Årsplan I juni hvert år blir årsrapport ferdigstilt. Denne rapporten danner grunnlaget for fordypning og prosesser det neste barnehageåret.

Transkript

1 Årsplan Kystad Gård barnehage startet opp i august 2011 i midlertidige lokaler på Stavset. 28.november 2013 flyttet vi inn i det historiske og ærverdige bygget Kystad Gård. Barnehagen eies av Albagruppen AS. Barna er inndelt i 6 avdelinger ut fra alder på barna. Lov om barnehager og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlaget for de verdier, mål og innhold vi jobber etter. I juni hvert år blir årsrapport ferdigstilt. Denne rapporten danner grunnlaget for fordypning og prosesser det neste barnehageåret.

2 Innholdsfortegnelse 3. Verdigrunnlag 4. De tre pedagogene 5. Barnehagens innhold og arbeidsmåter 6. Pedagogisk dokumentasjon og vurdering 7. Overgang mellom barnehage/skole 8. Samarbeid/Samarbeidspartnere 9. Årshjul for fagutvikling 10. Forklaring av fagutviklingsbegreper 11. Bærekraftig utvikling 12. Kontaktinformasjon 2 Søyler ved Inngangspartiet

3 Verdigrunnlag Demokrati og dialog På Kystad Gård barnehage bygger vi vår pedagogikk på barns medvirkning. Medvirkning handler om hvordan mennesker er en del av fellesskapet og får påvirke det som skjer med sine utrykk og meninger/ytringer. Rett til ytring innebærer også tilpasning og selvbeherskelse i møte med sine omgivelser. Å virke med er at man gjør noe sammen, noe som fører til noe, noe som ikke hadde blitt akkurat slik uten det enkelte menneskets medvirkning. Dette krever at vi alle samhandler, lytter til og respekterer hverandre. På Kystad Gård barnehage skal barna være aktive deltagere i et demokratisk samfunn. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord Italia. De har siden slutten av 1940 årene utviklet en pedagogisk tenkemåte og væremåte ovenfor barn som er blitt internasjonalt anerkjent. Grunnleggeren av Reggio Emilia filosofien het Loris Mallaguzzi. Denne filosofien er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Reggio Emilias filosofi sier derfor at det finnes tre pedagoger: Barnet, den voksne, og det fysiske miljøet. 3

4 De tre pedagogene Barnet som pedagog: Barn er aktive, kompetente og ressurssterke individer med en egen lyst og kraft til å lære, vokse og utvikle seg. Vi blir alle født med en rekke muligheter, uttrykk og evner som alle er avhengige av hverandre. Vi mener at ethvert barn er født som forskere, med alle muligheter til å ta del i sin egen læring i samspill med andre barn og voksne. Den voksne som pedagog: Vi har et syn på læring som står i kontrast til den tradisjonelle læringsmodellen der den voksne ofte er formidleren og planleggeren. Fremfor å sette formidleren i sentrum ønsker vi å sette barnet i sentrum fordi vi mener at et hvert barn er født som forsker, med alle muligheter til å ta del i sin egen læring og danning i samspill med andre barn og voksne. Den voksne lytter til barna, tolker og forstår. Den voksne skal se hva som opptar barna og være åpen for undring og stille spørsmål som spinner videre på det barna er nysgjerrige på. Den voksne hjelper barna til å finne svar selv, den støtter og rettleder barna ved å lytte, gi anerkjennelse og ha gode samtaler. Den voksne er tilstede med barna, gir tid og rom til refleksjon, undring og fantasi. Den voksne er opptatt av barnas kunnskaper, og forstår at hvert enkelt barn er unikt. Miljøet som pedagog: Det fysiske miljøet støtter utforskning, nysgjerrighet, samarbeid og kommunikasjon. Rommet skal fremme læring og gi skaperglede. Materialene skal være oversiktlig plassert og tilgjengelige. Miljøene er i stadig forandring fordi barnets interesser og behov er i endring. Reggio Emilia-filosofien står for en pedagogikk i stadig utvikling i takt med samfunnets endringer og ut fra barnas behov. De siste årene er det formulert overordnede retningslinjer for arbeidet, men det eksisterer ikke noe pedagogisk program som andre kan overta eller kopiere. Vi lar oss inspirere av grunntankene og filosofien, og utvikler dem i sin egen sammenheng og ut fra egne forutsetninger. Målet er at vi skal ha en felles forståelse omkring verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre. Vi ønsker at barn, foreldre og ansatte skal kjenne tilhørighet til, føle ansvar for og ønsker å bidra til å utvikle Kystad Gårds barnehagekultur. 4

5 Barnehagens innhold og arbeidsmåter Våre arbeidsmetoder er utøvelsen av vårt verdisyn, menneskesyn, syn på læring og kunnskap. Våre pedagogiske arbeidsmåter er gjensidig avhengig av hverandre. Det fysiske miljøet og materialene Barn skal ha tilgang til ulike områder/soner med et mangfold av materialer. Vi utvikler disse områdene og gjør materialet inspirerende og tilgjengelig. Materialene skal gi barna lyst til å utforske sammen med andre. Barna skal få bruke sine egne teorier og på en slik måte utvikle sin fantasi og kreativitet. Personalet skal utvikle møteplasser ved å tilføre nytt materiale. Gjenbruksmateriell: Vi lever i et forbrukssamfunn. Vi ønsker å skape en motvekt til denne utviklingen og bidra til å skape verdier slik at barna ser betydningen av å gjenbruke og ikke forbruke. Derfor vil vi gi barna tilgang på utforskningsbare gjenbruksmaterialer i kombinasjon med tradisjonelle leker. Dette får barna erfaringer med gjennom lek og aktiviteter. Hundrespråklighet Å gi rom og tid til fordypning og skapende virksomhet bidrar til å utvikle barns hundre språk en metafor for å beskrive de enorme mulighetene som finnes i det enkelte barn, det enkelte menneske, og som omfatter alle barns måter å kommunisere på. Barn er ulike. De uttrykker, gjør og erfarer verden på sin unike måte. Å lære handler om å fordype seg og prøve å forstå sammenhenger i livet. Vi ønsker å jobbe mot en kultur som gjør at barn får undersøke verden ved hjelp av «hundre språk» (på hundre måter). Dette krever at barn har tilgang til et mangfold av materialer og uttrykksmåter. Små grupper: Barn skal delta i smågrupper. Å være deltager i en liten gruppe bidrar til at barna har større mulighet for å bli kjent med seg selv og andre gjennom deres felles møte rundt materialene i leken/aktiviteten. Barn vil ha mulighet til å erfare at andre mennesker tenker ulikt seg selv, bli inspirert og få erfaring med å inspirere andre med det de gjør og tenker. Disse smågruppene organiseres ulikt ut fra barnets og barnegruppas interesser og behov, de har ulik størrelse avhengig av barnets alder og hva som skal gjøres. Gruppeorganiseringen er også avhengig av hvilke planer de andre barna på gruppa har og antall voksne den dagen. En prosjekterende arbeidsmåte Denne arbeidsmåten er kompleks. Det er en måte å tenke på og prøve å forstå det som skjer på. Det er en relasjon, noe som foregår hele tiden og der alt er avhengig av hverandre. Det handler ikke om ett bestemt prosjekt eller tema. Det handler om barnet og barnets relasjon til verden. «Hva forteller barnet oss?» Barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet skal vise vei for læring. Vi som voksne skal lytte, være nysgjerrig, organisere, inspirere og formidle. Vi har ansvar for at barna får være deltagere i meningsfulle aktiviteter og lek sammen med andre barn. 5

6 Pedagogisk dokumentasjon Dokumentasjoner skal brukes som inspirasjon for læring og utvikling. Dokumentasjonene bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og praksisen. Dokumentasjoner skal være som en «meny» for barn og voksne. Ved å bruke bildene/filmene kan man få ideer og tanker for hva man kan bruke materialene til og hva man kan utforske/undersøke. Vurdering Barns erfaringer og erkjennelser skjer alltid i dialog med omgivelsene. Vi tenker at det finnes 3 pedagoger. Barnet selv, den voksne og det fysiske miljøet. Av disse er det den voksne og det fysiske miljøet som skal stå i fokus under vurderingsprosesser. Gjennom endringer i voksnes holdninger og væremåte eller det fysiske miljøet vil forutsetningene for barna endres og dermed skape utgangspunkt for bevegelse hos barnet selv. Vårt arbeidsredskap er pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon skal relateres til Rammeplanen og er et prosessorientert arbeid som består av ulike deler: Observasjon Dokumentasjon Refleksjon Tolkning/valg Nye tanker/nye handlingsmønster Nye tanker/nye handlinger Tolkning/valg Observasjon Dokumentasjon Ved å reflektere i etterkant av en aktivitet kan barna minnes og fortelle om sine opplevelser, lytte til andres opplevelser og sammen planlegge hva man kan gjøre videre. Dette gjøres enten i små møter eller større samlinger for barna, i forbindelse med aktivitetene og ellers i hverdagen når barna møter dokumentasjonene på veggen eller via pc og prosjektor. Hver avdeling lager en ukeslutt som sendes foreldrene, og som også brukes som grunnlag for det videre arbeidet på avdelingene. Ved å jobbe på denne måten mener vi å skape en meningsfull hverdag for barnet. En hverdag der barnet får kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom å være en deltager med mange ideer. «Dokumentasjon skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon skal sette den i bevegelse» Ved å bruke denne arbeidsmåten sammen med andre, både barn, foreldre og ansatte sikrer vi at andre har mulighet i å tilføre sine tanker på det som har skjedd og hva som kan skje. Det er en demokratisk arbeidsmåte. Vi skal jobbe for at refleksjonskulturen skal bli en sterkere del av utviklingsarbeidet på barnehagen. Dette vil skje i hverdagen, på avdelingens refleksjonsmøte, pedagogiske ledermøter, personalmøter på kveldstid og planleggingsdager. Vi ønsker å være i dialog med barnehageeier og foreldre omkring tema som angår utviklingen av barnehagen som organisasjon. Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med avdelingene, daglig leder og Su ved saker de tenker er viktig å drøfte for utviklingen av barnehagen. 6 Refleksjon

7 Overgang mellom barnehage-skole Barn skal oppleve en god sammenheng ved overgangen til skolen. Skolen er et sosialt samfunn og barna vil møte forventninger knyttet til rolle og samspill. Barnehagens totale og langsiktige arbeid med danning og sosiale ferdigheter utgjør derfor en viktig del av forberedelsene. Barna skal oppleve sammenheng i læringsinnholdet. Barnehagen har en mangesidig tilnærming til læring og kunnskap. Det betyr at aktiviteter som for eksempel klatring, dans, ha filosofiske samtaler, snekring, tegning, maling, bygging, utforske, vente på tur og gjøre musikk er vesentlig i barnets utvikling fram mot skolestarten. Gjennom disse aktivitetene vil barna også bli kjent med og tilegne seg ulike begreper, bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver. Det betyr at aktiviteter vi planlegger ikke avgrenser seg til kun lese-skrive og regneopplæring i forbindelse med overgangen til skolen. I alle situasjoner og aktiviteter blir barnets mestring og opplevelser som skaper trivsel grunnleggende. Barnehagens 7 fagområder sees i sammenheng med de fagene barna møter i skolen. Barnehagen forholder seg til kommunens plan for overgang barnehage skole. Barnehagen har med utgangspunkt i veilederheftet «Fra eldst til yngst» laget planer for innhold og overgang til skolen. Barnehagens ansvar innebærer: Foreldre får informasjon om barnehagens mål og rutiner under høstens foreldresamtalen før skolestart. Foreldre bekrefter om barnehagen kan ha overgangssamtaler med skolen. Foreldresamtale med gjennomgang av innhold på en evt. overgangssamtale vårhalvåret før skolestart. Plan for skolestartopplegg sendes ut av gruppas pedagogiske leder. 7

8 Samarbeid Foreldresamarbeid: Barnehagetiden er en stor del av barndommen. Et tett og nært samarbeid med hjemmet er til det beste for hvert enkelt barn. Samarbeidet foregår på ulike arena og har ulik hensikt. Foreldreråd og foreldrenes samarbeidsutvalg. Informasjon om sammensetningen og oppgaver finnes i «Vedtekter for Kystad Gård barnehage» Su møter avholdes etter behov. Foreldresamtaler. For nye foreldre ved oppstart 2 ganger pr år (høst og vår) Ved behov enten meldt fra barnehagen eller fra foreldre Foreldremøter. 2 foreldremøter pr. barnehageår. Et informasjonsmøte for nye foreldre i løpet av juni Informasjon: Informasjonstavle i garderoben Ukeslutt i slutten av hver uke Informasjon på epost Dokumentasjon på vegger Muntlig i bringe og hentesituasjonen: Fra ansatte til foreldre og fra foreldre til ansatte: Her har vi mulighet til å bli kjent med barnas oppdagelser og interesser på det som skjer i og utenfor barnehagen. Ved å dele disse opplevelsene mellom oss vil det bidra til at både hjemmet og barnehagen får en større forståelse og innsikt barnets liv. Eksterne samarbeidspartnere: Vi samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Blant annet helsestasjon, logoped, fysioterapeut, barnevern og PPT. -og-familietjenestene Vi er med i et nettverk med de andre Albabarnehagene og medlem i reggionettverket i Trondheim. Kystad helse og velferdssenter, barnehagen er regelmessig på besøk. Vi er en praksisbarnehage og mottar: Førskolelærerstudenter fra Dronning Mauds Minne høgskole. Elever fra Byåsen videregående skole. Ungdomsskoleelever på utplassering i arbeidsuke. 8

9 Foreldresamtaler Luciamarkering Prosjektet fortsetter, fordypninger. Prosjektvalg Refleksjonsmøter hver 14.dag Tradisjoner Refleksjonsmøter hver 14.dag Planleggingsdag 29.jan Refleksjonsmøter hver 14.dag Pedagogisk halvtårsrapport sluttføres innen utgangen av november Plenleggingsdag Foreldremøter Refleksjonsmøter hver 14.dag Som er med på å avgjøre: Hvilken retning skal prosjektet ta? ÅRSHJUL Fagutvikling Kystad Gård BHG Refleksjonsmøter hver 14.dag Foreldresamtaler Foreldremøter Refleksjonsmøter oppstart, møter hver 14.dag Observasjonsperiode, samle materialer Observasjon Dokumentasjon Refleksjon Tolkning/Valg Nye tanker/nye handlinger Refleksjonsmøter hver 14.dag Velkommen til nye barn og deres familier Planleggingsdag Arbeid med det fysiske miljøet ut i fra forrige pedagogiske rapport Sommerbarnehage 9 Sammenfatte pedagogisk rapport, ta valg for neste års fokus Pedagogisk rapport sluttføres innen utgangen mai

10 Forklaring av årshjul fagutvikling. Arbeid med det fysiske miljøet og valg av materialer: Det fysiske miljøet støtter utforskning, nysgjerrighet, samarbeid og kommunikasjon. Rommet skal fremme læring og skaperglede. Arbeid med det fysiske miljøet skal være i fokus gjennom hele året. I august skal miljøet forberedes og være velkomment både for kjente barn og til nye barn og familier. Observasjonsperiode: I observasjonsperioden er personalet opptatt av å lete etter hva barna er ekstra opptatt av og barnegruppas kompetanse. Vi samler alt vi har av dokumentasjoner, f.eks film, bilder, skriv, tegninger, materialer for å reflektere rundt. Dokumentasjon: Dette kan for eksempel være bilder, tekst, film, installasjon. Dokumentasjonene skal synliggjøre praksis, mens pedagogisk dokumentasjon skal sette den i bevegelse. Refleksjonsmøter: Refleksjonsmøtene avholdes hver 14.dag for hver avdeling. Refleksjonsmøtet drives fremover av dokumentasjoner og demokratiske prinsipper. Tolkning/valg: Dokumentasjonen danner et utgangspunkt for refleksjon, både under refleksjonsmøter, foreldresamtaler, samtaler med barna og møter internt og eksternt. På bakgrunn av refleksjoner tar vi valg for veien videre. Når valg for videre arbeid tas tenker vi at utvikling og kunnskap forskyves. Det endrer vårt tankesett, våre valg og måter å jobbe på. Ukeslutter: Hver avdeling skriver ukeslutt. Ukeslutten er et arbeidsdokument. Den sendes ut til foreldre, henges opp i barnehagen, brukes sammen med barna. Den er et utgangspunkt for refleksjon under avdelingenes refleksjonsmøter, sammen med annen aktuell dokumentasjon. Pedagogisk rapport: Rapporten er et resultat av barnehagens arbeid, det er både et vurderingsdokument og et arbeidsdokument som skal synliggjøre de pedagogiske prosessene. Den skaper et utgangspunkt for neste barnehageårs fokus. 10

11 Bærekraftig utvikling Vi har globale utfordringer. Barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Dette forutsetter at barn får anledning til å utvikle en identitet som en verdensborger. Barnehagen skal arbeide med at alle ser seg selv som en del av en større sammenheng og medansvarlig for naturen og en felles verden. Kosthold: Kystad Gård barnehage har eget kjøkken (størhuset) som hver dag serverer varierte og sunne måltider etter retningslinjene til Helsedirektoratet. Vi har fokus på hjemmelaget mat, og ønsker å ha et bærekraftig kosthold der så lite mat som mulig skal gå til spille. Vi skal opprette og innarbeide gode rutiner og prosesser for varmkompostering for å utnytte rester og avskjær som må kastes. Naturopplevelser: Vi ønsker at barna skal få gode relasjoner til naturen. Dette gjøres ved samtale, undring og handling sammen med barna omkring plante og dyrelivet i de områder vi ferdes i. Vi skal behandle naturen med respekt. Det innebærer for oss at vi ikke ødelegger og forbruker naturen. Vi fokuserer på hvilke spor vi etterlater oss. Søppel tar vi bestandig med tilbake for sortering. Vi skal reflektere over bruken av naturen slik at vi ikke skaper for varige skader på plante og dyrelivet. Grønt flagg: Grønt flagg er en internasjonal miljøsertifisering for skoler og barnehager, med fokus på miljø og bærekraftig utvikling. Hensikten med grønt flagg er å gi barna mulighet til å ta miljøansvar gjennom kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier. Alle kan gjøre litt, og til sammen utgjøre en stor forskjell. 11

12 KONTAKTINFORMASJON Daglig leder: Liv K. Uhlin - Hansen Mobil: Epost: Liv@kystadbhg.no Administrasjon: Mobil: Epost: kontoret@kystadbhg.no fag@kystadbhg.no Avdeling Quercus: Mobil: Epost: quercus@kystadbhg.no Avdeling Fraxinus: Mobil: Epost: fraxinus@kystadbhg.no Avdeling Sorbus: Mobil: Epost: sorbus@kystadbhg.no Avdeling Tilia: Mobil: Epost: tilia@kystadbhg.no Avdeling Prunus: Mobil: / Epost: prunus@kystadbhg.no Avdeling Ulmus: Mobil: Epost: ulmus@kystadbhg.no 12