Velkommen til Kurs for prosessveileder. Gardermoen 5-6 juni 2013

Transkript

1 Velkommen til Kurs for prosessveileder Gardermoen 5-6 juni 2013

2 Program DAG 1 Tema BAKGRUNN Bakgrunn og målsetting med ordningen Status i arbeidet med internasjonale sertifiserings- og merkeordninger Å kommunisere bærekraft på et reisemål PAUSE Ikke bare et Merke men et arbeidssett - erfaringer fra bærekraftig utvikling i Røros OM ORDNINGEN OM REISEMÅLETS PROSESS Kort om standarden Hva er en standard De 5 områdene, A-E Definisjon Kriterier og indikatorer Overordnede definisjoner og begreper LUNCH Kort gjennomgang av de 4 fasene Organisering, roller og PLP Innovasjon Norge Oslo og Distriktskontorene sin rolle Mulige finansieringskilder Bedriftsnettverk - Innovasjon Norge Andre muligheter PAUSE Fase 1: Oppstart Hva skjer i denne fasen Erfaringer fra oppstart Trysil Hjelpeverktøy Fase 2: A og B krav Hva skjer i denne fasen Kriterier og indikatorer Hjelpeverktøy Rapportering SLUTT FOR DAGEN FELLES MIDDAG Tid Hvem 10:00 Ingunn Louise Jeremy Hilde Jan Erik Jan Erik Anne Dorte Jan Erik Ingunn Innovasjon Norge Anne Dorte Anne Dorte Jan Erik 17:00 19:00 2

3 Program DAG 2 Tema OM REISEMÅLETS PROSESS Fase 3: C-D-E krav Hva skjer i denne fasen Kriterier og indikatorer HVORDAN PAUSE - Hvem 09:00 Anne Dorte og Jan Erik Hjelpeverktøy Rapportering-manuell/plan dataregister LUNCH ETTERPÅ Tid Jan Erik 11:30 Fase 4: Merking Kontrollørens rolle og arbeid Scoresystem og minstekrav Utdeling av diplom Remerking Jan Erik Bruk av merket logo og håndbok Ingunn PAUSE Kommunikasjon underveis og etterpå Anne Dorte Videreutvikling av ordningen og Innovasjon Norge sin rolle EVALUERING Ingunn Avslutning og kort oppsummering 15:30 SLUTT 16:00 ALLE 3

4 Bærekraft er viktig for Norge Satsingen på bærekraft er strategisk viktig for Norge som turistnasjon Norge oppfattes allerede som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål og må også oppleves slik. Dette omdømmet er verdifullt og vårt viktigste konkurransefortrinn som turistnasjon Reiselivet påvirker miljø, klima, natur, kultur og lokalsamfunn Det hviler et ansvar på næringen om å utvikle og utøve virksomheten på en måte som reduserer negativ og øker positiv påvirkning.

5 Innovasjon Norges reise i bærekraft: Bransje Piloter Norsk Økoturisme Green Travel Priser og synlighet Kurs Bærekraftig reisemål

6 Reiselivsstrategien 2007: «Regjeringen vil peke ut en pilot som læringsarena hvor virkemiddelaktører og reiselivsnæringen involveres i å utvikle kommersielle konsepter for et bærekraftig reiseliv. Målet vil være å utvikle en lokal destinasjon til et bærekraftig reisemål som kan gå foran og vise vei for andre destinasjoner. Resultatet av arbeidet skal gjøres tilgjengelig for alle aktørene i næringen». 6

7 Reiselivsstrategien 2012: «Bærekraft en overordnet premiss. Det vil vektlegges å finne gode indikatorer på hva som kjennetegner et bærekraftig reisemål. Arbeidet med å utvikle en miljømerkeordning for reiselivsdestinasjoner videreføres. 7

8 Krever helhetlig innsats Samarbeid Konkrete tiltak Kompetanseutvikling Kontroll og styring Rapportering Synliggjøring Markedsføring Salg Evaluering Lokalsamfunn Transport Overnatting Opplevelser kultur natur

9 Pilotenes reise Mange tiltak, ulike strategiske grep, glede og frustrasjon Ulikhet i tiltak. Mye tid på likelydende utfordringer Hva med å systematisere? Gir bedre grep mht spredning Sikret forankring og utviklingsrom Hentet internasjonale erfaringer, koblet med norsk utvikling Lansering av 1.0 versjonen 20.mars

10 Hvorfor skal reisemål kvalifisere seg? Øker verdien av eksisterende merkevare skaper troverdighet synliggjør ansvarlighet Skaper engasjement og samarbeid i næringen felles mål og gjennomføring involverer både lokalmiljøet, ansatte og gjestene Øker kvaliteten av enkeltprodukter og helhetsproduktet Synliggjør den globale betydningen av lokale tiltak Samler og synliggjør gode tiltak som er satt i verk er et godt verktøy for markedsføring av bærekrafttiltakene

11 Markedet beveger seg Turoperatører med økende interesse og bevisste i valg av samarbeidsparter Økende bevissthet og kunnskap også blant turister, interesse for merker og mer kritisk blikk på praksis med for eksempel avfall Merkeordninger og sertifiseringer på agendaen både nasjonalt og internasjonalt økende kunnskap

12 Mange involvert i arbeidet Pilotdestinasjonene Prosjektledelse og -støtte Referansegruppe

13 Welcome STI Louise and Jeremy!

14 Velkommen Røros Hilde!

15 Kort om standarden Jan Erik

16 Standard - Definisjon Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Utarbeides etter initiativ fra interessegrupper. Gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Regulerer for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres. Bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser og er ofte frivillig å bruke Definisjonen er hentet fra NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2 og ISO/IEC Guide 2:2004

17 Standard for bærekraftige reisemål

18 Om standarden Bærekraftig reisemål

19 Bevaring av C natur, kultur og miljø Styrking av D sosiale verdier Økonomisk levedyktighet Kulturell rikdom Landskapets fysiske og visuelle integritet Biologisk mangfold Rent miljø og ressurseffektivitet Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning Lokal kontroll og engasjement Jobbkvalitet for reiselivsansatte Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjone r gjennom lokal verdiskapning Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Forankring og implementering av bærekraft på reisemålet Politisk forankring og implementering av bærekraft RePlan as Jan Erk Dietrichson E B A

20 Fordeling kriterier og indikatorer Bevaring av C natur, kultur og miljø Styrking av D sosiale verdier Kulturell rikdom Landskapets fysiske og visuelle integritet Biologisk mangfold Rent miljø og ressurseffektivitet K=20, I= Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning Lokal kontroll og engasjement Jobbkvalitet for reiselivsansatte Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet K=10, I=25 Økonomisk levedyktighet E Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjone r gjennom lokal verdiskapning Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter K=9, I=22 Forankring og implementering av bærekraft på reisemålet B K=3, I=7 Politisk forankring og implementering av bærekraft K=2, I=4 A

21 Kriterie og indikator definisjon Kriterie = krav Indikator = måltall (Evt. Ja / Nei) Eksempel: B3 En betydelig andel av reiselivsbedriftene skal bidra aktivt i finansiering, utvikling og markedsføring av destinasjonen Eksempel: B3-1 Andel av reiselivsbedriftene som har forpliktende, langsiktige avtaler om finansiering av fellestiltak

22 Overordnede definisjoner Jan Erik

23 Definisjoner #1 Bærekraftig reiseliv Destinasjonen UNWTO/UNEP definerte i 2005 et bærekraftig Et geografisk avgrenset område hvor både reiseliv med fokus på tre hovedområder: offentlige og private aktører opererer sammen. bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av Destinasjonen kan være del av en kommune sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. (for eksempel Geilo), dekke en kommune (for Innovasjon Norge og NHO Reiseliv la dette eksempel Trysil), eller flere kommuner (for grunn i en norsk kontekst og bruker de tre eksempel Destinasjon Røros som dekker 6 hovedmålene innholdende ti prinsipper som kommuner) tilsammen skal sikre økt bærekraft i reiselivet.

24 Definisjoner #2 Destinasjonsledelsen Den/de aktørene som leder utviklingen av Selve merkeordningen forutsetter at det er en reiselivet på destinasjonen, for eksempel juridisk enhet som står ansvarlig, men prosessen destinasjonsselskap, reiselivslag, reiselivsrettet rundt merkingen kan og bør involvere flere. næringsselskap eller sentrale personer fra næring og kommune. Begrepet destinasjonsledelsen brukes altså her både om en juridisk enhet (for eksempel et selskap) eller om en funksjon (for eksempel et samarbeid mellom flere aktører, som kommunen og destinasjons-selskapet i fellesskap)

25 Definisjoner #3 Reiselivsbedrifter/aktører Reiselivsbedrifter og reiselivsaktører er På andre steder, for eksempel i store byer, har bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger som disse bedriftene lokalmarkedet som har reiselivskunder (gjester) som hovedmålgruppe, og regnes ikke inn i reiselivet. hovedmålgruppe eller en hovedmålgruppe. I merkeordningen er det kriterier og indikatorer som er basert på antall eller andel reiselivsaktører På steder med et dominant reiseliv vil på reisemålet. Hvert reisemål må derfor beregne serveringsbedrifter, handelsbedrifter og andre antall reiselivsaktører på sin destinasjon. overrislingsnæringer regnes som aktører i reiselivet.

26 Definisjoner #4 Miljøsertifisering Kvalitetsmerker Stadig flere bedrifter merker at miljøsatsing er et Bedrifter som innehar ett eller flere av reiselivets viktig konkurransefortrinn, samtidig som det kvalitetsmerker skal kartlegges. Merkene viser til medfører reduserte kostnader. Hvilket særegenheter ved produktet eller stedet, for sertifiseringssystem som bør velges, avhenger av eksempel historie, bruk av lokale råvarer og virksomhetstype og hva virksomheten vil oppnå. oppskrifter etc, og innehaverne av merkene er De vanligste ordningene i reiselivet i Norge er: gjerne organisert i medlems-organisasjoner. Blant Miljømerket Svanen kvalitetsmerkene er: Miljøfyrtårn Hanen (Norsk gårdsmat ISO Olavsrosa (Norsk kulturarv) Norsk økoturisme Norwegian Foodprints De historiske hotell og spisesteder

27 Definisjoner #5 Fellestiltak og fellesgodefinansiering Materiell- og immateriell kultur og kulturarv Oppgaver som på et reisemål løses av et Begrepet kulturarv favner et bredt spekter av destinasjonsselskap eller annet organisert materiell og immateriell arv fra tidligere tider. Med fellesskap kaller vi fellestiltak. Som fellestiltak immateriell kulturarv menes for eksempel muntlige regnes både de som kommer bedriftene til gode tradisjoner og uttrykk, inkludert språk, utøvende (for eksempel markedsføring, kunst, sosiale skikker, ritualer og festiviteter, kompetanseutvikling, informasjonsoppgaver på kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen og web og sosiale medier) og de som kommer tradisjonelle håndverksferdigheter. Materiell gjestene til gode (for eksempel ikke- kulturarv omfatter faste kulturminner i det fysiske kommersielle aktivitetstilbud som sykkel-, miljøet som for eksempel steder, bygninger, ting og vandrestier og skiløyper, interntransport og varer. forskjønnelse).

28 Kort om de 4 fasene Anne Dorte

29 Prosessen Forankre strategisk Utarbeide plan Samarbeide og involvere Iverksette tiltak Forankre i næring og kommune mnd + Måle og dokumentere Innfri kravene i standarden

30 Prosessen er inndelt i 4 faser Forankre arbeidet i kommune og næring Besvare kravene på områdene A og B Iverksette tiltak i tråd med planen for fase 3 Måle status på områdene A og B Måle status på områdene C, D og E Besvare kravene i områdene C, D og E Lage tiltaksplan, budsjett og søke fase 2 Lage tiltaksplan, budsjett og søke fase 3 Godkjenning av kontrollør og besøk på reisemålet Merket må fornyes innen 36 mnd.

31 Organisering og roller Jan Erik

32 Organisering Prosjektet bør organiseres i hht PLP prosesslederprosessen med funksjoner som styringsgruppe, prosjektansvarlig, og prosjektleder Innovasjon Norge - DK Reisemålet Prosessveileder Bidra til at veien blir rett og fin og uten for mange humper Kontaktpunkt for informasjon Forankre i næring og kommune Vurdere om ordningen er relevant for reisemålet Etablere styringsgruppe Delta på oppstart og diskusjoner rundt igangsetting Deltagelse i lokal organisering? Finansiering Søke om økonomisk støtte Skaffe egenfinansiering Engasjere prosjektleder og prosessveileder Involvere bredt og jobbe målrettet over tid Bistå i oppstart- og søknadsprosessene Gjennomføre statusgj.ganger Sikre ønsket fremdrift Støtte prosjektleder Utføre oppgaver etter avtale Utarbeide veileders rapport før kontroll

33 Formell organisering

34 Daglig prosjektdrift

35 Kommunikasjon

36 Erfaring fra pilotene Pilotenes erfaring er langt på vei innarbeidet i ordningen og metodikken God forankring og godt samarbeid - næring - kommune Bred involvering mange tiltak gir resultater Stram og god organisering og prosjektledelse God plan som følges opp målrettet Effektiv innhenting og god struktur på dokumentasjonen Suksess avhenger av langsiktig innsats Arbeidet må gis prioritet både administrativt og på beslutningsnivå Ansvaret for sertifiseringsoppgaven må plasseres (remerking hvert 3. år) Ordningen må kommuniseres aktivt på destinasjonen og i markedsføringen Ordningen er fortsatt under utvikling!

37 Ansvaret i IN-apparatet IN DK kundeansvarlig Finansiering IN HK utviklingsansvarlig Fag, drift av ordning, kompetanse, noe synliggjøring IN UK markedsansvarlig Ingunn Markedsføring, internasjonal synliggjøring

38 Mulige finansieringskilder Innovasjon Norge/Lise

39 Merkeordningens 4 faser

40 Fase 1 Oppstart Informeres om ordningen Sondere interesse Verktøy: Praksis for oppstart Forankre i kommune og næring Eksempel: Vedtak, Trysil > Søke fase 1 Engasjere veileder IN konsulentliste Vurdere kurs i bærekraft (IN) Kartlegge status på områdene A og B Verktøy: Statusrapport for A og B Søke fase 2 i fellesskap: Standarden og verktøyene: sentrale aktører, kommune og destinasjonsselskap el.l.

41 Oppstart i Trysil

42 Fase 2 Etablere prosjekt ihht PLP Verktøy: PLP-pdf Engasjere prosjektleder Lokalt forankret Besvare destinasjonsbeskrivelse Verktøy: Destinasjonsbeskrivelse Lage Bedriftsoversikt Verktøy: Mal, bedriftsoversikt Eksempel Trysil Kartlegge status på C, D og E Verktøy: Mal, statusrapport for C, D, E Utarbeide handlingsplan for bærekraftig reiseliv Verktøy: Mal, handlingsplan Besvare områdene A og B Verktøy: Skjema, kriteriebesvarelse Kontrollør gjennomgang Søke fase 3 Merket «Bærekraftig reisemål - Vi er i gang

43 Område A Forankring og implementering politisk Kriterier Indikatorer A1 Bærekraftig reiseliv skal være prioritert i relevante planer og strategier regionalt og kommunalt 1. Har kommunen(e) fattet politisk vedtak om å være en aktiv bidragsyter for å oppnå merket for bærekraftig reisemål A2 Det skal eksistere en handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling for destinasjonen 1. Er sentrale interessenter/aktører løpende involvert i planlegging, gjennomføring og overvåking av handlingsplanen 2. Er bærekraftig reiseliv beskrevet i regional(e) planer og strategier 2. Dekker planen gapene mellom standarden for bærekraftig reisemål og status på destinasjonen (GAP analyse)

44 Område B Forankring og implementering på destinasjonen Kriterie B1 Destinasjonsledelsen skal legge til rette for, og ta initiativ til, merker og sertifiseringer for miljø, kvalitet og bærekraft i reiselivsbedriftene Indikator B2 Destinasjonsledelsen skal arbeide aktivt for økt samfunnsengasjement i reiselivet 1. Tar destinasjonsledelsen initiativ til å involvere lokale krefter/aktører i utvikling av destinasjonen 1. Antall iverksatte tiltak for sertifisering/merking siste kalenderår 2. Antall gjennomførte tiltak siste kalenderår som bidrar til å fremme bruk av merker og sertifiseringer 2. Oppfordres eiere av fritidsboliger til å bidra aktivt i utvikling av destinasjonen 3. Støtter destinasjonsledelsen opp om arrangementer, dugnader eller andre tiltak basert på frivillig innsats B3 En betydelig andel av reiselivsbedriftene skal bidra aktivt i finansiering, utvikling og markedsføring av destinasjonen 1. Andel av reiselivsbedriftene som har forpliktende, langsiktige avtaler om finansiering av fellestiltak 2. Andel av reiselivsbedrifter på destinasjonen som deltar i fellestiltak som utvikling og markedsføring

45 A2: Handlingsplan for bærekraftig utvikling Felles plan til behandling i både næring og kommune Arbeidsplan for å kvalifisere for merket og i årene etterpå Grunnlag for årsrapportering i destinasjonsselskap og kommune

46 Rapportering Fase 2 Jan Erik

47 Fordeling kriterier og indikatorer Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet 3. Biologisk mangfold 4. Rent miljø og ressurseffektivitet C K=20, I=50 Styrking av sosiale verdier D Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning Lokal kontroll og engasjement Jobbkvalitet for reiselivsansatte Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Økonomisk levedyktighet K=10, I=25 Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter K=9, I=22 B Forankring og implementering av bærekraft på reisemålet Politisk forankring og implementering av bærekraft E K=3, I=7 A K=2, I=4

48 Rapportskjema (midlertidig) Skjema for rapportering Eksempel: A1