eldre ( ): over 500 tilsyn 2/3 av tilsyna avdekket lovbrudd Tilsyn med spesialisthelsetjenestens behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd ( ): lovbrudd ved 19 av 23 tilsyn

14 Innrømmer grov rutinesvikt Moelven elektro som utførte arbeidene i en barnehage i Tønsberg innrømmer grov svikt i rutinene. Uisolerte strømførende kabler sto opp av bakken da Skagerak elektro var på befaring i. Strømkablene kunne ha ført til en alvorlig ulykke i Solvangkirkens barnehage. SE VIDEO: Livsfarlige strømkabler LES: -Bare flaks at ingen ble skadd Moelven elektro innrømmer at deres ansatte ikke gjorde en god nok jobb under arbeidet med det elektriske anlegget i barnehagen, sier Moelven-direktør Thorleif Haug. -Det har skjedd et alvorlig brudd på interne rutiner i denne saken. Dette skyldes personlig svikt, og de daglige rutinene våre er ikke fulgt, sier han til NRK.

15 Etter år med lovregulering og myndighetskrav, veiledere og rundskriv. Etter år med stadig nye digitale kvalitetssystemer Etter timesvis nedlagt arbeid med planer, prosedyrebeskrivelser, sjekklister, vernerunder osv. Etter år med tilsyn på tilsyn.. Drives vi fra skanse til skanse - eller styrer vi skuta selv og har kontroll? Hvorfor går ikke dette av seg selv?

16 Etter all elendighetsbeskrivelsen: Media tegner ofte et bilde av den norske sosial- og helsetjenesten som at den er preget av mangel på økonomiske ressurser, misfornøyde brukere, overbelastet personell og sviktende kvalitet. Dette bildet er bare delvis sant. Det er også sant at disse tjenestene aldri tidligere har hatt større ressurser, mer kompetent personell, større omfang av tjenester og flere brukere som er svært fornøyd med de tjenestene de mottar. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen 2007.og bedre skal det bli! (veileder ift kvalitet i helse- og omsorgstjenesten)

17 og bedre skal det bli! Strategiens mål: Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt

18 og bedre skal det bli! Anbefalinger: Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med og evaluere tjenestene

19 Målbeskrivelsen for spesialiteten samfunnsmedisin Kvalitetssikring og tilsyn Leger har en sentral rolle både i Statens helsetilsyn (sentralt og i fylkene) og i interne tilsynsordningeri spesialist-og kommunehelsetjenesten. Med de økende kravene som stilles til kvalitetssikring, inkludert internkontroll, vil denne oppgaven øke. Med bruk av flere private aktører innen helsetjenesten, vil offentlige myndigheter måtte utøve kontroll og styring gjennom kontrakter. I dette bildet vil legenes rolle både være å bidra til de offentlige myndighetenes bestillerkompetanse, slik at befolkningen/pasientene sikres gode og forsvarlige tjenester, og å bidra ved tilsyn med tjenestene gjennom for eksempel systemrevisjoner. En kompetent samfunnsmedisiner må være i stand til å utpeke områder som trenger tilsyn, legge premisser for tilsynet, gjennomføre tilsynet, og sette resultatet av tilsynet inn i en sammenheng som kan føre til forbedringer og gi andre nytte av resultatene av tilsyn. I tillegg kommer den mer generelle overvåknings-og monitoreringsoppgaven både av helsetilstand og helsetjenester.

20 Fra Veiledet utdanningsprogram 10. KVALITETSSIKRING OG TILSYN Helsetjenestene i Norge er blant de beste i verden og fungerer godt på mange områder. Allikevel er det behov for kontinuerlig forbedringsarbeid og utvikling fordi: samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling. brukernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg. tjenestene virker ikke alltid etter hensikten og er ikke så trygge og sikre som de bør og kan være. tjenestene kan være dårlig samordnet og det er rom for forbedring når det gjelder ressursutnyttelse og fordeling. Føringer for kvalitetsforbedringsarbeidet finnes i form av politiske føringer i en rekke dokumenter der statsbudsjettet er det mest sentrale, og i lovene som regulerer tjenestene i sosial og helsesektoren, pasientrettighetsloven og lov om statlig tilsyn. Lov om statlig tilsyn gir Statens helsetilsyn myndighet til å føre tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell for å kontrollere og sikre at kvaliteten på tjenestene holder et forsvarlig nivå.

21 Hvorfor går ikke dette av seg selv? «Målet må være at kvalitets- og forbedringsarbeid blir like vanlig som at vi pusser tennene.» Sitat HG Snakker vi samme språk? Brukeren tjenesteyteren lederen kvalitetsrådgiveren tilsynet. Har vi samme forståelse av begreper? Har vi samme målsetting? Tror vi på de samme virkemidlene for å oppnå kvalitet? Finnes det flere veier til målet?

22 Kvaliteten på våre tjenester Hvordan vi utfører tjenesten kompetanse og verktøyer Hvordan vi organiserer oss bl.a. for å sikre kontinuitet. Her er ledelse sentralt. Hvordan vi har det arbeidsmiljøet Hvordan vi ivaretar medvirkning Hvordan vi greier å oppnå tillit Summen av dette gir kvaliteten på den tjenesten vi yter

23 Det grunnleggende begrepsbruken og - forståelsen

24 Kvalitet Viser til hvordan noe er. I dagligtale kan det særlig vise til egenskaper som er verdsatt eller vurderte i henhold til visse krav. Norske helsemyndigheter legger til grunn definisjon av kvalitet fra ISO 9001:2000, som er en standard for kvalitetsstyring: "Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav". Krav eller spesifikasjoner til tjenestene kan være gitt i lover, forskrifter, retningslinjer eller faglige standarder. Kvalitet kan være vanskelig å måle, men ofte benyttes indikatorer som et indirekte mål for kvalitet. I hvor stor grad er kvalitet objektiv vs subjektiv?

25 Kvalitetsarbeid = kontinuerlig forbedringsarbeid Hege Gjessing: «Målet må være at kvalitets- og forbedringsarbeid blir like vanlig som at vi pusser tennene. Derfor må vi kreve at dette prioriteres over alt. Forbedringsarbeid har utviklet seg til et eget felt med teorier og modeller. Hovedtesen er at rammene, strukturene og kulturen vi jobber i påvirker resultatene i like stor grad som den enkeltes fagkunnskap. Tar man dette inn over seg og er enig, blir det maktpåliggende å skape de rette strukturene og holdningene. Ideelt sett bør derfor lederne være de første som øker sin innsikt i metodene for kontinuerlig forbedringsarbeid. Så må de sørge for at metodene innføres overalt, og at ansatte forstår hvorfor det er viktig. Forståelse kommer av seg selv når man kan se målbare effekter. Forbedringsarbeid er like viktig for helsetjenesten som den daglige tannpleien er for hver og en av oss. Derfor må vi kreve at dette prioriteres over alt, og at fine ord blir til handling selv om dette krever noe tid og penger. Både tiden og pengene vil bli spart inn igjen i neste runde.»

26 Kvalitetssikring Planlagte og systematiske aktiviteter som gjøres for å oppnå at et produkt eller en tjeneste vil oppfylle kravene til kvalitet. Kvalitetssikring er en del av en organisasjons kvalitetsstyring. Store norske leksikon

27 Kvalitetssystem Kvalitetssystemet angir ikke kvaliteten på selve produktet eller tjenesten. Kvalitetssystemet dokumenterer hvorvidt faste rutiner er benyttet i prosessen for å fremstille produktet eller tjenesten, og setter standarder for å oppdage og rapportere avvik. Hovedprinsippet i et kvalitetssystem er at produktet eller tjenesten skal ha lik prosesskvalitet, altså følge like standarder og prosedyrer hver gang.

28 Internkontroll Den aktivitet virksomheten(vi) selv utfører for å sikre at den(vi) etterlever «regelverket» på en systematisk måte. «Regelverket» kan være lover og forskrifter, andre myndighetssatte krav eller virksomhetens egendefinerte krav det vi er pålagt eller har tatt på oss å følge/oppfylle. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens egenart og må derfor grunnlegges på en individuell risikovurdering. Internkontroll skal redusere risiko for svikt/feil.

29 Internkontrollsystem Begrep fra ulike internkontrollforskrifter Måten virksomheten har systematisert sin internkontroll på Brukes gjerne synonymt med eller i stedet for begrepet «kvalitetssystem»

30 Avvik Manglende oppfyllelse av krav gitt i lover og forskrifter eller virksomhetens egendefinerte, f.eks. gitt i vedtatte prosedyrer Uønskede hendelser - ulykker, skader Nestenulykker Må skilles fra melding om ordinære vedlikeholdsbehov gåen lyspære er ikke et avvik, men kan bli et avvik dersom den ikke blir skiftet. Men obs! bør likevel dokumenteres for å avdekke trender som kan tyde på bakenforliggende feil

31 Kvaliteten Internkontroll systemet Avikssystemet Kvalitetssystemet Avvikshåndteringen Avviksmeldingen

32 Å ha et kvalitetssystem betyr ikke nødvendigvis å ha et kvalitetssystem

33 Mulige roller i kvalitetsarbeidet Veileder Refleksjonspartner Kunnskapsformidler gjøre det «forståelig» Standardsetter Brobygger Framsnakker Pådriver Medvirker Korrekturleser Utformer av vårt eget.. Kontrollør tilsynsfører Ryddepike/ryddegutt Forbilde?.og ofte går disse rollene inn i hverandre

34 Refleksjonspartner «kaste ball» med alle på alle nivåer Forankring!

35 Kunnskapsformidler forenkler brobygger.

36 Innspiller korrekturleser kvalitetssikrer - veileder

37 «Ryddepike ryddegutt» Ikke alltid like populært hos alle.

38 Noen eksempler fra min hverdag

39 Prosjektansvarlig for å utarbeide kvalitetssystem ved interkommunal legevakt Bakgrunn i tilsyn fra fylkesmannen Prosjektorganisert med egen prosjektleder Utgangspunkt i det vi hadde Stor grad av involvering og medvirkning; fra legene og hjelpepersonalet (ansatt i sykehuset) Før vi fikk elektronisk system; endte opp med tre «permer» 1. Administrative prosedyrer 2. Praktiske fagprosedyrer 3. HMS-prosedyrer (arbeidsmiljø) Hovedutfordring: språk presisjonsnivå Brukes!

40 Som «rutineansvarlig» Nye «Vurdering av samtykkekompetanse knyttet til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 og 4a» (runde 1 og 2.) «Saksbehandling i forbindelse med vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4a» Diverse rutiner knyttet til bruk av makt og tvang overfor psykisk utviklingshemmede (helse- og omsorgstjenestelovens kap 9) «Arvede» Rutine for håndtering av selvmord Rutine for låsing av dører i sykehjem

41 Etablering av tilsynsordning innen miljørettet helsevern Bakgrunn i tilsyn med kommunens samfunnsmedisinske oppgaver i 2008 Avvik 1: «Narvik kommune sikrer ikke ivaretakelse av ansvaret sitt som tilsynsmyndighet innen miljørettet helsevern» Sammen med rådgiver miljørettet helsevern bygde vi opp en tjeneste fra bunnen Campingplasser, solarier, piercingvirksomheter, idrettshaller. Tilsyn med og regodkjenning av barnehager og skoler hadde hovedprioritet

42 Tilsyn med og regodkjenning av barnehager og skoler Måtte lære oss basal tilsynsmetodikk Plan for gjennomføring: Planlegging hva skulle vi føre tilsyn med? Nivå? Hva var godt nok til å kunne godkjenne? Tilsynsvarsel Dokumentinnhenting Tilsynsbesøket informasjon/intervju/dokumentgjennomgang/befaring Rapportutarbeiding Oppfølging av avvik runder frem og tilbake Lærdommen og a-ha-opplevelsene under veis. Erfaringer med nystartet samarbeid om miljørettet helsevern i Trondheimsområdet

43 Beredskapsarbeid Systematisering av kommunens beredskapsarbeid, inkl. utarbeidelse av diverse planer Medvirkende til at kriseledelsen begynte å jobbe med beredskap «i fredstid» Kommunal ROS på beredskapsområdet Plan for kommunens kriseledelse Beredskapsplan for Beisfjord lokal medvirkning var sentral

44 Forbilde tja. Takk for meg!